Dato: Fra: Byråden for helse og, eldreomsorg

Transkript

1 OSLO KOMMUNE AV! S.,KS:3 \ ARK 1:17F2 Not Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: Fra: Byråden for helse og, eldreomsorg Vår ref (saksnr): Arkivkode: STATUSRAPPORT FOR UTVIKLINGEN I TT-TJENESTEN Jeg vil med dette orientere komiteen om status for utviklingen i TT-tjenesten. Notatet oversendes til oppfølging av bystyrets vedtak av , sak 199, om Statusrapport for utviklingen i TT-tjenesten. Jeg informerer her om utviklingen i spesialbiltransporten i henhold til vedtakspunkt 11. Videre informeres det om erfaringene med prøveordningen med Flexitransport jfr. vedtakspunkt 4. Det redegjøres også for vedtakspunkt 9 om muligheten for pårørende til å komme i kontakt med sjåfør. Jeg orienterer også om status i arbeidet med å gjennomføre øvrige vedtakspunkter. Vedlakspunkt 1: Byradet beslremme sak om hvordan brukere med sterskifie behov skal ivaretas. Helse- og velferdsetaten har igangsatt arbeidet med ny anskaffelse av spesialtransport. I dette arbeidet inngår blant annet å kartlegge transportbehovet til mennesker med særskilte behov i samarbeid med bydelene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Brukerorganisasjonene er invitert til a komme med innspill til kravspesifikasjonen til anskaffelsen. Vedtakspunk 2:.411kjoring i henhold til lov om grunnskolen og den videregaende skole (opplceringsloven) samles innenlbr samme transportordning. Jeg har startet arbeidet med å se på muligheter for å samle all kjøring, knyttet til 9,runnvideregående skole innenfor samme transportordning. Vedtakspunk 3: Der hvor.forholdene ligger til rette lbr dette vil transporten til arbeid, dagsenter og skole samordnes i spesialbil og drosje, men malet om samkjoring er underordnet. Transportorer, brukerorganisasjoner og Radet lor finksjonshemmede tas med pa rad lor a linne mer fornultige samkjoringsformer og metoder,for a oppna mer rasjonelle kjoreruter. Malet om samkjøring er etter bystyrets vedtak underordnet. Helse- og velferdsetaten følger opp avvik i enkeltsaker og samarbeider med bydelene, kjørekontoret og transportørene og andre aktuelle samarbeidspartnere for å skape forutsigbarhet, stabilitet og kvalitet i ordningen. Jeg fortsetter mine møter med brukerorganisasjonene, og Helse- og velferdsetaten vil til det videre arbeidet innhente råd fra brukerorganisasjoner, Rådet for funksjonshemmede og enkeltpersoner. Byradsavdeling for eldre ou sosiale kienester Postadresse Radhuset Oslo E-post postmottak u hyr oslo komm11112no

2 Vedtakspunkt 4: Byradet gis,fidlmakt til ô viderefore proveprosjekt Flexitransport ut 2012 i bydelene Nordstrand og østensjo. Byradet bes redegjore Ibr erfaringene med Flexitransportordningen hittil ifbrhindelse med neste statusrapport pr Proveprosjekt med samordning og bestillingstransport av fritidsreiser knyttet til TT- transport ble vedtatt av bystyret i sak 187 av Prøveprosjektetble kalt Flexitransport. Prosjektet ble etablert som et treårig forsøk, men har i bystyrets vedtak av ,sak 199, blitt forlenget forsøk med med ett år, det vil si ut Prosjektet er også en del av Samferdselsdepartementets samordning av bestillingstransport og,tt-transport. Målet med forsøket er et mer tilgjengelig samfunn, hvor filest mulig av dagenstt- brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten inklusive bestillingstransport. To bydeler, Ostensjøog Nordstrand, er med i proveordningen. Ordningen er basert på at brukere skal forhåndsbestille transport og reise sammenmed andre brukere. De brukerne som tilfredsstiller kravene til tildeling av et TT-kort (brukergruppe 1) eller som får dokumentert et særskilt transportbehov fra fastlegen (brukergruppe 2), kan melde seg,på til ordningen. Personermed TT-kort får da rett til et ubegrensetantall fritidsreiser innen bydelene. 1tillegg får de reiser per år ut av bydelene (under 67 år = 150 turer, 67 år eller eldre = 50 turer). Denne gruppen kan ikke lenger bestille eller praie taxi med TT-kortet, men må forhåndsbestille alle turer fra Flexitransport. Personeruten TT-kort får et ubegrensetantall fritidsreiser innen bydelene. Per var det 920 brukere totalt i ordningen. Det ble i juni gjennomført totalt turer med Flexitransport. Samordningsgradener fortsatt svakt stigende i juni var den på 2,0 mot 1,9 i mai. Taxiandelen er redusert noe (13,9 % mot 15,5 % i mai), men andelen kjørt med taxi er he5,ere enn i Antall reiser per bruker er også svakt økende; i brukergruppe 1 reiser brukerne i snitt i proveprosjektet tbr de delta12,else 4,5 turer og brukergruppe 2 reiser i snitt 2,54 turer. som har innvikzet TT- kort medforer at intensjonene i forsoket i mindre grad har latt seg realisere. Motivasjonen for a endre transportmonster antas a være lavere så lenlieman fortsatt har tiluanl, til alternativ individuell transportordnin. En brukerundersøkelsegjennomført i november 2010 viser at de som benytter tilbudet, er godt fornøyde, blant annet får sjåførene i ordningen mye ros av brukerne. Vedtakspunkt 5: Det arbeides,for at ansvaret for TT-transport som er beskrevet i denne saken overfores til Ruter AS som en del av et tilpasset kollektivsystem. Jeg vil i løpet av høstenetablere et eget TT-prosjekt som blant annet skal sikre anskaffelser av spesialtransport,følge opp Flexitransportprosjektet og utarbeide forslag til ny TT-ordning. Overføring av ansvar til Ruter AS vilvære en del av dette arbeidet. Vedtakspunkt 6: I arbeidet med utvikling av et tilpasset transporttilbud avholdesjevnlige JOrmelle moter med Radet for finksjonshemmede og brukerorganisasjonene. Både i forhold til vedlikehold og oppfølging av nåværendeordning og i arbeidet med en fremtidig ordning, vil samarbeidmed Rådet for funksjonshemmedeog brukerorganisasjonerinngå. Jeg har hatt møte med brukerorganisasjonene Vedtakspunkt 7: "Overgangsordningen" der gaende brukere,far anledning til a bestille drosje til arbeid eller utdanning viderefores ut Overgangsordningenviderefores ut 2011.

3 Vedtakspunkt 8: Det legges til grunn at TT-transporten skal være en forutsigbar og ordning, og at brukerne i swrst mulig grad skal kunne planlegge sa vel avreisetidspunkter som ankomsttidspunkter. Forskrtf.tens bestemmelser om maksimalkjoretid skal overholdes, enten det gjelder samkjorte turer eller ikke. Likesa skal bestemmelsene om avreise- (dvs. hente-)/idspunkt overholdes. Bystyrets forutsetninger. som jeg deler fullt ut, vil bli lagt til grunn i oppfølgingen av nåværende transporttjenester, og i anskaffelsen av nye. Vedtakspunkt 9: Byradet bes stille krav om at det skal være mulig,for parorende a komme i kontakt med sjafor. Helse- og velferdsetaten undersøker mulighetene for at pårørende kan komme i kontakt med sjåfør, innen dagens transportkontrakter. Løsningen som vurderes er at pårørende får en SMS med sjåførens telefonnummer. Det vil også bli stilt krav om at det skal være mulig for pårørende å komme i kontakt med sjåfør når nye transportkontrakter skal inngås. Vedtakspunkt 10: Byradet bes legge,fram sakmed forslag om revidert TT-Jorskrift senest Radet.fbr finksjonshemmede og brukerorganisasjonene trekkes inn i arbeidet med.forskrifien. Sak til dette vil bli fremmet innen Vi vil ha tett dialog med Rådet for funksjonshemmede og brukerorganisasjonene også i forbindelse med utarbeidelsen av saken. Vedtakspunkt 11: Byradet bes avgi ny statusrapport Ibr utviklingen i TT-tjenesten innen , der ogsa synspunktene til relevante organisasjoner inkluderes. Helse- og velferdsetaten rapporterer i sin statusrapport per 30. juni at spesialbiltransporten anses i hovedsak å fungere bedre. Gjennomsnittlig er spesialbilene ca. 3 minutter forsinket. 80 % av reisene tar under 30 minutter. Antall klager og avvik sett i forhold til antall gjennomførte reiser er nå mer normalisert. Hver enkelt klage og avvik følges opp fortløpende. Rapporten følger vedlagt. Vedlagt folger også innspill fra brukerorganisasjoner. Brukerorganisasjonene tar opp i sine uttalelser de forhold som de får tilbakemelding på at ikke fungerer tilfredsstillende. Jeg vil fortsatt holde egne møter med Blindeforbundet, Handikapforbundet og Handikappedes Barns Foreldreforening. Som nevnt ble det avholdt møte Jeg ser at det er vanskelig å sette de resultater statistikken viser opp mot de erfaringer brukerorganisasjonene redegjør for, hensett til at dette gjelder brukergrupper med særskilte behov. Derfor er jeg av den oppfatning at det er svært viktig å få fortgang i prosessen med å få utredet fremtidens TT-ordning. Jeg oppretter derfor et eget TT-prosjekt for blant annet å utrede fremtidens TT-ordning. Videre er det satt i gang en ny anskaffelsesprosess knyttet til spesialbiltransport. Brukerorganisasjonene er invitert til å komme med innspill til denne prosessen. Vedtakspunkt 12: Byradet bes gjore en vurdering av kostnadene ved a si opp avtalen med Samres, Ibrhold til kostnadene ved a firtsette ut hele avtaleperioden. Jet,2vil i eget notat tilkomiteen orientere om oppfølging av vedtakspunkt 12. Vedtakspunkt 13: Kommunen innforer reisegaranti tilsvarende Ruters. Helse- og velferdsetaten er i gang med å utrede hvordan en reisegarantiordning skal etableres. 3

4 Med vennlig hilsen Sylvi Listhaug byråd Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Rapport om spesialtransport i TT-tjenesten per 30. juni 2011 fra Helse- og velferdsetaten Innspill til bystyrerapport og nye TT-kontrakter av28.juli 2011 fra Norges Blindeforbund Oslo Innspill ang. statusrapport for TT-utviklingen i Oslo fra Oslo Fylkeslag av Norsk Forbund For Utviklingshemmede av 31. juli 2011 Innspill til byrådets statusrapport for utviklingen av TT-kjøringen pr. 1. august 2011 fra Handikappede Barns Foreldreforening Oslo Innspill til bystyrerapport om TT-ordningen av 29. juli 2011 fra Norges Handikappforbund 4

5 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Rapport om spesialbiltransport i TTtjenesten per 30. juni 2011 ss s Status per 30. juni er i hovedsak uendret fra forrige rapportering, per 17. mai. Spesialbiltransporten anses i all hovedsak å fungere godt. Gjennomsnittlig er spesialbilene ca. 3 minutter forsinket. 80 % av reisene tar under 30 minutter. Det er et normalt antall klager og avvik sett i forhold til antall gjennomførte reiser. Hver enkelt klage og avvik følges opp fortløpende. Der det foreligger tall, er rapporten oppdatert per 24. juli.

6 Status 1.1 Omfang av spesialbiltransport Spesialtransporten omfatter alle typer reiser for rullestolbrukere samt arbeids- og utdanningsreiser for gående. Reisene besti1les hos kjørekontoret, som koordinerer og videreformidler bestillingene til transportørene (Norgestaxi, Go' e bussa, Persontransport og Oslo Taxi). Kjørekontoret håndterer i overkant av reiser månedlig, inkludert Flexitransport (prøveprosjekt i bydelene Nordstrand og Østensjø). Antallet reiser per måned varierer med antall arbeids- og feriedager, fra ca i april, til i mars. Rundt 24. juni var det skoleferie og opphold i fritidsaktiviteter, og dette ga en nedgang i antall reiser fra ca i mai, til ca reiser i juni. Dersom det ikke er kapasitet i spesialbilene, kan kjørekontoret sende turene til drosjeselskapene som Oslo kommune har kontrakt med, slik at turene gjennomføres i drosjer. Andelen av slike drosjeturer sank fra 26 % i mai til 20 % i juni. Drosjeturer som gjennomføres i overgangsordningen kommer i tillegg til dette, se nedenfor. 1.2 Overgangsordningen Grunnet ferieavvikling foreligger ikke oppdatert tall på antall deltakere i overgangsordningen, men det er grunn til å tro at antallet ligger på i underkant av 10 TT-brukere per bydei. Dette utgjør likevel en del reiser, fordi det er arbeids- og udanningsreiser, som gjennomføres hyppig. I tillegg er det noe økning i antall brukere som er satt opp som alenekjørere. Her har bydelen vurdert at bruker ikke skal kjøres sammen med andre. Overgangsordningen ble iverksatt i begynnelsen av februar. Ordningen innebærer at gående TT-brukere kan melde seg ut av spesialbiltransporten og bestille drosje direkte. Teknisk må dette løses ved at de benytter fritidsreiser på TT-kortet, som blir kompensert av bydelene. 1.3 Faste kjøreruter Ordningen med faste kjøreruter fortsetter som tidligere. Det er satt opp faste kjøreruter for mer enn 70 % av spesialbilene. Også de øvrige spesialbilene kjører mange faste kjøreruter. En del av drosjeturene gjennomføres med faste sjåfører. Oslo Taxi og Taxi 2 har valgt å tilby faste sjåforer. TT-forskriften gir ikke rett til fast sjåfør, og det har aldri vært et krav i kontraktene med transportørene. Oslo kommune kan derfor ikke pålegge transportørene dette, de styrer selv arbeidstiden til sjåfører og underleverandører og fordeler kjøreoppdrag internt. Imidlertid kan det legges til rette for at bruker i praksis biir hentet av oftest den samme sjåføren ved å lage faste kjøreruter per bil. Det er ofte delden samme som kjører de samme bilene. Mulighetene for fast bil begrenses hvis bruker har mange faste kjøringer til skole, fritidsaktiviteter og hjem. 1.4 Rapporteringsgrad Rapporteringsgraden i spesialbiltransporten har ligget på % fra april til juni, og holder seg på samme nivå per 24. juli. Underrapporteringen de første månedene av året skaper en feilkilde i statistikken. Underrapporteringen skyldes manglende tilbakemelding fra sjåførene om hentet bruker, forsinke1se og lignende. Manglende rapportering er et avvik og sanksjoneres av Helse- og velferdsetaten. Side 2 av 6

7 Drosjeturene rapporteres ikke til kjørekontoret, og de er ikke med i oversikten. 1.5 Samordningsgrad I mai og juni var det en økning i antall brukere som transporteres per innleietime, det vil si samordningsgrad. Samordningsgraden lå på ca. 1,2 fra januar til mars, og i Overkant av 1,3 i mai og juni. Per 24. juli var det i gjennomsnitt kun en bruker per innleietime, som skyldes ferietid. Samordning har vært en nedprioritert målsetning i TT-tjenesten i Reisetid Gjennomsnittlig reisetid holder seg stabilt. 80 % av rapporterte spesialbilreiser tar 30 minutter eller mindre. I underkant av 2 % reiser varte mer enn en time i mai, 1 % juni. TT-forskriften sier at "brukerens tid må normalt ikke overstige 1 time. I rushtid morgen og kveld må lengre tid i bil påregnes". Kjørekontorets planleggingssystem er stilt inn slik at omveistid, det vil si ekstratid som går med til å hente og levere andre brukere, skal være maksimalt 15 minutter. Tabell: rapportert reisetid i prosent av alle spesiabilturer (januar 0-10 minutter: 15 % osv) 1.7 Forsinkelser Gjennomsnittlig forsinkelse ligger fortsatt på rundt 3 minutter. Målingen er basert på at sjåførene først rapporterer når bruker er i bilen. Sjåfør har ankommet henteadresse og kan ha vært inne hos bruker, hjulpet med yttertøy, trillet rullestolen og festet bruker i bilen, før han rapporterer. Det er en svak økning i forsinkelsestallene for juni, noe som kan skyldes at det i denne måneden har vært en del reiser med flere personer på samme bestilling (grupper på utflukter). Det går da lenger tid før sjåføren har hjulpet brukerne på plass og får rapportert. Tallene bedrer seg per 24. juli. Andelen reiser som er mer enn 15 minutter forsinket ligger på ca. 5 %. Andelen reiser som er mer enn 30 minutter forsinket ligger mellom 0,3 % og 1 %. Drosjereisene er ikke med i denne statistikken. Side 3 av 6

8 Tabell: forsinkelser i spesialbiltransporten, beregnet i forhold til det totale antall spesialbilturer Gjennomsnittlig forsinkelse av rapporterte reiser Andel rapporterte reiser med mer enn 15 minutter forsinkelse Andel rapporterte 1 reiser med mer enn 30 minutter forsinkelse! Forsinkelser er målt opp mot det hentetidspunktet som ble avtalt mellom bruker og kjørekontor (med forbehold om bomturer, se nedenfor). Dette har bakgrunn i TT-forskriftens 13 : En TT-reise er en kollektivreise og felles transport med andre må påregnes. Bydelen kan avtale reisetidspunkt som fraviker fra brukerens bestilling for å tilpasse fellestransport. Henting kan avvik med +/- 15 minutter fra avtalt hentetidspunkt [...]. Forskriften setter ingen begrensning i hvor mye hentetidspunktet kan flyttes. Kjørekontoret har fått tillatelse til å flytte hentetidspunktet +/- 15 minutter fra det tidspunktet som bruker eventuelt ønsker seg. Dette får bruker beskjed om under bestillingen. Det kan også skje at kjørekontoret sender beskjed om endret hentetidspunkt etter at avtalen er gjort med bruker. Dette kan være nødvendig for eksempel for å tilpasse transporten til andre brukere eller på grunn av forsinkelse. I slike tilfeller vil forsinkelsen måles ut fra siste oppgitte hentetidspunkt. Brukerne skal varsles om slike endringer når de er på mer enn 5 minutt. 1.8 Bomturer Andelen bomtuxer har vist en økning fra 3 % i mars, april og mai, til 4 % i juni og 5 % per 24. juli. Bomturer er ikke avlyste reiser, der bruker ikke møter opp eller bilen for eksempel ikke finner fram. Økningen ser ut til å ha sammenheng med flere gruppereiser, der for eksempel en bolig som skal på utflukt ikke avlyser reiser for enkeltbrukere som ikke skal delta. Bomturer kan skjule forsinkelser utover det som er nevnt ovenfor. Når bruker etterlyser bil 1 som forsinket, vil kjørekontoret sette bomtur på denne og sende en ny bil 2. I statistikken er det kun forsinkelse på bil 2 som vises, mens den totalt opplevde forsinkelse for bruker ikke blir målt. Det er ikke mulig å registrere dette i dagens systemer. 1.9 Tilgjengelighet på telefon Kontrakten med kjørekontoret stiller krav til at 70 % av telefonene skal besvares innen 25 sekunder. Bortsett fra mars, da servicenivået var 68 %, har kravet vært oppfylt, og ligger rundt 75 % Sikkerhetskontroller Securitas har gjennomført 36 kontroller av spesialbilene. Dette er uanmeldte kontroller av blant annet sikring av rullestoler, bruk av trappeklatrer og renhold av bilen. Securitas hax Side 4 av 6

9 anført 29 merknader. Det er blant annet anført to tilfeller hvor rullestolen ikke er forskriftsmessig sikret. Det er også meldt om manglende barnesete i bilen (det ble ikke transportert barn), mangelfull kontroll av brannslukningsapparat, mangelfull bruk av uniform og ID med mer. Helse- og velferdsetaten følger dette opp med Securitas og transportørene Kontroll av drosjeturer Helse- og velferdsetaten er i ferd med å kontrollere gjennomførte drosjeturer. 2 Klager og henvendelser fra brukerne Det er noe økning i antall klager, fra 70 i april, 80 i mai og 90 i juni. I tillegg kommer refusjonskrav på for mye betalt egenandel og utlegg. Antall klager ligger fortsatt på et noimalnivå. Ut fra at kjørekontoret håndterer ca reiser månedlig, må man påregne ca. 150 klager per måned. Det klages mest på forsinkelser og til dels biler som uteblir. Det er ingen endringer i forhold som påklages, 3 Synspunkter fra brukerorganisasjonene 29. juni sendte Helse- og velferdsetaten forespørsel til Blindeforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FF0), Handikapforbundet, Handikappede barns foreldreforening, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Samarbeidsforuniet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Rådet for funksjonshemmede om innspill til ny bystyrerapport. Vi har mottatt innspill fra Blindeforbundet, Handikapforbundet, Handikappede barns foreldreforening og NFU. Det er lite endringer i tilbakemeldingene fra brukerorganisasjonene. Disse er vedlagt rapporten. 4 Avvik Antall sanksjonerte avvik ligger på samme nivå som ved forrige rapportering. Mars A ril Mai Antall avvik 50 stk 36 stk 39 stk Helse- og velferdsetaten holder på å gå gjennom avvik fra juni. Avvik er hendelser og forhold som ikke er i tråd med kontraktene mellom Helse- og velferdsetaten og leverandørene. Avvik meldes inn på flere måter: Via klager fra brukerne Via bydelene Helse- og velferdsetaten fører avvik Leverandørene er forpliktet til å rapportere avvik på hverandre Leverandørene er forpliktet til å rapportere avvik på seg seiv Side 5 av 6

10 Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon Oslo 28. juli 2011 Innspill til Bystyrerapport og nye TT kontrakter Vi viser til Helse og velferdsetatens invitasjonsbrev vedr innspill til bystyrerapport og nye TT kontrakter av 29. juni, Byrådens notat av 1. juni samt Bystyrets vedtak av 15.06,2011. Norges Blindeforbund Oslo takker med dette for muligheten til å kunne gi innspill til prosessen. Vi vil understreke behovet for en kontinuerlig brukermedvirkning i denne saken og viktigheten av at medvirkningen i prosessen er reel. Status for siste perioden Perioden fra juni til nå er nok preget av ferie og bedre kapasitet som følge av dette. Dette er ikke tilfelle. Her følger en punktvis oppsummering av Ttstatus for juni og juli. Brukere med over an sordnin Brukerne av den midlertidige ordningen er stort sett fornøyde med ordningen. De administrerer selv bestilling og blir hentet og transportert dit de skal til den tid de har bestilt. ikke alle får over an sordnin Til oss i Norges Blindeforbund har vi 4 personer som har fått avslag på å få benytte den midlertidige ordningen. Dette ber vi byrådsavdelingen rette opp i. Navnene kan vi opplyse i eget møte. Feil e enandeler å bestilt trans ort Bestilling av TT via Samres har fortsatt mye rot. Reiser til og fra Gardemoen har vi fortsatt mye rot med egenandeler. Flere medlemmer har fått registrert feil egenandel og må be om refusjon av dette i etterkant. Store refus'onskrav for brukerne For arbeidsreiser har det også vært mye rot med egenandeler og flere av medlemmene har penger til gode. Det høyeste beløpet er ,- på grunn av feil informasjon om arbeidsreiser til Akershus. Vi ber om at byrådsavdelingen får fortgang i å refundere utestående beløp så raskt som mulig og sikre at det ikke blir behov for refusjon i etterkant for fremtiden. Problemer med forutsi barheten

11 Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon Oslo For bestillingstransport via Samres er det fortsatt problemer med regularitet og forutsigbarheten når transport bestilles via Samres. Biler kommer på feil tid, eller kommer ikke i det hele tatt. Der er ingen bedring siden forrige status for bestillingstransporten. Det er forunderlig at dette skulle være nødvendig etter snart syv måneders drift. Norges Blindeforbund har ikke tillit til at Samres kan skape en forutsigbar transporttjeneste for funksjonshemmede. Selv om flere av våre medlemmer får delta i den midlertidige ordningen er vi bekymret for de som er avhengig av spesialbil og må leve med denne håpløsheten i forbindelse med sine transportbehov. Generelt om TT ordningen TT-ordningen, eller Transportordningen for funksjonshemmede, skal kompensere for manglende tilrettelagt kollektivtrafikk og sikre at funksjonshemmede har et tilrettelagt transporttilbud. Slik det formuleres i St. meld 25 ( ). Mestring, muligheter og meninger fra Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), skal TT-ordningen "gjøre forflytningshemmede mer mobile og således transportmessig mer likestilt den øvrige befolkningen. Det finnes svært få føringer om Tilrettelagt transport (TT Ordningen) på nasjonalt plan. "Ved Stortingsbehandlingen 10. april 1986 ble det endelig vedtatt at ansvaret for spesialtransporten for funksjonshemmede skulle legges til samferdselsetaten i fylkeskommunene fra 1. januar Ved behandling av Nasjonal transportplan i 2004 står det følgende i komiteens merknader punkt 6.3.2: "Komiteen vil peika på at ein i arbeidet med utforming av nasjonal standard for transporttjeneste for funksjonshemma, legg til grunn at ordninga må vera tilstrekkeleg til at det gjev dei funksjonshemma høve til å leva eit aktivt liv. Det er altså prinsippet om rettigheten til å leve aktive liv i samfunnet som skal ligge til grunn for ordningen. Det er også slått fast at TT-ordningen skal betraktes som en kompensasjon for transportvansker generelt, - både i forhold til bruk av ordinære kollektive transportmidler samt egen bil o.a. Arbeids og utdanningsreiser i Oslo kommune TT ordningen i Oslo har tidligere vært meget god sett i forhold til landet for øvrig og sikret funksjonshemmede med behov for TT, et minimum av selystendighet og livskvalltet. Fra 1. jan ble imidlertid organiseringen av tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) på området arbeid og utdanning drastisk endret og ordningen er nå vesentlig forringet å gir et markant dårligere tilbud til funksjonshemmede i arbeid. Våre erfaringer dokumenterer omfattende strukturelle problemer knyttet til den nye organiseringen av tjenesten samt at det ansvarlige selskapet Samres ikke oppfyller sine forpliktelser overfor brukere og oppdragsgiver:

12 Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon Oslo - En stor kontingent av våre medlemmer opplever omfattende problemer vedr sine forpliktelser overfor arbeidsgivere og skole, flere vurderer nå å redusere eller si opp sine arbeidsforhold på grunn av det manglende transportilbudet. Mange opplever fortsatt å ikke bli hentet i det hele tatt - Foreldre fortviler over at funksjonshemmede barn med store behov for forutsigbare og faste rammer, nå går helt i oppløsning og at både deres sosiale og faglige forhold forverres under dette presset. - Flere tilfeller av feil ved henting og levering av barn har ført til farlige situasjoner. - Bydelenes tolkning av reglene for overgangsordningen har medført at mange funksjonshemmede med omfattende behov for ordnftigen ikke kommer i betraktning. - Refusjonsordningene knyttet til overgangsordningen/uteblitt transport har medført at svært mange av våre medlemmer nå har betydelige merutgifter knyttet til transport for å komme tur/retur jobb. Vi har eksepler som viser at enkeltmedlemmer har hatt utlegg, opptil kr kr. Dagens praksis/modeller for refundering av utgifter knyttet til arbeidsreiser er ikke gode nok. Mange av våre medlemmer har i den siste tiden fått beskjed om at de ikke vil få refundert sine utgifter tilknyttet arbeidsreise. Dette gjelder i særdeleshet medlemmer som, har arbeidssted utenfor Oslo kommune. Norges Blindeforbund Oslo mener at forholdende over representerer et klart brudd på diskriminerings og tilgjengelighetsloven 3. I denne saken har ikke Oslo kommune bare unnlatt å være aktive i sitt arbeid for å sikre og fremme likestilling og hindre diskriminering, men har gått i motsatt retning. Oslo kommune har skapt en situasjon som medvirker til at en stor gruppe mennesker ikke lenger kan overholde sine forpliktelser overfor arbeidsgiver eller lærersted. Dette medfører at enkeltpersoner risikerer sin stilling og anseelse eller setter sine karrieremuligheter på spill, på sikt vil dessuten dette medføre at det kan feste seg et inntrykk hos potensielle arbeidsgivere om at funksjonshemmede som gruppe er upålitelige arbeidstagere grunnet et lite fleksibelt transportsystem. Dette vil i sin tur bidra til at denne gruppen blir ytterligere marginalisert på arbeidsmarkedet og undergrave de politiske målsetningene om å sikre funksjonshemmede en bredere deltagelse i arbeidslivet. Rammebetingelser i den videre prosessen Nedenfor vil vi kort beskrive viktige elementer som må sikres i den videre prosessen for TT ordningen i Oslo kommune generelt og Arbeids og utdanningsreiser spesielt. Vi viser også til vedlagte krav knyttet til en ny anbudsprosess.

13 - Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon Osio 1. IT ordningen i Oslo kommune må bygge på prinsippet orr) at det skal være mulig å leve aktive liv både i forhold til arbeid og fritid I Dette må omfatte en mulighet med å bestille direkte hos transportøren, etter modell av overgangsordningen. Det må utarbeides entydige retningslinjer og kritterier for tildeling av ordningen, basert på følgende prinsipper: individuelle behov og forutsetninger Uregelmessig arbeidstid eller sted. Andre særlige forhold. 2. Det må utlyses en parallell anbudskonkurranse som sikrer at Arbeids og utdanningsreiser for gående gjennomføres i ordinær drosje, slik at spesialbiltransporten kun omfatter rullestolbrukere med behov for spesialbil. 3. Det må gjennomføres en omfattende og bred evaluering av TT - forskriften for Oslo kommune. 4. Samkjøring Det siste halvåret viser hvor galt det kan gå når man innfører samkjøringsmodellen helt ukritisk. Erfaringene både fra Oslo og andre steder landet som for eksempel Hedemark og Nord Trøndelag har på en dramatisk måte dokumentert at modellen ikke fungerer i det hele tatt og taperne er brukernel Modellen har likeledes medført betydelige merkostnader for Oslo kommune, utgifter som finansieres over skatteseddelen. Samkjøring må være strengt avgrenset til spesielle tiltak. For eksempel dagsenter eller bofellesskap. Et godt eksempel er dagsenteret i Norges Blindeforbund Oslo som før det nye anbudet hadde en vellykket kostnadseffektiv modell for samkjøring som også sikret brukerne et verdifullt sosialt felleskap. Det må gis en reel mulighet til å bli fritatt for samkjøring dersom individuelle eller særlige forhold tilsier dette. Noen stikkord om uheldige virkninger av bestillingstransport: Norges Blindeforbund Oslo, ser på bestillingstransport kun som et supplement til enkelte grupper som har utbytte av en slik ordning og som ikke omfattes av det ordinære TT tilbudet. En ordning med servicelinjer og bestillingstransport kan ikke og må ikke erstatte den individuelle dør til dør transporten. I forhold til en del brukere og deres behov, vil bestillingstransporten helt sikkert være et kjærkomment tilskudd til det lokale tjenestetilbudet.

14 Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon Oslo Men: Bestillingstransporten gir liten fleksibilitet og fungerer ikke for brukergruppen med stort behov. Man kommer ikke ut når man ønsker/trenger det, og det kan ta svært lang tid å komme til ønsket sted. Dersom du skal rekke toget, et arrangement, en tannlegetime eller følge barna dine på svømmetrening, fungerer ikke bestillingstransporten. Synshemmede som ønsker å feve aktive liv er avhengige av den samme fleksibiliteten når det gjeider transportløsninger som alle andre, for å få hverdagen til å gå opp. Ordningen bør basere seg på bruk av ordinære drosje, slik man gjør det i eksempelvis Buskerud og Rogaland. (Blindeforbundets erfaringer viser at drosje som transportmiddel gir den tilgjengeligheten og fleksibiliteten som er nødvendig for at tjenesten skal fungere tilfredsstillende. Drosjeløsningen viser seg også kostnadseffektiv, fordi næringen allerede har bestillingssystem/drosjesentral/annen infrastruktur på plass.) Med vennlig hilsen For Norges Blindeforbund Oslo Terje André Olsen (sign) Leder

15 Innspill ang. statusrapport for TT-ordningen i Oslo fra Oslo fyikestag av Norsk forbund for utviklingsbemmede (NFU). Vi viser til invitasjon til å komme med innspill angående utviklingen av TT-ordningen i Oslo. Oslo fylkeslag av NFU kan ikke se at utviklingen er vesentlig endret fra tidligere statusrapporering. De innspill som tidligere har kommet fra oss og andre er derfor fortsatt fullt ut relevante. Vi har merket oss Norges handikapforbunds Åpent brev om TT (Byrådssak 140/11) datert Oslo fylkeslag slutter seg til hovedbudskapet i dette. Vår brukergruppe er svært sammensatt på de fleste områder, kommunikasjonsevne, tilleggshandikap, samhandlingsevner, samt et utall individuelle særtrekk. Dette er et faktum som dagens TT-ordning og organisering ikke har tatt høyde for. De fleste (nesten alle) våre TT-brukere er prisgitt tjenesteytere i bolig, foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette medfører en betydelig risiko for misforståelser, rutinesvikt og forglemmelser. Når man har en tjeneste som ikke fungerer etter hensikten, betyr dette ekstra krav til oppfølging og dobbeltsjekking fra omsorgspersonene. Dette er ikke akseptabelt. Hele informasjonskjeden fra bestiller og frem til sjåføren som skal utføre tjenesten er for lang og har for mange mulige punkter for rutinesvikt. Et eksempel er at det ved en tilfeldighet ble oppdaget at Samres hadde som standard satt første skoledag som oppstartstidspunkt etter ferien - også for brukere av dagsenter og som skal ha transport fom 1. august. Særlig i ferietiden med mange vikarer på alle plan, er det opplagt at feilmulighetene er mange når gode rutiner ikke er på plass. Det er de tydeligvis ikke hos Samres. Våre brukere har i liten grad mulighet til selv å følge opp tjenester som ytes gjennom TTordningen. Derfor har de også i stor grad funnet sin egen trygge måte å være TT-brukere. Over år har de funnet sjåfører de er trygge på og som på sin side har opparbeidet kompetanse på disse brukernes ofte kompliserte særegenheter. Dette har fungert svært bra og også vært en rasjonell løsning. Dagens generelle ordning har ikke vært tilrettelagt for dette og dette har medført betydelige belastninger for mange av våre brukere. Det bør tas hensyn til at mange utviklingshernmede er svært usikre, ikke nødvendigvis har evnet til tilpasse seg nye personer eller situasjoner og derfor ofte kan oppfattes som uforståelige eller -irrasjonelle" i mange situasjoner. Etter omleggingen av TT-ordningen har derfor flere benyttet seg av "overgangsordningen" og funnet mulige tilpasninger gjennom denne. Det er derfor særlig viktig at denne gjøres permanent. Det er imidlertid uklart om bydelenes praksis for godkjenning av bruk av denne ordningen. Spesielt gjelder det for brukere i boliger som står på listen over "institusjoner med fast kjøring" og som overgangsordningen opprinnelig ikke skulle gjelde for. Ordningen må kunne brukes ut fra brukernes individuelle behov, ikke ut fra hvor de bor noe som er særlig viktig for vår brukergruppe. Vi har indikasjoner på at bydelene her enten ikke er godt nok infonnert eller har ulik praksis for sin vurdering av bruk av overgangsordningen. Videre er det for omsorgspersoner komplisert å holde seg oppdatert om de endringer og tilpasninger som gjøres i praktiseringen av TT-ordningen etter omleggingen og på grunnlag

16 av erfaringene med at den ikke fungerte etter hensikten. Byrådet bør derfor utarbeide en samlet informasjon til omsorgspersoner, personell i boliger og bydelene om hva som nå er gjeldende tilpasningsmuligheter i forhold til TT-ordningen. Når det gjelder kravspesifikasjonene til spesialtransport vil vi komme tilbake med innspill til disse før fristen 15. august. For Oslo fylkeslag av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) Eystein Fossum Oslo 31. juli 2011

17 Til, Oslo Kommune Helse og velferdsetaten Postboks 30, Sentrum 0101 Oslo Itkh f Oslo Handikappede Barns Foreldreforening, Oslo Tilsluttet Norges Handikapforbund Deres ref: VEDR: Innspill til byrådets statusrapport for utviklingen i TT kjøringen pr Viser til helse og velferdsetatens invitasjon til innspill til statusrapport over utviklingen i TT kjøringen, og oversender med dette HBFs innspill. HBF avga den innspill til byrådssak 140/11, Statusrapport for utviklingen i TT kjøringen(her vedlagt), og viser til disse innspill også for status rapport pr HBFs medlemmer har i svært liten grad benyttet TT kjøring i løpet av juni og juli måned, da de fleste skoler, dagsenter og skolefritidsordniner har vært stengt I perioden. HBF sammenfatter statusen pr på bakgrunn av erfaringer hentet fra første halv år 2011 i følgende hovedpunkter. For detaljerte problemstillinger knyttet til hvert punkt vises til tidligere innsendt dokumenter, og da henholdsvis innspill til byrådssak 140/11. TT tjenestens iverksatt er ikke tilpasset våre brukeres behov TT tjenesten lider av store strukturelle og organisatoriske problemer. Alle innmeldte utfordringer og mangler kan ikke knyttes til oppstartsproblemer. TT tjenesten administreres og utføres av selskap uten kjennskap til våre brukeres behov. TT ordningen er alt for ustabil til å sikre likebehandling for funksjonshemmede i forhold til arbeids, skole og fritid. TT forskriftens avvikstilgang på +/- 15 minutt tolkes for utvidet ved at avvik tillates fra Samres siste endrede hentetidspunkt og ikke fra brukers ønsket hentetidspunkt. Brukerne har i svært liten grad mulighet til påvirkning av ønsket hentetidspunkt. Selv på faste reiser endres hentetidspunkt kontinuerlig. TT tjenesten tillater for mye ulogisk samkjøring og lange kjøreruter/tider for våre brukere. TT tjenesten diskriminerer brukere av tjenesten med andre reisende ved at den ikke gir tilgang til kjøp av månedskort som dekker TT brukernes totale reisebehov( arbeid og fritid). TT tjenesten blir både dyrere og mer uhåndterbar for våre brukere enn andre brukere. TT tjenesten diskriminere TT brukere i rullestol med blått TT kort ved å utelate disse brukere fra fritt taxivalg og dermed retten til selv å bestemme bil, sjåfør og hentetidspunkt. Rullestolbrukere har dermed fra et dårligere tilbud enn gående brukere med rødt TT kort. Med vennlig hilsen Gunn Elisabeth Myhren Thurmannsgate 10c 0461 Oslo mob:

18 Oslo kommune v/ Helse- og velferdsetaten Vår dato: Vår ref.: IE/TT 1 Innspill til bystyrerapport om TT-ordningen Vi viser til brev fra Helse- og velferdsetaten, og ønsker med dette å komme med innspill til bystyrerapporten om utviklingen i TT-ordningen. Klager på Samres Før sommerferien begynte mottok Norges Handikapforbund Oslo (NHF Oslo) fremdeles klager fra brukere som ikke er fornøyde med TT-ordningen. Et barn satt for eksempel i bil i 1 % time på en søndag på grunn av samkjøring, og kom dermed minutter for sent til en bursdag. Vi har også fått informasjon om at Samres har rutine på å kansellere alle turer på en bruker når det blir en bomtur, selv når det er Samres selv som er årsaken til bomturen. Dette mener NHF Osio er uakseptabeit. TTordningen må fungere på en slik måte at brukere ikke skal behøve å ringe Samres hver dag for å forsikre seg om at avtalte turer går som planlagt. Andre klager vi har fått har handlet om at det fremdeles er manglende kjennskap til lokalgeografi i Oslo, ansatte i Samres vet for eksempel fremdeles ikke hvor Borggården/Rådhuset i Oslo ligger. Dette har fortsatt i sommer på grunn av sommervikarer med manglende Oslo-kjennskap. Vi har og fått rapporter om at ansatte i Samres har behandlet brukere respektløst under samtaler. Videre har vi fått meldinger om at det er vanskelig å bestille "straks-bir, fordi man risikerer at Samres sier at det ikke er noen biler tilgjengelig. Usikkerheten og bekymringen for å ikke få bil hjem fører til at færre ønsker å ta turen ut. NHF Oslo ser med bekymring på den minskende sosiale deltakelsen dette fører til, og vi mener at dette står i veien for integreringen av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sommerferien innebærer at flere av gruppene som bruker fast TT har hatt fri, og ikke brukt TT på samme måte som ellers. NHF Osio har også holdt sommerstengt i flere uker. NHF Oslo har derfor ikke mottatt mange klager i løpet av sommerferien, uten at dette nødvendigvis betyr at situasjonen for brukerne har bedret seg når de igjen begynner med vanlig TT-bruk etter ferien. NHF Oslos krav På bystyremøtet den 15. juni ble det fattet mange gode vedtak NHF Oslo er fornøyd med. Likevel mener vi at det fremdeles er mye som gjenstår før mennesker med nedsatt funksjonsevne får like muligheter som andre. Vi har i gjentatte brev gjort rede for våre krav, og vi oppsummer noen av disse nedenfor. NHF OSLO Folke Bernadottesvei Oslo Telefon: Orgnr: Fakturaadresse: nhf.oslo@rlhf.no Faks: Bankgiro: Postboks 9217 Grønland Oslo

19 NHF Oslo ønsker: At det må være mulig å komme i kontakt med kjørekontoret for å bestiffe eller endre TTkjønng etter kl slik som tidligere. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha like muligheter til fritid som andre, og at kjørekontoret stenger kl begrenser deres sosiale fiv. At sektorprinsippet må gjelde i Oslo kommune, og derfor må TT overføres til riktig sektor, Samferdsefsetaten. At fiten bil benyttes i større grad, for å frigjøre spesialbiler til dem som ikke kan benytte liten bil. At fokus på bedringer opprettholdes. Med vennlig NHF Oslo Magnhild Sørbotten (s) Ingunn Eidhammer (s) Styreleder interessepolitisk konsulent ---- NHF OSIO Telefon: Orgnr: mva Fakturaadresse: Folke Bemadottesvei 2 Faks: Bankgiro: Postboks 9217 Grønland 0862 Oslo 0134 Osto nhf.oslo@nhf.no

20 ostmottak BYS Fra: Postmottak BYR [postmottak byr.oslo.kommune.no] Sendt: 12. august :44 Til: postmottak BYS Kopi: Harriet Seland Emne: Haster: Statusrapport for utviklingen i TT-tjenesten Vedlegg: pdf; Rapport om spesialtransport i TT-tjenesten per 30 juni 2011 og innspill.pdf Viktighet: Høy Vedlagt følger brev fra byrådsavdelingen. Brevet sendes i de fleste tilfeller elektronisk uten underskrift og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Oversendelsesbrevet er i PDF-format og for å lese dokumentet forutsettes det at Acrobat Reader 5.0 eller høyere er installert. Programmet kan lastes ned gratis fra Enkelte vedlegg kan være i andre formater. Med hilsen Byrådsavdelingene Byrådslederens kontor Seksjon for intern administrasjon, dokumentsenteret Tlf.: E-post: ostmottak b r.oslo.kommune.no