Sakliste Gausdal kommune

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Kl : Informasjon vedr. det «Internasjonale Pierre de Coubertin ungdomsforum i 2013» v/kristin Bakkeli, repr. Gausdal videregående skole. Ca. kl 18.30: Korte orienteringer om: Tjenesteanalyse pleie og omsorg Utarbeidelse av kriterier/standarder for tildeling av pleie- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen noen erfaringer etter ett år Tildelingskontor erfaringer etter vel ett års drift SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/13 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER Sak 2/13 FELLES IKT-STRATEGI FOR 3-1-KOMMUNENE Sak 3/13 SERVERINGSBEVILLING LIOMSETER AS Sak 4/13 SKJENKEBEVILLNING - LIOMSETER AS Sak 5/13 NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Sak 6/13 ETABLERING AV KNUTEPUNKT FOR LANGSUA NASJONALPARK - TILLEGGSBEVILGNING Sak 7/13 GODKJENNING AV AVTALE MED EIDSIVA VANNKRAFT VEDR. HOLSFOSSEN KRAFTVERK Sak 8/13 FORPROSJEKT LANDSVEGEN - LIUM Sak 9/13 FREDNING AV KORNHAUG GNR/BNR 132/3 MED FLERE Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf , e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 233 Arkivsaksnr.: 12/1612 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER Vedlegg: Dokumentasjon på beregning av satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Detaljbudsjett barnehager i Gausdal. SAMMENDRAG: Det foreslås å vedta satser for 2013 for små og store barn i tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunene har overtatt finansieringsansvaret for barnehagesektoren i Norge. Dette medfører at kommunen skal gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene ut fra forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (heretter benevnt forskriften). Tilskuddssatsene vil være ulike fra kommune til kommune, da intensjonen med ordningen er at tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene skal gjenspeile utgiftsnivået i den enkelte kommunes barnehager. Tilskuddssatsene for 2013 skal i henhold til forskriften være vedtatt innen utgangen av januar. Etter at regnskapsresultatet for de kommunale barnehagene for 2013 er klart i 2014, skal det foretas en beregning som viser hvor mye det faktisk har kostet. Ut fra dette vil det foretas en etterberegning av eksakte satser for 2013 og tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene vil bli beregnet endelig. Sats for driftstilskudd. I 2013 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene tilsvarende 92 % av kommunalt tilskudd på våren og 94 % av kommunalt tilskudd på høsten (snitt for året er 92,83 %). Dersom den ikke-kommunale barnehagen i 2012 fikk høyre tilskudd enn minstesatsen, skal dette være minste tilskuddssats for den barnehagen også i Kommunen er ikke pliktig til å gi tilskudd høyere enn 100 % av det en kommunal plass koster. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i samsvar med forskriftens 4 og 5 vedrørende tilskudd til dekning av drifts- og kapitalkostnader. Når det gjelder driftstilskuddet skal det beregnes og vedtas egne satser for små og store barn. I 2013 er det bestemt (jmf vedtatte retningslinjer) at det skal være to telletidspunkt i Gausdal, det vil si og (med virkning fra ). Side 2 av 24

3 Sak 1/13 Ut fra antall barn i kommunens barnehager per , budsjettert antall barn per samt kommunens budsjett til drift av barnehager er det beregnet følgende satser for 2013 : Ordinære barnehager Gausdal Nasjonale satser Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Kapitaltilskudd Disse satsene er noe lavere enn det som ble antatt da foreløpige satser for 2013 ble lagt fram sammen med budsjettet for Årsaken til dette er i hovedsak at de presiseringer som er kommet i forhold til hvordan små og store barn skal telles er tatt til følge. Når det gjelder tilskudd til familiebarnehage må kommunen benytte seg av nasjonale satser da kommunen ikke har egne familebarnehager. Satsene for 2013 vil dermed være slik: Familiebarnehager Gausdal Nasjonale satser Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Kapitaltilskudd VURDERING: De foreslåtte satsene for 2013 er ca 8-9 % høyere enn satsene for Den viktigste årsaken til dette er økte lønns- og pensjonsutgifter. I tillegg er det lagt inn noe økte midler til å fornye lekeapparater ved et par barnehager. Det er også lagt inn midler til å kunne starte omgjøring av assistentstillinger til førskolelærerstillinger i tråd med krav i barnehageloven til antall førskolelærere per barn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det fastsettes følgende satser for drifts- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2013: Små barn kr ,- Store barn kr ,- Kapitaltilskudd kr 6.180,- 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2013 er de som følger: Driftstilskudd små barn kr Driftstilskudd store barn kr Kapitaltilskudd kr Side 3 av 24

4 Sak 1/13 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/13 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Det fastsettes følgende satser for drifts- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2013: Små barn kr ,- Store barn kr ,- Kapitaltilskudd kr 6.180,- 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2013 er de som følger: Driftstilskudd små barn kr Driftstilskudd store barn kr Kapitaltilskudd kr Side 4 av 24

5 Gausdal kommune 5 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/53 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde FELLES IKT-STRATEGI FOR 3-1-KOMMUNENE Vedlegg: Utkast til felles IKT-strategi Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Felles IKT-Handlingsplan SAMMENDRAG: Denne saken gjelder etablering av felles IKT-strategi for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Kommunene har i 3-1 IKT-samarbeidet utviklet en felles IKT-strategi og handlingsplan som et fundament for felles IKT-satsing i perioden IKT-strategi er basert på felleselementer fra de kommunevise IKT-strategier og skal være førende for hvilke felles satsningsområder som prioriteres SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner har hatt et formalisert IKT-samarbeid siden 2003, som del av 3-1-samarbeidet. IKT-samarbeidet har vært en avgjørende suksessfaktor i forhold til de fellesprosjekter som er etablert og gjennomført i regi av 3 1 samarbeidet. Standardisering av teknologisk plattform og fagsystemer har bidratt til en betydelig forenkling og effektivisering av tjenesteproduksjonen i de tre kommunene, og av samarbeidet mellom kommunene. I innledende faser av 3-1 samarbeidet var det viktig å bygge opp felles grunnsystemer for den interne tjenesteproduksjon, som lønn-, regnskap-, innfordringssystemer etc. Fokus for videre IKT-utvikling i regionen er gradvis vridd i retning av ekstern tjenesteproduksjon og samhandling med publikum. Målet har vært og er fortsatt at IKT skal bidra til å understøtte tjenesteproduksjonen og bedre tjenestene til publikum. Det er et mål at kvaliteten på den digitale kommunikasjon med innbyggerne skal være så god at den øker innbyggernes brukertilfredshet og kommunenes omdømme i befolkningen. Dette utløser et behov for nedfelte strategier og satsingsområder. Målsettingen med IKT er at IKT skal understøtte kommunens tjenesteproduksjon og muliggjøre nye og bedre tjenester. Gjennom prosesser i den enkelte kommune er det gitt innspill til felles regionale IKTstrategier. Forslaget som nå fremmes baseres i hovedsak på prinsippene nedfelt i gjeldende strategiplan for , men hensyntatt kunnskap om dagens IKT-utvikling og en forståelse av framtidas IKT-behov. Forslaget har vært drøftet og behandlet i kommunenes felles IKT-styre og med kommunenes kundekontakter. Regional rådmannsgruppe drøftet og tok stilling til strategien i oktober Felles IKT-strategi beskriver: Side 5 av 24

6 Sak 2/13 1. samarbeidets felles overordnede strategiperspektiv (prinsipper og visjoner som skal legges til grunn for IKT-utviklingen) 2. samarbeidets felles satsingsområder (områder som kommunene ønsker å fokusere på når det gjelder IKT-utviklingen i planperioden). Det er fastsatt syv felles strategiperspektiv, disse er gevinstrealisering kompetanseheving kunde-/bestillerrollen teknologi innbyggerperspektiv informasjonssikkerhet samarbeid Disse strategiperspektivene danner grunnlaget for samarbeidets felles satsingsområder for perioden Satsingsområdene er rettet både internt og eksternt, med størst vekt på et innbygger- og brukerperspektiv. Områdene er Læringsperspektivet i skole og barnehage Tjenester på nett, herunder innsyn og saksbehandling Vedlikehold og utnyttelse av eksisterende systemer Intern informasjon og kommunikasjon Økt bruk av IKT-støtte og teknologi innenfor pleie- og omsorgssektoren (PLO). Både strategiene og satsingsområdene er knyttet opp mot kommunenes visjoner og mål, og er også relatert til Kommunenes Sentralforbunds (KS) målsettinger for IKT-satsing i kommunene, gjennom dokumentet ekommune Strategiplanen er førende for kommunenes ambisjoner og satsing på IKT-området. Økonomiske forutsetninger for gjennomføring av strategien fastlegges i forbindelse med budsjettprosessen i den enkelte kommune. VURDERING: IKT er i dag et viktig og naturlig arbeidsverktøy i alle kommunale virksomheter, og et verktøy for utvikling og fornying av tjenesteproduksjonen. Det er en forutsetning at IKTsatsingen er synkronisert med kommunenes øvrige planer slik at man sikrer at IKT støtter opp under og bidrar til realisering av disse planene. Den enkelte kommunes satsing er ivaretatt i de kommunevise IKT-strategier, men på områder der kommunene har sammenfallende fokusområder er det naturlig med felles satsninger for å ivareta gevinstpotensialet som ligger i å samarbeide om tiltak. Det er dette felles IKT-strategi skal samle og forankre. Satsingsområdene er rettet både internt og eksternt, men med størst vekt på et innbygger- og brukerperspektiv. Kommunene har utarbeidet nye nettsider og lagt til rette for økt samhandling med kommunenes innbyggere gjennom elektroniske selvbetjeningsløsninger. Videreutvikling av disse løsningene blir viktige satsinger i planperioden. Side 6 av 24

7 Sak 2/13 Kommunene i regionen har initiert og gjennomført et banebrytende utviklingsarbeid i forhold til de utfordringer kommunene står overfor i forbindelse med samhandlingsreformen på IKTsida. En ny plattform bestående eksempelvis av en felles pasientjournal muliggjør blant annet en sømløs og effektiv pasientflyt mellom de samarbeidende kommunene i helseregionen. Disse investeringene gir blant annet et godt grunnlag for senere å kunne ta i bruk ytterligere ny teknologi til beste for pasienter, pårørende og ansatte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til det framlagte forslag til felles IKT-strategi for 3 1- kommunene. 2. Gjennomføring av felles IKT-strategi tas stilling til i tilknytning til de årlige budsjettbehandlingene i kommunene. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 3/13 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til det framlagte forslag til felles IKT-strategi for 3 1- kommunene. 2. Gjennomføring av felles IKT-strategi tas stilling til i tilknytning til de årlige budsjettbehandlingene i kommunene. Side 7 av 24

8 Gausdal kommune 8 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 13/25 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SERVERINGSBEVILLING LIOMSETER AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Liomseter AS m/vedlegg. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Liomseter as v/ Kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl får serveringsbevilling som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl søker om serveringsbevilling på Liomseter turisthytte. Bærum og Trangbøl har inngått kontrakt med Den Norske Turistforening (DNT) om å bestyre turisthytta og drive denne for egen regning. Turisthytta vil drives etter samme konsept som tidligere. Styrer for serveringsbevillingen skal være Kim Magnus Bærum. Bekreftelse på bestått etablererprøve for serveringsvirksomhet ligger som vedlegg til søknaden. Det innhentes uttalelse fra Mattilsynet, lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal, samt fra brann- og feiervesenet i Lillehammer-regionen. Vi har pr. dato fått svar fra lensmannen i Gausdal og kemneren i Sør- Gudbrandsdal og ingen av disse har innvendinger til at serveringsbevilling gitt. Når det gjelder de andre med uttalerett regner vi med å ha fått svar til formannskapets møte den 22. januar. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges søknaden om serveringsbevilling for Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl innvilges serveringsbevilling på Liomseter turisthytte. 2. Som styrer for bevillingen godkjennes Kim Magnus Bærum Formannskapet behandlet saken, saksnr. 9/13 den Side 8 av 24

9 Sak 3/13 Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl innvilges serveringsbevilling på Liomseter turisthytte. 2. Som styrer for bevillingen godkjennes Kim Magnus Bærum Side 9 av 24

10 Gausdal kommune 10 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 13/63 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 10/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SKJENKEBEVILLNING - LIOMSETER AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Liomseter as m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser SAMMENDRAG: Det foreslås at Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl får skjenkebevilling for alkoholholdig drikk, gruppe 1, 2 og 3. Tidspunkt for den enkelte gruppe framgår i innstillingen. SAKSOPPLYSNINGER: Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl søker om skjenkebevilling gruppe 1, 2 og 2 på Liomseter turisthytte. Bærum og Taugbøl har inngått kontrakt med Den Norske Turistforening (DNT) om å bestyre turisthytta og drive denne for egen regning. Turisthytta vil drives etter samme konsept som tidligere. Styrer for skjenkebevillingen skal være Kim Magnus Bærum som har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Annette Taugbøl skal være stedfortreder for bevillingen og hun skal ta kunnskapsprøve om alkoholloven den 7. februar Det innhentes uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. Vi har pr. dato fått svar fra lensmannen i Gausdal og kemneren i Sør-Gudbrandsdal og ingen av disse har innvendinger mot at skjenkebevilling blir gitt. Når det gjelder de andre med uttalerett regner vi med å ha fått svar til formannskapets møte den 22. januar. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges søknaden om skjenkebevilling for Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1.Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl innvilges skjenkebevilling for Liomseter turisthytte for øl og vin fra kl til kl. 0100, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Kim Magnus Bærum. Som stedfortreder godkjennes Annette Taugbøl under forutsetning av at bestått kunnskapsprøve om alkoholloven kan framvises før sesongen starter på turisthytta. 3. Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Side 10 av 24

11 Sak 4/13 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 10/13 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Liomseter as v/kim Magnus Bærum og Annette Taugbøl innvilges skjenkebevilling for Liomseter turisthytte for øl og vin fra kl til kl. 0100, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Kim Magnus Bærum. Som stedfortreder godkjennes Annette Taugbøl under forutsetning av at bestått kunnskapsprøve om alkoholloven kan framvises før sesongen starter på turisthytta. 3. Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Side 11 av 24

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/1605 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2013 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningsliner for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2012 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2012 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 1,1 prosent fra november 2011 til november 2012 (indeksen for desember er ikke klar enda når dette skrives). Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2012 kr Realrenteopptening kr Totalt disponibelt for bruk i 2013 kr Gjennom vedtatt budsjett for 2013 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Gausdal Næringstorg/Gausdal Næringsforum kr Tilskudd friluftstiltak investeringer løypenett kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Tiltakskonto kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2013 kr Side 12 av 24

13 Sak 5/13 Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2013 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er den samme som forrige året. Realrenteopptening er noe mindre enn i 2011 Gjenstående disponibelt beløp for 2013 er likevel en del mer enn foregående år. Dette har bl.a. sammenheng med at bevilgninga til Q-Meieriene ble avslutta i I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningsliner for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året samt gjenstående av ramma fra foregående år, blir overført til bruk i Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2013, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Ubrukte midler i 2012 og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 7/13 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2013, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. 2. Ubrukte midler i 2012 og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 13 av 24

14 Gausdal kommune 14 Ark.: K12 Arkivsaksnr.: 12/1442 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte ETABLERING AV KNUTEPUNKT FOR LANGSUA NASJONALPARK - TILLEGGSBEVILGNING Vedlegg: Tegning Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Miljøverndepartementet den SAMMENDRAG: Miljøverndepartementet har bestemt at knutepunktet for Langsua nasjonalpark plasseres i Gausdal. Dette innebærer at nasjonalparkforvalter og oppsyn fra Statens Naturoppsyn plasseres her. Gausdal fjellstyre og avdelingsleder for Kittilbu Utmarksmuseum ønsker å være en del av dette fagmiljøet. Etableringa skal skje i de gamle biblioteklokalene i kommunehuset. Kostnaden er nå kalkulert til kr. 2,0 millioner.. Det er behov for ei tilleggsbevilgning på kr , som tas fra kraftfondet. Årlig kapitalkostnad vil bli inndekka ved leieinntekter. SAKSOPPLYSNINGER: Langsua nasjonalpark ble oppretta 11. mars Den 12. september 2012 fastsatte Miljøverndepartementet at knutepunktet plasseres i Gausdal. Gausdal kommune har over lengre tid jobba for at knutepunktet skulle plasseres i Gausdal. Randsfjordmuseene AS avd. Kittilbu Utmarksmuseum gjorde en stor innsats ved å være med og utvikle konsept for innhold i utstilling og informasjon ved knutepunktet og på utmarksmuseet. Miljøverndepartementet har lagt vekt på at knutepunktet skal være en del av et større fagmiljø. Dette har vi lykkes med ved at følgende skal ha kontor i knutepunktet: Nasjonalparkforvalter for Langsua ansatt hos Fylkesmannen og sekretær for nasjonalparkstyret Nasjonalparkoppsyn for Langsua ansatt hos Statens Naturoppsyn Rovviltoppsyn for Gudbrandsdalen ansatt hos Statens Naturoppsyn Gausdal fjellstyre to medarbeidere (flyttes fra Vestre Gausdal) Randsfjordmuseene AS avdelingsleder for Kittilbu Utmarksmuseum I tillegg er det to kontor for kommunens servicetorg, slik som i dag. Dette betyr at det blir flere funksjoner og kontorer enn det vi i utgangspunktet regna med. Planlegging av dette kontorlandskapet er gjort i tett samarbeid med de nye brukerne, og med Arild Sletten i Plan og Prosjekt AS som arkitekt (sjå vedlegg). De viktigste tiltaka som skal gjøres for å etablere knutepunktet er: Side 14 av 24

15 Sak 6/13 Bygging av 8 kontor Møterom Nødvendig oppgradering av ventilasjon, elektro og tele/data Golvbelegg Maling Etablering av brannskille mellom kafeen og ombyggingsarealet (det gamle brannskillet er tidligere revet og ikke gjenoppbygd). Et større areal er reservert for nasjonalparkinformasjon og utstilling. Istandsetting av dette arealet er inkludert i arbeidet, men ikke kostnader med å lage utstillinga. Planlegger av dette starter nå som nasjonalparkforvalter er tilsatt. Det bygningsmessige arbeidet skal ut på anbud, slik at endelig kostnad får en etter at tilbudene er innkommet. Det er gjort et kostnadsoverslag som viser en totalkostnad på kr. 2,0 millioner. I budsjettet for 2012 var det avsatt et beløp på kr til investeringa, og beløpet er videreført i Kommunen har søkt om og fått tildelt et tilskudd på kr fra Direktoratet for naturforvaltning. Det mangler således bevilgning av kr for å ha fullfinansiert arbeidet. VURDERING: Det er veldig gledelig at knutepunktet for nasjonalparken ble plassert i Gausdal. Vi synes også at dette var naturlig, bl.a. fordi kommunen har nesten halvparten av vernearealet og er en viktig innfallsport til nasjonalparken. At det blir flere fagstillinger i det nye miljøet ser vi som positivt. Dette vil samla bli et veldig sterkt fagmiljø som gir gode utviklingsmuligheter i forhold til å generere ny aktivitet og nye tiltak. Det er gledelig at fjellstyret og Kittilbu vil være med i dette fellesskapet, og at det er kommet til ytterligere en oppsynsstilling fra Statens naturoppsyn. At investeringene ville bli vesentlig større enn kr har vært klart lenge, men etter som en ved budsjettarbeidet i høst ikke hadde kostnadsoverslag så valgte en å avvente bevilgning. Det er veldig gledelig at Direktoratet for naturforvaltning har bevilga kr til etableringa. Tilleggsbevilgning er nødvendig for å gjennomføre de forpliktelsene vi har tatt på oss som sted for knutepunktet. Dette gir også ei veldig god opprustning og framtidig bruk av det gamle bibliotekarealet. Investeringa vil også gi årlig inntening gjennom leieinntekter. Leiekontrakter er ikke inngått enda, men det forventes leieinntekt for lokalene på ca kroner. Dette gir god inndekning på investeringskostnadene. Administrasjonen tilrår at investeringa finansieres fra kraftfondet. Eventuell kompensasjon for merverdiavgift føres tilbake til fondet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 15 av 24

16 Sak 6/13 innstilling: 1. Til ombygging av areal til knutepunkt for Langsua nasjonalpark i kommunehuset bevilges det kr. 1,2 milion. Dette finansieres med bruk av kraftfond. Eventuell refusjon momskompensasjon medfører lavere bruk av fond. 1. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2013: prosjekt kr prosjekt kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 5/13 den Behandling: Olav Olstad, V, tok opp sin habilitet. Han gikk i fra mens formannskapet diskuterte dette. Han ble enstemmig vedtatt inhabil, - 6 stemmer. 6 representanter ved behandling av saken. Votering over saken: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Til ombygging av areal til knutepunkt for Langsua nasjonalpark i kommunehuset bevilges det kr. 1,2 million. Dette finansieres med bruk av kraftfond. Eventuell refusjon momskompensasjon medfører lavere bruk av fond. 2. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2013: prosjekt kr prosjekt kr Side 16 av 24

17 Gausdal kommune 17 Ark.: S11 Arkivsaksnr.: 08/8 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte GODKJENNING AV AVTALE MED EIDSIVA VANNKRAFT VEDR. HOLSFOSSEN KRAFTVERK Vedlegg: Forslag til avtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ksak 64/09 Konsesjonssøknad for rehabilitering og utvidelse av Holsfossen kraftverk Konsesjonssøknad og konsesjonsvilkår m.m. SAMMENDRAG: Ved kommunens behandling av konsesjonssøknad om opprustning av Holsfossen kraftverk i 2009 satte kommunen en del vilkår som de ønska oppfylt, og at det skulle inngås ei avtale mellom utbygger og kommunen. Det er framforhandla avtale som innebærer at kommunen får utbetalt et engangsbidrag på kr som skal brukes til kompenserende tiltak spesielt innen fiske og friluftsliv. Avtala tilrås godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Konsesjonssøknad for rehabilitering og utvidelse av Holsfossen kraftverk ble behandla av kommunestyret i møte den (sak 64/09). Kommunestyret uttalte seg positivt til dette, basert på noen forutsetninger som en forutsatte oppfylt. Vedtaket var: 1. «Gausdal kommune stiller seg positiv til rehabilitering og utvidelse av Holsfossen kraftverk. 2. Følgende forutsetninger forutsettes oppfylt: a. Det innføres minstevassføring minst på samme nivå som foreslått i søknaden, men med sommervassføring fra 1. mai. b. Slipp av «lokkeflom» for storørreten som foreslått i søknaden. c. Biotopforbedrende tiltak mellom Holsfossen og utslipp fra kraftverket, som foreslått i fiskerapport. d. Istandsetting og sikring av badeanlegg i øvre del av inntaksmagasinet. e. Økonomiske bidrag til tiltak for allmenne interesser. f. Økonomisk bidrag til Gausdal kommune. 3. Det innledes forhandlinger med Eidsiva Vannkraft AS om disse forutsetningene, som forutsettes gjennomført før konsesjonssøknaden blir sluttbehandla.» Kommunen tok opp dette umiddelbart med utbygger for å gjøre de kjent med våre forutsetninger og utarbeiding av avtale, uten at en kom fram til noe konkret resultat på det tidspunktet. Konsesjon for arbeidet ble gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den Utdrag fra konsesjonen i forhold til de forutsetningene kommunen foreslo: a. Sommervassføring: Perioda for minstevassføring ble endra fra å starte 30. juni til å bli fra 15. mai. Side 17 av 24

18 Sak 7/13 b. Lokkeflom: Stopp i kraftverket i til sammen 7 døgn i perioda , eksakt tidspunkt fastsettes av fylkesmannen. Fylkesmannen kan ta opp bestemmelsen om ekstra vannslipp etter 5 år dersom undersøkelser viser at slipp i andre perioder kan være mer hensiktsmessig. c. Biotopforbedrende tiltak: Krav om at det utarbeides detaljerte planer inkludert biotopjusterende tiltak tilsvarende det som er skissert i søknaden. Avtale Siden har kommunen hatt flere møter med Eidsiva Vannkraft for å komme fram til en avtale. Det er nå utarbeidet et forslag til avtale, som Eidsiva Vannkraft og administrasjonen er omforent om (sjå vedlegg). Det viktigste punktet for kommunen er: Kommunen får et engangsbidrag på kr til kompenserende tiltak. Tiltak som har vært vurdert er: Sikring og merking av turstier Tilgang til bademuligheter. Holen gard Kommunen har avtale med Holen gnr. 228 bnr. 1 fra Denne gjelder bruk av veger og stier i området for allmennheten, tillatelse til skilting m.m. Kommunen har også tatt på seg ansvar for vedlikehold, sikringstiltak i forbindelse med brua over elva m.m. Eidsiva har opplyst at de nå har tatt på seg forpliktelser vedr. Holsbrua gjennom ny avtale mellom Eidsiva og Holen. Etter som disse avtalene griper inn i hverandre, har kommunen foreslått å reforhandle vår avtale med Holen samtidig, men grunneier har bedt om noe mer tid før dette blir avklara. VURDERING: Det er beklagelig at prosessen fram til avtale har tatt lang tid. Konkret har dette imidlertid små konsekvenser. Konsesjonsvilkår fastsettes av NVE, og de var kjent med kommunens ønsker ved behandlinga. Vi har heller ikke spesielle motforestillinger mot de tillatelser og vilkår som er satt. Utbygger har tidlig signalisert at de er villige til å gi noe tilbake til kommunen i forbindelse med utbygginga. Kommunestyrets vilkår 2d om opprustning av badeplass ovafor Holsfossen har de kommet til er sikkerhetsmessig betenkelig. De kommer trolig ikke til å forby bading på privat område, men de kan ikke medvirke til at dette blir en offentlig tilrettelagt badeplass. Etter forhandlinger har partene kommet til at Eidsiva utbetaler et engangsbeløp på kr til kommunen som et økonomisk grunnlag for kommunen til å gjennomføre avbøtende tiltak. I avtala er det forslag til hva dette kan være, men Eidsiva har i møtene gitt uttrykk for at de ikke setter spesielle forutsetninger for hva eller hvor disse midlene brukes. Vi er enige om at hovedformålet er tiltak for fiske og friluftsliv. Her er eksempler på tiltak som administrasjonen mener disse midlene kan brukes til: Sikring og merking av turstier Opprusting av badeplasser Tiltak for å bedre forholda for fisken og for å utnytte fiskemulighetene Informasjonstiltak om fiske og friluftsliv Tiltak i nærområdet der utbygginga skjer har høg prioritet, men tiltak andre steder innen disse formålene kan også dekkes av midlene. Side 18 av 24

19 Sak 7/13 Administrasjonen foreslår at midlene blir satt på fond for å brukes etter behov. Rådmannen gis fullmakt til å disponere midlene. Administrasjonen tilrår at avtala godkjennes. Revisjon av avtala med Holen bør gjøres slik at vår avtale harmonerer med de forpliktelsene som Eidsiva Vannkraft har tatt på seg. Rådmannen bør gis fullmakt til å godkjenne slik avtale. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til avtale med Eidsiva Vannkraft AS om tiltak for allmenne interesser i forbindelse med opprustning og utvidelse av Holsfossen kraftverk. 2. Engangsbidraget disponeres i samsvar med saksutredninga. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå revidert avtale med Holen gnr. 228 bnr. 1om allmennhetens bruk av veger og stier samt kommunens forpliktelser i forbindelse med dette. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 4/13 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til avtale med Eidsiva Vannkraft AS om tiltak for allmenne interesser i forbindelse med opprustning og utvidelse av Holsfossen kraftverk. 2. Engangsbidraget disponeres i samsvar med saksutredninga. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå revidert avtale med Holen gnr. 228 bnr. 1om allmennhetens bruk av veger og stier samt kommunens forpliktelser i forbindelse med dette. Side 19 av 24

20 Gausdal kommune 20 Ark.: Q1 Arkivsaksnr.: 12/1566 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien FORPROSJEKT LANDSVEGEN - LIUM Vedlegg: Kostnadsoverslag SAMMENDRAG: Teknisk enhet har gjennomført et forprosjekt med tanke på opparbeidelse av ny veg mellom Lium i Gausdal og Landsvegen i Lillehammer. På grunn av høye kostnader med opparbeidelse, en omfattende og dyr planprosess og ingen prioritering av vegen i Lillehammer kommune, foreslår administrasjonen at prosjektet avsluttes. Dersom tiltaket blir prioritert gjennom handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden , tas det opp til ny vurdering. SAKSOPPLYSNINGER: I budsjettet for 2012 ble det avsatt midler til å gjennomføre et forprosjekt for å utrede en ny tverrforbindelse mellom Lium og Landsvegen i Follebu. I forprosjektet er det sett på alternative trassere og utarbeidet lengdeprofiler og tverrprofiler med masseberegninger. Med utgangspunkt i priser kommunen har oppnådd i nylige anbudskonkuranser, er det laget et kostnadsoverslag for vegen. Dette viser en kostnad på prosjektering og vegbyggingen på kr 4,3 mill. I tillegg kommer erstatninger og kostnader i forbindelse med planprosessen. Området er i planverket definert som LNF-område med spesielle kulturlandskapsinteresser. For at vegen skal kunne realiseres, må det gjennomføres en konsekvensutredning og den må tas inn i revisjonen av kommuneplanens arealdel. Deler av vegen går i Lillehammer og vi er således avhengig av et sammarbeid med Lillehammer kommune. Det er gjort en henvendelse til rådmann og teknisk enhet på Lillehammer og de skriver at de ut fra gjelden planer og prioriteringer ikke kan bidra i planlegging eller finansiering av vegen. Det viktig å understreke at dette er en administrativ vurdering. Prosjektet er spilt inn til fylkeskommunen som et tiltak i handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden To av de største grunneierne i området har meldt inn at de er negative til prosjektet. VURDERING: På grunn av topografi og grunnforhold blir vegen forholdsvis kostbar. I tillegg kreves det en omfattende planprosess med revisjon av kommuneplanens arealdel og utarbeidelse av en konsekvensutredning. Når Lillehammer kommune dessuten ikke ser å kunne prioritere vegen, må administrasjonen anbefale at prosjektet avsluttes. Side 20 av 24

21 Sak 8/13 Dersom tiltaket prioriteres gjennom handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden , vil tiltaket måtte vurderes på nytt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: På grunn av en høy opparbeidelseskostnad, en omfattende og dyr planprosess og ingen prioritering av vegen i Lillehammer kommune, avsluttes prosjektet med ny vegforbindelse mellom Lium og Landsvegen. Dersom tiltaket prioriteres gjennom handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden , vil tiltaket tas opp til ny vurdering. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 4/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: På grunn av en høy opparbeidelseskostnad, en omfattende og dyr planprosess og ingen prioritering av vegen i Lillehammer kommune, avsluttes prosjektet med ny vegforbindelse mellom Lium og Landsvegen. Dersom tiltaket prioriteres gjennom handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden , vil tiltaket tas opp til ny vurdering. Side 21 av 24

22 Gausdal kommune 22 Ark.: GNR 132/85 Arkivsaksnr.: 11/439 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth FREDNING AV KORNHAUG GNR/BNR 132/3 MED FLERE Vedlegg: 1. Revidert fredningsforslag oversendt 3. desember Fredningsdokumentasjon. 3. Høringsuttalelse, brev datert fra Gausdal kommune til Oppland Fylkeskommune, kulturarvenheten. SAMMENDRAG: Gausdal kommune har ingen vesentlige merknader til det reviderte forslaget til fredning av Kornhaug i medhold av kulturminnelova. SAKSOPPLYSNINGER: I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jfr. 22, har Kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune oversendt revidert forslag til fredning av Kornhaug, gnr 132 bnr 85. Fredningsforslaget gjelder også deler av gnr 132 bnr 3, gnr 132 bnr 77, gnr 132 bnr 148, gnr 132 bnr 204 og deler av gnr 132 bnr 205. Fredningsforslaget har tidligere vært lagt ut til offentlig ettersyn i Gausdal kommune med en høringsfrist på 8 uker fra kunngjøringsdato. Det vises til kommunens høringsuttalelse fremsatt i fra brev datert til Oppland Fylkeskommune, kulturarvenheten, vedlegg 3. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget omfatter både 15, fredning av bygninger, anlegg mv. fra nyere tid, og 19 fredning av område rundt et fredet kulturminne. Fredningsforslaget etter kml 15 omfatter hovedbygningens eksteriør samt interiøret i trappehall og peisestue. Fredningen etter 15 omfatter også hagen og deler av tunet avmerket på kart i forslaget. Fredningen etter 19 omfatter stabbur, uthusbygning og gjestebygning med et område omkring angitt på kart i fredningsforslaget. Det vises til vedlegg nr. 1 og 2 for detaljert beskrivelse av fredningsforslaget og innsendt fredningsdokumentasjon. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Kornhaug som et arkitektonisk viktig eksempel på dragestilen, en spesiell norsk arkitekturstil inspirert av eldre norsk byggekunst, og sikre kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Fredningen av hagen og deler av tunet skal bidra til å bevare helheten i anlegget. Formålet med områdefredningen, som også inkluderer bygninger uten selvstendig fredningsverdi, er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet. Side 22 av 24

23 Sak 9/13 Forslag til fredningsbestemmelser Det vises til vedlegg 1 fredningsforslaget, der detaljerte bestemmelser for bygning, hage og deler av tun fredet etter 15 samt bestemmelser for området fredet etter 19 er tatt inn. Videre behandling av fredningsforslaget I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget med merknader fra den offentlige høringen og fylkeskommunens vurdering av disse forelegges kommunestyret til behandling. Kommunestyrets høringsuttalelse til fredningsforslaget må være oversendt fylkeskommunen innen 15. februar Uttalelsen fra kommunestyret vil bli innarbeidet og kommentert i fredningsforslaget før endelig forslag til fredningsvedtak oversendes Riksantikvaren for avsluttende behandling. VURDERING: Arealbruken i dette området er fastsatt gjennom gjeldende reguleringsplan for FOLLEBU SENTRUM, godkjent i kommunestyret Kornhaug-eiendommen, gnr 132 bnr 85, som omfatter hovedbygningen med tomt er regulert til spesialområde bevaring av bygninger og anlegg med kombinert formål bolig/forretning. Som det framgår av saken hadde kommunen vesentlige innvendinger mot det opprinnelige fredningsforslaget, blant annet fordi de næringsmessige konsekvensene ikke var godt nok utredet. Det vises i denne forbindelse til kommunens høringsuttalelse, vedlegg nr. 3. Fredningsforslaget er nå omarbeidet slik at den næringsmessige utnyttelsen av arealene i området kan ivaretas på en fornuftig måte i tråd med gjeldende regulering. Fredningsforslaget synes heller ikke å komme i konflikt med andre viktige interesser i området. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune har ingen vesentlige merknader til det reviderte forslaget til fredning av Kornhaug i medhold av kulturminnelova. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 5/13 den Behandling: Helene Dypdal fratrådte som inhabil ved behandling av saken. Kjersti Grimstad tok opp spørsmålet om sin habilitet. Representanten Kjersti Grimstad ble kjent habil til å behandle saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Side 23 av 24

24 Sak 9/13 Innstilling: Gausdal kommune har ingen vesentlige merknader til det reviderte forslaget til fredning av Kornhaug i medhold av kulturminnelova. Side 24 av 24