MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Utsikten Onsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Helse og omsorgskomiteen Utsikten SAKER TIL BEHANDLING: Sak 5/13 Sak 6/13 Sak 7/13 Samhandlingsreformen for Lunner og Gran Interkommunalt samarbeid eller i egen regi Kommunedelplan omsorg , Planrevisjon Høringsdokumentet - delplaner sykehuset Innlandet HF

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret / Formannskapet /13 Helse og omsorgskomiteen Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder SAMHANDLINGSREFORMEN FOR LUNNER OG GRAN - INTERKOMMUNALS SAMARBEID ELLER I EGEN REGI Lovhjemmel: Stortingsmelding nr 47, Helse og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune sier ja til felles intermediær avdeling på 20 senger der Gran disponerer 13 og Lunner disponerer 7 senger. Avdelingen bygges som en del av et nytt helsehus i Gran sentrum i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Lunner kommune forbeholder seg retten til å trekke tilbake vedtaket hvis annen tomt enn den nærmeste til nødetatsbygget blir valgt. Avdelingen driftes av Gran kommune, som et Interkommunalt samarbeide med Gran som vertskommune i henhold til gjeldende rutinehåndbok for interkommunale samarbeid på Hadeland. Det må utarbeides en modell for finansiering. Lunner kommune legger til grunn at den intermediære avdelingen skal bemannes som en forsterket sykehjemsavdeling i tråd med det som er beskrevet i rapporten Helsehus i Gran. Avdelingen skal fylle Lunner kommunes behov for øyeblikkelig hjelp senger og flerbrukssenger i en intermediæravdeling jmf LOR-rapporten/felles helsehusrapporten. 2. Kommunestyret godkjenner at det nedsettes et eget hovedprosjekt med de mandatene for underprosjektgrupper som er skissert i vedlegget for videre samarbeid om helse- og omsorgstjenester i Lunner og Gran kommuner. a. Rehabilitering b. Lindrende behandling (palliativ enhet palliativt team) c. Demensteam d. Psykisk helse team e. Kvalitet og IKT f. Felles hjelpemiddel lager g. Felles vaskeri h. Felles kjøkken løsning Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Dette arbeidet forutsettes ferdig innen utgangen av Prosjektkostnader dekkes i all hovedsak gjennom ordinær drift, men noe frikjøp av fysioterapiressurs må påregnes. Side 4

5 Saksutredning: FAKTA: I kommunestyre sak 2/13 Arkivsak 10/2138- den kom kommunestyrene i Gran og Lunner fram til felles vedtak om å etablere IS-samarbeid om et helsehus under felles ledelse med noen forutsetninger. 1. Kommunene vedtar å etablere IS-samarbeid om et «helsehus» under felles ledelse med følgende forutsetninger: 1.1. Senger (4-5) til øyeblikkelig hjelp døgntilbud med tilhørende bemanning Korttidsplasser (minimum 14-16) til forsterket sykehjem (pasientgruppe før, i stedet for og etter sykehusopphold) med tilhørende bemanning Helsehuset legges i nærheten av "nødetatsbygget" Helsehuset samlokaliseres med Grans nye sykehjem dersom sykehjemmet vedtas lagt til Gran sentrum Gran kommune skal bygge og eie lokalene, og er ansvarlig for søknad om statstilskudd fra Husbanken til stønadsberettigede senger/arealer 2. Konsekvensene av ovenstående vedtak konkretiseres og de økonomiske og administrative realitetene, herunder etableringstidspunkt, beregnes og beskrives. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Sak om fastsetting av endelige investerings- og driftsrammer fremmes for kommunestyrene til behandling i juni Kommunene setter i gang hovedprosjekt for å vurdere ytterligere samarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg (jf. anbefalingene i prosjektrapporten fra forprosjektet Samhandlings-reformen i Lunner og Gran): 3.1. Følgende hovedprosjekt (jf prosjektrapportens tiltaksliste) vurderes: habilitering/rehabilitering palliativt team seniorsenter demensteam psykisk helse-team (eventuelt andre?) 3.2. Oppdatert forslag til hovedprosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd Arbeidet ledes av innstillingsgruppen (ordførerne, rådmennene og de prosjektansvarlige kommunalsjefene). 4. Sykehuset Innlandet HF inviteres til å delta i helsehuset. Organisering av arbeidet Ansvaret for utarbeidelsen av bestillingen ble fordelt mellom Lunner og Gran ved at Gran fikk ansvar for pkt 1 og 2 i vedtaket mens Lunner fikk ansvar for pkt 3. Gran kommune organiserte denne oppgaven som et prosjekt der de engasjerte prosjektleder fra Agenda Kaupang. Lunner kommune og Sykehuset Innlandet hadde representanter inne i prosjektet i fht de områdene i prosjektet som omhandler felles løsninger (Gran har i prosjektet vurdert hele pleie /omsorgs tjenesten i Gran). Side 5

6 Lunner tok ansvar for å sette sammen en gruppe fra Gran og Lunner som ble enige om hvilke områder vi tenker å kunne gå videre på i et samarbeid, samt laget forslag til mandater til disse gruppene som kan jobbe ut over høsten. Vi valgte å legge dette inn i felles rapport (helsehus i Gran) kap. 8, med utfyllende mandat som vedlegg til saken. Definisjoner / begrepsavklaring: Helsehus: Inneholder sykehjem, dagsenter, fellestjenester, LMS, IMA, LMS: Lokalmedisinsk senter, som blant annet inneholder IMA, spesialisthelsetjeneste, kommunelegekontor. IMA : Intermediær avdeling (med ø-hjelp og flerbrukssenger) Lokalmedisinsk senter (LMS) Fagtjenester som kan legges til et LMS I «Forprosjektrapporten for Samhandlingsreformen på Hadeland, 6. januar 2012» ble det foreslått å utrede «Hadeland Helsehus» som et sterkt LMS med en IMA som kjerne i helsehuset. Andre funksjoner i et LMS utover en IMA kan være kommunelegekontor, spesialisthelsetjenester, tjenester knyttet til habilitering og rehabilitering (både med sengeavdeling og team), tjenester knyttet til psykisk helsetjeneste demensteam, mestringstilbud (som frisklivssentral og seniorsenter) samt kreftomsorg (med palliative senger integrert i IMA samt tjenester fra palliativt team-kreftkoordinator). Det foreslås følgende omfang av fagtjenester i Hadeland Helsehus fra oppstart: 1. IMA, med plasser til rehabilitering og palliasjon 2. Spesialisthelsetjenestetilbud (minst som i dag) 3. Kontorer for palliativt team, rehabiliteringsteam, demensteam (delvis sambruk) 4. Felles akuttrom/ambulansemottak (felles for IMA og kommunelegekontor) 5. Kommunelegekontor (fastleger / kommunelege 2 for Gran) 6. Felles laboratorium (for IMA og kommunelegekontor) Nærmere om en intermediæravdeling (IMA) for Lunner og Gran Pasient og pårørende skal høres før ev. valg av institusjon, sykehus eller kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud. Noen pasienter ønsker en større grad av medisinsk trygghet, og derfor innleggelse i sykehus. Erfaringen fra mange slike tilbud i Norge er derimot at svært mange, særlig multisyke eldre, ønsker en innleggelse lokalt, med en opplevd større grad av lokal tilhørighetstrygghet. De vil derfor foretrekke innleggelse i et kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud. Enhver innleggelse må følgelig vurderes individuelt. Gruppering og kategorisering av pasienter i henhold til rett behandlingsnivå vil alltid kun være veiledende. Det er pasienten og legen, ev. de pårørende, som må fatte avgjørelsen om hvilket tilbud som er rett i den aktuelle situasjonen. Side 6

7 Kjernen i et LMS er den intermediære avdelingen (IMA), også benevnt forsterkede korttidsplasser, og omfatter pasienter som innlegges til utredning, behandling og funksjonsforbedrende tiltak fra hjem eller sykehus, og som ikke gjøres i hjem eller på sykehus. Styrkingen ligger i bemanningen og i fagligheten. Pasienter som innlegges på IMA, har behov for mer sykepleie og legeressurser enn kommunens øvrige avlastnings- og korttidstilbud. En IMA har et tilbud overfor pasientgrupper som grovt sett kan inndeles i tre faser: før, istedenfor og etter sykehusbehandling. I tabellen under er det listet opp hvilke faser og pasientgrupper som kan være aktuelle. Aktuelle pasientgrupper i en IMA Før sykehusopphold Istedenfor sykehus Døgnplasser øyeblikkelig hjelp Se spesifisering under -pasienter med forverring av tilstanden smerter i magen smerteanfall smerter væskemangel) som trenger intravenøs væsketilførsel (sepsis) som trenger intravenøs antibiotikabehandling isert behandling som krever spesielt utstyr og/eller kompetanse, eks. infusjoner mot benskjørhet, cellegift mot kreft eller immunmodulerende behandling ved gikt- eller giktlignende sykdommer spesialisthelsetjenesten ikke trenger opphold i spesialisthelsetjenesten kartlegging og vurdering utover hva som kan gis hjemme Side 7

8 selvhjulpen og/eller hjelp kan gis av hjemmesykepleien funksjonssvikt som ikke rettes/bedres med hjemmebaserte tjenester Etter sykehus Pasienter uansett tilstand som trenger behandling, oppfølging eller funksjonsforberedene tiltak som ikke kan gjøres i hjemmet. Eks. Brudd, enklere hjerneslag, infeksjoner, KOLS-forverring, forvirring osv. Pasienter uansett tilstand som trenger rehabilitering etter skade eller sykdom. Pasienter med behov for forlenget behandling og /eller oppfølging som ikke kan gjøres hjemme (eks. intravenøs behandling. Kreftpasienter med kreftrettet eller lindrende behandling- Bruk av flerbrukssenger ved intermediæravdelingen Et intermediærtilbud må være organisatorisk og faglig robust, og det må være dimensjonert for å gi fleksibilitet i bruk av senger og kompetanse. Dette innebærer å ha plasser nok å spille på. For å sikre et godt intermediært tilbud, er det viktig å etablere det som betegnes som flerbrukssenger. Med det menes døgnplasser som kan brukes til flere formål, som øyeblikkelig hjelp døgnopphold, observasjon og behandling før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus eller for pasienter som har vært til behandling i sykehus, men som trenger oppfølging/rehabilitering før de kan reise hjem. Det er behov for stor grad av fleksibilitet, og sengekapasiteten må utnyttes best mulig uavhengig av hva som er avtalt dimensjonering for den enkelte pasientkategori. Målet må være å få mest mulig ut av virkemidlene, og å organisere det kommunale tilbudet slik at de ulike ordningene spiller sammen og gir synergieffekter både kompetansemessig og økonomisk, til det beste for pasientene. Man må raskt kunne tilpasse seg et behov for eksempel lindrende enhet med pårørendefasiliteter, infeksjonspasient med behov for isolasjon, skjerming ved uro/delir mv. Det betyr at sengeavdelingen må bestå av flere mindre enheter, muligens ned til 1 2 pasienter, med god mulighet for raskt å skifte bruksområde, fra for eksempel skjerming til bruk for infeksjonspasient mv. Det betyr at man ikke øremerker sengene på intermediæravdelingen. Det er behovet som bør være styrende, det vil igjen gjøre tilbudet mer fleksibelt for innbyggerne. Rehabilitering/habilitering Samhandlingsreformen beskriver en ny rolle for kommunen, med blant annet økt ansvar for rehabilitering. Antall eldre øker, og en ser at tjenestene må tilpasse seg endringer i befolkning Side 8

9 og samfunn. Kommunen må møte utfordringer ved nye oppgaver, raskere utskrivelser fra sykehus, ønsker om å bo hjemme lengst mulig og dermed bidra til at den enkelte kan opprettholde funksjon og være aktive i eget liv. Opptrening etter skade og funksjonsfall, tilrettelegging av aktivitet og omgivelser og rehabilitering blir dermed sentralt. I Gran og Lunner er det ikke rehabiliteringsenheter i dag. Det utføres mye godt arbeid som inneholder element av rehabilitering i begge kommunene, og det er fokus på tverrfaglighet i disse arbeidsprosessene. Ved helse- og omsorgssentrene er det opprettet korttidsplasser/- avdelinger der det gjennomføres opptrening og trening for opprettholdelse av funksjoner. Det gjennomføres rehabiliteringsprosesser i enkelt tilfeller, men det er vanskelig å drive et målrettet rehabiliteringsarbeid uten at det er tilrettelagt for det. Den tverrfaglige sammensetningen av ansatte er begrenset, og det mangler kapasitet i forhold til enkelte faggrupper. I en IMA tenkes det å ha et visst antall senger knyttet til opptrening og rehabilitering. 5 6 senger er aktuelt sett i relasjon til befolkningsgrunnlaget. Opprettelse av en enhet/senger der det skal være fokus på rehabilitering, vil danne grunnlag for utvikling av et godt fagmiljø med god kompetanse innenfor rehabilitering en kompetanse som også skal kunne komme hjemmeboende og de hjemmebaserte tjenestene til gode. Kommunens ressurser som helhet innenfor rehabilitering og opptrening må sees som en helhet og benyttes ut mot de områdene der behovene er størst. Ut i fra befolkningsgrunnlaget ser en at flerbrukssenger innenfor IMA-en vil være aktuelt. Rehabiliterings-/opptreningsplassene vil være en del av disse. Når det legges til rette slik, må det samtidig være fokus på kompetansen og god faglighet, slik at det oppnås gode rehabiliterings- og opptreningsforhold. I dag ser en manglende kapasitet på fagkompetanse innenfor rehabilitering. Et samarbeid med Gran vil skape mer robuste forhold i en slik sammenheng. Lunner løser samhandlingsreformens utfordringer i egen regi (fra Lor- rapporten). Her skal vi forsøke å gi et bilde av hvordan vi ser for oss at Lunner kommune alene, skal løse de eksisterende utfordringene innen pleie og omsorg, og samtidig planlegge for de nye oppgavene vi får gjennom samhandlingsreformen. Hvis Lunner kommune skal løse alle oppgavene alene, mener vi at det må være en forutsetning at det bygges nytt tilpasset sykehjem, og at det i tilknytning til det blir bygget bofellesskap for demente og bemannede boliger for eldre. Samhandlingsreformen har allerede startet med at kommunen må ta imot utskrivningsklare pasienter samme dag som sykehuset meddeler at de er utskrivningsklare eller betale sykehuset fra dag 1. I tillegg ser vi at med finansieringen er det lagt opp til at jo flere pasienter kommunen selv kan ta omsorg for jo mer får kommunen til å bygge opp tjenesten sin. Fra 2016 skal kommunen også sørge for at vi har et døgnbasert ø-hjelpstilbud lokalt. I tillegg legges det også opp til at kommunen skal opprette intermediære plasser. Antall plasser avsatt til dette formålet i Lunner beregnes til 1 seng ø-hjelp og 2 senger intermediær. Pga krav om høyt kvalifisert bemanning, må denne ses i sammenheng med korttids- og rehabilitering sengene, slik at kompetansen blir utnyttet på flere pasienter (Flerbrukssenger). I Lunner ser vi derfor for oss at vi må samle ø-hjelp og intermediær sengene sammen med korttids- og rehabilitering sengene slik at vi får en avdeling på ca 20 senger. Det er i Side 9

10 beregningen i Lor- rapporten estimert 9 korttidsplasser og 9 rehabiliteringsplasser og 3 ø-hjelp og intermediær plasser. Vi tror pr i dag at vi vil ha behov for færre rehabiliteringsplasser, men flere korttids og avlastnings plasser. På bakgrunn av dette tenker vi at vi må etablere flerbrukssenger styrt etter pasientenes behov. VURDERING/DRØFTING: Samarbeid mellom Gran og Lunner om et felles IMA og LMS Her ser vi på fordelene og utfordringene ved at Gran og Lunner kommuner samarbeider om et felles IMA og LMS eller at Lunner løser oppgavene i egen regi. Overordnede gevinster ved interkommunalt samarbeid Forprosjektrapporten konkluderte med at kommunene var best tjent med et interkommunalt samarbeid. I ROs argumentasjonsnotat av januar 2013 Samhandlingsreformen på Hadeland interkommunalt samarbeid eller egen regi, er det foretatt en gjennomgang av argumenter for og imot å etablere et LMS/IMA som interkommunalt samarbeid eller i egen regi. Prosjektgruppen slutter seg til rapportens oppsummering om at følgende tre argumenter er de viktigste for å etablere et tilbud i felles regi: 1) Gjennom et felles IMA eller LMS vil kommunene få et større pasientgrunnlag. Dette vil gi økte muligheter for ulike kompetanser, vedlikehold og bruk av kompetanse samt muligheter for større stillinger med hensyn til spisskompetanse. 2) Etablering av et IMA eller LMS kan sikre et robust intermediært tilbud som gir muligheter til å etablere flerbrukssenger, fleksibel bruk av ansatte og mulighet til kompetanse-overføring til kommunenes øvrige tjenester. 3) Kommunene er bedre rustet til å møte framtidige oppgaver/utfordringer innen samhandlingsreformen. Felles LMS kan legge til rette for SI`s faglige understøttelse av og samhandling med Hadelandskommunenes helsetjenester. Hvert sykehjem ute i kommunene kan heller ikke ha det medisinsk-tekniske utstyr og IKTutstyr som kreves for en hensiktsmessig IMA. Vedlikehold av ferdigheter, både prosedyre- og håndverksmessige, krever også en viss samling av spisskompetanse. Når vi skal sentralisere det vi må, og desentralisere det vi kan, bør de vanlige tilbudene kunne driftes i tettsteder og grender utenom Gran sentrum. Eksempler kan være helsestasjoner, seniorkafeer, frisklivssentraler og enkelte langtidsavdelinger sykehjem. Sykehjemsavdelinger kan med fordel også spesialiseres, for eksempel ved at man fortrinnsvis samler pasienter med like hovedutfordringer i samme avdeling. Slik vil visse seksjoner eller prosjekt avdelinger framstå som særlig kompetente på langtidsrehabilitering, demens, smitteproblematikk o.l. En slik planlegging bør gå på tvers av kommunegrensene. Utfordringer En intermediær avdeling kan bli en stat i staten som ikke klarer å ivareta kontakt og samarbeid med kommunenes øvrige tjenestetilbud. Side 10

11 IMA oppleves som mest fordelaktig for den som har huset synergieffekter av et godt fagmiljø, bedre utstyr osv. Valgt samarbeidsmodell kan gi skjevhet i myndighetsplassering / manglende styring. Egen regi: Vi mener Lunner kan tilby et godt og forsvarlig tilbud til pasientene uten å gå sammen med Gran. Det vil også bli lettere å rekruttere fagpersoner til Lunner ved å ha et slikt fagmiljø. Noen av de fordelene vi ser ved å løse det alene er: Pasienter ved Los vil ha fordeler av økt lege dekning og generell økt sykepleierkompetanse, utstyr med mer (synergieffekter) Enklere planprosesser og utvikling av en helhetlig kommunal helsetjeneste Nærhet og tilgjengelighet for tjenestemottakere Fleksibel bruk av kompetanse og styrking av rekruttering av fagpersonell Enklere beslutningsprosesser, politisk og administrativt, trenger ikke å samordne seg med samhandlende kommune Unngår å bruke ressurser til administrative forhold som avtale og økonomiforhold Kan planlegge utvikling ut i fra egne mål som økning i folketall, endrede sykdomsbilder osv. Står fritt til å søke samarbeid med andre helseregioner hvis man ønsker det Noen av utfordringene ved å løse oppgavene i egen regi: Mindre befolkningsgrunnlag med begrenset pasientvolum mindre arbeidstrening og vedlikehold av kompetanse. Redusert mulighet til å rekruttere spisskompetanse Nye tiltak i samhandlingsreformen som vil kreve større pasientvolum vil også kreve ny interkommunal samhandlingsstrategi og samhandlingsprosess. 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Handlingsprogram/ økonomiplan Personalmessige forhold Det har vært uttrykt bekymring for at et LMS vil «støvsuge nabokommunene for kompetanse», slik en Valdres-ordfører uttrykte det. Innad i vertskommuner har lignende bekymringer gjort seg gjeldende. Kommunene skal imidlertid gjøre vesentlig flere oppgaver i framtiden. Det dreier seg altså ikke kun om å fordele eksisterende kompetanse og oppgaver mellom enheter. Skal kommunene tiltrekke seg kompetanse i sterk konkurranse med andre regioner og kommuner, må man by på noe mer av både oppgaver og samhandlingsflater. Et LMS, og i særdeleshet en IMA, må på Hadeland som i Valdres planlegges for gjensidig hospitering av ansattgrupper. LMS-et bør bli en kompetansebase som også SI kan benytte i sin dialog med alle kommunene i helsesamarbeidene. En for liten samhandlingsflate vil trolig gjøre LMS-et uinteressant for SI. I et større samarbeid vil kommunehelsetjenesten fremstå som en likeverdig partner for SI, med større muligheter for samhandling og kompetanseoverføring. Side 11

12 For å opprettholde rekrutteringen til de andre sykehjemmene kan en mulighet være å etablere spesialavdelinger slik som f.eks. enhet for demente, pallisajon, rehabilitering osv. Dette vil da gjøre de andre sykehjemmene også faglig attraktive. 3.Økonomiske forhold / forhold til budsjett og økonomiplan Lunner kommunestyre har i Handlingsprogram / økonomiplan vedtatt en økonomisk ramme som har i seg bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger. Deler av dette vil måtte finansiere investeringskostnadene ved felles IMA og andel av fellestjenesteareal og LMS. Økonomi (beregnet fra Gran for helsehus inkl. deres sykehjem) Investerings- og driftsutgifter De totale investeringsutgiftene er beregnet til 303 millioner kroner (hvorav sykehjemmet utgjør 183 millioner kroner). Lunners andel av dette er 24 millioner kroner. Fratrukket deler av utgiftene som blir dekket av Husbanken, refusjon for mva. og salg av Skjervum HO, er netto investeringsutgifter anslått til 156 millioner totalt (hvorav 82 til sykehjem), og Lunners andel blir på 13 millioner kroner. Årlige beregnede driftsutgifter (drift og vedlikehold) er beregnet til 13,7 millioner kroner, hvorav Lunners andel utgjør 1,1 millioner kroner. Totale utgifter og andel Lunner Grans totale årlige utgifter utgjør 99 millioner kroner. Lunners andel av utgiftene totalt er ca. 7,7 millioner kroner og utgjør ,- kroner pr. seng. Økonomi egen regi Hvis Lunner skal ta alle oppgavene selv, må vi beregne behov for antall senger til 20 (Lorrapporten) som da må inneholde ø-hjelp, intermediær og korttids og avlastningsplasser og rehabilitering. I henhold til rapporten fra RO konsekvensanalyse alternative modeller for dimensjonering av et lokalmedisinsk senter s 11, vil en avdeling på 20 senger koste kroner ,- pr seng pr år. Dette er inkludert alle utgifter også investering /utstyrskostnader, samt inntekter (egenandeler). Dette beregnede estimat innehar ikke kostnader til et LMS. Differansen på prisen pr seng pr år ,- x 7 senger = ,- Hvis Lunner skal løse oppgavene i egen regi vil en måtte påregne kostnader ved fellestjenester og LMS funksjoner i tillegg. Dette ligger inne i prisen fra Gran. 4. Annet Kommunerollen vil over tid endre seg, og kommunene vil få større og mer omfattende oppgaver i årene som kommer. Sykehusene skal bli mer spesialisert og veksten skal i hovedsak komme i kommunene. Sykehuset innlandet ønsker å beholde Hadeland i sitt nedslagsfelt, og ser nok på det som særlig viktig hvis de skal få gjennomslag for nytt sykehus. Side 12

13 Sykehuset Innlandet er derfor svært positive til å samarbeide om evt leieforhold i et LMS, for å ha noen spesialisttjenester der. Disse spesialisttjenestene vil være tilbud til innbyggerne i både Gran og Lunner. De vil imidlertid ikke på nåværende tidspunkt binde seg opp til avtaler, men ønsker å komme i samtaler om mulige samarbeidsarenaer i fremtiden. Investeringstilskudd fra husbanken: Prosjektet er gjennomført med forutsetning om at ordningen med investeringstilskudd til bygging av nye sykehjemsplasser og omsorgsleiligheter varer til Videre at søknad må være godkjent og bygging startet før 2015, og at bygget er ferdig før utgangen av Fylkesmannen må også gi sin tilslutning til søknaden. I Kommuneproposisjonen 2014 er det signalisert utvidelse av ordningen på to måter: Regjeringen planlegger å gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. (s 66) For å sikre både modernisering og utbygging av framtidens boligmasse skal investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger videreføres etter Det skal utredes om heldøgns kravet i Husbankens investeringsordning bør tilpasses, slik at den kan gi rom for støtte til bygging av trygghetsboliger, samt om det skal avsettes midler fra ordningen til forskning, utvikling og innovasjon med sikte på utforming og utprøving av nye modeller for framtidens institusjons og boligløsninger. (s 68) 5. Alternative løsningsforslag. 1. Lunner sier nei til videre samarbeid med Gran om en intermediær avdeling i et helsehus i Gran sentrum. Lunner kommune løser samhandlingsreformens utfordringer i egen regi jfr. Lor-rapporten. 6. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler at kommunestyret sier ja til videre samarbeid med Gran om en IMA /LMS i et helsehus i Gran i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Videre anbefales det at kommunestyret støtter et eget hovedprosjekt med de mandatene for underprosjektgrupper som er skissert i vedlegget til prosjektrapporten helsehus i Gran. Det synes som mest framtidsrettet og faglig best at Lunner og Gran samarbeider om de dårligste pasientene. Det vil øke muligheten for å oppnå samhandlingsreformens intensjon om færre liggedøgn i sykehus, gjennom en større og faglig mer spisset avdeling. Det er både kostbart og faglig krevende å drifte en IMA med ø-hjelp tilbud. For innbyggerne på Hadeland mener vi det er faglig best om kommunene samarbeider samt planlegger for et helhetlig helsetilbud. Det er av avgjørende betydning at en felles IMA avdeling blir sett på som en naturlig del av helsetilbudet i begge kommuner. For å imøtekomme behovet for utvikling av fagmiljøer og se muligheter i fht å rekruttere til de andre sykehjemmene (Marka og Lunner) ønsker vi å se på muligheten av å lage kompetansemiljøer ifht spesifikke problemstillinger / Side 13

14 diagnoser her. Eksempler kan være : slagpasienter, rehabilitering, palliativ omsorg, demens m.m. Vi kan utvikle felles rekrutteringsstrategi og kompetanseoppbygging, i stedet for å konkurrere om de samme ressursene. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektrapport prosjekt 949 Helsehus i Gran Agenda rapport 2012 Konsekvensanalyse alternative modeller for dimensjonering av et lokalmedisinsk senter Agenda rapport jan Interkommunalt samarbeid eller egenregi Reform i Lunner Lunner omsorgs- og rehabiliteringssenter Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14

15 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/922-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/13 Helse og omsorgskomiteen Ark.: Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, Rådgiver Helse og omsorg KOMMUNEDELPLAN OMSORG , PLANREVISJON Lovhjemmel: Plan og bygningsloven Rådmannens innstilling: Omsorgskomiteen gir følgende signaler i forhold til videre arbeid med Kommunedelplan Omsorg : Kap. 2: Mål og strategiske valg Kap. 3: Tiltaksplaner investering og drift Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

16 Saksutredning: Det vises til møte i Omsorgskomiteen der det ble lagt fram sak 3/13 i forhold til revisjon av Kommunedelplan Omsorg Hensikten med saken var at komiteen skulle gi tilbakemelding på forslag til beskrivelse av planutfordringene i kap. 5. Dette skal være en beskrivelse av aktuelle utfordringer som planen må ta stilling til i planperioden. Sak 3/13 planutfordringer, kapittel 5 i kommunedelplan omsorg, ble tatt til etterretning. Innspill og forslag til mål og strategiske valg for hvert tjenesteområde er gjennomgått og drøftet på omsorgsledermøter. Innspillene er lagt inn i den versjonen av Kommunedelplan Omsorg som legges fram for komiteen. Konklusjon Rådmannen skal til komitemøtene i september legge fram sitt forslag til kommunedelplaner. Disse forslagene skal, i henhold til kommunestyrets vedtak om kommune 1.1, skape en økonomisk drift i Lunner kommune som har balanse mellom inntekter og utgifter. Samtidig skal det bidra til å muliggjøre en budsjettering med minst 1 % overskudd som skal disponeres til investeringer. Dette er et beløp det kan investeres for ut over det som er satt som et forsvarlig låneopptak. Med dette bakteppet er det viktig å se nye tiltak i sammenheng med eksisterende drift, evt. om innsatsen skal reduseres på noen områder. Foreløpig forslag til Kommunedelplan Omsorg legges fram for Helse og omsorgskomiteen slik at denne kan komme med innspill i forhold til forslaget. Helse og omsorgskomiteen gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Omsorg : Kap. 2: Mål og strategiske valg Kap. 3: Tiltaksplaner investeringer og drift DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Omsorg , utkast pr Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16

17 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/929-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 7/13 Helse og omsorgskomiteen Ark.: Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, Rådgiver Helse og omsorg HØRINGSDOKUMENTET - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar høringsuttalelsen som framkommer i saksutredningen med følgende merknader: Høringsuttalelsen oversendes Sykehuset Innlandet HF. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

18 Sammendrag: Styret for Sykehuset Innlandet vedtok i møte 19. april 2013 å sende dokumentet Delplaner Sykehuset Innlandet ut på høring. Høringsfristen er satt til 28. juni Utarbeidelsen av utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet kommer som en videreføring av arbeidet med Strategisk fokus Delplanene som nå sendes ut på høring, tar for seg de delene av virksomheten som ikke var dekket av Strategisk fokus Arbeidet i denne fasen omfatter delplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Strategisk fokus for Mjøsområdet vil sammen med delplaner for disse tjenestetilbudene utgjøre den helhetlige utviklingsplanen for Sykehuset innlandet med et 2025 perspektiv som startpunkt. Delplanene er et fremtidsbilde av helseforetakets planer for utvikling av sykehustilbudet i Hedmark og Oppland. De inneholder faglige vurderinger av hvilke sykehusløsninger som er best for befolkningen, som vil gi den beste pasientbehandlingen og det sterkeste fagmiljøet. Fortsatt er det uavklarte spørsmål i forhold til de forskjellige fagområdene, og høringsprosessens mål er å kvalitetssikre delplanene og å få inn synspunkter på utformingen av foretakets faglige tilbud, herunder den strukturelle utviklingen for de virksomhetene og fagområdene som ikke er dekket Strategisk fokus Saksutredning FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE: Desentraliserte spesialisthelsetjenester Sykehuset Innlandet signaliserer i Delplan Desentraliserte Tjenester at de desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestene også skal omfatte lokalsykehusene på Tynset og Kongsvinger, og spesialisthelsetjenestetilbudet ved de lokalmedisinske sentrene (LMS) i Valdres og Nord- Gudbrandsdal. Nytt hovedsykehus og endring av øvrige spesialisthelsetjenester endrer også oppgavedelingen mellom kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet. Langt flere av framtidas spesialisthelsetjenester vil kunne utføres uten innleggelse, enten som polikliniske undersøkelser ved sykehus eller LMS, eller i privat spesialistpraksis. All utvikling av spesialisthelsetjenesten må bygge på en samhandlingstankegang og kommuner og brukere må være premissgivere. Side 18

19 Det må etablereres en formalisert representasjon også for Hadelandsregionen i alt videre planarbeid. Skal et nytt akuttsykehus/hovedsykehus til erstatning for sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum få enda bredere gjennomslag, må det imidlertid også startes et utviklingssamarbeid med alle Innlandets regionsentra og byer, og regionene må få representasjon mot SI sentralt i det videre planarbeidet. Utvikling av konseptene må likevel skje ut fra lokale forutsetninger innenfor rammen av en regionalisert kommunehelsetjeneste. Uhensiktsmessige B-sykehus ut fra for store lokale ambisjoner er faglig utarmende og kostbart og dublering av tilbud må unngås. LMS skal heller ikke bygges opp som minisykehus, som vil gi kamp om ressurser og kunnskap og uklare skillelinjer. Habilitering og rehabilitering I Utviklingsplanens delplan for habilitering og rehabilitering er det fremmet flere scenarier for vurdering av fremtidig lokalisering av tjenestene. I arbeidet med den helhetlige utviklingsplanen for hab/rehab har man arbeidet med følgende scenarioer for vurdering av fremtidig lokalisering av tjenestene i tråd med føringene i Strategisk fokus ) Alle enheter i divisjonen samles og lokaliseres i det nye akuttsykehuset 2) Delt løsning for alle enheter i divisjonen a. Samles i akuttsykehuset: Senger og komplekse situasjoner med stort behov for andre spesialiteter i nærheten (områdefunksjoner) b. Desentralisert: F.eks ambulante tjenester, polikliniske tjenester, dagaktivitet (lokalsykehusfunksjoner) 3) Videreføre lokalisering som i dag: Alle enheter er lokalisert utenfor akuttsykehusene Fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene er beskrevet i den helhetlige utviklingsplanen på de neste sidene. I arbeidet med utviklingsplanen har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette gir sannsynligvis best mulighet for å yte likeverdige og kvalitativt gode og spesialiserte tjenester til pasienter og brukere. Skal en slik samling av alle deltjenester i habilitering og rehabilitering gavne pasientene, så må det også sørges for at en fra Sykehuset Innlandet gir nødvendig bistand til den regionaliserte kommunehelsetjenesten. Den desentraliserte spesialisthelsetjenesten fra Sykehuset Innlandet i LMS og elektive sykehus må ha nødvendig kompetanse og tilstedeværelse til å kunne understøtte kommunale og interkommunale rehabiliteringsenheter, avhengig av regionale forhold. Prehospitale tjenester Det er naturlig når man etablererer ett akuttsykehus at det i Innlandet også etableres kun ett akuttmottak, lagt til dette sykehuset. En endring i sykehusstrukturen gjør det enda mer prekært Side 19

20 med bedre veger, og det må etableres en ny base for luftambulansen i tilknytning til det nye sykehuset. Det må også sikres en enda bedre bilambulansetjeneste, både hva gjelder kapasitet og kompetanse. Muligheter for legebemannet bilambulanse er viktig i deler av Innlandet med sine tidvis alvorlige transportutfordringer, både til lands og i luften. Psykisk helsevern Et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv er om de psykiatriske sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. SI har som eneste helseforetak i Norge to sentralsykehus i psykiatri. Med ytterligere styrking av DPS-ene er det enda tydeligere at sentralsykehusfunksjonen på sett og vis blir en tredjelinjetjeneste. Det er naturlig at bemannings- og svært høyt kompetansekrevende deltjenester som lukket akuttavdeling, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykosebehandlingen fortsatt legges til sentralsykehusnivå. Det bør vektlegges at DPS i Gran skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet og ha befolkningsansvar for psykisk helsevern på Hadeland. Det må videreutvikles akutt- og krisetjenester i form av døgntilbud, dagtilbud, poliklinisk tilbud, og tilbud om hjemmebehandling. Akutt- og krisetjenestene lokalt må ha ytterligere utvidet åpningstid på kveld og en viss åpningstid i helger og høytider. Utviklingen må skje i samarbeid med LMS, de kommunale psykisk helse tilbud, fastleger og legevakter. 7. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune vedtar høringsuttalelsen som framkommer i saksutredningen med følgende merknader: Høringsuttalelsen oversendes Sykehuset Innlandet HF. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 20

21 Utvalgssekretær Side 21