Organ for Norsk Bankrevisorforening - Nr. 1'Januar 1972

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organ for Norsk Bankrevisorforening - Nr. 1'Januar 1972"

Transkript

1 Organ for Norsk Bankrevisorforening - Nr. 1'Januar 1972

2 INNHOLDSFORTEGNELSE F ormannens leder Side 3 Elektronisk databehandling " 4 og norske banker Banksjef TeIje Linder Andresen Bankrevisorenes utdanneise " 18 Statsautorisert revisor Per Thorp Bankrevisor. tom tittei eller virkelighet.. 22 Revisor Erik B0rresen Referat fra R0ros " 24 Anbefalinger for god revisjonsskikk " 27 Statsautorisert revisor HeIge R. Rindal

3 VI 0NSKER ALLE VARE MEDLEMMER GODT NYTTAR Organ for Norsk Bankrevisorforening - Nr. 1-Januar

4 NORSK BANKREVISORFORENING: STYRET: Formann Knut Bergersen, Andresens Bank A/S Nestformann Jens Petter Auring, Oslo Sparebank Kasserer Age L0ken, Bergens Privatbank, Oslo Styremedlem William Hauge, Oslo Sparebank Styremedlem Arne Bergem, Kreditkassen, Oslo Varamann Mathias Schonbowd, Bergens Privatbank, Oslo Varamann TOljUS Skjrevestad, Den norske Creditbank, Oslo RESPONSUMUTVALGET: Revisjonssjef AIf Lagset, Oslo Sparebank Revisjonssjef Olav Espeland, Den norske Creditbank, Oslo Revisjonssjef Petter J. Lundgreen, Fellesbanken A/S Reg. revisor Erik Auke, Andresens Bank A/S Reg. revisor Nils Moxheim, Oslo Sparebank Reg. revisor K. Heiding Belsj0, Bergens Privatbank, Oslo Reg. revisor Finn Terjesen, Kreditkassen, Oslo Reg. revisor AIf S. Lundevall, Kviteseid Revisjonssjef Thorleif Mostue, Modum Sparebank samt foreningens formann til enhver tid. DISTRIKTSREPRESENTANTER: Birger Lunde, Rogalandsbanken, Rogaland Erling Bj0rnsen Moen, Troms0 Sparebank, Troms Per Chr. Roseth, Hammerfest Sparebank, Finnmark Ketil Ellefsen, Steinkjer Sparebank, Tr0nde1ag Thorleif Mostue, Modum Sparebank, Vikersund, Buskerud Leif 0verjordet, Opplandsbanken, Oppland Reidar Flengsrud, Vang Sparebank, Hedmark Egil Kvilhaug, Kreditkassen, Holmestrand, Vestfold Olav Skobba, Notodden Bank, Notodden, Telemark Arne Mosberg, Kreditkassen, Arendal, Agder Einar 0stergren, Borgund Spare bank, A1esund, M0re og Romsdal 'Bernhard Thunestvedt, Bergens Privatbank, Bergen, Bergenog Hordaland 2

5 Formannens leder Var forening er inne i en sterk utviklingsperiode. I 1970/71 er det avholdt 3 revisorkonferanser, den 4. er under forberedelse. Distriktskurser pabegynnes i februar Vart blad har ogsa skiftet ansikt. Det ble da naturlig nok kalt "Bankrevisoren". Det er styrets 0nske at det skal bli et hyggelig fagskrift for medlemmene. Desembernummeret har vi denne gang tenkt a sende til samtlige bankers revisjonsavdelinger i hele landet. Vi benytter anledningen til a appelere til hver enkelt av dere som ennu ikke er medlem av foreningen, pany a overveie om det ikke vii vrere en fordel a sta tilknyttet en faglig forening av var art. Videre vii dere i dette nummer av fagskriftet finne to innlegg i forbindelse med revisors utdannelse. Styret er klar over at det er forskjeliige syn pa sp0rsmajet, og vi er takknemlige for a motta stoff i forbindelse med de ulike syn pa revisors utdannelse. Foreningen har fors0kt a dele inn landet i geografiske distrikter, som hvert har fatt sin kontaktmann (distriktsrepresentant), se spesifisert liste. Vi haper pa denne mate a oppna bedre og nrermere kontakt med medlemmene. Frist for innlevering av stoff til neste nummer av "Bankrevisoren" er satt til 10. februai

6 Elektronisk databehandling og norske banker Banksjef Terje Linder Andresen Andresens Bank A!S Artikkelen er hentet fra Bank-htindbokens 9. utgave, Automasjon og rasjonaliseringsbestrebelser, samt tanker om nye former og nytt syn pa lederrollen og beslutningsprosessen, vii bli noen av de viktigste sp0rsmru pa det tekniske, sosiale og 0konomiske felt i de neste decennier. Sen trait i dette star selvsagt ogsa var egen bransje, - bank. Bankene vokser, dog innenfor et mer og mer komplisert finansklima, - og yare marginer viser tegn til a bli sterkt presset av pavirkningene fra det internasjonale kapitalmarked og de sterkt 0kende interne omkostninger. Mens omkostningsfaktoren pa basis av administrasjonsutgiftene i de st0rste forretningsbanker for regnskapet i 1966 la pa mellom , kroner pr. ansatt, var den allerede etter regnskapene for kt til mellom ,-. Denne 0kningen er primrert arsaken til norske bankers velvillige satsing pa databehandling. 4

7 Generelt om databehandling. Databehandling i seg selv er intet nytt. Det har eksistert data helt fra egyptemes hieroglyffer og indernes talltegn. Det var imidlertid f(1lrst i 1887 at noen ad mekanisk vei fant pa a gj(1lre noe med dataene. Dataene den gang var resultatet av en amerikansk folketelling, - og da svaret etter folketellingen i 1880 enna lot vente pa seg, konstruerte H. Hollerith en maskin som kunne registrere, sortere og telle. Dette var forl(1lperen til hullkortmaskinen. Den elektroniske releregnemaskinen kom langt senere. Universitetet i Pennsylvania laget en slik type i Den var basert pa radior(1lret og overf(1lrte data elektrisk mellom maskinens forskjellige deler, - dvs. med Iysets hastighet. Den fikk navnet ENIAC (Electronic Numerical Integrator and Calculator). Hva er na en slik datamaskin som spiller sjakk som Botvinnik, og landsetter mennesker trygt pa manen? Maskinen er bygd opp rundt enkle prinsipper som innlesing, behandling og utskriving. Vi rna meddele noe til maskinen, og maskinen rna fa opplysningene i et sprak den forstar. Derfor har vi konstruert koder, - hullbiind, hullkort og spesielle tegn og tall nederst pa vare sjekker, er eksempler pa dette. Dette er tall, tegn og bqkstaver som maskinen forstar a lese. Datamaskinens oppbygging og virkemate. Et elektronisk databehandlingssystem forutsetter at man har en EDB maskin som ikke bare har den mulighet at den kan lagre meget store mengder av data eller informasjon, men ogsa den evnen at den kan behandle disse data i henhold til de instrukser vi gir den. Datamaskinen kan sajedes motta informasjoner og data nar den far disse i et sprilk som den kan forsta og tyde. Maskinen kan anvende informasjonene sammen. med opplysninger den tidligere har lagret for a utf(1lre beregninger og vurderinger, - og til slutt vise sitt arbeidsresultat i form av skrevne meddelelser, oppgaver etc. Man kan gi en datamaskin et meget stort antall instruksjoner pa en gang i forbindelse med en eller flere 5

8 arbeidsoppgaver. En slik samling av instruksjoner kalles et program. Ved programmet kan man instruere maskinen til a velge prosessalternativer i henhold til de resultater som den selv f0rst produserer. Derfor vii maskinen kunne saldere konti, vurdere overtrekk, regne renter og foreta prognoser og beslutninger i forbindelse med en mer eller mindre problematisk likviditet. Spesielt i slike forbindelser diskuterer man datamaskinens evne til a ta selvstendige, logiske beslutninger. Man kan altsa si at EDB-maskinen har "hjerne" og at den behersker visse sider ved evnen til a "tenke". En datamaskin bestar av forskjeiiige deler. Input-media. Vi kan idag inndele Yare kommunikasjonsmuligheter med datamaskinen i 2 hovedsprak - mekanisk sprak og kiartekst sprak. Hullkort og hullbftnd er eksempler. pa rene mekaniske sprak. Man rna her konvertere opplysningene til koder i form av hull pa papirbftnd eller enkeltkort. Dette rna skje ved stansing (punching). Punchemaskinens komponenter er normalt en basemaskin som er tilkoblet et stanseaggregat og eventuelt en verifier (kontrollsiffer-kontro1l0r). Lesing av hullbftnd og hullkort foregar enten ved b0rsteff01e prinsippet eller ved fotoelektrisk avlesning. Lesere for hullbftnd og hullkort vii kunne operere med hastigheter opptil 2000 kort pro min. og 2000 tegn pa hullbftnd pr. sekund. Det er vesentlig 2 metoder som benyttes ved kiartekst sprftk. MICR (Magnetic Ink Character Recognition) magnetiserbar skrift. OCR (Optical Character Recognition) optisk skrift. MICR etter systemet CMC7 er i dag i bruk pa norske sjekker. Lesing skjer ved a magnetisere partikiene i trykksverten og ved a miiie avstanden mellom "stavene" i oppbyggingen (se sjekken) av CMC7 koden. Maskinen vii deretter binrert (alle tall uttrykkes i potenser av 2) kunne bestemme hvilket tegn det er tale om. OCR (som vii bli tatt i bruk pa den nye bankgirosentralen for forretningsbankene) vii kunne leses etter 2 metoder: I. Etter scanning-prinsippet (curvetracing) som bestar i at en fotocelle avf01ger tegnets konturer. 2. Det foretas en projeksjon av tegnet pa en matte av fotoceller. Begge metoder benytter seg av kontrastvirkningene sortfhvitt ved oppfangingen av tegnet. 6

9 Sentralenheten. Denne er datamaskinens "hjerne". Her er programmet lagret, her utf0res aile beregninger og gjennom sentralenheten distribueres aile informasjon. er til de forskjellige maskinenhetene. "Hjemen" kan leveres i forskjellige st0rrelser.st0rrelsesorden fra 16.oDD til 128.oDD tegn (betegnes som 16K og 128K) er i dag de normale innenfor EDB anlegg til bruk for banker. Teknisk sett bestar sentralenheten av kretser og normalt et stort antall..'ikaite ferritkjemer, dvs.sma ringer av et magnetiserbart materiale med diameter mindre enn I mm. Magnetiseringen kan skje i den ene eller andre retning, og med disse to muligheter kan man bygge opp kombinasjoner (binrere) som angir de forskjellige tegn. Pa dette omriidet skjer i dag den st0rste teknologiske utvikling nar' det gjelder datamaskiner, men det vii her f0re for langt a ber0re de forskjellige prinsipper og utviklingstrinn. Lagringsmedia. Magnetbiind, magnetplater, trommer etc. er forskjellige metoder a lagre informasjon pa. Behovet for hurtig access til data, dataenes mengder etc. spiller inn pa hvilke av disse media som b0r benyttes. Tettheten pa magnetbiindene er normalt tegn pro tomme. Magnetplater med hurtig access (tiden det kan ta a fa tak i en definert opplysning - f.eks. et kontonummer), - er en forutsetning for de kommende on line systemer. I denne forbindelse kan nevnes at Andresens Bank vii ha behov for ca millioner tegn pa magnetplater (discs) og en accesstid under millisekunder (tusendels sekund), nar denne bank na skal bestille nytt data an1egg. Output-media. Magnetplater og band er selvsagt output-media i den utstrekning dataene skal lagres for senere bruk. lmidlertid trenger man i bank a gi ut en del opplysninger i klarskrift som kontoutskrifter, daglige lister, rapporter 7

10 etc. Her bruker en forskjellige mekaniske skriveprinsipper hvor hastigheten ligger pa linjer pr. min., og linjer pa tegn i bredden er her det van!ige. Kort sagt er altsa en EDB-maskins funksjonsm0nster f0lgende: Lagring: Maskinens "hukommelse". Behandling: Maskinens regneorgan (aritmetisk og logisk organ). Styring: Maskinens styring (hjerne). Ovennevnte behandlingsenheter kaller vi med et fellesnavn for sentralenheten (Central Processing Unit). Datamaskinen arbeider silledes pa f01gende mate: 1: Instruksene (programmet) for det spesielle arbeid som skal ut 0res, mates inn i maskinens hukommelse. Dette skjer meget raskt, og pa noen fa mikrosekunder (milliontedels sekunder) er de klar til bruk i maskinens styringsorgan (hjerne). 2: De data som skal bearbeides mates (Ieses) inn i maskinens hukommelse fra magnetbilnd, hullbilnd etc, 3: Instruksjonene (programmet) tas en etter en i rekkef01ge fra hukommelsen til "hjernen" hvor de tolkes og sendes videre til regneorganet for dennedel av behandlingsprosessen. 4: Selve utf0relsen (databehandlingen) skjer i regneorganet (aritmetiske og logiske instruksjoner). 5: Resultatet av behandlingen overf0res til f.eks. magnetbilndet eller EDB-maskinens skriveenhet, alt avhengig av om resultatet skal leses eller lagres til senere bruk. EDB-maskinen anvender sitt eget sprak. AIle informasjoner (data) ved lagring, behandling, regneoperasjoner etc. skjer etter null - ett prinsippet. AIle vare siffere og bokstaver rna oversettes for a kunne forstaes av maskinen. Det anvendes altsa bare to tegn: 0 (null) og I (ett). Dette sprilk kailes binrert og skiller seg vesent!ig fra det tallsystem vi aile er vant med - det desimale tallsystem. Vi skal derfor dr0ye!itt ved dette system: 8

11 La oss ta et desimalt tall Dette kan skrives pa f!lllgende mate: 5 x x x 10-8 xl = = Matematikeren forkorter sin mate a uttrykke desimaltall pa, som f.eks.: 10 x 10 = x io x 10 = x 10 x 10 x 10 = 10 4 Sifferet til h!llyre angir antall faktorer (her av tallet 10) og kalles for eksponent. Dessuten gjelder regelen at ethvert tall som har eksponenten 0 har verdien 1, dvs. at: 10 1 = = 1 Med binrere tallsystems to symboler (0-1) kan vi uttrykke hvilket som heist tall: 72 = '0 = 1 x x x 24-1 x x 22 - o x 21-0 x 2 0 = = 72. Det binrere tallet er altsa identisk med det desimale tallet 72. Situasjonen ved utgangen av 60-arene. Bankene tok i bruk datateknikken i midten av 60-arene. I dag kan man regne at mellom prosent av bankenes bilag blir databehandlet. Det er altsa tydelig at data-alderen er over oss. Andresens Bank tok som f0rste norske bank sitt EDB-anlegg i bruk i I startet planene for store EDB-anlegg pa felles basis i yare tre st0rste byer. IDA, Data-Tjeneste og Fellesdata i Oslo, - Tr!llnderdata i Trondheim og Vestdata og IDAs filial i Bergen. Mindre IBM-systemer (360/20) er installert i de fleste!ilvrige st0rre byer, som of test som et samarbeid mellom nreringslivet og bankene. Hva installasjonen av disse fleksible anlegg betyr na foran den forhiipentlig raske fusjonsprosess, spesielt for sparebankene, - er ganske innlysende. De store, sentrale sparebanker med opplegg pa store EDB-sentraler vii tate den organisasjonsmessige og bokholderimessige eksplosjon pa en ganske annen mate enn de som ikke har gardert seg mot denne utvikling. De fleste EDB-systemer i Norge er i dag magnetbiindorien terte, men flere har i dag planer om a bygge dem ut 9

12 med magnetplater og vii derfor kunne bli on-line (direkte tilknyttet) og terminairettet ganske snart_ On-line muligheter vii pa de fleste mater eliminere det psykologiske fusjonsproblem med at den ene bank "spiser opp den annen"_ Med telekommunikasjonsutbygging vii disse aniegg tiiiate det forhold at de mindre banker beholder den store enhets fordeler- "On-line banking" med fleksibel terminaiutbygging lenker dataene til beslutningsstedet og tiiiater at man sentrait kan ta beslutninger basert pa den til enhver tid tilgjengelige informasjon om likviditet og kapitai. De fleste bankrutiner er typisk datavennlige, det er store mengder, og krav om standarisering og n0yaktighet gar igjen pa aile felter. De f0rste etapper har derfor vrert kontosektoren. Dette er meget naturiig fordi det er her vi har yare store transaksjonsmengder som krever sortering, kontering, rente,- og provisjonsberegning, samt forarsaker en mengde utskriftsmateriell i form av lister og blanketter. De fleste av de st~rre bankene har derfor 10st sine masserutiner, slik som: Foliokonti, kassekredittkonti, 10nnskonti. Aile typer av innskuddskonti. Innenlandske bankers konti og loro konti. Likeledes har noen av de st0rste bankene satset pa kundetjenestet, spesielt der hvor dette kan sies a kunne integreres i bankens rutiner. Eksempel pa slike rutiner er: L0nningsrutinen for firmaenes ansatte. Aksjonrerservice basert pa direkte utbytteremittering. Eiendomsservice. Fakturainkasso. De norske bankene som kom f0rst igang med databehandling, har ogsa i en rekke tiifeller helt eller delvis 10st rutiner innenfor sektorer som: VaIuta, (utenlandsk nostro), fonds, utiiln, innenlandske banker, samt depot og forvaitningsrutiner. Hva har vi sa oppnadd etter noen ars EDB-bruk i norske banker? Avhengig av utgangspunktet har norske banker pa forskjellig mate utnyttet og dratt fordel av databehandlingen. Suksess hos enkelte er biitt 10

13 til fiasko hos andre, men allikevel rna vi etter disse ar kunne samle yare erfaringer i 4 punk ter: Vi har att et middel til a absorbere de stadige, og ofte meget store 0kninger i arbeidsmengden med en minimal prosentvis 0kning av personellet og EDB-omkostningene sett i relasjon til banker og bedrifter som arbeider etter mer eller mindre manuelle metoder. Overgangen til EDB har skap st0rre orden i Yare rutiner, smidigere utf0relse og mer korrekte resultater. Det er apenbart at de fieste banker sart trengte denne opprenskingen og oppryddingen i gamle rutiner og ofte gamle uvaner. Standarisering avrutiner, blanketter, instrukser og arbeidsmetoder i egen og felles regi har her apnet muligheter for i sterkere grad a samarbeide bankene i mellom.. EDB-behandling har gitt oss hurtigere maneds-, kvartals- og arsavslutninger med muligheter til a vrere ajour hver morgen. Vi kan starte arbeidsdagen med korrekt status om var eneste handelsvare - penger, ---: og vi far n0dvendig datastatistikk f0r dagens arbeidsoppgaver begynner. Bankens ledelse og spesielt avdelingssjefsjiktet har fatt selektert informasjon og pragrammerte rapporter og appgaver som hjelpemiddel i beslutnings- og kontrollprosessen. Eget anlegg - datasentral - samarbeid med andre banker. EDB-maskinens kapasitet er ikke proporsjanal med prisen. Innenfor normal st0rrelse pa EDB-anlegg vii kapasiteten 0ke langt mer enn prop\lfsjonaltmed anskaffelse og driftsomkostninger. UtvikIingsomkastningene far EDB er meget store, og i alle fall for mindre og mellomstore banker er de omtrent uavhengig av bankens st0rrelse. Flere banker pa samme anlegg har muligheter til a integrere rutiner ag bytte data uten a ta veien om blankett- og listeutskriving. En rekke forbold i samme gate har medf0rt adskillige samarbeidsplaner for a nyte godt av disse forutsetninger. Bortsett fra Andresens Bank som har eget anlegg i fullstendig egen regi, har de fieste andre store og sma banker gatt sammen om fellesanlegg og delvis felles systemutvikiing. Det virker som 11

14 om denne 10sning idag har mest for' seg bade hva angar sikkerhet og 0konomi, men hvis bankvesenet i fremtiden far realisert sine planer om a skape alle former for avregningssentraler i felles regi, vii trolig denne samarbeidsform minske i betydning. Overgangen til merverdiavgift fra 1. januar 1970, som ogsa gje1der databehandling, vii i vesentlig grad begrense opprettelse av nye se1skaper for databehandling i felles regi for banker. De fleste eksisterende se1skaper vurderer mulighetenfor a kunne finne andre se1skapsformer hvor "moms" pa felles datatjenester ikke vii gjelde. En 20 prosent fordyring er her en viktig faktor, en ting som ogsa sterkt vii pavirke de nye felles sentraler for bankgiro og sjekkavregning. Denne 20 prosent fordyring pa felles databehandling er sikkert et moment som selgere av sma EDB-anlegg ikke vii unnlate a gj0re bruk av nar de skal fors0ke a fa solgt "mini-computere" i st0rre1sen kroner til mindre banker. Med tanke pa korikurransefaktoren tror jeg at nar det gjelder de st0rste banker med de st0rste menneskelige og 0konomiske ressurser, vii endel samarbeid rundt felles EDB-anlegg kanskje sogar vrere u0nsket. Dette vii spesielt gjelde innenfor utvikling og drift av managementrettede rutiner som bl.a. pengeplaseringer, likviditetsmodelier, operasjonsanalytiske beregninger, spesielle former for kundeservice, beslutnings- og optimaliseringsanalyser. Det er apenbart at felles utvikling innenfor et konkurransemilj0 med disse problemer vii vrere unaturlig, og man rna like1edes betvile om hver enkelt bank er fom0yd med den driftsfleksibilitet de oppnar nar de skal utf0re ovennevnte rutiner pa felles anlegg. Mindre satelittanlegg for behandling av managementrutiner, som igjen er koblet til store fellesanlegg for utf0ring av rene bankrutiner, vii trolig mer og mer bli den 0nskede fasong innenfor et norsk bankmilj0 hvor maksimalt samarbeid og maksimal konkurranse fortsatt rna sies a vrere gyldige begreper. Samarbeid i felles bankregi. Det ble varen 1969 fattet vedtak om opprettelse av avregningssentral for forretningsbankene. Sparebankene har de samme planer, men det kan idag ikke med sikkerhet sies hvordan disse sentraler vii kunne kobles sammen og samarbeide. Komiteer utreder en del av disse problemer i skrivende 0yeblikk og det er iallefall sikkert at forretningsbankene i 10pet av september vii opprette et selskap for dannelse av en datasentral 12

15 for bade bankgiro og sjekkavregning. Her b0r omkostningsfaktoren og tidsfaktoren i forhold til i dag vesentlig kunne presses, - til apenbar fordel for bade banker og kunder. Forretningsbankene vii ogsa satse pa kredittkort, fordi det bade er et betalingsinstrument og er knyttet til kredittfunksjonen, og derfor faller naturlig innenfor forretningsbankenes virkeomrade. Dessuten vii det kanskje hjelpe oss, - om ikke a redusere - sa i aile fall a begrense veksten i sjekkvolumet. Det er sannsynlig at kredittkortet riktig markedsf0rt overfor kunder og de nreringsdrivende vii fa en bred bransjemessig dekning, og vii trolig sajedes kunne erstatte de i dag for bankene sannsynligvis ul0nnsomme smalan. De 4 st0rste norske forretningsbanker har i h0st bestilt kontantautomater for installering i 10pet av innevaerende <it. De vii bli plasert utenfor bankkontorene pa forskjellige steder i Oslo slik at de kan benyttes hele d0gnet. Endel sparebanker har sarnme planer uten at det i dag, med unntak av Drammens Spare bank, med sikkerhet vites hvor og nar disse skal installeres. Publikum kan bruke disse automater ved a putte inn et kort, trykke ned et hemmelig nummer og de vii deretter fra automaten motta det 0nskede antall loo kronesedler. Maskinen kan knyttes on-line til bankens EDB-anlegg, - eller registrere data for senere oppdatering. Sarnarbeid pa dette omrade er riktig og naturlig, og man rna vel kunne si at med kontantkortet, kredittkortet og n<it "Eurocheqen" blir tillatt brukt for nordmenn pa reise i utlandet, vii forretningsbankene ha "full d0gnservice", og problemer som apningstider og 10rdagslukning vii fa mindre betydning. Navrerende og fremtidige sosiale og 10nnsmessige aspekter. Den omfattende kontorrasjonalisering og systemomlegging som EDB har frembragt, har skapt store endringer. Nye avdelinger er oppstatt, en rekke avdelinger er nedlagt og de fleste av bankens funksjonaerer er blitt vesentlig ber0rt av omleggingen til EDB-behandling av egne bankrutiner. Datarnaskinen har frigjort mennesker til mer interessant og skapende arbeid. Her har informasjon og tilpassing mattet til. Det er naturlig at dette ikke faller like lett for aile, mange bankfunksjonaerer har arbeidet for lenge med rutinearbeid og disse vii med skepsis tenke pa fremtiden og den teknologiske utvikling. De fleste banker fors0ker i dag iherdig a 13

16 10se de personaladministrative problemer dataalderen skaper. Men man rna erkjenne at fu1:iers arbeid med standariserte rutiner har skapt en todeling av bankfolkene - "bankfunksjonreren" og "bankarbeideren". Selv am vi alle langt fra liker dette, er det viktig at vi na i starten av data alderen erkjennes behov for nye personalutvelgelsesmetoder og nye avl0nningsprinsipper. Det blir na mulig pa flere og flere felter innenfor en bank, pa sammemate sam det i arevis har vrert innenfor produksjonssektoren, a kunne male mengde og kvalitet p~a det utf0rte arbeid. Tenk pa yare punchedamer - det sier seg selv at vi ikke ar etter ar kan betale en funksjonrer sam puncher 600 bilag i timen det samme sam den sam puncher 300, under forutsetning av at de har samme feilprosent. Vi ser na ved den intense utvikiing pa omrader sam markedsf0ring, salg og omlegging til databehandling at vi far behov for pa lengre sikt a revurdere vart syn pa de nuvrerende regulativer og fors0ke a fmne frem til produksjonsavl0nninger for de sam produserer (og det vii i fremtidens bank bli en betydelig del av personalet) og "prestasjonsavi0nning" ved forskjeiiige former for salgsbonus for skrankepersonalet og andre sam "seiger" bank. Det er apenbart at dette vii skape konflikt i et sa tradisjonsbundet yrke, bade hva angar rutiner og avl0nningsmetoder, men man far hape at man snarest mulig kan starte debatter og utredninger rundt disse sp0rsmal, slik at de ikke blir ul0selige problemer for ass i fremtidens banker. Na foran 70-arenes sannsynligvis barske finailsklima med mulighet for mindre fortjenestemarginer, star det kiart for mange av ass at altfor mange kroners funksjonrerer ikke kan fa lava utf0re kroners arbeid, og hva sam kanskje verre kan bli, - at en kroners seiger i bank sam er verdt det dobbelte skal beh0ve a vente pa regulativets ofte tunge og langsomme stigning f0r vedkommende far den avl0nning han er verd. Dagens ungdom og natidens arbeidsmilj0 er i ferd med a bli sa helt anneriedes enn hva vi er blitt vant til, slik at stivbente bankavl0nningsprinsipper snarest mulig b0r tilpasses natiden. Det er ogsa uheldig at vi pa vart h0yeste utdannelsesniva - Bankakademiets H0yeste Avdeling enna ikke er kommet lengre enn at man i kompendier og fagiitteratur rna lete for i det hele tatt a finne uttrykk sam salg, markedsf0ring og databehandling. Databehandling har skapt noen nye stiiiingsbegreper innen bank. Systemanalytikeren, programmereren, EDB-operat0ren og punche- 14

17 operat0ren er eksempler pa dette. Det er imidlertid et lite antall av disse grupper innenfor en bank av normalst0rrelse. Det er derfor lite hensiktsmessig for den jevne, alminnelige bankfunksjonttr a delta i utdanne1ses- og utvelgelseskamp for a oppna en av disse attraktive stillinger som systemanalytikeren og programmereren synes a vrere. Generell EDB-utdannelse er istedet det unge og eldre bankfunksjonrerer b0r skaffe seg, fordi de fleste stillinger og arbeidsrutiner allerede tidlig i 70-arene vii bli sa gjennomsyret av EDB-terminologi og prosedyre at endel EDB-utdannelse rett og slett vi! bli en forutsetning for utf0ringen av mesteparten av bankarbeidet. EDB-utvikling i 1970-arene. Fra hele verden oversv0mmes vi av profetier om EDB-utviklingen i 1970-arene. Det er vanskelig a plukke ut tendenser i dette som naturlig og 0konomisk passer for banksektoren. Hvordan bankvesenet omskapes vi! ogsa i vesentlig grad pavirke yare muligheter til a investere i EDB-utstyr. Det er trolig at fusjonsprosessen vii fortsette i 1970-arene, - ja, kanskje endog over landegrensene, og overgangen til frerre og st0rre bankenheter vii intensiveres. Datamaskinene vii sannsynligvis relativt sett bli billigere. De mindre banker vi! kunne utf0re sine kontobehandlinger pa private datasentraler eller fellesanlegg. Det tenkes her pa banker i st0rrelsesorden innti! ca bilag pro dag. Egne anlegg for disse banker vii trolig kun i liten utstrekning bli benyttet, selv om disse sikkert ogsa vi! bli billigere. Arsaken til dette er at disse anlegg vii fa store problemer med a kunne bli kompatible med transa~jonsdata som de vii fa fra bankvesenets avregningssentraler for egen viderebehandling. Banker med ,000 bilag pr. dag vi! i st0rre grad ta del i utviklingen mot a benytte seg av st0rre dataanlegg som de kan dele med andre banker. Pa dem kan de skape store informasjons-filer og ha adgang til telekommunikasjon med andre bankers anlegg og avregningssentraler for en dokumentl0s utveksling av data. Disse banker vi! ogs~ aktivt kunne benytte on-line-teknikken og vi! kunne installere terminaler pa egnede steder innen sin bank. Her tenkes spesie1t pa depot,forvaltning,valuta, opplysningssentral etc. Dette vi! stort sett gjelde bankenes hovedkontorer, fordi det er tvilsomt om disse banker har sa mange og sa store 15

18 filialer at on-line-tilkny~ning av kasser og fagavdelinger vil kunne bli en 0konomisk og god 10sning_ De store banker, med daglig transaksjonsmengde over bilag (i dag er det 6-8 norske banker av denne st0rrelsesorden), vii 0konomisk kunne forsvare de store EDB-investeringer fremtidens banker vii kreve_ De er allerede i dag i ferd med a bygge opp store og hensiktsmessige inforrnasjonsfiler med muligheter for on-line/real-time oppdatering av aile vesentlige transaksjoner og opplysninger. Dataskjerrner pa banksjefers og fagsjefers arbeidsbord til bruk som grunnlag for beslutninger, er under utredning i de fieste av de st0rre banker og vii midt i 1970-arene antagelig bli vanlig. Denne kategori banker satser ogsa meget pa kundetjenester, - og det er sannsynlig at dette allerede om 2-3 ar vii bli gitt l.prioritet i bankenes produktutvikling. Telekommunikasjon over landegrensene vii forenkle og endre arbeidet med overf0rsler og valutahandel - vare innenlandske avregningssentraler vii kunne kanalisere tilsvarende inforrnasjoner ogsa fra mindre banker. De samme avregningssentraler vii trolig tidlig i 1970-arene ha rutiner for behandling og overf0ring av data vedr0rende bankgiro, sjekk, kredittkortrutiner og banktrekk. Biprodukter av disse rutiner vii kunne gi vare firrnakunder billig og korrekt input til sine egne databehandlingsrutiner. SpesieJt pa denne sektor rna vi kjempe og intensivere vare anstrengelser for a kunne holde var andel av betalingsforrnidlingen. Hvor sterkt betalingsforrnidlingen pavirker var likviditet tror jeg ingen norsk banksjef i denne h0sts stramme likviditetssituasjon er i tvil om. Innbetaling av merverdiavgift over bank- og postgiro som starter i 1970, vii i enda st0rre grad pavirke volumet av penger i betalingsforrnidlingen. Var konkurrent - postgirokontoret, har allerede produsert kundetjenester som biprodukt av postgirobehandlingen, - disse er meget godt mottatt av firrnaene, og postgirokontoret vii trolig 0ke sine markedsf0rings- bestrebelser av disse tjenester til Yare kunder. Med denne artikkel har jeg ment a gi et bredt bilde av hva databehandling er, hva den har betydd, og hva den vii komme til a bety for norske bankfunksjonaerer. At den vii pavirke oss og markert endre Yare banker og arbeidsplasser i tiden fremover, - etter min mening pa en positiv mate, - er hevet over enhver tvil. Vi rna tilpasse oss den nye bankstrukturen og de nye banktjenester, spesielt det siste krever stadig tilf0ring av ny "varekunnskap". 16

19 Noen av de st0rste banker har v..,rt flinke til a innpasse EDB-oppl..,ring og oriente ring i sine intemskoler. men for at aile bankfunksjon..,rer i norske banker skal fa samme mulighet og slippe problemene med a velge og vrake i dagens jungel av kurstilbud vedr0rende EDB. - b0r en banktilpasset og generell EDB-oppl..,ring snarest mulig innpasses i Bankakademiets forskjellige trinn og fagkretser_ Revisorer og kasserere er grupper som ogsa i sterkere grad enn na b0r gis fremtidsrettet EDB-oppl..,ring. idet deres arbeidsplasser i enda sterkere grad enn for de 0vrige bankfunksjon..,rer vii bli omformet i fremtidens bank. Det er ingen tvil om at datamaskinene stadig blir bedre og investeringene i data-utstyr st0rre. Vi skal imidlertid huske pa at det er oss bankfolk som gir maskinen mening og innhold. og det er opp til oss om utviklingen skal bli paskyndet eller hemmet. Foredragsaften Mandag 20. september inviterte Kreditkassen i Oslo foreningens medlemmer til en omvisning i bankens nybygg. samt foredrag ved dens revisjonssjef. statsautorisert revisor Claus Normann Hem..,s. 65 av Norsk Bankforenings medlemmer hadde funnet veien til m0tet. Gledelig var det at hele II steder utenfor Oslo-Akershusomradet var representert. De fremm0tte kunne pa sin side glede seg over Hem..,s kaseri "Betraktninger omkring revisors stilling". og omvisningen i landets kanskje mest modeme banklokaler. Etter foredraget ble det servert kaffe. Revisjonssjef Hem..,s fore drag vii bli innrykket i neste nummer av "Bankrevisoren " 17

20 Vi skal merke oss at det a1t fra f0rste stund ble understreket at god revisjonsskikk rna vaere et dynamisk begrep, og at revisorene selv rna vaere med a gi begrepet innhold ved a lede den faglige utvikling. Det er na gatt 16 ar siden de nevnte uttalelser ble avgitt. Kravene til revisjonens utf0relse har endret seg, og dermed ogsa kravene til god revisjonsskikk. Tiden er inne til a kartlegge og fastlegge de normer som etter hvert har vokst frem som f0lge av den stadige utvikling i revisjonsfaget. Utviklingen tilsier, etter min oppfatning, at vi som stand rna vise vart ansikt utad. Det har i den senere tid blitt adskillig mer apenhet om det arbeid som revisor utf0rer pa de forskjellige omrader, og det rna sies a vaere en riktig utvikling. Men skal vi komme videre pa dette felt, nytter det ikke bare a kunne henvise til den generelle norm: god revisjonsskikk. Vi rna klargj0re begrepet og gi det et realistisk innhold. Skal man kunne gj0re dette, rna det pa faglig basis trekkes opp normer for hovedfeltene av revisors oppgaver. For a komme frem til slike normer rna vi etter min oppfatning, ga veien om rekommandasjoner for god revisjonsskikk. Forslagene til rekommandasjoner rna forelegges revisorene til uttalelse f0r de fastsettes som endelige. Jeg vii understreke betydningen av at revisorene gir uttrykk for sin oppfatning. Derved vii man fa en sikker forstaelse av hva som er a1minnelig anerkjent og praktisert blant dyktige og samvittighetsfulle ut0vere av yrket. Jeg vii sa ga over til a redegj0re endel for komi teens arbeid hittil. Det var et helt naturlig utgangspunkt for oss a gjennomga uttalelsene fra Her finner vi stoff som vi stadig kommer tilbake til under vart arbeide. Videre har vi gjennomgatt andre lands normer eller rekommandasjoner, spesielt de svenske,og endel engelske og amerikanske. Vi fikk i fjor h0st ogsa anledning til a studere yare danske kollegers forslag til 32

DUS MED DEUCE Hullkortmaskinen ble oppfunnet av den amerikanske statistiker Herman Hollerith og det var problemer i forbindelse med de amerikanske

DUS MED DEUCE Hullkortmaskinen ble oppfunnet av den amerikanske statistiker Herman Hollerith og det var problemer i forbindelse med de amerikanske DUS MED DEUCE Hullkortmaskinen ble oppfunnet av den amerikanske statistiker Herman Hollerith og det var problemer i forbindelse med de amerikanske folketellingene i 1890 og 1900 som f0rte til at han ga

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

GEOGRAFISK KLASSIFISERING VED HJELP AV ADRESSEREGISTER I ET SYSTEM MED RUTER AV VARIERENDE ST0RRELSE

GEOGRAFISK KLASSIFISERING VED HJELP AV ADRESSEREGISTER I ET SYSTEM MED RUTER AV VARIERENDE ST0RRELSE SN/ea, 26/3-68 GEOGRAFISK KLASSIFISERING VED HJELP AV ADRESSEREGISTER I ET SYSTEM MED RUTER AV VARIERENDE ST0RRELSE av Svein Nordbotten 1. Geografisk klassifisering En viktig side av den offisielle statistikkproduksjon

Detaljer

Norsk Bankrevisorforening's EDB kurs i Bod0.. 18

Norsk Bankrevisorforening's EDB kurs i Bod0.. 18 INNHOLDSFORTEGNELSE Medlemsm0te i Bergen Side 3 Nytt fra styret.. 3 Konferanse om depotpraksis.. 4 Et sammendrag av de nye regler om fradrag for utgifter til representasjon m.v... 6 Statsaut. revisor Helge

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel VEDTEKTER for Øvre Gleinåsen Vel Stiftet 22. juni 1976 Endringer: 3 endret etter vedtak generalforsamling 28.02.1978 9 endret etter vedtak generalforsamling 31.03.1981 9, 3.avsnitt endret etter vedtak

Detaljer

Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014

Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014 Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014 1. Navn Foreningens navn er Norges skolehagelag. Stiftet på stiftelse møte (dato) (sted) Organisasjonsnummer:.. 2 Formål Norsk skolehagelags

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtatt på konstituerende møte i Norsk Gypsy Cob Forening etablert 27.10.2001, med endringer fra ordinært årsmøte 18.05.02, 26.04.03, 29.05.04, 14.03.09, 02.02.13,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Randi Mathisen Distriktsguvernør Distrikt 104 H, Oslo og Bærum 2013-2014

Randi Mathisen Distriktsguvernør Distrikt 104 H, Oslo og Bærum 2013-2014 Randi Mathisen Distriktsguvernør Distrikt 104 H, Oslo og Bærum 2013-2014 Referat fra styremøte nr. 1. Dato: 15. august 2013 Kl.: 18.30 Sted: Åkerøveien 20C, 0586 Oslo Tilstede: DG Randi Mathisen, VDG1

Detaljer

Støtteordninger. lokal økonomistyring

Støtteordninger. lokal økonomistyring Støtteordninger og lokal økonomistyring En håndbok for tillitsvalgte og kontaktpersoner Revidert utgave mars 2012 2 Forord Landsforeningen uventet barnedød er en frivillig organisasjon. Flere viktige oppgaver

Detaljer

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB 1 DEFINISJONER Færder RK er tilknyttet Rotary International distrikt 2290, og er underlagt RI s lover og vedtekter. Klubbens inntaksområde er sammenfallende

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE T0NDERGARDSKOLE

REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE T0NDERGARDSKOLE REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE T0NDERGARDSKOLE 1.1 T0ndergard skole er en interkommunal skole med internat, etablert med hjemmel i opplreringsloven 13.1, og Kommuneloven 27. 1.2 Skolens formal er a gi opplrering

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

Stabile inntekter - et viktig middel mot et viktig mal

Stabile inntekter - et viktig middel mot et viktig mal Stabile inntekter - et viktig middel mot et viktig mal Inntektene i Oslo krets ay NMS 1970-1980 AV TORMOD MELNIES Hya yet de forskjellige misjonsorganisasjonene som sine inntekter og inntektskilder? Vi

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Vedtekter for norske kunsthåndverkere

Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere: 1. Navn og formål Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge. NK er partipolitisk

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER.

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER. BERGENS ARKITEKTFORENING Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund VEDTEKTER Mars 1991 KAP. 1 FORENINGEN Alminnelige bestemmelser 1.01 Bergens Arkitektforening, BAF, er en del av Norges Arkitekters Landsforbund,

Detaljer

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø)

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Stiftelsesdokument og vedtekter International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Innhold: I. Innledning II. III. Stiftelse Vedtekter Innledning: I oktober 2001 følte det nåværende

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse:

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse: Referat fra møte i Gjeterhundrådet Tid: Fredag 9. oktober Sted: Quality Panorama hotell, Trondheim Tilstede: Atle Arnesen, Oddbjørn Kaasa, Anne Kari Veiklenget og Stig-Runar Størdal Saksliste: Sak 37/

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Kompensasjon for merverdiavgift betalt i 2014!

Kompensasjon for merverdiavgift betalt i 2014! Kompensasjon for merverdiavgift betalt i 2014! 1.0 Innledning Retningslinjene for søknad om refusjon av merverdiavgift for 2014er nå på plass, og det er ikke gjort endringer i disse i forhold til fjorårets

Detaljer

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 2. februar 2014 Begrep: NDF: Norske Dachshundklubbers Forbund,

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig og landsomfattende organisasjon, med lokale foreninger,

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/2 Klager: A Innklaget: Fondspartner ASA Postboks 750 Sentrum 0106

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3 Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

VEDTEKTER HEIMDAL ROTARYKLUBB

VEDTEKTER HEIMDAL ROTARYKLUBB VEDTEKTER HEIMDAL ROTARYKLUBB Artikkel 1 - Definisjoner. 1. Styre: Styret i vedkommende klubb. 2. Styremedlem: Et medlem av klubbens styre. 3. Medlem: Et medlem, unntatt æresmedlem, av klubben. 4. RI:

Detaljer

Situasjonskartet i 2010.

Situasjonskartet i 2010. Situasjonskartet i 2010. Selskapene: Konsernet består i dag av 5 operative selskaper i tillegg til noen holding og eiendomsselskaper. Virksomheten til de operative selskapene er delt i følgende områder:

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge Vedtekter Kirkens SOS i Norge Vedtekter for Kirkens SOS i Norge Vedtatt av Landsmøtet 28.04.2004, med endringer av 09.04.2005, 01.04.2006 og 30.04.2008. 1 BASIS Kirkens SOS i Norge er en selvstendig sammenslutning

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania

Detaljer

Øving 4 Brukergrensesnitt

Øving 4 Brukergrensesnitt Øving 4 Brukergrensesnitt 1. Fleksible flybillettbestillingssystem Dagens flybillettbestillingssystem på nett gjør det enkelt for det gjennomsnittlige mennesket å bestille reiser selv. Slike systemet fungerer

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING Stiftet 1968 V E D T E K T E R 1 NAVN Foreningens navn er "Norske Finansanalytikeres Forening". På engelsk: "The Norwegian Society of Financial Analysts". 2 FORMÅL Foreningens

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Advokat Erik A. 0yen MNA

Advokat Erik A. 0yen MNA Hob0l kommune Elvestadveien 1000 1827 Hobol Advokat Erik A. 0yen MNA Tel: 64 87 Org.nr.: 55 00 998 - Faks: 681 64 820 87 55 01 Torgveien 2, 1400 Ski erik@adv-oyen.no Sendes ogsa til: Ski kommune Fylkesmannen

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO)

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST, UTDANNING

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 07.12.94 og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE o CL &it& POPULXCRVITENSKAPELIG SERIE USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE Av Professor Svein Nordbotten Institutt for informasjonsvitenskap Store kunnskapsmengder.

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE)

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) Høringssvar Til: DSB Postboks 2014 3103 Tønsberg Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) EL & IT Forbundet mottok 6. januar 2005 høringsnotatet som ble sendt fra

Detaljer

Setei~sblell 'eler. Styremetekart. Sakskart. M0te nr: 6/2007

Setei~sblell 'eler. Styremetekart. Sakskart. M0te nr: 6/2007 Setei~sblell 'eler Tid: Onsdag 26. november 2007 Klokken: 19.30 (Merk klokkeslett) Sted: Grovane stasjon, 2 etasje Styremetekart M0te nr: 6/2007 '"-' Eventuelt forfall meldes snarest til formannen (98299708

Detaljer

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30.

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. REFERAT FRA MØTE 23.1.2015. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. Til stede: Halvor Haug, Leif Haug, Jan-Aksel Svea, Bjørn Bergerud, Øystein Landsgård, Knut

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid Bergen Juli 2010 Kjære medarbeidere: Dette nyhetsbrevet vil være mye preget av referatet fra markeringen av Svalenes 50-årsjubileum, med fotografier tatt av

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Annet FORSKNINGS-NYTT

Annet FORSKNINGS-NYTT Hilfora Hoved tema Anne-Kari Grimstad/ansatt ansatt/hil 1301 12:05 Tittel: Kategori: HiL-nytt nr 1/05 Annet Nr1-13 januar 2006 Nytt år og nye muligheter og utfordringer banker på, men det første HiL-nytt

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB V E D T E K T E R F O R STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB Postboks 276 7500 Stjørdal Stiftet 09.05 1984 1 FORENINGENS NAVN Foreningens navn er STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB 2 HJEMMKOMMUNE Hjemkommune for Stjørdal

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet.

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet. Vedtekter for Norsk Geografisk Selskap 1. Navn Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) 2. Virkeområde Foreningens virkeområde er hele landet. 3. Formål Foreningens formål er å: være et faglig

Detaljer

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012.

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening Vedtekter Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. 1 Navn og formål Foreningens navn er Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening, forkortet Halden

Detaljer

Regler for tildeling av Diplom for Sertifisert Sikkerhets- og Miljø - ingeniør.

Regler for tildeling av Diplom for Sertifisert Sikkerhets- og Miljø - ingeniør. Regler for tildeling av Diplom for Sertifisert Sikkerhets- og Miljø - ingeniør. Vedtatt på TSF sin Ekstraordinære årsmøte 9/4-2008 1. Tittelen Sertifisert Sikkerhets- og Miljø-ingeniør gies personer som

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

Sprinklermelding nr. 1-2006

Sprinklermelding nr. 1-2006 Sprinklermelding nr. 1-2006 Til alle foretak med en eller flere FG-godkjenninger innen sprinklerområdene PRO, KPR, UTF og KUT. Dato: 13.09.2006 Innledning Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG)

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

REFERAT FRA MØTE NR. 1 I USFs UTVALG FOR JENTESJAKK

REFERAT FRA MØTE NR. 1 I USFs UTVALG FOR JENTESJAKK REFERAT FRA MØTE NR. 1 I USFs UTVALG FOR JENTESJAKK Tidspunkt: Onsdag 03.09.97 kl. 16.45 Sted: Frennings vei 3 Tilstede: Hans Olav Lahlum, Sheila Barth Berntsen, Sigmund Salamonsen (pr. telefon) og Dag

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER)

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER) 01#12 KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE Ingen)oppfølging) ) ORIENTERINGER LEDER) Ferien har stort sett gått med til feriering, men jeg har brukt litt tid på å gjøre klart hvilke

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORENINGEN TRONDHEIM INTERNATIONAL PRESCHOOL

VEDTEKTER FOR FORENINGEN TRONDHEIM INTERNATIONAL PRESCHOOL VEDTEKTER FOR FORENINGEN TRONDHEIM INTERNATIONAL PRESCHOOL 1 Foreningens navn og organisering Foreningens navn er Trondheim International Preschool. Barnehagen kan benytte forkortelsen THIS Preschool og

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Årsberetning 2014. Norsk Kredittforum. Perioden 01.01-31.12. Årsberetningen omfatter det 29. driftsåret for Norsk Kredittforum (NKF)

Årsberetning 2014. Norsk Kredittforum. Perioden 01.01-31.12. Årsberetningen omfatter det 29. driftsåret for Norsk Kredittforum (NKF) Årsberetning 2014 Norsk Kredittforum Perioden 01.01-31.12 Årsberetningen omfatter det 29. driftsåret for Norsk Kredittforum (NKF) 1) STYRETS ARBEID Det har i 2014 vært avholdt 8 styremøter og 3 frokostmøter/medlemsmøter

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND (Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 08.05.1959. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 24.05 1981. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 20.05.1990.

Detaljer