Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteinnkalling. Gielddastivra/Kommunestyret Kommunestyresalen, Nesseby rådhus. 12:00 - Merk tiden!

Transkript

1 Unjárgga gielda Nesseby kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Møteinnkalling Gielddastivra/Kommunestyret Kommunestyresalen, Nesseby rådhus : - Merk tiden! Forfall meldes snarest til servicekontoret på tlf eller sentralbord@nesseby.kommune.no. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Spørretimen utgår. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Knut Inge Store Hanne Iversen Ina Kristine Store Magnhild I Mathisen Jan Hansen Jørn Stefan Opdahl Jarle W Andreassen Elena Medhus Marit Kjerstad Tor Gunnar Henriksen Tone Lise Roska Anja K Pedersen Noste Siv Annie Mahisen Oddvar Betten Linn Jeanne Muotka Astrid Siri Nina Ingeborg Persen Linn Jeanett Bergmo Store Jim Njuolla Heidi Olsen Verner Methi Helmer Kåre Losoa Per Torbjørn Aune Nils I Noste Torgeir Olsen Ane-Helen Pedersen Stig Erling Johnsen Esther Karin Stina Arild Johnsen Charles Petterson Kjell-Harald Erichsen Kate Johanne Utsi Harald Store Inger Anita Smuk Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Nestleder Medlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Representerer Side 1 av 211 A A A A A A FRP FRP TVP H H SFP SFP SV SV A A A A A A A A A FRP FRP FRP FRP FRP TVP TVP TVP TVP H

2 Laila Strandbakke Smuk Tor Ivar Hauge Mari-Ann Nilssen Terje Arild Nilssen Gunn-Britt Retter Jan Ivvár Juuso Smuk Ingvald Andersen Jo Dikkanen Rávdná Márjá N. Gaup Kirsti Bergstø Sissel Røstgård Kari Moan Eirik Larsen Anja Helena Øfsti Uglem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varangerbotn, 7. juni 212 Oddvar Betten varaordfører Side 2 av 211 H H H H SFP SFP SFP SFP SFP SV SV SV SV SV

3 Side 3 av 211

4 Saksnr Innhold PS 23/12 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 24/12 Referater RS 13/12 Angående spørsmål om hevdsloven RS 14/12 Rasjohkhytta - saksbehandling, deres brev datert RS 15/12 Rasjokhytta igjen RS 16/12 Bokbuss særutskrift RS 17/12 Valg av skjønnsmedlemmer til tingrettene i Finnmark 212 PS 25/12 Cato Andre Johansen - Søknad om tilskudd til kjøp av fiskebåt PS 26/12 Sindre Johansen - Søknad om tilskudd til kjøp av gravemaskin PS 27/12 Unjárgga oahppogáldu/ Nessby oppvekstsenter - ordensreglement for skoen PS 28/12 Rehabilitering av Kløvnes havn - Vedtak om igangsetting av hovedprosjekt Utvidelse av kaia PS 29/12 Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - Vedtekter barnehagen PS 3/12 SFO - vedtekter PS 31/12 Årsmelding LANDBRUK Nesseby, Tana, Berlevåg og Vardø kommuner. PS 32/12 Varangerkroa v/leif Gunnar Opdahl - søknad om videreføring av skjenkebevilling for perioden PS 33/12 Coop Marked Varangerbotn - søknad om fornyelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikke med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent for perioden PS 34/12 Norasenteret - Valg av representanter til styre og representantskap PS 35/12 Supleringsvalg til IKA finnmark IKS representantskap PS 36/12 Valg av lagrettemedlemmer, meddommere og jordskiftemeddommere PS 37/12 Avlastningsbolig økt finansiering PS 38/12 Oppgradering til ephorte 5 PS 39/12 Årsregnskap 211 og årsberetning PS 4/12 Fond og ubrukte lånemidler 212 PS 41/12 Årsbudsjett 213, økonomiplan , milapæl 1 og 2 PS 42/12 Tertialrapport PS 43/12 Tilleggsbevilgning for arbeider på helsesentret/omsorgsboliger. PS 44/12 Ivar Balto - Klage på vedtak i kommunestyresak 3/12 PS 45/12 Flytting av bibliotekene til Varangerbotn PS 46/12 TJENESTEAVTALER MELLOM nesseby KOMMUNE OG HELSE FINNMARK PS 47/12 Godkjenning av detaljert reguleringsplan for gang- og sykkelsti Varangerbotn Vesterelvnes Vedleggene til PS 4/12 og PS 42/12 Side 4 av 211

5 PS 23/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 5 av 211

6 PS 24/12 Referater RS 13/12 Angående spørsmål om hevdsloven RS 14/12 Rasjohkhytta - saksbehandling, deres brev datert RS 15/12 Rasjokhytta igjen RS 16/12 Bokbuss særutskrift RS 17/12 Valg av skjønnsmedlemmer til tingrettene i Finnmark 212 Side 6 av 211

7 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Virksomhet for Samfunnsutvikling Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/184- / 223 Odd Arne Dikkanen oddarne.dikkanen@nesseby.k Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 6/12 Gielddastivra/Kommunestyret 25/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Cato Andre Johansen - Søkand om tilskudd til kjøp av fiksebåt Administrasjonens innstilling Formannskapet setter pris på den positive utviklingen innenfor fiskeriene i Nesseby kommune, og setter pris på at ungdom velger å kjøpe båt og starte egen virksomhet. På grunn av manglende kapital i Samfunns- og næringsutviklingsfondet, kan søknaden dessverre ikke støttes, og søknaden avslås derfor med bakgrunn i manglende dekning på fondet. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Fellesforslag: 1. På grunn av manglende kapital i Samfunns- og næringsutviklingsfondet, legges saken frem for kommunestyre for behandling. Grunnkapitalkrav i fondet endres til kr 25,-. Søknaden støttes da som følger. 2. Kommunestyret innvilger Cato Andre Johansen på inntil kr 132,- til kjøp av båt. 3. Tilskuddet utgiftsføres samfunns- og næringsutviklingsfond. 4. Tilskuddet utbetales mot dokumenterte kostnader (eks. mva). Dokumentasjon av kostnadene skal være godkjent av regnskapsfører/revisor. 5. Før utbetaling av tilskudd kan finne sted skal prosjektet være fullfinansiert, investeringskostnadene dokumente3rt og fartøyet være forsikret. 6. Såfremt støtteobjektet blir avhendet eller støttemottaker flytter ut av kommunen innen 5 år skal tilskudd tilbakebetales forholdsmessig. Vedtak: Side 7 av 211

8 Fellesforslag enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: 1. På grunn av manglende kapital i Samfunns- og næringsutviklingsfondet, legges saken frem for kommunestyre for behandling. Grunnkapitalkrav i fondet endres til kr 25,-. Søknaden støttes da som følger. 2. Kommunestyret innvilger Cato Andre Johansen på inntil kr 132,- til kjøp av båt. 3. Tilskuddet utgiftsføres samfunns- og næringsutviklingsfond. 4. Tilskuddet utbetales mot dokumenterte kostnader (eks. mva). Dokumentasjon av kostnadene skal være godkjent av regnskapsfører/revisor. 5. Før utbetaling av tilskudd kan finne sted skal prosjektet være fullfinansiert, investeringskostnadene dokumente3rt og fartøyet være forsikret. 6. Såfremt støtteobjektet blir avhendet eller støttemottaker flytter ut av kommunen innen 5 år skal tilskudd tilbakebetales forholdsmessig. Bakgrunn for saken Cato Andre Johansen har i søknad av søkt om tilskudd til kjøp av fiskebåt. Han planlegger å gå til innkjøp av en 1975 modell Viksund på 1,6 meter med gruppe 2 kvote. Totalkostnaden for kjøpet blir kr. 66,-. Han opplyser i sin prosjektplan at han ønsker å skape en egen arbeidsplass ved å gå til innkjøp av fiskebåt tilpasset kystfiske. Vurderinger Cato Andre Johansen har søkt om tilskudd til kjøp av fiskebåt. Han ønsker å satse på fiske etter ulike fiskeslag i gruppe 2 kvote samt kongekrabbe. Han har også søkt om kr. 15,- fra Sametinget til denne satsingen. Søker har gjennom tidligere erfaringer kjennskap til fiskeryrket. Han har jobbet som mannskap om bord i båtene til bl.a. Steve Kristiansen og Gunnar Noste. Til søknaden: Søker har utarbeidet en omfattende prosjektplan som belyser prosjektet grundig. Han har også gjort en grundig regnskapsanalyse av inntektspotensialet og har via dette sett at det vil være mulig å drive båten med et positivt driftsresultat. Utgiftene er basert på tidligere eiers regnskap, samt en vurdering av behovet for utskifting av utstyr og materiell. Side 8 av 211

9 Han vil som nevnt fiske på gruppe 2 kvoten. Dette tilsier at han har anledning til å fiske inntil 26 tonn torsk, og inntil 7 tonn krabbe, hvorav 3,5 tonn er garantert. I tillegg til dette er båten fullt rigget for fiske av sei, hyse, rognkjeks og kveite. Båten: Båten er en Viksund 31 fot med 13 hk. John Deere motor. Den er utstyrt med følgende utstyr av nyere dato: - Kartplotter - Furuno radar - Furuno Ekkolodd - Autopilot - Vann til luft varmeanlegg - Hydraulikkanlegg - Garngreier - Lineutstyr (Haler/kveiler/setter) - Toalett m/kaldt vann I tillegg er båten bunnsmurt og montert nye zinkanoder høsten 211. Dette tilsier at det meste av elektronikk og utstyr om bord i båten ikke vil måtte byttes ut/renoveres innen nærmeste fremtid. Det betyr at sannsynligheten for at søker vil oppleve store ekstrakostnader i forbindelse med utskifting av utstyr er liten i den kritiske oppstartsfasen. Båten vurderes derfor som et fornuftig kjøp for en nyetablert fisker. Økonomi: Båt inkl. utstyr og frakt vil få en total kostnad på kr. 66,Finansieringsplan: Egenkapital Sametinget Nesseby kommune Lån Norway seafood Totalt kr. 228,kr. 15,kr. 132,kr. 15,kr. 66,- Søker har med utgangspunkt i erfaringsmessige utgifter fra tidligere eier, utarbeidet driftsbudsjett for de 2 første årene. Disse viser at netto driftsresultat blir på hhv ,- og ,-. Dette tilsier at investeringen allerede fra første oppstartsår vil kunne medføre et marginalt positivt driftsresultat, under forutsetning av at det ikke oppstår uforutsette kostnader ut over de beregnede kr. 87,- Retningslinjenes 2 sier følgende om Samfunns- og næringsutviklingsfondet: Samfunns- og næringsutviklingsfondet får tilført kapital gjennom kommunestyrets budsjettvedtak for det kommende år. Avsetningen til fondet kan variere. Kommunestyret setter ramme for tildeling for kommende år. For å bygge opp en grunnkapital til fondet, avsettes 4% av utbytte fra Varanger Kraft AS til fondet hvert år. Av dette disponeres 3% som urørlig grunnkapital. Side 9 av 211

10 Dette gjennomføres til grunnkapitalen i fondet er på minimum kr. 5,-. Samfunns- og næringsutviklingsfondet har i dag en beholdning på kr ,- inkl. overføring fra tidligere år. Det ble for budsjettåret 212 tilført kr. 7,- til fondet. Dette tilsier at vi i praksis hadde kr. 419,- til fordeling i 212. Det ble på møtet den tildelt totalt kr. 591,- til båter med mer. Dette tilsier at vi allerede har tildelt mer enn vi i utgangspunktet hadde tilgang til i henhold til retningslinjene. Vår vurdering av investeringen er derimot at dette vil være en bærekraftig etablering som vil være positiv for utviklingen av næringslivet i Nesseby kommune. Men til tross for dette foreslår administrasjonen at søknaden avslås på grunn av manglende dekning på fondet. Mulige alternative løsninger og konsekvenser 1. Formannskapet innvilger Cato Andre Johansen på inntil kr. 132,- til kjøp av båt. 2. Tilskuddet utgiftsføres Tilskuddet utbetales mot dokumenterte kostnader (eks. mva). Dokumentasjon av kostnadene skal være godkjent av regnskapsfører/revisor. 4. Før utbetaling av tilskudd kan finne sted skal prosjektet være fullfinansiert, investeringskostnadene dokumentert og fartøyet være forsikret. 5. Såfremt støtteobjektet blir avhendet eller støttemottaker flytter ut av kommunen innen 5 år skal tilskudd tilbakebetales forholdsmessig. Side 1 av 211

11 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Virksomhet for Samfunnsutvikling Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/185- / 223 Odd Arne Dikkanen oddarne.dikkanen@nesseby.k Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 61/12 Gielddastivra/Kommunestyret 26/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Sindre Johansen - Søknad om tilskudd til kjøp av gravemaskin Administrasjonens innstilling 1. Søknaden avslås på grunn av manglende dekning på samfunns- og næringsutviklingsfondet. 2. Søker anbefales å benytte det eksisterende tilbudet om graving fra entreprenører som finnes i Nesseby kommune Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Fellesforslag: 6. Kommunestyret innvilger Sindre Johansen inntil kr. 18,- til kjøp av gravemaskin. 7. Tilskuddet utgiftsføres samfunns- og næringsfondet. 8. Tilskuddet utbetales mot dokumenterte kostnader (eks. mva). Dokumentasjon av kostnadene skal være godkjent av regnskapsfører/revisor. 9. Før utbetaling av tilskudd kan finne sted skal prosjektet være fullfinansiert, investeringskostnadene dokumentert og forsikret. 1. Såfremt støtteobjektet blir avhendet eller støttemottaker flytter ut av kommunen innen 5 år skal tilskudd tilbakebetales forholdsmessig. 11. Lignende søknader vil heretter bli behandlet etter nye retningslinjer. Vedtak: Fellesforslag enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: Side 11 av 211

12 1. Kommunestyret innvilger Sindre Johansen inntil kr. 18,- til kjøp av gravemaskin. 2. Tilskuddet utgiftsføres samfunns- og næringsfondet. 3. Tilskuddet utbetales mot dokumenterte kostnader (eks. mva). Dokumentasjon av kostnadene skal være godkjent av regnskapsfører/revisor. 4. Før utbetaling av tilskudd kan finne sted skal prosjektet være fullfinansiert, investeringskostnadene dokumentert og forsikret. 5. Såfremt støtteobjektet blir avhendet eller støttemottaker flytter ut av kommunen innen 5 år skal tilskudd tilbakebetales forholdsmessig. 6. Lignende søknader vil heretter bli behandlet etter nye retningslinjer. Bakgrunn for saken Sindre Johansen har i søknad av søkt om tilskudd til kjøp av gravemaskin til bruk på gården. Han skriver følgende i søknaden: Gravemaskinen skal brukes til grøfting av jorder. Det er cirka 25 år siden det har blitt grøftet rundt jordene sist, og nå har masse seget mot grøftene og ført til gjengroing. Dette har ført til våtere jorder og vanskeligere slåtte de siste årene. Vi har også hatt lavere kvalitet på foret som en følge av dette. Jeg ønsker derfor å gå til innkjøp av en gravemaskin «Yanmar B5» til kr.9,- eks mva. Se vedlagt tilbud. Søker om støtte til 2% av beløpet kr: 18,- Kostnaden er dokumentert i form av tilbud fra Martin Ellefsen av Vurderinger Sindre Johansen har søkt om tilskudd til kjøp av gravemaskin som skal brukes på gården. Dette medfører at søknaden må behandles mot Samfunns- og næringsutviklingsfondet. Han har søkt om gravemaskin som skal brukes til å vedlikeholde grøfter og lignende på jordene, og ikke til opparbeiding av jorder slik som for eksempel Annbjørg Mudenia gjorde. Dette medfører at behovet for gravemaskinen vil være svært begrenset til kun rensing av grøfter, som vil ta mye kortere tid og vil være mye mindre kostnadskrevende. Derfor anses ikke søknaden å være lik Annbjørg Mudenias. Vi har tidligere gitt tilskudd til kjøp av gravemaskin også til Thomas Lindseth, som har opparbeiding av jorder etc. som ett av sine hovedsatsingsområder. Det vil derfor være svært skadelig for hans virksomhet hvis kommunens støtter kjøp av gravemaskiner til alle bøndene som ønsker å vedlikeholde jordene sine. Dette vil kunne medføre at Thomas Lindseth ikke vil kunne få utviklet sin bedrift, og kan være med på å sparke ben under hans satsing. I tillegg til dette har vi også innvilget tilskudd til Nesseby maskin for kjøp av gravemaskiner, som også vil kunne benyttes til å vedlikeholde grøfter. De har ikke opparbeiding og vedlikehold av jorder som en av hovedsatsingsområde, men de vil absolutt kunne benyttes til slikt arbeid også. Side 12 av 211

13 Retningslinjenes 2 sier følgende om Samfunns- og næringsutviklingsfondet: Samfunns- og næringsutviklingsfondet får tilført kapital gjennom kommunestyrets budsjettvedtak for det kommende år. Avsetningen til fondet kan variere. Kommunestyret setter ramme for tildeling for kommende år. For å bygge opp en grunnkapital til fondet, avsettes 4% av utbytte fra Varanger Kraft AS til fondet hvert år. Av dette disponeres 3% som urørlig grunnkapital. Dette gjennomføres til grunnkapitalen i fondet er på minimum kr. 5,-. Samfunns- og næringsutviklingsfondet har i dag en beholdning på kr ,- inkl. overføring fra tidligere år. Det ble for budsjettåret 212 tilført kr. 7,- til fondet. Dette tilsier at vi i praksis hadde kr. 419,- til fordeling i 212. Det ble på møtet den tildelt totalt kr. 591,- til båter med mer. Dette tilsier at vi allerede har tildelt mer enn vi i utgangspunktet hadde tilgang til i henhold til retningslinjene. Med bakgrunn i dette foreslår derfor administrasjonen at denne investeringen ikke støttes, og at søker anbefales å benytte det eksisterende tilbudet for å få vedlikeholdt grøftene på jordene sine. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Ingen Side 13 av 211

14 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/54- / B Berit Ranveig Nilssen berit.nilssen@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 65/12 Gielddastivra/Kommunestyret 27/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Unjárgga oahppogáldu/ Nessby oppvekstsenter - ordensreglement for skolen Administrasjonens innstilling Følgende ordensreglement for Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter vedtas: ORDENSREGLEMENT for Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - SKOLEN PALS = Positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Skolens viktigste verktøy i arbeidet for et godt skolemiljø er Pals hvor det er 3 hovedregler for skolens miljøarbeid. Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenterets hovedregler er: VIS RESPEKT VIS ANSVAR. VIS OMSORG Alle har ansvar for å holde oppvekstsenterets eiendom og eiendeler i god stand. Alle har medansvar for ett godt klassemiljø. Kontaktlærer skal i samråd med elev bestemme hvilke tiltak som er nødvendig for at klassemiljøet skal være trygt og at elevene føler trivsel. (Palsregler). Elevene på 1. 7.trinn skal være ute i friminutt. Det settes en kuldegrense på 17 grader. Elevene har ikke adgang til å forlate skolens område i friminuttene uten å ha avtalt dette på forhånd Elevene på ungdomstrinnet kan etter søknad innvilges tillatelse til å gå til nærbutikken i matfriminuttet. Side 14 av 211

15 All røyking/ snusing og bruk av rusmidler på oppvekstsenterets område i skoletida er ikke tillatt. Ordensregler gjelder i skolebussen. Ved grove eller gjentatte forseelser kan det nyttes utvisning av eleven. Jmf Lov om grunnskolen 2-1. Bortvisning skjer i samsvar med loven 2-1. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: ORDENSREGLEMENT for Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - SKOLEN PALS = Positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Skolens viktigste verktøy i arbeidet for et godt skolemiljø er Pals hvor det er 3 hovedregler for skolens miljøarbeid. Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenterets hovedregler er: VIS RESPEKT VIS ANSVAR. VIS OMSORG Alle har ansvar for å holde oppvekstsenterets eiendom og eiendeler i god stand. Alle har medansvar for ett godt klassemiljø. Kontaktlærer skal i samråd med elev bestemme hvilke tiltak som er nødvendig for at klassemiljøet skal være trygt og at elevene føler trivsel. (Palsregler). Elevene på 1. 7.trinn skal være ute i friminutt. Det settes en kuldegrense på 17 grader. Elevene har ikke adgang til å forlate skolens område i friminuttene uten å ha avtalt dette på forhånd Elevene på ungdomstrinnet kan etter søknad innvilges tillatelse til å gå til nærbutikken i matfriminuttet. All røyking/ snusing og bruk av rusmidler på oppvekstsenterets område i skoletida er ikke tillatt. Ordensregler gjelder i skolebussen. Ved grove eller gjentatte forseelser kan det nyttes utvisning av eleven. Jmf Lov om grunnskolen 2-1. Bortvisning skjer i samsvar med loven 2-1. Side 15 av 211

16 Bakgrunn for saken Elevene flyttet til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter har ikke ordensreglement som er godkjent pr i dag. Ordensreglement fra henholdsvis Nesseby- og Karlebotn skole er gjennomgått, og på bakgrunn av tidligere ordensreglement fra disse to skolene er forslag til nytt ordensreglement for Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter utarbeidet. Kommunen er plitkig til å sende forslag til ordensreglement til høring. Forslaget har vært ute til høring hos følgende: - Ansatte på Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - Elevrådet på Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - Utdanningsforbundet - Delta - Fagforbundet - FAU foreldrenes arbeidsutvalg - Samarbeidsutvalget/ Miljøutvalget Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter har fått høringsuttalelse fra følgende: - Elevrådet ved Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - FAU foreldrenes arbeidsutvalg - Samareidsutvalget/ Miljøutvalget - Utdanningsfrobundet Kommunen er pliktig til å fastsette ordensreglement for skolen. Opplæringsloven lyder som følger: 2-9. Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Side 16 av 211

17 Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-1 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen. Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvising frå eiga undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar Ansvaret for skoleskyss m.m. Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen er ansvarleg for å oppfylle retten til skyss av førskolebarn etter 7-6. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapittel 7. Kommunane betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få hjelp eller opplæring etter denne lova, dessutan forskrifter om skoleskyss, skyssgodtgjersle og heimfylket sitt ansvar for å refundere utgifter til skyss i samband med vidaregåande opplæring i eit anna fylke. Følgende forslag ble sendt ut til høring: ORDENSREGLEMENT Skolens viktigste verktøy i arbeidet for et godt skolemiljø er Pals hvor det er 3 hovedregler for skolens miljøarbeid. Disse reglene er: VIS RESPEKT VIS ANSVAR. VIS OMSORG Alle skal gjøre sitt beste for å holde oppvekstsenterets eiendom og eiendeler i god stand. Alle har medansvar for ett godt klassemiljø. Kontaktlærer skal i samråd med elev bestemme hvilke tiltak som er nødvendig for at klassemiljøet skal være trygt og at elevene føler trivsel. (palsregler). Side 17 av 211

18 Elevene på 1. 7.trinn skal være ute i friminutt. Det settes en kuldegrense på 17 grader. Elevene på ungdomstrinnet kan gå til nærbutikken i matfriminuttet. Elevene har ikke adgang til å forlate skolens område i friminuttene uten å ha avtalt dette på forhånd. All røyking/ snusing og bruk av rusmidler i på skoleområdet og i nærheten av skoleområdet er ikke tillatt. Elever som benytter skolebuss, er underlagt skolens ansvar på vei til og fra skolen. De samme ordensregler gjelder skolebussen. Elever som kommer for sent til skolebussen, skal i samråd med foreldrene finne andre muligheter for å komme til skolen. Ved grove eller gjentatte forseelser kan det nyttes utvisning av eleven. Jmf Lov om grunnskolen 2-1. Virksomhetsleder ved skolen tar avgjørelsen om utvisning etter å ha samrådd seg med elevenes lærere. Hjemmet skal ha beskjed snarest mulig om at eleven er utvist og årsaken til utvisningen. Vurderinger Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter er PALS oahppogáldu/oppvekstsenter. Det synliggjøres i ordensreglementet med følgende tekst: Skolens viktigste verktøy i arbeidet for et godt skolemiljø er Pals hvor det er 3 hovedregler for skolens miljøarbeid. Disse reglene er: VIS RESPEKT VIS ANSVAR. VIS OMSORG Kulepunkt 1 4: Ingen forslag til endringer i tekst. I forslaget som ble sendt ut til høring kom det inn forslag om at kulepunkt 4 og 5 bytter plass. Dette er gjort i forslag til vedtak. Kulepunkt 5 i forslag til vedtak: Det ble foreslått følgende punkt: Elevene på ungdomstrinnet kan gå til nærbutikken i matfriminuttet. Høringsinstanesene ønsker at elevene på ungdomstrinnet må søke om å få gå på nærbutikken i matfriminuttet. Dette på bakgrunn av at elevene i søknaden må sette opp noen kriterier om oppførsel etc. Det er viktig at elevene tar ansvar for egen oppførsel dersom de får tillatelse til å gå til nærbutiken. Kulepunkt 6 i forslag til vedtak: Til punktet om røyking/snusing kom det inn to forslag. Forslag nr.1 er tatt med i forslag til vedtak. Side 18 av 211

19 Forslag nr. 2 til nytt kulepunkt 6: Alle røyking/snusing og bruk av rusmidler i skole-/ arbeidstid er ikke tillatt. Dette forslaget har vi ikke tatt med da ordensreglementet skal fastsette rettene og pliktene til elevene i skoletida. Ordensreglementet skal inneholde regler om elevenes adferd på skolen. Ordensreglementet kan også regulere elevenes adferd på skoleveien. Kulepunkt 7 i forslag til vedtak: Forslaget lyder som følger: Elever som benytter skolebuss, er underlagt skolens ansvar på vei til og fra skolen. De samme ordensregler gjelder skolebussen. Elever som kommer for sent til skolebussen, skal i samråd med foreldrene finne andre muligheter for å komme til skolen. Etter høringsrunden har en valgt å ha følgende tekst: Ordensregler gjelder i skolebussen. Her er det ønskelig å ha en tekst om at ordensreglene er gjeldende på skolebussen. Opplæringsloven 13-4 regulerer ansvarsforholdet for elevene. Foreldrene er ansvarlig for at barn kommer seg til skolen dersom de kommer for sent til skolebussen. Kulepunkt 8 i forslag til vedtak: Ved grove eller gjentatte forseelser kan det nyttes utvisning av eleven. Jmf Lov om grunnskolen 2-1. I forslaget som ble sendt ut på høring er følgende punkter som henholdsvis kulepunkt 8 9 1: Ved grove eller gjentatte forseelser kan det nyttes utvisning av eleven. Jmf Lov om grunnskolen 2-1. Virksomhetsleder ved skolen tar avgjørelsen om utvisning etter å ha samrådd seg med elevenes lærere. Hjemmet skal ha beskjed snarest mulig om at eleven er utvist og årsaken til utvisningen. I forlag til vedtak er kulepunkt 9 og 1 fjernet. Dette på bakgrunn av at det er tiltak som reguleres av opplæringsloven. Kulepunkt 8 må være med i ordensreglementet dersom skolen skal kunne bortvise elever. I kommentar til opplæringsloven anbefales det å ha med dette punktet i skolens ordensreglement. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Alternativt forslag til vedtak: Ved endring må ordensreglementet sendes på ny høring til alle høringspartene. Administrasjonens innstilling vedtas som midlertidig ordensreglement inntil nytt ordensreglement er vedtatt. Side 19 av 211

20 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Virksomhet for Samfunnsutvikling Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/94- / P1 Odd Arne Dikkanen oddarne.dikkanen@nesseby.k Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 68/12 Gielddastivra/Kommunestyret 28/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Rehabilitering av Kløvnes havn - Vedtak om igangsetting av hovedprosjekt - Utvidelse av kaia Administrasjonens innstilling 1. Nesseby kommune vedtar å igangsette utvidelse av Kløvnes Kai i henhold til det utarbeidete forslaget. 2. Den totale kostnadsrammen for prosjektet er kr 3.12.,- inklusive mva. og rentekostnader på inntil kr. 12.,- Rentekostnadene som påbeløper på grunn av forskuttering av tilskudd fra Kystverket dekkes av midler fra ordinært næringsfond. 3. Prosjektet finansieres slik; Lån tatt opp i 211 kr. 85.,Mva kompensasjon kr. 5.,Netto tilskudd forskuttert med lån kr ,Nytt låneopptak kr. 3.,Bruk av ordinært næringsfond til dekning av rentekostnader med inntil kr. 12.,Total kr ,4. Avvik i prosjektets framdrift eller finansiering meldes fortløpende og skriftlig til rådmannen og formannskapet. 5. Det tas opp lån på kr ,- Kr. 3.,- av dette benyttes til finansiering av investering. Resterende kr ,- benyttes til forskuttering av tilskudd fra Kystverket. 6. Mottatt tilskudd skal benyttes til å nedbetale lån tatt opp til forskuttering 7. Hele tiltaket reguleres inn i årsbudsjettet for 212 Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Fellesforslag: Side 2 av 211

21 Med bakgrunn i tilbakemelding fra leder i Nesseby Fiskarlag om tidspunkt av oppstart av prosjektet, fremmes følgende forslag: Nytt punkt 1: 1. Med bakgrunn i usikkerheten for statlig medfinansiering avventer man oppstart av prosjektet inntil statlig finansiering er på plass. 2. Den totale kostnadsrammen for prosjektet er kr 3..,- inklusive mva. 3. Prosjektet finansieres slik; a. Lån tatt opp i 211 b. Mva kompensasjon c. Netto tilskudd forskuttert med lån d. Nytt låneopptak e. Total kr. kr. kr. kr. kr. 85.,5.,1.35.,3.,3..,- 4. Avvik i prosjektets framdrift eller finansiering meldes fortløpende og skriftlig til rådmannen og formannskapet. 5. Det tas opp lån på kr ,- Kr. 3.,- av dette benyttes til finansiering av investering. Resterende kr ,- benyttes til forskuttering av tilskudd fra Kystverket. 6. Mottatt tilskudd skal benyttes til å nedbetale lån tatt opp til forskuttering 7. Hele tiltaket reguleres inn i årsbudsjettet for 212 Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: 1. Med bakgrunn i usikkerheten for statlig medfinansiering avventer man oppstart av prosjektet inntil statlig finansiering er på plass. 2. Den totale kostnadsrammen for prosjektet er kr 3..,- inklusive mva. 3. Prosjektet finansieres slik; a. Lån tatt opp i 211 b. Mva kompensasjon c. Netto tilskudd forskuttert med lån d. Nytt låneopptak e. Total kr. kr. kr. kr. kr. 85.,5.,1.35.,3.,3..,- 4. Avvik i prosjektets framdrift eller finansiering meldes fortløpende og skriftlig til rådmannen og formannskapet. 5. Det tas opp lån på kr ,- Kr. 3.,- av dette benyttes til finansiering av investering. Resterende kr ,- benyttes til forskuttering av tilskudd fra Kystverket. 6. Mottatt tilskudd skal benyttes til å nedbetale lån tatt opp til forskuttering Side 21 av 211

22 7. Hele tiltaket reguleres inn i årsbudsjettet for 212 Bakgrunn for saken Nesseby kommune har lenge arbeidet med å få utvidet kaia på Kløvnes, og har i den forbindelse søkt om tilskudd fra Kystverket til dette arbeidet. Vi har i forbindelse med Kystverkets behandlinger og prioriteringer for 213 søkt om, og fått forhåndsgodkjenning av prosjektet, se Kystverkets brev av Vi har også fått tilbakemelding fra Kystverket om at vår søknad er mottatt, og godkjent for videre behandling i forbindelse med prioriteringer til statsbudsjettet for 213, j.fr. Kystverkets brev av Tiltaket ble finansiert med kr. 2.7.,- i budsjett for 211. Det mås tas forbehold om at støtte ikke prioriteres i statsbudsjettet. Risikoen er da at Nesseby kommune selv må finansiere det forskutterte tilskuddet på kr 1.35.,Vurderinger Nesseby kommune har siden 29 jobbet med prosjektet vedr. utvidelse og rehabilitering av kaia på Kløvnes. Vi har sommeren 211 gjennomført rehabiliteringa av eksisterende kai, da dette ikke var tilskuddsberettiget fra Kystverket. Høsten 211 kjøpte vi opp servicebygget som ligger i bakkant av kaia. Våren 212 ble det i samarbeid med Nesseby fiskarlag investert i kran til kaia. Dette er også tiltak som i utgangspunktet inngikk i prosjektet. Det som gjenstår i prosjektet er selve utvidelsen av kaia med 2 meter nordover, samt en flytebrygge for omrigging av båter. Kostnadene for dette er beregnet til kr. 3 2,- inkl. mva. Nesseby kommunestyre vedtok følgende i forbindelse med budsjettvedtaket for 211; Utvidelse Kløvnes kai Investering 2 7 som finansieres slik: Låneopptak Overføring fra drift (mva.kompensasjon) Tilskudd Finnmark fylkeskommune Til sammen Ikke avklart om tilskudd blir innvilget. Bruk av Samfunns- og næringsutviklingsfondet ble foretatt i forbindelse med rehabiliteringa av kaia. Dermed har vi fortsatt 85 i opptatte lånemidler til disposisjon i prosjektet. Vi har søkt kystverket om kr. 1 5,- til prosjektet. Kystverket trekker 1 % fra dette beløpet til egen administrasjon. Side 22 av 211

23 Ettersom vi ikke leier ut selve kaia og dette er en allmenningskai, vil vi kunne få tilbakeført moms for investeringen. I arbeidsdokumentene for budsjettvedtaket er kostnadene til flytebryggeelementet uteglemt, så dette må innarbeides igjen hvis kommunestyret fortsatt mener vi skal ha dette som ventekai. Kostnadene til dette elementet er på kr. 3,-. Dette tilsier at det er behov for ytterligere finansiering på kr. 3.,- Dette løses ved å ta opp ytterligere lån på kr. 3.,Det samlede låneopptaket til forskuttering av tilskudd og ytterligere kr. 3.,- til investeringer blir dermed kr ,I og med at vi må lånefinansiere forskutteringen av det omsøkte beløpet fra Kystverket, må vi også ta hensyn til rentekostnader for dette. I og med at dette er tilrettelegging av infrastruktur for næringsvirksomhet, vil vi kunne benytte ordinært næringsfond til inndekning for dette. Rentekostnadene for det omsøkte lånebeløpet er på ca. kr. 6,- pr. år. Det foreslås derfor at vi setter av inntil kr. 12,- til dekning av rentekostnader på ordinært næringsfond. Med bakgrunn i dette foreslår administrasjonen at hovedprosjektet med utvidelse av Kløvnes havn igangsettes, og Nesseby kommune forskutterer det omsøkte beløpet fra Kystverket ved å omdisponere deler av det opptatte lånebeløpet til utvidelse av fiskemottaket. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Hovedprosjektet igangsettes ikke. Side 23 av 211

24 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/55- / A1 Berit Ranveig Nilssen berit.nilssen@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 66/12 Gielddastivra/Kommunestyret 29/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter - Vedtekter barnehagen Administrasjonens innstilling Følgende vedtekter for barnehagen vedtas: VEDTEKTER FOR UNJÁRGGA OAHPPOGÁLDU/ NESSEBY OPPVEKSTSENTER BARNEHAGEN 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Den kommunale barnehagen i Unjárgga gielda / Nesseby kommune er en samisk barnehage, og målsettingen er å styrke samisk språk og kultur. Barnehagen gir tilbud om samisk- og norskspråklige avdelinger. Side 24 av 211

25 Barnehagene skal drives i samsvar med "Lov om barnehager 7", og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. 2 Eierforhold Unjárgga gielda / Nesseby kommune står som eier og er ansvarlig for driften av kommunale barnehager. Kommunen fører tilsyn med barnehagene etter barnehagelovens 1. Barnehagen hører til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. 3 Styringsverket i barnehagen Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Møtefrekvens og avstemning Det skal avholdes minst to foreldrerådsmøter årlig; et i høstsemesteret og et i vårsemesteret. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn. Samarbeidsutvalg Barnehagen og skolen har felles Samarbeidsutvalg/ Miljøutvalg jmf barnehageloven 5. Samarbeidsutvalget består av: - 2 representanter for elevene - 1 representant for undervisningspersonalet - 1 representant for ansatte barnehagen - 1 representant for andre ansatte i oppvekstsenteret - 2 representanter fra FAU skole - 2 representanter fra FAU barnehage - 2 kommunalt valgte representanter Alle representanter skal ha personlig vararepresentant Samisk- og norskspråklig avdelinger skal velge en representant hver til SU. 4 Opptaksmyndighet Hovedopptaket skjer administrativt hver vår. Årlig søknadsfrist Opptakskriterier Søknad om plass søkes på eget skjema. Barnehagen tilbyr hele og deltidsplasser i hele dager. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak dersom det er ledig plass. Ved opptak i samiskspråklig avdeling gjelder følgende prioriteringer i tillegg til de generelle reglene for opptak: 1. Barn med aktivt samisk hjemmespråk. 2. Barn uten aktivt språk med samisk som hjemmespråk, fra hjem der en eller begge foreldrene snakker samisk med barnet. 3. Barn av foreldre uten samisk språk som ønsker at deres barn skal lære samisk språk. Barnehagen og foreldre samarbeider om å utarbeide en språkplan for barnet. Side 25 av 211

26 6 Akuttplasser Barnevernet kan i akuttsituasjoner disponere ekstra plasser i barnehagen. 7 Opptaksperiode Ved barnehagens hovedopptak tildeles barnehageplass til barnet ut det barnehageåret barnet fyller 6 år eller til foreldrene sier opp plassen. Ved opptak i barnehageåret tildeles plassen ut barnehageåret. Barnehageåret strekker seg fra ca 2.august til 19. august året etter. 8 Oppsigelse av barnehageplass Gjensidig oppsigelsestid for barnehageplass er 1 måned. Manglende betaling vil føre til oppsigelse av plassen fra kommunens side. Foreldre kan inngå betalingsavtale for å hindre oppsigelse. Før tap av barnehageplass, skal barnets behov gis en faglig vurdering. 9 Foreldrebetaling Foreldrebetalingen fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer forskuddsvis til kommunekassereren innen 2. i hver måned i 11 måneder per år. Juli er betalingsfri måned. Ved fravær påløper krav om betaling, med mindre det er innvilget permisjon. Foreldre som sier opp plassen etter 1.5. må betale for plassen ut barnehageåret. Ligningsattest sendes innen 1.6. hvert år. Dersom attest ikke foreligger, blir foreldrebetaling regnet etter høyeste sats. 1 Leke og oppholdsareal pr. barn Unjárgga gielda / Nesseby kommune har følgende minimums arealnormer for barn med daglig oppholdstid fra 7-9 timer i kommunale barnehager: Leke- og oppholdsareal inne er; - 3 år minimum 5,3 kvadratmeter per barn 4-6 år minimum 4, kvadratmeter per barn Uteareal pr. barn er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne. 11 Permisjon Det kan gis permisjon fra fast plass i minimum seks måneder. Skriftlig søknad sendes til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. 12 Åpningstid Kommunale barnehagen har åpningstid fra kl 7.15 til kl (Åpningstid kl.7. ved behov hos foreldrene). Barn i barnehage skal ha minst fire ukers ferie pr. år derav tre uker sammenhengende, mellom 1. juni og 2. august. I tillegg kommer offisielle helligdager. Barnehagen er stengt 5 dager pr år til planlegging og kurs for de ansatte. Foreldrene skal innen 3.4. gi melding om når barna skal ha ferie. Barnehage- og SFO samordnes i sommerferien. 13 Klage Avgjørelse om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages av søker. Klagen må være fremmet innen tre uker etter at opptaket er kjent for søker. Side 26 av 211

27 14 Vedtektsendring Vedtektsendringer foretas av kommunestyret. 15 Intern-kontrollsystem Barnehagenes egne intern-kontrollsystem skal omfatte det som " Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v." fastsetter. 16 Kompetanseheving Barnehagens Kompetanseheving vil fremgå av Kommunal etterutdanningsplan for personalet. 17 Politiattest Alle ansatte i barnehagen må legge fram tilfredsstillende politiattest. 18 Taushetsplikt/opplysningsplikt Ansatte i barnehagen og samarbeidsutvalget har taushetsplikt etter reglene i forvaltningslovens 13. Ansatte har opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten. 19 Bemanning Barnehagen skal ha en styrer som har den daglige ledelse av virksomheten. Norm for bemanning ved barnehagen er en ansatt per 6 plasser i barnehagen. Minst en pedagogisk leder pr avdeling jf forskrift om pedagogisk bemanning. Jmf barnehageloven 17 og 18. For barn med særskilte behov kan det tilsettes ekstra personell etter behov og sakkyndig vurdering. 2 Avhenting av barn Dersom et barn i en kommunal barnehage hentes etter stengetid, belastes foreldrene for de nødvendige utgifter til overtid etter følgende satser: Foresatte som henter barna i barnehagen etter stengetid, skal betale et gebyr på kr. 15 pr påbegynt kvarter. Gebyret kreves inn av kommunen i samsvar med kvitterte lister fra barnehagen. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: VEDTEKTER FOR UNJÁRGGA OAHPPOGÁLDU/ NESSEBY OPPVEKSTSENTER BARNEHAGEN 1 Formål Side 27 av 211

28 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Den kommunale barnehagen i Unjárgga gielda / Nesseby kommune er en samisk barnehage, og målsettingen er å styrke samisk språk og kultur. Barnehagen gir tilbud om samisk- og norskspråklige avdelinger. Barnehagene skal drives i samsvar med "Lov om barnehager 7", og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. 2 Eierforhold Unjárgga gielda / Nesseby kommune står som eier og er ansvarlig for driften av kommunale barnehager. Kommunen fører tilsyn med barnehagene etter barnehagelovens 1. Barnehagen hører til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. 3 Styringsverket i barnehagen Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Møtefrekvens og avstemning Det skal avholdes minst to foreldrerådsmøter årlig; et i høstsemesteret og et i vårsemesteret. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn. Samarbeidsutvalg Barnehagen og skolen har felles Samarbeidsutvalg/ Miljøutvalg jmf barnehageloven 5. Samarbeidsutvalget består av: - 2 representanter for elevene - 1 representant for undervisningspersonalet - 1 representant for ansatte barnehagen - 1 representant for andre ansatte i oppvekstsenteret - 2 representanter fra FAU skole - 2 representanter fra FAU barnehage - 2 kommunalt valgte representanter Alle representanter skal ha personlig vararepresentant Side 28 av 211

29 Samisk- og norskspråklig avdelinger skal velge en representant hver til SU. 4 Opptaksmyndighet Hovedopptaket skjer administrativt hver vår. Årlig søknadsfrist Opptakskriterier Søknad om plass søkes på eget skjema. Barnehagen tilbyr hele og deltidsplasser i hele dager. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak dersom det er ledig plass. Ved opptak i samiskspråklig avdeling gjelder følgende prioriteringer i tillegg til de generelle reglene for opptak: 4. Barn med aktivt samisk hjemmespråk. 5. Barn uten aktivt språk med samisk som hjemmespråk, fra hjem der en eller begge foreldrene snakker samisk med barnet. 6. Barn av foreldre uten samisk språk som ønsker at deres barn skal lære samisk språk. Barnehagen og foreldre samarbeider om å utarbeide en språkplan for barnet. 6 Akuttplasser Barnevernet kan i akuttsituasjoner disponere ekstra plasser i barnehagen. 7 Opptaksperiode Ved barnehagens hovedopptak tildeles barnehageplass til barnet ut det barnehageåret barnet fyller 6 år eller til foreldrene sier opp plassen. Ved opptak i barnehageåret tildeles plassen ut barnehageåret. Barnehageåret strekker seg fra ca 2.august til 19. august året etter. 8 Oppsigelse av barnehageplass Gjensidig oppsigelsestid for barnehageplass er 1 måned. Manglende betaling vil føre til oppsigelse av plassen fra kommunens side. Foreldre kan inngå betalingsavtale for å hindre oppsigelse. Før tap av barnehageplass, skal barnets behov gis en faglig vurdering. 9 Foreldrebetaling Foreldrebetalingen fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer forskuddsvis til kommunekassereren innen 2. i hver måned i 11 måneder per år. Juli er betalingsfri måned. Ved fravær påløper krav om betaling, med mindre det er innvilget permisjon. Foreldre som sier opp plassen etter 1.5. må betale for plassen ut barnehageåret. Ligningsattest sendes innen 1.6. hvert år. Dersom attest ikke foreligger, blir foreldrebetaling regnet etter høyeste sats. 1 Leke og oppholdsareal pr. barn Unjárgga gielda / Nesseby kommune har følgende minimums arealnormer for barn med daglig oppholdstid fra 7-9 timer i kommunale barnehager: Leke- og oppholdsareal inne er; - 3 år minimum 5,3 kvadratmeter per barn 4-6 år minimum 4, kvadratmeter per barn Side 29 av 211

30 Uteareal pr. barn er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne. 11 Permisjon Det kan gis permisjon fra fast plass i minimum seks måneder. Skriftlig søknad sendes til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. 12 Åpningstid Kommunale barnehagen har åpningstid fra kl 7.15 til kl (Åpningstid kl.7. ved behov hos foreldrene). Barn i barnehage skal ha minst fire ukers ferie pr. år derav tre uker sammenhengende, mellom 1. juni og 2. august. I tillegg kommer offisielle helligdager. Barnehagen er stengt 5 dager pr år til planlegging og kurs for de ansatte. Foreldrene skal innen 3.4. gi melding om når barna skal ha ferie. Barnehage- og SFO samordnes i sommerferien. 13 Klage Avgjørelse om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages av søker. Klagen må være fremmet innen tre uker etter at opptaket er kjent for søker. 14 Vedtektsendring Vedtektsendringer foretas av kommunestyret. 15 Intern-kontrollsystem Barnehagenes egne intern-kontrollsystem skal omfatte det som " Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v." fastsetter. 16 Kompetanseheving Barnehagens Kompetanseheving vil fremgå av Kommunal etterutdanningsplan for personalet. 17 Politiattest Alle ansatte i barnehagen må legge fram tilfredsstillende politiattest. 18 Taushetsplikt/opplysningsplikt Ansatte i barnehagen og samarbeidsutvalget har taushetsplikt etter reglene i forvaltningslovens 13. Ansatte har opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten. 19 Bemanning Barnehagen skal ha en styrer som har den daglige ledelse av virksomheten. Norm for bemanning ved barnehagen er en ansatt per 6 plasser i barnehagen. Minst en pedagogisk leder pr avdeling jf forskrift om pedagogisk bemanning. Jmf barnehageloven 17 og 18. For barn med særskilte behov kan det tilsettes ekstra personell etter behov og sakkyndig vurdering. 2 Avhenting av barn Dersom et barn i en kommunal barnehage hentes etter stengetid, belastes foreldrene for de nødvendige utgifter til overtid etter følgende satser: Foresatte som henter barna i barnehagen etter stengetid, skal betale et gebyr på kr. 15 pr påbegynt kvarter. Side 3 av 211

31 Gebyret kreves inn av kommunen i samsvar med kvitterte lister fra barnehagen. Bakgrunn for saken Barnehagen flyttet til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter Barnehagen reviderer vedtektene slik at de er tilpasset nye omgivelser. Forslag til nye vedtekter ble diskutert på møte med pedagogiske ledere og styrer i barnehagen. Vedtektene ble sendt ut på høring til følgende: - Utdanningsforbundet - FAU - Samarbeidsutvalget - Ansatte i barnehagen Følgende sendt inn høringsuttalelse: - Utdanningsforbundet - FAU - Samarbeidsutvalget Følgende vedtekter for barnehagen ble sendt ut på høring: 1 Formål Barnehagene er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet som skal sikre barna gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem og bygge på det kristne grunnsyn. De kommunale barnehagene i Unjárgga gielda / Nesseby kommune skal bygge på samisk språk og kultur jf. Lov om barnehager 7. Samisk-språklige avdelinger i barnehagen skal være reelt samisk-språklige med bare samisk talende ansatte. Samisk-språklige avdelinger skal være fysisk atskilt fra avdelinger med norskspråklige avdelinger, fordi samisk språk står svakere. Barnehagene skal drives i samsvar med "Lov om barnehager", og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. 2 Eierforhold Unjárgga gielda / Nesseby kommune står som eier og er ansvarlig for driften av kommunale barnehager. Kommunen fører tilsyn med barnehagene etter barnehagelovens 1. Barnehagen anses som en egen virksomhet, men er administrativt tilknyttet den kommunale administrasjonen for skole og barnehage. 3 Styringsverket i barnehagen Foreldreråd Side 31 av 211

32 Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrenes og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Møtefrekvens og avstemning I hovedsak avholdes to foreldrerådsmøter årlig, et i høstsemesteret og et i vårsemesteret. Styrer innkaller til første møte i foreldrerådet innen utgangen av oktober. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget består av: 2 representanter for de ansatte 2 representanter for foreldrene 2 representanter fra kommunen Alle representanter skal ha personlig representant Av representantene for foreldre og ansatte skal en fra hver gruppe representere samisk quot; språklige og norsk - språklige avdelinger. Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget.(su) SUs ansvar følge opp vedtak i foreldrerådet følge opp at barnehagen drives etter retningslinjene i barnehageloven følge opp at barnehagen drives etter vedtatt årsplan foreslå og gjennomføre tiltak som øker trivsel for barn, foreldre og ansatte bidra til samarbeid med lokalsamfunnet, kommunen og andre barnehager uttale seg om endringer av vedtekter og andre saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Referater SU fører referat fra alle møter. Kopi av referatene sendes skole - og barnehagekontoret. Beslutningsdyktighet Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har SUs leder dobbeltstemme. SU er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er tilstede. 4 Opptaksmyndighet Opptaket foregår administrativt. 5 Opptakskriterier Søknad om plass skjer på eget skjema. Opptak skal foretas etter en samlet vurdering av barnets behov for å gå i barnehage, basert på følgende faktorer. Barn som etter sakkyndig vurdering har funksjonshemninger skal prioriteres i den grad foreldrene mener at barnet kan ha nytte av opphold i barnehagen, jf Lov om barnehager 9. - Barn som etter Barnevernslovens 4 quot; 4, bør ha tilbud - Barn av nøkkelpersonell kan prioriteres - Barn med stort tilsynsbehov - Barn av enslige foreldre eller barn der begge foreldre er yrkesaktive - Barn med dårlige bo quot; og eller lekeforhold sykdom eller andre forhold i hjemmet som tilsier at det tas spesielle hensyn til barnet. Legeerklæring vedlegges. - Barn med annet morsmål enn norsk og samisk Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak ved ledig plass. Side 32 av 211

33 Ved opptak i samisk quot; språklig avdeling gjelder følgende prioriteringer i tillegg til de som gjelder for de andre avdelingene: 1. Barn med aktivt samisk språk 2. Barn uten aktivt språk med samisk som hjemmespråk, fra hjem der en eller begge foreldrene snakker samisk med barnet. 3. Barn av foreldre som ønsker at deres barn skal lære samisk språk. Barnehagen og foreldre kan samarbeide om å utarbeide en språkplan for barnet. 6 Antall delte plasser Barnehagen tilbyr hele og deltidsplasser. 7 Akuttplasser Barnevernet kan i akuttsituasjoner disponere ekstra plasser i barnehagen. Barnehagen vil i slike tilfeller tilføres ekstra ressurser inntil ordinær plass blir ledig. 8 Opptaksperiode Ved barnehagens hovedopptak tildeles barnehageplass til barnet ut det barnehageåret barnet fyller 6 år eller til foreldrene sier opp plassen. Ellers i barnehageåret tildeles plassen ut året. Barnehageåret strekker seg fra 2.august til 19. august. 9 Oppsigelse av barnehageplass Gjensidig oppsigelsestid for barnehageplass er 1 måned. Oppsigelsen regnes fra den 1. i påfølgende måned. Rådmannen kan etter vurdering dispensere fra dette. Manglende betaling vil føre til oppsigelse av plassen fra kommunens side. Foreldre kan inngå betalingsavtale for å hindre oppsigelse. Før tap av barnehageplass, skal barnets behov gis en faglig vurdering. 1 Foreldrebetaling Foreldrebetalingen fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer forskuddsvis til kommunekassereren innen 15. i hver måned i 11 måneder per år. Juli er betalingsfri måned. Ved fravær påløper krav om betaling, med mindre det er omsøkt og innvilget permisjon på forhånd av opptaksmyndighet under 4 i vedtektene. Foreldre som sier opp plassen etter 1.5. må betale for plassen ut barnehageåret. Det tas forbehold om årlig godkjenning av det kommunale budsjett. Ligningsattest sendes innen 1.6. hvert år. Dersom attest ikke foreligger, blir foreldrebetaling regnet etter høyeste sats. 11 Leke og oppholdsareal pr. barn Unjárgga gielda / Nesseby kommune har følgende minimums arealnormer for barn med daglig oppholdstid fra 7-9 timer i kommunale barnehager; Leke- og oppholdsareal inne er; quot; 3 år minimum 6, kvadratmeter per barn 4 quot; 7 år minimum 4, kvadratmeter per barn Uteareal pr. barn er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne. 12 Permisjon Den kommunale administrasjon kan gi permisjon fra fast plass i minimum seks måneder, etter søknad. Søknaden leveres barnehagen til uttalelse. 13 Åpningstid Side 33 av 211

34 Kommunale barnehager har en åpningstid fra kl 7.3 til kl Barn barnehager skal ha minst fire ukers ferie pr. år derav tre uker sammenhengende, mellom 1. juni og 2. august. I tillegg kommer offisielle helligdager. Barnehagen er stengt hver lørdag, alle helge- og høytidsdager. I tillegg er barnehagen stengt 5 dager pr år til planlegging og kurs for de tilsatte. Foreldrene skal innen 25. april gi melding om når barna skal ha ferie. På bakgrunn av dette utarbeider styrer ferieliste for personalet og utarbeider "sommerdrift" av barnehagen. Samordning av barnehage- og SFO-tilbud i sommertiden kan være ett alternativ, for eksempel kan det ved få barn i SFO og barnehage opprettes eget sommertilbud. 14 Klage Avgjørelse om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages av søker. Klagen må være fremmet innen tre uker etter at opptaket er kjent for søker. Den kommunale klagenemnda er klageinstans ved opptak til barnehagen. 15 Vedtektsendring Vedtektsendringer foretas av underutvalget med ansvar for oppvekst etter forutgående uttalelse fra de berørte parter. 16 Intern-kontrollsystem Barnehagenes egne intern-kontrollsystem skal omfatte det som " Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v." fastsetter. 17 Kompetanseheving Barnehagens Kompetanseheving vil fremgå av Intern-kontrollsystem Den enkelte barnehages årsplan Kommunal etterutdanningsplan for personale i barnehagen Andre kommunale etterutdanningsplaner 18 Politiattest Ansatte ved barnehagen må legge fram tilfredsstillende politiattest. 19 Taushetsplikt/opplysningsplikt Ansatte i barnehagen og samarbeidsutvalget har taushetsplikt etter reglene i forvaltningslovens 13 quot; 13 e. Ansatte har opplysningsplikt overfor sosial quot; og barnevernstjenesten. 2 Bemanning Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelse av virksomheten. Norm for bemanning ved barnehagen er en ansatt pr seks plasser i barnehagen. Videre må det være minst en pedagogisk leder pr avdeling jf forskrift om pedagogisk bemanning. Dette kan i helt spesielle tilfeller fravikes gjennom midlertidig dispensasjon. For barn med særskilte behov kan det tilsettes ekstra personell etter behov og sakkyndig vurdering. 21 Avhenting av barn Dersom et barn i en kommunal barnehage hentes etter stengetid, belastes foreldrene for de nødvendige utgifter til overtid etter følgende satser: Foresatte som henter barna i barnehagen etter stengetid, skal betale et gebyr på 75 kr pr påbegynt kvarter. Side 34 av 211

35 Gebyret kreves inn av kommunekassen i samsvar med kvitterte lister fra barnehagen. Innbetalte gebyr godskrives barnehagene. Vurderinger Følgende paragrafer er endret etter høringsrunden: 1 Formål er endret slik at den samsvarer med riktig versjon av formål fra Barnehageloven 1. Barnehagene er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet som skal sikre barna gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem og bygge på det kristne grunnsyn. De kommunale barnehagene i Unjárgga gielda / Nesseby kommune skal bygge på samisk språk og kultur jf. Lov om barnehager 7. Samisk-språklige avdelinger i barnehagen skal være reelt samisk-språklige med bare samisk talende ansatte. Barnehagene skal drives i samsvar med "Lov om barnehager", og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. Fjernet etter ønske fra høringsuttalelsene: Samisk-språklige avdelinger skal være fysisk atskilt fra avdelinger med norskspråklige avdelinger, fordi samisk språk står svakere. Nytt forslag fra høringsuttalelsene: Barnehagen gir tilbud om samisk- og norskspråklige avdelinger. 3 Styringsverket i barnehagen Samarbeidsutvalg endringene er gjort i forhold til vedtak fattet i kommunestyret om felles Samarbeidsutvalg/ miljøutvalg for oppvekstsenteret (skole og barnehage). Følgende setning fjernet: Virksomhetsleder innkaller til møte i foreldrerådet. Trenger ikke å stå i vedtektene hvem som innkaller til møte. Følgende forslag fra FAU: Årsplan for barnehagen tas opp som sak på foreldrerådsmøte hver høst. Foreldrerådsmøte gir høringsuttalelse til årsplanen hver høst. Utdanningsforbundet har foreslått følgende: Årsplan for barnehagen tas opp som sak på foreldrerådsmøte hver høst. Dette punktet tar vi ikke å ta med i vedtektene. Barnehagen lager årsplan for kalenderåret, og årsplanen blir ferdig senere på året. Barnehagens årsplan sendes til Samarbeidsutvalget for uttalelse. I Samarbeidsutvalget er foreldrerådet representert. Det er mulig å ha en rutine om at årsplanen sendes til foreldrerådsmøte som høring hver høst. Dette trenges ikke å tas med i vedtektene. FAU har foreslått at det opprettes en arbeidsgruppe som skal samarbeide med styrer om utarbeidelse av årsplan og andre saker relatert til barnehagens drift. Begrunnelsen er at man frykter for at barnehage sakene forsvinner i skolesaker. Side 35 av 211

36 Høsten 211 vedtok kommunestyret felles FAU og Samarbeidsutvalg for oppvekstsenteret.(jmf barnehageloven 5) Disse utvalgene må komme ordentlig i funksjon før en foreslår en annen organisering. Felles utvalg har kun fungert fra desember 211. Det er positivt med felles FAU og Samarbeidsutvalg da en har erfaring med bedre oppmøte på disse møtene. Erfaringa fra tidligere har vært at det var dårlig oppmøte når det har var forskjellig utvalg for barnehagen og skolen. Vi har et oppvekstsenter og vi må jobbe for å få en felles kultur for oppvekstsenteret. 4 Opptaksmyndighet Hovedopptaket skjer administrativt hver vår. Årlig søknadsfrist 1.4. Her er det fastsatt årlig søknadsfrist. 5 Opptakskriterier I foreslag til vedtekter er følgende fjernet: Opptak skal foretas etter en samlet vurdering av barnets behov for å gå i barnehage, basert på følgende faktorer. Barn som etter sakkyndig vurdering har funksjonshemninger skal prioriteres i den grad foreldrene mener at barnet kan ha nytte av opphold i barnehagen, jf Lov om barnehager 9. Barn som etter Barnevernslovens 4 quot; 4, bør ha tilbud Barn av nøkkelpersonell kan prioriteres Barn med stort tilsynsbehov Barn av enslige foreldre eller barn der begge foreldre er yrkesaktive Barn med dårlige bo quot; og eller lekeforhold sykdom eller andre forhold i hjemmet som tilsier at det tas spesielle hensyn til barnet. Legeerklæring vedlegges. Barn med annet morsmål enn norsk og samisk. Disse punktene fjernes da kommunen er pliktig til å tilby barnehageplass til alle barn under skolepliktig alder. Barnehageloven 13 ivaretar prioritering ved opptak. 7 Akuttplasser i forslaget er fjernet. Kommunen er pliktig til å tilby barnehageplass til alle. Barnehageloven 13 ivaretar prioritering ved opptak. Ny 7 er opptaksperiode 9 Foreldrebetaling Endring av dato: Betalingen skjer forskuddsvis til kommunekassereren innen 2. i hver måned i 11 måneder per år. I høringsforslaget var datoen 15. i hver måned. 1 Leke og oppholdsareal pr. barn Leke- og oppholdsarealet er endret i forhold til veiledende norm. I de gamle vedtektene var leke- og oppholdsareal innendørs følgende: - 3 år minimum 6, kvadratmeter per barn 4-7 år minimum 4, kvadratmeter per barn 4 7 år er endret til 4 6 år. Barn starter på skolen når de er 6 år. Uteareal pr. barn er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne. 19 Bemanning I følge barnehageloven 18 skal den totale bemanningen i barnehagen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Hva som er tilstrekkelig må vurderes ut fra barnegruppens størrelse og behov. Med begrepet tilfredsstillende pedagogisk Side 36 av 211

37 bemanning menes at barnehagen skal drives i samsvar med de krav til formål og innhold som framgår i barnehageloven 1, 2 og 3. I følge forskrift til pedagogisk bemanning 1 skal det være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år, og en pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under 3 år. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Ved endring av de foreslåtte vedtektene sendes de på ny høring til høringspartene. Administrasjonens innstilling vedtas som midlertidige vedtekter inntil nye vedtekter er vedtatt. Side 37 av 211

38 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Nesseby Oppvekstsenter Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/56- / A22 Berit Ranveig Nilssen berit.nilssen@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 67/12 Gielddastivra/Kommunestyret 3/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato SFO - vedtekter Administrasjonens innstilling Følgende vedtekter vedtas for Skolefritidsordninga: VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I UNJÁRGGA GIELDA / NESSEBY KOMMUNE 1 Formål Skolefritidsordningen er et pedagogisk tilrettelagt omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn fra 6-1 år. Skolefritidsordningene skal i samarbeid med skolen sikre barna et helhetlig oppvekstmiljø. Innholdet skal preges av barnas behov for lek, kulturaktiviteter, sosial læring og bygge på samisk språk og kultur. Skolefritidsordningene skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldene forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for skolefritidsordningen. 2 Eierforhold Unjárgga gielda / Nesseby kommune står som eier og er ansvarlig for driften av de kommunale skolefritidsordningene. Virksomhetsleder på Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter er administrativ leder for skolefritidsordningen. 3 Styring og ledelse Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i skolefritidsordningen. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og skolefritidsordning. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes og barnas interesser når Side 38 av 211

39 det gjelder å sikre gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Alle foreldre til barna i skolefritidsordningen utgjør foreldrerådet. Møtefrekvens og avstemning I hovedsak avholdes ett foreldrerådsmøte hver høst innen november. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget ved Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter er samarbeidsutvalg for skolefritidsordningen. 4 Opptaksmyndighet Hovedopptaket skjer administrativt hver vår. Årlig søknadsfrist Opptakskriterier Søknad om plass søkes på eget skjema. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak dersom det er ledig plass. 6 Delte plasser SFO tilbys i hele- og deltidsplasser. Deltidsplass beregnes i hele dager.(2 % er en dag osv) 7 Akutt plasser Barnevernet kan i akuttsituasjoner disponere ekstra plasser i skolefritidsordningen. 8 Opptaksperiode Barnet tildeles plass i skolefritidsordningen for et år av gangen fra skolestart. Skolefritidsåret strekker seg fra 2.aug til 19.august. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak ved ledig plass. For barn med særskilte behov tildeles SFO plass ut det 7. skoleåret. SFO åpner ved skolestart, og strekker seg til skolens første planleggingsdag i august året etter. 9 Oppsigelse av plass i skolefritidsordningen Gjensidig oppsigelsestid for SFO-plass i skoleåret er 1 måned. Oppsigelsen regnes fra den 1. i påfølgende måned. Rådmannen kan etter vurdering dispensere fra dette. Oppsigelse sendes skriftlig til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. Frist for oppsigelse av SFO-plass for sommerferien er 1.5. Manglende betaling vil føre til oppsigelse av plassen fra kommunens side. Foreldre kan inngå betalingsavtale for å hindre oppsigelse. Før tap av plassen i skolefritidsordningen skal barnets behov gis en faglig vurdering. 1 Foreldrebetaling Foreldrebetalingen fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer forskuddsvis til kommunen innen 2. i hver måned. Juli er betalingsfri måned. Ved fravær påløper krav om betaling, med mindre det er omsøkt og innvilget permisjon på forhånd av opptaksmyndighet under 4 i vedtektene. Foreldre som sier opp plassen i skolefritidsordningen etter 1.5. betaler for hele skolefritidsåret. Side 39 av 211

40 Ligningsattest sendes inn hvert år innen 1.6. Dersom attest ikke foreligger, blir foreldrebetaling regnet etter høyeste sats. 11 Leke og oppholdsareal pr. barn Unjárgga gielda / Nesseby kommune har følgende arealnormer for barn med daglig oppholdstid fra 7 9 timer i kommunale skolefritidsordninger: Leke- og oppholdsareal inne er minimum 4 kvadratmeter pr. barn. Uteareal er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne pr. barn. 12 Permisjon Virksomhetsleder kan etter søknad gi permisjon fra fast plass i minimum seks måneder. Søknaden leveres Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter til behandling. 13 Åpningstid Skolefritidsordning har åpningstid fra kl 7.15 til kl (Åpningstid kl.7. og stengetid kl.16.3 kan innføres ved behov hos foreldrene). Behov for midlertidig utvidet åpningstid må gis senest 2 dager før. Barn i skolefritidsordning skal ha minst fire uker ferie pr. år derav 3 uker sammenhengende sommerferie mellom 2. juni og 2. august. I tillegg kommer offisielle helligdager. Foreldrene skal innen 3.4. gi melding om når barna skal ha ferie. SFO er stengt 6 dager pr år til planlegging og kurs for de ansatte. SFO og barnehage samordnes i sommerferien. 14 Klage Avgjørelse om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages av søker. Klagen må være fremmet innen 3 tre uker etter at opptaket er kjent for søker. Den kommunale klagenemnda er klageinstans ved opptak til skolefritidsordningen. 15 Vedtektsendring Vedtektsendringer foretas av kommunestyret. 16 Intern-kontrollsystem Skolefritidsordningenes egne intern-kontrollsystem skal omfatte det som lov- og forskriftsbestemmelser om skolefritidsordning inneholder (jmf opplæringsloven 13-7). 17 Kompetanseheving Skolefritidsordningens kompetanseheving vil fremgå av: - Kommunal etterutdanningsplan for personalet 18 Politiattest Alle ansatte i SFO må legge fram tilfredsstillende politiattest. (jf. Opplæringslovens 1-9). 19 Taushetsplikt/opplysningsplikt Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningslovens e. Ansatte har opplysningsplikt overfor sosial og barnevernstjenesten (jf. Opplæringslovens 15-1). Side 4 av 211

41 2 Bemanning Virksomhetsleder har ansvar for den daglige ledelsen av virksomheten. Bemanningsnorm ved skolefritidsordningen er en ansatt per 14 hele plasser. For barn med særskilte behov kan det settes inn ekstra ressurser etter sakkyndig vurdering. 21 Avhenting av barn Dersom et barn i Skolefritidsordning ikke hentes etter stengetid, belastes foreldrene for de nødvendige utgifter til overtid etter følgende satser: - Foresatte som henter barna i SFO etter stengetid skal betale et gebyr på kr. 15 pr påbegynt kvarter. Gebyret kreves inn av kommunen i samsvar med kvitterte lister fra SFO. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I UNJÁRGGA GIELDA / NESSEBY KOMMUNE 1 Formål Skolefritidsordningen er et pedagogisk tilrettelagt omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn fra 6-1 år. Skolefritidsordningene skal i samarbeid med skolen sikre barna et helhetlig oppvekstmiljø. Innholdet skal preges av barnas behov for lek, kulturaktiviteter, sosial læring og bygge på samisk språk og kultur. Skolefritidsordningene skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldene forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for skolefritidsordningen. 2 Eierforhold Unjárgga gielda / Nesseby kommune står som eier og er ansvarlig for driften av de kommunale skolefritidsordningene. Virksomhetsleder på Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter er administrativ leder for skolefritidsordningen. 3 Styring og ledelse Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i skolefritidsordningen. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og skolefritidsordning. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes og barnas interesser når det gjelder å sikre gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Alle foreldre til barna i skolefritidsordningen utgjør foreldrerådet. Møtefrekvens og avstemning I hovedsak avholdes ett foreldrerådsmøte hver høst innen november. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn. Side 41 av 211

42 Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget ved Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter er samarbeidsutvalg for skolefritidsordningen. 4 Opptaksmyndighet Hovedopptaket skjer administrativt hver vår. Årlig søknadsfrist Opptakskriterier Søknad om plass søkes på eget skjema. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak dersom det er ledig plass. 6 Delte plasser SFO tilbys i hele- og deltidsplasser. Deltidsplass beregnes i hele dager.(2 % er en dag osv) 7 Akutt plasser Barnevernet kan i akuttsituasjoner disponere ekstra plasser i skolefritidsordningen. 8 Opptaksperiode Barnet tildeles plass i skolefritidsordningen for et år av gangen fra skolestart. Skolefritidsåret strekker seg fra 2.aug til 19.august. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak ved ledig plass. For barn med særskilte behov tildeles SFO plass ut det 7. skoleåret. SFO åpner ved skolestart, og strekker seg til skolens første planleggingsdag i august året etter. 9 Oppsigelse av plass i skolefritidsordningen Gjensidig oppsigelsestid for SFO-plass i skoleåret er 1 måned. Oppsigelsen regnes fra den 1. i påfølgende måned. Rådmannen kan etter vurdering dispensere fra dette. Oppsigelse sendes skriftlig til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. Frist for oppsigelse av SFO-plass for sommerferien er 1.5. Manglende betaling vil føre til oppsigelse av plassen fra kommunens side. Foreldre kan inngå betalingsavtale for å hindre oppsigelse. Før tap av plassen i skolefritidsordningen skal barnets behov gis en faglig vurdering. 1 Foreldrebetaling Foreldrebetalingen fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer forskuddsvis til kommunen innen 2. i hver måned. Juli er betalingsfri måned. Ved fravær påløper krav om betaling, med mindre det er omsøkt og innvilget permisjon på forhånd av opptaksmyndighet under 4 i vedtektene. Foreldre som sier opp plassen i skolefritidsordningen etter 1.5. betaler for hele skolefritidsåret. Ligningsattest sendes inn hvert år innen 1.6. Dersom attest ikke foreligger, blir foreldrebetaling regnet etter høyeste sats. Side 42 av 211

43 11 Leke og oppholdsareal pr. barn Unjárgga gielda / Nesseby kommune har følgende arealnormer for barn med daglig oppholdstid fra 7 9 timer i kommunale skolefritidsordninger: Leke- og oppholdsareal inne er minimum 4 kvadratmeter pr. barn. Uteareal er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne pr. barn. 12 Permisjon Virksomhetsleder kan etter søknad gi permisjon fra fast plass i minimum seks måneder. Søknaden leveres Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter til behandling. 13 Åpningstid Skolefritidsordning har åpningstid fra kl 7.15 til kl (Åpningstid kl.7. og stengetid kl.16.3 kan innføres ved behov hos foreldrene). Behov for midlertidig utvidet åpningstid må gis senest 2 dager før. Barn i skolefritidsordning skal ha minst fire uker ferie pr. år derav 3 uker sammenhengende sommerferie mellom 2. juni og 2. august. I tillegg kommer offisielle helligdager. Foreldrene skal innen 3.4. gi melding om når barna skal ha ferie. SFO er stengt 6 dager pr år til planlegging og kurs for de ansatte. SFO og barnehage samordnes i sommerferien. 14 Klage Avgjørelse om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages av søker. Klagen må være fremmet innen 3 tre uker etter at opptaket er kjent for søker. Den kommunale klagenemnda er klageinstans ved opptak til skolefritidsordningen. 15 Vedtektsendring Vedtektsendringer foretas av kommunestyret. 16 Intern-kontrollsystem Skolefritidsordningenes egne intern-kontrollsystem skal omfatte det som lov- og forskriftsbestemmelser om skolefritidsordning inneholder (jmf opplæringsloven 13-7). 17 Kompetanseheving Skolefritidsordningens kompetanseheving vil fremgå av: - Kommunal etterutdanningsplan for personalet 18 Politiattest Alle ansatte i SFO må legge fram tilfredsstillende politiattest. (jf. Opplæringslovens 1-9). 19 Taushetsplikt/opplysningsplikt Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningslovens e. Ansatte har opplysningsplikt overfor sosial og barnevernstjenesten (jf. Opplæringslovens 15-1). 2 Bemanning Virksomhetsleder har ansvar for den daglige ledelsen av virksomheten. Bemanningsnorm ved skolefritidsordningen er en ansatt per 14 hele plasser. Side 43 av 211

44 For barn med særskilte behov kan det settes inn ekstra ressurser etter sakkyndig vurdering. 21 Avhenting av barn Dersom et barn i Skolefritidsordning ikke hentes etter stengetid, belastes foreldrene for de nødvendige utgifter til overtid etter følgende satser: - Foresatte som henter barna i SFO etter stengetid skal betale et gebyr på kr. 15 pr påbegynt kvarter. Gebyret kreves inn av kommunen i samsvar med kvitterte lister fra SFO. Bakgrunn for saken SFO-tilbudet er forankret i: Opplæringsloven Stortingsmelding 3, 23-4, "Kultur for læring" kapitel 11 Stortingsmelding 16 (26-27) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Gjeldende læreplan: L6 Lovhjemmel: Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordninga "Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.klassetrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal være eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om følgende: eigarforhold kven som er opptaksmyndigheit opptakskriterium Side 44 av 211

45 opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen foreldrebetaling leike- og oppholdsareal dagleg opphaldstid og årleg opningstid bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Departementet gjer unntak frå kravet. Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskott og eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 1-9 første og tredje ledd gjel for tilsetjing i skolefritidsordninga. Departementet gir nærmare forskrifter om skolefritidsordninga." Opplæringsloven kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø Dette kapittelet omhandler elevenes arbeidsmiljø, både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. 9a-1 beskriver generelle krav: "Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring." 9a-2,3 og 4 utdyper dette. Skolen må gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å innfri lovens krav. 9a-8 understreker at kravene til skolemiljøet skal gjelder for skolefritidsordningen: "Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her." Dette gjelder også når skolefritidsordningen omfatter aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolen. Bestemmelsene i lov og forskrift gir den enkelte kommune ansvaret for å utforme tilbudet ut fra lokale forutsetninger og behov. Kommunen kan selv drive SFO eller godkjenne private ordninger. Kommunen bestemmer rammene for SFO. Vedtektene for SFO ble sendt ut på høring til følgende: - Utdanningsforbundet - FAU - Samarbeidsutvalget Høringsuttalelser kom fra følgende: - FAU - Samarbeidsutvalget - Utdanningsforbundet Følgende vedtekter ble sendt ut til høring: VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I UNJÁRGGA GIELDA / NESSEBY KOMMUNE Side 45 av 211

46 1 Formål Skolefritidsordningen er et pedagogisk tilrettelagt omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn fra 6-1 år. Skolefritidsordningene skal i samarbeid med skolene sikre barna et helhetlig oppvekstmiljø. Innholdet skal preges av barnas behov for lek, kulturaktiviteter og sosial læring og bygge på samisk språk og kultur. Skolefritidsordningene skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldene forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for skolefritidsordningen. 2 Eierforhold Unjárgga gielda / Nesseby kommune står som eier og er ansvarlig for driften av de kommunale skolefritidsordningene. Virksomhetsleder ved Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter er administrativ leder for skolefritidsordningen. 3 Styring og ledelse Foreldreråd Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i skolefritidsordningen. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og skolefritidsordning. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes og barnas interesser når det gjelder å sikre gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Alle foreldre til barna i skolefritidsordningen utgjør foreldrerådet. Rektor innkaller til det første møtet i foreldrerådet innen hvert år. Møtefrekvens og avstemning I hovedsak avholdes to foreldrerådsmøter årlig, et i høstsemesteret og et i vårsemesteret. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget ved Nesseby skole er samarbeidsutvalg for skolefritidsordningen. Rektor er sekretær for samarbeidsutvalget. 4 Opptaksmyndighet Opptaket foregår administrativt. 5 Opptakskriterier Opptak skal foretas etter en samlet vurdering av barnets behov for å gå i skolefritidsordningen, basert på følgende faktorer: barn som etter sakkyndig vurdering har funksjonshemninger skal prioriteres i den grad foreldrene mener at barnet kan ha nytte av opphold i skolefritidsordningen barn som etter Barnevernslovens 4-4 bør ha tilbud barn prioriteres etter alder - de yngste først barn av nøkkelpersonell kan prioriteres barn med stort tilsynsbehov barn av enslige foreldre eller barn der begge foreldre er yrkesaktive barn med dårlige bo - og / eller lekeforhold sykdom eller andre forhold i hjemmet som tilsier at det tas spesielle hensyn til barnet, legeerklæring vedlegges barn med annet morsmål enn norsk/samisk Søknader til plass i skolefritidsordningen som kommer inn etter søknadsfristen 1.4. skal behandles fortløpende. Side 46 av 211

47 6 Antall delte plasser Kommunale skolefritidsordninger tilbyr hele og deltids plasser. 7 Akutt plasser Barnevernet kan i akuttsituasjoner disponere ekstra plasser i skolefritidsordningen. Skolefritidsordningen vil i slike tilfeller tilføres ekstra ressurser inntil ordinære plass blir ledig. 8 Opptaksperiode Barnet tildeles plass i skolefritidsordningen for et år av gangen fra skolestart. Skolefritidsåret strekker seg fra 2.aug til 19.august. Utenom hovedopptak er det fortløpende opptak ved ledig plass. 9 Oppsigelse av plass i skolefritidsordningen Gjensidig oppsigelsestid for SFO-plass er 1 måned. Oppsigelsen regnes fra den 1. i påfølgende måned. Rådmannen kan etter vurdering dispensere fra dette. Manglende betaling vil føre til oppsigelse av plassen fra kommunens side. Foreldre kan inngå betalingsavtale for å hindre oppsigelse. Før tap av plassen i skolefritidsordningen skal barnets behov gis en faglig vurdering. 1 Foreldrebetaling Foreldrebetalingen fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer forskuddsvis til kommunekassereren innen 15. i hver måned. Ved fravær påløper krav om betaling, med mindre det er omsøkt og innvilget permisjon på forhånd av opptaksmyndighet under 4 i vedtektene. Foreldre som sier opp plassen i skolefritidsordningen etter 1.5. betaler for hele skolefritidsåret. Det tas forbehold om årlig godkjenning av det kommunale budsjett. Ligningsattest sendes inn hvert år, innen 1.6. Dersom attest ikke foreligger, blir foreldrebetaling regnet etter høyeste sats. 11 Leke og oppholdsareal pr. barn Unjárgga gielda / Nesseby kommune har følgende arealnormer for barn med daglig oppholdstid fra 7 9 timer i kommunale skolefritidsordninger: Leke- og oppholdsareal inne er minimum 4 kvadratmeter pr. barn. Uteareal er minimum 6 ganger barnets lekeareal inne pr. barn. 12 Permisjon Den kommunale administrasjon kan gi permisjon fra fast plass i minimum seks måneder, etter søknad. Søknaden leveres Nesseby skole til uttalelse. 13 Åpningstid Kommunale skolefritidsordninger har en åpningstid slik at den sammen med skolen har åpent fra kl 7.3 til kl 16.. Barn i skolefritidsordninger skal ha minst fire ukers ferie pr. år derav tre uker sammenhengende, mellom 1. juni og 2. august. I tillegg kommer offisielle helligdager. Skolefritidsordningen er stengt hver lørdag og alle helge og høytidsdager. I tillegg er skolefritidsordningen stengt 5 dager pr år til planlegging og kurs for de tilsatte. Foreldrene skal innen 25. april gi melding om når barna skal ha ferie. På bakgrunn av dette utarbeider rektor ferieliste for personalet og utarbeider "sommerdrift" av skolefritidsordningen. Samordning av barnehage- og Side 47 av 211

48 SFO-tilbud i sommertiden kan være ett alternativ, for eksempel kan det ved få barn opprettes eget sommertilbud. 14 Klage Avgjørelse om opptak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages av søker. Klagen må være fremmet innen 3 tre uker etter at opptaket er kjent for søker. Den kommunale klagenemnda er klageinstans ved opptak til skolefritidsordningen. 15 Vedtektsendring Vedtektsendringer foretas av underutvalget med ansvar for oppvekst etter forutgående uttalelse fra de berørte parter. 16 Intern-kontrollsystem Skolefritidsordningenes egne intern-kontrollsystem skal omfatte det som " Forskrift om miljøtrettet helsevern i barnehager og skoler m.v." fastsetter. 17 Kompetanseheving Skolefritidsordningen kompetanseheving vil fremgå av: Intern-kontrollsystemet Skolefritidsordningens årsplan Kommunal etterutdanningsplan for personale i skolefritidsordningen Andre kommunale kompetansehevingsplaner 18 Politiattest Ansatte ved skolefritidsordningen må legge fram tilfredsstillende politiattest (jf. Opplæringslovens 1-9). 19 Taushetsplikt/opplysningsplikt Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningslovens e. Ansatte har opplysningsplikt overfor sosial og barnevernstjenesten (jf. Opplæringslovens 15-1). 2 Bemanning Rektor ved Nesseby skolen styrer som har den daglige ledelse av virksomheten. Norm for bemanning ved skolefritidsordningen er en ansatt per 15 hele plasser. For barn med særskilte behov kan det tilsettes ekstra personell etter behov og sakkyndig vurdering. 21 Avhenting av barn Dersom et barn i en kommunal skolefritidsordning hentes etter stengetid, belastes foreldrene for de nødvendige utgifter til overtid etter følgende satser: Foresatte som henter barna i skolefritidsordningen etter stengetid, skal betale et gebyr på 75 kr pr påbegynt kvarter. Gebyret kreves inn av kommunekassen i samsvar med kvitterte lister fra skolefritidsordningene og barnehagene. Innbetalte gebyr godskrives skolefritidsordningenes vikarbudsjett. Side 48 av 211

49 Vurderinger Kommentarer til følgende paragrafer i vedtektene: 4 Opptaksmyndighet Årlig søknadsfrist settes til Dette for at kommunen skal få oversikt over antall barn i SFO, og behov for personalet. 5 Opptakskriterier Her har en valgt å ta bort alle underpunktene da mye av dette blir ivaretatt av loven. Alle barn i Unjárga/ Nesseby som har rett til SFO plass får tildelt plass. 6 Delte plasser Her presiseres det at en dag i SFO tilsier 2 % plass. Dette for at man ikke skal kunne telle timer i forhold til størrelse på SFO - plass. 7 Akutt plasser Her har en valgt å ta bort siste setning da kommunen ikke får tildelt ekstra ressurser fra noen. 8 Opptaksperiode Barn i Sfo får plass for et skoleår om gangen. Ifølge lovverket gjelder plikten til å ha SFO bare i skoleåret. Det vil si at kommunen er ikke pliktig til å gi tilbud om skolefritidsordning i skolens ferier. Kommunen velger å ha SFO tilbud hele kalenderåret for å ha et godt tilbud til de som har behov for SFO plass utenom skoleåret. 9 Oppsigelse av plass i skolefritidsordning For oppsigelse av plass i skole-/sfo-året er fristen 1 måned. Frist for oppsigelse av SFO-plass for sommerferien er 1.5. Denne fristen blir satt da det må være forutsigbart for kommunen om hvem som har SFO-plass i sommermånedene juni, juli og august. 1 Foreldrebetaling Kommunen kan kreve alle sine utgifter til skolefritidsordningen dekket av foreldrene. Dato for betaling endres fra 15. til 2. hver måned. Dette for å lette arbeidet i administrasjonen. Det presiseres at juli er betalingsfri måned. Det er viktig å ha en egen frist for oppsigelse av SFO plass før sommerferie. Dette for at det skal være forutsigbart for kommunen. De som ikke sier opp plassen innen 1.5. må betale ut skole-/ sfo-året som strekker seg til første planleggingsdag i neste skole-/sfo-år. 13 Åpningstid Her har en valgt å ha åpningstid hele kalenderåret. Da kommunen velger å ha SFO tilbud hele kalenderåret må barn i SFO ha sammenhengende sommerferie i minst 3 uker. Nytt punkt om stengt SFO seks planleggingsdager i året, og at SFO/ barnehage samordnes i sommerferien. Dette for å kunne gi et godt tilbud til barn i SFO. 18 Politiattest Rutiner for politiattest:kravet om politiattest er hjemlet i Opplæringsloven 1-9 og blir nærmere beskrevet i forskriften : "Dem som skal tilsetjast i grunnskolen, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, skal ikkje bli tilsette i grunnskolen. Kommunen kan Side 49 av 211

50 krevje politiattest etter første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen. Departementet gir nærmare forskrifter". Dette praktiseres slik ved Unjargga oahppogáldu/ Nesseby oppvestsenter: 1. Alle nyansatte/engasjerte/vikarer skal levere politiattest til virksomheten ved tiltredelse. 2. Attesten skal ikke være eldre enn 3 måneder Virksomhetsleder har ansvar for at for å innhente politiattest hos ansatte/ vikarer. 19 Taushetsplikt Opplæringsloven 15-1 henviser til forvaltningsloven 13-13e som omhandler regler for taushetsplikt. 2 Bemanning Personalet i SFO er ikke omfattet av kompetansekravene i lovens forskrift 1-1 med forskrifter. ( 1-1 sier noe om kompetansekrav til undervisningspersonell). Retningslinjene i skolen tilsier flere enn 3 årskull sammen da må gruppa deles når det er flere enn 12 barn. Da det ikke er undervisning som drives i SFO foreslås det 14 barn per ansatt. Utdanningsforbundet foreslo 1 barn pr voksen. 1,2,3,11,12,14,15,16,17 som i forslaget. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Ved endring av vedtektene sendes de på ny høring til høringspartene. Administrasjonens innstilling vedtas som midlertidige vedtekter inntil nye vedtekter er vedtatt. Side 5 av 211

51 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Teknisk Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/586- / Terese Nyborg terese.nyborg@tana.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 71/12 Gielddastivra/Kommunestyret 31/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Vedlegg: 1 Årsmelding LANDBRUK Nesseby, Tana, Berlevåg og Vardø kommuner. Årsmelding LANDBRUK Nesseby, Tana, Berlevåg og Vardø kommuner. Administrasjonens innstilling Årsmelding landbruk 211 for Nesseby kommune tas til orientering. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: Årsmelding landbruk 211 for Nesseby kommune tas til orientering. Saksopplysninger Viser til vedlagt årsmelding. Side 51 av 211

52 Vurdering Årsmelding landbruk 211 for Tana kommune er en redegjørelse for virksomheten i landbruksforvaltningen. Den gir også beskrivelse av status og utviklingen innen landbruket i Tana, Nesseby, Berlevåg og Vardø kommuner. Side 52 av 211

53 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Hjelpetjenesten Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/25- / U63 Liv-Randi Aune liv.randi.aune@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 85/12 Gielddastivra/Kommunestyret 32/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Varangerkroa v/leif Gunnar Opdahl - søknad om videreføring av skjenkebevilling for perioden Vedlegg: Søknad om fornyelse av skjenkebevilling Administrasjonens innstilling 1. Varangerkroa v/leif Gunnar Opdahl innvilges skjenkebevilling for øl/rusbrus, sterkøl, vin og brennevin fra og med Leif Gunnar Opdahl og Jan Roger Opdahl godkjennes som henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen til Varangerkroa v/leif Gunnar Opdahl. 3. Dersom kravene til vandel brytes eller det skjer brudd på alkoholloven, kan bevillingen inndras, jfr. alkohollovens Nesseby kommune har i k-sak 23/3 vedtatt egen forskrift om åpnings- og skjenketider som kan følges. Åpningstider er som følgende: mandag søndag kl Søndag fra kl Skjenketider er som følgende: skjenking av øl/rusbrus/vin: mandag lørdag kl 9 3. Skjenking av brennevin med de begrensninger som gjelder i alkohollovens 4-4, sjette ledd: mandag søndag kl Side 53 av 211

54 5. Bevillingshaver gjøres oppmerksom på at det årlig skal betales bevillingsgebyr som beregnes etter omsatt mengde alkoholholdig drikke. Bevillingshaver skal hvert år, uoppfordret sende inn oversikt over antall solgte liter alkoholholdig drikke. Oversikten skal være bekreftet av regnskapsfører. Bakgrunn for saken Varangerkroa v/leif Gunnar Opdahl søker om fornyet skjenkbevilling av øl/rusbrus, sterkøl og brennevin. Gjeldende bevilling utgår , jfr. K-sak 8/354. Som styrer oppgis Leif Gunnar Opdahl med Jan Roger Opdahl som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven om alkoholloven og bestått denne. Det er innhentet opplysninger fra eksterne instanser, og ingen har noe å bemerke. Skjenketider opprettholdes som tidligere. Vurderinger Det er innhentet opplysninger fra politi/skatte-og avgiftsmyndigheter, jfr. alkohollovens 1-7b. Da ingen av disse hadde merknader ser en ingen grunn til at virksomheten innvilges skjenkebevilling som omsøkt. Mulige alternative løsninger og konsekvenser ingen Side 54 av 211

55 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Hjelpetjenesten Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/25- / U63 Liv-Randi Aune liv.randi.aune@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 86/12 Gielddastivra/Kommunestyret 33/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Coop Marked Varangerbotn - søknad om fornyelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikke med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent for perioden Vedlegg: Søknad om fornyelse av salgsbevilling Administrasjonens innstilling 1. Coop Marked Varangerbotn gis bevilling for salg av alkoholholdig drikke gruppe 1 (alkoholholdig drikke med alkoholinnhold lavere enn 4,76 volumprosent) 2. Salg av alkoholholdig drikke gruppe 1 selges fra kl 9 kl 2 på hverdager og på dager før søn- og helligdager fra kl Bevillingen gjøres gjeldende fra og med Bevillingshaver gjøres oppmerksom på at det årlig skal betales bevillingsgebyr som beregnes etter omsatt mengde alkoholholdig drikke. Oversikten skal være bekreftet av regnskapsfører. Side 55 av 211

56 Bakgrunn for saken Coop Marked Varangerbotn søker om fornyelse av salgsbevilling. Gjeldende bevilling utgår , jfr. k-sak 8/73 Styrer for bevillingen er pr tiden Gøran Rasmussen inntil ny daglig leder har alle formaliteter på plass, med SivAnnie Mathisen som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven i alkoholloven og bestått denne. Det er innhentet opplysninger fra eksterne instanser og ingen har noe å bemerke. Salgstider opprettholdes som tidligere. Vurderinger Coop Marked Varangerbotn har tidligere fått utvidet salgsbevilling utover normaltid etter loven. Det er ikke noe som tilsier at en her bør forandre på salgstidene, så denne opprettholdes, dvs. salg av alkoholholdig drikke gruppe 1 kan selges på hverdager fra kl 9 2 og på dager før søn-/helligdager fra kl Bevillingshaver gjøres oppmerksom på at det i loven er egne regler som gjelder for salg før visse dager/begivenheter. Det er innhentet opplysninger fra politi/skatte- og avgiftsmyndigheter, jfr. alkohollovens 1-7b. Da ingen av disse har merknader, ser en ingen grunn til at virksomheten ikke skulle innvilges salgsbevilling som omsøkt. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Det er fritt opp til kommunestyret om de vil sette salgstiden for alkoholholdig drikke til etter lovens normaltid som er salg fra kl 8 18 på hverdager og på dager før søn- og helligdager fra kl Alkohollovens 3-7. Konsekvenser kan være at omsetningsbeløpet for virksomheten vil gå ned, med videre vurdering om nedleggelse av virksomheten Side 56 av 211

57 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Hjelpetjenesten Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/693- / H43 Astrid Johansen astrid.johansen@nesseby. kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 87/12 Gielddastivra/Kommunestyret 34/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Norasenteret - Valg av representanter til styre og representantskap Administrasjonens innstilling Til Norasenterets styre velges: Medlem:. Varamedlem:.. Til Norasenterets representantskap velges: Medlem:. Varamedlem:.. Begge deler skal ha kjønnsbalanse. Bakgrunn for saken Nesseby kommunestyre har tidligere valgt medlem og varamedlem til Norasenteret, det må i denne saken presiseres om det er til styret eller rep.skap. Norasenteret skriver i sitt brev: Vi ønsker Unjárgga gielda/ Nesseby kommune velkommen som medeiere i Norasenteret IKS Senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark. Formelt sendes nå brevet med deres kommunestyrevedtak over til styret for behandling og videre til representantskapet. Representantskapet sender så dette over til behandling i alle eierkommunene. Selskapsavtalen blir da endret og må godkjennes av samtlige av dagens eierkommuner. Dette vil ta litt tid. Side 57 av 211

58 Nesseby kommune kan delta på styre- og representantskapsmøtene med tale og forslagsrett, til det formelle er i orden. Vi ber om at Nesseby kommune oppnevner representanter til styre og representantskapet. Det gjøres oppmerksom på at representantene fra de andre kommunene er politikere fra de respektive kommunestyrene. Navn på oppnevnte personer, med mailadresse og postadresse sendes til Norasenteret IKS ved daglig leder. Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Side 58 av 211

59 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Rådmannens stab Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/637- / 33 Britt Inger Olsen brittinger.olsen@nesseby.kom Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 88/12 Gielddastivra/Kommunestyret 35/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Supleringsvalg til IKA Finnmark IKS representantskap Administrasjonens innstilling Følgende supleringsvalg foretas til IKA Finnmark IKS representantskap: 2. vara:.. 3. vara:.. Bakgrunn for saken Viser til brev fra IKA Finnmark IKS av : Vedlagt sendes oversikt over kommunens valgte representanter til IKA Finnmarks representantskap for valgperioden Som det fremgår av oversikten mangler det representanter og jeg vil derfor be om at det foretas suppleringsvalg det ikke er valgt tilstrekkelig vararepresentanter og valg der kommunen ikke har oppnevnt fast representant og varamedlemmer Etter selskapsavtalen 6 Representantskapet "Alle deltakerne har en representant i representantskapet" Deltakerne oppnevner tre numeriske vararepresentanter til sin representant. Ber også om å få tilsendt vedtak når valg er foretatt. For øvrig er høstens representantskapsmøte 17. oktober i Kirkens Side 59 av 211

60 Valgte representanter og vara IKA Finnmar IKS Alta Fast Grete Alise Nilima Monsen 1 vara Ole kristensen 2vara Steinar Hardersen 3.vara Ellinor Nilsen Båtsford Fast Solveig Zahl Johansen 1 vara Alf Magne Karlsen 2vara 3.vara Berlevåa Fast Karsen Schanche (ordfører) 1 vara Unn Berit Guttormsen (varaordfører) 2vara 3.vara Gamvik Fast Inga Manndal (ordfører ) 1 vara Torfinn Vassvik (varaordfører) 2vara 3.vara Tana Fast Frank Martin Ingilæ (Ordfører) 1 vara Hartvik Hansen (varaordfører) 2vara Nancy Porsanger Anti 3.vara Randi Lille Hammerfest Fast Bjarne hansen Erik Eriksensvei 5, 96 Hammerfest 1 vara Trude Klaussen Bekkeli 15, 961 Rypefjord 2vara Bengt Ove Ekrem Granittvegen 4 961m Rypefjord 3.vara Gunhild En stad Idrettsvev Hammerfest Hasvik Fast Eva D. Husby (ordfører) ikke valgt ny repr vara 2vara 3.vara Lebesby Fast Bjørn Pedersen (ordfører) 1 vara Stine Akselsen 2vara 3.vara Loopa Fast Jan Erik Jensen (ordfører) 1 vara Thorbjørn Johnsen 2vara Grete Lill Olsen 3.vara Stein Thomassen Karas'ok Fast Gunn Anette Anti Asaksen 1 vara Gudrun E.Eriksen Lindi 2vara Jakob Heinesen 3.vara Ashild Joks Andersen Kautokeino Fast Klemet Erland Hætta (ordfører) 1 vara Hans Isak Olsen (varaordfører) 2vara Anders S. Buljo 3.vara In er Marit Bon o Kvalsund Fast Robert Wilhelmsen Skaidi 962 Kvalsund 1 vara Catharina Sæther, Postboks Kvalsund 2vara Stein Holmgren Slettelv 962 Kvalsund 3.vara Gunhild Hansen Kvalsundvn Kvalsund Måsøy Fast Hanne Mathisen 1 vara Siss Heidi Hansen 2vara Bjørn Haralad Olsen 3.vara Thorb'ørn Mathisen Nessebv Fast Knut-Inge Store (ordfører) 1 vara Oddvar Betten (varaordfører) 2vara 3.vara Side 6 av 211

61 Nordkapp Fast Kristina Hansen (ordfører) 1 vara Tore Fosse (varaordfører) 2vara 3.vara Porsanger Fast Knut Roger Hansen (ordfører) 1 vara Thorvald Aspenes ( varaordfører) 2vara Reidun Hesjevik 3.vara Elisabeth H. Hansen Sør Varan e Fast Kurt Wikan 1 vara Pål K Gabrielsen 2vara 3.vara Vadsø Fast Kristina Raastad Dikkanen 1 vara Beate Aronsen 2vara Bjørn Dahl 3.vara Johnn Aikio Vardø Fast Ørjan Jensen 1 vara Leif Arne Haughom 2vara Rane Kristensen 3.vara Catrine Rosanoff Aronsen FFK Fast Bernt Wilhelmsen 1 vara Bjørg Masternes 2vara Katri H. Johansen 3.vara Ronny Wilhelmsen SELSKAPSAVTALE FOR IKA FINNMARK IKS Vedtatt av representantskapet. 1 Selskapets navn IKA Finnmark IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av nr. 6 med senere endringer Finnmark fylkeskommune, kommunene i Finnmark og interkommunale selskap i Finnmark kan være deltakere i selskapet. 2 Deltakere Selskapet har følgende deltakere: 1. Finnmark fylkeskommune /Finnmårkku fylkkagielda 2. Alta kommune 3. Berlevåg kommune 4. Båtsfiord kommune 5. Deanu gielda/tana kommune 6. Gamvik kommune 7. Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune 8. Hammerfest kommune 9. Hasvik kommune 1. Kårå joga gielda / Karasjok kommune 11. Kvalsund kommune 12. Lebesby kommune 13. Loppa kommune 14. Måsøy kommune 15. Unjårgga gielda/nesseby kommune 16. Nordkapp kommune 17. Porsanger kommune / Porsåriggu gielda/ Porsangin komuuni 18. Sør-Varanger kommune 19. Vadsø kommune 2. Vardø kommune 3 Hovedkontor Side 61 av 211

62 Selskapets hovedkontor er i Porsanger kommune. 4 Formål Fonnålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal fungere som arkivdepot for eierne. Selskapet kan fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommune samt motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver. Selskapet kan delta i andre selskap som tjener hovedformålet. IKA Finnmark IKS har ikke erverv som formål, men kan selge kompetanse og arkivtjenester til andre så lenge dette ikke går utover hovedformålet. 5 Eierandeler og tilskudd Deltakerne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for utregningen av tilskudd skal være folketall og en fordelingsnøkkel som fastlegges av representantskapet. For eiere som ikke kan legge folketallet til grunn, og for nye deltakere, skal det årlige tilskuddet fastsettes av representantskapet. Deltakerne har følgende eierandeler i selskapet basert på folketall Nr Kommune Andel 22 Vardø kommune 2, Vadsø kommune 7, Hammerfest kommune 11, Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune 3, Alta kommune 21, Lo a kommune 1, Hasvik kommune 1, Kval sund kommune 1, Mås kommune 1, Nordka kommune 3, Porsanger kommune / Porskjggu gielda / Porsan in komuuni 4, Kårgjoga gielda / Karas'ok kommune 3, Lebesb kommune 1, Gamvik kommune 1, Berlevå kommune 1, Deanu *elda /Tana kommune 3, Unjårgga gielda / Nesseb kommune 1,4 228 Båts ord kommune 2, Sør-Varm er kommune 11,457 Sum Finnmark 2 Finnmark fylkeskommune / Finnmårkku fylkkagielda 14,286 Eierandeler skal justeres hvert 4. år på grunnlag av endret folketall. Første gang pr basert på folketall pr Andelene justeres også ved ev. inn- og utmeldinger. 6 Representantskapet Det øverste organet for virksomheten er representantskapet. Alle deltakerne har en representant i representantskapet, men med ulik stemmegivning; Finnmark fylkeskommune og Alta kommune sine representanter har tre stemmer, Sør-Varanger kommune og Hammerfest kommune sine representanter har to stemmer mens de andre kommunenes representanter har én stemme hver. Deltakerne oppnevner tre nummeriske vararepresentanter til sin representant. 7 Styret Styret velges av representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen og har 5 medlemmer og 5 nummererte varamedlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer velges av representantskapet for 2 år om gangen. Første gangen velges nestleder, et styremedlem og tre varamedlemmer for 1 år. Representantskapet kan skifte ut medlemmer til styret når Side 62 av 211

63 det finner det påkrevd. En representant for de ansatte har møte- og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom selskapet som arbeidsgiver og de tilsatte jfr. reglene i kommunelova 26. nr Valgkomitè Valgkomité velges av representantskapet hvert år og består av tre medlemmer. 9 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån. Selskapets samlede låneopptak må ikke overskride 2 millioner kroner. Jfr. lov om interkommunale selskaper Selskapets regnskap Regnskapet til selskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. 11 Nye deltakere Nye deltakere som tilfredsstiller kravene i 1 kan tas opp etter søknad til styret innen 1. august. Opptak av nye medlemmer krever enstemmighet fra samtlige deltakere. 12 Uttreden Bindingstiden er satt til 2 år. Etter dette kan en deltaker tre ut av selskapet med et års skriftlig varsel. Oppsigelse må komme inn til styret innen 1. januar. 13 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Side 63 av 211

64 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Rådmannens stab Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/674- / 1 Britt Inger Olsen brittinger.olsen@nesseby.kom Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 89/12 Gielddastivra/Kommunestyret 36/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Valg av lagrettemedlemmer, meddommere og jordskiftemeddommere Administrasjonens innstilling Til Hålogaland lagmannsrett velges følgende kvinnelige lagrettemedlem/meddommer:. Til Hålogaland lagmannsrett velges følgende mannlige lagrettemedlem/meddommer:. Til Indre Finnmark Tingrett velges følgende 6 kvinnelige meddommere:.. Til Indre Finnmark Tingrett velges følgende 6 mannlige meddommere:. Til Finnmark jordskifterett velges følgende 3 kvinnelige jordskiftemeddommere:. Til Finnmark jordskifterett velges følgende 3 mannlige jordskiftemeddommere:... Bakgrunn for saken Alle kommuner skal for perioden 1. januar 213 til 31. desember 216 velge lagrettemedlemmer, meddommere, meddommere til jordskifteretten samt skjønnsmenn. Siste frist for valg av disse er Skjønnsmenn ble valgt i et tidligere møte. I brev av skriver Domstoladministrasjonen følgende i sitt brev: Kommunene skal etter kommunevalget i høst velge følgende grupper av meddommere/ lagrettemedlemmer: Lagrettemedlemmer/meddommere til lagmannsretten Meddommere til tingretten Jordskiftemeddommere til jordskifteretten Side 64 av 211

65 I tillegg skal kommunen fremme forslag til skjønnsmenn som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at kommunen gjennomfører valgene og rapporterer utfallet av valgene innen de frister som er satt opp i domstolloven for at saksavviklingen i domstolene ikke skal forsinkes eller stoppe opp. Aktuelle frister for kommunens arbeid med valg av lagrettemedlemmer og meddommere er som følger: 1. mars 212 domstolleder skal varsle kommunen om antall medlemmer i utvalget, domstolloven 64/65 begge andre ledd 1. juli 212 kommunen skal ha gjennomført valget, domstolloven 66 første ledd 15. september 212 kommunen skal ha sendt inn listene over de som er valgt, domstolloven 69 andre ledd Kommunen vil få beskjed om hvor mange medlemmer som skal velges til den enkelte utvalg av domstolleder ved de aktuelle domstoler. Domstolleder har frist til 1. mars 212 med å varsle kommunen om antall personer i de ulike valgene. Det er viktig at kommunene følger opp domstolenes melding om hvor mange de skal velge innen hver gruppe og at de ikke velger for få personer i noen av gruppene. På samme måte skal kommunene heller ikke velge for mange personer til noen av gruppene. Personer som velges enten til meddommere til tingretten eller lagrettemedlemmer/meddommere til lagmannsretten kan imidlertid velges til jordskiftemeddommere eller foreslås som skjønnsmenn. Når kommunene skal velge personer til de forskjellige utvalgene, er det viktig at kommunene sørger for at utvalgene blir representative i forhold til kommunens befolkning, domstolloven 67. Dette innebærer at man foruten å ta hensyn til alder blant annet også må ta hensyn etnisk bakgrunn og kultur. Spørsmålet er også tatt opp i forslag til statsbudsjett for 212. Der skriver Regjeringen følgende i forslag til budsjett for Justisdepartementet: Det er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha en sammensetning som best mulig representerer alle deler av befolkningen. Derfor må kommunene ved valg av medlemmer til lekdommerutvalgene tilstrebe at disse gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Det er et mål at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn økes, jf. mål for inkludering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S ( ). I lekdommerutvalgene som gjelder for perioden 1. mai 28 til 1. januar 213 har 3,7 pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Av disse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette er en økning fra perioden da andelen var henholdsvis 2,8 pst. og én pst. Etter jordskifteloven 8 skal jordskiftemeddommere ha kyndighet i de fag som behandles av jordskiftedomstolene. I områder med reindrift er ønskelig at også denne kunnskapen er representert blant jordskiftemeddommerne. Vi ber om at kommunene tar hensyn til det i sitt valg av jordskiftemeddommere. For jordskiftemeddommere er det ikke noe krav om at det skal være like mange menn og kvinner. Vi ber likevel kommunene sørge for en begge kjønn er godt representert blant jordskiftemeddommerne slik som foreslått i utkastet til ny jordskiftelov. I tillegg bør kommunen ta hensyn til at jordskiftemeddommere som regel deltar på befaringer i skog og mark. Dette gjør at man må legge vekt på at jordskiftemeddommere kan ferdes i terrenget. Vi ber kommunene merke seg dette i arbeidet med nye meddommerutvalg. Kommunen skal også komme ved forslag til skjønnsmenn som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at man også her opplyser hvilket fag de som foreslås har kyndighet i. Selv om Side 65 av 211

66 det ikke her er noe krav om fordeling mellom menn og kvinner, bør man etterstrebe at begge kjønn er godt representert. På samme måte som for jordskiftemeddommere er det ønskelig med skjønnsmenn med kunnskap om reindrift i områder hvor det er slik virksomhet. Krav til de som velges går fram av vedlaget notat. Vi vil i et senere brev komme tilbake med informasjon om hvordan utfallet av valget skal rapporteres til domstolene. Dette vil skje elektronisk. Vedlagte notat fra Domstoladministrasjonen: Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom kommunene. Utgangspunktet er at hvert utvalgsmedlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Siste frist for når domstolleder skal underrette kommunen om fordelingen på kommuner er 1. mars 212. Kommunene skal ha gjennomført valget innen 1. juli 212 og rapport utfallet av valget innen 15. september 212. Personer som blir valgt, velges enten til lagmannsretten eller tingretten. Ingen kan velges både til lagmannsretten og tingretten, domstolloven 68 siste ledd. Personer som velges lagmannsretten eller tingretten er imidlertid valgbare som meddommere til jordskifteretten, jordskifteloven 8. De kan også brukes som skjønnsmenn, skjønnsprosessloven 14. Krav til den som skal velges Kravene er nedfelt i domstolloven 7-72 og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Generelle krav Norskkunnskaper Kravet til tilstrekkelige norskkunnskaper i 7 innebærer at den som velges, må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Personlig egnethet Med personlig egnet til oppgaven menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv. Aldersgrenser Domstolloven 7 annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som lagrettemedlem og meddommer. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgrensen for å kunne velges er 21 år, og at det er en øvre aldersgrense på 7 år. Begge grensene gjelder alder ved valgperiodens start, 1. januar 213. Dette betyr at de som velges må være født etter 31. desember 1942 og før 1. januar Stemmerett mv. Side 66 av 211

67 7 annet ledd nr. 2, 4 og 5 har regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap. Vi vil her presisere kravet om at de som velges må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. Økonomiske forhold 7 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene avløser det tidligere kravet til vederheftighet. Kravet gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg. Utelukkelse på grunn av stilling Reglene om at innehavere av visse stillinger ikke kan velges finnes i domstolloven 71, og omfatter flere typer stillinger. Visse politiske stillinger som omfattes er - statsråder - statssekretærer - statsrådenes personlige og politiske rådgivere samt - ansatte ved Statsministerens kontor. Videre kan ikke fylkesmenn og assisterende fylkesmenn velges (nr. 3). Utelukket er videre ikke bare embetsmenn i dømmende stilling, men også - konstituerte dommere, - utnevnte dommere og - ansatte ved domstolene (nr. 4). Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, og etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket (nr. 8). Nr. 9 inneholder bestemmelser om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Bestemmelsen er ikke fullt ut samsvarende med oppregningen i valgloven 3-3 om hvem som er utelukket til valg til fylkestinget og kommunestyret. Den utelukker fra valg i den kommunen hvor vedkommende er ansatt, eventuelt utnevnt i. Er vedkommende bosatt i en annen kommune er han/hun ikke utelukket fra valget i bostedskommunen forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der. Uttrykket tar direkte del i gjelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pregede oppgaver. Utelukkelse på grunn av vandel Strengere krav til vandel Det er ikke bare straffens art, men også straffens lengde som er av betydning for hvor lenge en person er utelukket. Reglene finnes i domstolloven 72. Ubetinget fengsel i mer enn ett år Etter 72 første ledd nr. 1 skal idømt fengselsstraff i mer enn ett år medføre varig utelukkelse. Forvaring eller særreaksjon Side 67 av 211

68 Etter nr. 2 den som er idømt forvaring eller særreaksjon etter straffeloven 39-39c også varig utelukket. En særreaksjon er f eks dom på overføring til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern. Ubetinget fengsel i inntil ett år Den som er idømt ubetinget frihetsstraff i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 3). Betinget fengsel Den som er idømt betinget frihetsstraff uansett straffens lengde er utelukket i 1 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 4). Bøtestraff Når det fastsettes bøtestraff, er det den generelle strafferammen for det forhold boten gjelder som er avgjørende (nr. 5). Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år skal medføre utelukkelse. Det er verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen som avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse Også betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år (nr. 6). Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. Samfunnsstraff Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter 72 annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Siktelse En siktelse for et straffbart forhold medfører ikke utelukkelse fra valg. En siktelse som ikke har ført til et forelegg, skal imidlertid medføre forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak, jf. 91 første ledd bokstav c. Kontroll med at kandidatene tilfredsstiller kravene Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene til valget av lagrettemedlemmer og meddommere oppfyller vilkårene etter 7-72, jf. 73. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forholdet til kravene etter 72. Kommunene har også ansvar for å reagere om man i valgperioden blir kjent med at det har inntrådt forhold som gjør at et utvalgsmedlem ikke lenger er valgbar, herunder kontroll med vandel. Dersom noen av utvalgsmedlemmene kommer i en situasjon som nevnt i 7-72, skal kommunen slette vedkommende fra utvalget, jf. 76 første ledd. Domstolen skal varsles om slik sletting. Prosedyrer ved gjennomføringen av valget Domstolloven 67 stiller krav til sammensetningen av hvert av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere til både lagmannsretten og tingretten. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for Side 68 av 211

69 lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Domstolloven 67 slår fast at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Oppfordringen kan komme til uttrykk på forskjellige måter, eksempelvis gjennom annonser i lokalpressen, på kommunens hjemmesider på internett eller ved oppslag på steder der allmennheten ferdes. Bortsett fra at allmennheten skal oppfordres til å foreslå kandidater er det opp til kommunene hvordan de vil finne frem til dem som skal velges. Regelen om at kommunene skal legge manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunevalget til grunn for valget til utvalgene, videreføres ikke, idet kommunene innenfor reglene om valgbarhet skal stå fritt med hensyn til hvem som velges. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Domstolloven 68 angir ikke en eksplisitt frist for når formannskapet eller det faste utvalget skal ha forberedt valget. Indirekte ligger det en frist i at formannskapets eller utvalgets forslag til valg skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker før kommunestyrets valg. Selve valget, som etter annet ledd skal foretas av kommunestyret selv, reguleres av kommunelovens regler om valg, som gir anledning til forholdstallsvalg. Reglene om rekkefølgen for valgene videreføres ikke, slik at det er opp til kommunestyret hvilke utvalg som velges først, men ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene, jf. 68. Man kan altså ikke velge samme person til å stå i utvalgene får både tingrett og lagmannsrett. Ordningen med valg av særskilte utvalg av fagkyndige meddommere i medhold av domstolloven er opphevet, slik at domstolene skal oppnevne fagkyndige meddommere i den enkelte sak uavhengig av et bestemt utvalg. Fortegnelsen over lagrettemedlemmer/meddommere Etter domstolloven 69 første ledd, skal listen inneholde følgende opplysninger: Fullt navn Adresse Fødselsnummer Telefonnummer Yrke Stilling Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Side 69 av 211

70 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Hjelpetjenesten Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/339- / H34 Anja Holstedt Sagen anja.sagen@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 7/12 Gielddastivra/Kommunestyret 37/12 Avlastningsbolig økt finansiering Administrasjonens innstilling Det bygges barne/ avlastningsbolig i Varangerbotn Det vedtas endret kostnadsramme for prosjektet jfr. vedlegg 1. Inndekning skjer ved bruk av disposisjonsfond Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: Det bygges barne/ avlastningsbolig i Varangerbotn Det vedtas endret kostnadsramme for prosjektet jfr. vedlegg 1. Inndekning skjer ved bruk av disposisjonsfond Side 7 av 211 Čoahkkinbeaivi/Møtedato

71 Bakgrunn for saken Det er behov for en ny avlastningsbolig. I den forbindelse har en arkitekt utarbeidet planskisser og det har vært et anbud på bygging av ny bolig. Pris på forrige anbud var på 4 47 inkl. mva. Kostnaden var høyere enn rammen som var avsatt til prosjektet. Det ble av formannskapet bestilt ny sak på økt bevilgning. Formannskapet signaliserte og at bolig skal lokaliseres til Varangerbotn. Vurderinger Der Barne/avlastningsboligen er lokalisert nå er kun en midlertidig løsning. Det har vært en midlertidig løsning siden januar 21. Det er lovpålagt hvordan utformingen av en Barne/ avlastningsbolig skal være. Vi har etablert et godt samarbeid med skole som og gir lavere drifts kostnader på lønn. Dette er mulig blant annet fordi boligen og skolen er lokalisert nært hverandre. Å ha boligen andre steder enn i Varangerbotn vil medføre større utgifter fordi vi ikke kan ha samarbeidet slik som i dag. Dette er fordi lærere jobber på timer og kan nå gå mellom boligen og oppvekstsenteret. Samarbeidet med skole gir økt refusjon og mindre utgifter til lønn totalt. I tillegg vil det være flere faglige grunner som gjør at lokalisering til Varangerbotn er det beste alternativet. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Alternativ 1 Bygge om 2 eksisterende leiligheter, kostnad ble på ink mva. Konsekvensen er at to utleie boliger mindre for kommunen. Side 71 av 211

72 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Rådmannens stab Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/321- / 64 Sten Gøran Olsen sten.olsen@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 73/12 Gielddastivra/Kommunestyret 38/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Oppgradering til ephorte 5 Administrasjonens innstilling Kommunen går inn for å oppgradere til ephorte5 og benytter disposisjonsfond. Inndekning skjer ved å bruke inntil kr. 25,- av disposisjonsfondet. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret lyder som følger: Kommunen går inn for å oppgradere til ephorte5 og benytter disposisjonsfond. Inndekning skjer ved å bruke inntil kr. 25,- av disposisjonsfondet. Bakgrunn for saken Nesseby kommune innførte ephorte som saksbehandlingssystem i 21. Systemet brukes som journalsystem for inngående og utgående brev. Systemet har vært igjennom flere oppgraderinger siden oppstarten. Siden 27 har kommunen kjørt felles saks-og arkivsystem med Tana noe som betyr at vi har vært på felles servere men i separate databaser. Dette har gitt oss et mer stabilt og Side 72 av 211

73 bedre system ved at alt vedlikehold og alle oppgraderinger blir gjort parallelt med Tana. I år lanseres ephorte 5, der Tana allerede har signert avtale om kjøp. Derfor står vi foran et veiskille om vi skal følge Tana og være med opp til versjon 5 eller som vi skal gå over til å kjøre separat på egen server og dermed gå over til egen drifting av systemet. Ephorte5 vil gi saksbehandlerne en forenklet hverdag og gjøre journalføring av all elektronisk kommunikasjon mye enklere. Den nye versjonen vil også ha en modul for gjennomføring av møter som støtter bruk av flere plattformer slik som feks ipad. Vurderinger Dersom vi velger å oppgradere til versjon 5 vil dette koste kommunen ca 22 kr i engangskostnad. Dette gir kommunen muligheten til å kjøre samdrift med Tana på drifting og vedlikehold av journalsystemet. En forenklet hverdag for saksbehandlere og politikere vil være et annet resultat av denne oppgraderingen. Dersom kommunen velger å ikke oppgradere så vil vi unngå kostnaden med oppgraderingen ihvertfall for en stund, da det ikke er sikkert hvor lenge leverandøren vil fortsette å gi hjelp til det "gamle" ephorte 4 systemet. Nesseby kommune vil også måtte drifte og vedlikeholde systemet alene noe som vil gi økte driftsutgifter for kommunen som i første omgang vil merkes ved at man må leie inn eksterne konsulenter for en del arbeider. Et annet viktig poeng vil være at kommunen må betale for oppgraderingen alene senere noe som vil gi en kostnad på rundt 6. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Skjematisk så vil valgene se slik ut: Side 73 av 211

74 Finansieringen kan løses på følgende måter 1. Kommunen benytter disposisjonsfond. 2. Kommunen fordeler utgiftene basert på bruk mellom de ulike virksomhetene. 3. Kommunen velger å forbli på ephorte 4 plattformen. Side 74 av 211

75 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Økonomiavdelingen Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/224- / 21 Arnt Egil Skansen arntegil.skansen@nesseby.ko Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 78/12 Gielddastivra/Kommunestyret 39/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Vedlegg: Årsregnskap 211 Årsberetning 211 Revisjonsberetning Uttalelse fra kontrollutvalget (legges fram i møtet) Årsregnskap 211 og årsberetning Administrasjonens innstilling Fremlagt regnskap vedtas som årsregnskap 211 for Nesseby kommune. Fremlagt årsberetningen for 211 vedtas. Årsregnskapet for 211 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd fra drift) på kr ,49. Regnskapet for investering viser et regnskapsmessig resultat på kr,regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,49, disponeres slik: - - Kr 65 avsettes til Barnevernssamarbeid Kr 12 bevilges til Nesseby sokn Kr 2 35 avsettes til låneavdragsfond. Administrasjonen skal benytte midlene til avdrag på kommunens langsiktige lånegjeld i hht finansforvaltningsreglementet, slik at det gavner kommunens samlede finansielle situasjon og kommunens økonomiske handlefrihet. Kr 15 bevilges til vedlikehold av veier. Disse midlene er også søkbare for kommunens lag og foreninger. Kr ,49 avsettes til disposisjonsfond Inntil kr 5 avsettes til behov for ekstra ressurser til teknisk virksomhet og hjelpetjenesten. Beløpet disponeres av rådmann. Side 75 av 211

76 Bakgrunn for saken Kommunen skal for hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning. (kommuneloven 48, 1. punktum) Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapmessig overskudd eller dekning av regnskapmessig underskudd.(kommuneloven 48, 3. punktum) I følge regnskapsforskriftene 1 skal årsregnskap og årsberetningen vedtas av kommunestyret seks måneder etter regnskapsårets slutt. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret eller fylkestinget. Revisor skal senest en måned etter at regnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet eller fylkesutvalget, samt kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret og fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet eller fylkesutvalget i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret eller fylkestinget. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet ble avlagt og viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd fra drift) kr ,49. Regnskapet for investering viser et regnskapsmessig resultat på kr,vurderinger En stor del av momskompensasjonen fra byggingen av oppvekstsenteret er inntektsført i driftsregnskapet i 211. Denne inntekten bidrar til det gode driftsresultatet. I årsavslutningen av regnskapet for 211 ble det ved en inkurie ikke avsatt kr 65 som ubrukte midler til fond. Dette er eksterne midler til barnevernssamarbeid og skal rapporteres. Det foreslås derfor å ta denne avsetningen nå. Nesseby sokn har søkt om ekstra midler på grunn av trang budsjettsituasjon. Det foreslås at det bevilges kr 12 til Nesseby sokn. Da kommunens lånegjeld etter hvert er svært høy foreslås det å avsette kr 2 35 til låneavdragsfond. Dette er midler som skal benyttes til nedbetaling av kommunens lånegjeld. Til vedlikehold av kommunale veier bevilges kr 15. Disse midlene kan brukes i egen regi men det åpnes også for at lag og foreninger kan søke om midler fra denne potten for vedlikehold av veier. Resten av mindreforbruket foreslås avsatt til disposisjonsfond. Det er mulig kommunen vil få enda en ressurskrevende bruker nå i 212. Kommunens egenandel når det gjelder slike brukere er på ca 9, og virksomheten vil neppe kunne greie å ta dette innenfor egen ramme. Det er likevel for tidlig å si noe foreløpig, derfor foreslås pengene avsatt til disposisjonsfond. Side 76 av 211

77 Mulige alternative løsninger og konsekvenser Ikke vurdert som aktuelt Side 77 av 211

78 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Økonomiavdelingen Beaivi/Dato Čuj./Referanse 212/579- / 242 Matti Dikkanen matti.dikkanen@nesseby.k ommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 77/12 Gielddastivra/Kommunestyret 4/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Vedlegg: Liste over gamle fond. Liste over gamle ubrukte lånemidler Fond og ubrukte lånemidler - opprydding 212 Administrasjonens innstilling Det legges til grunn at gamle bundne fond, i hht vedlagt liste, avsatt i driftsregnskapet i realiteten allerede er oppbrukt. Bokført saldo på fondene føres derfor bort og avsettes til disposisjonsfondet. Det legges til grunn at gamle bundne fond til investeringsformål, i hht vedlagt liste, i realiteten allerede er oppbrukt. Bokført saldo på fondene føres derfor bort og avsettes til et fond øremerket låneavdrag på lån tatt opp til finansiering av investeringer. Dersom det viser seg at midlene i noen av disse fondene ikke er oppbrukt slik det forutsettes, skal midlene føres tilbake til sitt opprinnelige fond. Dersom midlene deretter ikke blir brukt i tråd med tilsagn/forutsetningen innen utgangen av juni 213 skal midlene betales tilbake til tilskuddsyter. Der dette ikke er praktisk gjennomførbart avsetes som beskrevet over - til disposisjonsfondet eller til låneavdrag. Der midlene er avsatt etter lov eller forskrift skal disse alltid følges. Nesseby kommune betaler ned gamle ubrukte lånemidler i hht vedlagt liste. Kr benyttes til å dekke "overforbruk" av ubrukte lånemidler brukt til å finansiere egenkapitalinnskudd til KLP. Side 78 av 211

79 Bakgrunn for saken Om fond Fond er midler satt av i kommunens balanseregnskap forbruk i senere år. Kommunes fondsmidler består av driftsfond og investeringsfond. Denne grupperingen definerer hvor midlene kommer i fra. I tillegg til denne grupperingen deles fondene inn i ubundne eller bundne fond. Ubundne fond Dette er fond som kommunen (kommunestyret) selv rår over. Kommunestyret vedtar bruk og avsetninger til slike fond. I Nesseby kommune er den generelle regelen at slike avsetninger til slike fond og senere bruk av dissefondene avgjøres av kommunestyret selv. Bundne fond Dette er midler avsatt til fond der midlene ikke fritt kan disponeres av kommunen (kommunestyret). Det kan være overskudd fra selvkosttjenester. Det er lite aktuelt hos oss. Den andre typiske kilder til bundne fond er øremerkede tilskudd som ikke er benyttet (fullt ut) til sitt påtenkte formål og derfor er avsatt til fond inntil midlene blir brukt. Dette er den vanligste typen bundet fond i Nesseby kommunes balanseregnskap. Kommunestyret i Nesseby har delegert til administrasjonen å avsette til og bruke av disse fondene. Dette gjøres av den enkelte virksomhet som styrer bruken av midlene. Driftsfond og investeringsfond Driftsfond kan i utgangspunktet benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Driftsfondet har oppstått som følge av avsetninger fra driftsregnskapet. Investeringsfond kan bare benyttes i investeringsregnskapet. Årsaken til dette er kommunelovens prinsipp om formuesbevaring som innebærer at en kommune ikke skal finansiere løpende drift ved for eksempel salg av eiendom. Investeringsfondet har sin opprinnelse i midler som er kommet fra investeringsregnskapet. Eksempler på dette kan være salgsinntekter fra salg av fast eiendom, ubrukte tilskudd knyttet til bestemte investeringsprosjekter osv. Nessebys fond Vi har en rekke fond. Mange av disse fondene står oppført som bundne fond i regnskapet. Det vil si at de skulle være gitt til bestemte formål og med en grad av binding eller styring fra giver som er så kraftig at Nesseby kommune, dvs. kommunestyret, ikke selv kan disponere midlene som de ønsker. Slik binding skal være klargjort gjennom lover, forskrifter, vedtekter eller tilsagn fra giver. I de fleste tilfeller vil giver forlange rapportering av bruken av slike øremerkede/bundne midler. Det er også vanlig at den som gir slike øremerkede tilskudd krever pengene tilbakebetalt dersom det ikke gjøres rede for bruken av dem. Ubrukte lånemidler Det kan kun tas opp lån til å finansiere investeringer. Det finnes lån til flere formål som ennå står ubrukt i vårt regnskap. Den vanligste årsaken er at investeringen er gjennomført uten at hele lånet er brukt opp eller det er lånt til et tiltak som så ikke er gjennomført. Vurderinger Nesseby kommune ønsker å rydde opp i gamle fond der pengene allerede er brukt. Side 79 av 211

80 Fond Vi har svært mange fond. Svært mange av dem er bundne. Noen stammer tilbake fra før årtusenskiftet. Det har fra tid til annen vært gjort forsøk på å rydde opp i gamle bundne fond som neppe er reelle. Det har vist seg vanskelig å få til i praksis fordi det ofte dreier seg om gamle forhold og det derfor er svært arbeidskrevende å finne ut av. Samtidig er mange av fondene små og rettferdiggjør ikke omfattende ressursbruk. En kan også konstatere at de deler av administrasjonen som har fått fullmakt til å rå over bundne fond, ikke har noe økonomisk insentiv til å bidra til at gamle fond forsvinner. Vi ser også at flere av fondene knytter seg til gamle investeringer, der kommunestyret i forbindelse med vedtak om investering sa at eventuelle tilskudd skulle gå til å redusere kommunens egenandel ved at en betalte ned på lån til samme investering. Også dette har ved noen anledninger vist seg vanskelig å få til. Ved stikkprøver rundt noen fond, viser det seg noen ganger at tiltakene det er gitt tilskudd til er gjennomført for lenge siden og at en har rapportert til tilskuddsgiver. Det vil si at midlene er brukt i tråd med hensikten, men de står fortsatt i regnskapet som bundne fond som vanskelig lar seg røre. Tiltaket er istedenfor ført i regnskapet som at det er finansiert med en kommunal bevilgning (av virksomheten/kommunestyret/skattebetalerne). Det har i tillegg vist seg at vi over tid har brukt en noe varierende praksis for hva som har vært avsatt på bundne fond. Det er nødvendig å få kontroll på disse gamle fondene der en rekke av avsetningene åpenbart ikke lenger er reelle eller der bindingen ikke er reel. Administrasjonen har gått gjennom de gamle fondene for å unngå at vi foreslår å slette noen avsetninger der det fortsatt eksisterer reele juridiske bindinger på midlene. På grunn av omfanget er det ikke mulig å være 1 % sikker på at vi har fått med oss alle fond som skal slettes eller at vi ikke foreslår å slette noen fond der det ennå foreligger bindinger. Det bør derfor åpnes for å reversere eventuelle slettinger der det viser seg at det er gjort feil. Dette er mulig etter god kommunal regnskapsskikk. Videre bør det foretas periodiske gjennomganger av gamle fond. Ubrukt lånemidler Det kan tilsynelatende virke fornuftig å omdisponere lånemidler til andre formål som trenger lånefinansiering. Det er imidlertid ingenting å spare eller tjene ved slik omdisponering og det medfører noen betydelige ulemper. Vi har tidligere fulgt en slik praksis. Det viste seg at midler gjerne ble omdisponert flere ganger gjennom et år. Etter en stund hadde ikke den som skulle bruke pengene oversikt over hvilke midler som var tilgjengelig til hvert prosjekt og det resulterte mye arbeid til å forsøke å holde orden på prosjektfinansiering som hoppet frem og tilbake mellom prosjekter og i flere tilfeller ble midlene brukt flere ganger slik at en manglet finansiering når året var omme. Omdisponering av lånemidler er derfor noe som bare bør brukes unntaksvis og da med stor forsiktighet. Det medfører ingen ekstra kostnad for kommune å betale ned gamle lån og isteden ta opp nye ved behov. Mulig bruk av midlene Det står kommunestyret fritt å disponere de frigitte midlene som det selv ønsker. Innstillingen vektlegger å bedre kommunens (og dermed kommunestyrets) økonomiske handlefrihet på kort sikt og over tid. Det skjer ved at midler som stammer fra drift gjøres tilgjengelig for drift. Side 8 av 211

81 Forslaget til disponering av midler fra investering vektlegger å redusere netto rentebelastning på kommunens drift samt å redusere kommunes gjeldsbelastning og dermed fremtidig avdragsbelastning. Alternativt kan handlefriheten en etablerer i investering, benyttes over tid til nye låneopptak uten å øke gjeldsbelastningen for kommunen sammenlignet med om en lot være å betale ned på gjeld i denne omgang. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Det står kommunestyret fritt å disponere de frigitte midlene som det selv ønsker. Formuesbevaringsprinsippet må likevel ivaretas ved at midler fra investering - lånemidler og investeringsfond - ikke kan gjøres tilgjengelig i drift. Side 81 av 211

82 Áššedieđut/Saksframlegg Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Beaivi/Dato Čuj./Referanse /585- / 151 Lávdegoddi/Utvalg Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret Kari Moan kari.moan@nesseby.kommune.no Čoahkkináššenr/Møtesaksnr 79/12 41/12 Čoahkkinbeaivi/Møtedato Vedlegg: - hovedoversikt drift basert på konsekvensjustert budsjett - rammer virksomhetene basert på konsekvensjustert budsjett - rapport foreslåtte tiltak - utdrag KOSTRA-analyse Årsbudsjett 213, økonomiplan , milepæl 1 og 2 Administrasjonens innstilling 1. Nesseby kommune tar konsekvensjustert budsjett til orientering. 2. Nesseby kommune viderefører eksisterende mål og strategier jf. kommuneplanen. 3. Nesseby kommune ønsker en årlig investeringsramme finansiert med nye årlige låneopptak på 8 millioner kroner. Følgende investeringer prioriteres i økonomiplanperioden: 4. Nesseby kommune bestiller utredning av følgende tiltak: --- slutt på innstilling --- Bakgrunn for saken Nesseby kommune følger en milepælprosess (ressursorientert plan- og budsjettprosess) i sitt budsjettarbeid. Denne kan framstilles slik: Milepæl 1. Økonomisk ståsted blir fastsatt, drift evaluert og mål og strategier fastsatt. Milepæl 2. Nye behov og omstillingspotensiale blir vurdert, og tiltak bestilt for nærmere utredning. Milepæl 3. Bestilte tiltak blir prioritert. Milepæl 4. Årsbudsjett og økonomiplan blir endelig vedtatt. Nesseby kommune har valgt å slå sammen milepæl 1 og 2 i budsjettprosessen. Det er avholdt et arbeidsmøte mellom formannskap og virksomhetsledere 16. mai. Side 82 av 211

83 Konsekvensjustert budsjett 213 viser vårt økonomiske ståsted. Konsekvensjustert budsjett tar utgangspunkt i dagens drift og økonomiplan Administrasjonen (virksomhetsledere med bistand fra økonomikontoret) legger inn endringer som følger av lovpålegg, nye forskrifter eller politiske vedtak. Lønn pr er lagt inn for alle ansatte. Forventet lønnsvekst er budsjettert med 2,3 millioner for 213 på kostnadssted 4185 i egen lønnspott. Denne fordeles til virksomhetene senere. Virksomhet for samfunnsutvikling (SUV) og teknisk virksomhet er vedtatt slått sammen, og det samme gjelder virksomhetene stab og økonomi. Av praktiske hensyn vises dette ikke i budsjettet, slik at de opprinnelige virksomhetene ligger med egne rammer. Under arbeidet med årsbudsjett 212 var det nødvendig å sette i gang en omstillingsprosess for å sikre en langsiktig sunn økonomi og gi økonomisk handlingsrom for kommunestyret. Hver virksomhet gikk igjennom egen drift og vurderte tiltak som kunne redusere utgifter og øke inntekter. KS konsulent var engasjert for å lede omstillingsprosessen i organisasjonen. I tillegg ble det opprettet en stillingsbank. Lønnsutgifter til ca 8 stillinger ble budsjettert på et eget kostnadssted (4188) og fjernet fra budsjett til virksomhetene som hadde overtallige. Lønnsutgiftene i stillingsbank ble redusert med 1/3 i 212, har en ytterligere reduksjon på 1/3 i 213. Fra og med 214 er det ingen lønnsutgifter budsjettert i stillingsbanken. De som er plassert i stillingsbank mottar lønn/utfører sine arbeidsoppgaver som vanlig, men får tilbud om å tre inn i vakante stillinger i kommunen hvis de har passende kompetanse. På denne måten kan antall ansatte reduseres i løpet av 212 og 213 ved minst mulig bruk av oppsigelser. I budsjettvedtak årsbudsjett 212, økonomiplan ble følgende investeringer vedtatt; Investeringer i planperioden 212 Solsiden boligfelt. Oppstart i 212, ferdigstilt i 213 Investering 8 som finansieres slik: Låneopptak 7 1 Refusjon fylkeskommunen 9 Til sammen 8 Nytt fiskebruk Kløvnes Investering 12 som finansieres i sin helhet med låneopptak. Tiltaket forutsetter at langsiktig leiekontrakt som dekker rente- og avdragsutgifter er undertegnet før tiltaket igangsettes. 213 Solsiden boligfelt. Ferdigstillelse i 213 Investering 8 som finansieres slik: Låneopptak 7 1 Refusjon fylkeskommunen 9 Til sammen 8 Det er ikke planlagt noen investeringer i resten av planperioden. Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet ga i oktober 211 ut en veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap som Nesseby kommune vil bruke til hjelp i budsjett- og regnskapsarbeid. Så tidlig i budsjettprosessen vil vi kun ha et anslag på hvordan den økonomiske situasjonen vil være i økonomiplanperioden. Utgiftene vil bli påvirket av bl.a. lønns- og prisstigning, nye lovpålagte oppgaver og vedtak i kommunestyre/formannskap som har økonomiske konsekvenser for seinere år. Den største andelen av inntektene våre er overføringer fra staten. Størrelse på rammetilskuddet vil ikke være klar før statsbudsjettet er endelig vedtatt. Forslag til statsbudsjett legges fram medio oktober. KS sin prognosemodell viser en svak nedgang for Nesseby i årene framover som er lagt inn i økonomiplanen. Inntektene vil også være avhengig av at økning/opptrapping av priser på leie og tjenester som ble vedtatt for denne økonomiplanperioden får ønsket effekt. Side 83 av 211

84 Staten (Kommunal og regional departementet) anbefaler et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene som et gjennomsnitt i økonomiplanperioden for en forsvarlig formuesbevaring. For Nesseby vil dette være ca - 3,2 millioner. Konsekvensjustert budsjett viser et netto driftsresultat på hhv. - 2,8 millioner i 213, - 3,5 millioner i 214, - 4 millioner i 215 og - 4,1 millioner i 216 (minus betyr overskudd ) For 213 er det vedtatt et låneopptak til investering Solsiden byggefelt på 7,1 millioner. Med evt. årlige låneopptak på 8 millioner i de påfølgende år vil dette over tid øke driftsutgiftene med ca 2 millioner pr år. Dette er ikke lagt inn i budsjett, men det innstilles på at Nesseby kommune ønsker en årlig investeringsramme finansiert ved låneopptak på 8 millioner, og at det settes opp en plan for prioriterte investeringer i planperioden med utgangspunkt i politiske mål og kapasitet i teknisk virksomhet Et årlig låneopptak på 8 millioner vil sammen med mva. kompensasjon og annen finansiering kunne gi rom til prioriterte investeringer. I den videre budsjettprosessen bør formannskap og kommunestyre vurdere framtidige låneopptak før en vurderer nye driftstiltak. Bestilling utredning tiltak Virksomhetene er bedt om å spille inn forslag til nye tiltak. Tiltakene har en kort begrunnelse og anslag på utgifter/inntekter. Kommunestyret bestiller de tiltakene som skal ferdigutredes. Rapport tiltak med tekstdel og anslag utgifter/inntekter er med som vedlegg. Følgende tiltak er foreslått: Ansvar 21 Stab Ressursbehov administrere fagdataprogram Kvalitetssystem, internkontroll Ansvar 22 Økonomi Mulig bytte av personal-, lønns- og økonomisystem 215 Ansvar 24 SUV Flytting av bibliotekbuss/bibliotekbussgarasje til Ishavssenteret Ansvar 24 Oppvekst Fremme arbeidsmiljøet Gratis skolefrukt Ny giv Brukerbetaling SFO Brukerbetaling barnehage Økt betaling for kost i barnehagen Ansvar 31 Hj.tj. Kristeteamsarbeid Ruskonsulent økning til 1 % stilling Virksomhetsleder fordeling arbeidsoppgaver ledelse/fag Bytte av biler Ansvar 33 Pl/o Bytte av institusjonsmøbler Innkjøp av senger Innkjøp av 4 Wd Ansvar 33 Kht. Oppussing/renovering lokaler Ansvar 38 Teknisk Vedlikehold boliger Opprusting av trapp inngangsparti rådhuset Ferdigstillelse av sansehage Skifte av golvbelegg gang og rom helsesenteret Skifte av nøkkelsystem helsesenteret Utenomhusplan for helsesenteret Opprusting av kjøkken helsesenteret Lønnsmidler ingeniørstilling Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Det er i saksframlegget foreslått en årlig investeringsramme finansiert ved låneopptak på 8 millioner Her følger en anslag over årlige utgifter til avdrag og renter over tid ved ulike størrelse på låneopptak. Låneopptak 8 millioner 1 millioner 12 millioner Anslag årlig merutgift over tid 2 millioner 2,6 millioner 3,2 millioner Side 84 av 211

85 Hovedoversikt drift basert på konsekvensjustert budsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 211 Budsjett 212 Budsjett 213 Budsjett 214 Budsjett 215 Budsjett 216 Nesseby Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Brukerbetalinger Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Side 85 av 211

86 Beskrivelse Regnskap 211 Budsjett 212 Budsjett 213 Budsjett 214 Budsjett 215 Budsjett SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKS JONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+J K) Utlån Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Avsetninger til likviditetsreserven Side 86 av 211

87 Rammer hver virksomhet basert på konsekvensjustert budsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 211 Budsjett 212 Budsjett 213 Budsjett 214 Budsjett 215 Budsjett Nesseby Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter POLITISKE ORGANER Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter STAB Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter ØKONOMITJENESTER Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter REVISJONSTJENESTER Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter SAMFUNNS OG NÆRINGSUTVIKLING Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter Side 87 av 211

88 Beskrivelse Regnskap 211 Budsjett 212 Budsjett 213 Budsjett 214 OPPVEKSTSENTER Sum utgifter Budsjett 215 Budsjett Sum inntekter Netto utgifter NAV NESSEBY Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter HJELPETJENESTEN Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter PLEIE OG OMSORG Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter KOMMUNEHELSETJENESTEN Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter VARANGER SAMISKE MUSEUM Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter TEKNISKE TJENESTER Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter Side 88 av 211

89 Beskrivelse Regnskap 211 Budsjett 212 Budsjett 213 Budsjett 214 TILLEGSBEV. OG LØNNSPOTT Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter Budsjett 215 Budsjett SKATT, RAMMETILSK. OG FELLESFINANS Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter Side 89 av 211

90 Rapport forslag til tiltak drift Kapittel : 21 Stab Tiltak 2115 Ressursbehov administrere fagdataprogrammer Beskrivelse En rekke fagprogrammer krever økt administrativ innsats fra brukere av programvaren. Profil, ephorte, Notus Turnus, Erv er krevende programmer. Programmenes ressursbehov tar tid fra brukerrettede tjenester i flere virksomheter. Anslått årlig kostnad 5 fordelt på flere virksomheter har lagt det inn som en ekstra lønnskost på it, selv om utgiften relateres til flere virksomheter Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Ansvar Ansvar: Itkontoret (2115) Fast lønn Arbg andel Vital Sum utgifter Sum inntekter Tiltak 21xxx Kvalitetssystem. Internkontroll Beskrivelse Det blir mer fokus på orden i eget hus. internkontroll både relatert til hms og generelt. Kommunen har et tilbud på kvalitetsysstem gjennom kommuneforlaget. Årlige kostnader 4 opplæring ca 3 første året Ansvar Ansvar: Rådmannskontor (2112) Totalt Konsulenttjenester Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Side 9 av 211

91 Ansvar Ansvar: Personal, ped. og rå (21122) Utg. kurs/oppl. ekst Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Itdrift/invest./tel (21151) Sum netto SUM NETTO TILTAK Avgifter, gebyrer Avgifter, gebyrer Avgifter, gebyrer Avgifter, gebyrer Sum utgifter Sum inntekter Kapittel : 22 Økonomi Tiltak mulig bytte av personal, lønns og økonomisystem 215 Beskrivelse Kontrakten på dagens system går ut i 215. Dersom løsningen ikke videreføres eller løsningen ikke har en slik kvalitet at vi kan fortsette med den, må vi være forberedt på å bytte løsning. De reele kostnadene vil i tilfelle trolig avklares gjennom anbudsrunder. Kostnaden vil også i vesentlig grad avhenge av om vi får til å samarbeide med andre om valg av løsning. Her er et første svært grovt overslag på hva en slik innføring vil koste dersom vi samarbeider med andre om valg av løsning. Det er lite aktuelt å starte detaljert utredning av dette i 212. Det er likevel greit å få med de forventete økonomiske virkiningene i økonomiplanen allerede nå. prosjektledelse, tilsammen 1 årsverk, inkl pensjon mv: 65. Anskaffelser programvare/lisenser/rettigheter og konsulenttjenester som inngår i basisleveransen: 8. Øvrige konsulenttjenester: 3. Opplæring: 15. Tilpasning tilstøtende systemer: 1. Side 91 av 211

92 md Ansvar Ansvar: Økonomiprosjekter (22139) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Engasjementer Arbg andel Vital Inv.,utstyr,maskiner Avsetn. disp.fond Bruk av disp.fond Sum utgifter Sum inntekter Kapittel : 24 Samfunnsutvikling Tiltak 2451 Flytting av biblioteket/bibliotekbussen til Ishavssenteret Beskrivelse Formannskapet har vedtatt å vurdere flytting av biblioteket fra rådhuset til Ishavssenteret i Varangerbotn. Dette for å samle alle kunnskapsbasene sentralt rundt oppvekstsenteret, samtidig som dette vil kunne medføre at servicekontoret forblir i Varangerbotn. Vi har fått tilbud på to alternative leieavtaler; 1. Nesseby kommune forestår selv ombygging av lokalene som biblioteket skal lokaliseres i til en lavere leiekostnad Ombyggingskostnad 287 5, 2. Huseier forestår ombygging. Leieprisen for alternativ 1 blir på kr , Leieprisen for alternativ 2 blir på kr , Begge prisene forutsetter 1 årig leieavtale. Det mest forutsigbare for kommunen er å gå inn på alternativ 2, da kostnadene for ombygging kun er stipulert. Dette vil medføre noe høyere leiekostnader, men kommunen vil ikke bli belastet fullt ut for Side 92 av 211

93 disse, da bibliotekbussen henter inn ekstern finansiering. På grunn av plassbehovet, er det mest riktig at bibliotekbussen belastes med 2/3 av leiesatsen Totalt Ansvar Ansvar: Biblioteket (2451) Leie lokaler/grunn Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Bibliotekbussen (24511) Sum netto SUM NETTO TILTAK Leie lokaler/grunn Sum utgifter Sum inntekter Kapittel : 25 Oppvekstsenter Tiltak Fremme arbeidsmiljøet Beskrivelse 2.januar 212 flyttet følgende til oppvekstsenteret: Karlebotn og Nesseby skole med 23 ansatte SFO med 2 ansatte Voksenopplæring med 1 ansatt ABO med 2 ansatte tilhørende skolen Nesseby barnehage med 15 ansatte, 3 vaskere fra teknisk etat 1 vaktmester fra teknik etat. Unjrgga oahppogldu/ Nesseby oppvekstsenter er en stor arbeidsplass i kommunen med totalt 47 arbeidstakere. Flere foreksjellige arbeidsmiljø er samlet på en arbeidsplass. Unjargga oahppogaldu/ Nesseby oppvekstsenter må bygge opp fellesskapet blant alle ansatte. Målsetting: Høy trivselsfaktor på arbeidsplassen. Ansatte er villig til å sette inn en egenandel dersom kommunen setter av økonomiske ressurser til arbeidsmiljøfremmende tiltak. SUM NETTO TILTAK Side 93 av 211

94 Tiltak Gratis skolefrukt Beskrivelse Oppvekstsenteret er pliktig til å gi en gratis skolefrukt daglig til hver elev Plikt for skoleeigaren til å ha ei ordning med gratis frukt og grønsaker Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Ansvar Ansvar: Skole (25221) Matvarer brukere Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Ny Giv Beskrivelse rgga gielda/ Nesseby kommune har forpliktet seg til å gi tilpasset undervisning til elever på 1.trinn. Denne avtalen gjelder elever som skal over i videregående skole. For å motvirke frafall i videregående skole settes det av timer til ekstra oppfølging i lesing, skriving og regning. De fleste kommunene i Finnmark har underskrevet denne avtale. Det opprettes kontakt med videregående opplæring og oppfølgingstjenesten. For Unjargga gielda/ Nesseby kommune må en ha en 3 % stilling til denne tilrettelegginga. Utgiftene vil være på ca kr. 18. Lærerne som er med i opplegget får gratis etterutdanning Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Ansvar Ansvar: Skole (25221) Engasjementer Arbg andel Vital Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Brukerbetaling SFO Beskrivelse Brukerbetaling SFO øækes til kr.1. Side 94 av 211

95 Brukerbetaling pr mnd for inntekt under 3 G settes til kr Totalt Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Ansvar Ansvar: SFO (25223) Brukerbet bhg Sum utgifter Tiltak Brukerbetaling barnehage Beskrivelse Alternativ 1: Foreldrebetaling i barnehagen økes til kr.25 pr mnd. 2 eller flere barn søskenmoderasjon 5 % For inntekt under 3 G i husstanden økes til kr. 15. Brukerbetaling inkludert mat. Alternativ 2: Mat inkluderes ikke i brukerbetaling barnehagen. Mat pr mnd økes til kr.3. (matbetaling pr april 212 er 24 kr) Totalt Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Ansvar Ansvar: Barnehagen (25225) Brukerbet bhg Sum utgifter Tiltak Økt betaling for kost i barnehagen Beskrivelse Alternativ 2: Mat inkluderes ikke i brukerbetaling barnehagen. Mat pr mnd økes til kr.3. (matbetaling pr april 212 er 24 kr) Side 95 av 211

96 Totalt Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Ansvar Ansvar: Barnehagen (25225) Annet salg bhg Sum utgifter Kapittel : 31 Hjelpetjenesten Tiltak 3135 Kriseteamsarbeid Beskrivelse Det har i den senere tid vært mye fokus på kriseteamenes beredskap, kompetanse og tilgjengelighet ved akutte og alvorlige hendelser. For kriseteamet i Nesseby kommune har det ikke vært avklarte avtaler vedr kompetanseheving, godtgjøring, mm. Det har ikke vært avsatt midler til dette eller til direkte kostnader ved mulige enkelthendelser som felles samlinger, e.l. Det er lite mulig å fastslå kostnader nøyaktig for dette arbeidet da det vil variere, men det kan antydes et beløp på kr 1 pr år Ansvar Ansvar: Sosialkontoret (3135) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Overtid Arbg andel Vital Annet forbruksmat Utg. kurs/oppl. ekst Sum utgifter Sum inntekter Tiltak 3135 Ruskonsulent økning til 1 % stilling. Beskrivelse Nesseby kommune har pr i dag avsatt midler til en 5 % stilling som ruskonsulent. Det har fra hjelpetjenesten vært søkt og innvilget midler fra Fylkesmannen til ulike prosjekter innenfor rusfeltet gjennom mange år. Dette har i praksis betydd at det har vært Side 96 av 211

97 mellom 5 % 1 % stilling i tillegg som har jobbet direkte inn mot bistand til og utvikling av tilbud til rusmisbrukere. I 212 er det innvilget midler til 5 % stilling. Det er i tilsagnet fra Fylkesmannen antydet at det ikke kan påregnes ytterligere midler utover 212. Det har i tildelingene vært lagt som føring at styrkingen gjennom prosjektmidler skal føre til et varig styrket tilbud til denne brukergruppen. Vurdering: Det sees at en 5 % stilling som ruskonsulent, vil være klart for lite i forhold til behovet og etter nevnte prosjekter er avsluttet. Dette både sett i forhold til oppfølging av enkeltbrukere med et etablert misbruk og muligheter for å kunne jobbe inn mot en yngre gruppe før misbruket er betydelig etabler. Tiltak: Det foreslås en styrking av rustjenesten opp til en 1 % stilling som ruskonsulent antydet kostnad ca kr Ansvar Ansvar: Sosialkontoret (3135) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Fast lønn Arbg andel Vital Sum utgifter Sum inntekter Tiltak 3135 Virksomhetslederstilling fordeling arbeidsoppgaver ledelse/ fag. Beskrivelse Virksomhetsleder for hjelpetjenesten dekker i dag en bred fagtjeneste som barnevern, ppt, rus, psykiatri, tjeneste for funksjonshemmede, merkantil tjeneste med ulike områder, miljøarbeidertjeneste, barnebolig og oppfølging av ulike prosjekter. Leder har faglig ansvar i tillegg til administrativt, personal og økonomiansvar. Det er i dag beregnet 1 % stilling som barnevernkonsulent delt mellom barnevernkonsulent og virksomhetsleder. Dette betyr i praksis at leder vil ha saksansvar i enkeltsaker i barnevernet i tillegg til de øvrige lederoppgavene. Vurdering: Det er erfart at det i praksis er lite forenelig å inneha både lederansvar for en så bred tjeneste og saksansvar innenfor et saksområde som barnevern. Barnevernarbeidet kan i perioder kreve store deler av arbeidstiden. I praksis erfares det at det blir for store mangler i tjenestetilbudet/ mulighet for å utføre oppgaver tillagt stillingen. Det er også vurdert at barneverntjenesten er mindre sårbar når oppgavene deles mellom to ansatte i Side 97 av 211

98 deler av stilling på hver. Tiltak: Ansvar for direkte saksbehandling inen barnevern trekkes bort fra virksomhetslederstillingen. Virksomhetsleder vil fortsatt være barnevernleder. Det kreves da i praksis en økning på inntil 5 % til lederstilling. Kostnad beregnet til ca kr 3. Det bør utredes videre interne fordelinger av arbeidsoppgaver/ ansvarsområder og kostnader Ansvar Ansvar: Sosialkontoret (3135) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Fast lønn Arbg andel Vital Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Bytte av biler Beskrivelse Det siste året har det vært store kostnader til vedlikehold/reperasjoner av bilene vi har. Vi ønsker av denne grunn å bytte ut 1 av bilene. Vi har de siste to år brukt 6 i vedlikehold/reperasjoner. I tilegg ser vi at vi har behov for en bil med flere seter enn to. Dette gjør og at vi kan effektivisere og gjennomføre tiltak vi dag ikke er i stand til pga av at det kun er to seter i de bilene vi har. Pris på en ny bil ca 25 minus innbytte på den bilen vi allerede har Ansvar Ansvar: Miljøarbeidertjenest (31357) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Transp.utg. egne/lei Sum utgifter Sum inntekter Side 98 av 211

99 Kapittel : 33 Pleie og omsorg Tiltak 3337 Innkjøp av nye institusjonsmøbler Beskrivelse Møblene på institusjonen er nå omlag 1 år gamle. Møbler ved institusjonen har stor slitasje og blir fort veldig skitten og stiller ikke de hygienske kravene. det er stort behov for innkjøp av nye møbler som er lett å holde rene Ansvar Ansvar: Institusjonsbasert o (3337) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Inv.,utstyr,maskiner Sum utgifter Sum inntekter Tiltak 3337 Innkjøp av senger Beskrivelse Det er behov for innkjøp av 4 nye senger til institusjonen da endel av eksisterende sengene er blitt slitt og dårlig. de elekstriske motorene er delvis sluttet å virke Ansvar Ansvar: Institusjonsbasert o (3337) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Inv.,utstyr,maskiner Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Innkjøp av 4 Wd Beskrivelse hjemmetjenesten er styrket og det er ikke nok biler til alle på hver vakt. Noen må kjøre egne biler og dette er ikke en holdbar løsning verken for arbeidsgiver eller ansatte. vi er avhengig av at bilen er en 4 Wd da det er mange ubrøytede og uframkommelige veier spesielt på nordsiden av fjorden på vinterstid Ansvar Ansvar: Hjemmebasert omsorg (33372) Side 99 av Totalt 35

100 Inv.,utstyr,maskiner Sum netto SUM NETTO TILTAK Sum utgifter Sum inntekter Kapittel : 34 Kommunehelsetjenesten Tiltak Oppussing/renovering lokaler Beskrivelse SUM NETTO TILTAK Kapittel : 38 Tekniske tjenester Tiltak Vedlikehold boliger Beskrivelse I budsjettet for 212, ble alle midler til vedlikehold av boliger nullstilt. Konsekvensen av dette er at leietakere ikke får utført nødvendige reparasjoner, boligene forfaller noe som nødvendigvis vil føre til verdifall,lavere standard og følgelig lavere husleier/tapte inntekter. I 28 ble det utarbeidet en plan for opprusting av kommunale boliger som konkluderte med at det måtte avsettes kr. 5. hvert år for å oppgradere eldre boliger og vedlikeholde nye boliger. En vil foreslå rammen for vedlikehold økes med kr. 4. årlig til dette formål Ansvar Ansvar: Fdv boliger til utle (38661) Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Tjenester v.hold byg Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Opprusting av trapp inngangsparti Rådhuset Beskrivelse Skiferen på trappa i inngangspartiet på rådhuset er løsnet og tildels knust. Gir et dårlig inntrykk til besøkende. Må repareres. Må kjøpes inn ny skifer og engasjere fagargbeidere. I tillegg må golvet på verandaen over inngangspartiet repareres pga. vannlekkasjer som også lekker inn i kommunestyresalen. Anslått kostnad kr. 25. Side 1 av 211

101 Totalt Sum netto SUM NETTO TILTAK Totalt Ansvar Ansvar: Fdv rådhuset (38662) Tjenester v.hold byg Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Ferdigstillelse av sansehage Beskrivelse Nytt gjerde må settes opp rundt sansehagen Ansvar Ansvar: Fdv helsesenter (38665) Sum netto SUM NETTO TILTAK Totalt Annen lønn eksthjelp Arbg andel Vital Kun matr.,bygg, anle Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Skifte av golvbelegg på gang og rom Beskrivelse Golvbelegg på ganger og rom er nedslitt. Må skiftes. Anslag kr Ansvar Ansvar: Fdv helsesenter (38665) Sum netto 1 1 SUM NETTO TILTAK 1 1 Tjenester v.hold byg Sum utgifter Sum inntekter Side 11 av 211

102 Tiltak Skifte av nøkkelsystem på Helsesenteret Beskrivelse Ønske fra Helsesenteret om at nøkkelsystemet må skiftes ut med kodelåser og automatiske låsninger til gitte tidspunkt. Kostnad usikkert, vil avhenge av hvor mange låser som skiftes og hvor avansert en vil ha det. Anslag kr Ansvar Ansvar: Fdv helsesenter (38665) Totalt Sum netto 4 4 SUM NETTO TILTAK 4 4 Tjenester v.hold byg Sum utgifter Sum inntekter Tiltak Utenomhusplan for helsesenteret Beskrivelse Uteområdene rundt helsesenteret lite pent med manglende eller dårlig asfalt, ødelagte plener, mangelfull belysning m.m. Det må lages en utenomhusplan for Helsesenteret. Det foreslås å engasjere en landskapsarkitekt som kan utarbeide forslag i samarbeid med brukere. Planen fremlegges høsten 213. Kostnad kr Det praktiske arbeidet legges ut på anbud og utføres i løpet av 214. Kostnadene for utenomhusarbeidet beregnes slik: Prosjektering/prosjektledelse kr. 15. Graving/legging ny kulvert kr. 5. Grunnarbeider kr. 3. Asfaltering 2.5 m2 kr. 5. Beplantning, plenarbeid, stenlegging kr. 5. Sum kr Ansvar Ansvar: Tekn.prosjekter nr 7 (38699) Totalt Tjenester v.hold byg Konsulenttjenester Konsulenttjenester Sum utgifter Sum inntekter Side 12 av 211

103 Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 386 Ingeniørstilling teknisk virksomhet Beskrivelse Teknisk virksomhet har etter vedtak årsbudsjett 212 lønnsmidler til kun en ingeniørstilling. Dette vil etter virksomhetens vurdering ikke være tilstrekkelig for å ivareta de pålagte oppgavene virksomheten har. Lønnsutgifter til en ingeniørstilling lagt inn i samråd med fungerende v.h.leder J.I.Johansen. km Ansvar Ansvar: Felles ingeniørtjene (386) Totalt Fast lønn Fast lønn Fast lønn Fast lønn Fast lønn Fast lønn Arbg andel Vital Arbg andel Vital Arbg andel Vital Arbg andel Vital Arbg andel Vital Arbg andel Vital Sum utgifter Sum inntekter Side 13 av 211

104 Sum netto SUM NETTO TILTAK Side 14 av 211

105 Rapport forslag til tiltak investering (vurderes seinere om dette er drift eller investering) Kapittel : 38 Teknisk virksomhet Tiltak Opprusting av kjøkken Helsesenteret Beskrivelse Hovedkjøkkenet på helsesenteret er nedslitt og en stor del av benker,inventar, armaturer m.m. må skiftes. Antatt kostnad kr. 5. Totalt Investert Gjenstående Totalt Netto finansiering Sum netto driftskonsekvenser Side 15 av 211

106 Rapport vedtatte investeringer økonomiplan Kapittel : Usorterte tiltak Tiltak Nytt fiskebruk Kløvnes Beskrivelse Budsjettert til 12 millioner. Leieinntekter skal minimum dekke renter og avdrag på låneopptak. Tall (eksklusiv mva) lagt inn etter anvisning fra v.h.leder teknisk. Lån lagt inn over 2 år med 5% rente. km Totalt Investert Gjenstående Totalt Netto finansiering Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Fiskebruk inv og FDV (38674) Husleie, festeavgift Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sum netto driftskonsekvenser Tiltak Solsiden byggefelt Beskrivelse Totalkostnad eksklusiv mva 16 millioner lagt inn delt likt på to år etter anvisning fra v.h.leder teknisk. Låneopptak over 2 år. Salg av tomter og kommunale avgifter vil generere inntekter som ikke er beregnet her. km V.h.leder undersøker mulighet for støtte fra Husbanken eller andre. Arb.møte Totalt Investert 213 Ansvar Ansvar: Solsiden byggefelt (38675) Gjenstående Materialer vedl.h Konsulenttjenester Refusjon fylkeskomm Side 16 av 211

107 Bruk av lån Totalt Sum investeringer 8 8 Sum lån Sum annet 9 9 Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Sum avskrivning 8 4 Sum netto driftskonsekvenser Side 17 av

108 Kostraanalyse NESSEBY KOMMUNE (227) Side 18 av 211

109 Innledning KOSTRA analysen viser nøkkeltall for Nesseby kommunes inntekter og utgifter. Analysen viser utviklingen fra år 23 til 211. Den viser også utviklingen i Nesseby sammenlignet med andre. Vi har valgt å sammenligne oss med kostragruppe 16, Tana og gjennomsnitt for Finnmark fylke. Kostragruppe 16, som Nesseby er plassert i, består av små kommuner med høye inntekter i forhold til folkemengden. Analysen viser noen tall for kommunens inntekter og utgifter på et overordnet nivå. I tillegg har vi tatt med mer detaljerte tall for befolkningsutvikling og områdene administrativ styring/fellesutgifter, skole, barnehage, pleie og omsorg,sosialtjenester og barnevern. Analysen vil vise en riktig utvikling bare hvis de ulike kommunene har rapportert inn korrekte tall. Plutselige hopp i grafene kan skyldes ukorrekt rapportering.heltrukken grå linje viser Nesseby kommune, linje med korte streker viser Kostragruppe 16, linje med lange brutte streker viser Deatnu/Tana og mørk grå/svart linje viser fylkessnitt. Side 19 av 211

110 Finansielle nøkkeltall Tallene viser utviklingen for kommunens utgifter som helhet og hvordan de er finansiert. Side 11 av 211

111 Frie inntekter per innbygger år Nesseby Kostragruppe DeatnuTana Fylkessnitt Frie inntekter omfatter inntekter kommunen kan dsiponere uten andre bindinger enn gjeldende lover. Skatt og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Side 111 av 211

112 Brutto driftsutgifter per innbygger år Nesseby Kostragruppe DeatnuTana Fylkessnitt Samlede utgifter pr. innbygger. Side 112 av 211

113 Behovsprofil Tallene viser utviklinga i alderssammensetning for innbyggerne og kan være en hjelp til å planlegge volumet på den kommunale tjenesteytinga på ulike områder. Side 113 av 211

114 Andel folkemengde til 5 år år Nesseby ,64 3,66 4,4 3,73 3,74 4,44 4,86 6,5 7,33 6,4 6,19 5,96 5,75 5,66 5,74 5,75 5,69 5,62 DeatnuTana 7,42 7,34 6,62 6,31 6,3 5,83 5,53 5,59 5,9 Fylkessnitt 8,3 7,87 7,59 7,34 7,2 7,4 7,6 7,2 6,95 Kostragruppe 6 Side 114 av 211

115 Andel folkemengde 6 til 15 år år Nesseby 11,65 1,99 11,43 11,76 1,86 11,16 1,29 9,41 8,44 Kostragruppe 6 13,25 13,17 13,15 13,6 12,93 12,64 12,42 12,5 11,74 DeatnuTana 13,38 13,11 13,27 13,23 13,68 13,1 12,81 12,74 12,36 Fylkessnitt 14,35 14,37 14,3 14,23 14,4 13,82 13,45 13,12 12,74 Side 115 av 211

116 Andel folkemengde 16 til 66 år år Nesseby ,26 65,59 64,46 64,59 64,84 63,67 64,59 64,5 64,48 62,6 62, ,12 63,23 63,42 63,48 63,67 63,84 DeatnuTana 65,85 66, ,1 65,81 66,38 65,9 65,65 65,57 Fylkessnitt 65,96 66,4 66,17 66,35 66,59 66,84 66,97 67,22 67,47 Kostragruppe 6 Side 116 av 211

117 Andel folkemengde 67 til 79 år år Nesseby 13,38 13,32 13,68 13,69 13,67 13,78 13,69 13,66 13,76 Kostragruppe 6 11,19 11,12 11,21 11,32 11,51 11,5 11,72 11,96 12,26 DeatnuTana 9,49 9,81 1,21 1,54 1,73 1,91 11,68 11,7 12,12 Fylkessnitt 8,36 8,36 8,43 8,52 8,62 8,65 8,85 8,91 9,8 Side 117 av 211

118 Andel folkemengde 8 år og over år Nesseby 5,7 6,44 6,39 6,22 6,89 6,95 6,56 6,38 5,99 Kostragruppe 6 6,57 6,7 6,7 6,75 6,67 6,7 6,63 6,62 6,55 DeatnuTana 3,86 3,65 3,89 3,83 3,76 3,86 4,9 4,31 4,4 3,3 3,36 3,51 3,56 3,56 3,64 3,66 3,72 3,75 Fylkessnitt Side 118 av 211