Godstransport i by seminar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godstransport i by seminar 18.08.2011"

Transkript

1 Godstransport i by seminar Seminaret godstransport i by ble avviklet som et ledd i transportetatenes arbeid med planforslaget til NTP Målet med seminaret var å utvikle og forankre policy og tiltak for miljøvennlige og effektive godstransporter i byer. Godstransport er en viktig del av den transporten som foregår i byene. En viktig del av seminaret var å avdekke mulige tiltak som kan gjennomføres av de ulike forvaltningsnivåene for å forenkle og forbedre situasjonen rundt godstransport i byer. Etatene har flere målsetninger å forholde seg til, som til dels er motstridende. Et dilemma er å finne tiltak som øker fremkommeligheten for godstransport uten å gjøre det mer attraktivt å benytte personbiler. Et annet dilemma er å finne løsninger som minimerer trafikkarbeid med tunge lastebiler samtidig som man sikrer god fremkommelighet og gode arbeidsforhold for lasting/lossing av gods. På seminaret deltok representanter fra transportetatene, de største norske byene, transportører og ulike forskningsmiljøer totalt 19 deltakere 1. Deltakerne på seminaret fikk oppleve noen av de praktiske utfordringene ved varedistribusjon i by ved hjelp av et distribusjonsspill utviklet spesielt for anledningen. 1 En komplett deltakerliste er vedlagt. 1

2 Del 1 1 Gyda Grendstad Statens Vegvesen Seminaret ble innledet ved at prosjektgruppens leder Gyda Grendstad (Statens Vegvesen) orienterte om tidsplanen for arbeidet. Fristen for et nytt kapittelutkast om byer er oktober d.å. og dette seminaret er det første i en rekke av aktiviteter som har til hensikt å involvere aktører fra fylkeskommuner, kommuner og næringslivet i arbeidet med å finne frem til konkrete tiltak for godsdistribusjon i by. Grendstad understreket også hvorfor temaet godstransport i by er omfattende og viktig. Alle trender og drivkrefter peker i retning av sterk befolkningsvekst i byene i årene fremover. Dette, kombinert med en stadig mer globalisert verden medfører en kraftig vekst i godstransporten. Utfordringene med fremkommelighet, sikkerhet og miljø vil bli større enn tidligere beregnet. Se vedlegg 2 for hele presentasjonen til Gyda Grendstad. 2 Toril Presttun Statens Vegvesen Toril Presttun orienterte videre om hvordan godstransport i by tidligere er omhandlet i NTPsammenheng, og om hva som er gjort foreløpig i denne utredningsfasen. I arbeidet med forrige NTP var noen av hovedpoengene som fremkom at det må fokuseres på godsknutepunktene, at det er behov for stamvegtilknytning til terminalene, at godstransport må inkluderes i den strategiske planleggingen av byområdene, at dårlige varemottak er et problem, og at transportetatene vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlag for en mer effektiv og miljøvennlig godstransport i by. Det fremkom imidlertid få konkrete tiltak, og i selve stortingsmeldingen var det kun enkelte overordnede tiltak. I stortingsmeldingen ble også målsetningen om en samordnet areal- og transportplanlegging i byene trukket frem, men var ikke konkretisert med tanke på for eksempel ansvar og måloppfølging: - «Gjennom bedre og mer langsiktig planlegging må arealplanlegging i byene blant annet sikre framtidig areal til godsterminaler knyttet til veg, bane og sjøtransport slik at gode helhetlige miljøløsninger ivaretas» Presttun orienterte også om utredningsfasen man nå er inne i med tanke på NTP , og refererte til en rekke forslag til tiltak innen kunnskapsformidling, tiltak innen dagens rammebetingelser, tiltak som krever endringer i rammebetingelser, samt kommunale og fylkeskommunale tiltak. Presttun utdypet også noe generelt om temaet godstransport i by, og viste til spesielle utfordringer med denne type distribusjon, samt eksempler på modeller for godskonsolidering som har vært gjennomført i ulike byer i utlandet, deriblant Bristol i England. Sanksjoner knyttet til godstransport 2

3 svært ofte er rettet mot sjåførene (parkeringsbøter m.m.) og ikke mot transportsystemet de er tilknyttet. Denne type sanksjoner kan derfor tenkes å være lite målrettede og effektive. I debatten som fulgte presentasjonen ble det diskutert at det er en generell mangel på kunnskap om godstransport i byplanleggingsmiljøene, og at det er betydelig mer fokus på, og kunnskap om, persontransport. I tillegg til lite generell kunnskap om godstransport er det også meget lite statistikk, og ytterligere data er krevende å hente inn fra næringslivet. Det ble også diskutert juridiske utfordringer ved å ta i bruk kollektivfelt til tungbilstrafikk. Nye skilttyper som godkjenner kun godstransport i egne felt ikke kollektivfelt er imidlertid på plass slik at dette kan testes ut. Det har også vært juridiske begrensninger som har medført at en del pilotprosjekter ikke har kunnet gjennomføres på grunn av mangel på samsvarer med dagens trafikkregler. Som eksempel nevnes køprising, som krever en forskriftsendring. Forskriften har vært på høring, og er nå til behandling i Samferdselsdepartementet. Behovet for arealer i tilknytning til terminaler ble også nevnt i diskusjonen, blant annet med eksempler fra Oslo havn. Se vedlegg 3 for hele presentasjonen til Toril Presttun. 3 Distribusjonsspill gruppeoppgave Som tredje innslag på agendaen ble det gjennomført en gruppeoppgave i form av et distribusjonsspill. Spillet hadde som formål å simulere godsdistribusjon i by med noen av de utfordringer det medfører. Et kart over byen finnes i vedlegg 4. Spillet ble gjennomført av tre grupper med 3-5 medlemmer i hver gruppe. Hver gruppe fikk jobb som transportører. Gruppemedlemmene hadde ulike roller i spillet. Alle medlemmene skulle bidra med planlegging av transporten, et medlem fikk ansvar for å føre opp og summere antall kjørte kilometer, et annet medlem fikk ansvar for oppfølging av tid, mens de(n) siste tok seg av den fysiske forflytningen og lasting/lossing av varer. 3

4 Målet med spillet var å levere alle varene på kortest mulig tid, med færrest mulig kjørte kilometer og uten bøter. (Transportørene kunne bøtelegges for forsinkede leveranser, ulovlig parkering m.m.). Det var totalt 13 butikker og kjøpesentre i byen og 20 pakker som skulle leveres av hver transportør. Spillet ble kjørt i tre omganger. I første omgang kjørtes et 0-alternativ uten spesielle tiltak. I andre omgang ble det åpnet for en felles konsolidering av små-gods hos én av transportørene. Liknende løsninger er blant annet gjennomført i Bristol. I tredje omgang var det gjennomført en rekke tiltak for å forenkle by-distribusjonen. Både offentlig og private initiativer var gjennomført. Ideen med et felles konsolideringssenter lik det som var innført i andre runde ble videreført. Det var også innført vegprising på ringveien, et tiltak som reduserte kø og transportørenes kjøretid. Bemannede varemottak og bedrede lossesoner var viktige tiltak for å redusere transportørenes tidsbruk ved levering. Større regularitet og samlede leveranser gjorde dessuten at mange av kundene utsatte sine leveringsfrister med én time, hvilket ytterligere forenklet transportørenes jobb. Til tross for at spillet var en betydelig forenkling av virkeligheten meldte mange av deltakerne tilbake at det var en lærerik og nyttig oppgave, og at de fikk et nærmere forhold til mange av de utfordringene transportørene opplever til daglig. Det var også interessant å se hvordan de fleste av gruppene valgte ulovlig parkering ettersom dette medførte raskere leveringer, til tross for mulige sanksjoner en vurdering de deler med hundrevis av sjåfører hver eneste dag. Mange av gruppene valgte også å overse miljøaspektet i vurderingene de gjorde på jakt etter optimale distribusjonsmønstre, ettersom dette ikke var et av kriteriene de ble målt på. Ved nærmere refleksjoner omkring dette var flere enige om at konkrete krav til miljøvennlige løsninger trolig var nødvendig for at miljøet skal tas hensyn til i transportørenes vurderinger. En av de viktigste oppdagelsene i løpet av spillets gang var hvordan transporten ble påvirket av lange og usikre leveringstider. Ved å gjennomføre tiltak ved varemottak, lastesoner o.l. ble den totale tiden transportørene brukte på runden betydelig redusert, og planleggingen atskillig enklere. Man fikk også reflektert over fordeler og ulemper ved innføringen av et eventuelt konsolideringssenter. Besparelsene i tid og kjørte kilometer var markante, til tross for at distribusjonssenteret kunne hatt en enda mer optimal lokalisering, nærmere bykjernen. Antall kjørte kilometer totalt ble som nevnt redusert, og antall kjørte kilometer i sentrumskjernen hadde en enda kraftigere nedgang. Av litt mer utfordrende effekter kan man nevne at to av transportørene fikk betraktelig mindre arbeid å utføre, mens transportøren som fikk ansvaret for konsolideringssenteret økte i omfang. Dette er en viktig observasjon med tanke på at dette kan være en reell utfordring dersom man skulle ønske å gjennomføre en slik modell også i det virkelige liv. Som en avslutning på spillet ble det vist noen enkle regneoppgaver som illustrerte hvordan avstand og leveringstider kan medføre dårligere lastutnyttelse på distribusjonsbiler, og således hyppigere transporter og flere kjørte kilometer. Se vedlegg 5. 4

5 Del 2 4 Astrid B. Sund Sintef Astrid B. Sund holdt et foredrag om de teknologiske mulighetene for mer effektiv og miljøvennlig bydistribusjon. Blant annet presenterte hun forprosjektet Grønn bydistribusjon i Oslo, i tillegg til en kort beskrivelse av flere forskningsprosjekter innen næringstransport. Sund beskrev at forskning innen transportteknologi gjerne foregikk i to retninger enten forskning som ser direkte på samhandling i verdikjeden, med fokus på selve godset og ITS-løsninger rundt gods. Den andre retningen fokuserer på tilrettelegging for kjøretøyet, og mer miljøvennlig bruk av kjøretøyet. Mens fokuset innen transportforskningen for ti år siden i stor grad bar preg av teknologiutvikling og nye løsninger er hovedfokuset i dag på bruken av teknologi og gevinstrealisering. Forprosjektet Grønn bydistribusjon i Oslo som Sintef gjennomfører i samarbeid med Oslo Kommune, LTL og Tollpost Globe har som formål å etablere en felles arena for å finne løsninger på ulike utfordringer ved bydistribusjon. Ideen bak prosjektet er at løsningene finnes i samarbeid mellom ulike aktører, og at det derfor er behov for en felles arena å møtes på. Sund presenterte også sine erfaringer fra en dag tilbrakt på en distribusjonsrute sammen med en bil og sjåfør fra Tollpost Globe. Bare i løpet av denne dagen kunne man dokumentere en rekke utfordringer i forhold til leveringstider, lastesoner/lasteramper, dårlige og gode varemottak med mer. En av refleksjonene til Sund etter en dag i distribusjonsbil var hvordan lønnsinsentivet motiverte for å maksimere antall leveringer/stopp, hvilket også medfører at sjåførene jobber så raskt som mulig, og kanskje tar noen snarveier med tanke på ulovlig parkering o.l. I forbindelse med dette ble det en liten diskusjon i gruppen i hvilken grad denne typen lønnsinsentiver er vanlig, og/eller lovlig, og det var noe usikkerhet omkring dette. Sund orienterte også om erfaringer fra byer i utlandet, deriblant Göteborg, Dresden, London og Barcelona hvor man hadde gjennomført forsøk/innført lengdebegrensninger på distribusjonsbilene, frakt av gods med trikk, konsolideringssenter for byggenæringen, flerbruk av kollektivfelt eller natteleveringer med mer. Et av tiltakene for å kunne ta i bruk natteleveringer i større grad er automatiserte og ubemannede varemottak. Som et eksempel vise Sund til Avslutningsvis pekte Sund på flere mulige tiltak for å få en bedre varedistribusjon i by (vedlegg 6). Blant disse var nødvendigheten av å få godstransport i by høyere på agendaen som et eget tema. Sund konkluderte også med at mange teknologiske løsningene allerede finnes, men at de foreløpig er lite i bruk. På spørsmål om hvorfor det tar lang tid å ta i bruk slike verktøy/løsninger svarte Sund at utfordringene svært ofte ligger i at hele verdikjeden påvirkes, slik at det har liten effekt om én enkelt transportør velger en løsning hele verdikjeden må integreres, om ikke med samme løsninger, så med løsninger som kan snakke sammen. Det kan også være et gap mellom hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt slik at bedriftene selv ikke alltid velger å ta i bruk nye løsninger dersom de pådrar seg en kostnad, men får lite gevinster. 5

6 Etter presentasjonen kom det mange kommentarer og innspill fra de ulike kommunene som var representert. I Stavanger hadde man blant annet utfordringer med levering til butikker i gågatene med åpningstid klokken 10, og hvor gatene stenger for trafikk klokken 11. Dette medfører at alle distribusjonsbilene befinner seg i smale gågater mellom klokken 10 og klokken 11, og står i kø, på rekke og rad uten å kunne kjøre forbi hverandre (for smalt). En løsning som skisseres i Stavanger er at butikkene bør legge til rette for varemottak før åpningstid. Fra Trondheim rapporterte man om et samarbeid mellom LO/Næringsforeningen og kommunen, en prosess som startet for to år siden. Mange ulike løsninger ble testet ut, deriblant flere laste/lossesoner, bedre byggesaksregler med mer. Trondheim kommune skal også fra 2012 kjøpe inn til ett felles lager, for deretter å distribuere til alle kommunale enheter. Representanten fra Trondheim minnet imidlertid om at det kan være utfordrende for det offentlige å legge for mye føringer på godstransport uten å påvirke konkurranseforholdene i transportbransjen på en uheldig måte. I Bergen implementeres det nå bossug for avfallshåndtering i sentrum bosset/avfallet kastes i en sjakt i byen og vakuum sørger for at avfallet suges til et oppsamlingsområde via et underjordisk rørsystem. Denne renovasjonsløsningen innføres obligatorisk for beboerne av kommunen, og kostnaden dekkes av renovasjonsavgiften. Næringslivet har imidlertid mulighet til å benytte andre løsninger, og det har medført en del ekstra kjøring i sentrum ved at butikkene selv frakter bort sitt eget avfall. Et tilsvarende søppelsuganlegg planlegges og bygges i Bjørvika i Oslo. I dette boområdet er det utbygger som dekker kostnaden ved anlegget. Toril Presttun fra Statens vegvesen fortalte videre om en løsning som er vanlig i Japan. Her plasseres faste eller mobile bur i gaten som distribusjonbiler leverer varer i, og hvor butikkene selv kommer og henter varene på ønsket tidspunkt. Det er noe usikkert hvem som tar kostnaden ved en slik ordning, og hvordan man unngår tyverier m.m. men slike løsninger kan også være interessant å vurdere i enkelte sentrumsområder også i Norge. Alternativt at butikker går sammen om varelevering til én butikk, eller ved en ordning der butikkene mottar varer for hverandre, på omgang. Fra LTL advarte man om skjær i sjøen ved mulige tiltak for forbedret varedistribusjon. Blant annet hadde de ved et forsøk om å utnytte døgnet bedre (nattleveringer) møtt stor motstand fra transportarbeiderne, som la frem dokumentasjon på at denne type arbeid er helsefarlig, og deretter gikk ut i streik. Man har også møtt motstand fra konkurransetilsynet, som er svært strenge på i hvilken grad transportører kan samarbeide om felles godsdistribusjon. Tom Rune Nilsen fra LTL avsluttet med å understreke at by-problematikken likevel var svært viktig å arbeide videre med da kø og ventetider i gjennomsnitt koster hver distribusjonsbil om lag kroner per år. Hele presentasjonen til Astrid B. Sund finnes i vedlegg 6. 6

7 5 Jardar Andersen TØI Jardar Andersen fra TØI stod for seminarets siste innlegg. Andersen presenterte en rekke prosjekter TØI er aktive i med temaer innen godstransport/bydistribusjon. Blant annet gjennomfører TØI et prosjekt for Vegdirektoratet med hensikt å avdekke optimal bilstørrelse for bydistribusjon i Norge. Målsetningen for prosjektet er å utarbeide et faktagrunnlag som kan bidra til retningslinjer for dimensjoner på varemottak, oppstillingsplasser med mer. I dette arbeidet har man blant annet arbeidet med å kartlegge høyde/lengde på dagens distribusjonsbiler. Man har imidlertid hatt noe problemer med datainnhentingen med tanke på fyllingsgrader da dette er vanskelig tilgjengelig informasjon. Prosjektet vurderer også konsekvensene av mindre kjøretøyer eller større varemottak, og ser på effektene av innføringen av lengdebegrensninger på distribusjonsbiler i Gøteborg. Prosjektet er ikke ferdigstilt, men foreløpige konklusjoner trekker i retning av at det er interessemotsetninger mellom hva som er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk optimalt. Effektene er vanskelig å vurdere da disse er case-avhengige (forskjeller fra aktør til aktør og by til by) og på grunn av lite datatilgang på blant annet fyllingsgrad. TØI har også gjennomført et prosjekt for å avdekke og konkretisere indikatorer for miljøvennlig logistikk. Ved å strukturere og systematisere informasjon i indikatorer får man muligheten til å måle utviklingen over tid, vurdere effekten av tiltak, sammenlikne byer/regioner og vurdere graden av måloppnåelse. Målet med prosjektet var å utvikle ett indikatorsett for miljøvennlig logistikk, og ett indikatorsett for miljøvennlig bylogistikk. Blant indikatorene som trekkes frem er tomkjøringsprosent, lastevekt/nyttelast og CO2-utslipp. Rapporten fra prosjektet er tilgjengelig fra TØI hjemmesider, prosjekt 1072/2010. I EU-prosjektet CLOSER ser man på grensesnittet mellom kort- og langdistansetransport terminalleddet. Målsetningen er erfaringsoverføring mellom land, på tvers av transportmidler og mellom gods- og persontransport. Prosjektet har et spesielt fokus på beslutningsprosesser og organisering, og benytter seg av indikatorutvikling og case-studier til å identifisere best-practice og flaskehalser. Resultatet vil være håndbøker til beslutningstakere samt utvikling av en ekstern ekspertgruppe som skal komme med råd og innspill. Prosjektet er fortsatt i gjennomføringsfasen, men konklusjoner så langt er blant annet - Viktig med etablerte samarbeidsfora - Viktig å skille eierskap til infrastruktur fra operatører - Offentlig-privat samarbeid (OPS) støtter effektive organisasjonsstrukturer - Strategisk plan for utvikling av godssentre og logistikksentre på Europeisk, nasjonal, regional og lokalt nivå - Klare mål om transportrasjonalisering som er akseptert av de involverte aktørene - Permanent involvering av offentlig sektor som finansiell sikkerhet, men krav også om private investeringer - Klar allokering av ansvar til de ulike aktørene 7

8 Det siste prosjektet TØI orienterte om, STRAIGHTSOL, er også et EU-prosjekt. Det er TØI som har den koordinerende rollen i prosjektet som for øvrig består av 15 partnere fra forskningsmiljøer, kommuner, og bedrifter og er en del av rammeprogrammet Green Cars Initiatives i EU. Prosjektet skal trekke lærdommer fra 7 demonstrasjoner i EU, fra byene Oslo, Oxfam, Utrecht, Brüssel, Lisboa, Thessaloniki og L Hospitalet de Llobregat. Prosjektene går blant annet ut på test av konsolideringssentre, bruk av mobile depoter og elektriske sykler, overvåkning av fyllingsgrad i innsamlingscontainere for å optimalisere tømming med mer. Avslutningsvis viste Andersen til Hans Quak, en nederlandsk forsker/rådgiver som har brukt mye av sin tid på forskning og utvikling innen bylogistikk. Han deler tiltak for godstransport i by inn i to deler; endringer innenfor konteksten og endringer utenfor konteksten: Quak har også definert myndighetenes rolle i forhold til mer effektiv og miljøvennlig bylogistikk: 8

9 Del 3 Den siste og avsluttende delen av dagen ble benyttet på gruppearbeid, hvor gruppene fikk i oppgave å foreslå tiltak for de ulike forvaltningsnivåene: - Hva kan staten gjøre? - Hva kan fylkeskommunene gjøre? - Hva kan kommunene gjøre? 6 Tiltak 6.1 Hva kan staten gjøre? Felles fora og møteplasser - Betydningen av samarbeid og kontakt mellom berørte aktører for å få tiltak gjennomført var et hovedbudskap på seminaret. Samtidig er det ønskelig å kunne knytte hovedansvaret for gjennomføring til en enkeltaktør hvis det er mulig. Det vil styrke gjennomføringskraften. Det er derfor fint at forslag til tiltak i NTP rettes inn mot myndigheter og de aktører som måtte ha et særskilt ansvar for gjennomføringen. Tidligere NTP-forslag har til dels vært for dårlige på dette punktet Statlige arealplaner, strategier, finansiering og veinett - Avsetning til arealer for terminaler og godsknutepunkter bør underlegges statlig styring. I det minste er det behov for en statlig terminalstrategi som gir forutsigbarhet for næringslivet. Uten en overordnet arealplan vil kommuner/fylkeskommuner kunne ha problemer med å finne de samfunnsmessig beste løsningene, og arbeidet vil ta lang tid hvilket igjen medfører stor uforutsigbarhet til bransjen. Dersom arbeidet trekker ut i tid er det også stor fare for at de mest optimale arealene beslaglegges av annen virksomhet. - Det er ønskelig med investeringsmidler i NTP til etablering av en ny godsterminal på Arna (Bergen). NTP betraktes av de fleste som et investeringsprogram og en mulighet til å få penger fra staten. Terminalsaken på Arna har versert i 20 år siden en vedtatt reguleringsplan var klar i 1990 og hadde vært mye lettere å løse den gang enn nå både pga. arealsituasjonen og krav til tilknyttet vegnett. Nå har også flere av de store aktørene (DHL, Tollpost Globe) lokalisert seg med nye anlegg andre steder. Staten har dessuten nylig tatt et skritt tilbake og krevd utarbeiding av en egen KVU som grunnlag for valg av terminallokalisering. Det kan være vanskelig å vinne fram med ønsket om egne statlige midler til en slik oppgave. Fra statens side vil det trolig være naturlig at et slikt prosjekt vurderes som en del av Regionpakke Bergen som planlegges å avløse Bergensprogrammet. - Tilkjøringsveiene til de viktigste havnene bør få riksvegstandard. Det er ikke nok at det er skiltet som riksveg. 9

10 6.1.3 Lover og reguleringer - Innføring av lovhjemmel for lavutslippssoner (miljøsoner) er et mulig tiltak. Bergen kommune har vist stor interesse for innføring av lavutslippssoner, men manglende hjemmel er et hinder for dette. Forslag om forskrift om lavutslippssoner har vært på høring. En slik forskrift vil også betinge en endring i vegtrafikkloven. Saken er for tiden til behandling i Samferdselsdepartementet. - Lovhjemmel for innføring av høyere bomtakster i situasjoner med spesielt høy forventet lokal luftforurensning/akutt luftforurensning er også en mulighet. Blant annet på bakgrunn av situasjonen i Bergen i 2010 har Vegdirektoratet utarbeidet et forslag til lovendring i veglova 27 som hjemler et slikt tiltak. Forslaget har vært på høring og er for tiden til behandling i Samferdselsdepartementet. - Mange mener køprising bør settes i verk. Det arbeides derfor med en rask saksbehandling i samferdselsdepartementet slik at forsøk med køprising kan settes i gang. - Staten bør ha økt fokus på miljøkrav, lavutslippskrav, krav til rasteplasser og hvileplasser. - Høydedirektivet for lastebiler bør justeres. Ønsket krav fra staten er maks 4,2 meters høyde. Næringen ønsker en høyde på 4,3 meter. En høydebegrensning som ikke stemmer overens med næringslivets standarder/behov gir mindre kapasitet og fleksibilitet i transportene. - Igangsetting av forsøks-/demonstrasjonsprosjekt begrenses av lover/forskrifter. Et eksempel er uttesting av tungtransport i kollektivfelt. Ombygging av busser til kombinasjoner av lastebil/buss, med fortsatt nødvendig passasjerkapasitet kan være en mulighet for forsøk i kollektivfelt uten å gå på tvers av gjeldende regelverk. - En annen mulighet er egne tungtransportfelt, uten kollektivskilting. Trafikkfelt kunne være skiltet som tungtransportfelt for eksempel mellom kl Trafikken i disse periodene er imidlertid lav, og behovet for egne godstransportfelt i dette tidsrommet er begrenset. - En annen utfordring ved å legge opp til økt varelevering mellom kl. 5 og kl. 7 er ubemannede varemottak/stengte butikker. Skal man lykkes med levering på disse tidspunktene kreves kanskje mobile depoter eller liknende løsninger. - Teknologien bør kunne gjøre det mulig å prioritere kjøretøy basert på andre kriterier enn kjøretøytype. Prioritering basert på type transporter, for eksempel transport av levende dyr, bør kunne være mulig. Posten har også helt spesielle lovregulerte krav som kan tilsi spesialbehandling. Utfordringen er blant annet en krevende administrasjon for hvem som skal prioriteres Forskning og utvikling - Staten skal være bidragsyter til kompetanseoverføring og forskning. Det er et spesielt behov for bedre data/informasjonsgrunnlag om trafikk og godstransport. - Transportmodeller/godsmodeller bør videreutvikles kontinuerlig. - Det nasjonale arbeidet med kompetansenettverk av typen Fremtidens byer bør styrkes. - Det bør legges opp til økt samarbeid med transportbransjen om forskningsbehov, og det bør legges sterkere vekt på formidlingsansvar til næringen. 10

11 6.2 Hva kan fylkeskommunene gjøre? Arealplanlegging og regionale strategier - Fylkeskommunene bør arbeide for en sterkere arealbruksprioritering av hensynet til gods- og varetransporter. Etter forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet vegholderansvar gjennom overtakingen av en større del av det offentlige vegnettet både på landsbasis og i by. Sammen med fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport bør dette kunne gi større mulighet for arealprioriteringer i favør av gods- og varetransport. Det er imidlertid krevende avveininger som ofte må gjøres i by, der for eksempel buss-stopp og varelevering konkurrerer om de samme arealer. - Ny plan- og bygningslov har fått nye bestemmelser om regional planstrategi. Denne kan benyttes til å gi føringer om medvirkning i planarbeidet og inneholde prioritering av regionale oppgaver i videre planlegging. For eksempel bør fylkeskommunene kunne ta en aktiv rolle når det kommer til arbeid med regionale godsterminaler og liknende, spesielt når interkommunale samarbeid ikke er hensiktsmessig eller handlekraftige. - Oslo og Akershus holder i dag på med et lokalt planprogram hvor godstransport er et meget lite tema. Fylkeskommunene bør løfte godstransport opp på agendaen. - Både hensynet til godstransport, varelevering og kollektivtransport tilsier en god vintervedlikeholdsstandard. Med et større samlet ansvar i fylkeskommunen bør det være bedre mulighet for å oppnå dette Innkjøpssamarbeid - Fylkeskommunene kan samordne sitt innkjøp av transporttjenester slik at én og samme transportør samlaster alle leveranser. Fylkeskommunene kan også samordne flere av sine øvrige innkjøp for å forenkle konsolidering og distribusjon. 6.3 Hva kan kommunene gjøre? Gatebruksplaner og arealplaner - Det må arbeides tverretatlig med gatebruksplaner for å regulere blant annet parkeringsplasser, skilting, enveiskjørte gater o.l. med sikte på forenkling av varedistribusjon. Alle involverte aktører og vegeiere må delta. - Kommunene bør legge opp til mer aktiv utnyttelse av de muligheter som ny plan- og bygningslov gir. Bruk av lovens bestemmelser om reguleringsplan vil trolig være det viktigste virkemiddel for kommunene for eksempel til å sikre varelevering under bakkenivå. Lovens muligheter for parkeringsregulering er også viktig (for eksempel maksimumskrav til parkering). - Kommunene har et arealansvar, og det må arbeides aktivt for å sette av tilstrekkelig arealer til terminaler, konsolideringssentre o.l. 11

12 - Kommunene bør utarbeide tydeligere krav til fremkommelighet i gatene, spesielt krav til fremkommelighet om vinteren med snø og behov for brøyting o.l. - Kommunene må planlegge for tungtransport i gatenettet på linje med kollektivtrafikk og sykkel, i samarbeid med alle aktører Felles forum og møteplasser for erfaringsutveksling - Mange byer har etablert spesielle samarbeidsgrupper for å behandle problemstillinger knyttet til næringslivets transporter. Etter forvaltningsreformen bør fylkeskommunen være representert i slike grupper, i tillegg til kommunen, politiet og næringslivet. - Slike samarbeidsgrupper/forum bør ha hyppige møter, og hvert år bør representanter fra foraene delta på nasjonale møter for å bidra med erfaringsutveksling Innkjøpssamarbeid og felles distribusjon - Kommunene kan samordne sitt innkjøp av transporttjenester slik at én og samme transportør samlaster alle leveranser. Kommunene kan også samordne flere av sine øvrige innkjøp for å forenkle konsolidering og distribusjon. 12

13 7 Vedlegg 7.1 Vedlegg 1: Deltakerliste Navn Etat/Organisasjon Gyda Grendstad NTP - Bygruppen - leder, Statens vegvesen Bjørn Sandelien NTP - Bygruppen, Statens vegvesen Sabine Nicolaysen NTP - Bygruppen, Kystverket Thorbjørn Aarethun Hordaland fylkeskommune Ingrid M. Evensen Oslo Havn KF Hildegunn Hausken Stavanger kommune Svein Heggelund Bergen kommune Tore Langmyhr Trondheim kommune Toril Presttun Statens vegvesen Kirsti S. Burheim Statens vegvesen Olav Uldal Statens vegvesen Linus Henning Sitma Jardar Andersen TØI Astrid B. Sund Sintef Tom Rune Nilsen Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Heidi C. Lund Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Erik Rynning Norges Lastebileier Forbund Katrine Hansesætre Tollpost Globe 13

14 7.2 Vedlegg 2: Presentasjon Gyda Grenstad 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 7.3 Vedlegg 3: Presentasjon Toril Presttun 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 7.4 Vedlegg 4: Beskrivelse av distribusjonsspill Spillet simulerer godsdistribusjon i by med noen av de utfordringer det medfører. Spillet gjennomføres av tre grupper med 3-4 medlemmer i hver gruppe. Hver gruppe får jobb som transportører. Gruppemedlemmene har ulike roller i spillet. Alle medlemmene skal bidra med planlegging av transporten, et medlem har ansvar for å føre opp og summere antall kjørte kilometer, et annet medlem har ansvar for oppfølging av tid, mens de(n) siste tar seg av den fysiske forflytningen og lasting/lossing av varer. Målet med spillet er å levere alle varene på kortest mulig tid, med færrest mulig kjørte kilometer og uten bøter. Det er totalt 13 butikker og kjøpesentre i byen og det er 20 pakker som skal leveres av hver transportør. Transportørene har valget mellom en liten og en stor lastebil. Den lille lastebilen har en kapasitet på 15 pakker per tur. Den store lastebilen har kapasitet på 20 pakker per tur. På enkelte steder vil den lille lastebilen kunne levere raskere, pga. bedre fremkommelighet. Lagene velger selv om de ønsker å benytte en stor eller en liten bil. Spillet kjøres 3 ganger. I første omgang kjøres et 0-alternativ. I andre omgang åpnes det opp for en felles konsolidering av små-gods i byens randsone. Liknende løsninger er blant annet gjennomført i Bristol. I denne delen leveres alle singel-pakker med mottaker i sentrum til sentralen. Større regularitet og kun én leveranse har gjort at bakeren har utsatt sin leveringsfrist med en time, til kl Levering til konsolideringssenteret må skje mellom kl og klokken I tredje omgang er det gjennomført en rekke tiltak for å forenkle by-distribusjonen. Både offentlig og private initiativer er gjennomført. Et felles konsolideringspunkt for små-gods finnes, og alle singel-pakker med mottaker i sentrum leveres hit. Det er også innført vegprising på ringveien. Dette tiltaket reduserer kø og transportørenes kjøretid. Større regularitet og samlede leveranser gjør at mange av kundene har utsatt sine leveringsfrister med én time, fra 11 til 12. Bakeren har utsatt sin leveringsfrist med en time, til kl Levering til konsolideringssenteret må skje mellom kl og klokken

33 7.5 Vedlegg 5: Regneoppgaver 33

34 7.6 Vedlegg 6: Presentasjon Astrid B. Sund 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 7.7 Vedlegg 7: Presentasjon Jardar Andersen 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014 Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014 Hva karakteriserer vareforsyningen i bykjernen? Matvarer Stykkgods / Pakker /Paller Ekspressgods Godstransporten er der andre aktiviteter er TØI 1006/2009 De

Detaljer

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering

Detaljer

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet Overordende dokumenter Statens vegvesens instruks Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge

Detaljer

Planlegge for effektiv varetransport

Planlegge for effektiv varetransport Planlegge for effektiv varetransport Toril Presttun Vegdirektoratet Hva er problemene i by? Miljø Støy og luftforurensning Arealbeslag i gatenett Klimagasser Effektivitet Framkommelighet, regularitet Lossetider

Detaljer

stadsområden? Seminarium Godsdistribusjon och lokalisering Torsdag 27.oktober 2011

stadsområden? Seminarium Godsdistribusjon och lokalisering Torsdag 27.oktober 2011 Vilka bilstorlekar bör man räkna med i stadsområden? Seminarium Godsdistribusjon och lokalisering Göteborg Torsdag 27.oktober 2011 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt (TØI) Innhold Hvorfor fokus

Detaljer

Bylogistikkprogrammet

Bylogistikkprogrammet Bylogistikkprogrammet Trondheim 21. september 2016 Toril Presttun Programleder Hva er bylogistikk? Transport av varer, utstyr og avfall - innen, til, fra og gjennom byområder Systemperspektiv - inkludere

Detaljer

Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo

Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo Mobilitetsuka Oslo Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo 17. september 2013 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 16.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 16.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 2

Detaljer

Distribusjon i Trondheim by Samtaler med 30 transportører om utfordringer i nåtid og fremtid

Distribusjon i Trondheim by Samtaler med 30 transportører om utfordringer i nåtid og fremtid istribusjon i Trondheim by amtaler med 30 transportører om utfordringer i nåtid og fremtid kala nalyse & ådgivning, 9. mars 2009, ans ristian spen kort om prosjektet ensikten har vært å kartlegge hvilke

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Forum for lokale godstransporter? Toril Presttun Vegdirektoratet

Forum for lokale godstransporter? Toril Presttun Vegdirektoratet Forum for lokale godstransporter? Toril Presttun Vegdirektoratet Bakgrunn for gods i by prosjektet Seminar om gods i by i 2001 LUKS presenterte sjåførenes problemer City-logistik prosjektet i Danmark Vegdirektoratet

Detaljer

Trenger vi bylogistikkplaner i Norge?

Trenger vi bylogistikkplaner i Norge? Trenger vi bylogistikkplaner i Norge? Kartlegging av brukerbehov Astrid Bjørgen Sund PhD stipendiat/senior rådgiver SINTEF abs@sintef.no 05.10.2016 NORSULP 1 Disposisjon Bakgrunn NORSULP Aktørbilde Brukerbehov

Detaljer

Varelevering og sykkel i by

Varelevering og sykkel i by Varelevering og sykkel i by Toril Presttun Vegdirektoratet 2016-09-08 2016-09-08 Bylogistikk flyt av varer, utstyr og avfall innen, til og fra og gjennom by Tema Om lastebiler Om godsbilsjåfører Om planlegging

Detaljer

Strategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling

Strategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling Strategi Transportforskning 2014 ITS for bærekraftig utvikling Astrid Bjørgen Sund SINTEF, Forskningsleder Transportforskning 1. september 2014 Teknologi for et bedre samfunn 1 Bakgrunn Urbanisering og

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Byen og varetransporten

Byen og varetransporten Byen og varetransporten Toril Presttun Vegdirektoratet Veileder for planleggere September 2005 Hovedinnhold: Del 1 Problem og praksis Del 2 Form og funksjon Byen Gata Varemottaket Gods i by Startet med

Detaljer

Lastesykler i bylogistikk

Lastesykler i bylogistikk Lastesykler i bylogistikk Nasjonal sykkelkonferanse Sarpsborg 4.-5. juni 2018 Toril Presttun Programleder Bylogistikk 11. 06. 2018 Vegvesen.no/bylogistikk Lastesykkel med to, tre og fire eller fler hjul

Detaljer

Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020

Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020 Sammendrag: Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020 TØI rapport 1394/2015 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen Oslo 2015 44 sider Studier av tiltak for

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Klarer vi målet om 0-utslipp i bydistribusjon innen 2030? Teknologidagene 2018 Toril Presttun Vegdirektoratet

Klarer vi målet om 0-utslipp i bydistribusjon innen 2030? Teknologidagene 2018 Toril Presttun Vegdirektoratet Klarer vi målet om 0-utslipp i bydistribusjon innen 2030? Teknologidagene 2018 Toril Presttun Vegdirektoratet EU Essentially CO2-free city logistics in major urban centres by 2030 City logistics: The movement

Detaljer

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten

Detaljer

Grønn bydistribusjon i Oslo

Grønn bydistribusjon i Oslo Grønn bydistribusjon i Oslo Regionalt forskningsfond Hovedstaden Årskonferanse Hamar 31. mai Helge Jensen, Ass.dir. byutvikling, Oslo kommune "Green Urban Freight" 1 Utlysningstekst: "Samfunnets behov

Detaljer

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere

Detaljer

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no

Detaljer

Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette

Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette Paal Iversen Samferdselsdepartementet Forum for lokale godstransporter 25.April 2006 Godstransport har større oppmerksomhet

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen

KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen KVU Logistikknutepunkt Bergensregionen Verksted 2 17.09.14 Program for dagen 08:00 Registrering og noe å bite i 08:30 Velkommen og info v/jernbaneverket 09:00 Opplegg for dagen og presentasjon av deltakerne

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

NORSULP logistikkplaner for norske byer

NORSULP logistikkplaner for norske byer NORSULP logistikkplaner for norske byer Transport & logistikk 2016 Gardermoen, 17.oktober 2016 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt 17.10.2016 NORSULP - Logistikkplaner i by - Olav Eidhammer 1

Detaljer

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug

Varelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Dagens sambruksfelt i Bergen Rv 580 Flyplassvegen Tosidig sambruksfelt 3,3 km hver

Detaljer

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Bylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November Byplansjef, Heming Herdlevær

Bylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November Byplansjef, Heming Herdlevær Bylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November 2017 Byplansjef, Heming Herdlevær Hva mener vi med bylogistikk? Transport av varer, utstyr og avfall

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Nasjonal transportplan Innspill fra Østfold om hovedutfordringene på transportområdet

Nasjonal transportplan Innspill fra Østfold om hovedutfordringene på transportområdet Saksnr.: 2018/8451 Løpenr.: 39418/2019 Klassering: N00 Saksbehandler: Hans Arne Bjerkemyr Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 19.03.2019 Fylkestinget 28.03.2019

Detaljer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:

Detaljer

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5 Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/172-5 Dato 08. mai 2019 Nasjonal transportplan 2022-2033: Oppdrag 5 Vi viser til brev av 28.03.2019 med oppdrag 3 der det ble varslet at Samferdselsdepartementet ville

Detaljer

Distribusjon av varer i Trondheim hvilke utfordringer ser distributørene?

Distribusjon av varer i Trondheim hvilke utfordringer ser distributørene? Dette er Posten og Bring Distribusjon av varer i Trondheim hvilke utfordringer ser distributørene? Ett av Nordens største post- og logistikkonsern Posten og Bring Ett av Nordens største post- og logistikkonsern

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.

Detaljer

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem Tanker om et miljøoptimalt transportsystem v/vegdirektør Terje Moe Gustavsen Transport, miljø og forskning 2. April 2008 NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Standard og

Detaljer

Etatsprogram næringslivets transporter hva får vi ut av det?

Etatsprogram næringslivets transporter hva får vi ut av det? Etatsprogram næringslivets transporter hva får vi ut av det? Toril Presttun Prosjektleder www.vegvesen.no/godstransport Om etatsprogrammet: Det var lite forskningsbasert kunnskap om næringslivets transporter

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Alberte Ruud. Transportetatenes arbeid med NTP Byområdene. Prosjektleder NTP by. NTP-seminar

Alberte Ruud. Transportetatenes arbeid med NTP Byområdene. Prosjektleder NTP by. NTP-seminar Transportetatenes arbeid med NTP 2022-2033 Byområdene Alberte Ruud Prosjektleder NTP by NTP-seminar 31.05 2018 01. 06.2018 Bred enighet om hvor vi vil men hvordan kommer vi dit? Levende, miljøvennlig byer

Detaljer

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 KVUer - transport- og bypolitikken Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 1. Nye politiske signaler med NTP 2010-2019 to delt politikk- by/land For byer legges vekt på: - helhetlig

Detaljer

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport 8. Nyttetrafikk Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Europeiske løsninger passer de for norske forhold?

Europeiske løsninger passer de for norske forhold? Europeiske løsninger passer de for norske forhold? Åpen fagdag om bylogistikk Bergen, 12. november 2015 Jardar Andersen Transportøkonomisk institutt Oversikt Bakgrunn Europeiske løsninger 1. Lavutslippssoner

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Prosjektpresentasjon september Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1

Prosjektpresentasjon september Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1 Prosjektpresentasjon september 2013 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 01.10.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 01.10.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 2 Forprosjekt vår 2011 Grønn bydistribusjon

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan

Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan Mai 2014 1 Samferdselsdepartementet har gitt transportetatene og Avinor i oppdrag å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Målet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Prosjekt gjennomført høsten 2018 på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet - BBM

Prosjekt gjennomført høsten 2018 på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet - BBM Prosjekt gjennomført høsten 2018 på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet - BBM Med i prosjektet: Mathias B Reinar Arild Gjertsen Kjersti G. Bardal Solveig Meland fra SINTEF BYGGFORSK avd. for Mobilitet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Fremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader

Fremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader Sammendrag: Fremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader TØI rapport 1469/2016 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2016 40 sider Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Ny handlingsplan for kollektivtrafikk

Ny handlingsplan for kollektivtrafikk Oslo, 22. mars 2017 Kollektivtrafikkforeningens innspill til Ny handlingsplan for kollektivtrafikk Olov Grøtting, daglig leder Handlingsplan om kollektivtrafikk 1. Kollektivtrafikken en del av løsningen

Detaljer

Bygdepakke Bø Å samordne transport- og arealplanlegging i en bygdeby. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

Bygdepakke Bø Å samordne transport- og arealplanlegging i en bygdeby. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bygdepakke Bø Å samordne transport- og arealplanlegging i en bygdeby Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bypakker på bygda Diskusjonen om klimavennlig transport, kompakt byutvikling, og

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.

Detaljer

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Restriksjoner på bilbruk og parkering Restriksjoner på bilbruk og parkering Bilen bør stå men hvor? Jan Usterud Hanssen Kollektivtransportforum 21. mai 2014 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre

Detaljer

FoU Næringslivets transporter. Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt

FoU Næringslivets transporter. Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt FoU Næringslivets transporter Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt 1 Informasjon Prosjektet er finansiert av Statens vegvesens etatsprogram Næringslivets transporter. Deltagere i prosjektet har

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

VARETRANSPORT I OSLO SENTRUM LOSBYKONFERANSEN 22. SEPTEMBER 2015

VARETRANSPORT I OSLO SENTRUM LOSBYKONFERANSEN 22. SEPTEMBER 2015 VARETRANSPORT I OSLO SENTRUM LOSBYKONFERANSEN 22. SEPTEMBER 2015 GRØNT SKIFTE I OSLO Byen har en særstilling i klimaarbeidet Oslo kommune er avhengig av nært samspill i regionen, med næringsliv, forskning,

Detaljer

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett BATP samling 24. april 2014 Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett Alberte Ruud Strategiseksjonen Vegdirektoratet 13.05.2014 http://tv.nrk.no/serie/status-norge Kjernespørsmålet:

Detaljer

Bylogistikkprogrammet. Bærekraftig mobilitet og bylogistikk Teknologidagene 2017 Toril Presttun

Bylogistikkprogrammet. Bærekraftig mobilitet og bylogistikk Teknologidagene 2017 Toril Presttun Bylogistikkprogrammet Bærekraftig mobilitet og bylogistikk Teknologidagene 2017 Toril Presttun Mål for Bylogistikkprogrammet Bylogistikken skal bidra til attraktive byer med lave klimagassutslipp, effektive

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Grønn bydistribusjon i Oslo

Grønn bydistribusjon i Oslo Næringslivsfrokost Astrid Bjørgen Sund SINTEF 14. februar 2013 14.02.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 Hovedmål Å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger i Oslo sentrum 14.02.2013 Grønn

Detaljer

GODSSTRATEGI FOR TRØNDELAG. Bjørn-Arve Raanes

GODSSTRATEGI FOR TRØNDELAG. Bjørn-Arve Raanes GODSSTRATEGI FOR TRØNDELAG Bjørn-Arve Raanes SAMFERDSELSSTRATEGI DELSTRATEGIER OVERORDNET GODSSTRATEGI Samle kunnskap Etablere møteplasser Utnytte teknologi Del 1: Grunnlaget GODSFORDELINGEN I NORGE Godsfordeling

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Velkommen til Lillehammer

Velkommen til Lillehammer Velkommen til Lillehammer Miljøvennlig bytransport i Region øst Lillehammer 3. februar 2009 v/per Morten Lund Byområder i RØ Storby (Oslo) Små og mellomstore byer (ca. 12 stk) Tettstedsområder med byproblematikk

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Referansegruppemøte 25. april Karin Fossheim, Jardar Andersen, Olav Eidhammer og Astrid Bjørgen Transportøkonomisk institutt og SINTEF

Referansegruppemøte 25. april Karin Fossheim, Jardar Andersen, Olav Eidhammer og Astrid Bjørgen Transportøkonomisk institutt og SINTEF Status for NORSULPprosjektet og funn så langt Referansegruppemøte 25. april 2017 Karin Fossheim, Jardar Andersen, Olav Eidhammer og Astrid Bjørgen Transportøkonomisk institutt og SINTEF Dagens agenda Tidspunkt

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Prosjektpresentasjon Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1

Prosjektpresentasjon Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1 Prosjektpresentasjon 2014 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 28.03.2014 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 28.03.2014 Grønn bydistribusjon i Oslo 2 Varetransport i by Viktig for å skape attraktive byer

Detaljer

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Morten Welde Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Den kloke tegning 2013 Gardermoen 23-24. oktober 1 Disposisjon 1. Transportutfordringer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IMO-13/13492-2 89087/13 27.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 06.02.2014

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Utslipp fra transport og effekten av bygdepakker/bypakker. Marianne Knapskog

Utslipp fra transport og effekten av bygdepakker/bypakker. Marianne Knapskog Utslipp fra transport og effekten av bygdepakker/bypakker Marianne Knapskog Hvordan redusere biltrafikken? Ved at reisene: blir sjeldnere (hvor ofte vi reiser) blir kortere (hvor vi reiser) i mindre grad

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer