Grensen mot media flyttet Kan endre fremtidige saker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grensen mot media flyttet Kan endre fremtidige saker"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Sorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken Grensen mot media flyttet Kan endre fremtidige saker Karriereråd for jurister // Rettshjelp vant pris Kritisk til ny vergemålslov // Forhandleren Finn Bergesen

2 FREMTIDSPERSPEKTIVER november fagspor 40 foredragsholdere Musikk og underholdning KongressFest november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND

3 Innhold 5 6 Leder Geir Engebretsen 6 Geir Engebretsen Sorenskriveren i Oslo tingrett har hatt et travelt år. 12 Siden sist 14 Juristforbundet med president? juli-rapporten Rettssikkerhetsprisen Finn Bergesen 16 Sterk rapport Hvilke følger bør 22. juli-rapporten få? 30 Sommerskole hos Wiersholm 32 Ny vergemålslov Doktorgrader Bokanmeldelse 20 Prisvinner Studentdrevne rettshjelpstiltak er tildelt årets Rettssikkerhetspris. 40 Min arbeidsplass 44 Arbeidslivet Karriereråd Juss-Buss kommenterer Magne Skram Hegerberg 32 Overformynderen Marianne Karlsen advarer mot konsekvensene av ny lov Fag / Meninger / Debatt Knut Rønning Magnus Bøe Ødegård Stein Evju Oddmund Enoksen Fredrik S. Heffermehl Stilling ledig 40 Vanskelige saker Vi har besøkt fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Bergen. 64 Nytt om navn Det ble truffet en rekke rettslige avgjørelser som kan få betydning for fremtidige saker Geir Engebretsen, side 8 Doktorgrader side 36

4 lørdag 22. SEptEmBEr over Hele landet Bli med på Juristdagen! DiSSE BYENE Er påmeldt Sortland HarStad Mo i rana Verdal trondheim Molde ÅleSund Sogndal leikanger StaVanger SandneS kristiansund Skien Sandefjord tjøme MoSS Ski kongsberg drammen oslo (2 StandS) lillestrøm HaMar juristdagen blir stadig viktigere som juristforbundets verktøy for å vise hva jurister kan og gjør. lørdag 22. SEptEmBEr står jurister av alle slag på stands i omkring 25 norske byer. gi folk juridisk hjelp - bruk din fagkompetanse - og bygg nettverk med andre jurister. der du bor! bli med og bygg juristenes omdømme! kontakt oss på e-post: FaKta juristdagen arrangeres for 7. gang henvendelser har blitt besvart Mest spørsmål om arv, ekteskap og fast eiendom

5 Viktige rettssikkerhetsvinnere år er Rettssikkerhetsprisen delt I mellom fem studentdrevne rettshjelpstiltak, basert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt- Norge, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge som vinner prisen for De fem tiltakene gir bistand, rådgivning og jobber rettspolitisk og de har inspirert mange tidligere medarbeidere lenge etter at de har kommet ut i yrkeslivet. Juristkontakt møter ofte jurister som snakker ivrig om tiden de arbeidet ved Jussformidlingen eller noen av de andre rettshjelpstiltakene. Saksbehandlerne i studentrettshjelpstiltakene får erfaring med mange saksområder som ofte lite vektlagt i utdanningen, peker juryen på. Juristkontakt har tidligere dekket arbeidet disse tiltakene utfører, for eksempel på fengselsbesøk og i forbindelse med prisen har vi denne gang besøkt Juss-Buss i Oslo. I høst er det begynt både en ny leder og ti nye medarbeidere som i disse dager får opplæring. Studentene melder om en enorm pågang av saker og at de er presset saksbehandlingsmessig. Behovet for rettshjelp er stort, enten det gjelder husleiesaker, ungdom med gjeld eller hjelp til fengselsinnsatte. Les om Juss-Buss lenger bak i bladet. De fem rettshjelpstiltakene er viktige for de som mottar hjelp, men de er også viktige bidrag til jusutdannelsen. Så viktig at man lurer på om det ikke kunne blitt gjort enda mer ut av tankegangen som ligger bak. I våres besøkte Juristkontakt det juridiske fakultetet ved University of Wisconsin i USA. Der har man kommet lenger i denne måten å tenke undervisning på. Det var fascinerende å se hvordan såkalte «Clinical Programs» der Wisconsin Innocence Project er ett av flere har en helt sentral rolle på universitetet. Det dreier seg om en veldig bevisst måte å undervise på, der praksis er en viktig del. De ulike programmene er samlet i en felles del av universitetet, der det sitter studenter både sent og tidlig. Ingen er i tvil om hvilken enorm læreverdi det har. La oss håpe Rettssikkerhetsprisen til de studentdrevne rettshjelpstiltakene inspirerer til en videreutvikling av «learning by doing» og «law in action» også i Norge. De fem prisvinnerne har bevist at læringsmulighetene er store. Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og deles ut under forbundets rettssikkerhetskonferanse 13. september i Gamle Logen i Oslo. Vi gratulerer! Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. september Redaksjonen avsluttet 21. august Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 6 Juristkontakt

7 Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett Fikk Norgeshistoriens største rettssak i fredstid Vi får håpe, for alles skyld, at Norge aldri får en så alvorlig sak igjen, sier han etter at rettsforhandlingene i 22. juli-saken er avsluttet i tingretten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Lite kunne sorenskriver Geir Engebretsen ane om hva som ventet ham da han i fjor var på hytta i Bohuslän i Sverige den 22. juli. Allerede dagen etter ble det ganske klart for oss at dette ville påvirke arbeidshverdagen vår dramatisk i lang tid framover, sier Engebretsen. Han avbrøt ferien og kom hjem for å forberede fengslingsmøtet mandag 25. juli. Det gjorde inntrykk på alle oss som var på jobb å se den voldsomme interessen ved tinghuset denne dagen. Bygningen var omringet av folk, og mange hundre journalister fylte gangene, sier Engebretsen. Tidenes trykk utenfra kom samtidig med avvikling av sommerferie og minimumsbemanning. En utfordring og en påkjenning, bekrefter Engebretsen. Men ferieavviklingen kom også til nytte ved at det gjorde det lettere å huse kolleger i Høyesterett, som var kontorløse en periode etter bombeeksplosjonen. Engebretsen avså sitt eget kontor til høyesterettsjustitiarius Tore Schei. Gjennomføringen av det første fengslingsmøtet måtte skje på en måte som sikret åpenhet og god informasjon til det store presseoppbudet. Selve rettsmøtet forløp etter planen. Rent juridisk var det kanskje ikke så krevende. Men det praktiske og formidlingen av informasjon var krevende, ikke minst med 500 journalister i bygget. Etter at dommeren hadde lest opp kjennelsen om varetekt på en pressekonferanse, svarte Engebretsen på spørsmål fra journalister fra hele verden. Noen av de praktiske grepene vi tok har fått prinsipielle følger Og sikkerheten? Det var politiets ansvar å få siktede trygt inn og ut av bygget. Og det var vel bare denne første dagen det var knyttet en viss opplevelse av dramatikk til dette. Sier du at det kunne gått galt? Vi lever i et sivilisert og velorganisert samfunn. Det er uvant i norsk rettssystem at en folkemengde står utenfor og venter på en siktet person. Det har aldri skjedd før. Men sikkerheten, nei, den var aldri truet. Politiet har under hele domstolsbehandlingen av 22. juli-saken hatt meget god kontroll på sikkerheten. Bygget er dessuten konstruert slik at det skal være mulig å gjennomføre dette på en god måte, svarer sorenskriveren. Nye grep Senere etapper i terrorsaken ble mer utfordrende også juridisk. Ny juridisk mark måtte pløyes, blant annet forholdet til mange fornærmede parter og aktører og overføring av rettssaken over videolink. Noen av de praktiske grepene vi tok har fått prinsipielle følger, sier Engebretsen. Som følge av det store antallet som hadde rett til å følge saken, ble det gitt hjemmel i straffeprosessloven 96c annet ledd for at fornærmede, etterlatte og deres representanter kunne følge saken gjennom lyd- og bildeoverføring fra andre steder enn rettssalen. Lovendringen ga også mulighet for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater i store saker. Hvorfor valgte egentlig retten de tre bistandsadvokatene som ble utnevnt til koordinerende i denne saken? Det ble klart allerede få dager etter 22. juli at antallet fornærmede og etterlatte med krav på bistandsadvokat ville bli meget stort. Det ville derfor bli nødvendig med en koordinerende funksjon. Advokat Frode Elgesem var advokat for AUF. Advokat Siv Hallgren er leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg. Advokat Mette Yvonne Larsen var en av de aller første bistandsadvokatene som ble oppnevnt i saken. Ut fra en konkret vurdering valgte Oslo tingrett å gi disse tre bistandsadvokatene en koordinerende rolle i denne store saken. Det var til stor praktisk nytte. På hvilke områder vil denne store rettssaken endre domstolarbeidet? Bruken av overføring av lyd og bilde til lokaler utenfor rettssalen er en viktig erfaring som vil være til Juristkontakt

8 nytte framover. Også våre erfaringer med et stort antall fornærmede og etterlatte er viktige. Det var så mange sterkt berørte, som hadde en helt naturlig forventning om at domstolen skulle legge forholdene til rette for dem slik at de kunne følge saken. Oslo tingrett har i denne saken vært svært aktive i arbeidet for at selve straffesaken ikke skulle oppleves som en større byrde enn nødvendig for alle de som hadde mistet noen 22. juli, eller som selv var fornærmet. Ny rettssal Når det gjelder ombyggingsarbeidene i Oslo tinghus i forbindelse med saken, viser sorenskriver Geir Engebretsen til at ombyggingen av rettssal 250 har gitt et nytt og moderne rettslokale, med plass til mange aktører og et stort antall tilhørere. Slike rettssaler var det for få av i Oslo tinghus. Oslo tinghus er et ganske nytt bygg, som sto ferdig i Men vi har forlengst merket behov for flere større rettssaler, som følge av straffesaksutviklingen. Vi har i dag langt flere store saker med mange tiltalte og advokater enn for 20 år siden. Den nye rettssal 250 kommer til å være i bruk hele tiden i årene framover. Her snakker vi om hundre prosents gjenbruksverdi, sier Engebretsen. Rettsalen tok stor plass. Er det mindre plass til de ansatte nå? Før var det en mellomstor sal, nå er det en stor sal. Noen korridorer og kontorer måtte vike plass for å få det slik. Ingen kontorplasser ble berørt av ombyggingen. En annen krevende utfordring for tingretten var den ekstremt store medieinteressen. Gjennom mange år har vi opparbeidet effektive kanaler for kommunikasjon med den norske pressen. Og vanligvis kan vi forholde oss til noen medier om gangen. Men nå ble vi kontaktet og oppsøkt av flere titalls daglig, fra alle verdens hjørner. Vi måtte derfor være aktive og gå ut samlet også til den internasjonale pressen med så mye informasjon som mulig, for at ikke domstolen skulle bli overbelastet med henvendelser, sier han. Allerede rundt det første fengslingsmøtet tok Oslo tingrett i bruk Twitter for å nå de utenlandske journalistene. En egen nettside for saken ble etablert, der så mye som mulig ble oversatt til engelsk. Det ble holdt pressekonferanser i forbindelse med varetektsfengslinger og andre milepæler underveis, i tillegg til jevnlige pressekonferanser under selve hovedforhandlingen. Disse ble også tolket til engelsk. Den nye rettssal 250 kommer til å være i bruk i årene framover Arbeidet for å gi det store antallet pressefolk gode arbeidsbetingelser hadde høy prioritet. På det meste var det over 800 journalister som fulgte hovedforhandlingen samtidig. Så mye som 1800 pressefolk har totalt vært akkreditert til å følge saken i løpet av de ti ukene. NRK har vært i en spesiell situasjon. De har både dekket saken som medium, overført den til andre domstoler og lokaler, og også filmet den på vegne av Domstoladministrasjonen til Riksarkivet for ettertiden. Flyttet grenser Oslo tingrett har hele tiden ønsket å ha konstruktiv dialog med alle berørte, forteller Engebretsen. Det er holdt et stort antall kontaktmøter og saksforberedende møter. Kontakten med blant annet Støttegruppen for 22. juli og med helsefaglige myndigheter har også vært tett, sier sorenskriveren. Domstolen hadde også jevnlige kontaktmøter med et utvalg representanter for de største mediebedriftene og presseorganisasjonene nedsatt av Presseforbundet. Noen varige endringer i forholdet mellom presse og domstol kan være en annen følge av erfaringene fra 22. juli-saken. Saken betyr mye for hva media forventer av norske domstoler. Det ble flyttet noen grenser og snudd noen juridiske steiner i forholdet mellom domstol og media i denne saken. Dommerne i saken hadde svært mange spørsmål oppe til vurdering, og det ble truffet en rekke rettslige avgjørelser som kan få betydning for fremtidige saker. Tror du kringkastingsforbudet snart står for fall? Grensene flytter seg, og om noen år kan den nok bli flyttet igjen. Det er en lyd- og bildeverden vi nå lever i. Men når det er sagt, var det mange støtende og sensitive sekvenser i denne rettssaken, og her måtte retten foreta vanskelige avveininger mellom hensynet til åpenhet på den ene siden og hensynet til personvern og de mange berørte på den andre. Sentrale deler av hovedforhandlingen ble tillatt kringkastet, og det aller meste som ble sagt i rettssalen ble samtidig nesten ordrett referert på flere nettsteder. Jeg ser for meg en utvikling over tid mot stadig mer åpenhet i domstolene. Åpenheten har gitt samfunnet et meget godt innsyn i det som skjedde under behandlingen av denne store og viktige rettssaken. Jeg mener det er positivt for folks tillit til domstolene. Domstolen la hele tiden ut alle sentrale dokumenter og avgjørelser i saken på nettstedet. Også dette har vi opplevd som en positiv form for åpenhet. Oslo tingrett har i svært mange år vært opptatt av meroffentlighet, så for oss er ikke dette noe genuint nytt. Det spesielle i denne saken var det store omfanget av dokumenter og rettsavgjørelser, og en langvarig hovedforhandling med en god del fokus på psykiatri, der personvernhensyn også gjør seg sterkt gjeldende. Høflighet Hvordan følte du utenlandske medier opplevde det norsk rettsvesenet gjennom denne saken i tingretten? 8 Juristkontakt

9 Noe av det som går igjen er overraskelsen over den norske høfligheten i en rettssal. Som at aktor håndhilste på tiltalte under rettens første dag, og generelt den samhandlingsatmosfæren som pleier å herske i en norsk rettssal. Det er mindre fysisk avstand mellom publikum og aktørene enn i mange utenlandske rettssaler. Dessuten forstår jeg på mange utenlandske reportere at de var svært overrasket over at det ikke kommer sterkere følelsesmessige uttrykk til overflaten. Man sitter jo der i det samme rommet, foreldre som har mistet barn på Utøya og den som er tiltalt for å ha gjort det. Likevel var det ro, orden og ordentlighet som preget saken. Med unntak av han som kastet skoen? Med unntak av ham. Det var jo en enkeltstående hendelse, sier Engebretsen. Rettssal 250 ble spesielt tilrettelagt for å redusere risikoen for slike episoder, blant annet ved en glassvegg bak tiltalte som skilte ham fra publikum. Fryktet dere et angrep under rettssaken? Vi har hatt et nært samarbeid med politiet rundt sikkerheten. Domstolen har hele tiden forholdt seg til de trusselvurderingene politiet foretok. Tror du de etterlatte har hatt full tillit til prosessen? Det har hele tiden vært en stor oppslutning om at dette skulle være Det var politiets ansvar å få siktede trygt inn og ut av bygget. Og det var vel bare denne første dagen det var knyttet en viss opplevelse av dramatikk til dette, sier Engebretsen om det første fengslingsmøtet, men avviser at sikkerheten var truet. et ryddig og ordentlig rettsoppgjør i samsvar med norsk rettstradisjon. Det har vært lojalt fulgt opp av alle aktørene. Utgangspunktet vårt var at alt vi som tingrett gjorde i denne saken, skulle ha et klart og tydelig brukerfokus, og samtidig tåle offentlighet. Vi har hele tiden hatt tro på at dette var viktige forutsetninger for en god gjennomføring av denne alvorlige og samfunnsfokuserte straffesaken. Noe av det mest krevende i saken var antallet aktører. Saken involverte nesten tusen fornærmede og etterlatte med krav på å følge den, nesten 200 bistandsadvokater samt forsvar og aktorat. Mange av de fornærmede var dessuten ungdommer, som hadde verger og familiemedlemmer med prosessuelt krav på å følge saken. Omkring fire tusen personer, medregnet journalistene, fulgte saken i løpet av de ti ukene den varte. Det var en enorm utfordring for en tingrett, og vi gjorde alt vi kunne for å takle disse utfordringene, sier Engebretsen. Var det noen gang aktuelt at tingretten i Ringerike skulle behandlet denne saken? 69 av de 77 drepte omkom jo i Hole kommune. Nei, det ble ganske snart klart at det var naturlig at Oslo tingrett skulle behandle denne saken. I stedet har vi brukt videooverføring, slik at den har kunnet gå parallelt i 17 tingretter utover landet. Ringerike tingrett var en av disse. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: Juristkontakt

10 Samler erfaringene Engebretsen sier tingretten nå holder på med en erfaringsrapport, og har også sendt ut spørreskjemaer til pressen og mange av de involverte, blant annet vitnene. Til nå har vi fått mange positive tilbakemeldinger, også fra støttegruppene omkring i landet, presseorganisasjonene og andre aktører. Alt vi får tilbake har nesten utelukkende vært positivt. Vi håper Oslo tingretts behandling av 22. juli-saken har blitt opplevd som ryddig og ordentlig og med en verdighet som en så alvorlig straffesak krever. Hva har ikke fungert så bra? Det har vært noen helt konkrete, praktiske ting, særlig under forberedelsene. Det var mye logistikk rundt det hele, fra enkle ting som brusautomater og matservering til trådløst nettverk, parkeringsplasser for satelittbiler, kab- Det ble flyttet noen grenser og snudd noen juridiske steiner i forholdet mellom domstol og media ling for live-sendinger og ikke minst akkrediteringssystemet. Vi sørget altså for at nærmere fire tusen personer kunne følge saken i over tjue ulike lokaler på ulike tidspunkt gjennom ti uker. Det store sikkerhetsoppbudet for nesten tusen mennesker som skulle inn og ut av tinghuset hver dag, var også kompliserende. Det ble likevel langt mindre tidkrevende enn vi fryktet på forhånd, sier Engebretsen. Nå skal han samle inntrykkene, for å ta vare på de erfaringene man gjorde seg under arbeidet med denne saken. Rettssaken angår jo hele retts- Norge. Det kan virke som om Domstoladministrasjonen har villet styre deler av organiseringen av rettssaken? Nei, slik opplever vi det ikke. DA har vært en viktig samarbeidspartner, ikke minst for de 17 tingrettene og i diskusjonen om teknologisk løsning for overføringen av rettssaken, sier Engebretsen. Det er også DA som har håndtert budsjett og økonomi, legger han til. 22. juli-saken har medført store kostnader, også for rettsapparatet. Det samlede budsjettet for alt arbeidet med gjennomføringen av domstolsbehandlingen var på ca. 97 millioner kroner. Rettsal 250 ble ombygget for vel 25 millioner, forsvarergruppen ble utvidet fra en til fire forsvarere, og retten har oppnevnt to doble team med sakkyndige i tilregnelighetsspørsmålet. Hvilke følger for domstolen har det at man fikk to motstridende rapporter fra sakkyndige? Hva det betyr i denne konkrete saken, er det ikke passende for meg å spekulere i. Men det rettspsykiatriske regelverket vil ganske sikkert bli gjenstand for debatt og kanskje endringer. Her er det viktig å ta seg tid til trekke pusten og telle til ti når vi har analysert rettssaken. Strukket seg langt Har en så stor enkeltsak skapt restanser? Det er klart det er brukt svært mye ressurser på denne saken. Det har vært en utfordring for domstolen å bruke så mye energi på én arbeidsoppgave. Samtidig har vi hatt som mål at det ikke skulle påvirke den vanlige driften. Takket være en positiv oppslutning hos alle de som ikke har jobbet med 22. juli-saken, har vi nesten klart å holde «business as usual». Dessuten har vi vært styrket bemanningsmessig for å klare det. Mange av mine kolleger har strukket seg langt utover det man kan forvente for at resultatet skulle blir bra, sier Engebretsen. Til enhver tid har ansatte jobbet med saken hele tiden, og 6-7 dommere har hatt sentrale oppgaver. Det er mange veldig kompetente og erfarne medarbeidere i Oslo tingrett som sammen har bidratt til saksforberedelsen og gjennomføringen av hovedforhandlingen. Jeg føler meg ekstremt takknemlig og glad for å få jobbe med så mange engasjerte, kreative og dyktige kolleger. Vi har følt sterkt på ønsket om at samfunnet skulle oppleve domstolsbehandlingen som rettferdig, ryddig og åpen, sier Engebretsen. Var det en lettelse å endelig ta sommerferie i år? Det er klart. Det har vært en krevende tid. Jeg har vært mye på jobb det siste året, og i tillegg tenkt på arbeidet med denne saken, både dag og natt. På toppen av avviklingen av 22. juli-saken, lyktes Engebretsen som mekler ved vårens lønnsoppgjør å mekle til en delvis enighet i kommuneoppgjøret i Oslo, mens det ble full streik i staten og andre kommuner. I sommer har han endelig fått hvile ut - ved sommerhuset der han i fjor fikk sjokkmeldingen om 22. juli. 10 Juristkontakt

11 Norges Juristforbund inviterer til Rettssikkerhetskonferansen 2012 Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes for å opprettholdes. Det skal Rettssikkerhetskonferansen være en årlig påminnelse om. Rettsikkerhetskonferansen Her er noen smakebiter fra årets program Torsdag 13. september 2012 kl (kaffe/registrering fra kl ) Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo Åpen for alle Gratis adgang Enkel bevertning Rettshjelp i fremtiden Instituttet for Fremtidsforskning i København har sammen med foreningen Danske Advokater laget scenarier for rettshjelpsmarkedet om ti år. IFFs adm. direktør Ulrik Blinkenberg kommer. Rettsstatens prinsipper Vår demokratiske rettsstat bygger på prinsippet om at alle har rett til rettergang og rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om dette? Geir Lippestad kommer. Kvinner som utsettes for vold Vold mot kvinner, særlig i nære relasjoner, er dessverre ikke uvanlig. Har disse kvinnene noen reell rettssikkerhet? Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) arbeider aktivt mot voldtekter og vold mot kvinner. Daglig leder Gunhild Vehusheia kommer. Rettssikkerhetsprisen Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får utdelt prisen av juryleder Odd-Einar Dørum. Vinneren holder Rettssikkerhetsforedraget Juryens beslutning er ennå ikke offentlig. Baksnakk i Gamle Logen Etter Rettssikkerhetskonferansen inviterer Juristforbundet deltakerne til et glass og en prat i Gamle Logens salonger. Dommernes uavhengighet Balansen mellom de tre statsmaktene er en grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer. Er vi gode nok på dette? Spør Dommerforeningens leder i forbindelse med 100 års jubileet. Håvard Holm kommer. Påmelding på RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen.

12 Kreftforeningen med rettshjelp i Trondheim Juristkontakt har tidligere skrevet om Kreftforeningens rettshjelpstiltak - som går ut på at jurister på frivillig basis gir juridisk bistand til kreftpasienter og pårørende i Oslo og Tromsø. Stasi-forskere får ikke innsyn i Norge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ikke oversikt over hvor mange agenter den tidligere østtyske militære etterretningstjenesten Stasi hadde i Norge. PST har heller ikke kapasitet til å gå gjennom sitt historiske arkiv for å finne ut hvor mange som var Stasi-informanter i Norge under den kalde krigen. Det går fram av et skriftlig svar til Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp som PST har sendt Justisdepartementet, melder NTB. Werp har engasjert seg for at Stasi-ekspertene Helmut Müller-Enbergs og Thomas Wegener Friis skal få innsyn i det Norge måtte ha av såkalte Vant over UNE Yalda Bahadori (10) og hennes foreldre får bli i Norge etter at de vant sak mot staten ved UNE. Advokat Arild Humlen har ført saken for familien. Det kan hende UNE anker, men jeg tror ikke det. Denne saken har så mange spesielle forhold at den ikke danner noen bred presedens for barn på flukt, sier han til Fagbladet. I oktober fører han saken til Nathan (6), som skal utvises med familien til Etiopia. Det er en klarere sak med et større potensial for å danne presedens for andre barn, mener Humlen. Rundt 450 barn i familier med avslag på asylsøknad her bodd mer enn tre år i Norge. Humlen og Advokatforeningen har nå ført syv saker basert på barns beste for familier med avslag på asylsøknad. De har vunnet fem. Én skal prøves for Høyesterett. Fra høsten er tilbudet i gang også ved St Olavs hospital i Trondheim, opplyser advokat Berit Hernes Bakke i Kreftforeningen. Tilbudet fungerer ved at pasienter og pårørende får juridisk bistand på drop in eller de kan bestille time. Vi skal ha første juristvakt på Vardesenteret på St Olavs hospital i september. Vi har foreløpig tre jurister som er klare til å gjøre en innsats i Trondheim, men skulle gjerne hatt flere. Vi har jurister over hele landet som bidrar i prosjektene, men vi trenger flere, sier Bakke. Rosenholz-filer og annet Stasi-materiale. Forskerne arbeider for at Norge skal få Rosenholz-filer om norske borgere og dele dette med Stasi-arkivet i Tyskland. Det er den amerikanske etterretningstjenesten CIA som sitter på de 381 CD-rom-platene som gjør det mulig å finne fram i de kodede henvisningene som ligger i selve papirarkivet. Etter at justisministeren Grete Faremo i april innrømte at det i et «begrenset antall saker finnes kopier av dokumenter fra Stasi-arkivet, herunder også Rosenholz-filer, har ikke Werp hørt noe mer om saken. Flere på juristarrangementer I første halvår i år stod Juristforbundet for 41 arrangementer med 2407 deltakere. Det er et hopp i deltakelsen fra tilsvarende periode i fjor, da antallet deltakere var Det kommer generelt flere på alle arrangementene våre, sier arrangementssjef Trond Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet. Han viser blant annet til konseptet Juristforum. Og i slutten av november går Juristkongressen av stabelen, Juristforbundets desidert største arrangement. Den rødgrønne regjeringen holder mer hemmelig Bruken av Regjeringens interne regjeringsnotater, R-notatene, er mer enn fordoblet under de rødgrønne, viser kartlegginger Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Aftenposten har gjort. R-notatene er statsrådenes egne forberedelser til saker som skal behandles av Regjeringen og er unntatt offentlighet. Alternative løsninger og tiltak som kan gi samme resultat risikerer å forbli en hemmelighet når det ikke utredes på forhånd. Ingen kjenner til saken før utvalget som utreder tiltaket plutselig er i gang, sier seniorrådgiver Margaret Hagevik i Difi. Saksbehandlingen går så å si under jorden. Byråkratene forteller i undersøkelsen at bruken av R-notater på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen er helt nytt under de rødgrønne, skriver Aftenposten. Fratatt advokatbevillingen Sigurd Klomsæt er fratatt bevillingen som advokat, etter et vedtak i bevillingsnemnda. Klomsæt svarer med søksmål. Bakgrunnen for innstillingen fra Tilsynsrådet er at Klomsæt skal ha lekket politiets bilder av Anders Behring Breivik fra terroraksjonene 22. juli til mediene. Klomsæt nekter for at han eller hans advokatkontor har lekket bildene, melder NTB. Kvinneandelen øker men ikke blant lederne Siden 2003 har andelen kvinnelige jurister økt i både privat og offentlig sektor. Den gang utgjorde kvinner 40% av juristene i privat sektor. I 2011 var det 49% kvinner i privat sektor. Men kvinnene er best representert i de lavest betalte juriststillingene, der de utgjør 67%. På øverste trinn er de 36%, og det er det enste tallet som ikke har sterk vekst i perioden. Kvinner er fremdeles underrepresentert i ledende stillinger, sier analyseansvarlig Merete Helle i Juristforbundet. 12 Juristkontakt

13 Dom ute av proporsjoner Dommen over tre russiske kvinner i bandet Pussy Riot trekker i tvil Russlands vilje til en rettferdig og transparent rettsprosess, sier EU. To års fengsel til de tre kvinnene etterlater et «alvorlig spørsmålstegn» ved det russiske rettssamfunnet, mener EUs utenrikspolitiske sjef, Catherine Ashton. Også den amerikanske ambassaden i Moskva kalte dommen og straffene for «ute av proporsjoner», melder Jyllandsposten. De tre ble dømt for hooliganisme i forbindelse med en punk-happening midt under en gudstjeneste i en ortodoks kirke. De tre kvinnene ønsket å protestere mot Vladimir Putin. Danske jurister søker seg nedover Sliter etter bomben i Regjeringskvartalet Etter 22. juli har Nasjonalt kunnskapssenter for traumer og stress (NKVTS) foretatt en undersøkelse blant de ansatte i Regjeringskvartalet og deres arbeidsmiljø. Flere sliter i kjølvannet av terrorangrepet viser de første resultatene, ifølge Dagsavisen. Det er foreløpig bare Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet det foreligger resultater fra. Det kommer fram at opp mot 17 prosent Ni av ti arbeidsledige danske jurister og økonomer er klare for i høy eller noen grad å søke en jobb som krever mindre utdanning enn det de har. Det viser en undersøkelse utført av fagforeningen DJØF, melder E24. Ledigheten i Danmark har økt siden finanskrisen i 2008, og ligger nå på 8,1 prosent. Landet har likevel klart seg bedre enn mange av de andre EU-landene. Det gir Danmark en 10.plass på listen over EU-landene med den laveste arbeidsledigheten. av de ansatte oppgir at de er nokså sikre på at «det bare er et tidsspørsmål før arbeidsplassen min blir rammet av terror.» Like mange oppgir at det hender de føler seg utrygge når de er på jobb. I begge departementene mener to av tre det har vært for lite trening på evakuering og rømning etter terrorangrepet. Over halvparten er usikre på hva de skal foreta seg hvis det oppstår en nødssituasjon, og like mange mener sikkerhet er nedprioritert på arbeidsplassen. Historisk revidering av Grunnloven uten debatt I september fremmes forslagene til historiens debatten vil ta seg opp, men også han største revidering av Grunnlo- syns debatten har vært laber, med tanke ven. Men interessen er lav. Leder av på de «enorme endringene som kan grunnlovsutvalget, Inge Lønning, være aktuelle». Professor Eivind Smith sier det har vært vanskelig å få til en tror lite debatt skyldes en blanding av offentlig debatt. Vi er i ferd med å lite kunnskap og «unyansert holdning til lage en ny grunnlov uten at en bred og menneskerettighetene». Det er heller nasjonal prosess ligger til grunn, sier ikke populært å komme med innvendinger Morten Kinander, jurist i tankesmien til forslagene, siden alle i Civita, til Aftenposten. Stortingsrepresentant utgangspunktet er for menneskerettig- 180x33 annonse_layout Anders Anundsen (Frp) tror Side hetene. 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Det er ca jurister i Norge. 5 % tilsvarer kvinnenes andel av juristene. I juristenes fordeling på yrker dominerer privatpraktiserende jurister med ca. 21 % av totalen.» (Fra en yrkesundersøkelse for jurister) Juristkontakt for 30 år siden «Hvorfor lar Justisministeren seg benytte av venstresiden som bevisst søker å sverte vårt politikorps?» (Spørsmål i Stortinget fra Carl I. Hagen til justisminister Mona Røkke ang. politivold-rapport) Juristkontakt for 20 år siden «Etter min oppfatning trenger vi et politidirektorat. Det nytter ikke lenger å lappe på dagens system. Det fører bare til at etatslederen utfører alle sine disposisjoner på vegne av statsråden. Noe som lett fører til handlingssvekkelse.» (Departementsråd Leif Eldring i Justisdepartementet) Juristkontakt for 10 år siden «Tore Schei ble i høst leder for landets øverste domstol. Den nye Høyesterettsjustitiarius lover at han vil fortsette arbeidet med å åpne domstolen for innsyn.» (Åpenhet og innsyn er en forutsetning for tillitt, sier den nye lederen av Høyesterett) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Juristforbundet kan få president på heltid Hittil har politisk leder av Juristforbundet hatt vervet ved siden av sin vanlige juristjobb. Nå kan lederposten bli på fulltid med tittelen president. Av Ole-Martin Gangnes Spørsmålet om heltidsengasjement av politisk leder skal legges fram for Juristforbundets representantskapsmøte i november og dermed avgjøres der. Men hovedstyret i Juristforbundet anbefaler i et styrevedtak fra i sommer at representantskapsmøtet tilrettelegger for en ordning der forbundsleder engasjeres på heltid. Styret foreslår at funksjonsperioden for leder gjøres fireårig, samtidig som maksimal funksjonstid settes til to perioder. Det foreslås også at dagens betegnelse «forbundsleder» sløyfes til fordel for tittelen president. Hovedstyret i Juristforbundet anbefaler en ordning der forbundsleder engasjeres på heltid. Den største politiske satsningen i forbundet noensinne mellom forventninger til politisk ledelse og det som kan leveres for stor. Mulighetene er for begrenset. Han forteller at dobbeltrollen også er problematisk dersom forbundsleder har en lederjobb, slik han selv har. Politisk satsning En overgang til heltidsengasjert leder vil representere en nyvinning og den største politiske satsningen i forbundet noensinne, sier dagens «deltidsleder» av forbundet, Curt A. Lier. Han kombinerer i dag ledervervet med sin fulltids lederjobb i Oslo-politiet. Lier mener det nå er helt nødvendig å gjøre om den politiske lederfunksjonen av Juristforbundet til et heltidsverv dersom man har ambisjoner om et mer slagkraftig Juristforbund. Er du selv kandidat til heltidsvervet? Det skal jeg ta stilling til dersom jeg får en henvendelse fra valgkomiteen, sier Lier. Men han er ikke i tvil om at tiden har løpt fra den gamle modellen. Da jeg ble valgt som leder av forbundet for to år siden opplevde jeg at representantskapet hadde sterke forventninger til styrking av det politiske lederskapet. Men det er svært vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i arbeidslivet. Dersom man har ambisjoner om noe mer enn en rent sekretariatledet organisasjon er man nødt til å gjøre noe. I dag blir avstanden Bachelor-diskusjon utsettes Hovedstyret har tidligere prinsipielt gått inn for at bachelorkandidater i rettsvitenskap bør gis et medlemstilbud i Juristforbundet. Men saken legges ikke fram til endelig behandling for representantskapet i november. Hovedstyret mener ønsker å arbeide mer langsiktig med saken og videreføre diskusjonen, heter det i et styrevedtak. 14 Juristkontakt

15 Jeg har møtt meg selv i døra mange ganger. Det ligger til rette for rollekonflikter i hverdagen. Alt i alt er jeg er ikke tvil om at hovedstyrets anbefaling til høstens representantskapsmøte er den riktige når det gjelder veien videre for Juristforbundet. Bør tilrettelegges I hovedstyrets vedtak drøftes flere praktiske spørsmål i forbindelse med eventuell overgang til heltidsengasjert leder som for eksempel forholdet mellom president og forbundets generalsekretær (som leder sekretariatet). Det anbefales å utarbeide en instruks om dette. I vedtaket heter det videre at heltidsengasjert leder ikke bør være ansatt på vanlige vilkår eller underlagt de bestemmelsene og reglene som gjelder for ansatte medarbeidere. En etterlønnsavtale bør derfor vurderes mener hovedstyret, og antyder at den begrenses til et halvt år. Hovedstyret tar også opp spørsmålet om alle fremtidige ledere av Juristforbundet må være heltidsengasjerte. «Det bør ikke settes som krav at fremtidige ledere må fungere på heltid for å kunne gå inn i vervet, men det bør tilrettelegges slik at dette er en mulighet», heter det. Anbefaler kontingentøkning Representantskapsmøtet i november skal ta stilling til en eventuell kontingentøkning og fremtidig kontingentstruktur. Hovedstyret anbefaler i et vedtak fra i sommer en økning av kontingenten med virkning fra neste år. Det er svært vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i arbeidslivet, sier Curt A. Lier. (Foto: Thomas Haugersveen) Rettspolitisk forening i samarbeid med KROM og Forsvarergruppen av 1977 arrangerer gratis HØSTSEMINAR september i Oslo Advokat Frode Sulland - Prof. Emeritus Thomas Mathiesen - Advokat Hege Salomon - Prof. Emeritus Nils Christie Fredag kl. 18:00 på Asylet Siling av EMD-saker Lørdag kl. 10:00 i Fritt Ords lokaler: Rettpsykiatriens rolle i det norske rettsvesenet Bistandsadvokatens rolle i dagens rettssystem Vi samles til fest på Dattera til Hagen fra kl 18 - cc: 100 kroner PROGRAMMET OPPDATERES FORLØPENDE Juristkontakt

16 22. juli-rapporten Sterke reaksjoner etter rapport Det var tragisk å høre at det kunne vært unngått, det som drepte fire av våre kolleger og skadet flere. Men vi var jo klar over dette med Grubbegata fra før. Det var opplagt at hvem som helst rett og slett bare kunne kjøre inn dit, sier Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet. Av Henrik Pryser Libell Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Det skjer ikke en dypere erkjennelse som gjør at de ansvarlige faktisk opplever å ha ansvar. (Konklusjoner i 22 juli-rapporten) Et overdrevent hemmelighold samt en tiltakende ansvarspulverisering Rapporten fra den regjeringsnedsatte 22. juli-kommisjonen retter kraftig kritikk mot både departementene og politietaten. Rapporten konkluderer med at angrepet med en bombebil kunne vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak, og ikke minst at en raskere politiaksjon på Utøya var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne med andre ord ha vært stanset tidligere. Granskingen viste imidlertid at det akutte helse-og redningsarbeidet ble gjennomført på en god måte. Et hovedpoeng i rapporten er at Norge ikke var godt nok forberedt på et tenkbart terrorangrep. Etter kommisjonenes oppfatning viser arbeidet med Regjeringens sikkerhet at risikoen forstås og ansvaret plasseres tydelig på det intellektuelle plan, men det skjer ikke en dypere erkjennelse som gjør at de ansvarlige faktisk opplever å ha ansvar, og at de har viljen og evnen til å gjennomføre det man faktisk har bestemt seg for, sa kommisjonsleder og advokat Alexandra Bech Gjørv på pressekonferansen der rapporten ble presentert. Penger var aldri et hinder» sa Bech Gjørv om sikringen av regjeringsbyggene. Et prosjekt for sikring hadde pågått allerede i syv år da angrepet skjedde, og prosjektet hadde fått alle midler det hadde bedt om, det var gjennomføringen som sviktet: Oppsummert er det kommisjonens syn at en manglende erkjennelse av sårbarhet og risiko, et overdrevent hemmelighold samt en tiltakende ansvarspulverisering med overdreven respekt for det konstitusjonelle ansvar er bakenforliggende årsaker til at det 22/7 var mulig å parkere en bombebil utenfor høyblokka, skriver kommisjonen. Penger var derimot et hinder for deler av politiaksjonen. Det var derfor det ikke fantes helikopter og manglende midler begrenset operasjonssentralene i Oslo og Nordre Buskerud politidistrikt sin evne til å styre politiaksjonene. Kommisjonen skriver at politiet evnet å mobilisere en godt trent og utrustet politistyrke til Utøya, men at utfordringene viste seg å ligge i ledelse og kommunikasjon. Konkret pekes det på mangel på IKT-utstyr, svikten i riksalarmsystemet, og uklarhet om det kommisjonen kaller «kulturen» i politietaten. 16 Juristkontakt

17 22. juli-rapporten Sverre Bromander, leder av Politijuristene Politiet må måles på resultatene sine, ikke aktivitet og antall ansatte Den viser at norsk politi har svært mye å lære. Utfordringene med kultur og holdninger sitter dypere og er mer gjennomgripende enn eventuelle utfordringer på ledernivået. I den grad man skal rangere utfordringene, er det kultur og holdninger som bør få størst fokus. For stort og ensidig fokus på mer ressurser til politiet som eneste løsning, kan hindre forbedringspotensialet i å realiseres. Jeg håper at rapporten betyr at politiet vil utvikle seg i retning av å bli en kunnskapsorientert organisasjon. Det er dessverre svært liten åpenhet for kunnskap og forskning i norsk politi eller i norsk justispolitikk. Rapporten må føre til at politiet måles mer på resultater, ikke på aktivitet. Det vil si at politiet ikke trenger å måles på hvor mange som er ansatt, eller hvilke stillingstitler man har. Beredskap er å forberede seg på det du trodde ikke ville skje, og forberede seg på kaos. Da trenger vi noen som tenker annerledes, og ikke flere som tenker likt. Også håper jeg vi tar inn over oss at ledelse innebærer ansvar, på alle nivåer. Det er andre ledere enn toppledelsen som må ta sin del av ansvaret. Å ha et rent fokus på at dette kun var systemsvikt er ansvarspulverisering. Og det bekymrer meg at man ikke er med på å ta større personlig ansvar, blant annet med tanke på den debatten om bevæpning av norsk politi som nå ulmer. Curt A. Lier, leder av Norges Juristforbund Lang vei å gå Rapporten fra 22. juli Kommisjonen er grundig, pedagogisk og god. Den peker på en rekke forbedringspunkter både for norsk politi, og samfunnet forøvrig. Spesielt er det interessant at Kommisjonen understreker at våre politiske ledere må ta sin del av ansvaret for at Norge ikke var forberedt på en terroraksjon av den type vi ble utsatt for i fjor sommer. Nå er det viktig å styrke vår beredskap mot denne typen hendelser, gjennom å fokusere på å forbedre utstyr, opplæring, ledelse og rutiner. Vi har antageligvis en lang vei å gå før vi kan føle oss sikre på at vi vil kunne håndtere en eventuell ny terroraksjon på en bedre måte. Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet Må ansette folk til oppgavene Det var tragisk å høre at det kunne vært unngått, det som drepte fire av våre kolleger og skadet flere. Men vi var jo klar over dette med Grubbegata fra før. Det var opplagt at hvem som helst rett og slett bare kunne kjøre inn dit. Det var flere slike spørsmål om sikkerhet i Høyblokka, blant annet hvordan folk skulle komme ut hvis det begynte å brenne. Ingen hadde svar på det heller. Det vi er opptatt av nå, er sikkerheten ved våre midlertidige lokaler i Nydalen. Folk kan fortsatt kjøre lastebil rett frem med en ødeleggende kraft. Det er klart, man kan ikke sikre seg mot alle slags tilfeller, som små kofferter og lignende, men store biler må man i alle fall kunne hindre. Det andre som bekymrer oss etter rapporten, er hvem som skal gjøre alle disse endringene som ledelsen i departementet har lovet. Etter kommisjonsrapporten gikk de veldig sterkt ut, men de bruker ikke en krone til dette. De skal styrke beredskapen, sier de, men det er ingen nye ressurser eller ansatte hyret inn til å gjøre oppgaven. Betyr det at det blir lagt på oss som allerede er i jobb som saksbehandlere? For her er alle allerede presset på tid for å ta igjen arbeidet som gikk tapt i ukene etter angrepet. Folk dropper ferie og jobber overtid, så jeg lurer på hvem skal de sette til å styrke denne beredskapen. Vi er ikke styrket med noe mannskap. Når man går så sterkt ut med alt hva de skal sette i gang, så er det første naturlige skrittet å styrke bemanningen. Det har vi ikke sett noe til. Det gjør ikke saken bedre at departementet for tiden har mange midlertidige sjefer. Jeg er rett og slett ganske forbannet over situasjonen. Christian Lundin, bistandsadvokat og leder av pilotgruppa som tester erstatningssaker etter 22. juli Kan få betydning for erstatningsmåling Som bistandsadvokat mener jeg at rapporten bør få betydning for utmålingen av erstatningen for tort og smerte. For tiden ligger sakene hos Erstatningsnemda for voldsoffer, etter at vi som bistandsadvokater har påklaget vedtakene som er truffet av Kontoret for voldsoffererstatning. I første omgang er det Erstatningsnemda - og senere evt. domstolene - som skal avgjøre om rapporten skal tillegges vekt eller ikke, og i så fall i hvilken utstrekning. Jeg leder gruppen bistandsadvokater som har valgt ut femten prinsipielle Juristkontakt

18 22. juli-rapporten 22. juli-saker, for å fastsette oppreisningen for den enkelte kategori av skadde og etterlatte. Det er viktig å fastslå, da det er anslått to til tre tusen erstatningskrav etter 22. juli. Det er viktig med likebehandling, men det kan i enkelte saker være grunnlag for å argumentere for en høyere erstatning enn det som fastsettes i pilotsakene. Et søksmål mot staten på basis av kommisjonens rapport ser jeg ikke som sannsynlig. Det er heller ikke hensiktsmessig for de etterlatte. Arne Johannesen, leder av Politiets Fellesforbund Vi trenger en debatt om styringen av politiet Denne rapporten må bli tatt på alvor på alle nivå, og det er først og fremst et lederansvar. I politiet ser jeg nå politimestrene ta dette ansvaret. Etaten er ydmyk og tar innover seg Bech Gjørv sin gode analyse. Men på politisk nivå ser vi konturene av ansvarsfraskrivelse. Faremo peker nedover i systemet. Jeg forventer tydelige politiske signaler. Av ni anbefalinger om politiet i rapporten er syv spørsmål om politikk og økonomi. Det gjelder blant annet en større investering i IKT eller hvis alle bilene skal ha terminal. Betydelig mer tid til operativ trening, krever også midler. Jeg ser frem til en debatt om å endre kulturen, ikke minst ledelseskultur. Vi er en etat som har vært svært juriststyrt. Uten å lansere noen profesjonskamp, mener jeg vi trenger en grundig debatt om hvor mye politioperativ erfaring det er i toppledelsen i norsk politi. Når vi sammenligner med forsvaret eller med britisk politi, ser vi at alle i toppledelsen der er folk med operativ trening, mens i Norge er det flest jurister. Det gjelder både i mange politidistrikter og i Politidirektoratet. Jeg frykter dessuten at etterforskningen kan bli skadelidende om man fokuserer for mye på beredskap. Det handler ikke bare om antall helikoptre, men om hverdagsberedskapen. Vi ser tendenser til et ønske om kobling av beredskapen i politiet med Forsvaret, men jeg håper politikerne har med seg den tydelige rolledelingen vi har i fredstid selv om man kan utvikle et samarbeid. Odd Einar Dørum, tidligere justisminister Må følges opp snarest med klar tidsplan Innstillingen er rystende, solid og tindrende klar. Regjeringen, Stortinget og ulike institusjoner nevnt i rapporten bør raskest mulig behandle hvordan man kan følge opp de 31 punktene som kommisjonen definerer og sette forpliktende tidsfrister for å få dette til. Kommisjonen går inn på kultur og ledelse og bidrar til praktiske handlinger. Det må bli satt trykk på det å sikre det. På et annet tidspunkt bør man sette seg ned for å sikre de tekniske spørsmålene som er reist og vurdere sikring av nødnettet og IKT-systemer. Det å øve, er et tiltak og det krever penger. Kommisjonen har stilt sin viktigste utfordring til alle i Norge: ha en mentalitet om at det kan tenkes at det skjer noe forferdelig. Åse Michaelsen, medlem av Stortingets justiskomite (Frp) Politiledelse må øves på det operative Rapporten må få konsekvenser for strukturer i kommandolinja i politiet, ikke minst lederskapet. Å endre selve tankesettet i politiet er jo noe en ikke kan vedta seg frem til. Politiet trenger et fagbasert lederskap. Det er veldig mange jurister i politiledelsen. De er gode på lovverk, men ikke nødvendigvis på det operative. Skal de bli det, må de øves. Jeg ser for meg at Stortinget er nødt til å bevilge de midler forandringene krever, men vi må ha et bedre system for tilbakemelding til Stortinget om hvordan midlene brukes. For ikke lenge siden møtte Justiskomiteen Polens politidirektør, og han viste til en mengde IKT-utstyr som polsk politi hadde installert takket være de norske EØS-midlene. Det blir jo litt ironisk å se for oss som sitter og vet hvor elendig det er fatt i norsk politi. - Rapporten bør også føre til at vi tar tak i når politiet er på jobb. Politiet må være på jobb når det er kriminalitet i å bekjempe. Trude Wold, bistandsadvokat i 22. juli-saken Mange etater ville blitt dømt hardt Det er en alvorlig og ærlig rapport. Myndighetene må naturligvis ta den på alvor og etterkomme anbefalingene, men jeg er ikke enig i den linjen særlig VG har frontet, med at hoder skal rulle. Kanskje, hvis anbefalingene ikke følges opp, men akkurat nå bør politiet få tid og rom til å følge det opp. Jeg mener også at rapporten bør få konsekvenser for straffeutmåling. Jeg jobber mye med barnevernet som advokat. Jeg er redd det er mye som ville bli påpekt, ikke minst med tanke på lederskapskultur, hvis flere offentlige etater skulle gjennomgås på samme vis. 18 Juristkontakt

19 JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND *QR-kode Tid: 29. og 30. november Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Påmelding: før 28. september 2012 Pris: 2900/5800 kroner. Eget gratis kurs for tillitsvalgte BLI INSPIRERT KOM PÅ JURISTKONGRESS Se filmen på eller bruk QR-koden til høyre. * QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kan leses av f.eks. smart telefoner med riktig program. Last ned et leserprogram til din telefon allerede nå. QR-koder vil bli mye brukt på JuristKongress november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND

20 Rettssikkerhetsprisen 2012 Årets Rettssikkerhetspris rettshjelptiltak over hele Høstens nye medarbeidere ved Juss-Buss i Oslo er Erling Fasting, Marie Lilleløkken, Thea Sjuve Johansen, Peder Christian Borgenheim, Marit Lomundal Sæther, Magnus Osa Lie, Christine Palm, Hedda Larsen Borgan, Benedikte Cecilie Nilsen, Victoria Bendiksby Wilkinson, Andrea Salomonsen. Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt-Norge, jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge deler årets pris. Av Ole-Martin Gangnes Gjennom å gi gratis rettshjelp eller juridisk bistand i enkeltsaker gir studentrettshjelpstiltakene et vesentlig bidrag til å styrke rettssikkerheten for sine klientgrupper, skriver juryen i sin begrunnelse for å gi fem studentdrevne rettshjelpstiltak over hele landet årets Rettssikkerhetspris. Tiltakene er noe ulikt organisert når det gjelder saksområder og vekt- 20 Juristkontakt

KONTAKT NR 6 2012 46. ÅRGANG. Sorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken

KONTAKT NR 6 2012 46. ÅRGANG. Sorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 6 2012 46. ÅRGANG Sorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken FREMTIDSPERSPEKTIVER 29. 30. november 2012 4 fagspor 40 foredragsholdere Musikk

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse 22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud Skodsborg Kurhotel 24.06.2013 1 2 Norwegian Ministry of Government, Administration, Reform

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Geir Lippestad. i samarbeid med Jon Gangdal. Det vi kan stå for

Geir Lippestad. i samarbeid med Jon Gangdal. Det vi kan stå for Geir Lippestad i samarbeid med Jon Gangdal Det vi kan stå for Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (født 1964) er partner i Advokatfirmaet Lippestad AS i Oslo. Han ble først kjent for offentligheten som forsvarer

Detaljer

HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold)

HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) Formål: På bakgrunn av Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli hendelsens handlingsplan og dennes pålagte krav til

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 Etternavn Fornavn Tittel 1 Anundsen Anders Statsråd Justisdepartementet 2 Brein-Karlsen Vidar Statssekretær Justisdepartementet

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet Befinner seg i Riksarkivet i Oslo 90000 etterforskningsmapper 1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2 Om lag 20

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i Månedens prosjekt Regjeringskvartalet Rydder i regjeringskv 18 anleggsmaskinen 10-2011 kvartalet Det har gått tre måneder siden de grusomme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Fremdeles er det usikkerhet

Detaljer

Innledning. kapittel 1

Innledning. kapittel 1 [[[start kap] kapittel 1 Innledning Kreves det et naturlig talent for å bli en god forsvarer? Svaret på dette er et utvetydig «tja». Antakelig kreves det visse evner, men mye er det nok mulig å lære seg.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

Personskadeforbundet LTNs høringssvar til høringsnotatet om forslag til endringer i pasientskadeloven

Personskadeforbundet LTNs høringssvar til høringsnotatet om forslag til endringer i pasientskadeloven Helse- og Omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Personskadeforbundet LTNs høringssvar til høringsnotatet om forslag til endringer i pasientskadeloven 1. Om Høringsinstansen Personskadeforbundet LTN

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

Bak kulissene råder misnøye og juridisk dragkamp

Bak kulissene råder misnøye og juridisk dragkamp Dronningen hedret Bak kulissene råder misnøye og juridisk dragkamp En vakker minneseremoni fant sted på Akershuskaia i Oslo 7. april på dagen 25 år etter Scandinavian Star-brannen. Men bak kulissene utkjempes

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer