Eksisterende planer, analyser og undersøkelser

Transkript

1 Eksisterende planer, analyser og undersøkelser SAMMENDRAG Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

2 Kongsberg en attraktiv by å bo i? NIBR 2006:128. Spørreundersøkelse blant innpendlere til Kongsberg om deres oppfatning av byen og næringslivet, om flyttevillighet og vurdering av bosted. Høy relevans. Høy representativitet. Innhold og resultater Flyttevillighet: 46% svarer at de kan tenke seg å flytte til Kongsberg. Ingen sikker forskjell i flyttevillighet mellom alder, familiesituasjon eller utdanningsbakgrunn. Hovedbegrunnelse for ikke å flytte til Kongsberg er tilknytninger til nåværende bosted. Mange sier det er få eller ingen relevante arbeidsmuligheter for partner/ektefelle. Mange arbeider i Kongsbergindustrien som ledd i karrierebygging. Det er en utbredt oppfatning at det er dyrt å bosette seg i Kongsberg (gjelder spesielt folk som er bosatt i nabokommunene). Mange synes Kongsberg er en passe stor by, men en av fire synes byen i seg selv er (for) liten. De liker å bo i en større by. Bare en av fem innpendlere svarer at det sosiale miljøet i Kongsberg kan karakteriseres som mangfoldig. Negative funn: Det er en oppfatning at byen har et boligmarked som ikke er bra mht muligheter og akseptabelt prisnivå. Samlet sett synes det som innpendlere er relativt godt kjent med byen kvaliteter, men ikke godt nok. Kommunen bør informere bedre om byens kvaliteter i sine bestrebelser for å få folk til å flytte hit. Byenes attraktivitet Kongsberg i fokus NIBR 2006:106 En sammenstilling av data fra det empiriske grunnlagsmaterialet og analyser som spesielt gjelder Kongsberg i prosjektet Byenes attraktivitet, et prosjekt etter oppdrag fra Østfold og Buskerud fylkeskommuner der byene i fylkene analyseres. Høy relevans. Høy representativitet. (bredt sammensatt forskerteam har gjennomført oppdraget). Innhold og anbefalinger Byenes attraktivitet: Inneholder generelle vurderinger av byene om byutviklingens egenverdi og salgsverdi, det fysiske bymiljøet, byens humane kapital og ressursgrunnlag, dynamikk og endring i et varierende næringsliv, handelssentre, turisme og bærekraft. Generelle funn er at bybildene er utydelige for utenforstående. Lokal forståelse om byenes ressurser og muligheter. Særpreg og kvaliteter samsvarer ofte ikke med utenforståendes forestillinger om byene. Hjemmeblindhet skjuler ofte byens kvaliteter og positive særtrekk og handlingskompetanser for endringer. Byprofil for Kongsberg: Kongsberg er bedre kjent enn de andre småbyene hos utenforstående, men likevel er det mange som ikke kjenner byens kvaliteter. Kongsberg har høy score på oppfatninger om et rikt kulturliv, fine naturomgivelser og et pent bysentrum. Høy score på trygghet. Dårlig score på variert uteliv (pga av liten by og få som bor i bykjernen). Kongsberg har et visst image i turistsammenheng, men dette gjenspeiles lite i arbeidsplasser. Handelsomsetningen er liten i forhold til sammenlignbare byer (2004). Det visuelle bybildet er preget av fossen og elevbredder, historiske godt bevarte bygninger, intimt og hyggelig sentrum omgitt av åser og natur. Negativt er mye trafikk og støy i sentrum og kaotiske og rotete baksider. Vestsida virker dødt. Byen signaliserer at kommers er viktigere enn kultur. Et stort potensial for vitalisering og bykulturell imagebygging. Byens næringsliv har neppe et kulturimage. Lavt score på imagenæringer (kreative næringer, næringer innen kultur, fritidstilbud og turisme). 2

3 I tillegg beskrives attraktivitetsindekser for følgende temaer for Kongsberg sammenholdt med de andre byene: 1. Næringslivet i dag trender og dynamikk 2. Handels og servicestatistikk for Kongsberg 3. Bosetting og flytting blant unge voksne 4. Bærekraftbarometret for Kongsberg 5. Utenforståendes bilder av byen 6. Det fysiske bysentrum - den besøkendes blikk (Notat 2005: 128) Kongsberg har konsentrert handelen ved å legge et kjøpesenter midt i byen og har dermed opprettholdt sentrums betydning. Minus: Kaotiske og rotete baksider, Vestsida i bakleksa (utsugd kjøpekraft). Industriidentiteten reflekteres i bybildet, historien tydelig, men ikke den moderne teknologiindustrien. Kongsberg har valgt å være en bakkekontaktby med lav familievennlig boligbebyggelse. Minus: Eneboligensomhet, manglende byboliger, urbane boformer mangler. Det er lett tilgang til naturherligheter både fra boligområdene og byen, elv, skog og fjellterreng Nærhet til fjellet en spesiell kvalitet. Dette underkommuniserer Kongsberg: Det maleriske bybildet som forteller om byens historie. Bylandskapet med den historiske Vestsida og den dominerende kirken som landemerke. Den veldige elva med brus og fosserøyk. Den historiske arkitekturen, trebyen Kongsberg. Utvalget i boligtyper og bomuligheter. Kongsberg kan tilby mer enn eneboliger i naturterreng. Kongsbergundersøkelsen NCE 2007/08 Spørreundersøkelse blant innbyggerne i Kongsberg om deres oppfatning av byen og næringslivet og om hvordan byen bør profilere seg. Høy relevans. Middels representativitet siden dette ikke er en utvalgsundersøkelse. Innhold og resultater Målet med undersøkelsen: Finne ut hva som må til for å gjøre Kongsberg til en enda mer attraktiv by å bo og jobbe i Finne fram til en felles måte å profilere Kongsberg på Hvordan og hvem Undersøkelsen var nettbasert med linker fra Kongsberg kommunes hjemmeside, nettsiden til Norwegian Centre of Expertice Systems Engineering og nettsiden til Laagendalsposten. 493 personer fikk invitasjon på e-post, av disse responderte 293 (59,4 %). I alt var det 1211 personer som gjennomførte hele undersøkelsen. I tillegg blei det gjennomført dybdeintervju med 3 fokusgrupper. Av svarene 50/50 fordeling menn og kvinner og 50/50 fordeling innflyttere/ innfødte. For å kunne svare måtte du ha bostedsadresse i Kongsberg kommune. Det mest attraktive ved å bo på Kongsberg: Beliggenheten til Kongsberg med nærhet til alt Gode oppvekstvilkår Spennende jobbmuligheter Passe liten og passe stor Natur og omgivelser Gode studietilbud Jazzfestivalen 3

4 Det er Kongsbergs beliggenhet og nærhet til alt, småbykvaliteter/småbypreg og jobbmuligheter som går igjen blant svarene på hva som er mest attraktivt ved å bo på Kongsberg. Kongsberg er en liten by som er god å bo i, Den urbane småbyen, Blanding av kultur og natur, Du bor på landet - men har likevel kort vei til storbyen. Hva savnes mest på Kongsberg: Bedre lokalt kollektivtilbud Innendørs stor scene og flere større kulturarrangementer Mer mangfoldig uteliv Flere arrangementer Flere arbeidsmuligheter for ektefelle/partner Større utvalg av butikker Flere leiligheter Flere studentboliger Under åpne svar, annet finner vi blant annet flere og større eneboligtomter nær byen, bedre skoletilbud, badeanlegg, svømmehall, bedre eldreomsorg. Hva er man er mest fornøyd med Her det tatt med det mer enn 60% eller flere av respondentene er svært fornøyd eller fornøyd med. Jobb og karrieremuligheter (det man er mest fornøyd med) Utdanningsmuligheter Utvalg butikker Regionale kollektivtilbud Fritidsaktiviteter Hva man er minst fornøyd med Her er det tatt med det 20% eller flere av respondentene er misfornøyd eller svært misfornøyd med Lokale kollektivtilbud (det man er desidert minst fornøyd med) Omsorgstilbudet Uteliv/utvalg utesteder Helsetilbudet Kulturtilbudet Andre kommune tjenester Det er det lokale kollektivtilbudet, omsorgstilbudet og utelivet/utvalget av utesteder som får dårligst score. På den andre delen av skalaen er folk fornøyd med jobbmuligheter, karrieremuligheter, det regionale kollektivtilbudet og utvalget av butikker. Om lag 50 % er uenige i at prisnivået i boligmarkedet er overkommelig. Men over 80 % er enig i at Kongsberg er et trygt og godt sted å bo. Det er også stor enighet om at det er vesentlig med et sykehus i byen. Over 60 % er enig i at det er ønskelig at Kongsberg er en by i vekst, men enda flere (70%) synes Kongsberg er en passe stor by. Om Kongsberg-industrien Kongsberg-industrien har et godt omdømme. Hele 86,5% enig i dette. Kongsberg gir mange muligheter om du er ingeniør. Kunnskapen folk har om Kongsberg-industrien er både god og dårlig. De kjenner til noe, men mange kjenner bl.a. ikke til detaljene rundt størrelsen på forsvarsindustrien eller hvor stor veksten har vært i Kongsberg-industrien de siste 10 årene. Man kjenner ikke til nasjonal betydning og nasjonale ringvirkninger av Kongsberg-industrien. Kongsberg-industriens betydning for lokal utvikling, hva som er teknologiindustriens innhold, internasjonale posisjon osv. er betydelig underkommunisert i lokalsamfunnet. Konklusjon Undersøkelsen og analysen stadfester at Kongsberg er relativ attraktiv og har et godt omdømme, selv om ikke alle kvalitetene ved byen er like godt kjent. Kongsberg trenger ingen snuoperasjon. Dette skyldes mye at Kongsberg har et sterkt næringsliv i vekst. Hele Kongsberg-samfunnet må dra i samme retning og bygge opp under og forsterke Kongsbergs merkevare. Kongsberg trenger en klar og langsiktig strategi for vekst og hva denne veksten vil ha å si for utvikling av byens næringsliv, tomter og boliger, bymiljø og kommunale tjenester. Kongsberg trenger ny(e) og helhetlige kommunikasjonskanaler mot viktige målgrupper for Kongsbergs utvikling. 4

5 Kongsberg gatebruksplan In`by 2000 Analyse og idéskisser til løsninger. Overordna prinsipper og konkrete løsningsforslag. Høy, men en del de påpekte utfordringene er utbedret. Analysene og anbefalinger er fortsatt relevante. Innhold Analysen gjelder sentrumsområdet med de to bydelene. Utfordringer som påpekes: Konflikter mellom trafikantgrupper må reduseres. Kvaliteten på det offentlige rom må økes. Det må skapes plasser, parker og uterom med større brukskvaliteter. Sammenhengen mellom bydelene og mellom sentrum og omgivelsene må bedres. Trafikkmengden i sentrum må reduseres, men tilgjengeligheten opprettholdes. Bedre orienterbarhet i gatenettet i forhold til parkeringsarealer. Mer differensierbart parkeringstilbud i forhold til kort- og langtidstilbud. Bedre forbindelse mellom de to bydelene. Analyser og løsninger: Analyser av trafikk og parkeringsbehov. Innholder prinsipper og løsningsmodeller for byrom og gatebruk. Påpeker behov for opprydding og kvalitetsheving i det offentlige rom (gater, parker, plasser). Ressurser til drift av offentlige rom må økes, bedre organisering av parkeringstilbudet, større innslag av p-hus. Høringsuttalelse til Kommunedelplan for Kongsberg byområde 2001 Norges varehandelshøyskole ved Per G Rasmussen. Faglig uttalelse og vurdering av forslag til del av kommunedelplanen som omhandler sentrum og varehandel. Høy, men en del endringer er gjort etter uttalelsen. De overordnede prinsippene fortsatt gyldige. Innhold og anbefalinger Generelt om utviklingstrekk (kunden, krav til innkjøpsstedet), lokaliseringsprinsipper og kommentarer til planforslaget med anbefalinger. Innkjøpsstedet bør være/ha: Tilgjengelighet: biltilgjengelighet, kollektivtransport, parkering nært opptil sentrumskjernen. Åpningstider. Konsentrasjon (one-stop shopping, ta i bruk andre etasjer, bakgårder og lignende for å utvikle sentrum som et kjøpesenter, organisering og samarbeide blant gårdeiere). Mangfold (ikke for mange litt av hvert butikker men gjerne flere alternative butikker med samme varetype). Kunden: Spare tid viktigere enn å spare penger. Kunden er mobil og krevende. Kunden kombinerer opplevelse og handling. Samspill mellom handel, kulturaktiviteter, service. Anbefalte lokaliseringsprinsipper: Dagligvarer: Ferskvare/delikatesseprofil: Sentrum. Smalsortimentsbutikker/bekvemlighetsbutikker: Boligområdene. 5

6 Større supermarkeder: Sentrums randsoner. Varer som er lite arealkrevende, enkle å frakte og impulsvarer: Sentrum. Plasskrevende varer: I mellomstore byer bør disse lokaliseres til sentrums randsone. Anbefalinger for Kongsberg sentrum: Styrke Nymoen som det naturlige handelssentret. Utvikle Vestsida på dens egenart (kultur, håndtverksbutikker, serveringssteder, nisjebutikker). Nymoen stort nok i areal for å bli et regionalt handelsområde. Konsentrasjon viktig. Plasskrevende varehandel som byggvarehus, møbelbutikker, elektro, hagesentre bør ikke spres til ulike næringsområder med samles som handelsparker gjerne lokalisert til sentrums randsone til områder med god parkeringsmuligheter. Støtter de prinsipielle målsetningene for sentrum i kommunedelplanen (konsentrere handel i sentrum, sentrumsavgrening, aktiviteter, bosetting i sentrum, handlegater) Prinsippsak handelsstruktur i Kongsberg Sak til kommunestyret, nov Saksframlegg med prinsipielle drøftinger av lokalisering av storhandel. Bakgrunn var et konkret forslag om etablering av handelspark for volumvarer som møbler, elektro, handleland etc på Basserudåsen. Middels. Saken bygger på analyser og prinsipper i kommunedelplan fra 2001 som ble stadfestet på nytt i saken. Innhold Saken åpner for en utvidelse av sentrum til å omfatte Sildetomta. Storhandel/volumvarer lokaliseres til både Berja og Sildetomta. Handel skal lokaliseres i og omkring sentrum (sentrums randsoner). Detaljvarehandelsundersøkelse for Kongsberg Vidar Vanberg NIBR Forbrukerundersøkelse i Kongsberg Sølvbyen Handelsanalyse basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Analyserer handelsdekning ved å samholde kjøpekraft mot omsetning. Forbrukerundersøkelsen er en spørreundersøkelse basert på 272 svarskjemaer. Middels. Noe foreldet. Anerkjent, mye brukt analysemetode. Innhold Dekningsgraden for Kongsberg var i (dekningsgrad er faktisk detaljomsetning i forhold til omsetningspotensiale for forbrukere, næringsliv og storhusholdninger). Detaljhandelsomsetning, eks motorkjøretøy/drivstoff pr innbygger var i 2002 kr for Kongsberg. Konkluderer med at det i 2004 var betydelig handelslekkasje fra kommunens egne innbyggere. Forbrukerundersøkelsen bekrefter at mye av handelslekkasjen skjer til Buskerud Storsenter. Varegruppen klær hadde høy handelslekkasje. 6

7 Etablering av gårdeiersamarbeid Odd S Midtskog, rådgiver i sentrumsplanlegging, Sluttrapport for en fase med gruppearbeid der gårdeiere var deltakere. Middels for sentrumsplan, men et viktig virkemiddel for å nå mål om et styrke sentrum. Innhold og konklusjon De små gårdeierne er ikke sterke nok i konkurransen om de gode leietakerne. Sentrumsgårdene taper i denne konkurransen i forhold til kjøpesentrene. Anbefaler en modell for gårdeiersamarbeide for å styrke sentrumshandelen i konkurranse med kjøpesentrene. Anbefaler en form for Kjøpesentermodell for sentrum der gårdeierne er eiere (AS Kongsberg sentrum). Profesjonalisering av gårdeiere er et annet mål med organiseringen. Privatrettslig regulert parkering på Kongsberg Odd S Midtskog, des 2007 Beskrivelse av det private parkeringstilbudet i sentrum med anbefalinger til strukturering for å styrke handelssentrum. Mindre for sentrumsplan, men viktige anbefalinger til parkeringspolitikken for Kongsberg. Innhold og konklusjon På Nymoen er det i hovedsak privat parkering utover gateparkeringen. Tilbudet styres av gårdeiere som leier inn parkeringsselskaper for drifting. Det er ingen koordinering i takstnivåer, tidsintervaller eller informasjon. Anbefalinger om at grunneierne inngår et samarbeide for å enes om regler og system, evt danne ett parkeringsselskap for sentrum. Et nytt kommunalt parkeringsselskap som drifter sentrumsparkeringen kan være en løsning. Samordnet areal- og transportplan for Kongsberg (SATP) August 1998 Rapport fra samarbeidsprosjekt med kommunen og Statens vegvesen som de mest sentrale aktørene. Gir anbefalinger til nytt areal- og transportmønster på Kongsberg (byområdet). Delvis høy relevans for sentrumsplanen. Nyere planvedtak konkretiserer målsetningene. Nyere planvedtak endrer noen anbefalinger. Transportløsninger fra det lokale hovedveinettet (kap til og med kap 6.8) er relevant. Innhold og anbefalinger Gatenettet i sentrum består av hovedgater, mategater og sivegater. Hovedgatenettet er de viktige gatene for trafikkavvikling og består av deler av Drammensveien, Baneveien, Myntbrua, Withs gate, deler av Numedalsveien og deler av Bergmannsveien. 7

8 Tiltak: Hovedgatenettet utvides for å avlaste Nymoen for trafikk. Ny bru Withs gate Numedalsveien, utvidet Banevei, ny adkomst til Nymoen i Bekkedokk er konkrete tiltak på hovedgatenettet. Adkomst til Vestsida er fra Hasbergtjerndalen. Mategater er adkomstgater fra hovedgatenettet til sentrum. Framkommelighet for biler og busser prioriteres. Mategatene har gateutforming. Sivegateområde er området mellom Storgata Tinius Olsens gate og Hermann Foss gate. I sivegatene er det blandet trafikk. Myke trafikanter prioriteres framfor framkommelighet for bil. Busstrase i sentrum er beskrevet: Hermann Foss gate, Tinius Olsens gate Nybrua, Klokkerbakken Stukenbrocks gate Kirkegata. Støyskjerming i sentrum skjer ved regulering av trafikkmengde, hastighet og andel tunge kjøretøyer. 35 dba er støygrense (innendørs støy). Prinsipper for parkering: Parkeringspolitikken er virkemiddel for å påvirke transportmiddelvalg, lokalisering av virksomhet og stimulering til handel. Prinsipper nedfelt i SATP, detaljering i kommunedelplanen (og senere i parkeringsplan). Større P-anlegg lokaliseres til hovedgatenett. Soneinndeling i sentrum med ulik tidsdifferensiering (korttid, handleparkering og dagsparkering) Ikke kommunal oppgave å tilrettelegge for dagsparkering. Offentlig dagsparkering avgiftsbelegges. Parkeringskravene differensieres i forhold til beliggenhet. Min og maks P-krav brukes. Differensiering i frikjøpsordningen. Kollektivtransport: Mål om en økning på 87 % trafikkvekst på kollektiv innen Tiltak: Etablering av Knutepunkt Kongsberg (gjennomført). Utvidet togtilbud (delvis gjennomført). Nytt bussystem med pendelruter og stive ruter (delvis gjennomført) Gang/sykkel som transportform: Tiltak: Informasjon og holdningsskapende arbeide. Hovednett for sykkel i byområdet, prioritering av sykkel i detaljplanlegging (konkretisert i Sykkelplanen vedtatt 2006). Kommunedelplan for Kongsberg byområde Vedtatt av kommunestyret 2000 Kommunedelplan. Oppfølging av SATP. Høy, men er erstattet av gjeldende kommuneplan og er dermed ikke lenger juridisk gjeldende. Mål Mål for sentrum kap 3. Bør brukes som grunnlag for målsetningsdiskusjon i sentrumsplanen. Må foredles. Hovedmål Styrke sentrumsområdene som arena for handel, service, kultur, møtested, offentlige tjenester, bosted, besøkssted, kommunikasjon, og bosted for alle aldersgrupper. Delmål Ruste opp sentrumsgatene, parker, plasser og torg slik at de blir attraktive oppholdsrom for alle. Styrke Vestsida og Nymoen som arenaer for detaljvarehandel. Aktivisere og styrke aksen mellom Vestsida og Nymoen. 8

9 Konsentrere handelsvirksomheten til senterområdene på Vestsida og Nymoen, og ha en utbyggingstakt og rekkefølge som hindrer utarming av eksisterende handlegater. Sterkt fokus på arkitektur og estetikk for å gi byen positiv identitet og bevare byens særpreg. Sentrumsgater utformes som bygater mht. materialbruk, kurvatur og møblering. Bygging av byboliger i sentrum med høy kvalitet mht. arkitektur, individuelle løsninger, uteoppholdsareal ved boligen, parkering i anlegg, tilrettelagt for alle aldersgrupper. Åpne fasader mot gatene med butikker eller annen publikumsrettet virksomhet. Gi rom for kontorarbeidsplasser i sentrumsområdene. Mål gatebruk og parkering Mål for gatebruk og parkering (kap 4) bør vurderes for videreføring, En del av disse er gjennomført. Etablere hovedgater for tilfartstrafikk (ringgatestruktur) i sentrumsområdene for å kanalisere unødvendig trafikk bort fra handlegatene. I de øvrige sentrumsgatene prioriteres myke trafikanter. God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper også funksjonshemmede. Redusere biltrafikken i sentrumskjernen. Bedre adkomstforholdene til Vestsiden og Nymoen (jfr kapt. 9.4). God tilgjengelighet til handels- og servicevirksomheter på Vestsida og Nymoen. Tilrettelegge for kollektivtrafikk i hovedgatestrukturen på Vestsida og Nymoen. Redusert overflateparkering. Vestsidaplakaten En sjekkliste for kommuneorganisasjonen for gjennomføring av målsetninger i kommunedelplan for Kongsberg byområde Mange av punktene er gjennomført. 9