Selbu kommune. Årsmelding 2012

Transkript

1 Selbu kommune Årsmelding 2012

2 Arkvisak nr

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Visjon og verdier Mål Organisering Politiske utvalg Administrasjon ÅRSBERETNING Resultatvurdering Endringstiltak Oppsummering Nøkkeltall Befolkningsutvikling Driftsinntekter Driftsutgifter Netto driftsutgifter pr sektor Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling

4 Selbu kommune Årsberetning Folkevalgte Ansatte Vesentlige budsjettavvik Inntekter Utgifter INVESTERINGSREGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannen Status/hendelser i Økonomi Seksjon økonomi Status/ hendelser i Økonomi Interkommunalt samarbeid Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Bemanning: Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Økonomi Overformynderiet Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kontroll av tobakkskadeloven Seksjon personal

5 Selbu kommune Årsberetning Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Regnskap 2012 ansvarsområde 170 og Antall ansatte/årsverk i Selbu kommune i Opplæring/personalutvikling Intern opplæring: Lærlingeordningen Velferdstiltak HMS-arbeid/internkontroll Statistikk sykefravær Inkluderende Arbeidsliv (IA) Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Seniorpolitikk Frivilligsentralen Finansiering: Oppfølging politiske vedtak KOSTRA OPPVEKST Organisering Nøkkeltall for etaten Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Voksenopplæringa Folkebiblioteket

6 Selbu kommune Årsberetning Konsulent fritid og SLT Folkebadet/svømmehallen Oppvekstetatens administrasjon Ressursinnsats ansvarsområdene Status og måloppnåelse Barnehage Grunnskole Kulturskolen PPT Selbu folkebibliotek Forebyggende arbeid/slt Interkommunalt samarbeid Nearegionen Værnesregionen Tydal Oppfølging av politiske vedtak Annet HELSE OG SOSIAL Innledning Organisering Spesielle hendelser Økonomisk resultat Oppfølging av politiske vedtak Aktivitet i tjenestene Helse og sosialadministrasjonen inkludert vedtakskontoret Helsestasjon ansvar

7 Selbu kommune Årsberetning Lege-/psykiatri Samhandlingsreform og folkehelsearbeid Miljørettet helsevern Smittevern Psykiatri Medisinsk rehabilitering - ansvar NAV sosialtjenesten ansvar Hjemmetjenesten 1 ansvar 331 og Hjemmetjenesten 2 ansvar 340, 341 og Sykehjemmet og Enhet for demente - ansvar 352 og Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Kjøkken BYGDAUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Status og måloppnåelse Næring ansvar Landbruk og miljø - Ansvar Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Ansvar 430 Kultur Teknisk drift - Ansvar Kommunale veger og plasser - Ansvar Brann og feiing - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 460 og KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER

8 Selbu kommune Årsberetning Regnskapstall pr

9 Selbu kommune Årsberetning INNLEDNING I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. 1.1 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.2 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov. Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker. Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling. Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål. Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet. Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker. 9

10 Selbu kommune Årsberetning 2012 Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikkanter. Hovedvegnettet skal h en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling. Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2012 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.3 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 12 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 6 medlemmer Høyre 4 medlemmer Fremskrittspartiet 3 medlemmer Ordfører/varaordfører Ordfører er Inga Balstad (Arbeiderpartiet) og varaordfører er Kolbjørn Uthus (Fremskrittspartiet). Etter valget: Ordfører Inga Balstad (AP) og varaordfører Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Anne Haave, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Johan Marius Bye Setsaas, Fremskrittspartiet Nils Even Fuglem, Høyre 10

11 Selbu kommune Årsberetning 2012 Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Tanja Fuglem er leder også etter valget Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Olav Langseth, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, leder etter valget Kolbjørn Uthus Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hovedutvalg for bygdautvikling og drift, leder Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, leder etter valget Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Råd Kommunen har i tillegg 3 råd. Dette er: Ungdomsrådet Eldrerådet Utvalg for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statistikk over saker og møter Utvalg møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst HU helse og sosial 2) HU bygdautvikling Planutvalget ) Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for årene 2008 og 2009 er således ikke helt sammenlignbare med de øvrige år i denne oversikten. 2) Inkl. saker i klientutvalget Administrasjon Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapporterer til sektorsjefen. 11

12 Selbu kommune Årsberetning 2012 Rådmann Karsten Reitan Sentraladministrasjonen (Støttefunksjoner) 3 seksjoner Sektor oppvekst Ann Kristin Geving Sektor helse og sosial Karsten Reitan (fung.) Sektor bygdautvikling Thomas Engan Tidligere Helse- og sosialsjef Stein Gunnar Espe har gått over i stilling som seniorrådgiver i Rådmannens stab. Karsten Reitan fungerer som Helse- og sosialsjef i påvente av ny ansettelse i stillingen. Anita Røset har i 2012 overtatt som Personalsjef etter Inger Johanne Høiås som har gått av med pensjon. Rådmannens ledergruppe pr 31/ : Rådmann Karsten Reitan Sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef bygdautvikling Thomas Engan Leder seksjon lønn og personal Anita Røset Økonomisjef Kolbjørn Ballo 12

13 Selbu kommune Årsberetning ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune står overfor en økonomisk utfordring og må de nærmeste år oppnå en markert endring i driftsbalansen. Kommunestyret ga allerede høsten 2009, under behandlingen av økonomiplanen , klare signaler i forhold til dette: Disposisjonsfondet skal minimum ha en saldo på 10 millioner ved utgangen av 2014 og driften skal ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum kr 10 millioner. I klartekst innebærer dette at kommunens drift fra 2014 skal være i balanse. Disposisjonsfondet er pr på kr , dvs kr lavere enn ved forrige årsskifte. Regnskapsresultatet for 2012 viser et overforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Overforbruk skal i henhold til regnskapsforskriften dekkes opp gjennom å foreta strykninger i noen av budsjettpostene. Det er en bestemt rekkefølge på disse. I 2012 er overforbruket dekket gjennom redusert avsetning til disposisjonsfondet på kr Selbu kommune fikk i 2012 et netto driftsresultat på - kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før avsetninger og bruk av fond og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Det er verdt å merke seg at både opprinnelig budsjett for 2012 (vedtatt i desember 2011) og justert budsjett ved utgangen av 2012 balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på - kr Dette innebærer at regnskapet for 2012 viser en forverring av netto driftsresultat med - kr i forhold til justert budsjett. Dersom også avsetninger og bruk av fond tas i betraktning framkommer det totale overforbruket (uttrykt gjennom økt netto forbruk at disposisjonsfondet) på kr i forhold til justert budsjett. For å imøtekomme Kommunestyrets vedtak fra 2009 må vi oppnå et positivt netto driftsresultatet før saldo på disposisjonsfondet når grensen på kr 10 mill. Figuren nedenfor viser utviklingen av netto driftsresultat og saldo for disposisjonsfondet fra 2004 til 2012 pluss tilsvarende tall fra gjeldende økonomiplan (Øplan ). Som figuren viser vil en videreføring av gjeldende økonomiplan føre til at disposisjonsfondet vokser fra Økonomiplanen har som forutsetning at budsjettrammene for 2012 ikke overskrides. Dersom 13

14 Selbu kommune Årsberetning 2012 vi viderefører utviklingen fra 2012 ser vi at vi i 2015 vil ha en situasjon hvor kommunen ikke lenger kan dekke opp det negative driftsresultatet gjennom disposisjonsfondet Endringstiltak For å bedre den økonomiske situasjonen igangsatte rådmannen et prosjekt i 2012 som hadde som målsetting å bedre driftsbalansen med ca kr 10 mill i løpet av neste økonomiplanperiode. Prosjektet tok utgangspunkt i et knippe KOSTRA-nøkkeltall som til sammen dekker størstedelen av kommunens virksomhet. Etter en kvalitetssikring av disse tallene ble det foretatt en sammenligning mot en kommunegruppe på 62 kommuner som demografisk og geografisk er sammenlignbar med Selbu kommune (Kgr 2). Hensikten med denne tilnærmingen var å kartlegge hvordan kommunen bruker sine ressurser i forhold til et gjennomsnitt av sammenlignbare kommuner - og dermed finne områder hvor driftsbalansen kan forbedres gjennom endringer i politiske prioriteringer. Prosjektet er formelt avsluttet, men arbeidsformen vil bli videreført i de årlige økonomiprosessene. Analyser så langt viser det at Selbu kommune har et vesentlig høyere forbruk enn kommunegruppen på en rekke områder i alle sektorer Oppsummering Selbu kommune har en vekst i inntektene fra 2011 til 2012 på ca 4 %. Det er verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år: Eiendomsskatten er en av disse. Dersom det blir en oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Så langt er maksimalsatsen noe utvidet dette vil gi en viss økning i inntekten fra eiendomsskatt for kommunen. I tillegg vil utbyggingen som er i gang i regi av Usma Kraft AS gi en viss inntektsøkning fra Regnskapet viser at vi i 2012 hadde en inntektssvikt på eiendomsskatten på ca kr Konsesjonskraftinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. Pga fallende spotpriser på strøm har disse inntektene blitt redusert med ca kr fra 2011 til Inntekter og utgifter i forbindelse med konsesjonskraft er budsjettert som nettoinntekt på konto 1890 Konsesjonskraftinntekter. I regnskapet finner vi sammenlignbar nettoinntekt ved å se konto 1476 (Kjøp av konsesjonskraft) og konto 1654 (Salg konsesjonskraft) i sammenheng. Det er forventet ytterligere reduksjon i konsesjonskraftinntektene de nærmeste år. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2012 på 12,7 mill kr. Beløpet er kr høyere enn i justert budsjett. Pga lavere strømpris og dermed redusert lønnsomhet for energiverkene vil også disse inntektene bli redusert fra I 2012 bruker vi ca kr av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Dette er kr lavere enn budsjettert pga lavere investeringstakt enn opprinnelig forventet. Endringer av regelverket medfører at bruk av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet ikke lenger vil være mulig fra Pga lav rente og reduserte fondsmidler ble renteinntektene ca kr lavere i 2012 enn året før. Denne nedgangen vil fortsette så lenge fondsmidlene reduseres og vi fortsatt har en lav rente. 14

15 Selbu kommune Årsberetning 2012 Pr i dag bruker vi i alle inntekter til drift. I tillegg tilføres det relativt store beløp fra disposisjonsfondet for å oppnå balanse i driften. Gitt den økonomiske situasjonen bør Selbu kommune kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Rådmannen vil også påpeke de positive elementene i kommunens økonomi. Disposisjonsfondet har en saldo på ca kr 14,2 mill og gjør at en omlegging av driften fortsatt kan planlegges og endringer kan foretas over tid. Det er likevel verdt å merke seg at fondet er halvert fra 2010 til En framskriving av denne utviklingen tilsier at kommunen må oppnå driftsbalanse innen KOSTRA-analysene viser at vi har et stort økonomisk potensial som utgangspunkt for å foreta endringer. Kommunen betaler i 2012 ca kr 7,1 mill mer i avdrag pr år enn beregnet minimumsavdrag. Nøkkeltallene nedenfor viser likevel en negativ utvikling som det er helt nødvendig å snu i tide. For at vi skal nå målet om et positivt netto driftsresultat er vi avhengig av foreta merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 15

16 Selbu kommune Årsberetning Nøkkeltall Befolkningsutvikling Diagrammet viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har hatt en liten reduksjon fra 2012 til Over hele perioden er folketallet høyest i 2012 med 4042 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør kr 314,6 mill i Sammenlignet med 2011 er dette en økning på 2,9 %. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør 69,3 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Oversiktene viser at driftsutgiftene relativt sett øker noe mindre enn driftsinntektene fra 2011 til Driftsinntekter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 315 mill kr i Sammenlignet med 2011 er dette en økning på 4 % Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene. I regnskap 2012 ble differansen mellom betalte pensjonsutgifter og pensjonstrekk på sektorene (til sammen ca 8,4 mill) fordelt tilbake på sektorene pr Dette gir et helt feil sammenligningsgrunnlag med budsjett og tidligere år og er derfor korrigert i tallene for 2012 og utlignet mot premieavviket på tilnærmet tilsvarende beløp. Fra 2013 vil denne differansen bli utlignet mot premieavviket på et eget rammeområde. 16

17 Selbu kommune Årsberetning Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forhold1 til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger) Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et negativt netto driftsresultat på 2,3 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på 3 3,5 %. Figuren viser med all tydelighet den negative trenden i kommunens driftsbalanse. I kroner er driftsresultatet på 7,2 mill. Dette er likevel en forbedring på ca 1,9 mill fra I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2012 utgjør inntektene totalt 100,2 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften ikke gir noe bidrag til dekning av renter/avdrag og driftsmidler til investering Investeringer Figuren viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2012 utgjør brutto investeringsutgifter 4,5 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksverdi er 15 %. 17

18 Selbu kommune Årsberetning Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på långiver. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 293,5 mill pr Dette er en økning på kr 50,2 mill fra Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. Siden 2005 har netto rente- og avdragsutgifter økt med kr Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter, ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2012 utgjør dette 6,5 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %. Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2012 ligger Selbu kommune på 93,1 %. Dette viser at vi har vesentlig mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld.

19 Selbu kommune Årsberetning 2012 Figuren nedenfor viser at vi har bedret likviditet i forhold til foregående år. Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en negativ utvikling de siste årene. Pr er den på 16,3 % Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 7 årene. Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. 19

20 2.3 Etikk Etter en intern prosess vedtok kommunestyret den 5.desember 2008 etiske retningslinjer for Selbu kommune. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen. 2.4 Diskriminering Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven eller i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 2.5 Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode Folkevalgte Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og ett hovedutvalg sammensatt av tre kvinner og fire menn, et annet hovedutvalg av 4 kvinner og 3 menn, og det tredje av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg Ansatte KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres (bl.a. ved å opprette vikarpool ved helse- og sosialsektoren med faste stillingsdeler/åv). Pr var det i Selbu kommune 428 ansatte i faste stillinger, fordelt på 357 (83,41 %) kvinner og 71 (16,59 %) menn. Dette fordeles på 321,86 årsverk. 20

21 Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2012 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 3 menn. Etter siste endring av organisasjonsplanen har kommunen til sammen 18 tjenesteledere. En tjenestelederstilling har vært ubesatt i store deler av Det samme gjelder stillingen som sektorsjef ved H/S. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 9 menn. Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe Rådmann og sektorsjefer , ,66 Tjenesteledere/seksjonsledere Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen , ,33 Sektor oppvekst ,7 3 27,3 Sektor helse og sosial Sektor bygdautvikling Vesentlige budsjettavvik Nedenfor er det gitt en redegjørelse for en del vesentlige avvik mellom regnskap og justert budsjett Inntekter Skatt på inntekt og formue/andre direkte eller indirekte skatter Skatt på inntekt og formue og andre direkte og indirekte skatter viser en inntektsøkning på kr 1,5 mill. Dette er en økning i forhold til budsjett på ca 2 %. Ved budsjettering av skatteinntektene brukes KS s prognosemodell. Ordinært rammetilskudd Ordinært rammetilskudd inklusive inntektsutjevnende tilskudd viser et avvik på kr 1,6 mill (høyere inntekt enn budsjett). Også for budsjettering av rammetilskudd bruker vi KS s prognosemodell. Dersom vi ser skatt og rammetilskudd samlet har vi ca kr 3,1 mill mer i inntekt enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter og utbytte viser et avvik på ca kr 1,0 mill. Hovedårsaken er at renteinntektene på bankinnskudd og videreutlån var budsjettert for høyt. Brukerbetalinger Brukerbetalingene er omtrent på samme nivå som budsjettert og vil bli nærmere kommentert i sektorenes årsmeldinger. 21

22 Overføringer med krav til motytelse Posten har et avvik på ca kr 9,0 mill. I denne posten ligger refusjon av sykelønn og fødselspenger. Disse to postene budsjetteres ikke og utgjør størstedelen av avviket. Andre statlige overføringer Andre statlige overføringer har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr 3,8 mill. Avviket skyldes diverse mottatte prosjekt- og skjønnsmidler som ikke er budsjettert. Dette gjelder også prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune, på vegne av alle kommunene, har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune. Avviket blir kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger Utgifter Lønnsutgifter og sosiale utgifter Lønnsutgiftene er kr 14,3 mill høyere en budsjettert. Refunderte sykepenger og fødselspenger utgjør størsteparten av dette avviket. De reelle avvikene vil bli kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon/erstatter tjenesteproduksjon Til sammen viser disse to postene et avvik på ca 1,9 mill. Store deler av avviket skyldes ulike prosjekt og kjøp av tjenester. Prosjektene finansieres av tilskudd og bruk av fondsmidler. Det er ikke lagt inn budsjett for prosjektene. Nærmere kommentarer vil foreligge i sektorenes årsmeldinger. Avsetning til disposisjonsfond Posten har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr 2,48 mill. Årsaken er at regnskapet kom ut med et overforbruk/underskudd. Når dette skjer skal det i følge regnskapsforskriften foretas strykninger. Rekkefølgen på disse er også bestemt. Avviket skyldes i sin helhet at det er foretatt strykninger. Avsetninger til bundne fond Det er avsatt kr 0,8 mill mer til bundne fond enn budsjettert. Avviket blir kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger. Selbu, Karsten Reitan Rådmann 22

23 3 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet har en samlet utgift på kr Av dette er kr investeringer i anleggsmidler. Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 10 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2011 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 22 objekter for ikke fullførte tiltak. Pr. 31/ er det i løpet av året gitt bevilgninger til følgende investeringer Sak Objekt Beløp Finansiering K-14/ Økning aksjekapital Usma kraft (Kjøp/salg aksjer) Kapitalfond F-80/ Høydebasseng, Flora Lånemidler K-30/ Utvidelse, komm. Parkeringsplass, Selbu vgs Kapitalfond K-31/ Utbedring farlig kurve, Fv 967, Flønes Kapitalfond K-108/ Kjøp av eiendom Flatås gnr 064 bnr Kapitalfond K-101/ Adkomstveg næringsområdet Kvello Kapitalfond Sum Totalt gir dette et justert investeringsbudsjett på kr Investeringene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd fra Enova Overført fra driftsregnskapet Bruk av bundne inv.fond Bruk av ubundne inv.fond Sum finansiering Følgende investeringer er bokført pr 31/ (tall i 1000-kr): 23 Regnskap Just budsjett IT-INVESTERINGER KJØP/SALG AKSJER EGENKAPITALINNSKUDD STARTLÅN ØVERBYGDA SKOLE - VENTILASJONSANLEGG NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN OMSORGSBOLIGER/ELDRESENTER BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA VANN MEBUSTÅSEN NY ADKOMSTVEG M/BRU MOSLET BOL.FELT UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA REHAB. AVLØP NESTA-HÅRSTADBAKKENE PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET

24 4092 SELBUHALLEN INVESTERINGER FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFELT INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET KJØP AV EIENDOM FLATÅS GNR 064 BNR UTSTYR NYE TØMRA BARNEHAGE SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE OMSORGSBOLIGER - BYGGING KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING SYKEHJEMMET - SKJERMING INNGANGSPARTI UNGDOMSSKOLEN - AVFUKTINGSANLEGG TANKBIL BRANN OG BEREDSKAP OMBYGGING VASKERI MOTTAKSSILO FOR KALK, DRAGSJØ VANNBEH.ANLEGG MOHEIM KLOAKKPUMPESTASKJON OVERVIK RENSEANLEGG RENSEANLEGG INNBYGDA VANNLEDNING, KRYSSING NEA VED GJELBAKKEN UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES UTVIDELSE KOMMUNAL P-PLASS V/SELBU VG.SKOLE HØYDEBASSENG FLORA OPPUSSING NESTARINGEN ADKOMSTVEG NÆRINGSOMRÅDET KVELLO VIKAENGENE - STATLIG SIKRING BRANN- OG AMBULANSESTASJON 41 0 T O T A L T Investeringene er finansiert på følgende måte (tall i 1000-kr): Regnskap Buds(end) SALGSINNTEKTER AVGIFTSPLIKTIG 25% SALG AV FAST EIENDOM STATSTILSKUDD FRA ENOVA ØREMERKEDE STATSTILSKUDD ANLEGGSBIDRAG BRUK AV LÅNEMIDLER BRUK AV STARTLÅN MOTTATTE AVDRAG STARTLÅN MOTTATTE E.O. AVDRAG STARTLÅN E.O. AVDRAG NÆRINGS/KULTURLÅN SALG AV AKSJER OG ANDELER BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND BRUK AV BUNDNE INVESTERINGSFOND OVFØRING FRA DRIFTSREGNSKAPET OVF. FRA DRIFTSREGNSK.(B.DR.FOND) T O T A L T

25 Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel Status : av IT-investeinger i Værnesregionen Objekt 1016 Egenkapitalinnskudd KLP Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjett: Regnsk : 683 Overf fra 2011 Sum disp Planlagt framdrift: Avsatt etter signal fra KLP Status : Betalt KLP Objekt 2008 Øverbygda skole - ventilasjonsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 210 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status :Ferdig, byggeregnskap avlagt. Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Budsjett: Bygdautvikling: gjennomføring Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Bygging av barnehagen er i gjeldende økonomiplan satt til Når det gjelder adkomst til barnehagen er bygging av tverrforbindelse fra Selbu-trykk avslått av Miljøverndepartemenet. Adkomst til barnehagen er uavklart, men det er muligheter både fra Nordby og Sjøvoll i i henhold til gjeldende reguleringsplan. Arbeidet med å utarbeide byggeprogram med romprogram ble startet i 3. tertial 2012, det samme ble arbeidet med reguleringsplan for barnehagen. Objekt 2123 Renovering ungdomsskolen Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 971 Overf fra Sum disp Status : Første del ombygging av arbeidsrom lærere er ferdig Planlagt framdrift: Videre arbeider tas fortløpende innenfor budsjett. Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 1689 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Kommunestyret vedtok i desember 2011 at utvidelse av eldresenteret innarbeides ved neste rullering av Økonomiplanen. Styret for eldresenteret la høsten 2012 opp til en dugnad på legging av nytt laminatgolv samt maling av vegger. Det ble også kjøpt også inn nye stoler. Dugnaden ble gjort i samarbeid med Pensjonistforeninga. 25

26 Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjett: Regnsk : 29 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Planlegging i 2009 og byggestart I k.sak 39/09 ble tiltaket utsatt til Status : Romprogram og byggeprogram for stasjonsbygg og omsorgsbygg ble politisk behandlet i Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Avsluttes i Objekt 4054 Ny adkomstveg med bru Moslet boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Gjennomføres 2011/12. Status : Ferdig i august 2012 Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 105 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Reguleringsplanarbeidet i gang, videre fremdrift avhenger av når plan blir ferdig godkjent. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren 2013 Status : Ferdig og satt i drift. Innmåling og kjøp av tomter for basseng og p.stasjon gjenstår, samt noe mindre istandsetting til våren Objekt 4078 Rehabilitering avløp Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren 2013 Status : Ferdig og satt i drift, noe mindre istandsetting til våren og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 271 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Oppstart bygging i løpet av Status : Nytt anlegg plasseres i steinbruddet ved Garbergselva. Dimensjoneringsgrunnlag satt opp og undersøkelser gjennomført i hht Fylkesmannens krav ut året.. Avklaringer vedrørende utslippstillatelse først i

27 Objekt 4090 Utslippsledning Haverneset Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 153 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Vinteren/våren 2013 Status : OV-ledning vedtatt lagt om, anbudsrunde og antagelse av entreprenør gjennomført, kontrakt undertegnet. Objekt 4095 Ferdigstille tomter i kommunale boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 1209 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren 2013 Status : Både Molia og Fuglem ferdig. Noe rekkverksarbeid Fuglem, samt byggeregnskap gjenstår. Objekt 4096 Infrastruktur Mebond - Tømra Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: G jennomføres i Status : Arbeidet taes inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra-Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av 2011 Status : Det utarbeides avtale om varmeleveranse til SVGS i løpet av 1. halvår Budsjettert beløp justeres i 2013 i samsvar med omfanget på prosjektet. Objekt 4098 Kjøp eiendommen Flatås Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra 2011 K-108/ Sum disp Planlagt framdrift: Status : Objekt 4100 Utstyr nye Tømra barnehage Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Anskaffes i 2012 Status : Objekt 4076 og 4100 ses sammen, prosjektet er ferdig. Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Noe snøsikring og tak over gangvei gjenstår. 27

28 Objekt 4102 Selbuhallen - varmtvannsberedere Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 26 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Nytt grunnlag lages og legges ut på nytt da forrige tilbudsrunde ikke førte frem med akseptabelt tilbud. Objekt 4103 Osorgsboliger - bygging Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 77 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Utført Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 356 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av 2012 Status: Deler av Nestaringen, inkl noe kantstein og busslomme Moslet er utført. Objekt 4106 Sykehjemmet skjerming inngangsparti Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Ferdig Objekt 4107 Ungdomsskolen avfuktingsanl. Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 90 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Ferdig, byggeregnskap avlagt. Objekt 4108 Tankbil brann og beredskap Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 116 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Ferdig Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 47 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Bygningsarbeidene er ferdig. Objekt 4114 Mottakssilo for kalk, Dragsjø vannbehandlingsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 411 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren 2013 Status: Silo montert og tatt i bruk. Montering av noe tilleggsutstyr, samt istandsetting utomhus gjenstår. 28

29 Objekt 4115 Moheim kloakkpumpestasjon Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 212 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Vinteren og våren Status: Anbudsrunde og antakelse av leverandør gjennomført, kontrakt undertegnet. Objekt 4116 Overvik renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 33 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Plan er overføringsledning fra Overvik til Mebond renseanlegg. Planlegginga godt i gang, men avventer avklaring fra fylkesmannen mhp. økt belastning og evt. behov for ny utslippssøknad. Objekt 4117 Renseanlegg Innbygda Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 68 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Se objekt 4089 Objekt 4118 Vannledning, kryssning Nea ved Gjelbakken Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 17 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Vinteren 2013 Status: Anbudsrunde og antakelse av entreprenør gjennomført, kontrakt undertegnet. Objekt 4133 Utbedring av kurve FV. 967 Flønes Ansvarlig: BU Budsjett: Overf fra Regnsk : 0 K-sak 31/ Sum disp Planlagt framdrift: 2012 Status: Objekt 4134 Utv komm parkplass v/selbu vgs Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2012 K-sak 30/ Regnsk : 217 Overf fra Planlagt framdrift: Våren 2013 Sum disp Status: Ferdig, men noen mindre utbedringer og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4135 Høydebasseng Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 722 Overf fra 2011 F-sak 80/ Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren 2013 Status: Bassenget montert og satt i drift. Noen mindre arbeider utomhus og byggeregnskap gjenstår. Anlegget ble ferdig oktober

30 Objekt 4138 Oppussing Nestaringen 22 Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra 2011 Sum disp Planlagt framdrift: Status: Arbeidet ferdig i februar 2013 Objekt 4139 Adkomstvei næringsområdet Kvello Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 6 Overf fra 2011 K-sak 101/ Planlagt framdrift: Vinteren og våren 2013 Sum disp Status: Anbudsrunde og antakelse av entreprenør gjennomført, kontrakt undertegnet. Objekt 9474 Vikaengene statlig sikring Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 62 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Objekt 9910 Brann- og ambulansestasjon Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 41 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Bygging 2013 Status: 30

31 4 DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsresultatet for 2012 viser et overforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Overforbruk skal i henhold til regnskapsforskriften dekkes opp gjennom å foreta strykninger i noen av budsjettpostene. Det er en bestemt rekkefølge på disse. I 2012 er overforbruket dekket gjennom redusert avsetning til disposisjonsfondet på kr Etter at strykninger er foretatt viser driftsregnskapet mer-/mindreforbruk på kr 0. Både brutto og netto driftsresultat er dårligere enn budsjettert. Begge er negative. Vi har høyere driftsutgifter enn driftsinntekter. I tillegg har vi høyere finansutgifter enn finansinntekter. Dette betyr at vi må bruke av fond for å få driftsregnskapet i balanse. Regnskapsresultatet viser at det er nødvendig å ta grep for å komme i balanse driftsmessig. Det vises i denne sammenheng til rådmannens resultatvurdering i avsnitt 2 i årsmeldingen. Tabellen nedenfor viser driftsregnskap for ansvarsområdene. I regnskap 2012 ble differansen mellom betalte pensjonsutgifter og pensjonstrekk på sektorene (til sammen ca 8,4 mill) fordelt tilbake på sektorene pr Dette gir et helt feil sammenligningsgrunnlag med budsjett og tidligere år og er derfor korrigert i tallene for 2012 og utlignet mot premieavviket på tilnærmet tilsvarende beløp. Fra 2013 vil denne differansen bli utlignet mot premieavviket på et eget rammeområde. Noen av ansvarsområdene har store avvik. Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. 31

32 5 SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning, tap på fordringer og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det ført kr på kontoen i Dette fordeler seg som følger: F-4/12 Selbu blir MOT-kommune F-141/12 Ipad er til Ungdomsrådet F-146/12 Sletting av restanser F-149/12 Styrking av konto 1491 Avsetning lønnsoppgjør Sum I opprinnelig budsjett 2012 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Posten ble tilført kr i sak Fsak 149/12 til sammen kr for hele året. Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det bevilget kr fra kontoen i Fra posten for lønnsøkninger er det foretatt følgende justeringer: Helårsvirkning lokalt oppgjør kap 3 og 5 h Sentralt oppgjør 2012, kap 4, virkning Lok oppgjør 2012 kap 4/ Totalt Konsesjonskraftinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr for Det var opprinnelig budsjettert med kr Konsesjonsavgifter Vi har mottatt kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressurskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. Rammetilskudd, inntektsutjevnende tilskudd og prosjektskjønnsmidler Totalt viser disse postene en inntekt på Prosjektskjønnsmidlene gjelder prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune. Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i 2010: ASTI AS Trønder-Energi AS Selbu E-verk AS Sum

33 Forvaltning av gjeldsportefølje Det er tatt opp to investeringslån i 2012 på til sammen kr Kr av dette er forsinket låneopptak fra Det er i 2012 tatt opp 2 startlån for videre utlån i Husbanken på tilsammen kr Pr har vi følgende låneportefølje: 33

34 6 SENTRALADMINISTRASJONEN 6.1 Organisering Rådmann Karsten Reitan Seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Anita Røset (fra ) Seksjon økonomi Kolbjørn Ballo Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Gerd Fuglem Sentraladministrasjonen består av rådmann, folkevalgte og seksjonene økonomi, personal og seksjon arkiv, informasjon og sekretariat. De enkelte seksjonene har hver sin leder. Anita Røset tok over seksjon Personal etter Inger Johanne Høiås Regnskapstall pr

35 6.3 Rådmannen Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen Status/hendelser i 2011 Prosessen med å utarbeide prosedyrer for avdelinger innenfor sektorene Oppvekst, Helse og Omsorg, Oppvekst (skole og barnehage) har i år 2012 kommet i gang. Konsulent, Rådmannens stab har vært Værnesregionens prosjektleder (utleid 50% stilling) for dette prosjektet i hele Beredskap (ROS) Risiko - og Sårbarhetsanalyseanalyse: Helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune for å avdekke hvilke større kriser/hendelser som kan skje i kommunen er under utarbeidelse. ROS-analysen skal forankres i kommunestyret, jmf.. 2 i Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Dette skjer i første halvår av Deretter vil vi revidere kommunens beredskapsplan. 35

36 Vi er også engasjerte i ROS-Trøndelag. Selbu kommune har i år 2012 som i år 2010/11 gjennomført beredskapsmøter med Sommerfestivalens ledelsen både i for- og etterkant av festivalen. Her har både politi og brannvesenet vært tilstede. ekommunestrategi ekommunestrategi for Værnesregionen, ble vedtatt av Kommunestyret i Sebu Handingsplanen skal gå over 4 år, og legge grunnlag for de årlige budsjetter. Generell markedsføring Vi har deltatt med annonser og informasjon i Sommer i Selbu 2012 og i Vinter i Selbu i Selbu Martna n Selbu kommune deltok med 1 bod på Selbu Martna n år Vi hadde fokus på arealplan, tomter og tilflytting. Delegeringsreglement Administrativt arbeide med nytt delegeringsreglement for Selbu kommune er sluttført høsten 2012, behandles i kommunestyret på straks over nyåret Økonomi På ansvarsområde rådmannen er det kr lavere utgifter enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at en budsjettert kommunal egenandel til FV 967 Flønes på kr ikke har kommet til anvendelse pga at prosjektet er utsatt, samt noe ledige lønnsmidler. 6.4 Seksjon økonomi Seksjon økonomi har 1,9 stillinger fordelt på 2 ansatte pr En ansatt i 40% stilling har sluttet og er ansatt ved lønnsenheten i Værnesregionen. I 2013 vil seksjonen bli styrket med en stilling. Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunens overordnede økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), rapportering til formannskap/kommunestyre, eiendomsskatt, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. Seksjonen har også kommunens faglige ansvar innen regnskap og kommunal fakturering som ikke er lagt til Værnesregionen. Det regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Sentrale oppgaver er opplæring, informasjon, rapporter, budsjett/økonomiplan mv Status/ hendelser i 2011 Opplæring Seksjonen har ikke gjennomført systematisk opplæring innenfor økonomi for sektorer og tjenesteområder. Når seksjonen forsterkes med en stilling i 2013 vil opplæring bli prioritert høyere. Informasjon økonomi Seksjon økonomi har hatt innlegg på ledermøter/ utvidede ledermøter i Målet har vært å få en felles forståelse for kommunens økonomiske situasjon. Felles utgangspunkt er svært viktig dersom vi skal nå de mål kommunestyret har satt når det gjelder økonomi. Budsjettsituasjonen 36