Legemiddelassistert rehabilitering. så enkelt at. selv legen kan gjøre det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legemiddelassistert rehabilitering. så enkelt at. selv legen kan gjøre det?"

Transkript

1 Legemiddelassistert rehabilitering så enkelt at selv legen kan gjøre det? I Bærum kommune er 63 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering fordelt på 40 allmennleger. Det går over all forventning. Kommunen har fått til et fleksibelt, ekte tverrfaglig samarbeid hvor både sosialtjeneste og helsetjeneste gjør sin del av jobben og ofte mer enn det. Kronikkforfatter: KARIN RØNNING Jeg er i utgangspunktet allmennpraktiker som har tatt skrittet over til samfunnsmedisin. I de tre siste årene hvor vi har etablert legemiddelassistert rehabilitering i vår kommune, har jeg støtt på et for meg nytt fagfelt dominert av tro (mangel på tro), håp og overbevisning. På den ene siden sitter de kvalifiserte narkomane i sin mye omtalte kø og tror at metadon er løsningen på alle problemer. På den andre siden sitter ganske mange fagfolk, politikere og myndighetspersoner som «ikke tror på metadon. I bunnen synes jeg å skimte holdninger: Narkomani er fortsatt et spørsmål om dårlig moral og om å ta påregnelige konsekvenser av egne handlinger. Verden rundt gjøres mye klinisk forskning innen legemiddelassistert behandling av opiatavhengighet. Kunnskap er derfor ikke vanskelig å skaffe seg. Både eksperimentell forskning og klinisk forskning dokumenterer at selv kort tids opiatmisbruk gjør noe med hjernens reseptorer og at dette noe tar kontroll over både moral og vilje. Underestimert behov Da metadonprogrammet endelig kom i gang i Norge, ble behovet underestimert. I min kommune regnet vi skjønnsmessig med et marked på personer. Hittil har mer enn dobbelt så mange gitt sine behov til kjenne. Endring i inntakskriteriene vil sannsynligvis øke antallet søkere ytterligere. Bakgrunnen for at Asker og Bærum kommuner valgte å organisere Metadonassistert rehabilitering (MAR, nå LAR Legemiddelassistert rehabilitering) i egen regi, var at vår grense mot Oslo Lysakerelva var det eneste som ekskluderte en rekke velkvalifiserte søkere da køen til Forbedringspotensialet er stort, men koster penger vi ikke har. forsøksprosjektet med metadon bygget seg opp i Oslo på begynnelsen av nitti-tallet. Straks Stortinget våren 1997 vedtok å gjøre MAR til et landsdekkende tilbud, la Akershus fylke som alle andre fylker planer om organisering av slik behandling. Imidlertidig fikk ingen fylkeskommuner statlige midler, det ble i stedet gitt midler til regionale MAR-sentre. Vårt regionale senter, MARIO, hadde i tillegg til regionale oppgaver også viktige landsdekkende funksjoner og lange køer av Oslo-søkere. Et blikk på ventelistesituasjonen der sa oss noe om realismen i å tro at søkere fra Asker og Bærum kunne forvente hjelp derfra. Bærum kommune hadde verken lokaler, fagfolk eller budsjett tilgjengelige for å bygge opp en egen «klinikk». Vi hadde derimot en del klinisk erfaring: Over noen år hadde det tvunget seg frem enkelte lokale kvotepasienter. Disse ble håndtert av lokalt helse- og sosialfaglig personell og fungerte overveiende meget godt. LAR i Bærum er i dag fullt integrert i den lokale helse- og sosialtjenesten. De fleste pasientene får medisinene utdelt under påsyn ved sitt lokale apotek. Sosialkontorene er etterhvert styrket med miljøarbeidere som følger opp enkeltklienter etter evne og behov. Privatpraktiserende allmennleger er forskrivende og allmennbehandlende leger. De utfører også de pålagte urinkontrollene og rapporterer resultatene videre til ansvarsgruppe og til meg. I mangel av kommunalt lønnede leger/kommunale legesentre hadde vi ikke noe reelt alternativ. 1 1 For øvrig er finansieringen av den medisinske delen av LAR fortsatt ikke avklart mellom sosial- og helseavdelingene i departementet. Helseavdelingen i departementet forfekter at disse utgiftene i sin helhet er kommunens ansvar, og må dekkes av sosialetaten. Dette inkluderer etter deres mening utgifter til urinanalysene, jfr innlegg i r&a nr 4,

2 Kontinuerlig opplæring Noen refleksjoner knyttet til mine og kommunens erfaringer så langt: Vår erfaring er at opplæring og kunnskap er en nøkkel som får tro og fordommer til å vike plassen for interesse og aktiv deltagelse. Endelig kan vi nå, og faktisk hjelpe, en målgruppe som til nå har representert en pest og en plage i våre profesjonelle liv. Opplæringen må tilpasses målgruppen; legene trenger et annet opplegg enn hjemmesykepleien, som igjen trenger annen tilnærming enn for eksempel arbeidsmarkedsetaten osv. Utskifting av personell, særlig innen sosialetaten, og økende behov for behandlende leger medfører at behovet for veiledning og opplæring er kontinuerlig. Nye medarbeidere må tilbys grunnopplæring. Ett av våre ønsker om bistand fra MARIO er at de skal tilby løpende grunnkurs. Legene trenger etter hvert bedre opplæring i de rent medisinske aspektene ved behandlingen; preparatvalg, valg av adekvat dose, interaksjoner med andre preparater, hvordan behandle angst og depresjon, smertebehandling. Vi møtte dette ved å arrangere fagkurs, hvor legene både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten inviteres. Vi har erfart en utbredt tendens til å ekskludere enhver med rusproblem fra de generelle helsetjenestetilbudene. Ikke minst har psykiatrien på andrelinjenivå vært vanskelige å få på banen! Å erkjenne nye målgrupper, med store og udekkede behov, foreta verdivalg og omprioritere midler for å nå disse, lære seg nye metoder osv., er en vanskelig prosess som ikke en gang ser ut til å ha startet innenfor enkelte sektorer. Våre tyngre rusmisbrukere har i stor grad levd et liv i skjul for det medisinske behandlingsapparatet. Med substitusjon i bunnen er de tilgjengelige, de møter opp, de fremstår med til dels svære udekkede behov for omsorg og behandling. Ikke minst er vi fortvilet på vegne av noen få med «dobbeltdiagnoser». Metadonbehandlingen har i stor grad synliggjort omfattende behov for tilrettelagt bosituasjon med støtte og behandling. Noen fungerer så dårlig at de ikke vet at man bruker en dør for å gå ut av huset, mange forkommer fysisk og psykisk på grunn av totalt fravær av evne til egenomsorg. Vi frykter for livet til den håndfull av disse nå når vi går mot en kald vinter. Kommunen alene har i dag ingen muligheter til å dekke de omfattende behov for hjelp denne gruppen har. Her etterlyser vi fylkeskommunens bidrag! Det er knyttet en rekke formalkrav til LAR som annen Vi har fått mindre respons på våre ønsker om veiledning og opplæring enn vi hadde ventet. medisinsk behandling ikke har. Vi arbeider med å tydeliggjøre ansvarsdelingen, og fremheve at ansvarsgruppen er den instans som skal ta stilling til kontroll og frihetsgrader knyttet til selve medisinen (utdelingsordninger, urinkontroller). Legen skal bistå pasienten i å velge preparat, vurdere dosering, bivirkninger osv. (Etter at Subutex kom på markedet har vi praktisert fritt preparatvalg ; tillatt den som mottar behandlingen å skifte preparat hvis behandlingen av ulike grunner ikke har fungert optimalt medisinsk sett). Hovederfaringen vår er at legens hippokratiske ed ikke avviker stort fra grunninnstillingen hos dem med sosialfaglig bakgrunn. Vårt behandlingsvolum er nå så stort at den formelle håndteringen alene krever administrasjon og prosjektledelse. Vi har søkt midler fra departementet til én slik stilling, men fått avslag. Det er begrenset hva vi som styrer dette behandlingstiltaket, kan klare ved siden av mange andre (primære) oppgaver. Forbedringspotensialet er stort, men koster penger vi ikke har. I et desentralisert system med svake kontrollrutiner og med regler som innebærer stor grad av skjønn, kan det lett utvikle seg store ulikheter i det tilbudet den enkelte gis. Dette gir mulighet til mer individuelt tilpasset behandling. På den annen side er det vel kjent at enkelte av klientene har stor evne til å lage ulike former for støy. I vårt system vil den enkelte behandler ofte sitte alene og vil lettere kunne bli et offer for slike krefter. Desentralisert system krever regelmessige samlinger med drøfting av problemstillinger etter hvert som de dukker opp og systematisk veiledning. Ettersom det dreier seg om en prioritering og omfordeling av ressurser, og vi har lite friske fagfolk og penger, har vi nådd en grense for hvor mange vi klarer å ta hånd om. Vi har fortsatt noe kapasitet til nye innenfor legegruppen, men sosialkontorene har nådd veggen i forhold til å utrede søkere og kunne følge opp enkeltklientene i et rehabiliteringsløp. Legene på banen Fordelene med et desentralisert system er etter vår erfaring mange: Det er mulig å etablere et behandlingstilbud på kort tid, i utgangspunktet uten tilførsel av ekstra ressurser. Tiltaket har vært fleksibelt, til nå har det stort sett vært mulig å få plass til en til. Legene har kommet på banen i forhold til rusmisbrukere på en ganske annerledes måte enn til nå. Jeg ser for øvrig at andre klientgrupper enn narkomane nyter godt av det tverrfaglige samarbeidet som har utviklet seg i kommunen i tilknytning til LAR. Mange av pasientene får en betydelig grad av omsorg, med stort engasjement fra sin lege. Legens hjelpeperso- 9

3 nell er også en viktig ressurs, de møter klientene hyppigst av alle. De ansatte på apotekene har tatt disse oppgavene på en beundringsverdig måte, og blir en del av vedkommendes profesjonelle nettverk. I og med at behandlingen utføres i det ordinære helseog sosialvesenet, er det mulig å leve ganske anonymt. Det er mindre fare for at det utvikler seg metadonfamilier som har tvungne felles møtepunkter. Der slike møtepunkter finnes i vår kommune, er de valgt av brukerene selv. Jeg vil faktisk også hevde at kan være en fordel at behandlere i mindre grad utvikler en felles kultur ; behandlingen kan lettere tilpasses den enkelte. Uløste utfordringer Etter et par års klinisk erfaring sitter vi som andre LARprosjekter igjen med de store og vanskelige spørsmålene knyttet til de av pasientene som «vil og vil, men ikke får det til»? De utgjør kanskje 20 prosent av alle, og mange av dem har dobbeltdiagnoser. Så godt som alle har fått det en del bedre; ordnet bosituasjon, bedre helse, mindre pes etter dop, færre injeksjoner, færre brekk, mer mat og færre overdoser. Men de følger ikke reglene våre. Når skal positive prøver bety utskrivning? Er det like ille om de tester positivt på bensodiazepiner, stimulanter eller hasj? LAR er langsiktig behandling, mange har en lang vei å gå. Når er nok nok? Etter tre måneder, ett år, to år? Vi har sett at utskrivning fører til en vesentlig forverring av situasjonen for den enkelte. Skal denne gruppen i stedet for å skrives ut (eneste mulighet i dag), kunne overføres til et lavterskeltilbud med rimelige rammer, brukbar og skjermet bolig med litt tilsyn? Skal vi (kan vi?) redusere kravene til urinprøver og bare beholde strikt kontroll med medikamentinntaket? Kan vi la asfaltsliterne selv måtte be om å få avlegge urinprøver når de vil videre i livet sitt, slik at vi slipper å bruke all den energi i dag knyttes til kontroll med deres triksing og fiksing? Forbedringspotensialer Hvordan kan vi organisert et bedre LAR-tilbud? Ettersom behandlingen fortsatt krever mye opplæring, systemutvikling og kvalitetssikring, ønsker vi oss en prosjektleder, samt litt administrative ressurser. Videre et egnet sted for utlevering av medikament og avlevering av urinprøver for asfaltslitere som har en adferd som egner seg dårlig både på apotek og i legekontor. Noen vil profittere på strengere rammer enn det som er realistisk å få til hos våre leger og på våre apotek. Asfaltsliterene blokkerer systemet ved all sin støy, og er til hinder for at vi kan ta inn nye klienter. Innsatsen må differensieres bedre etter målsetting, og målene for den enkelte må være realistiske både på kort og lang sikt. Det er skrevet mange luftige handlingsplaner! Bærumsmodellen Legemiddelassistert rehabilitering i Asker og Bærum («LAR i Akershus vestregion») startet høsten 1998 som et kommunalt drevet desentralisert tiltak utenfor Metadonassistert rehabilitering (MARIO) i regionen. Bærum kommune har i dag 63 under aktiv behandling. Ni starter opp i nær fremtid. Køen utgjør 15 personer. De med alvorlig psykisk/fysisk sykdom prioriteres. Søknadene fremmes av sosialkontorene, og behandles i Inntaksteam for LAR Her møter Kommunenes sosialsjef, kommuneoverleger, leder ved Sosialmedisinsk poliklinikk (fylkets rustjeneste) og representant for MARIO. MARIO har formell vedtaksrett. Behandlingen iverksettes i samarbeid mellom pasient, allmennpraktiserende lege, apotek og ansvarlig sosialkurator på lokalt sosialkontor. Samarbeidet er regulert i en lokal kontrakt. Ansvarsgrupper er bærebjelken i systemet. Legen har rollen som allmennlege, metadonforskriver og kontrollerende instans (ved å organisere urinprøvetakingen). Over 40 av kommunens vel 60 allmennleger har 1-3 pasienter hver. Kommunen refunderer legenes utgifter til hjelpepersonell og utstyr knyttet til de pålagte urinkontrollene med et beløp på kr per pasient per år. Utskriving avgjøres i inntaksteamet på grunnlag av rapporter fra ansvarsgruppene. Kommunen må beskrive hvilke forsterkede tiltak som vært satt inn overfor den enkelte for å støtte rehabliteringsprosessen. Ønsker til MARIO MARIO er vårt regionale senter som har mandat til å godkjenne våre behandlingstiltak. Den enkelte pasient må underskrive kontrakt med MARIO før medikamentkostnadene dekkes over MARIOs budsjett. MARIO har ansvar for veiledning og kompetanseutvikling, både nasjonalt, regionalt og lokalt (Oslo). De er tilgjengelige for svar på spørsmål, men lite mer. MARIO har store oppgaver, men vi har fått mindre respons på våre ønsker om veiledning og opplæring enn vi hadde ventet. Vi hadde også ventet oss praktisk hjelp ved avgiftning og oppstart av behandling for de dårligste enkeltklientene, for eksempel ved tilgang til innleggelse i MARIO sine senger ved Akutten på Ullevål. Til sist; narkomane i rehabilitering med og uten LAR lider under samme mangel på oppfølging, tilbud om tilrettelagt arbeid/skole, god bolig, fritidstilbud og nettverk som mange andre marginaliserte grupper i vårt samfunn. Det er en stor utfordring, men en annen historie. KARIN RØNNING er kommuneoverlege i bærum kommune kroe@baerum.kommune.no 10

4 OMMENTAR Spennende og viktige erfaringer i Bærum Av GURI INGEBRIGTSEN Jeg har med stor interesse lest Karin Rønnings kronikk. Jeg har også vært på besøk i Bærum og blitt orientert om hvordan de der organiserer arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering. For meg var dette en svært positiv erfaring som ga inspirasjon til det arbeidet vi nå driver i departementet med hensyn til den videre organiseringen av dette tiltaksområdet. Erfaringene vi har så langt, er at... må det legges avgjørende vekt på om den legemiddelassisterte rehabiliteringen faktisk bidrar til økt livskvalitet og ikke det motsatte. mange klienter i for stor grad blir gående i de regionale metadonsentrene, slik at det ikke blir rom for å ta inn nye. Dette er i hovedsak bakgrunnen for de problemer Karin Rønning peker på. Vi arbeider derfor med å legge forholdene bedre til rette for at klienten snarest mulig kan tilbakeføres til den kommunale helse- og sosialtjenesten, slik at både forskrivning av metadon (eventuelt annet legemiddel), den øvrige helsehjelp og den psykososiale oppfølgingen kan foregå i kommunen, slik det opprinnelig var tenkt. En slik omlegging av den legemiddelassisterte rehabiliteringen skal være på plass i løpet av Jeg merker meg det Karin Rønning sier om informasjon og opplæring av leger som er aktuelle for å gå inn i arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering. Dette er åpenbart et område vi må prioritere hvis vi skal få den kommunale helsetjenesten mer aktivt med i dette arbeidet. Karin Rønning peker også på problemet med å få det psykiske helsevernet til å ta ansvar for rusmiddelmisbrukere med alvorlige psykiske problemer. Dette problemet er klart erkjent i psykiatrimeldingen som ble behandlet i Stortinget våren 1997, og blir nå fulgt opp i den pågående opptrappingsplanen for psykiske lidelser. Karin Rønning reiser problemet med klienter i legemiddelassistert rehabilitering som fortsetter å bruke benzodiazepiner og narkotiske stoffer, og stiller spørsmål ved om målsettingen bør være mer differensiert enn slik den er i dag. I praksis vil det dreie seg om hvorvidt vi skal gi rom for fortsatt bruk av rusmidler ved siden av metadon/buprenorfin eller ikke. Dette er et vanskelig spørsmål. Selv om det sett ut fra den enkelte klient kan synes formålstjenlig at ikke alle skal inn på den smale sti, tror jeg det vil by på store problemer å åpne for en slik praksis. I hvilke tilfeller skal vi akseptere vedvarende illegal bruk? Hva med faren for at vi fratar klienter muligheten til å strekke seg mot målet om å slutte med illegal bruk av benzodiazepiner og narkotiske stoffer? I hvor stor grad skal det være mulig å ta individuelle hensyn? Også i vurderingen av disse spørsmålene må det legges avgjørende vekt på om den legemiddelassisterte rehabiliteringen faktisk bidrar til økt livskvalitet og ikke det motsatte. Alle som arbeider med mennesker med langvarig opiatavhengighet, har merket seg at de ikke får like god behandling i og tilgjengelighet til det ordinære helsevesenet. Dette arbeider vi nå med i Sosial- og helsedepartementet. Vi har store forhåpninger til at fastlegeordningen sammen med økt kunnskap i helsevesenet skal bedre dette vesentlig. GURI INGEBRIGTSEN er sosialminister guri.ingebrigtsen@shd.dep.no 11

5 OMMENTAR Den typiske modellen Av HELGE WAAL Kari Rønning forteller om en norsk kommune som tar et krafttak for heroinavhengige sprøytebrukere. Hun forteller også om mangelfull støtte fra MARIO, Senter for medikamentassistert rehabilitering. Dette siste lar jeg ligge. Det viktige i Rønnings kronikk er fortellingen om et kommunalt organisert samarbeid mellom leger og sosialsentre som inspirerer og gleder. I virkeligheten er imidlertid den såkalte Bærumsmodellen den typiske modellen for MAR i hele Helseregion Øst og i store deler av landet for øvrig. Da bruken av metadon ble akseptert i Norge i 1997, utformet vi den norske modellen nettopp som et kommunalt forankret tilbud basert på tverrfaglig samarbeid i ansvarsgrupper. Det stabiliserende medikamentet skal gjøre det mulig å nå frem med annen medisinsk behandling og med sosiale og psykologiske virkemidler. For å sikre at tilbudet når frem til den riktige målgruppen og for å kunne stimulere og styre utviklingen, ble godkjenningen av behandlingen og refusjonen av medikamentet lagt til regionale sentre som også har opplærings- og rådgivningsansvar. Pasienten søker gjennom den kommunale sosialtjenesten som sender søknaden til fylkeskommunale inntaksorgan hvor de regionale sentrene er representert. Her skal MAR koordineres med fylkeskommunale spesialisttiltak. I byer som Oslo skal en større del av arbeidet drives fra et spesialisert senter. MARIO har hele tiden deltatt i de fylkeskommunale inntaksorganene i Akershus og i utviklingen av MAR i fylket. Den typiske tilbakemeldingen vi får, er at arbeidet oppleves nyttig og inspirerende. Dette gjelder ikke bare Akerhus, men i alle fylker. Vi hører også om behov for å møte mennesker som har kompliserte og ofte vanskelige liv bak seg med mest mulig samlet innsats og best mulig rusfaglig, psykologisk og sosialt kompetanse. Mange leger beskriver at de opplever det interessant og nyttig å være med. Noen ganger er legens innsats den viktigste og i seg selv det avgjørende bidraget. Andre ganger er det andre yrkesgrupper som har den mest sentrale rollen. Vi møter både opplæringsbehov og utviklingspotensialer. Den norske modellen kan beskrives som en blandet modell med både desentraliserte og sentraliserte trekk. Vi har ønsket å unngå en dansk utvikling hvor det sosialpedagogiske tilbudet langt på vei ble fortrengt av legens reseptblokk. Et høyt antall stoffmisbrukere fikk metadon og lite mer (2). Vi har ønsket å utnytte de sterke sidene av den svenske modellen hvor medikamentet er en del av en større behandlingspakke med krav både til den enkelte misbruker og til hjelpeapparat (3). Og vi har fremmet en integrert praksis hvor rustjenesten er med på laget selv om vi tar i bruk medikamenter som virkemiddel. Bærum er en stor kommune med nesten inn- Fremtiden for MAR står og faller med at legebehandlingen i samarbeidet anerkjennes som medisinsk behandling og godtgjøres som dette. 12 byggere og relativt god økonomi. Sosialtjenesten er utviklet som regionkontorer innenfor en samlet tjeneste og har betydelig sterkere fagmiljø enn det er mange andre steder. Det har også en kommunehelsetjeneste som har bevart handlingsdyktighet og faglighet basert på hel kommunal stilling. En kan si at det er en bevart sosialmedisinsk kompetanseenhet i en kommune på størrelse med et lite norsk fylke. Denne enheten har brukt av sine krefter og sine ressurser på en imponerende måte! Kommuneoverlegen har drevet opplæring, stimulering og evaluering og har fulgt opp både i forhold til legene og i forhold til sosialsektoren. Sosialsektoren har deltatt aktivt sammen med den fylkeskommunale sosialmedisinske poliklinikken og tatt i bruk flere typer rehabiliterende tiltak. Kommunen har også valgt å bevilge et betydelig tilskudd for legearbeid ut over det som har vært dekket av normaltariffen. Denne kostnadsdekningen har vakt en del oppsikt. En kan sikkert drøfte de beregningene som ligger til grunn, men dette er ikke det viktigste. Siden vi i Norge velger å basere helsevesenet på et privatisert system for allmennlegetjenesten, må vi også betale leger dersom deres innsats er ønsket. Her har vi nå støtt på et problem vi ikke hadde ventet. Helseavdelingen i Sosial- og helsedepartementet har vurdert MAR som en sosial tjeneste på like linje med barnevern og sosialfaglig rustjeneste. Avdelingen har derfor ment at Rikstrygdeverket ikke har noe ansvar og at normaltariffen for leger ikke kommer til anvendelse. Det er kommunens sosialbudsjetter som skal dekke det hele. Dette er å legge ballen død! Ingen norsk kommune heller ikke Bærum vil kunne bekoste dette uten å ta pengene fra andre formål i en grad som ingen kan forsvare. Fremtiden for MAR, særlig form av desentralisert tverrfaglig samarbeid, står og faller med at legebehandlingen i samarbeidet anerkjennes som medisinsk behandling og godtgjøres som dette. MARIO har som nasjonalt kompetansesenter rettet flere henvendelser til Sosial- og helsedepartementet om dette, og jeg har god tro på at det vil bli en akseptabel ordning. Dette betyr at vi kan gå videre. Bærum har utviklet sin arbeidsform. Andre kommuner med andre forutsetninger må velge andre. De regionale sentrene er også forskjellige. Dette skaper en levende og nyansert virkelighet som roper på grundig og kompetent evaluering! HELGE WAAL er senterleder ved MARIO helge.waal@psykiatri.uio.no Referanser: 1. St.meld. nr. 16 ( ). Narkotikapolitikken. 2. Winsløw J, Ege P.: Metadon og hva så. Alkohol- og narkotikaraadet, København Grönblad L, Gunne L.: Methadone-assisted rehabilitation of Swedish heroin addicts. Drug Alcohol Depend 1989; 24: 31-7.

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta Helge Waal NSH: Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 HEW 2005 1 Stortinget 1997: et nasjonalt tilbud for metadonassistert rehabilitering - tungt belastete

Detaljer

Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til?

Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til? Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til? LAR-retningslinjen 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer behandlingen 2003: Evaluering

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08. Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED

Detaljer

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV. LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I

Detaljer

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til høringsuttalelse.

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til høringsuttalelse. Saksframlegg Høringsuttalelse - LAR-forskrift Arkivsaksnr.: 09/38867 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til høringsuttalelse. :::

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Rehabiliteringskonferansen 2012 Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Litt om meg Fastlege siden 1988 spesialist i allmennmedisin Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland. Kommuneoverlege siden

Detaljer

AVTALE OM UTLEVERING AV LAR-LEGEMIDLER OG UTFØRING AV LAR-TJENESTER I APOTEK (LAR-avtalen)

AVTALE OM UTLEVERING AV LAR-LEGEMIDLER OG UTFØRING AV LAR-TJENESTER I APOTEK (LAR-avtalen) AVTALE OM UTLEVERING AV LAR-LEGEMIDLER OG UTFØRING AV LAR-TJENESTER I APOTEK (LAR-avtalen) Mellom De regionale helseforetak i Norge («RHFene») og Norges Apotekerforening,("Apotekforeningen") org. nr. 971

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering. Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe

Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering. Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe SIRUS rapport nr. 2/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Program

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG ORGANISERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN HELSEFORETAKENE SOMATIKK RUS OG AVHENGIGET PSYKISK HELSEVERN SOMATIKK PSYK.

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRING I PASIENTRETTIGHETSLOVEN ETTER RUSREFORMEN. Asker kommune er bedt om om gi evt. merknader til forslagene i høringsnotatet.

HØRINGSNOTAT ENDRING I PASIENTRETTIGHETSLOVEN ETTER RUSREFORMEN. Asker kommune er bedt om om gi evt. merknader til forslagene i høringsnotatet. Helse- og omsorgsdepartementet 8011 dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: KMADSSEN F63 &00 31.10.2006 S0613830 L33103106 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S06/3830. HØRINGSNOTAT ENDRING

Detaljer

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Mari Trommald, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Problemomfang rusmiddelmisbrukeres helsetilstand

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Fastlegen og individuelle planer

Fastlegen og individuelle planer Moss kommune Fastlegen og individuelle planer Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss NSH 15.september 2005 Lovhjemmel individuell plan først og fremst i: Pasientrettighetsloven 2-5 Pasientrettighetsloven

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter?

Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter? Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter? TEKST Eystein Victor Våpenstad PUBLISERT 7. januar 2009 I desemberutgaven av Tidsskriftet går sjefredaktør Bjørnar Olsen inn i debatten om tilgjengelighet

Detaljer

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Samhandlingsreformen Om kommunehelsetjenesten skal utgjøre et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR? Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Bakgrunn

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no NSHs konferanse om den nye rusreformen 2004

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE 1. Innledning/ lovgrunnlag Prosjekt Oppsøkende Rusteam Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold HF.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Høringskonferanse 24. august 2009 25.08.2009 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Opptrapping av LAR - svar på fremtidens rehabilitering - eller: hvilken styrking til hvilket formål

Opptrapping av LAR - svar på fremtidens rehabilitering - eller: hvilken styrking til hvilket formål Opptrapping av LAR - svar på fremtidens rehabilitering - eller: hvilken styrking til hvilket formål Helge Waal Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er LAR? Tidsuavgrenset behandling Personer med

Detaljer

Evaluering av LAR. NSH Innspillskonferanse. Oslo, 9. mars Bente Vindedal. Evaluering av LAR for Sosial- og helsedirektoratet

Evaluering av LAR. NSH Innspillskonferanse. Oslo, 9. mars Bente Vindedal. Evaluering av LAR for Sosial- og helsedirektoratet Evaluering av LAR NSH Innspillskonferanse Oslo, 9. mars 2006 Bente Vindedal bente.vindedal@aim.no 91 86 98 25 Evaluering og utvikling av LAR Stortinget Statsbudsjettet 06 AIM evaluering HW evaluering Rapporter

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn Statens helsetilsyns arbeid med selvmord Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn 2 2 Varselordningen Innført i 2010, 3-3 a i SHTL: For å sikre tilsynsmessig oppfølging

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Til Cecilie Brein-Karlsen Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet (Brev sendt rådgiver HOD Anita Opheim

Til Cecilie Brein-Karlsen Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet (Brev sendt rådgiver HOD Anita Opheim Til Cecilie Brein-Karlsen Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet (Brev sendt rådgiver HOD Anita Opheim (anita.opheim@hod.dep.no) Ad. Tilgang til nye medikamenter Cystisk fibrose Norsk forening for

Detaljer

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via EN REISE fra BENT HØIE -helseminister via til BRUKERPLAN FORLØPSTENKNING 1,2 OG 3 PAKKEFORLØP PRIORITERING RESSURSBRUK ØKONOMI KARI NORMANN- Helseminister i eget liv FAGLIG FORSVARLIGHET De som ser bort

Detaljer

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose Tannlegespesialitet i klinisk odontologi? Tverrfaglig odontologisk

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten.

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. 1 R e t t t i l m i d l e r t i d i g b o l i g 3 R e t t t i l v e i l e d n i n g f o r å k u n n e s k a f f e v a

Detaljer

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene.

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011 Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Frisk Bris Samhandlende enhet Vilje til fleksibilitet - bedre resultater for

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets Hovedorganisasjon

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets Hovedorganisasjon Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Oslo, 6. oktober 2011 Innspill til høringsnotat angående forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer