RAPPORT. for Sammen om brukerkunnskap - Rusdelen. Jeg føler at ansvarsgruppen er mer opptatt av urinen min enn meg selv av Pål Berger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. for Sammen om brukerkunnskap - Rusdelen. Jeg føler at ansvarsgruppen er mer opptatt av urinen min enn meg selv av Pål Berger"

Transkript

1 RAPPORT for Sammen om brukerkunnskap - Rusdelen Jeg føler at ansvarsgruppen er mer opptatt av urinen min enn meg selv av Pål Berger

2

3 Forord Sammen om brukerkunnskap er et prosjekt der brukere, Mental helse Sandnes, Sandnes kommune, Sandnes DPS og Universitetet ved HUSK 1 er sammen om å få frem brukere sine erfaringer med hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt i tjenestetilbudet for personer med psykiske lidelser og personer med rusmiddelproblemer. Det har vært en prosjektleder med erfaring fra å benytte seg av tjenester for psykiske lidelser og en prosjektleder med erfaring fra å benytte tjenester for rusmiddelproblem. Dessuten har Universitetet i Stavanger vært en del av prosjektet ved en masterstudent som har fokusert på brukermedvirkning innenfor rusmiddelsektoren og en forsker/veileder som utarbeider forskningsartikler. Denne rapporten er den andre publikasjonen fra prosjektet og er prosjektleder ved delprosjektet for rusproblematikk sin rapport fra prosjektet. Rapporten fra prosjektleder fra delprosjekt for psykisk helse er også publisert på Sandnes kommune sine hjemmesider. Artikler og publikasjoner med større avstand til datamaterialet enn de foreliggende rapportene vil bli publisert fremover høsten 2009 / våren Alle publikasjoner fra prosjektet bygger på brukeres erfaringer som en gyldig stemme og en virkelighet vi kan bygge kunnskap ut fra. Dataene i alle publikasjonene bygger derfor på samme subjektive virkelighetsoppfattning og prosjektdataene har en subjektiv ontologi. Kunnskapsproduksjonen i den foreliggende rapporten er skapt av personer med kvalifikasjonen nærhet til tema, med en viss innføring i forskning, og uten tradisjonell formell forskningskompetanse. Kunnskapen har derfor en subjektiv, men delvis objektiv status og beveger seg mellom en subjektiv og objektiv epistemologi. Den foreliggende rapporten sin styrke er nærhet til brukere og vi håper den er derfor er av spesiell interesse. Vi er imidlertid klar over rapporten sin begrensede generelle karakter. Hildegunn Sagvaag Dr.PH, UiS 1 Høgskole og universitetssosialkontor,

4

5 Prosjektrapport for Sammen om brukerkunnskap Rusdelen Jeg føler at ansvarsgruppen er mer opptatt av urinen min enn meg selv av Pål Berger prosjektleder

6 KAP 1 INNLEDNING... 1 KAP 2 GJENNOMFØRING AV STUDIEN... 5 UTVALG... 5 KVALITATIVE ENKELT INTERVJU OG FOKUSGRUPPER... 6 ETISKE REFLEKSJONER... 6 KAP 3 OPPSUMMERING AV RESULTATER... 9 KVINNER SINE HISTORIER... 9 MENN SINE HISTORIER ANSATTE I STØTTEAPPARATET SINE HOLDNINGER OG REFLEKSJONER KAP 4 UTFORDRINGER OG FORDELER VED BRUKERSTYRT FORSKNING FRA ET BRUKERPERSPEKTIV UTFORDRINGER FORDELER KAP 5 REFLEKSJONER RUNDT RAPPORTEN KAP 6 FORSLAG TIL UTVIKLING OG FORBEDRING AV TJENESTENE DET FØRSTE MØTET SAMHANDLING INDIVIDUELL PLAN FLEKSIBILITET LITTERATUR ETTERORD BILAG 1, INTERVJUGUIDE BRUKERE BILAG 2. INTERVJUGUIDE STØTTEAPPARATET BILAG 3. ENKELT SITATER FRA INTERVJUENE BILAG 4. INVITASJONSBROSJYRE... 34

7 Kap 1 Innledning Mye av den forskningen som er gjort i forhold til brukeres erfaringer og opplevelser i møter med det offentlige hjelpeapparatet er utført av forskere med forskerbakgrunn og / eller av personer som har fagutdanning og praksiserfaring fra arbeid i hjelpeapparatet. Det foreligger lite forskning utført i samarbeid med personer som selv har brukererfaring. Brukernes perspektiv på forskningen; på hvordan forskning bør utføres for å få ærlige og gode svar fra brukerne og på hvordan svarene kan tolkes og formidles til hjelpeapparatet slik at praksis utvikler bedre kvalitet på tjenestene, er i stor grad fraværende i forskningen. Dette ønsket Sandnes kommune å gjøre noe med. Sandnes kommune ønsket å inkludere brukere i forskningsprosjekter for å undersøke hva brukerne mener er gode tjenester, hvordan tjenestene kan utvikles og forbedres og hvordan brukerne og hjelpeapparatet kan få til en god dialog som øker kvaliteten på tjenestene brukerne mottar. I den forbindelse startet Sandnes kommune i 2007 opp et to-årig samarbeidsprosjekt med Høgskoleog universitetssosialkontoret HUSK (se også ved Universitetet i Stavanger. Samarbeidet har vært mellom brukere av tjenesteapparatet, Sandnes kommune, Sandnes DPS, Mental helse Sandnes og HUSK. Prosjektet har hatt fokus på to gruppen brukere; personer med psykiske lidelser og personer med rusmiddelproblemer og har vært organisert i to del-prosjekter. Del-prosjektene har hatt ansatt hver sin prosjektleder i tillegg til prosjektmedarbeidere som har vært med i store deler av forskningsprosessen. Både prosjektlederne og prosjektmedarbeiderne har egen brukererfaring fra henholdsvis psykisk helse og rusavhengighet. Forskningen i prosjektene har i stor grad vært brukerstyrt. Det er prosjektlederne og prosjektmedarbeiderne som har styrt forskningsprosessen og som har utført forskningen. Samarbeidet med andre fra kommunene og fra HUSK har bestått i utveksling av kunnskap underveis i forskningsprosessen, hjelp til rekruttering av deltakere til intervju og til rom for å foreta selve intervjuene i samt vitenskapelig veiledning knyttet til forskningsmetode. I del- prosjektet som har hatt fokus på personer med rusmiddelproblemer har en masterstudent fra UIS deltatt under deler av forskningsprosessen. Prosjektet hatt fokus på utvikling av kunnskap relatert til brukermedvirkning i helse- og sosialtjenesten og på å finne måter å anvende brukererfaringer på for å utvikle og 1

8 forbedre kvaliteten på sosial- og helsetjenester. Andre mål i prosjektet har vært å utvikle kunnskap om brukere som «medforskere» og å bidra i utviklingen av forskningssamarbeid som metode. Denne rapporten gir en beskrivelse av den delen av prosjektet som har hatt fokus på personer med rusmiddelproblemer. Rapporten er utarbeidet av prosjektleder i delprosjektet og bygger på kvalitative intervju med personer med rusmiddelproblemer og på fokusgrupper med fagpersoner i kommunen som yter hjelp til denne brukergruppen. Rapporten beskriver brukernes erfaringer med hjelpeapparatet og fagpersoners erfaringer med å gi hjelp. Rapporten gir også et innblikk i utfordringer og fordeler ved brukerstyrt forskning fra et brukerperspektiv. Målet med rapporten er å gi fagpersoner i Sandnes kommune et grunnlag for videre refleksjoner og utvikling av tjenestene til denne brukergruppen. Håpet er at resultatene av prosjektet kan bidra til bedre kvalitet på tjenestene. Rusmidler er og har vært en del av de fleste samfunn. Til glede og besvær. I noen sammenhenger et nytelsesmiddel, og i andre sammenhenger et meget stort samfunnsmessig problem. EU rapporten av 2003 (Anderson 2003) viser at alkohol alene gir like store helsemessige kostnader som nikotin og fedme. Alkohol er den største dødsårsaken blant unge menn i Europa. I 2007 døde det 200 mennesker av overdose i Norge,(russtat, 2010). Det er rapportert om beslag av sentral stimulerende stoffer i størrelsesorden 2 til 4.5 millioner brukerdoser (Norsk Narkotikapoliti Forenings Rapport 2007 ). Det eksakte tallet på dødsfall som direkte og indirekte skyldes både legale og illegale rusmidler er vanskelig å fastsette. Rus kan også gi store konsekvenser for pårørende til rusmiddelavhengige. Rus har lenge vært et ikke tema i den offentlige debatt, og holdningene til rus og rusmisbrukere kan se ut til å har vært preget av lite kunnskap og mye følelser. Debatten som har foregått har ofte vært svart -hvit, og reelle fakta og kunnskap har ikke alltid vært prioritert. Dette er på vei til å forandre seg, og problematikken rundt 2

9 rus, rusbehandling og holdninger har vært gjenstand for mye debatt i den senere tid. Spesielt kan vi merke dette på holdningsendring blant politikere og i apparatet, som nå søker kunnskap om rus, både for å gi de som er avhengige av rusmidler et bedre liv og å gi dem muligheter til å bli rusfri. For å øke kunnskapen om rus og rusbehandling er det viktig å benytte seg av den kompetansen som finnes både blant forskere og praktikere, og også blant de som ruser seg aktivt, og blant de som har klart å komme seg ut fra rusens «jerngrep». Det er dette som er virkeliggjort gjennom forskningsprosjektet «Sammen om brukerkunnskap» der vi med brukererfaring har samarbeidet med forskere og praktiker, men selv har gjennomført store deler av forskningen. Gjennom kvalitative intervju med 15 personer med rusproblemer som har benyttet seg av de sosiale tjenestene og/eller rustjenestene i Sandnes kommune, og gjennom fokusgrupper med ansatte i hjelpeapparatet har vi fått et grunnlag for å si noe om hva som kan bidra til utvikling av gode tjenester til brukerne. Jeg vil nå presentere hvordan vi (prosjektleder og prosjektmedarbeidere, alle med brukererfaring, og i deler av forskningsprosessen en masterstudent) har gjennomført studien og så gi en oppsummering av resultatene. Deretter vil jeg si noe om de utfordringene vi som «forskere» møtte på og det jeg mener kan være fordeler ved at vi som selv har brukererfaring og erfaring med rusproblemer har utført forskningen. Til slutt presenteres forslag til forbedringer av praksis. 3

10 4

11 Kap 2 Gjennomføring av studien Studien bygger på kvalitative intervju med personer med rusmiddelproblemer som har mottatt hjelp fra det kommunale hjelpeapparatet og fra fokusgrupper med ansatte i hjelpeapparatet. Første del av studien var gjennomføring av kvalitative intervju og deretter en oppsummering av vesentlige tema som vi i prosjektet mente var viktige å få formidlet til hjelpeapparatet. Derfor brakte vi disse tema inn i fokusgrupper med støtteapparatet for diskusjon og refleksjoner der. Deretter ble temaene satt sammen til en historie for kvinner, en for menn og en for tjenesteyterne. Denne fremgangsmåten er inspirert av narrativ analysemetode. Resultatene, de nye historiene, er presentert i denne rapporten. Studien ble avsluttet med et sluttseminar for de som har deltatt i studien og for andre interesserte fra Sandnes kommune. På sluttseminaret ble hovedresultatene fra studien presentert. Utvalg Totalt har 15 personer med rusmiddelproblemer deltatt i intervju. 9 av disse er menn og 6 er kvinner. De som har deltatt er mellom 20 og 70 år. Noen av deltakerne har legemiddelassistert behandling (LAR) og noen er «aktive» rusbrukere. Med aktive rusmisbrukere menes her mennesker som er avhengig av et eller flere rusmidler og som bruker det i en grad som er skadelig, psykisk, fysisk og / eller sosialt. Intervjuene er utført på kjente steder for deltakerne. Vi har hatt 6 fokusgruppeintervjuer med hver 6 ansatte i støtteapparatet der vi har bedt dem reflektere over tema vi fikk frem i intervjuene med brukere. Fokusgruppeintervjuene ble foretatt hos ansatte på Funkishuset (lavterskeltilbud i Sandnes), rusvernkonsulenter, ansatte på sosialkontoret og ansatte på LAR utdeling/soma akuttmottak. Intervjuene ble avholdt på arbeidsplassen. 5

12 Kvalitative enkelt intervju og fokusgrupper Det ble gjennomført kvalitative intervju som varte mellom 1 og 2 timer. 7 av intervjuene er utført av en prosjektmedarbeider og prosjektleder og 8 intervju er utført av en prosjektmedarbeider og en masterstudent. Intervjuene ble tatt opp på bånd og senere transkribert før den skrevne teksten ble oppsummert og tolket av prosjektleder og prosjektmedarbeiderne. Masterstudenten har utført en selvstendig analyse og presentert sine resultater i sin masteroppgave. Intervjuguiden ble ikke fulgt slavisk. Når de som ble intervjuet begynte å snakke rundt et tema fikk de også muligheten til å snakke rundt det. Bruk av tape var uproblematisk. Alle som ble intervjuet glemte denne etter få minutter. Det var ingen problemer med underskrift vedrørende taushetserklæringer. Vi fikk inntrykk av at de som ble intervjuet var svært ærlige i sine tilbakemeldinger. Intervjuene foregikk på en saklig og fin måte. Ingen aggressivitet eller kritiske kommentarer mot enkeltpersoner. Flere utrykte at grunnen for at de deltok på intervjuer var et ønske om et bedre behandlingstilbud. De eldre kommenterte spesielt at dette burde komme de yngre til gode. For å få frem holdninger og sette i gang refleksjoner om tjenestene blant de ansatte i støtteapparatet, fikk de forelagt tema som kom opp i enkeltintervjuene med brukerne, såkalte fokusgrupper. Fokusgruppeintervjuene ble tatt opp på tape og transkribert og behandlet på samme måte som de individuelle intervjuene. Etiske refleksjoner Ingen av de som er i aktiv rus (tidligere og aktive rusmiddelbrukere sin beskrivelse av kontinuerlig omfattende rusbruk) var tydelig påvirket under intervjuene. Ved flere anledninger ventet de bevisst med dagens første dose til intervjuene var ferdig. Det er en gest som man nesten må være rusmisbruker selv for å forstå betydningen av. Det har blitt reist spørsmål rundt det etiske i å intervjue personer som er i aktiv rus. Egentlig er jo alle som bruker rusmidler i en eller annen form aktive rusbrukere. Det er svært vanskelig å si når bruk går over i missbruk og avhengighet. 6

13 Det er ikke bare de som er synlige i det offentlige rom som er avhengige av rusmidler. Det finnes personer i Norge som har betydningsfulle stillinger innen politikk, forskning, medisin, media, jus, næringsliv, ja innen alle felter, som sliter med rusproblemer. Missbruk og overforbruk av smertestillende, sovetabletter og beroligende tabletter er ikke ukjent. En måte å behandle og rehabilitere personer som er avhengige av heroin er gjennom legemiddelassistert rehabilitering og er en person som benytter seg av Subutex eller Metadon ruset eller ikke? Kan personer som bruker cannabis være tilregnelige for intervju, mens personer som bruker heroin skal ekskluderes? Alkoholikeren er ok, mens amfetaminmisbrukeren er det ikke? Det vi i prosjektet hadde som regel var at alle kunne intervjues, uansett type avhengighet, bare de ikke var tydelig påvirket i intervjusituasjonen. Og det var ingen. Den største utfordringen ved å intervjue aktive rusmisbrukere, er om de møter opp og eventuelt når. Det ble mange timers venting, men det er bare slik det er med mennesker i aktiv rus. Vi løste disse utfordringene med å ta intervjuer på kjente steder. Den eneste måten vi fikk avtalt tid for intervjuer på var gjennom behandlingssteder eller personlig kontakt med den enkelte. Det ble laget en brosjyre i forbindelse med prosjektet (vedlegg). Denne ga ingen respons. Deltakerne med brukererfaring fikk utbetalt gavekort kr. 300,- som betaling for at de delte sin kompetanse med oss. I de fleste tilfellene visste de ikke om dette, og stilte følgelig opp uten løfte om noen form for kompensasjon. Flere av de menneskene som ble intervjuet uttrykte at de satt veldig pris på å bli spurt, og at selve intervjuet hadde en terapeutisk verdi for dem. De fikk prate ut, og de følte de ble tatt på alvor. Gavekortet ble satt veldig pris på, og deltagerne ga god tilbakemelding på dette. Noen hadde brukt flere timer på kjøpesenter og hadde en fin opplevelse. 7

14 8

15 Kap 3 Oppsummering av resultater I oppsummeringen av intervjuene har jeg valgt å dele oppsummeringen inn i to grupper i forhold til kjønn. Grunnen til dette er fordi jeg ønsket å se om det var forskjell på kvinner og menn i deres holdninger og oppfatninger i møter med støtteapparatet. For å kunne få frem deltakerne av denne studien sine erfaringer og syn på tjenesteapparatet, har jeg valgt å sette sammen de ulike sine historier og presenterer dem nedenfor som en historie. Jeg velger å bruke deres uttrykksform i de nedenstående fortellingene. Kvinner sine historier Historiene kvinnene fortalte viste at de var opptatt av møter med mennesker, at det de fortalte ble behandlet konfidensielt og at relasjoner syntes mer betydningsfullt enn det som kom frem i samtalene med mennene. Kvinnene sine historier kan fortelles som følger: Jeg begynte å ruse meg da jeg var en lite jente, bare 14 år. Grunnen var nok at jeg ble veldig forelsket i en eldre gutt som var aktiv missbruker og jeg kom fort i kontakt med stoff. Jeg har prøvet det meste, ecstasy, speed (amfetamin), cannabis, alkohol, subutex, tabletter og heroin. Sprøyter begynte jeg med da jeg var 16. Jeg har vært innom mange steder forskjellige behandlingssteder, fosterhjem, mormor, NAV, Sosialkontoret, PUT og mye sånn. Jeg var ikke fylt 16 da jeg ble sendt til en klinikk i Sverige, jeg trur ikke sosialkontoret var så mye inne i bildet da. Men der klarte jeg bare ikke å være. Ikke fankern. Og ingen ville hjelpe meg ut derfra så jeg flyktet. Det kostet meg 7000 kroner og komme hjem, men jeg fikk da skaffet pengene, på et vis. Da jeg kom hjem ble jeg plassert på et hospits. At de plasserer en 16 åring på et hospits synes jeg er helt sinnsykt altså. Det var der jeg lærte å bruke Heroin. Barnevernet satte meg på gaten da jeg var 17, de sa jeg skulle gå på sosialen men de ville ikke ha meg fordi jeg var under 18. Men mor til en jeg kjenner hjalp meg med advokat så da fikk jeg leilighet. Før det bodde jeg en periode på akuttmottak. Trur jeg hadde sånn 50 kontaktpersoner fra jeg var 14 til jeg ble 23. 9

16 Men jeg har noe bra å si om sosialkontoret. En gang jeg bodde på en behandlingsplass var jeg kjemperedd for å bli kastet ut fordi jeg ikke visste hvor lenge jeg fikk være der. Men da ringte han ruskonsulenten og sa til meg at jeg kunne få fortsette å være der. De skulle ikke hive meg ut derfra og inn på et hospits. Og det var veldig godt. Jeg roet meg ned da. Men det føles litt ekkelt å sitte så lenge på slike plasser. Jeg vet jo jeg tar opp plassen for andre som trenger det. Jeg har greie foreldre som noen ganger kan ha meg hjemme i julen. Det er kipt å vadre gatelangs da. Det er ikke alle foreldre som klarer å ha ungene hjemme når de er aktive. Da jeg var sånn 18 ville ikke sosialkontoret ringe rundt for å finne meg et sted å bo, så jeg reiste rundt med buss. Hadde jo ikke penger på kontantkortet. Det var mange som sa nei når jeg spurte så jeg bodde mest i telt. Men det er greit å bo på en camping plass. Jeg slipper så mange som ruser seg rundt meg i alle fall. Jeg blir fort glad i folk, men merker jo etter at jeg har mistet så mange folk rundt meg har jeg lett for å stenge helt av liksom. Ikke alltid jeg vil bli så godt kjent med folk engang. På en behandlingsplass fikk jeg god kontakt med en psykolog, men det stoppet fordi ingen hadde penger slik at jeg kunne fortsette behandlingen. Det var en mannlig psykolog og ellers har jeg store problemer med å stole på menn. Jeg har prøvd å skifte kommune, når alle visste hvor jeg bodde kom alt som kunne krype og gå dit. Jeg ville ikke ha det sånn så jeg flyttet til en annen kommune. Men da fikk jeg stopp i rehab pengene så jeg hadde ikke penger til noe en stund. Åpningstidene på sosialkontoret er sikkert greie, kan være vanskelig å få tak i enkelte på telefon noen ganger. Nå har jeg bare kontantkort, så det har hendt jeg har blitt fri for penger mens jeg har ventet. Da er det vanskelig. Men jeg er egentlig glad de ikke har gitt meg opp for lenge siden. Det er jo min feil, jeg kommer ikke til møter, kommer ikke når vi har avtalt tid og sånn. Det er bare det at når jeg ruset meg var jeg paranoide, så veldig paranoide. Og da er det ikke så lett. Jeg er veldig ustrukturert, og når jeg møter ett sånn strukturert system må det jo bli tull liksom fordi det ofte er paragrafer og regler som gjelder for dem. Hva de har lært av bøker. Paragrafene tok ikke hensyn til at jeg skulle reise i begravelse til farfaren min i Nord Norge. Det var 10

17 umulig å få forskudd eller reisepenger før alt var behandlet etter boken og paragrafer. Og før det var ordnet var farfar begravd. Den aller beste sosialkuratoren jeg har hatt var ei som virkelig prøvde å hjelpe meg. Hun svarte ikke bare at det går ikke og heiste på skuldrene liksom. Hun prøvde hele tiden å finne muligheter innen systemet. Du vet, det er viktig å huske på at jeg skammer meg over meg selv. Jeg har vært min egen verste fiende, og det skal ikke så mye til før jeg klarer å bruke alt det negative jeg møter til å trekke meg enda mer ned. Jeg liker ikke å bli stigmatisert, bare være et nummer. Sånn som når jeg får kurator, det er ikke det menneskelige som teller men fødselsnummeret mitt. IP plan (individuell plan) og sånn har ingen i kommunale tjenester brukt. Det fikk jeg ikke før jeg kom inn i siste behandling. Nå synes jeg den er direkte genial. Det var vel noen som begynte med den men den ble liksom aldri brukt. Mor mi og jeg mente jeg kunne ha fungert mye bedre med en form for skriftlig plan. Jeg glemmer veldig fort liksom. Jeg har jo rust meg så langt og lenge Ansvarsgrupper har jeg hatt lenge. Når det bare har vært lille meg uti rusverden har den vært god å ha. Føler meg som veldig lita i en stor glassboble av og til. Sånn sett er det jo jævla greit at den har plikt til å komme. Men da jeg gikk i LAR synes jeg de brydde seg mer om urinen min en om meg. Var urinprøven grei var jo liksom alt ok. Det at jeg ikke ruser meg betyr jo ikke at jeg har det bra. Og jeg synes ofte ansvarsgruppen bør ta mer hensyn til hva jeg mener. Jeg trur de ofte prater i lag før møtene og da føler jeg at jeg blir overkjørt. Jeg sier jo fort ja, er ikke så vanskelig å overtale. Men det kan jo være jeg oppfatter ting litt negativt, så mange år på kjøret har gitt meg miss tilgitt til andre mennesker. Det er både greit og ikke greit med legen i ansvarsgruppen. Jeg tenker ofte på hva som kan komme opp, om det feiler meg noe, ting jeg ikke ønsker andre skal få vite noe om. De har sikkert taklet det profesjonelt, men det har noe med mine følelser å gjøre. Det er sikkert ingen som ville ha likt om mange satt og hørte på en samtale mellom deg og lege da. Lege er lege og jobb er jobb liksom. Derfor ville jeg ikke at hun fra jobben min skulle være med i ansvarsgruppen, selv om hun ville det. Men det føles også litt dumt når legen trekker seg ut når det går bra med meg. Det hender 11

18 ofte at jeg savner enda mer noen å prate med når jeg har det bra en når det går dårlig. Bare å kunne fortelle noen at jeg har en fin dag. Uansett synes jeg at det viktigste sånne sosionomer kan gjøre er å se meg i øynene å si hei. Behandle meg som naboen. Ikke at de sitter og ser ned på blokken eller PC en og sier ja vel, jaha og da føler vi at du trenger. Det er noen som ikke vil ta meg i hånden engang, og det er så ydmykende. Det er viktigere at de behandler meg riktig en at de gjør de riktige tingene. At de ser på klienter og brukere som mennesker først og fremst, deretter hva de trenger hjelp til, om du skjønner hva jeg mener. Jeg vet lite om fremtiden, men jeg vil gjerne ha en leilighet og jobb og sånn. Jeg er jo ikke vant til å gjøre så mye, men jeg vil lære meg å jobbe. Jeg trur jeg må lære meg å like og jobbe. Men har jeg en stor drøm. Det er å ha en gård hvor jeg kunne ha et besøkshjem for spesielt andre jenter jeg kunne hjelpe. Skulle ha hatt hester og andre dyr der. Da jeg bodde på en sånn institusjon gledet vi oss til ekstravakter kom. De gjorde jobben på en annen måte selv om de ikke var utdannet eller noe. De var liksom mer på vårt nivå. Menn sine historier Mennene sine fortellinger kunne fokusere på konkrete situasjoner i møter med systemer. Men de fortalte også om relasjoner til familie. Faren min sa alltid at jeg burde ha vært en flekk på lakenet, så selvbildet mitt har liksom aldri vært det beste. Jeg hater han. Men jeg har gått på lederskole og var sjef før rusen tok overhånd. Etter det har jeg vært utplassert i diverse jobber, men det hender sjefen på arbeidsplassen ber meg jobbe mye, selv om rusvernkonsulenten sier jeg skal ta det med ro. Og jeg har ADHD og det er vanskelig for meg å si nei når jeg blir bedt om å jobbe mye. Blir lett utnyttet. Jeg har vært på datakurs også, men det er liksom ikke rette plassen for en som er hyperaktiv. Jeg har prøvd de fleste rusmidler, og man trenger ikke å bare bruke heroin for å være narkoman, selv om mange mener det. Hasj var et av de verste rusmidlene jeg 12

19 har sluttet med, og speed miljøer er mye tøffere en de andre miljøene. Man går liksom ikke bort til en speed freak og gir han en klem. Noe av det verste med å være narkoman er at vi blir stigmatisert. Alle er liksom tyver og kjeltringer. Jeg kjenner folk i miljøet som ikke en gang har rappet en sjokolade i en butikk. Men vi blir stemplet. Det finnes folk i behandlingsapparatet som hater narkomane, og de burde jo ikke ha hatt en sånn jobb vel. Selvbildet mitt nå er enda verre etter jeg ble sendt på tvangsbehandling. Mor mi ville det også, men ikke at det skulle skje slik. Jeg ble møtt av politiet, så rett i arresten også til behandlingsstedet med bare det jeg gikk og sto i. Jeg følte meg etter hvert trygg i behandlingen, men da jeg kom ut var det ingenting som ventet på meg. Jeg sprakk i Oslo på vei hjem til Sandnes. Jeg følte at jeg hadde lite alternativ og at jeg liksom ikke hørte til noen steder. Da jeg kom til Sandnes, helt blakk og uten visa kortet måtte jeg jo gå på sosialkontoret. Jeg hadde gått 2 uker uten penger, ingen røyk og sånn. Ringte til mor og far, men det var jo ikke deres problem, og jeg ville ikke begynne med så mye kriminelt, blir bare vas å baluba igjen. Jeg kom til sosialkontoret og gjorde det jeg skulle og leverte inn søknaden min og spurte hvor lang tid det ville ta. Den skulle behandles i løpet av uka, og jeg sa jo fra at det måtte ordnes sånn at jeg kunne hente pengene uten bevis. Alt er klart på fredag sa ho på sosialen da, men ring først sånn etter 12 sa hun. Da jeg ringte ned var de ikke kommet, men ho ringte meg 10 minutter på tre, ti minutter før de stengte og sa pengene var kommet. Hvordan trudde de jeg skulle rekke ned på 10 minutter. Fly eller?? Ja, ja, men da var de jo klare til mandag så jeg lagde noen avtaler så vi kunne kose oss litt. Men da jeg kom ned var det jo selvfølgelig ikke klart, jeg måtte ha med meg en så jeg ikke hoppet over skranken. Det kokte i meg, nå slår jeg jo ikke jenter men da hadde jeg lyst. Jeg tok to Valium å spurte hvorfor de sa pengene var klar på fredag og forklarte i 10 minutter og tjo hei. Det var en missforståelse, men nå var det jo mandag og hun sa jeg skulle vente en halvtime for det var ikke hun som hadde ringt. Vel, vel, greit nok. 13

20 Der sto det 4000 men jeg kunne bare få 2000 og selv om jeg så det sto 4000 fikk jeg bare 2000 for vi måtte vente på noe før jeg kunne få de siste Men vente er jo noe en narkoman har gjort halve livet, trur ikke de bak skranken vet hvor jævlig det er å være totalt blakk. Ikke ha penger til røyk, ikke penger til mat, ikke penger til buss. Etter ei uke fikk jeg de andre Jeg hadde ikke bevis og fikk det på sånn giro gruppe utbetaling. Men da trenger man jo bevis. Hallo, har dere ikke fått med meg det jeg sa liksom. De ba meg roe meg ned og sa jeg kunne gå i banken så kunne de ringe bort hit da. Så måtte jeg stå og kverulere med ho i SR Bank, i stedet for at de kunne ha ringt dit. For viss ho skulle ringe fra SR Bank så skulle ho ha 100 kr av de 2000 så da fikk jeg jo bare 1900, og da ville jeg jo få kr 200 mindre i måneden dersom det skulle fortsette. Det tar tid å få nytt minibankkort. Sånn tull som dette bare irriterer og gjør masse rot da. Jeg skulle jo egentlig sagt takk og vært glad for pengene, men når det skjer på denne måten tar jeg imot pengene i raseri liksom. Sånn Individuell Plan har jeg vel kanskje hatt noen ganger. Har mest skrevet det når jeg skulle til behandling. Jeg måtte ha da. Men jeg vet ikke hvor de er i systemet, NAV, LAR eller sosialen. De har vel kopier alle sammen? Jeg har hatt flere ansvarsgrupper, men da jeg kom ut fra behandlingen hadde jeg ingenting. Ansvarsgruppen er de som holder skjebnen i mine hender, for å si det sånn. Jeg føler meg helt maktesløs og er livredd, spesielt når jeg var i LAR. Det hendte jeg skalv som et aspeløv. De kan jo ta fra meg alt, leiligheten, medisinen og pengene og det er ekstra ille fordi det er en gruppe som har sånn makt. Det er latterlig. Jeg skulle ønske det var mer oppmuntring og mindre trusler. De personene som har hjulpet meg mest er bypresten, funkishuset og noen fra rustjenesten. De ser på meg som et menneske og vi prater ikke bare sånn narkomant sammen. Det er ofte en lettelse å slippe å sitte og prate med folk på et trykkende kontor. Men jeg er litt redd for at det også skal bli for nært på en måte. Men da er det jo jeg som har feil holdning. Men det er ikke alltid så lett å vise følelser. Jeg har blitt voldtatt av en mann og er blitt truet av folk som jeg vet har kvestet andre. Jeg kjenner folk som har blitt drept, og 14

21 som har drept i rusnoia. Jeg har lært meg å være åpen om det da, men merker fortsatt at om fremmede mannfolk tar på meg begynner det å koke i hodet mitt. Jeg kjenner en som er kommet ut av rusen. Han rører ingen rusmidler, tabletter eller noe som helst. Han bruker naturpreparater, mediterer og spiser ikke kjøtt. Tar ikke hodepinetabletter engang. Men føler at hele lokalsamfunnet fortsatt ser ned på hen og samboeren. Hun er også x narkoman og jeg beundrer henne veldig. De har kuttet ut gamle venner, og sitter derfor mye alene. Det er ikke bra for dem å være sammen med folk som fortsatt ruser seg. Men det er ikke lett å finne nye nøkterne venner heller. Det som er litt rart er at han sier han er glad for det han har vært gjennom. Han ser på livet på en annen måte, finner en fred, og det er ikke den falske freden rusen gav han. Fremtiden skremmer meg. På en av de oppbevaringsplassene jeg har bodd ble jeg kjent med noen gamle alkoholikere. De hadde gitt opp kampen og satt bare der og ventet på å få dø. De kommer aldri til å få leilighet og mange har mistet kontakten med barn og familie. Jeg husker en gammel sjømann som bodde der. Han hadde bare lyst til å dra ned til byen for å se på båtene. Det var hans største ønske. Men det går nesten ikke buss forbi, så det er ikke så ofte han kommer seg ned til kaien da. Så hadde han tatt vare på noen kokebøker og sånn dersom han skulle få seg en leilighet engang. Han prater mye om en sønn som er 18, og som aldri vil spise frokost, uansett hvor mye han ber han om det. Slik vil ikke jeg avslutte livet mitt, det er for simpelt på en måte. Ansatte i støtteapparatet sine holdninger og refleksjoner De ansatte i støtteapparatet hadde ulike tema og refleksjoner som jeg her fremstiller ved å konstruere en situasjon der en fra støtteapparatet jobber på de ulike stedene som er representert i studien. Nedenfor presenteres dette som holdninger og refleksjoner fra en person: 15

Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt

Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt Hildegunn Sagvaag Sitat Ansvarsgrupper har jeg hatt lenge. Når det bare har vært lille meg uti rusverden har den vært god å ha. Føler meg som veldig lita i en

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer