Framskriving av folkemengden Nasjonale og regionale tall

Transkript

1

2 C 176 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Framskriving av folkemengden Nasjonale og regionale tall Population Projections National and Regional Figures Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994

3 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available Oppgave mangler foreløpig Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication Null Nil - Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit av den brukte enheten employed 0 Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit av den brukte enheten employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r ISBN ISSN Emnegruppe 21 Befolkning Emneord Befolkningsprognoser Folketilvekst Framtidig folketall Fruktbarhetstall Design: Enzo Finger Design Trykk: Faich Hurtigtrykk

4 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Forord Statistisk sentralbyrå legger i denne publikasjonen fram resultater fra eh ny framskriving av folkemengden fordelt etter kjønn, alder og geografiske områder. Den forrige befolkningsframskrivingen ble publisert i 1990 (Statistisk Ukehefte nr. 47) og mer utførlig i 1991 ("Framskriving av folkemengden : Nasjonale og regionale tall", NOS B 983). Den nye framskrivingen er fort fram til 2050 for landet som helhet og for fylkene, mens kommunetall bare er beregnet fram til. I denne publikasjonen dekker fylkestall bare perioden til 2030, men en som har behov for slike tall for perioden , kan henvende seg til Statistisk sentralbyrå. Enkelte hovedresultater for landet som helhet og for fylkene er publisert i Ukens statistikk nr. 51/52, De viktigste trekk i den kommunale befolkningsutviklingen er beskrevet i Ukens statistikk nr. 3, Tall for de enkelte kommunene er publisert i Regionalstatistikk nr. 1, Arbeidet med befolkningsframskrivingen er utfort ved Seksjon for demografi og levek. Publikasjonen er utarbeidet av forsker Inger Texmon, prosjektleder Nico Keilman og forskningssjef Lars østby. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 18. juli 1994 Svein Longva Gunvor Iversen 3

5 Framskriving av folkemengden Norges offisielle statistikk Preface Statistics Norway presents in this publication results for a new set of projections of the population of Norway broken down by age, sex and region. The previous projections were published in 1991 in "Framskriving av folkemengden : Nasjonale og regionale tall" (Population projections : National and regional figures), NOS B 983. The new projections cover the period up to 2050 for the country as a whole and for counties, whereas results at the municipal level have only been computed up to. This publication presents county data up to 2030 only, but in case such data for the period are required, one is advised to contact Statistics Norway. The new population projections have been compiled at the Division for Demography and Living Conditions. This publication has been prepared by Ms. Inger Texmon, Mr. Nico Keilman and Mr. Lars østby. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 18 July 1994 Svein Longva Gunvor Iversen 4

6 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Innhold Figurregister 7 Tabellregister 8 Sammendrag 11 Sammendrag på engelsk 13 Begrep og kjennemerker Innledning Framskrivingsmodellen Forutsetninger Utgangsbestand Fruktbarhet Dødelighet Inn- og utvandring Innenlandsflytting Valg av alternativ Nasjonale resultater Veksten i folketallet Antall eldre oker på lengre sikt Antall barn og unge varierer Fortsatt vekst i de yrkesaktive aldersgruppene Aldringseffekten i befolkningen Forskjeller fra den forrige framskrivingen Usikkerhet i resultatene Regionale resultater Generelt Befolkningens fordeling mellom fylkene Befolkningsveksten i fylkene Utviklingen i sentrale og ikke-sentrale strok Nærmere om de enkelte fylkene 65 Appendiks 1. Regional fordeling av innvandrere En statistisk analyse av framskrivingsfeil i befolkningens vekstrate 157 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 159 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. juni Emneinndelt oversikt 160 Utkommet i serien Standarder for Norsk statistikk (SNS) 166 5

7 Framskriving av folkemengden Norges offisielle statistikk Contents Index of figures 9 Index of tables 10 Summary in English 13 Terms and variables Introduction Projection model Assumptions National results Regional results 63 Appendix 1 and Previous publications Previously issued on the subject 159 Previously issued by Statistics Norway since 1 June Survey arranged by subject matter 160 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 166 6

8 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Figurregister 1. Kohortfruktbarhet, registrert for kvinner født , forutsatt for kvinner født Periodefruktbarhet, registrert , forutsatt Forventet levealder ved fodselen for menn og kvinner, registrert , forutsatt Nettoinnvandring, registrert , forutsatt Folkemengden, registrert og framskrevet Antall personer i alder 67 og over og 80 og over, registrert og framskrevet Antall personer i alder 0-15 og 16-19, registrert og framskrevet Antall personer i alder 20-66, registrert og framskrevet Folkemengden etter kjønn og alder. Registrert Framskrevet, 2030 og Alternativene L1, H1 og Al Folkemengden, alternativene LI, M1 og HI, og 67 prosent konfidensintervall Prognosefeil for menn og kvinner i forskjellige aldersklasser. Gjennomsnittlig prosent feil for SSBs framskrivinger siden Årlig vekst i folketallet Fylker. Alternativene L1, M1, H1, M2 64 7

9 Framskriving av folkemengden Norges offisielle statistikk Tabellregister A. Alternativer og forutsetninger for hver komponent 12 B. Levendefødte, dødsfall og nettoinnvandring, observerte og framskrevne tall, befolkningsframskriving 1990 (alternativ KM1) 17 C. Prognoseregioner og kommuner der befolkningsveksten er blitt justert i forbindelse med inn- eller utflytting av asylsøkere 20 D. Forsørgelsesbyrden: antall personer i aldersgruppen i forhold til antall barn og unge (0-19 ), antall pensjonister (67+ ) og summen av aldersgruppene 0-19 og 67+ ar 29 E. Forskjell mellom folkemengden i den nye prognosen (P93) og den forrige (P90) Folkemengdens bevegelse. Registrert Framskrevet Alternativ Li Folkemengdens bevegelse. Registrert Framskrevet Alternativ M Folkemengdens bevegelse. Registrert Framskrevet Alternativ H Folkemengdens bevegelse. Registrert Framskrevet Alternativ Al Folkemengdens bevegelse. Registrert Framskrevet Alternativ Si Folkemengden 1. januar og antall fodte gjennom et Antall døde og nettoinnvandring til landet Folkemengdens tilvekst. Absolutte og relative tall Samlet fruktbarhetstall og forventet levealder Folkemengden 1. januar etter kjønn og alder. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ L Folkemengden 1. januar etter kjønn og alder. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ M Folkemengden 1. januar etter kjønn og alder. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ H Folkemengden 1. januar etter kjønn og alder. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ Al Menn og kvinner etter alder. 1. januar. Registrert Framskrevet Prosent. Hele landet Folkemengden etter ettige aldersklasser. 1. januar. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ Li Folkemengden etter ettige aldersklasser. 1. januar. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ M Folkemengden etter ettige aldersklasser. 1. januar. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ H Folkemengden etter ettige aldersklasser. 1. januar. Hele landet. Registrert Framskrevet Alternativ Al Antall fødte. Registrert Framskrevet Fylke Antall diode. Registrert Framskrevet Fylke Netto innflytting. Årlig gjennomsnitt eller Framskrevet Fylke Folkemengden 1. januar. Registrert Framskrevet Prosent. Fylke Gjennomsnittlig lig vekst i folketallet Prosent. Sentralitet og fylke Antall kommuner fordelt etter gjennomsnittlig lig vekst i folketallet Folkemengde etter alder. 1. januar. Fylke Folkemengde etter alder 1. januar og ulike alternativ. Kommuner 114 8

10 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Index of figures 1. Cohort fertility. Registered for women born Assumed for women born Period fertility. Registered Assumed Life expectancy at birth. Males and females. Registered Assumed Net-immigration. Registered Assumed Population size. Registered Projected Population aged 67 years and over and 80 years and over. Registered Projected Population aged 0-15 years and years. Registered Projected Population aged Registered Projected Population by sex and age. Registered Projected, 2030, and Alternatives Li, H1 and Al Population size. Alternatives Li, Ml, and H1, and 67 per cent confidence interval Forecast errors for males and females by age group. Mean percentage error for Statistics Norway's population projections since Annual percentage growth in population size Counties. Alternatives Li, Mi, H1 and M2 64 9

11 Framskriving av folkemengden Norges offisielle statistikk Index of tables A. Alternatives and assumptions for each component 12 B. Live births, deaths, and net-immigrations. Observed and projected numbers based projections 17 C. Forecast regions and municipalities in which population growth has been adjusted because of immigration of asylum seekers 20 D. Dependency ratio: number of persons aged as a ratio to the number of children and adolescents (0-19), the number of elderly (67+), and the sum of age groups 0-19 and E. Difference between population size in the current forecast (P93) and the previous one (P90) Vital statistics. Registered Projected Alternative Li Vital statistics. Registered Projected Alternative M Vital statistics. Registered Projected Alternative H Vital statistics. Registered Projected Alternative Al Vital statistics. Registered Projected Alternative Si Population 1 January and the number of births The number of deaths and net migration Population growth. Absolute and relative figures Total fertility rate and life expectancy at birth Population by sex and age, 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative Li Population by sex and age, 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative M Population by sex and age, 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative HI Population by sex and age, 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative Al Males and females by age. 1 January. Registered Projected Per cent. The whole country Population by single year of age 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative Li Population by single year of age 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative M Population by single year of age. 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative H Population by single year of age. 1 January. The whole country. Registered Projected Alternative Al The number of births. Registered Projected County The number of deaths. Regitered Projected County Net migration. Average of the years or Projected County Population 1 January. Registered Projected Per cent. County Average annual growth in population Per cent. Centrality and county The number of municipalities by average annual growth of population Population by age. 1 January. Counties Population by age 1 January and several alternatives. Municipalities

12 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Sammendrag Vi blir flere i Norge Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en ny befolkningsframskriving, som gir beregninger av befolkningsutviklingen etter 1993 for kommuner, fylker og for landet totalt. Den forrige framskrivingen ble laget i I den nye befolkningsframskrivingen ventes at folketallet vil øke fra 4,32 millioner nå (1. januar 1994) til mellom 4,42 og 4,53 millioner i fir, og mellom 4,48 og 4,84 millioner i. I 1990 varierte anslagene mellom 4,39 og 4,75 millioner. Det er særlig lavere dødelighet og høyere innvandring som er saken til den sterkere veksten. De eldste Riker mest I 1993 var personer 67 eller eldre. Ved hundreskiftet vil tallet sannsynligvis ligge på samme nivå, og tilveksten de neste ti blir heller ikke av betydning. Men fra, da de store etterkrigskullene n pensjonsalderen, vil antall eldre vokse sterkt helt fram til Veksten stopper opp først n de små fødselskullene fra midten av 1970-tallet blir gamle. I 2040 må en regne med at om lag 19 prosent av befolkningen er over 66 fir. I dag er denne andelen 14,4 prosent. Det er særlig de aller eldste som øker sterkt. Antall personer 80 og over var i Fram til må en regne med en økning på prosent. I 2030 kan denne aldersgruppen ha et omfang på om lag økningen i antall eldre har nær sammenheng med at det ventes en betydelig reduksjon i dødeligheten. Forventet levealder har med mindre unntak vært stigende hele vt hundre, og er nå 74,2 for menn og 80,3 fir for kvinner. På 1930-tallet var de tilsvarende tallene cirka 64 og 67,5 fir. I den nye framskrivingen g SSB ut fra at økningen i levealderen kommer til fi fortsette, og forventer for firet 2050 en levealder på mellom fir for menn og 81,5-87,5 fir for kvinner. Antall barn og unge varierer Fra begynnelsen av 1970-tallet til 1992 har det vært en nedgang i antall barn og unge under 20, og det ligger nå på 1,11 million. Ifølge den nye framskrivingen vil det bli en oppgang, til mellom 1,14 og 1,28 million, en gang mellom 2004 og Om økningen kommer til fi fortsette også etter 2008, er meget usikkert. Antallet barn avhenger både av antallet kvinner og hvor stor fødselshyppighet de kommer til å ha. Tre alternativer er formulert for fruktbarheten i ene framover. Barnløsheten har vært stabil rundt 10 prosent for kvinner født for De som er født senere har utsatt første fødsel. Selv om mye blir tatt inn igjen, ventes en svak stigning i barnløsheten. Anslaget er at mellom 11 og 18 prosent av kvinnene født i 1980 vil forbli barnløse. Sammen med en del forutsetninger om hvor mange som f et andre, tredje, fjerde og femte barn, fører dette til et gjennomsnittlig antall barn pr. kvinne på mellom 1,68 og 2,10. Det sentrale fruktbarhetsalternativet (1,88 barn pr. kvinne) tilsvarer omtrent dagens nivå. Med 2,10 barn pr. kvinne kommer antall barn og unge under 20 fir til fi øke også etter Derimot kan en se en nedgang etter 2008 om det lave alternativet legges til grunn. I det sentrale alternativet varierer antallet rundt et nivå på om lag 1,17 million. Fortsatt vekst i de yrkesaktive aldersgruppene Antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 ) vil stige de kommende 20, fra 2,6 millioner i dag til 2,8-2,9 millioner omkring. Deretter begynner de store etterkrigskullene fi nå pensjonsalderen. Veksten blir sannsynligvis svakere, og g kanskje over i en nedgang. I 2050 kan tallet ligge mellom 2,5 og 3,4 millioner personer. De første ene er antallet i yrkesaktiv alder særlig avhengig av forutsetningene om innvandring. SSB antar en lig nettoinnvandring på mellom og i framtiden. Det lige gjennomsnittet etter 1980 har vært på vel 6 000, og var i Etter begynner også forutsetningene om fruktbarhet fi bety noe for antallet i yrkesaktiv alder. Fylkene opprettholder folketallet Nir flyttemønsteret for perioden legges til grunn, vil ingen fylker få nedgang i folketallet fram mot fir. Likevel ventes det betydelige forskjeller mellom kommunenes befolkningsutvikling. Det er ventet at oppunder 200 kommuner, særlig de typiske distriktskommunene, vil få tilbakegang de nærmeste firene, mens de større bykommunene derimot kan vente økning. Akershus, Oslo og Rogaland vil ventelig få den sterkeste befolkningsveksten, både absolutt og relativt. Tilveksten for disse fylkene vil være på oppunder 1 prosent lig, som er nær det dobbelte av landsgjennomsnittet. Vest-Agder og Vestfold vil også få en befolkningsvekst noe over landsgjennomsnittet, mens veksten i Hordaland, Sør- Trøndelag og Aust-Agder vil ligge svært nær landsgjennomsnittet. At ingen fylker kan vente nedgang (i motsetning til i de foregående framskrivingene) skyldes både at folketallet for landet som helhet øker noe raskere enn tidligere forutsatt og at omfordelingen mellom fylkene blir mindre. Telemark, Oppland, Hedmark, Østfold, Sogn og 11

13 Framskriving av folkemengden Fjordane, More og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland vil alle få en nokså svak vekst i folketallet utfra de nevnte forutsetningene, mens de to nordligste fylkene, sammen med Buskerud, kommer ut med en vekst som bare er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Alternativer og usikkerhet For å vise den usikkerheten som er knyttet til anslagene over fruktbarhet, dødelighet, innvandring og innenlands flytting, har SSB formulert flere alternative forutsetninger for hver av dem. Framskrivingen har tre hovedalternativer, som basert på v nåværende innsikt er realistiske anslag på befolkningens utvikling i ene framover. Til sammen danner disse tre hovedalternativer det en kan kalle for en befolkningsprognose. Alternativ LI i tabell A kombinerer lav fruktbarhet med lav forventet levealder, lav nettoinnvandring, og innenlands flytting som i perioden Alternativ HI kombinerer høy fruktbarhet med høy forventet levealder, høy nettoinnvandring og det samme alternativet for innenlands flytting som Ll. I alternativ M1 kombineres samme flyttealternativ med mellomalternativene for fruktbarhet, dødelighet og innvandring. Fire ekstra alternativer legges også fram i denne publikasjonen, se tabell A. Alternativ M2 skiller seg fra MI ved at den bygger på flytterater for , en periode med lav sentralisering. Alternativ Si skiller seg fra MI ved at innvandringen er svært høy. Alternativ MO har verken innenlands flytting eller innvandring. Fruktbarhet og dødelighet i MOalternativet er som i Ml-alternativet. Alternativene M2 og Si anses ikke som like realistiske som hovedalternativene, men heller som mulige "alternative framtider". Alternativ MO er tatt med for analytiske Norges offisielle statistikk formål. Alternativ Al representerer et mulig ytterpunkt for aldring av befolkningen: lav fruktbarhet kombineres med lav dødelighet og det lave anslaget for innvandring. Total folkemengde vil i alternativ Al ligge mellom LI og HI, og Alresultatene vil stort sett ha samme plausibilitet som hovedalternativene. Enhver bruker som trenger tall for en nasjonal befolkningsutvikling som SSB for tiden anser som sannsynlig, bør anvende hovedalternativene Li og H1, som viser det intervallet som folketallet trolig vil ligge innenfor. Dersom forskjellen mellom LI og HI ikke har betydning, eller dersom det av andre grunner må velges ett alternativ, anbefales Mlalternativet. På regionalt nivå vil valg av flytteforutsetning være viktigst. For spesielle formål kan det være nyttig fi bruke en eller flere av de ekstra beregningene. En analyse av feil i de framskrivingene som SSB har utarbeidet siden 1969 er blitt gjennomført. Den viser at sannsynligheten for at total folkemengde kommer til å ligge mellom det lave (1.1) og det høye alternativet (H1) kan anslås fi være cirka 67 prosent (dvs. at sjansen er cirka to mot en), dersom forutsigbarheten til befolkningsutviklingen de førstkommende ti ikke er vesentlig forskjellig fra den på og 1980-tallet. Generelt sett oker usikkerheten, og dermed sannsynligheten for at virkeligheten blir annerledes enn forutsatt, n man ser lengre framover i tiden. Videre er det slik at tall på landsnivå har større treffsikkerhet enn tall på fylkes- eller kommunenivå. Dette er grunnen til at nasjonale tall publiseres her helt fram til 2050, mens fylkes- og kommunetall tabellene bare dekker perioden til henholdsvis 2030 og. Tabell A. Alternativer og forutsetninger for fiver komponent Alternatives and assumptions for each component Hovedalternativer Ekstra alternativer Main alternatives Additional alternatives Fruktbarhet Fertility Gjennomsnittlig antall barn pr. kvinne født i 1980 og senere Average number of children per woman born in 1980 or later 1,68 Dødelighet Mortality Forventet levealder i 2050 Life expectancy in 2050, menn males 76,0 kvinner females 81,5 lnnvandring Immigration Nettoinnvandring i 1998 og senere Annual net-immigration in 1998 and later Li M1 HI M2 Al 51 MO 1,88 2,10 1,88 1,68 1,88 1,88 79,0 82,0 79,0 82,0 79,0 79,0 84,5 87,5 84,5 87,5 84,5 84, Innenlands flytting Interregional migration Flytterater som registrert i perioden Migration rates as observed in the period

14 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Summary Norway's population continues to grow Statistics Norway has produced a new set of population projections which gives results on population developments for municipalities, counties and the country as a whole after The previous set of projections was released in In the new set of projections it is expected that total population size will rise from its present level of 4.32 million (as of 1 January 1994) to between 4.42 and 4.53 million in the year, and between 4.48 and 4.84 million in. In 1990 the estimates ranged from 4.39 to 4.75 million in. The main reasons for this stronger growth are lower mortality and higher levels of immigration. Strong growth for the elderly In 1993 there were 620,000 persons aged 67 or older (67 is the legal pensionable age in Norway). At the turn of the century the number in this age group will probably be at the same level, and the growth in the first decade of the 21st century will be modest. But after, when the large cohorts born after the second world war will retire, the number of elderly persons will increase sharply, and the growth will continue until Only when the smaller birth cohorts born in the mid-1970s and later become old will the trend level off. In the year 2040, about 19 per cent of the population is expected to be aged 67 or more - at present the share is 14.4 per cent. A particularly strong increase is found among the very elderly. The number of persons aged 80 or more was 167,000 in Until the year a rise of per cent is expected. In 2030 this age group might number between 240,000 and 360,000. The rise in the number of elderly persons is closely linked to a considerable fall in mortality risks, which is expected in this set of projections. The life expectancy at birth has been rising during the entire century (except for some minor fluctuations), and at present it is 74.2 years for males and 80.3 years for females. During the 1930s the corresponding numbers were around 64 and 67.5 years. In the new set of projections, Statistics Norway assumes that the rise in life expectancy will continue, and for the year 2050 values of between 76 and 82 years are expected for males, and for females. Fluctuations in the number of children and young adults From the beginning of the 1970s until 1992 the number of children and young adults under 20 years of age has decreased, and they number 1.11 million at present. According to the new projections there will be an increase to a level of between 1.14 and 1.28 million, to be reached in the period between 2004 and Whether the rise will continue after 2008 is quite uncertain. The number of children and young adults depends on the number of women in fertile ages and the birth rates of these women. Three main alternatives have been formulated for future fertility. Childlessness has been stable at a level of around 10 per cent for women born before Women who were born after 1950 have delayed the birth of their first child. Although part of this delay will be compensated for by births at higher ages, the assumption is that there will be a weak increase in childlessness, too. Among 11 and 18 per cent of the women born in 1980 are estimated to remain childless. Together with a number of assumptions concerning second, third, fourth and fifth children this leads to an assumed average number of children for women born in 1980 of between 1.68 (low alternative) and 2.10 (high alternative). The medium alternative (1.88 children per woman) corresponds to today's fertility level. In the high alternative (2.10 children per woman) the number of children and young adults under 20 will continue to increase after On the other hand, one observes a decrease after 2008 in the low alternative. The medium alternative shows some fluctuations in the number of children and young adults around a level of approximately 1.17 million. Continuous growth in the potential labour force The number of persons in the potential labour force, i.e. those aged 20-66, will rise in the next 20 years, from 2.6 million at present to million around. Next, the large cohorts born after the war will retire. Therefore, the growth in the potential labour force will become weaker, possibly one may witness a decline. In the year 2050 the number may be between 2.5 and 3.4 million. During the first 20 to 30 years uncertainty concerning the size of the potential labour force depends strongly on assumptions regarding international migration. Statistics Norway assumes an annual net-immigration level of between 4,000 and 12,000 in future years. The observed annual average was slightly over 6,000 after 1980, and it was 10,000 in After the year, assumptions regarding fertility become of growing importance for the size of the potential labour force, too. Stable population size in counties In case one assumes that internal migration patterns as observed during the period will continue into the future, none of Norway's 19 13

15 Framskriving av folkemengden counties will experience a reduction in its total population size during the forthcoming decade. But at the municipal level the picture is entirely different. It is to be expected that nearly 200 municipalities, in particular those in remote areas, will experience a decline, whereas the large cities will grow. The counties of Akershus, Oslo and Rogaland will probably have the strongest growth, both in absolute and relative terms. The annual growth rate in these counties will be almost one per cent, which is almost twice as much as the growth for the country as a whole. Vest-Agder and Vestfold will also have an increase which is higher than that in the whole of Norway, whereas the growth rates in Hordaland, Sør-Trøndelag and Aust-Agder will be close to those of the whole country. Telemark, Oppland, Hedmark, Østfold, Sogn og Fjordane, More og Romsdal, Nord-Trøndelag and Nordland will all experience a modest growth as a result of the assumptions mentioned earlier. The annual growth in the two most northern counties (Troms and Finnmark), as well as that in Buskerud, is slightly under the national average growth during the forthcoming decade. Alternatives and uncertainty In order to show the uncertainty inherent in the assumptions concerning fertility, mortality, international migration and internal migration, Statistics Norway has formulated several variant assumptions for each of these components, see table A on page 12. There are three main alternatives in the set of projections, and these main alternatives are considered as plausible estimates of the demographic trends in the years to come, in other words as a population forecast. Alternative Li combines low fertility, low life expectancy, low net-immigration and internal migration as observed in the period The HI-alternative combines high fertility, high life expectancy, high net immigration and internal migration rates. In the MI-alternative the internal migration rates have been combined with the medium alternatives for fertility, mortality and international migration. Norges offisielle statistikk often lie between those of Li and H1, and they bear the same plausibility as the main alternatives, generally speaking. Alternative MO is based upon an assumption of zero migration, both internal and international. Fertility and mortality under the MO alternative are the same as under the M1 alternative. Any user who is interested in the results of the national population projections which Statistics Norway at present regards as plausible, ought to use the main alternatives Li and HI, which show the interval that probably will cover observed trends. In case the user's conclusions based upon alternatives Li and H1 do not differ much, or in case there are other reasons for choosing only one alternative, alternative M1 is recommended. At the regional level, choice of assumptions for interregional migration will be of great importance. For special purposes it may be useful to employ one or several of the additional alternatives. An analysis of population projections produced by Statistics Norway since 1969 has shown that the probability that the future observed population will lay between the low (1.1) and the high (H1) alternative may be estimated at approximately 67 per cent (a two to one odds), provided that the predictability of population developments nowadays is similar to that in the past two decades. The further one looks into the future, the larger the uncertainty, and, at the same time, the probability that reality will differ from the projections. Furthermore, results at the national level have greater accuracy than results at the county level or for municipalities. This is the reason why national results are published here until the year 2050, whereas results for counties and municipalities are only given until the years 2030 and, respectively. Four additional alternatives have also been computed, see table A. Alternative M2 differs from MI in that it is based on migration rates for the years , a period with a low degree of centralization. Alternative Si differs from M1 in that immigration levels are quite high. Alternatives M2 and SI are not considered as realistic as the main alternatives Li, Ml and H1, but rather as possible "alternative futures". Alternative Al intends to show a strongly ageing population: low fertility has been combined with low mortality and low immigration. The results of alternative Al will most 14

16 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Begrep og kjennemerker Alder I alle tabeller med aldersinndeling er alder regnet som fylte hele fir på det tidspunktet det refereres til. Ved omtale av aldersspesifikke rater for fruktbarhet, dødelighet og flytting er det med alder ment alder i hele fir ved utgangen av et. Befolkningsframskriving Begrepet befolkningsframskriving brukes n en beregner den framtidige sammensetning (etter kjønn, alder og bosted) av og utvikling (antall fødsler, dødsfall, inn- og utvandringer, flyttinger innenlands) i befolkningen, basert pa visse antakelser for befolkningens endringskomponenter fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring, og innenlands flytting. I hvor stor grad disse antakelser er realistiske eller ikke, spesifiseres ikke i en framskriving. Befolknin9sprognose En befolkningsprognose er en befolkningsframskriving basert på realistiske og plausible forutsetninger n det gjelder befolkningens endringskomponenter. Flytting til og fra utlandet Meldt flytting for en person som flytter fra eller til utlandet, og samtidig til eller fra en norsk kommune, og som skal oppholde seg i landet/utlandet i minst 6 måneder. alderen Dette tallet viser hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde om de opplever de gitte fruktbarhetsratene og dødsfall ikke forekommer. De aldersavhengige fruktbarhetsratene kan ha vært beregnet for et bestemt kalender (eller en bestemt periode). I dette tilfellet betegnes det samlete fruktbarhetstallet som periode-sft. Dersom ratene er blitt beregnet for en bestemt fødselskohort av kvinner brukes begrepet kohort-sft. Sentralitet Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike kategorier. Det er fire hovednivåer for sentralitet, 0-3. En kommune har sentralitet 3 n dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid (90 minutter for Oslo) fra et tettsted med minimum innbyggere (med raskeste transportmiddel unntatt fly); sentralitet 2 betyr at det er maksimalt 60 minutters reisetid til et tettsted med minimum innbyggere; sentralitet 1 vil si at det er maksimalt 45 minutters reisetid til et tettsted med minimum innbyggere. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kriteriene f sentralitet 0. Hvis en kommune oppfyller to eller flere kriterier samtidig velges nivået med høyeste nummer. Folkemengde Med folkemengden menes alle personer som er registrert bosatt i Norge. Forventet levealder ved fodselen Forventet levealder ved fødselen er gjennomsnittlig antall en nyfødt kan vente å leve, ut fra en bestemt rekke aldersavhengige dødsrater, for alle aldrene. Beregning er vist i vedlegg 1 i NOS B 791 Befolkningsstatistikk: Oversikt Fødselsoverskudd Med fødselsoverskudd menes antall fødte minus antall døde. Kohort Kohort brukes om menn eller kvinner som er født i samme. Nettoinnvandring Med nettoinnvandnng menes antall innflyttinger til landet minus antall utflyttinger. Samlet fruktbarhetstall Samlet fruktbarhetstall (SFT) er summen av ettige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i 15

17 Framskriving av folkemengden Terms and variables Age In all tables of this publication, age at a certain point in time is expressed as age at last birthday. When reference is made to age specific rates and probabilities for fertility, mortality and migration, age is measured in terms of the age to be attained at the end of the relevant calendar year. Birth surplus Birth surplus is the number of live births minus the number of deaths in a given year or period. Centrality Centrality refers to a municipality's location in relation to urban areas of different categories. There are four main levels of centrality, 0-3. A municipality has centrality equal to 3 when its population centre of gravity is located within 75 minutes travelling distance (90 minutes for Oslo) from an urban area with at least inhabitants (considering the fastest means of transport, except for airplane); centrality 2 means that the travelling distance is at most 60 minutes to an urban area with at least inhabitants; centrality 1 implies a travelling distance of at most 45 minutes to an urban area with at least inhabitants. Municipalities which do not satisfy any of these criteria have level of centrality equal to 0. In case a municipality satisfies two or more criteria at the same time, the highest level is chosen. Norges offisielle statistikk Population projection A population projection is a set of computations regarding the future size and structure of the population, and of changes therein, based upon certain assumptions regarding the population's components of change (fertility, mortality, and internal and international migration). To what extent the assumptions are realistic is not specified in the projection. Population forecast A population forecast is a population projection based on realistic and plausible assumptions regarding the population's components of change. Population size Norway's population size is the number of persons who are registered as resident in Norway. Total fertility rate The total fertility rate (TFR) is the sum of one-year age-specific fertility rates for women aged The TFR expresses how many live born children each woman will get on average on the basis of these fertility rates, assuming no mortality. The agespecific fertility rates may apply to a certain calendar year (or period). In this case one speaks of period-tfr. In case the rates apply to the successive ages of a certain birth cohort of women, the notion cohort-tfr (or completed family size - CFS) is used. Cohort A cohort is a group of men or women who were born in the same year or period. immigration/emigration Immigration refers to registered migration from abroad to a Norwegian municipality, provided that the intended period of stay is at least six months long. Emigration refers to migration in the opposite direction with the same conditions as those for immigration. Life expectancy at birth The life expectancy at birth is the average number of years a newly born child may expect to live given a series of age-specific mortality rates for all ages. The manner in which the life expectancy actually is calculated is shown in appendix 1 of NOS B 791 Befolkningsstatistikk: Oversikt Net-immigration Net-immigration is the number of immigrations minus the number of emigrations. 16

18 Norges offisielle statistikk 1. Innledning Forrige gang Statistisk sentralbyrå offentliggjorde en befolkningsframskriving var i og mer utførlig i Framskrivingen tok utgangspunkt i befolkningens størrelse, alderssammensetning og geografiske fordeling pr I disse beregningene av den videre befolkningsutviklingen er det gjort forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og innenlands flytting. Etter noen er en del avvik mellom observerte og framskrevne tall registrert, se tabell B 3. Grunnlag for sammenligningen er framskrivingsalternativ ICM1, som bygger på konstante fruktbarhetsrater (som observert i 1989, med et samlet fruktbarhetstall på 1,89 barn pr. kvinne), en gradvis forbedring av dødeligheten i forhold til observerte dødsrater for perioden (økning i forventet levetid ved fødselen med 1,5 mellom 1990 og ), moderat innvandring (nettoinnvandring på personer hvert fir) og innenlands flytting som den ble observert i perioden Sistnevnte alternativ er et av flere som ble utarbeidet i Dette viste seg A bli det mest brukte, og samtidig det som lå nærmest opp til den registrerte utviklingen i perioden Tabell B. Levendefødte, dødsfall og nettoinnvandring, observerte og framskrevne tall, befolkningsframskriving 1990 (alternativ KM1) Live births, deaths, and net-immigrations. Observed and projected numbers based projections Levendefødte Live births Observert Observed (1 000) 60,9 60,8 60,1 Framskrevet Projected (1 000)... 59,7 60,0 60,3 Avvikl Error' (Prosent Per cent).. -2,1-0,8 0,3 Dødsfall Deaths Observert (1 000) 46,0 44,9 44,7 Framskrevet (1 000) 45,3 45,5 45,8 Avvik l (Prosent) -1,7 1,3 1,8 Nettoinnvandring Net-immigration Observert (1 000) 1,7 8,0 10,0 Framskrevet (1 000) 5,0 5,0 5,0 Avvik l (Prosent) 192,4-37,8-50,0 Framskrevet minus observert, i prosent av det observerte tallet. Projected minus observed, as a percentage of the observed number. Framskriving av folkemengden Tabell B viser forholdsvis store avvik for innvandring. Anslaget på nettoinnvandring har vært cirka prosent for lavt i ene En har vært litt for pessimistisk n det gjelder dødelighet: det virkelige antall dødsfall i ene 1991 og 1992 ble om lag 1,5 prosent lavere enn antatt. Den forrige framskrivingen bygget på en økning i antall levendefødte i perioden ; registrerte tall tyder på en liten nedgang, i hvert fall til og med Disse avvikene førte til en befolkningsvekst i perioden som var 15 prosent for lav (observert 91,5 tusen, mot 78,0 tusen framskrevet). De fleste aldersklasser hadde pr. 1. januar 1993 for lave anslag ifølge den forrige framskrivingen: avvikene (forskjell mellom framskrevne og registrerte tall, i prosent av det registrerte tallet) var -0,4 prosent for aldersklassen 0-19, -0,1 prosent for 20-64, og -0,2 prosent for Aldersklassen 85 fir eller eldre derimot viste en overestimering i den forrige framskrivingen: tallet pr. 1. januar var 1,4 prosent for høyt. Den nye framskrivingen tar utgangspunkt i registrert folkemengde pr. 1. januar 1993, fordelt etter kjønn, alder og kommune. I beregningen av den videre befolkningsutviklingen er det også denne gangen gjort forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og innenlands flytting. Anslagene for disse komponentene er basert på observasjoner til og med et 1992, og noen foreløpige tall for de første to kvartalene i Opplegget til den nye framskrivingen er omtrent det samme som forrige gang, med noen få unntak. For det første ble innvandreres regionale fordeling behandlet på en litt annen måte enn i tidligere framskrivinger, se appendiks 1 for en nærmere beskrivelse. For det andre var det i forrige framskriving ikke skilt mellom forutsetninger for Oslo og Akershus. I den nye framskrivingen er dette ikke lenger tilfellet, og Oslo og Akershus behandles separat. Se forøvrig også kapittel 2 om framskrivingsmodellen. For det tredje er det i denne omgang flere alternative forutsetninger for hver av de fire komponenter fruktbarhet, dødelighet, innvandring Statistisk ukehefte 1990/47. 2 "Framskriving av folkemengden : Nasjonale og regionale tall", NOS B Tabell B viser tall for ene Disse tallene var kjent da planleggingen for den nye framskrivingen begynte (ven 1993). Tallene for Aret 1993 følger tendensen for perioden n det gjelder levendefødte (nedgang i observerte tall, oppgang i framskrevne tall) og nettoinnvandring (økende underestimering av observerte tall). For dødsfall viser 1990-framskriving en underestimering av observerte tall i 1993 med 0,2 prosent. 11

19 Framskriving av folkemengden Norges offisielle statistikk og innenlands flytting. Før var det bare en forutsetning om dødelighet, men i den nye framskrivingen har en ønsket fi uttrykke usikkerheten i denne komponenten på samme mate som den i de øvrige komponenter, det vil si med hjelp av flere altemarive forutsetninger. I alt er det tre ulike forutsetninger for hver av de fire komponentene. Bare noen få av alle mulige kombinasjoner er blitt beregnet: tre hovedalternativer viser på nasjonalt nivå et realistisk anslag på befolkningens utvikling i ene framover, basert på v nåværende kunnskap. Disse hovedalternativer, som st nærmere omtalt kapittel 4, betraktes i så måte som en prognose for Norges befolkning på nasjonalt nivå. I tillegg til disse tre hovedalternativer finnes det på nasjonalt nivå to ekstra alternativer: et med svært høy innvandring, og et med en sterkt aldrende befolkning. Disse fem alternativer er også blitt utarbeidet på regionalt nivå, ved fi anta visse flytterater, se kapittel 3; i tillegg finnes det to ekstra regionale alternativer: et med alternative flytterater, og et uten flytting. På grunn av den store usikkerheten forbundet med regionale tall kan de regionale framskrivingsresultater ikke få betegnelsen prognose - de kan bare tolkes som framskrivinger, med mye større usikkerhet enn de nasjonale resultatene. Til slutt nevnes det at Fredrikstad kommune pr. 1. jrnuar 1994 ble slått sammen med Borge, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy. Resultatene som presenteres i denne publikasjonen for Fredrikstad, gjelder den nye storkommunen også i perioden 1. januar 1993 til 1. januar Resultater fram til fir 2050 er tilgjengelige både for landet som helhet og for fylkene, selv om fylkestall denne publikasjonen bare presenteres til fir Kommunale tall er bare beregnet fram til. Ved utarbeidelsen av publikasjonen er det et par prinsipper som er fulgt angående valg av resultater. Nasjonale tall er presentert for tre hovedalternativer og to tilleggsalternativer. Ulikheten ligger da i fruktbarhets-, dødelighets- og innvandringsforutsetningene. Alternativer med ulike forutsetninger bare om innenlands flytting gir nasjonale resultater som er svært nær hverandre, men ikke identiske. Tall for fylker er stort sett gitt for seks ulike sett av forutsetninger: de tre hovedalternativene, et ekstra som bygger på en alternativ forutsetning om innenlands flytting, og to alternativer som gir innsikt i konsekvensene av en forutsetning om svært høy innvandring, og av en sterkt aldrende befolkning. Noen fylkestall gis også for en hypotetisk beregning der både innvandring og innenlands flytting er utelatt. Kommunale framskrivingsresultater gis for de tre hovedalternativene (i forholdsvis stor detalj for det midterste av disse tre), samt to tilleggsalternativer. 18

20 Norges offisielle statistikk Framskriving av folkemengden Framskrivingsmodellen Framskrivingsmodellen som ble brukt bygger på en såkalt regional kohortkomponentmodell med en flytterpool. En detaljert beskrivelse av den norske modellen finnes i Rapporter 85/74. Modellen best av to trinn. I det første trinnet beregnes utviklingen for aggregater av kommuner, 101 såkalte prognoseregioner (jf. nedenfor). I det andre trinnet brytes disse resultater ned på kommunalt nivå. Hovedprinsippet i det første trinnet er at en registrert befolkningsstruktur (pr. 1. januar 1993) for menn og kvinner etter alder i de 101 prognoseregioner framskrives ved å beregne for hver region: antall levendefødte gutter og jenter, antall dødsfall blant menn og kvinner etter alder, og antall inn- og utflyttere etter kjønn og alder for hvert framskrivings. Disse begivenheter beregnes stort sett ved fi kombinere en rate (dens verdi er blitt spesifisert i en forutsetning for hver type begivenhet, framskrivings, alder og kjønn) med det aktuelle folketallet. For eksempel, antall dødsfall blant 80-ige menn i 1993 beregnes på grunn av en forutsetning om dødsraten for disse menn i 1993, og antall 80-ige menn pr. 1. januar På denne måten oppdateres befolkningsstrukturen pr. 1. januar 1993 for menn og kvinner etter alder i 101 regioner, og dette fører til en ny struktur pr. 1. januar Denne prosessen gjentas så ofte man ønsker - i denne framskrivingen til fir I modellen gjøres beregningene for hver enkelt regionale enhet, og nasjonale tall framkommer ved at regionenes beregnede folkemengde aggregeres. De 101 såkalte prognoseregioner er satt sammen slik at de er tenkt å utgjøre arbeidsmarkedsregioner, som er antatt å ha en noe mer stabil befolkningsutvikling enn det enkeltkommunene har. Inndelingen er utarbeidet spesielt for formålet og er dokumentert i SSBs Interne notater 84/9. Inndelingen fra 1984 bygger på 97 regioner, mens i den nye befolkningsframskrivingen har en skilt mellom Oslo og Akershus - disse to fylker utgjorde en region i tidligere framskrivinger. Dessuten er Akershus delt inn i fire regioner. I det andre trinnet brytes framskrivingsresultater for hver av de 101 regioner ned på kommunalt nivå. Utgangspunktet er observert befolkningsvekst i hver kommune, pr. aldersgruppe og kjønn. Nedbrytingen utførtes bare for perioden fordi en framskriving på lengre sikt etterhvert ville bli lite realistisk. Tabell C. Prognoseregioner og kommuner der befolkningsveksten er blitt justert i forbindelse med inn- eller utflytting av asylsøkere Forecast regions and municipalities in which population growth has been adjusted because of in- or out-migration of asylum seekers Prognoseregioner Forecast regions Veksten er blitt justert opp i Growth rates have been adjusted upwards in: Kommuner Municipalities 056 Valdres 0545 Vang 084 Rjukan 0512 Lesja 062 Hallingdal 0827 Hjartdal 051 Nord-Gudbrandsdal 0829 Kviteseid 146 Indre Nordfjord 0620 Hol 085 Vest-Telemark 0521 Oyer 1445 Glop* 0830 Nissedal Veksten er blitt justert ned i Growth rates have been adjusted downwards in: 192 Bardu/Målselv 0544 øystre Slidre 154 Stranda 0821 Be 044 Sor-Osterdal 1866 Finis& 122 Leirvik 0502 Gjøvik 189 VesterAlen 1515 Herøy 092 Arendal 1721 Verdal 054 Gjøvik1443 Eid 145 Ytre Nordfjord 1221 Stord 142 Indre Sogn 1418 Balestrand 201 Alta 1703 Namsos 123 Odda 0214 As 144 Ytre Sunnfjord 1560 Tingvoll 151 Ulsteinvik 2002 Vardo 175 Namsos 2003 Vadsø 172 LevangerNerdal 1426 Luster 094 Setesdal 0815 Kragero 182 Sandnessjøen Hasvik 204 Ost-Finnmark 1517 Hareid 082 Kragerø 1923 Salangen 158 Sunndal 1129 Forsand 1231 Ullensvang 1820 Alstahaug 2028 Båtsfjord 0137 Våler 0938 Bygland 0434 Engerdal Grunnlag for nedbrytingsalgoritmen er registrert befolkningsvekst i perioden i kommunene. Noen kommuner og prognoseregioner har hatt betydelig vekst (eller betydelig nedgang) i denne perioden på grunn av innflytting (eller utflytting) av asylsøkere som ble plassert midlertidig i mottak mens de ventet på å få sine søknader behandlet og på å få et mer permanent oppholdssted. For at ikke denne usedvanlig sterke veksten (nedgangen) skulle fortsette inn i framskrivingsperioden er det laget rutiner for å dempe veksten (nedgangen) til et mer normalt nivå for disse 4 A. Rideng, K.O. Sorensen og K. Sorlie (1985): Modell for regionale befolkningsframskrivinger. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå (Rapporter fra Statistisk sentralbyrå nr. 85/7). 19