Ny antiterrorlov gjør det mulig for politiet å få utlevert dokumenter fra bibliotekene. Pernille Drost, leder i det danske Bibliotekarforbundet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny antiterrorlov gjør det mulig for politiet å få utlevert dokumenter fra bibliotekene. Pernille Drost, leder i det danske Bibliotekarforbundet."

Transkript

1 3 6. å r g a n g Ny antiterrorlov gjør det mulig for politiet å få utlevert dokumenter fra bibliotekene. Pernille Drost, leder i det danske Bibliotekarforbundet. Ein utålmodig diplomat Det usynlige biblioteket

2 Vår nyeste selvbetjeningsenhet, Odin, er utformet med stor vekt på universell utforming. Odin har hev/senk funksjon, trykkfølsom skjerm for dialog med låner, og kan leveres med pin-tastatur og kortleser hvor man trekker lånekortet på samme måte som magnetstripekort i betalingsterminaler. Odin leveres i tre varianter, tilpasset merkingen av materialet i biblioteket: 1. Med strekkodeleser for å lese materiale for utlån/innlevering. 2. Med RFID-leser for å lese materiale med radiobrikker for utlån/innlevering. 3. Hybrid Leser både RFID og strekkoder. Odin selvbetjeningsenhet, koblet sammen med Thor reserveringsboks La publikum hjelpe seg selv levert av RFID-varianten (variant 2) kan i tillegg leveres med reserveringsboksen Thor. Ved innlevering av materiell som er reservert får lånerne beskjed om å legge materialet i Thor. Odin kan settes opp med 4 funksjoner; Utlån, Levering, Status og Forny. Låner kan velge å få kvittering som e-post eller på papir. Vi har også andre typer selvbetjeningsenheter, se våre internettsider og kontakt oss gjerne for mer informasjon! B i b l i o t e k - S y s t e m e r As. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o Foto: Tag-Vision A/S Smånytt- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts SmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm 6 Smånytt 8 14 Skjerpet terrorlov bekymrer danske bibliotek 18 Genero på toppen av åndsverklova Skjerpet terrorlov bekymrer danske bibliotek...8 Velkommen til Nordnorsk Bibliotekkonferanse...10 Even om databaser: Tyve år med Internettsøk...13 Ein utålmodig diplomat...14 Bokanmeldelse: Bibliotekoptimisme i vår tid...16 Bibliotek og e-media: Genero på toppen av åndsverklova...18 Det usynlige biblioteket...20 The Daring Library...23 Bibliotekaren kan gjere ein forskjel...24 Eg elskar aktivisme!...26 Facebook,YouTube og Twitter endrer bibliotekets rolle...26 Twittering for fleire barnebøker...27 Bjørnson på bokbussen i Oppland...28 Norge rundt...31 Skjerpet terrorlov bekymrer danskene Den nye danske antiterrorloven som tråde i kraft i 2007, er blitt skjerpet flere ganger. Loven gjør det mulig for politiet å kreve at alle former for dokumenter skal kunne Ingrid S. Stephensen Redaktør utleveres fra bibliotek og andre offentlige institusjoner uten at dette er hjemlet i en domstolsbeslutning. Pernille Drost, leder i det danske Bibliotekarforbundet, mener dette kan påvirke danske bibliotekers virksomhet. Hun er sterkt kritisk til de fullmaktene for rettsvesenet som antiterroloven medfører. Den danske lederen har engasjert seg mye i problemstillingen og er en av medforfatterne til en nyutkommet dansk antologi som tar for seg den økte overvåkingen og registreringen og hvilke konsekvenser dette kan få både for samfunnet og for den enkelte. InnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnhold- InnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- Innhold NBFs medlemmer får Bibliotekforum rett hjem! Bli medlem du også! Ein utålmodig diplomat 28 Bjørnson på bokbussen i Oppland "- Det vil være en risiko dersom all vår bruk av Internett skal registreres. " En arbeidsgruppe i Justisdepartementet overveier nå om bibliotekene skal bli gjenstand for nøyere gransking og registrering når det gjelder brukernes aktiviteter på nettet. Hvis en slik lov blir vedtatt, vil det være en innskrenking av den personlige friheten. Det kan føre til en veldig utrygg situasjon, frykter Pernille Drost som ønsker å skape debatt i bibliotekmiljøet om dette. bibliotekforum

3 Selvbetjeningsautomater Møbler Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Selvbetjeningsautomater Scannere Rekvisita og utstyr Alt du trenger til en rimelig pris... Møbler Innredningshjelp Belysning Mikrofilm Synsprodukter Rullearkiv fremtidens bibliotek Lyttestasjoner Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Ergonomiprodukter BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Alt du trenger Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Leder e n har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har o r d e t Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Svein Arne Tinnesand, leder Norsk Bibliotekforening Modellbibliotek! Årets bibliotek er en tittel som skal henge høyt. Samtidig er det en utmerkelse som skal kunne tildeles alle typer bibliotek, fag-, folke- eller skolebibliotek, smått eller stort. Det viktigste er at biblioteket står for nytenking eller en ny type praksis. Når dette leses vil vinneren av tittelen Årets bibliotek 2010 være gjort kjent. De nominerte bibliotekene, Ringsaker bibliotek, biblioteket ved Forsvarets høgskole og Buskerud fylkesbibliotek er alle gode kandidater til tittelen. Til sammen representerer de en god del av bredden av norske bibliotek. Alle tre bibliotekene er også fyrtårn i det norske biblioteklandskapet. Bibliotekene trenger denne type fyrtårn, det kan alle lære av. Dette er også tanken bak det som i bibliotekmeldinga ble omtalt som modellbibliotek. Sammen med de andre bibliotekorganisasjonene i det som kalles Bibliotekparaplyen har vi forsøkt å arbeide fram ulike forslag og kriterier for hva et modellbibliotek kan være. Mye gjenstår før vi kan si oss fornøyd, men i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2011 ble det fra Bibliotekparaplyen spilt inn følgende om modellbibliotek: Modellbibliotek må etter vårt syn være et konsept for tilbud av bibliotektjenester, særlig med hensyn til faglig innhold knyttet til tjenesten, altså nye bibliotektjenester. Modellbibliotek bør utvikles som en metode til å vise fram potensialet for utvikling av bibliotektjenester i alle former og for alle typer bibliotek små som store. Vi vil understreke at hvis modellbibliotekene skal fungere som innovatører og synliggjøre nye og spennende ideer, så er det viktig at ordningen med modellbibliotek realiseres med følgende forutsetninger: - Belønningsnivået til det enkelte bibliotek må være av en slik størrelse at det kan brukes til å utvikle ideer og tiltak ut over daglig drift. - Modellbibliotekene skal synliggjøres i media. - Modellbibliotekene har ansvar for systematisk overføring av lærdom og kompetanse til andre bibliotek. Siste ord om modellbibliotek er ikke sagt med dette. Vi i NBF ønsker en videre utvikling og debatt om dette begrepet fram mot neste års statsbudsjett. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotek forening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Bibliotekforbundet, Danmark Design, layout og produksjon Opplag: 3400 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2011 Format 4 farger Sort 1/1 side ,- 6950,- 1/2 side 7 850,- 4100,- 1/4 side 6 200,- 3000,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: Utgivelser 2011 Nr mars Nr mai Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Scannere Mikrofilm Lyttestasjoner Rekvisita og utstyr Ergonomiprodukter Innredningshjelp Synsprodukter Rullearkiv Belysning Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen Tlf Faks bibliotekforum

4 SmånyttSmånyttSm tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny y t t S- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå y t t S - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå SmånyttSmånyttSmånyttSm n y t t S- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå nytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny S m å - nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm S månytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm Smånytt- S m å - Smånytt- månytts- månytt- S m å n y t t Mot en lesende nasjon? Det er ikke lett å lære seg og lese i fulle klasserom. Det blir ikke enklere av at undervisningen ikke foregår på morsmålet. Her fra en skole i Cape Town. Foto: Wikimedia/ Josu Sierra Kan man utvikle en lesekultur i løpet av to generasjoner? Det er ambisjonen til Carole Block ved Praesa (Project for the Study of Alternative Education in South Africa). I Sør-Afrika dominerer engelsk og afrikaans i skolen. Mange barn snakker kun ett av de afrikanske språkene, og har naturlig nok store problemer med å få med seg undervisningen. Leseferdighetene er derfor lave. I tillegg kommer at det knapt finnes barnelitteratur på de afrikanske språkene, og at det er liten tradisjon for å kjøpe bøker. Praesas svar er å produsere egne bøker, ofte forfattet av senterets ansatte. De holder dessuten skrivekurs. Annika Langa har møtt den energiske Carole Block, og møtet resulterte i en lengre artikkel i Opsis nr 3, Block viser blant annet fram den første pekeboken på Sør-Afrikas neststørste språk, isixhosa, som snakkes av 18 % av befolkningen. Praesa står også bak et prosjekt med all undervisning på isixhosa fra 1. til 7. klasse, og med engelsk som annetspråk. Elevene klarte seg like bra på ungdomsskolen som elever som hadde fått undervisning på engelsk fra 1. klasse, forteller Block. Det er langt mellom bibliotekene i lokalmiljøet, og Praesa får ikke mye hjelp fra foreldrene til å støtte opp om lesingen. Derfor har de produsert DVD-er med tips til hvordan foreldre kan lose barna sine til skrive- og leseferdigheter. De arrangerer dessuten både foreldremøter og ukentlige bokklubber for barn. THF Forfatterbesøk til lunsj Vest-Agders egen Brageprisvinner av året, Gaute Heivoll, er blant oppleserne. Foto: Jens Wabø Wabø 2008 I november fikk 22 bedrifter og kommunale virksomheter i Agderfylkene besøk av en forfatter i lunsjpausen. Besøkene var en del av den nasjonale leseårssatsingen. - Vi tilbyr forfatterbesøk av erfarne forfattere som Thorvald Steen, Vigdis Hjorth og Selma Lønning Aarø, samt spennende besøk av debutanter som Kjersti Annesdatter Skomsvold og Rune Nøstvik. Vi har også vært opptatt av å gjøre kjent forfattere med lokal tilknytning fortalte prosjektleder Torvald Hellum til Bibliotekforum. Det lokale folkebiblioteket presenterer samtidig sitt tilbud. Prosjektet er et samarbeid mellom LO-kontorene i begge fylker, NHO Agder, Norsk Forfattersentrum Sørlandet og fylkesbibliotekene, med økonomisk støtte fra ABMutvikling. THF Litteratur mot frafall Kan lesing motvirke frafall i videregående skole? Det spørsmålet forsøker man å finne svaret på i Hamar. Der har Hamar bibliotek og Hedmark fylkesbibliotek inngått et samarbeid med Hamar Katedralskole og Storhamar videregående skole, der elever ved yrkesfaglige utdanningsprogram søker seg fram til litteratur knyttet til sitt yrke. De får lage en utstilling på biblioteket, og får i etterkant besøk av en foredragsholder som snakker om lesing i forhold til det aktuelle yrket eller fagfeltet. Prosjektet Lese for å mekke er rettet mot elever på 2. trinn, og dekker 15 programfag. Det inkluderer blant annet kjøretøy, reiseliv, frisør, matfag og industriteknologi. Hamar katedralskole gjennomførte prosjektet høsten 2010, mens Storhamar videregående skole har lesing på timeplanen i vårsemesteret, skrev man på Hedmark fylkeskommunes hjemmesider 29. oktober. THF Selvbetjent bibliotek I Dyrøy i Troms vil alle 1200 innbyggere over 15 år få tilbud om egen nøkkel til biblioteket i løpet av Student Geir Skoglund er en av seks personer i kommunen som har testet ut ordningen. - Jeg er på biblioteket to ganger i uka. Da studerer jeg. Det er en flott plass når man vil sitte og konsentrere seg, sa han til NRK.no 15. november. Biblioteksjef Mira Sandaaker kunne fortelle at alle som vil ha nøkkelkort må undertegne en kontrakt. Det registreres hvem som har brukt biblioteket, og når de har gått ut og inn. Biblioteket kan benyttes alle ukedager, men ikke på nattestid. Man har allerede fått mange spørsmål etter nøkkelkort. THF Islamske superhelter I den arabiske tegneserien The 99 treffer man islamske superhelter i burka og hijab, men også i mer tradisjonelt superheltkostyme. Tegneserieskaperen Naif al-mutawa fra Kuwait har laget en serie full av action og spenning. Karakterene er opptatt av å skape fred, og de samarbeider blant annet med Supermann. Al-Mutawa har blant annet ønsket å styrke muslimers identitet og vil det skal bli kult å være muslim. Men han ønsker også å bygge broer mellom den islamske og den vestlige verden. I Kuwait City har den populære serien en egen fornøyelsespark, og nå blir den også film, meldte NRK 18. november. Foreløpig finnes ikke The 99 på norsk, men den er oversatt til engelsk. THF Papirbokas undergang igjen Nicolas Negroponte spår e-boka en snarlig vekst i utviklingsland. Foto: Wikimedia S m å n y t t Da nettguru Nicholas Negroponte ble intervjuet av CNN 18. oktober hevdet han blant annet, som mange før ham, at fysiske bøker kunne bli borte i løpet av fem år. Mer interessant er det når han også spår at utviklingsland vil kunne drive utviklingen av e-bøker framover fordi de mangler fysiske bøker. Han viser til hvordan mobiltelefonene ble introdusert: - Mobiltelefoner var mer populære i Kambodsja og Uganda, fordi de manglet telefoner. Vi hadde telefoner i USA, og vi kom sent i gang. De kommer til å ta i bruk e-bøker mye raskere enn oss, tror han. Negroponte står bak organisasjonen XO som tilbyr billige pc-er til barn gjennom programmet One Laptop per Child. Han understreker effektiviteten til e-bøkene: - Vi legger inn 100 bøker på hver pc, og sender 100 pc-er til samme landsby. Dermed har landsbyen 1000 bøker, sier han. THF Hurra for bibliotekaren eller? Når det en sjelden gang skjer at ordet bibliotekar eller bibliotek er å finne i en overskrift i en avis, kan man ofte bli litt stolt av hva kolleger fra fjern og nær har å fare med. Men oppslaget i The Daily Telegraph 25. oktober, om en australsk bibliotekar som hadde havnet i Guinness rekordbok, var ikke et av disse tilfellene. Australske Graham Barker hadde nemlig havnet i rekordboka etter å ha samlet 22,1 gram navlelo i løpet av 26 år. Bibliotekaren i ham kom til syne når det gjaldt oppbevaring: Han hadde nemlig kategorisert den i glass etter farge. Dewey kom tydeligvis til kort. THF Sudansamling i Bergen 2000 bøker fra og om Sudan befinner seg i et spesialbygd rom på Bergen Resouce Centre for International Development (BRC). Eieren er forretningsmannen Mahmoud Salih, som, etter å ha lett etter en trygg plassering for den unike boksamlingen i flere år, fant at det var for urolig i hjemlandet. BRC har derfor fått låne samlingen inntil situasjonen bedrer seg. Til Bistandsnytt nr 8 forteller bibliotekar Kirsti Hagen Andersen at samlingen blant annet benyttes av besøkende forskere. Universitetet i Bergen har hatt Sudan som forskningsemne siden 1965 og har selv bygd opp en av verdens største samlinger om landet. Plasseringen av samlingen er derfor ingen tilfeldighet. Salihs samling består av bøker på fransk, engelsk, tysk, russisk, latin og Universitetet i Khartoum får en digital versjon av bøkene i den unike samlingen. Foto: Wikimedia/Petr Adam Dohnálek. arabisk, men også av fotografier, litografier og kart. Bøkene er kun til bruk på biblioteket, men de skannes inn og er tilgjengelige på nett. I tillegg sendes det CD-er av de skannede bøkene til Universitetet i Khartoum. THF 6 bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

5 Skjerpet terrorlov bekymrer danske bibliotek Overvåkning og økte fullmakter for politi og rettsvesen til å innhente personopplysninger uten beslutning fra en domstol, kan påvirke danske bibliotekers virksomhet. Dette hevder Pernille Drost, leder i det danske Bibliotekarforbundet. Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist Foto: Bibliotekarforbundet Den nye danske antiterrorloven trådte i kraft i 2007, og den er senere blitt skjerpet i flere omganger. Loven gjør det mulig for politiet å kreve at alle former for dokumenter skal kunne utleveres fra bibliotek, sykehus, sosialkontorer og andre offentlige institusjoner, uten at dette er hjemlet i en domstols-beslutning Pernille Drost er en av forfatterne i en nyutkommet dansk antologi som tar for seg den økte overvåkningen og registreringen, og hvilke konsekvenser dette kan få både for samfunnet og for den enkelte. Bak boken, Frihedsrettigheder tur/retur? om antiterrorlovgivningen står den danske Retssikkerhedsfonden. Ingen diskusjon Pernille Drost er sterkt kritisk til de fullmaktene for rettsvesenet som antiterrorloven medfører. - Det er merkelig at det ikke er mer debatt om denne loven. Derfor er det viktig at det nå kommer ut en bok om denne saken. Forhåpentlig vil politikerne lytte til våre synspunkter og revidere loven, eller i det minste ikke skjerpe den ytterligere når og hvis den skal revideres. Den danske antiterrorloven gjør det mulig for politiet å hente ut personlige opplysninger om bibliotekets brukere. Det er ikke bra at våre brukere risikerer å føle seg overvåket. På sikt kan det hemme bibliotekenes virksomhet, mener Pernille Drost, leder i det danske Bibliotekarforbundet. Diskuteres spørsmålet i det danske bibliotekmiljøet? - Nei, så å si ikke. Det kan komme av at medarbeiderne ikke merker loven i sin hverdag, og dessuten har det hittil så vidt vi vet ikke vært noen episoder på noe bibliotek med bakgrunn i denne loven. Men det kan vi ikke være helt sikre på, i og med at sikkerhetspolitiet kan hemmeligholde en aksjon som for eksempel har forekommet på et bibliotek, sier Pernille Drost. Skal loven på sikt sees som en risiko for at bibliotekene må innskrenke sin virksomhet? - I dag er vi beskyttet av den danske dataloven, noe som betyr at lånestatistikk skal slettes etter fire uker, og derfor har vi ikke mange sporbare data om våre lånere. Men det kan bli et problem dersom vi blir nødt til å logge våre besøkende inn og ut, mener Pernille Drost. Dersom man logger seg inn og ut når man kommer og går, går det an å spore endringer og visse definerte aktiviteter på et sted som har system for overvåkning, som for eksempel et hotell der gjestene utstyres med et personlig kort med kode. - Eksempelvis er det en risiko dersom all vår bruk av internett skal registreres. I disse dager sitter en arbeidsgruppe i Justisdepartementet og overveier om bibliotekene skal bli gjenstand for nøyere granskning og registrering når det gjelder besøkernes Internettaktiviteter på våre maskiner. Hvis det kommer en slik lov, vil det være en klar innskrenkning av den personlige friheten. Det kan føre til en veldig utrygg situasjon. Demokratisyn Pernille Drost synes folk i de nordiske landene preges av en viss naivitet i synet på demokrati. - Vi er så vant til at demokratiet fungerer og at offentlige opplysninger ikke misbrukes. Derfor protesterer vi heller ikke når det gjelder innsamling av data. Forklaringen på dette kan være at vi hittil ikke har opplevd at disse data blir misbrukt. Dersom dette var i Tyskland eller USA, er jeg overbevist om at slike innskrenkninger som den danske antiterrorloven kan medføre ville bli flittig diskutert og til og med lede til protestaksjoner. Her hender det ikke mye. Vi er litt bortskjemte her oppe. I dag er det fritt fram for det danske sikkerhetspolitiet, PET, å innhente opplysninger om bibliotekets brukere uten hjemmel i en dom. - Det er ikke bra for samfunnet at et slikt krav ikke må prøves juridisk hver gang før det tillates. Dessuten er det komisk å tro at biblioteket skulle være et sted for kriminelle aktiviteter. Et annet interessant aspekt er at dersom man ser tilbake på det som har skjedd i de siste årtier i Europa, så var det mange flere terroraksjoner på 70-tallet enn det er i dag, bl.a. gjennom Baader-Meinhof i Tyskland, ETA i Spania og Brigate Rosse i Italia. Da diskuterte man ikke behovet for økt overvåkning av for eksempel bibliotekenes virksomhet. Det ser ut til at det er et kollektivt hukommelsestap; det var egentlig mye verre og mer skrekkinnjagende med terrortrusselen på 70-tallet enn hva det er i dag. Lysten til å bruke biblioteket blir borte Er det en risiko for at myndighetene vil sensurere bibliotekene i nær framtid? - Nei, det tror jeg ikke. Men det er en risiko for selvsensur, i den forstand at bibliotekene ikke våger å kjøpe inn visse bøker eller annet materiale fordi det kan oppfattes som kontroversielt. Jeg har ingenting imot at samfunnet arbeider aktivt for å bekjempe terror, slik må det være. Men jeg tror ikke at økt overvåkning av offentlige institusjoner er et tiltak for å hindre terrorangrep. I et åpent samfunn som det danske må vi verne om frihetsrettigheter og demokratiske spilleregler. Derfor er det viktig at dette spørsmålet blir gjenstand for diskusjon. Hvor viktig er det at bibliotekene er et fredet sted også i framtiden? -Det er en av grunnsteinene i bibliotektanken at man som bruker har sin anonymitet og får være i fred med hensyn til de emner man ønsker å fordype seg i. Hvis man ikke kan være trygg på at det man foretar seg eller låner på biblioteket er privat, kommer folk til å miste lysten til å bruke biblioteket, mener Pernille Drost. 8 bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

6 Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta mai 2011 Sort Pantone 186 Din leverandør av tidsskrifttjenester Liv Inger Lindi utenfor ishotellet i Sorrisniva. Foto: Rita Jørgensdatter I 2011 skjer det igjen, og denne gangen i nordlysbyen Alta. Det begynner å bli en lang tradisjon med å arrangere Nordnorsk Bibliotekkonferanse, og vi kan se tilbake på en lang rekke vellykkede konferanser og fornøyde deltakere i hele Nord-Norge. Nordnorsk Bibliotekkonferanse er den største i sitt slag innenfor bibliotekmiljøet, nord for Trondheim, noe som gjør den utrolig viktig i nordnorsk sammenheng, og programmet inneholder et spekter av interessante temaer. Hovedtemaet er En skrivende hånd når langt og under dette finnes temaer som Litteraturformidling, Med biblioteket inn i fremtiden, Informasjonskompetanse. Vi kan love en rekke interessante forelesninger. Som kjent alternerer konferansen mellom de tre fylkene i Nord-Norge, og Alta er valgt bl.a. fordi byen har hotellkapasitet til en såpass stor konferanse, samt at adkomsten dit er grei. Alta er også kjent for det store Finnmarksløpet. NBF region Nord-Norge samarbeider for andre gang med Sametinget, noe som er en vinn-vinn situasjon for begge parter. NBF er en ideell organisasjon, som ikke finansieres av det offentlige, og for å realisere konferansen er vi helt avhengig av sponsorer. Derfor har dette stor prioritet for tiden, og responsen er avgjørende for konferansens være eller ikke være. Vi arbeider også med program for konferansen, og dette vil bli annonsert i neste nummer av Bibliotekforum! Alta er kjent som nordlysbyen, men det kan vi dessverre ikke se i mai. Men Alta har mer å by på, og har lange kulturelle tradisjoner. Les mer om Alta her: asp?hovedmeny=hovedmeny-norsk&forside=true&mal= forside&meny=forside-norsk Styret i NBF region Nord-Norge ønsker velkommen til Alta og Nordnorsk Bibliotekkonferanse! Rita Jørgensdatter leder Du får tidsskriftene - vi gjør jobben! Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo. Tlf: Faks: E-post: - Sort Pantone bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

7 Lydbøker Nyhet! Leveres ferdig ompakket Bestiller du lydbøker hos oss sparer du både tid og penger. Som en ny tjeneste kan vi nå levere lydbøkene helt klare til utlån. Boken kommer i en spesiallaget boks med plastlommer til hver enkelt cd. Biblioteksentralen tilbyr et bredt utvalg av lydbøker, det beste fra alle forlag! Kontakt kundeservice på tlf , eller gå inn på for mer informasjon. Alt du trenger fra a til å tabaser nomdatabaser Ev Evenomdatabaser Evenom baser Evenomdatabaser Evenomda databaser Evenomdatabaser Evenomdatabas nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser E Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Even om databaser 2010 har vært et jubileumsår for Internett. En av de viktigste hendelsene er at Tim Berners-Lee oppfant http-protokollen for overføring av data over Internett, og dermed World Wide Web. Helt presist, den første klient/server ble laget ved juletider Men Internett eksisterte med data før dette. Det er lett å glemme at Internett som nettverk går tilbake til 1980-tallet og er noe annet enn World Wide Web. Internett er nettverket av maskiner, http er i dag den viktigste protokollen for å overføre data over Internett, men ikke den eneste. I 1990 var WWW bare en eksperimentell tjeneste. Data var det over hele Internett, mest som filer som kunne overføres med ftp-protokollen. Det var behov for å finne disse dataene. Og nå kommer årets andre jubileum: Archie, den første søkemaskinen, som ble lansert i Archie samlet data om filene som var lagt ut åpent, og man kunne søke dem ut og laste ned innholdet. Et stort fremskritt i informasjonsformidling. Her startet det! Men: Ennå hadde vi ikke fulltekstsøk i det enkelte dokumentet. Neste store fremskritt var Gopher, en tekstbasert hyperteksttjeneste hvor man kunne lage dokumenter med lenker til andre dokumenter på Nettet, et enormt fremskritt i en tid da linjer var langsomme, maskiner små og tekst var den klart meste effektive måte å overføre informasjon. Gopher fikk sin søkemaskin med Veronica, oppkalt etter en kvinnelig venn av tegneseriefiguren Archie. Gopher og Veronica var gode tjenester utover på første halvdel av 90-tallet, jeg husker fortsatt gleden da jeg løste mitt første referansespørsmål ved hjelp av denne søkemaskinen. Midt på 1990-tallet førte bedre datamaskiner og raske linjer til helt nye søkemaskiner. Den som raskt tok plassen som den mest brukte var AltaVista, med stor database og ypperlige søkemuligheter, ikke minst fulltekst søk i artiklenes innhold. Den ble lansert i 1995, like etter at Tyve år med Internettsøk WWW for alvor ble et kjent redskap. Så fulgte en mengde søkemaskiner, jeg kan ikke ramse opp alle her. For de fleste var ikke målet å hjelpe alle oss vitebegjærlige, men å markedsføre søkeprogramvaren for bedrifter som ønsket å indeksere sine lokale dokumenter. Men vi andre kastet oss over databasene og informasjonen. Konkurransen ble hard, AltaVista sakket akterut i størrelse, og store maskiner som Yahoo, Google, Northern Light og den norske Alltheweb kom på banen. Min favoritt var Northern Light, med stor database og ypperlige søkemuligheter. De satset stort, en stund, en meget liten stund. Etter å ha presentert store vyer på et Online-møte i London og vært hovedsponsor på dette møtet (tror det var 1999), forsvant de brått en måned senere. Google hadde tatt markedet med storm, blant annet på grunn av rangeringen av resultatlistene. De hadde sett på Science Citation Index, hvor det mest siterte ble regnet som viktigst. Oversatt til Veven ville det si at nettsteder med flest lenker inn til seg var de viktigste. Også nye (hemmelige) algoritmer for rangering gjorde at brukerne ble utrolig fornøyd med Google. Dessuten greide de å selge annonser knyttet til brukernes søk og bli lønnsom, ulikt de andre. Og resten er historie. I dag er det tre store søkemaskiner: Microsofts Bing, Yahoo! og Google, og den siste har den klart største markedsandelen. Hva fremtiden blir, gjenstår å se. Denne artikkelen er om fortiden. En skål for Archie! PS 1. Mer materiale er på wikipedia: PS 2. Søking og spesielt Googles historie er beskrevet i flere bøker, den beste etter min, og mange andres, mening er John Battelles The Search, Nicholas Brealey Publishing (2006), ISBN Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

8 Ein utålmodig diplomat Tore Kristian Andersen kjem framleis til å engasjere seg i biblioteksaka sjølv om han no blir pensjonist. Ved nyttår mistar Kultur-Noreg eit kjent andlet. Generalsekretær Tore Kristian Andersen i Norsk Bibliotekforening går faktisk i pensjon. Ein resultatorientert samarbeidsmann, er ein karakteristikk som vil henge ved han. Men ved avgangen er han like utålmodig som alltid når det gjeld statens bibliotekpolitikk. Tekst og foto: Anders Ericson Han går frå borde i ei tid der utfordringane med den elektroniske medieutviklinga og offentlege nedskjeringar lurer rundt neste sving, men der i alle fall Bibliotekmeldinga er i hamn, og der omorganiseringa mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket er avslutta. - Verken NBF eller du personleg er heilt komfortable med situasjonen? - Vi har heile tida visst og erkjent at det er kommunane som har styringa med folkebiblioteka. Men når kulturdepartementet likevel går ut med at vi skal få eit bibliotekløft, skapar det visse forventingar. Vi har trudd at når dei seier løft, så har dei ein idé med det. Men framleis ventar vi på dette løftet. Statsbudsjetta dei siste åra har vore skuffande lesing. Georg Arnestad og fleire kritiserer bibliotekarane for å ikkje vere bulldosarar nok, men eg trur vi først og fremst kan kritiserast for å vere litt for naive i høve til lovnadene ovanfrå. - Du og NBF-leiarane har vore i utallege møte med politisk leiing i departementa og med Stortinget. Er det noko med denne dialogen som ikkje har fungert? Han dreg på det og stadfestar vel at det ikkje har vore enkelt. - På eit tidspunkt fekk vi signal frå Giske om å kome med noko spektakulært. Ja vel, vi kom med Leseåret, og det greip dei fatt i. Det har blitt ei god markering. Og vi fekk gjennomslag hos den første raud-grøne kunnskapsministeren, Øystein Djupedal, for programmet for skolebibliotekutvikling. Derfor veit vi at det nyttar. Men eg må nok innrømme at det kreative samspelet med kulturdepartementet har vi ikkje heilt fått til. Noko har kanskje med at det alltid har vore eit direktorat, tilsyn eller liknande mellom oss og dei. Sjølv om vi synst vi har hatt god kommunikasjon med desse organa. Fokus på eigarane - Men det er veldig fornuftig av oss no å vri fokuset mot bibliotekeigarane; kommunane og KS når det gjeld folkebiblioteka. Dei to aktuelle hovudmålsetjingane våre, som også finst i bibliotekmeldinga, kompetanseløft og modellbibliotek, står sentralt her. - Men dette er igjen lange lerret å bleike og lite spektakulært? - Modellbibliotek burde ikkje vere det. Dette synst eg vi har jobba bra med. Ein type modellbibliotek treng ikkje være fysisk, men gå på formidling. Formidling er blitt veldig aktuelt, men samtidig er det ikkje forska så mykje på. Her ville vi hatt utbytte av å få testa ut ting. Og kompetanseutvikling blir jo veldig viktig, i konkurransen med Google osv. Vi har ei pedagogisk oppgåve her, å synleggjere dette. - For eit år sidan gjekk du ut i spalta di i Bibliotekforum med ei oppmoding om look to Denmark? - Ja, i debatten om den statlege bibliotekpolitikken peika eg på det danskane gjer, der det statlege organet har friare hender enn her. Utan dekret frå oven gjer Styrelsen for bibliotek og medier, som statsorganet deira heiter, bruk av den gode kontakten dei har med kommunane og biblioteka, og får i stand ei harmonisk og organisk bibliotekutvikling. Den danske nasjonale bibliotekpolitikken går ut på eigenutvikling, utan å desperat vente på tildelingsbrev og meldingar. Kvifor kunne ikkje departementet vårt gje fullmakt nedover til å utvikle noko, og så berre betale rekninga? Noreg er utruleg sentralistisk. Sjå korleis kvar liten vegstubb må til godkjenning på høgaste hald. Eg ser ingen grunn til å vente i år etter år for å kunne få byggje opp til dømes nokre modellbibliotek. Oppfinnsame miljø - Men samtidig er det noko spanande med dette, at trass i treigskapen har det skjedd, og det kjem til å skje, mykje nytt. Derfor kjem paradoksalt nok biblioteka i fokus i media, slik vi ser det i Morgenbladet og Aftenposten dei siste vekene. Det finst så mange lokale oppfinnsame miljø. - Du legg ikkje biblioteksaka heilt frå deg, har vi forstått? - Eg kjem til å halde fram i NBF sin historiekomité, eit arbeid som alt har engasjert meg i nokre år. Eg vil gjerne bidra til at vi kjem godt i mål med dokumentasjonsnettstaden vi har starta på, og med jubileumsfeiringa når NBF blir hundre i På NBF-staben og Hovedstyret sitt felles julebord i byrjinga av desember blei generalsekretæren grundig avtakka av talrike representantar for begge leirane. Noko fleire kom inn på, var Tore Kristian Andersen sin evne som inspirator og støtte. Og dette er noko han har jobba medvite med: - Det har vore tilfredsstillande å bidra til å dyrke fram talentar og sjå at dei utviklar seg og blomstrar. Eg har jo vore i same situasjon sjølv, som ung og uerfaren i både fagforeiningar og politiske organisasjonar. I NBF har dei todagars organisasjonskursa fungert slik, og eg har vore opptatt av å arrangere desse kvart år, noko vi nesten har klart. Og mens det er mykje snakk om det komande generasjonsskiftet for bibliotekleiarar, at så mange nærmar seg pensjonsalderen, kan vi skilte med fin låg gjennomsnittsalder i vårt HS. Bibliotek er blitt redda - Elles synst eg NBF har fått til mykje. Det er ikkje reint få bibliotek som er blitt redda i løpet av disse åra, som følgje av aksjonar og reaksjonar som blant anna NBF har vore med på å artikulere, til dømes Ringerike i fjor. Og Hobøl for nokre år sidan, som var heilt ute av kommunebudsjettet, innan NBF tok kontakt med ABM-utvikling, og dei måtte gripe inn. Alle som er blitt kjent med Tore Kristian Andersen vil tidleg ha fått med seg at han har sterke historiske band til Fredrikstad, sjølv om dialekten er avslipen etter mange år lengst nord i fjorden, og etter liknande framtredande posisjonar både innan finans og journalistikk. I akademisk lei er han bedriftsøkonom, og vi snakkar om ein mann som er så korrekt i tøyet at ingen ville tru han var SV-ar, noko vi snappa opp frå ein tale på 60-årstilstelninga hans. Han har vore viktig for SV i Ski kommunestyre, der han har høyrt heime i mange år. Han har faktisk skjønnlitterære interesser også, sjølv om han har jobba mest med politiske, strategiske dokument dei fjorten åra i NBF: - Då eg starta i NBF blei eg også intervjua i Bibliotekforum, blant anna med spørsmål om korleis det var med den boklege ballasten hos den nye generalsekretæren. Eg svarte at eg var opptatt av dei store russiske romanforfattarane, og at eg las ein del krim. Men det var berre det siste som kom på trykk, så no nyttar eg høvet til å få fram heile sanninga! Seint, men godt. - Med hytte på Hvaler, forstår vi at makrellbestanden der omkring vil kome til å merke denne pensjoneringa til sommaren? - Ja, og førebuingane startar alt i desse dagar, for eg kan røpe at eg alltid lurer unna ein sixpack med juleøl for å ha til sommarmakrellen. Juleøl er utmerka til makrell. Det held seg eit halvår, men heller ikkje lenger. 14 bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

9 kanme lse Bokanmel B lse Bokanmeldelse Boka eldelse Bokanmeldelse Bokanme eldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo okanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan okanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldels Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse B l s e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel a n - meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo e l s e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- me meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo a n - meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo l s e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bok- an nmel- delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo B o k a n m e l d e l s e Til nyttår kom intervjuboka Folkbibliotekens framtid? ut i Sverige, eit forsøk på å spegle haldningane til folkebiblioteket pr Boka inneheld få overraskingar, men eitt innslag som skjer gjennom den velmeinte, men noko naive optimismen. Dei nitten intervjuobjekta har meir eller mindre høge posisjonar i bibliotek- og kulturlivet eller politikken, blant anna to kulturministrar. Unntaka er ein meinig bibliotekbrukar og eit par barne- og skolebibliotekarar. Først i boka har redaktøren, Roland Eliasson frå utgjevaren BTJ, ei oppsummering. Ikkje overraskande får vi vite at Bibliotekens betydelse som mötesplats framhålls av de flesta, at biblioteket [är] böckerna, medierna og at Samlingarna skall ha bredd och djup och kunna erbjuda både det speciella och det populära. Vidare er i dagsläget [...] spekulationerna om den fysiska bokens död överdrivna. Dei fleste som er intervjua, er relative bibliotekoptimistar som varierer mellom det naive til det brukbart reflekterte. Under ligg likevel ein angst for framtida. Men ingenting er nytt eller overraskande. Etter å ha lese godt over halvparten, hadde eg notert følgjande: Utan entusiasme Denne bokas verdi vil berre bli som ein tidskapsel med haldningar frå ei tid (2010) der kunnskap og demokrati, og dermed folkebibliotek, er allment akseptert, men heller ikkje meir. Ikkje slik å forstå at ein kan skulde intervjuobjekta for å vere Bibliotekoptimisme i vår tid B o k - anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- de d e l s e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bok- a m e l - delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse B Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- d Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- d Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- d Bokan- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel- d Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- m Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan- m Bokanmeldelse Bokanmeldelse likegyldige, men mangelen deira på gjennombrotsvilje eller kvantesprang speglar samfunnet slik det er blitt, nemleg utan eigentleg entusiasme rundt kunnskap og demokrati. Jf auken på studieavgifta i UK og privatiseringa og innelåsinga av e-kunnskap i betalingsdatabasar og bak DRM og app-ar. Og det statlege norske bibliotekløftet, som forsvann. Og når det gjeld demokrati, angrepa på WikiLeaks og omfamninga av Datalagringsdirektivet. Det er viktig med eit utdanna folk, men i praksis held det med ein elite. Biblioteket overlever av nostalgiske grunnar. Det er nok med Internett for allmugen. Men så las eg det fjortande intervjuet, med Annina Rabe, journalist, kritikar og tidlegare redaktør av Biblioteksbladet. Ho seier blant anna, som om ho skulle ha lese enkelte andre av intervjua: Det förs en intensiv debatt om biblioteken i biblioteksvärlden. Går man utanför biblioteksvärlden, även i den mer initierade kulturvärlden, så upptäcker man att många fortfarande har en ganska naiv inställning till bibliotek. - Vil biblioteket overleve? Rabe er... mer orolig för biblioteken än för den fysiska boken. I dessa tider flyttas gränserna hela tiden, och vi har en kulturpolitik som är starkt inriktad på vinst och marknad. Det finns faktiskt dagar när jag känner att hela folkbiblioteksinrättningen hänger på en skör tråd. Så är det förhoppningsvis inte, men på sikt kan det finnas anledning att vara orolig. Det är möjligt att det kommer att finnas bibliotek i någon form i framtiden, men jag är inte alls säker på att vi alltid kan räkna med att ha ett folkbiblioteksväsende som står fritt från kommersiella krafter. Gullkant på tilveret Ho konstaterar at dei tunge bibliotekbrukarane er relativt høgt utdanna folk frå mellomlaga: Att bedriva uppsökande verksamhet för socialt utsatta grupper är inte något som passar speciellt bra in i vår tids kulturpolitik, eftersom det är mycket lite i den som handlar om att närma sig samhället över huvud taget. Kultur håller snarare på att förvandlas till något slags guldkant på tillvaron som man kan unna sig.... Dagens kulturpolitik handlar om att kultur är något som är lite härligt och bra vid sidan av det vanliga livet, som folk behöver för att må lite bättre. Man glömmer det livsviktiga med kulturen, den blir som ett slags feel good-institution. Ho er heller ikkje imponert av trenden med møteplass: Jag är inte säker på att biblioteken vill ha någon samhällelig mötesplats. Jag har fått en känsla av att det mer handlar om flashiga evenemang. Och vad menas egentligen med samhällelig mötesplats? Ska man träffas och tala politik? Det är så lätt att sådant bara blir ord. Intervjuet med Annina Rabe bør lesast i sin heilskap. Takk vere henne blei det likevel ei bok med spenningar. Eliasson, Roland (red.) Folkbibliotekens framtid? Lund : BTJ Förlag, ISBN Anders Ericson Logisk og brukervennlig RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD... navnet på god service Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen Tlf Faks SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne! OS Scanner: For digitalisering og lagring av egne bøker og dokumenter OS Bookcopy: Publikum scanner selv, og kan velge: direkteutskrift lagring på USB pinne navnet på god service Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen Tlf Faks bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

10 Biblioteket og e-bøker Genero på toppen av åndsverklova Pål Magnus Lykkja. Du har blant anna markert deg på dette feltet med få, men godt grunngjevne innlegg på dei bibliotekfaglege debattlistene, og i august kunne verdas bibliotekarar høyre deg på IFLA-konferansen i Göteborg, der du presenterte det norske prosjektet Genero. Kva er Genero? - La meg begynne med Internett. Dette er kort fortalt eit sett standardar og tenester som gjer det mogleg med fri flyt av kommunikasjon. Om du koplar deg til via Telenor eller NetCom, så er det det same Internettet du får tilgang til. Alle tenesteleverandørane er samankopla. Til motsetjing er innhaldsleverandørane separerte i siloar. Dette ønskjer Genero-prosjektet å gjere noko med. Bibliotekforum vil i tida framover setje lys på det elektroniske innhaldet sin plass i biblioteket. I nummer 9 i fjor trykte vi eit foredrag av danske Harald von Hielmcrone, der han provoserte med det mange ville kalle eit pessimistisk syn på framtida for biblioteka i Google-alderen. Samtidig skreiv finske Mikael Böök at biblioteka og Google bør finne saman som etiske piratar. I dette nummeret snakkar vi med Pål Magnus Lykkja, universitetsbibliotekar for samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Tekst og foto: Anders Ericson Internettet for innhald Mens Internett koplar saman alle tenesteleverandørar etter faste standardar, så ønskjer Genero å lage eit motstykkje til dette på innhaldsfronten gjennom standardar og tenester som gjer det mogleg med fri flyt av åndsverk. Til dømes: Om eg lastar opp eit bilete til Flickr vil det berre vere tilgjengeleg der. Og tilsvarande på Wikimedia Commons. Det Genero ønskjer er å kople saman alle tenester som let ein nytte frie lisensar, slik at innhaldet på ein av dei vert tilgjengeleg for alle. Eit bibliotek på Toten kan til dømes samle alle bilete av norskamerikanarar frå migrasjonstida til USA frå alle moglege arkiv, private som offentlege. Eit bilete kan koste til dømes kroner for bruk i kommersiell verksemd, slik at dersom reiselivskontoret på Toten vil ha biletet på heimesida si, må dei betale det Generolisensen krev. Eitt klikk, og kroner er gått ut av kontoen til reiselivskontoret, og dei kan bruke biletet med ein gong. Biblioteka kan vere med på å sikre at åndsverk får riktige metadata til einkvar tid slik at dei vert tilgjengelege. Dei kan også vere med på å kople saman institusjonelle publikasjonar til denne verdsveven av informasjon, og lage samlingar av det brukarane spør etter. Ingen grenser for forretningsmodellar - Det var eit dyrt døme, men er ikkje noko av vitsen med Genero å opne for og skape konkurranse og dermed få prisane til å nærme seg sitt rette nivå, noko som vil bli lågare enn i dag for mange medieformer sin del? - Dei som ikkje vil vere med i Genero, berre droppar det, men alt som lastast opp til Generoarkiv må ha fri lisens. Ein av lisensane som er lov i desse arkiva er lisensen Genero. Her skal opphavsmannen spesifisere prisen og vilkåra for eventuell kommersiell utnytting på førehand. Betaling skjer direkte til Generoarkiva som reknar ut med jamne mellomrom kor stor bruken er og fakturerer deretter. Alt dette skjer maskinelt. Her er det knapt grenser for forretningsmodellar. Til dømes at ein som sel print-on-demand-bøker skal gje ti prosent av kvart eksemplar til forfattaren. Dei som ikkje betaler, vert stengde ute på global basis av den kommersielle delen av Generosystemet. Kontrollen er enkel, av di ikkje-kommersiell bruk er fullt tillate, og sporing av pengestraumar inn og ut av kommersielle einingar er langt enklare enn å spore distribusjonsstraumar utan at pengar er involvert. Det kan dukke opp undergrunnsverksemder, som til dømes sal av minnebrikker med ubetalt Genero-innhald. Men då snakkar vi om ein tilstand der tjuven ikkje delar ut tjuvgodset sitt gratis, men derimot tek betalt for tjuvgodset. Når pengane skal leverast, om det så er under ein stein i skogen eller ein konto i eit skatteparadis, så har politiet langt større sjansar til å gjere noko med det enn med tradisjonell ulovleg fildeling. Å få bukt med ulovleg fildeling utan pengetransaksjonar krev total overvaking og/eller særs høgt straffenivå. Ikkje vente på opphavsrettsrevolusjon - Det spesielle med Genero-systemet er at det kan operere på toppen av åndsverklovgivinga nærmast uansett kor restriktiv denne vert. Rørsla bak frie lisensar har kome fram til at det ikkje er verd å vente på nokon revolusjon innan opphavsretten. Eigedomsretten er sannsynlegvis den mest effektive måten å fordele dei fleste former for knappe gode. Knappe gode er definert som at ein berre kan produsere meir av det ved at det vert produsert mindre av eit anna gode. Kunnskap er i ein mellomposisjon mellom knappe og frie gode. Å produsere kunnskap krev forbruk av knappe gode. Men i forbruksleddet vert det ikkje mindre av kunnskapen om ein spreier den. I det papirbaserte samfunnet var transport av fysiske bøker den einaste måten å spreie kunnskap effektivt. Då trongst det eit system for å dekkje inn desse utgiftene. I dag kostar det 0, kroner å lagre ein megabyte i eit lagringsmedium kjøpt i detaljhandelen. Når det gjeld overførings- og produksjonskostnadane har marginale kostnadar nærmast forsvunne medan dei faste liknar meir på slik det var før. Dette har utløyst fenomenet den lange rova i produksjonsleddet. Ei lang rekkje grupper som pensjonistar, uføretrygda, hobbyistar kan no delta i samfunnsproduksjonen på ein heilt anna måte enn før. Ein kan altså stille spørsmålsteikn ved kor knappe ressursane er når det gjeld produksjonsleddet også. Serleg gjeld dette kunnskap, sidan produksjon av meir kunnskap ikkje gjer at det vert mindre av ein av innsatsfaktorane som er kunnskap. OA-utviklinga er ustoppeleg - Meininga med Genero er å utnytte den lange rova i både produksjons- og forbruksleddet, byggje på eksisterande opphavsrett og å bruke reduksjon av friksjon i staden for å auke insentiva. Dette siste er veldig effektivt på Internett. Prinsippet kan forklarast med å samanlikne med transport av vatn i eit røyr. Her kan ein forkorte tidsbruken anten ved å auke pumpetrykket eller auke diameteren. Genero ønskjer å auke diameteren og dermed redusere friksjonen heller enn å auke trykket. - Så du er ikkje pessimist som von Hielmcrone? - Han har mange gode poeng. Men dei private leverandørane si makt vert pressa då dei manglar kanskje den mest essensielle eigenskapen, openheit. Openheit er det kundane deira vil ha no for tida. Utviklinga innan Open Access er ustoppeleg. Gjennom mange år med eksperimentering og dagleg drift av OA-arkiv og -tidsskrift har ein også kunne brukt empirien til å tilbakevise nesten alle innvendingane. Tyngdekrafta i den vitskapelege produksjonen er formidabel, og meir og meir av dette er Open Access. Ein nærmar seg eit tipping point, og institusjonane som trudde dei berre kunne betale seg ut av problema står no overfor å sjølve redusere seg til det obskure dersom ein ikkje vert synleg på Nettet. Silotenkinga er heilt ute av mote. Genero er eit prosjekt som drivast av den norske organisasjonen FriBit. Frå heimesida til FriBit: FriBit er en interesseorganisasjon med et mål om å sikre samfunnet tilgang til mest mulig kunnskap og kultur. For at dette skal skje må innhold skapes og tilgjengeliggjøres. Uten at innhold skapes, vil tilgjengeliggjøring være meningsløst. Uten at innhold tilgjengeliggjøres vil det som skapes være av liten verdi for samfunnet. Derfor er det behov for et godt økonomisk fundament for kulturen, samtidig som samfunnet får tilfredstilt sitt behov for tilgang til kunnskap og kultur. FriBit som organisasjon representerer ikke en bestemt side i debatten om ulovlig fildeling. Genero fikk i kroner i støtte fra Fornyingsdepartementets Nettskap 2.0. Genero og forskingsprosjektet InWeave samarbeidar med frie kulturaktørar som Creative Commons og Wikimedia Foundation, og er veldig interesserte i å utvikle samarbeidet med biblioteksektoren både nasjonalt og internasjonalt. 18 bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

11 Det biblioteket Den nylig framlagte bibliotekstatistikken for 2009 viste at bibliotekene hadde over 22 millioner besøkende som foretok over 25 millioner lån. Omtrent samtidig kom innbyggerundersøkelsen fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), der folkebibliotekene skårer høyest av alle offentlige tjenester når det gjelder innbyggernes tilfredshet. De to undersøkelsene viser nok en gang at bibliotekene er populære og at de blir brukt. Denne massive bekreftelsen fra befolkningen reflekteres ikke på samme måte i den kommunale kulturpolitikken. Tekst: Svein Arne Tinnesand, leder av Norsk Bibliotekforening For noen år siden ble det slått fast at folkebiblioteket er verdt fire ganger mer enn det koster. For hver skattekrone til bibliotek får man det firedobbelte igjen. Førsteamanuensis Svanhild Aabøs doktoravhandling viste at biblioteket har verdi både for brukerne og for dem som ikke selv bruker det. Flertallet av de spurte oppga både egen- og samfunnsinteresse som motiver for å verdsette biblioteket, folkebiblioteket blir sett på som et fellesgode og en institusjon for alle i kommunen. Folk mener at biblioteket er viktig for dem selv og familien, men verdsetter også at andre personer bruker det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet. Aabø påpeker at folkebibliotekene er en av de få offentlige møteplassene som er igjen i Norge. Hverken alder eller kjønn spiller noen rolle for synet på biblioteket. Biblioteket en billig tjeneste Bibliotekene er på bakgrunn både av den faktiske bruken, populariteten og folks oppfatning av verdien av disse, en veldig billig tjeneste og utgjør rundt en prosent av de kommunale utgiftene. Dette tallet har holdt seg nokså konstant gjennom en rekke år. Det betyr i klartekst at bibliotekene stort sett følger svingningene i kommuneøkonomien. Kulturrådets undersøkelse Kommunal kultursektor i endring tyder likevel på at det ikke er bibliotekene kultursjefene prioriterer i oppgangstider. Kommunene og kultursjefene har et instrumentelt kultursyn; de vil at kulturmidlene skal inngå i den kommunale merkevarebygginga. Kultur er altså et middel for å synliggjøre kommunen, eller sette den på kartet som enkelte utrykker det. Dette ser ut til å være rettesnoren i den kommunale kulturpolitikken. Gjennomslag for den instrumentelle bruken av kultur har nok også bidratt til økning i kulturbudsjettene de siste årene. Folkebibliotekene tapere Likevel har ikke alle deler av kulturfeltet fått like stor andel i økningen de siste årene. I den grad vi kan snakke om tapere på de interne kommunale prioriteringslistene, er det folkebibliotekene. Deres andel av det kommunale kulturbudsjettet er redusert fra 20 til 16 prosent fra 2001 til Vinneren er sekkeposten «andre kulturformål». Alt annet med unntak av bibliotekdriften framstår som stabilt og uendret. Støtte til og arrangering av festivaler og andre større kulturarrangement er ofte «andre kulturformål». Satsingen på festivaler, større kulturarrangement o.l. har altså gått på bekostning av folkebibliotekene. Når kommunene ønsker å bli mer synlige, ser det ut til at de heller velger å feste bort de økte budsjettmidlene enn å bruke dem på en permanent styrking av det mest brukte og populære kulturtilbudet. Dette paradokset kan skyldes at bibliotekene ofte bare er noe som er der og blir brukt, uten at det inngår i kommunens strategier på andre områder. Bibliotekene blir rett og slett den usynlige virksomheten, ikke fordi de er dårlige, men fordi de er gode. Dette kan selvsagt ikke rettes opp med å gjøre bibliotekene dårligere, men ved å gjøre dem synlige. I forbindelse med åpningen av Leseåret 2010 uttalte kulturministeren at Biblioteket må i større grad bli et slags festivalsted. Uansett hva som måtte menes med dette utsagnet peker det på noe vesentlig. Festivalbegrepet står sentralt i kulturpolitikken for tiden. Festing gir likevel kortvarig lykke, og de fleste dagene er hverdager. Det finnes ingen forskning på at kulturell synlighet for såkalt omdømmebygging fører til økt tilflytting/minket avfolking eller nyetableringer av lokalt næringsliv. I Klassekampen 20. januar 2010 drøftes slike sammenhenger. Nils Rune Langeland, førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, sier at Dette er bare en variant av det evinnelige caffe lattetøvet som har bredt om seg på bygda: Fraflyttingsproblematikken i Norge i dag handler mest om hvorvidt man har en kaffebar til å holde på ungdommen eller ikke. Ideen er fullstendig latterlig. Han blir i alle fall delvis imøtegått av Knut Vareide ved Telemarksforskning, som viser til at en av få ting kulturnæringsforskerne faktisk har klart å etablere, er at kafétetthet har en viss innvirkning Etiketter Etikettskrivere Kvitteringsskrivere Strekkodeskannere på tilflytting og attraktivitet: - Ja, det er et lavterskeltilbud som ser ut til å virke. Men når det gjelder kulturtilbud, har vi problemer med å fastslå om det har noen effekt på næringsutviklingen - i så fall må den være ganske svak, om den i det hele tatt finnes. - Forskingen klarer ikke å påvise noen sammenheng mellom omdømme og attraktivitet. Signalkultur kontra dagligkultur er derfor et spørsmål som er verdt å tenke på for politikerne. Når det gjelder vekst, er tiltak som bedrer dagliglivet til folk flest, det eneste som ser ut til å virke, forteller Vareide. Folkebibliotekene må være synlige Det er altså ikke markeringene som gjør et sted attraktivt. Det gjør tilbud om utdanning, møtesteder og arbeidsplasser for folk som har utdanning. En kommune kan ikke bygge verken universiteter eller kaffebarer, de kan likevel sette innsatsen på biblioteket sitt og på den måten oppnå en kinderegg-effekt. I første omgang handler det likevel om å gjøre folkebibliotekene synlige i det daglige. Ryggmerking Programvare Renseprodukter Spesialprogram for Bibsys-brukere 16 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter e-post: Harald treffer du på: Mange bibliotek ser ut til å mangle de mest elementære elementene for synlighet, for eksempel skilting utendørs og plassering på de kommunale nettsidene. Der det er skiltet til alt fra industriområder til severdigheter finnes det ikke skilt til biblioteket. På enkelte kommunale nettsider må en klikke seg forbi både tjenester og kultur og fritid for å finne biblioteket. Kommunen er ikke tjent med at det mest brukte tilbudet blir værende usynlig. Synlige bibliotek både fysisk og virtuelt vil også bidra til en bevisstgjøring om hvilken rolle biblioteket faktisk spiller. Kilder: ABM-skrift 67. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum Caffe latte-tøv av Olav Brostrup Müller. Klassekampen 20.januar article/item/null Innbyggerundersøkelsen B-Coder Bartender Fjernhjelp Konsulent 20 bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

12 The Daring Library Det modige biblioteket med bøker i hyllene Norsk Bibliotekforening er en fri og partipolitisk uavhengig pådriver for bibliotekutvikling. Gode bibliotek fremmer kunnskap, kunst og kultur. Men bibliotekene trenger en sterk og tydelig stemme for å bli hørt! Flere medlemmer i NBF gir oss økt legitimitet og større styrke. Er du bibliotekbruker, politiker, bibliotekansatt, student, lærer eller forfatter bli med i NBF! Forfatter Gøran Greider og journalist Annina Rabe drøfter hva et bibliotek skal være. Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen Sort Pantone 186 Mange fordeler som medlem i NBF Faglig og politisk nettverk Sosialt nettverk Bibliotekforum Rabatt på Morgenbladet Rabatt på NBFs seminarer og arrangementer Stipendmuligheter Rabatt ved kjøp av norske bøker hos Forlagsentralen og Norli i Oslo Institusjonsmedlemmer kan benytte NBF Tidsskriftformidlingen: Les mer om oss på Her finner du også oversikt over lokalavdelingene og spesialgruppene. Norsk Bibliotekforening er åpen for alle som har interesse for bibliotekfaglige og bibliotekpolitiske spørsmål. Gjør som 3400 andre. Meld deg inn! E-post: Utgangspunktet for debatten var at Malmø Stadsbibliotek har tatt i bruk modellen The Darling Library in the World hvor dataspill og trendy cafeer betyr mer enn flere hyller med bøker. Men hva vil brukerne ha? Hvilket bibliotek trenger vi? The Daring Library eller the Darling Library? Forfatter Gøran Greider og journalist Annina Rabe tenkte høyt omkring temaene sammen med Lena Lundgren fra BiS (Bibliotek i Samhãlle. - I dag er det en ny trend at biblioteket skal være mer enn bøker. Dataspill og trendy caféer skal finnes på et moderne bibliotek. Men biblioteket må ikke be om unnskyldning for å ha bøker. Jeg ønsker at flere bibliotek vil stå opp for bøker i hyllene, sier Lundgren, som synes at utviklingen er gått for langt når det gjelder innholdet i biblioteket. Annina Rabe støtter dette synet. - Bøker og tidsskrifter skal være det sentrale innholdet i biblioteket. The Daring Library er kanskje det biblioteket som har mot til og våger å stå i mot tidens trender. På biblioteket skal man kunne finne det man ikke visste om. "Skal det være bøker i biblioteket? Eller skal budsjettene heller gå til å kjøpe inn dataspill?" Dette spørsmålet vekker sterke reaksjoner blant deltakerne. En bibliotekar fra Uppsala stadsbibliotek hevdet at debattante ikke visste hva de snakket om. - Selvsagt har vi bøker på biblioteket. Bare kom. Besøk oss. Se selv sa, hun. Biblioteksjef Elisabeth Tank, skaperen av det kritiserte The Darling Library, reiste seg opp og påpekte irritert at hele seminaret gikk ut fra å kritisere en strategi som man ikke visste så mye om. Til det høstet hun applaus fra salen. Malmøs strategi diskuteres heftig i Sverige. The Darling Library har skapt stor debatt og kommer til å gjøre det videre. For hva skal et bibliotek være? Skal det være bøker i biblioteket? Eller skal budsjettene heller gå til å kjøpe inn dataspill? På Bok- og Bibliotekmessen i Gøteborg organiserte det svenske BiS, Bibliotek i Samhãlle, et seminar med tittelen The Daring Library. Med strategien fra stadsbiblioteket i Malmø (The Darling Library in the world) ble de to modellene diskutert. bibliotekforum

13 - Bibliotekaren kan gjere ein forskjell! Skolebibliotekene møtes 3. og 4. februar i Oslo - og DU er invitert! Slik avslutta lektor ved Copenhagen Business School, Ole E. Andersen, innlegget sitt på dagskonferansen "Samarbejde om vejledning - vejen til en bedre vejledningsprosess" i København 3. november. Han minna oss om at rettleiing er ein immateriell vare der "sannhetens øyeblikk" er eit viktig element i institusjonens omdømmebygging. Tekst: Idunn Bøyum, Biblioteket Bi Også bibliotekarens rettleiing kan faktisk vere med å gjere ein forskjell, ved å rette opp eventuelle negative inntrykk studentar har fått i kontakt med andre avdelingar ved undervisningsinstitusjonen. Fleire av innleiarane på konferansen, som var i regi av Danmarks Forskningsbiblioteksforening, la vekt på at biblioteket var ei nøytral sone for studentane. Her kan studentane spørje om det meste utan å bli evaluert og utan at det får innverknad på karaktersetjinga. Dette er eit svært positiv utgangspunkt for biblioteket, og noko vi kan bygge vidare på i marknadsføringa av tenestene og fasilitetane våre. Hanne Leth, prorektor ved Roskilde Universitet, var engasjert ordstyrar og innleia med ein liten refleksjon over kva rettleiing er; at det ofte handlar om val av metode, om faglege spørsmål og om skriveprosessen (språk, sjanger/teknikk). Alle studiestadar har eit uoversiktleg rettleiingslandskap med studierettleiarar, skriveverkstadar, bibliotekarar, faglege rettleiarar, webbaserte rettleiarar, pedagogiske utviklingssenter. Forvirrar vi studenten, eller er det saumlaus kommunikasjon og samarbeid mellom alle desse tilboda? Veit vi kva som er den faglege rettleiaren si rolle og kva som er bibliotekarens? Og ikkje minst; har vi eit felles språk for rettleiing slik at rettleiar og bibliotekar kan kommunisere med kvarandre? Udefinert rettleiing Fleire av innleiarane kom inn på at det ikkje finst rammer for kva rettleiing skal vere på den enkelte undervisningsinstitusjonen, heller ikkje finst det fora for diskusjon. Kvar rettleiar definerer sine eigne 24 bibliotekforum 1 11 rammer. Då blir det ei utfordring for oss bibliotekarar å nå fram som samarbeidspartnar og å delta i dialogen om kva rettleiing skal vere og om grensene mellom oss og den faglege rettleiinga. I den grad vi kan samarbeide må det bli personavhengig, slik det lenge har vore i samband med undervisning. Lotta Wogensen frå Høgskolan i Malmø presenterte eit prosjekt der dei har analysert loggar frå ulike rettleiingssituasjonar, t.d. Bestill en bibliotekar -økter, for å sjå på korleis bibliotekaren løyser rettleiingsoppdrag. Prosjektet er forankra i nasjonale mål om å få ei breiare rekruttering til høgare utdanning og å få flest mogleg studentar til å fullføre studiet. Eit av spørsmåla som vert stilt er korleis den homogene gruppa av bibliotekarar møter den heterogene gruppa av studentar? Er rettleiinga vår lagt opp til å møte dei ulike studenttypane? Handlar internasjonalisering berre om å snakke engelsk, eller må vi òg ta omsyn til ulike kulturar for deling og kopiering av informasjon? Leth viste m.a. til at ulike nasjonalitetar har ulik forståing av t.d. plagiering. Dei flinke får betre hjelp Andre grupper er studentar som ikkje har knekt koden til det akademiske liv, han som ikkje beherskar det digitale univers, den funksjonshemma, vaksenstudenten. Analysen av øktene viste at dei kunne dele brukarane i to; den erfarne (flinke) og den "hjelpelause". Litt stigmatiserande å kalle nokon hjelpelaus i denne samanhengen, men forsamlinga reagerte ikkje på det. Dei "flinke" har eit språk for informasjonssøking og kan spørje eksakt og får meir presise svar. Dei beherskar det akademiske språket og sjangeren. Desse oppfattar vi som normgjevande. Både bibliotekar og fagleg rettleiar kommuniserer lett med desse, og dei får meir og betre hjelp. Den "hjelpe-lause" veit ikkje kva han treng hjelp til og har ikkje språk for å be om hjelp heller. Korleis møter vi desse to gruppene, ofte omtala som "ikkje-akademiske Robert" og "akademiske Susan" (sjå t.d. Biggs 1999)? Klarer vi å gje både den "flinke" og den "hjelpelause" rettleiing som er tilpassa deira nivå og behov? Andersen delte òg studentane i desse kategoriane, men legg til at blant dei hjelpelause finn du både dei som "ikkje kan" og "ikkje vil". Rettleiingssøkter for desse handlar mykje om motivasjon. Både Wogensen og Andersen var inne på utfordringar med problemstillingar som er for vide, eller for snevre. Vide problemstillingar fører til for mykje litteratur, og for sære emne fins det for lite litteratur på. Volumproblemet fører til mangel på fokus i oppgåveskriving. Ei oppgåve for biblio-tekaren kan vere å diskutere problemstillinga studentane har valt. Andersen nemnde òg manglande kjeldekritikk som eit vanleg problem hos studentane. Referansehandtering Tine Wirenfeldt Lund, som er phd-stipendiat ved Center for undervisningsutvikling i Århus, forskar på studentar som strever med å gjennomføre studia (potensielle fråfalne). Ho var klar på at bibliotekaren òg har ei rolle i å diskutere siteringsbruk og siteringspraksis. Utfordringane knytt til litteraturtilfanget, kjeldekritikk og referansehandtering er òg bibliotekarens oppgåve. Bibliotekaren har ei viktig rolle i rettleiingsaktivitetar knytt til oppgåveskriving. Det er nyttig for oss å kjenne til kva rammer den faglege rettleiaren arbeider under, og hugse på at brukarane har ulike føresetnadar for den akademiske skriveprosessen. Program og presentasjonar MERK AT BRUKERMØTET ER FLYTTET TIL QUALITY HOTEL OLAVSGÅRD TORSDAG 3. OG FREDAG 4. FEBRUAR 2011! Du vil blant annet få høre mer om temaer som Design av Websøk, Kildekritikk, Tegneserier, Tips & Triks i Mikromarc 3 og kunne delta på heftige dialogmøter med utvidet tid. Vi skal selvfølgelig også hygge oss sammen over høye lunsjbord og dele en herlig middag i hotellets utsøkte restaurant. Vi møtes på Quality Hotel Olavsgaard, i nærheten av Lillestrøm, ca 15 min. fra Oslo og 25 min. fra Gardermoen. Meld deg på og og se programmet i sin helhet på (under Arrangementer). Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkomne og gleder oss til å dele to innholdsrike dager med deg! tamtam.no Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

14 Foto: Iraj Nouri. Hege Newth Nouri - Eg elskar aktivisme! Mens rykta spreidde seg om at mangeårig generalsekretær i Norsk Bibliotekforening, Tore Kristian Andersen, går av ved nyttår (sjå intervju med han annan stad i bladet), har potensielle kandidatar leita etter utlysinga av stillinga, men utan resultat. Foreiningas Hovedstyre har nemleg vedtatt først å gjennomgå økonomien og stillingsstrukturen, og konstituerte derfor noverande organisasjonssekretær Rasmus Fleischer, nettaktivist og historiker, mener at bibliotekarer bør arbeide for å utvikle biblioteket som en fysisk møteplass samt å skape en dialog med brukerne. Dette er viktigere enn å ha en egen side på Facebook. - Biblioteket bør bremse en utvikling som forkaster grunnleggende funksjoner. Nye medier går ofte i glemmeboken etter kort tid. Den digitale utviklingen går fort, men trenger biblioteket å være med, spurte Fleischer. Kristina Alexandersson, lærer og twittrer, er opptatt av at sosiale medier er viktig for både skolen og biblioteket. - Jeg synes at skolen ligger etter biblioteket når det Hege Newth Nouri. Fram til sommaren vil ho vere NBFs daglege leiar og andlet mot omvera, saman med den valde leiaren, Svein Arne Tinnesand. - Du har vore i NBF i eit drygt år no. Var det enkelt å svare ja til tilbodet om å overta? - Bror min, Eirik Newth, tidlegare HS-medlem for få år sidan, sa til meg då han fekk høyre det: Det blir store sko å fylle, søs! Tore Kristian er jo ein bastion og ein mann alle kjenner, så det er med stor ærefrykt og audmjukskap eg gjer dette. - Eg har fått eit mykje større perspektiv på breidda av innsatsområda våre gjennom året som gjekk. Eg har blant anna snakka med alle lokallaga, og ser på dei som livsviktige for foreininga. Kompetansen er stor der ute. Det langsiktige er viktig, men eg synst det er utruleg moro å engasjere meg, eg elskar aktivisme. Eg trur det blir ganske mange kampar framover, og for ikkje å måtte finne opp krutet kvar gong er eg derfor opptatt av god kommunikasjon mellom lokallaga. AE Facebook, YouTube og Twitter endrer bibliotekets rolle - Hvordan skal bibliotekarene få tid til å bruke sosiale medier? Må noen oppgaver legges vekk? Og hvordan skal man prioritere gjøremål i en travel hverdag? Disse spørsmålene ble debattert på bok- og bibliotekmessen i Gøteborg. Tekst: Ingrid S. Stephensen gjelder å bruke sosiale medier. Mitt ønske er at skolen og biblioteket kan samarbeide mer og på den måten utfylle hverandre. Målet bør være å bygge et nettverk på nettet. En annen debattant, Cecilia Bengtsson, ansvarlig for skolebibliotekene i Ekerø kommune, synes også at bibliotek og skole bør samarbeide mer. - Gøteborgs stadsbibliotek er et godt eksempel på hvordan man utnytter sosiale medier. Biblioteket har en egen blogg som er godt besøkt. Bibliotekarene bør markedsføre sin egen kompetanse når det gjelder nye medier. Selv om hverdagen er travel, må man følge med i tiden, mener Bengtsson. Twitring for fleire barnebøker David Sandum, ein idérik 2.0-kunstnar Var det starten på ei global rørsle vi overvar på Moss bibliotek første torsdag i advent? I alle fall var det, vil vi tru, verdas første twitterutstilling! Det handlar om kunstnaren David Sandum som for ei tid tilbake kontakta Moss bibliotek med ein idé: Han ville få til ei felles utstilling av kunstnarar frå heile verda, som han har kontakt med på den sosiale nettstaden Twitter. Han bad dei sende bilete i postkortformat, gratis, for sal til inntekt for barnebøker til biblioteket. - Eg har kontakt med tjue tusen kollegaer på Twitter, og meinte det var på tide vi fekk til noko saman, fortel han til Bibliotekforum under opninga. Og på berre tre veker sit eg her med bilete frå 240 kunstnarar frå heile verda, frå Dubai via Venezuela til Australia. Og mange frå New York. Mange blei verkeleg entusiastiske over dette og har sendt rørande helsingar med til dømes stor takk for høvet til å bli del av ein fellesskap. Temaet var heilt ope, så mangfaldet er blitt stort, men ein del har valt ulike norske motiv. Namnet på prosjektet, 140 characters, har utgangspunkt i at ein kan bruke inntil 140 teikn pr. twittermelding. Prisen per bilete hadde Sandum sett til 100 kroner per verk, men då ein av kunstnarane høyrte det, som vanlegvis sel bileta sine for kroner, dobla han prisen til 200. Konstituert biblioteksjef Lillian Salomonsen var berre lykkeleg over påfunnet og meinte biblioteket var den ideelle staden for slikt, for her kan kjøparane samtidig google dei aktuelle kunstnarane! - No skal eg heim og sove, sa ein nøgd, men sliten Sandum. Fire timar kvar dag i tre veker har han twitra og telefonert med kollegene sine for å få utstillinga på plass. Salet går unna, og kan følgjast på: AE Snart hos deg! Ny katalog fra BS Eurobib. Fylt med alt av bibliotekmateriell, spennende nyheter og inspirasjon. Å 26 bibliotekforum 1 11 bibliotekforum

15 Oppland fylkesbibliotek sendte nasjonalskalden på skoleturné Bjørnson på bokbussen i Oppland Dovre skule 28. oktober Bjørnstjerne Bjørnson har ribbeveggen i ryggen og skuer ut over forsamlingen. Tregulvet i gymsalen knirker. Ungene sitter i en halvsirkel og ser spent på mannen med briller, flosshatt og kinnskjegg. Tekst og foto: Håvard Lund, Oppland fylkesbibliotek - Flott ungdom, brummer Bjørnson. - Vi må jo dikte om unge flotte mennesker. Han rynker pannen, noterer første linje, leser den høyt. - Ungdom som er sterk og sunn. Nasjonalskaldens inspirasjon ser ut til å ha tørket inn. Kreativ desperasjon. Tørke. Hodet virrer. Armene flagrer. Små hender strekkes i været i halvsirkelen. - Ungdom som er sterk og sunn mnh øøøh Flere og flere hender strekkes mot taket. Så lyser Bjørnsons ansikt opp i kreativ forløsning. Han smiler ut til halvsirkelen. - Kan dere hjelpe meg med neste linje kanskje? Det skal helst rime. Og en ivrig pjokk, som ikke har tid til å vente, roper så det gjaller i ribbeveggene: - som liker å ta seg en blund! Litteraturformidler og folkesanger Trygve Ramnefjell er litteraturformidler på Bokbussen i Oppland. Han er utdannet folkesanger og har master i tradisjonskunst. Han har også flere års erfaring som skuespiller. De siste 2,5 årene har han jobbet på bokbussen som reiser rundt på 33 skoler hver måned. Der møter han ungene inne i skoleklassene og tilbyr litteraturformidling, skrivekurs og fortellerkurs, siste året også Bjørnson-forestilling. Siden mars har han spilt Bjørnsonforestillingen Litt Rabalder 50 ganger for 4000 skolebarn. Tilbudet viste seg å være så populært at det måtte settes opp ekstraforestillinger. I forestillingen møtte elevene nasjonalskalden og mennesket Bjørnson. Ramnefjell blandet skuespill, musikalitet og biografi, og inviterte elevene til dialog om Bjørnson. Forestillingen dannet også utgangspunkt for en quiz og en skrivekonkurranse på Bokbussens blogg der elever ble invitert til å skrive sin egen avslutning på en av Bjørnsons bondefortellinger. Smakebiter fra forestillingen kan sees på Fylkesbiblioteket har markert Bjørnson-året Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad sier at Oppland fylkesbibliotek har ønsket å markere at nobelprisvinneren Bjørnson bodde i Oppland, nærmere bestemt på Aulestad i Gausdal. - Motto for året har vært Hele Oppland leser Bjørnson. Fylkesbiblioteket har produsert plakater og bannere med Bjørnsonsitater som er blitt distribuert til alle bibliotekene. Dette er blitt godt mottatt og har bidratt til lokale utstillinger med felles profil, sier fylkesbiblioteksjefen. -Trygve er en fantastisk formidler og en uvurderlig ressurs. Han har levendegjort Bjørnson for unger i hele fylket, fra Lunner i sør til Lesja i nord. Når han forlater skolene høres sangen «Reven lå under birkerot» som et ekko mellom dalførene. Bjørnson har våknet til liv igjen i Oppland, avslutter Aalstad. Trygve Ramnefjell kuttet hårlokkene og ommøblerte ansiktet til Bjørnsonsk omfangsrikt kinnskjegg i anledning forestillingen. Turen til frisøren ble behørig dekket i lokalavisen. - Det første jeg tenkte var at dette blir en stor utfordring, forteller Ramnefjell. - Hvordan skal man gjøre Bjørnson interessant for skolebarn i dag? Man vet jo litt om ham, men mange av tekstene er uhåndgripelige for de yngre i dag. Planleggingen av forestillingen startet i januar, og de første forestillingene ble spilt i mars. - Jeg laget meg en liste over de ulike sidene av Bjørnson: Dikt, sanger, fortellinger, taler, og selvfølgelig mennesketypen. En kraftig stemme og andre karikerte sider er takknemlige elementer å spille på når man står der alene og skal drive fortellerteater. Det går lettere med flere virkemidler, slik som innspill fra salen vi diktet litt sammen. Eleven fra Dovre, som bidro med den noe ubjørnsonske linjen «liker å ta seg en blund», var langt fra den eneste eleven som levde seg inn i stoffet. - Jeg omformet språket en del for å nå fram til de yngre, men beholdt typiske setningsvarianter, forteller Trygve Ramnefjell. - Elevene må ikke bli helt skånet for det, Bjørnson skal jo vises som den han var også, med arkaiske ord og utrykk. Du kan lese mer om Bokbussen og Bjørnson i Oppland på: Fag-og-tjenester/Fylkesbiblioteket/ La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på 28 bibliotekforum 1 11

16 rge ru ndt Norge run rge rundt Norge rundt N ndt Norge rundt Norge rundt No orge rundt Norge rundt Norge rundt Norge undt Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge r t Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge rundt No t Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge rundt No d t Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge rundt No e rundt Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge ru e rundt Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge g e rundt Norge rundt Norge rundt Norge rundt Norge d t Norge rundt Norge rundt Norge rundt No g e r u n d t Norge rundt Norge rundt No d t Norge rundt Norge rundt Norge run Norge rundt Ved Marit Andersen Somby Imponerende i Loppa Nye krefter har kommet til, og det har ført til en ny giv for folkebiblioteket i Loppa kommune. I 2009 var det Loppa bibliotek sin tur til å bli Årets bibliotek i Finnmark, og prisen ble utdelt i november Både besøkstallet og utlånet har gått opp, og biblioteket settes stor pris på av nærmiljøet. Fylkesbiblioteksjef Sissel Jakola skryter av bibliotekets ansatte som har klart å snu en negativ trend. Prisen ble feiret med kaffe, kaker og framvisning av gamle bilder fra Loppa, med både ordfører, rådmann og oppvekst- og kultursjef i kommunen stolt til stede. Litteraturfestivaler i nord og sør Ledig stilling biblioteksjef Sandnes bibliotek består av hovedbibliotek og 2 filialer; nytt hovedbibliotek i 2000 (3600m2) samlokalisert med Sandnes kulturhus. Biblioteket har 17,3 årsverk, bruker Mikromarc, årlig utlån ca Biblioteket er organisert i 6 avdelinger; fakta, kultur barn og bydeler, IKT og katalog, og administrasjon. Biblioteksjef rapporterer til kommunaldirektør for kultur og byutvikling og leder bibliotekets ledermøte. Stilling som Biblioteksjef (Resultatenhetsleder) er ledig fra 01.juni Kontaktinfo: Kommunaldireketør Per-Harald Nilsson, tel biblioteksjef Jan Sveinsvoll, tel Styrker bok- og kulturbussen i sør-troms Arbeiderpartiets sametingsgruppe går inn for å tilføre kroner til bok- og kulturbussen i Sør-Troms på neste års budsjett. Bussen er en aktiv bok- og kulturarena på hjul. Disse ekstra midlene kommer godt med og gjør at bussen kan utvide sin drift i det markesamiske området i Sør-Troms. Dette betyr en solid styrkning av samisk språk og kultur innenfor virkeområdet til bok- og kulturbussen som driftes av Troms fylkeskommune, forteller sametingsrepresentant Geir Johnsen (AP) til nettavisen Salangen nyheter. Godt samarbeid på tvers av kommunegrenser kan skape mange spennende nyvinninger, det ser vi både i nord og i sør. Folkebibliotekene i de fire «Astafjordkommunene» Ibestad, Salangen, Lavangen og Gratangen, arrangerte oktober 2010 Astafjord litteraturfestival. Festivalen åpnet symbolsk nok på båten Folkvang på Astafjorden, med utsyn til alle fire kommunene. Temaene varierte fra foredrag om Bjørnstjerne Bjørnson til lokalhistorie og konserten «Dylan på norsk» med Tom Roger Aadland. I Akershus gikk alle de 22 folkebibliotekene og fylkesbiblioteket sammen om å skape blest om litteratur i hele fylket på en gang! Arrangørene sier selv at de: «Vi ønsker å markere Leseåret og få økt oppmerksomhet om hva moderne folkebibliotek kan tilby til mennesker i alle aldre og interesseområder. Kulturminister Anniken Huitfeldt åpnet festivalen på sitt lokale bibliotek på Jessheim, og lokalpolitiker Øyvind Straume slo fast at uten poesien stopper Norge! Les mer om stillingen og søk på Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fikk du ikke med deg e-bok-konferansen Fra trykt til utrygt? omtanke solidaritet samhold Professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen fikk mye skryt for sin innledning. Nå kan du se og høre foredraget, eventuelt i reprise. Ikke fortvil de opplyste folkene bak konferansen har selvfølgelig sørget for å dokumentere det meste som skjedde. Du finner det på netvibes: Fagforbundets bibliosofi: Folkebibliotekene skal være en arena for kultur og kunnskap, og være tilgjengelige for alle. Biblioteket skal være en sosial møteplass. Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige skoledagen. Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester. Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser. Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotek ansattes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til Fagforbundet info, feb2010 Foto: Trond Isaksen 30 bibliotekforum 1 11

17 B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Benytter ditt bibliotek seg effektivt av e-materialet? Be om en gratis kartlegging av LM Informasjonstjenester nå! Gratis kartlegging gir dere dekkende informasjon om tjenester for bruk og håndtering av e-ressurser som dekker deres behov. Dere får også vite om nye e-ressurser som kompletterer deres eksisterende samling. På basis av deres ressurser skreddersyr vi en detaljert plan som innholder direkte løsninger for å effektivisere bruken av materialet deres, og som øker både kostnadseffektiviteten og kunnskapen om e-materialet til organisasjonen deres. Ta kontakt nå og bestill en gratis kartlegging! LM INFORMASJONSTJENESTER Heli Isoaho, kundesjef Tlf Abonnementstjenester Håndtering av elektronisk materiale ebok-tjenester Databasetjenester epost: Tlf Fax Postaddresse: PB 1020 Sentrum, NO-0104 Oslo

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken

Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken Ottar Grepstad Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken Innleiing på konferansen KulturRikets Tilstand Litteraturhuset, Oslo 20. oktober 2010 Norsk kulturråd hadde meir kulturpolitisk

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotekutvikling Bokmål/nynorsk Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Oppgavesettet består av: 5 sider (inkl. forside) Antall

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)

Detaljer

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Sei det med symbol Gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Maktens pluttifikasjon

Maktens pluttifikasjon Maktens pluttifikasjon Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Rogaland fylkesbibliotek Adresse Boks 130 4001 Stavanger Organisasjonsnummer 974624346 Hjemmeside www.rogfk.no/fylkesbiblioteket

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.

Detaljer

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune... 1 1 Formål... 2 2 Virkeområde... 2 3 Rettar og pliktar... 2 4 Generelle reglar for god bruk av

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer