Parallelloppdrag Marienlyst - Drammen

Transkript

1 Parallelloppdrag Marienlyst - Drammen Byanalyse Bydel Multifunksjonshall Marienlyst sett fra syd Marienlyst Utvikling AS 24. april 2013 Marienlyst Utvikling AS 1

2 Innhold 24. april Innledning Behovet for en Multifunksjonshall Marienlyst Utvikling AS Plassering av Multifunksjonshallen Parallelloppdraget Visjon Oppgaven Byanalysen Bydelen Multifunksjonshallen Bedømmingskriterier Bedømmingskriterier for forslag til Bydel Bedømmingskriterier for Multifunksjonshall Bakgrunnsinformasjon og forutsetninger Generelt Planstatus Krav til utearealer Parkering Kulturminner og verneverdige bygg Grunnforhold og fundamentering Adkomst fra gatenett Kollektivtilbud Gang- og sykkelforbindelse Overvann Støy Administrativt om parallelloppdraget Oppstart Oppfølgingsmøter Innlevering Evaluering Regulering og videre arbeid Vederlag/honorar Krav til innlevert materiale Byanalysen Marienlyst Utvikling AS 2

3 Prosjektet og Multifunksjonshallen Oppdragsgivers adresse: Spørsmål Bruk av innlevert materiale, eiendomsrett og nytte-rett Annet Vedlegg: Kommunedelplan for Sentrum : Kulturhistorisk vurdering, Jo Sellæg Støyvurdering, Rambøll Digitalt kart over området Reguleringsplan Bjørnstjerne Bjørnsonsgate: Bilder Marienlyst Utvikling AS 3

4 1 Innledning 1.1 Behovet for en Multifunksjonshall Drammen kommune arbeider aktivt for å fortsette den positive utviklingen av byen. I tillegg til viktige pågående byutviklingsprosjekter ("Buskerudbyen", " Fremtidens Byer", " Future Built" og "Byaksen") ønsker Drammen kommune en revitalisering av Marienlystområdet. Herunder ønsker Drammen kommune å få realisert en ny, tidsriktig Multifunksjonshall med vesentlig bedret kapasitet og fleksibilitet. Dette vil gi Drammen og Strømsø økt regional betydning. Den eksisterende Drammenshallen tilfredsstiller ikke fremtidens krav til kvalitet og kapasitet. Utvidelse av halltilbudet trengs for skolenes kroppsøving, idrettslagene treninger, idrettsarrangement og andre arrangement f eks messer, konserter og events. Som navnet sier skal en rekke ulike funksjoner tilfredsstilles, men tilbudet til håndballidretten står sentralt i hvordan Multifunksjonshallen skal utformes. 1.2 Marienlyst Utvikling AS Som en del av byutviklingsstrategien, og som et økonomisk grunnlag for realiseringen av Multifunksjonshallen, ønsker Drammen kommune en parallell utvikling av kommersielle arealer på Marienlystområdet. Drammen kommune har i sine planer lagt til grunn at et samarbeid med private aktører kan være et egnet virkemiddel for å få realisert denne type prosjekter. Drammen kommune og Ticon Eiendom AS inngikk en Utviklingsavtale om utvikling av Marienlyst-området gjennom et felles eid selskap Marienlyst Utvikling AS. Marienlyst Utvikling AS eies 50/50 av Drammen kommune og Ticon Eiendom AS. Samarbeidsavtalens hovedintensjon er, gjennom kommersiell byutvikling, å skape finansielt grunnlag for en Multifunksjonshall. Den kommersielle utvikling av området skal hensynta god tomteutnyttelse vurdering av de enkelte prosjekttypers avkastningspotensiale slik at det skapes økonomisk lønnsomme prosjekter med god verdiskapning innenfor en akseptabel risiko. Det er allerede konkludert i Marienlyst Utvikling AS at hovedtyngden av den kommersielle utbyggingen skal skje i form av boligbygging. På figur 1, side 7, er stiplet inn det arealet, heretter kalt Tomten, som inngår i utviklingsavtalen med Marienlyst Utvikling AS. På tomten ligger i dag friidrettsbanen. Denne er forutsatt fjernet og erstattet med ny friidrettsbane annet sted i kommunen. Deler av Tomten skal selges til Marienlyst Utvikling AS for kommersiell utbygging. Resterende del av Tomten skal benyttes for ny Multifunksjonshall. Kommunens verdiskapning er gjennom tomtesalg til og gjennom 50 % utbytte fra - Marienlyst Utvikling AS. Marienlyst Utvikling AS 4

5 Ticon Eiendom AS forestår daglig drift og administrasjon av Marienlyst Utvikling AS. Marienlyst Utvikling AS skal forestå reguleringsarbeidet på Marienlyst og skal forestå den kommersielle utviklingen og utbyggingen. Drammen kommune skal stå som utvikler, utbygger og eier av Multifunksjonshallen. Marienlyst Utvikling AS gjennomfører parallelloppdraget som grunnlag for reguleringsplanforslag for Tomten og derigjennom skaffe reguleringsmessig avklaring for både den kommersielle utbyggingen av Bydel og for etablering av en Multifunksjonshall. 1.3 Plassering av Multifunksjonshallen Som første aktivitet ihht Utviklingsavtalen har Drammen kommune med bistand fra Marienlyst Utvikling AS analysert plasseringsalternativene for Multifunksjonshallen på Tomten. Basert på analysen har Drammen kommune i Formannskapet den 16/ og Bystyret den 23/ besluttet at Multifunksjonshallen ønskes plassert i området der eksisterende Drammenshall står i dag. Marienlyst Utvikling AS skal derfor legge denne plasseringen til grunn for konseptutviklingen og etterfølgende forslag til reguleringsplan. 1.4 Parallelloppdraget Marienlyst Utvikling AS sitt utviklingsarbeid starter med dette Parallelloppdraget. 4 arkitektkontorer er invitert, og har takket ja, til oppdraget. Disse er: LPO Arkitekter AS, v / Lars Eskeland Link Arkitektur AS, v / Geir Odd Målsnes Halvorsen og Reine AS v/ Kjell Reine DRMA AS og COBE AS v/ Petter Grimm Parallelloppdragene gjennomføres for valg av arkitekt og valg av konsept som grunnlag for et reguleringsplanforslag. For øvrig vises til presiseringer i punkt 6.4 og punkt 6.10 nedenfor. 2 Visjon Marienlyst Utvikling AS sine visjoner og ambisjoner for hva Marienlyst skal bli er formulert slik: Populære Marienlyst er - og skal fortsatt være - Drammens hjerte for idrett og aktivitet. Med en splitter ny Multifunksjonshall og etableringen av en attraktiv bydel vil Marienlyst Utvikling AS gjøre den sentrumsnære grønne parken komplett - et sted man kommer til å elske enda mer! Grønn lunge Marienlyst har alltid vært Drammens grønne lunge. Marienlyst Utvikling AS 5

6 Et flittig brukt grøntområde som omkranser ærverdige Austad Hovedgård i dag en del av Drammens Museum. Friområdet Bikkjestykket er til glede for både to- og firbente. På Marienlyst får unge som gamle ny energi og kjenner at de lever. Med et nytt attraktivt boligområde blir parken nå også til et hjem - som omfavner hele området med trygghet. Idrettspark Å bo på Marienlyst er å bo i mulighetenes park. Med en ny moderne multifunksjonshall, Drammensbadet, ungdomsskole, videregående skole, barnehage, Drammen Museum, skøytebane og Marienlyst Stadion Gamle Gress er dette Drammens hjerte for idrett, kultur og aktivitet. Her øker pulsen noen hakk, og det sunne livet blir enkelt og ukomplisert. Tilgjengelighet Å bo i en sentrumspark vil si å få det beste fra to verdener. Sentrums byliv er rett ved og med enkel tilgang til buss, taxi, tog og flytog ligger mulighetene kun en spasertur unna. Gatene til og fra bykjernen er forbeholdt myke trafikanter og vil knytte Drammen sentrum til den gode rytmen som finns på Marienlyst. Generell informasjon er også gitt på følgende hjemmeside: Marienlyst Utvikling AS 6

7 Figur 1: Tomten 3 Oppgaven Parallelloppdraget er delt i tre hoveddeler. 3.1 Byanalysen Det ønskes en innledende og overordnet drøfting av hvorledes Marienlyst skal forholde seg til byen, både generelt og mot det nærliggende influensområdet. I dette ligger blant annet siktakser, veiadkomst, kommunikasjonsårer og funksjonsdeling. Med andre ord: Hvordan skal Marienlyst knyttes opp mot by-veven? Det foreligger en overordnet ambisjon om Byaksen fra Bragernes Torg over Strømsø Torg og til et nytt Marienlyst Torg. På Strømsø-siden videreføres Byaksen gjennom en Aktivitetsgate på Marienlyst, over Bikkjestykket og til andre friområder. På Bragernes fortsetter Byaksen via turveiene til Åspaviljongen og opp til Drammensmarka. Det ønskes i besvarelsen en spesiell drøfting av Marienlyst Torg og Aktivitetsgaten mht funksjon, størrelse og utforming. For øvrig ønskes at byanalysen drøfter forholdet til de overordnede føringene som følger av Kommunedelplan for Sentrum og de utfordringer utviklingen av Marienlyst gir i forhold til denne. Kommunedelplan for Sentrum følger i Vedlegg 1. Marienlyst Utvikling AS 7

8 Området Syd, jfr. Figur 3, side 10, inneholder i dag et utebad og tilliggende friområder. Utebadet er nedslitt. Det er behov for vedlikeholdstiltak og det er dyrt i drift. Utebadets funksjon er i det vesentlige erstattet av det nye innendørs Drammensbadet. Utearealenes øvrige funksjoner er i det vesentlige erstattet med de nye friarealene langs Drammenselven på Bragernes Strand. Det ønskes derfor en særlig drøfting av dette arealets byplanmessige muligheter; Bygging eller Park, formål Bolig eller Idrett? Det området som ønskes omfattet av Byanalysen fremgår av Figur 2. Figur 2: Område for byanalysen 3.2 Bydelen Her skal foreslås et konsept for den kommersielle utbyggingen av en ny Bydel på Marienlyst, heretter kalt Bydelen. Besvarelsen skal vise forslag til bebyggelsens form og dimensjoner, adkomst, parkeringsløsninger, uteområder, overordnet felles infrastruktur med gateløp, plasser, møtesteder, gangveier etc. Det skal dessuten redegjøres for hvordan ulike leilighetsstørrelser og leilighetssammensetninger best vil kunne innpasses i bebyggelsen, deres orientering og forholdet til fellesanlegg, uterom, sol, tilstøtende områder, trafikkert vei og Multifunksjonshallen. Forventningen er en Bydel hvor det primære er å kunne skape minimum m2 BRAs boliger, se for øvrig punkt 4. første kulepunkt. Av markedsmessige grunner kan det være vanskelig å få etablert næringsvirksomhet, handel og service i Bydelen. Av byplanmessige grunner, og for å skape et mangfold i Marienlyst Utvikling AS 8

9 Bydelen, ønsker Marienlyst Utvikling AS allikevel at innslag av slike formål med konkrete lokaliseringer utdypes nærmere. Det pågår en debatt om å øke byggehøydene på Strømsø i forhold til Kommunedelplan for Sentrum. Marienlyst Utvikling AS ønsker en nærmere drøftelse av, og begrunnelse for, ønskede høydevariasjoner og at dette klart illustreres i besvarelsen. Ny bebyggelse skal være spennende, iøynefallende og med høy arkitektonisk kvalitet. Planløsningene skal legge til grunn prinsippene om universell utforming, bærekraft, livsløpsstandard, og det skal være en gjennomgående høy miljøprofil i prosjektet. Dette gjelder ikke bare for miljøkrav til enkeltbygg, men også håndteringen av utearealene. Målet er å skape en Bydel som det naturlige førstevalget for leilighetskjøpere i Drammen. Form og fasadeuttrykk skal reflektere dette. Bebyggelsen skal baseres på oppgangsløsninger, alternativt med korte attraktive svalganger, "gallerier". Markedsundersøkelser indikerer en slik ønsket leilighetsmiks: Areal m2 BRAs Antall i % av totalareal Antall rom m2 30 % % % 3 og 4 (noen m hybel) % 4 Tabellen er indikativ og ikke absolutt førende. Bebyggelsesstrukturen og volumene skal gi høy grad av fleksibilitet for å kunne endre mix underveis i bygge- salgstrinnene. Alle leiligheter skal ha balkong eller privat uterom og alle leiligheter skal ha trinnfri og tørr atkomst fra parkering og inngangsparti. Det er viktig at prosjektet ikke fremstår som en nedbygging av åpent friareal, men snarere at det gir park- og grøntområder fornyet kvalitet, bruksmuligheter og innhold. Målet er at Prosjektet "gir tilbake mer enn det tar" fra fellesskapet. Det bes om at særlig omtanke legges i denne delen av oppgaven. Det skal også særskilt vektlegges hvorledes boligene i 1. etasje forholder seg til utearealer og det offentlige rom. De inviterte arkitektfirmaer utfordres spesielt til å vise hvorledes ovennevnte ønsker og målsetninger lar seg forene med rasjonelle, kostnadsmessige, smarte og effektive løsninger med tanke på kostnadseffektivitet i byggefasen. Bydelen skal plasseres på området kalt Vest, jfr. Figur 3, neste side. Marienlyst Utvikling AS 9

10 Figur 3: Tomten stiplet - område for Multifunksjonshallen og Prosjektet 3.3 Multifunksjonshallen Multifunksjonshallen skal være en kommunal oppgave og inneholde følgende funksjoner: Trenings- og stevnehall for skolene og breddeidretten: Det må være tilstrekkelig antall aktivitetsflater for å dekke skolenes og breddeidrettens behov. Marienlyst ungdomsskole og Drammen videregående skole er i dag brukere av Drammenshallen. Ungdomsskolen har ikke egne lokaler for kroppsøving. Skolene bruker 4 håndballflater i den eksisterende Drammenshallen. I tillegg er det 6 mindre saler (1 gymsal, 3 treningsrom, 2 skytebaner). På sikt er det behov for økning, anslagsvis 6 håndballflater. Arena for eliteseriekamper i håndball: I tillegg til spilleflaten må det være tilstrekkelig tilskuerkapasitet og gode fasiliteter for VIP og media. Det forutsettes faste tilskuerplasser og mulighet for å øke dette med midlertidige løsninger. Arena for større innendørs konkurranser og mesterskap: Større konkurranser og mesterskap vil kreve mer enn det som vil være vanlig for eliteseriekamper og lignende. For å løse slike temporære behov er det forutsatt at Multifunksjonshallen har midlertidige løsninger for et større antall tilskuere, totalt. Marienlyst Utvikling AS 10

11 Arrangementshall for messer, konferanser, konserter og andre events: Multifunksjonshallen skal også være byens storstue og skal gi mulighet for å arrangere konferanser, messer og lignende. Omfang og kapasitet er ikke endelig fastlagt, men det er foreløpig forutsatt sitteplasser og plasser ved bruk av gulv. I tillegg skal det være garderober (ca. 20), kontorer (ca m2) og nødvendig lager. Den nye Multifunksjonshallen skal plasseres på område Øst hvor den eksisterende Drammenshallen ligger, jfr. figur 3, side 10. Det ønskes at to alternative konsept for den nye hallen skal vurderes: Ny Multifunksjonshall bygges i øst mot Knoffs gate og Drammenshallen rives. Ny Multifunksjonshall bygges i kombinasjon med Drammenshallen som delvis beholdes og oppgraderes. 4 Bedømmingskriterier 4.1 Bedømmingskriterier for forslag til Bydel Totalareal Dette er et sentralt spørsmål som skal drøftes og besvares i oppdraget. Med beliggenhet inntil store åpne arealer forventes TU på 180 % %, kanskje opp mot 220 %? Det forventes uansett minimum m2 BRAs boligareal. Hver m2 har verdi, men for mye kan gi redusert bokvalitet og redusert samlet verdiskapning. Salgsfremmende identitet Det forventes ikke spektakulære løsninger, men bebyggelse med variasjon, identitet og særpreg forventes. Byggeøkonomi Rasjonelt byggeri er alltid et suksesskriterium. Leilighetsmiks og fleksibilitet til å justere dette etter markedet er av vesentlig betydning. Arealeffektiviteten for leilighetstyper og den totale netto / brutto-faktor vil bli vektlagt. Mulighet for hensiktsmessige byggetrinn Det legges opp til etappevis gjennomføring. Markedsmessig er det ønskelig med byggetrinn på leiligheter. Uteområdene. Prosjektet vil bebygge et areal som til nå har vært grønt og tilgjengelig. Det er derfor viktig at prosjektets skaper nye og attraktive uterom og møteplasser. Det vil bli lagt vekt på at prosjektet ikke fremstår som nedbygging av åpent friareal, men snarere at det gir park- og grøntområder med fornyet kvalitet, bruksmuligheter og innhold. Målet er at Prosjektet "gir tilbake mer enn det tar" fra fellesskapet. Marienlyst Utvikling AS 11

12 Det vil særskilt bli vektlagt hvorledes boligene i 1. etasje forholder seg til utearealer og offentligheten. Miljø Marienlyst Utvikling AS har ikke definert spesifikke miljømål for Prosjektet. Ambisjonen er imidlertid er å være fremtidsrettet og markedstilpasset i disse spørsmålene. Gode og spennende forslag til miljø, energiløsninger i besvarelsene etterspørres og vil bli vektlagt. 4.2 Bedømmingskriterier for Multifunksjonshall Funksjonalitet Multifunksjonshallen skal tjene flere formål; trenings- og stevnehall for skolene og breddeidretten, arena for eliteseriekamper, arena for større innendørs konkurranser og mesterskap samt arrangementshall for messer, konferanser, konserter og events. Det vil være viktig å utvikle et hallkonsept som gir den nødvendige fleksibilitet i bruk og gjør det mulig å ha ulike aktiviteter parallelt. Skolene må i utgangspunktet ha tilgang til hallen alle dager under skoleåret. Tomteområde Det totale tomteområdet er begrenset og det vil være viktig å få en optimal utnyttelse av området for Multifunksjonshallen. I den anledning vil grunnflate og utnyttelse av tomten vektlegges. Byggeøkonomi Byggekostnadene for hallkonseptet vil være avgjørende. Det vil gjøres en enkel vurdering av byggekostnadene som en del av bedømmingen. Uteområder og byrom Den nye Multifunksjonshallen har både en lokal og regional rolle og vil være et hovedelement både på Marienlystområdet og i bydelen. Uteområder, forholdet til omkringliggende bebyggelse og forholdet til Byaksen, Marienlyst torg og Aktivitetsgaten vil vektlegges. Som en del av bedømmingen vil forholdet mellom Multifunksjonshallen og Bydelen vurderes særskilt. 5 Bakgrunnsinformasjon og forutsetninger 5.1 Generelt Området ligger sentralt på Strømsø og består av byens viktigste idretts- og fritidsanlegg. Marienlyst har nærmere 100-år lang historie som idrettsplass for Drammen og har de siste årene vært gjenstand for en betydelig satsing fra kommunens side, med nytt Marienlyst Utvikling AS 12

13 badeanlegg, ny kunstisbane, ny aktivitetsgate og nytt tribuneanlegg for fotballstadion Gamle gress. Dessuten er nye Marienlyst ungdomsskole plassert på området. Drammenshallen derimot trenger oppgradering eller erstatning og friidrettsbanen er lite brukt. Avstanden til Strømsø torg, jernbanestasjonen og rutebilstasjonen er 200 m. Alle byens øvrige service- og kulturtilbud ligger innenfor 10 minutters gange. På sydsiden ligger Aktivitetsgata, kunstisbanen og byens stadion Gamle gress. Mot vest grenser området inntil Museumsparken og mot nord opptil Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Området er flatt, åpent og sydvendt med gode solforhold store deler av året. Området eies i sin helhet av Drammen kommune. 5.2 Planstatus Kommuneplanens arealdel Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til idrettsformål. Kommuneplanens arealdel skal imidlertid rulleres i 2013/14. Det forutsettes at nødvendige endringer i forhold til utviklingsplanene for Marienlyst blir formalisert i forbindelse med denne rulleringen. Kommunedelplan for Sentrum Planområdet grenser inntil, men er ikke en del av vedtatt Kommunedelplan for Sentrum. Det forutsettes at Marienlyst får utbyggingsmuligheter minst på nivået som følger av denne planen. Informasjon om Kommunedelplan for Sentrum kan finnes på: gging/gjeldene-komunedelplaner/ og vedlegg 1 Planer i nabolaget Regulering av Bjørnstjerne Bjørnsons gate er nylig regulert til fire felts gate, med grønn midtdeler beplantet med trær og fotgjengerkryssinger i plan med lysreguleringer. Gjennomføringen av reguleringsplanen ventes å skje parallelt med realiseringen av Marienlyst. Vedlegg 5 Maxi-senteret vil gjennomgå en opprusting til et bedre handelssenter de nærmeste år. Parkeringskapasiteten ventes å øke. For øvrig ventes ikke utvidelse av senteret. Idrettsanleggene ventes å forbli som i dag. 5.3 Krav til utearealer Drammen kommunes forskrifter tilsier 30 m2 uteareal pr bolig hvorav 15 m2 til barns lek og 15 m2 til generelt opphold. Marienlyst ligger inntil store friområder. I stedet for bokstavelig ivaretagelse av dette kravet ønskes det at forslagene i stedet drøfter, løser og begrunner behovet ut ifra til de stedlige forholdene. Marienlyst Utvikling AS 13

14 5.4 Parkering Det skal anlegges bilparkering på Tomten. Antall parkeringsplasser vil inngå som en del av videre reguleringsarbeid. Som utgangspunkt bør følgende oppsett benyttes: Næring/Handel: 0 Bolig: 1 P-plass pr bolig Multifunksjonshallen/ Badet, Idrettsanleggene: 0 For sykkelparkering skal gjelde: 1 2 roms: 1 sykkel pr bolig 3 roms: 2 sykler pr bolig 4 + roms: 3 sykler pr bolig Drammen kommune ferdigstilte i 2012 et P-hus Strømsø v/bjørnstjerne Bjørnsons gate med 366 P-plasser. 5.5 Kulturminner og verneverdige bygg Det er ikke foretatt noen kulturminneregistrering i området. Det er imidlertid utarbeidet en kulturhistorisk rapport som beskriver tidligere bruk og historisk utvikling. Det er ingen kjente verneverdige kulturminner innenfor området som skal bevares eller hensyntas. Jfr Vedlegg Grunnforhold og fundamentering Grunnen består av et øvre lag av fyllmasser sand og silt med størst mektighet ca 8-9 m under kastfeltet i nordvest, gradvis avtakende til kun 1-3 m ved Drammenshallen. Under dette laget er det registrert et mektig lag av middels fast, siltig leire til ned til faste morenemasser eller fjell på ca 50 m dyp. Det forutsettes at alle bygg/tunge konstruksjoner fundamenteres på spissbærende peler i fast morene/fjell. Grunnvannstanden ligger høyt i området, omkring kote +1, i permeable masser av sand. Dette medfører behov for kostbare tette- og sikringskonstruksjoner ved graving under grunnvann-standen. Av økonomiske grunner anbefales derfor at det kun etableres én grunn parkeringskjeller under byggene. Det må tas hensyn til at dimensjonerende flomvannstand i Drammen sentrum tilsvarer kote +2,4 med hensyn til gulvhøyder etc. Siden terrenget i dag ligger omkring kote +2-2,5 og grunnvannstanden omkring kote +1 - i permeable (vanngjennomslippelige) masser er det vanskelig å etablere normale fordrøynings-konstruksjoner for overflatevann her. 5.7 Adkomst fra gatenett Biladkomst legges fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dagens adkomst ved Maxi antas ikke å ha tilstrekkelig kapasitet. Fremtidig adkomst kan f. eks. legges i Langes gates eller Mallinggatas forlengelse over Bjørnstjerne Bjørnsons gate mot syd. Marienlyst Utvikling AS 14

15 5.8 Kollektivtilbud Det er gode kollektivtilbud nær opptil området. Tilgang til disse må opprettholdes og styrkes gjennom attraktive og trygge forbindelser. 5.9 Gang- og sykkelforbindelse Arealer for gang og sykkelvei kan justeres, men det er viktig at adkomster og bevegelseslinjer som eksister opprettholdes og forsterkes i det nye forslaget Overvann Håndtering av overvann (regn- og smeltevann) har de senere årene fått større oppmerksomhet. Dette skyldes klimaendringer, som har resultert i flere flommer og oversvømmelser. Flere områder på Strømsø, inkludert Marienlyst, er sårbare for oversvømmelser ved ekstrem nedbør. Drammen kommune har derfor igangsatt en mulighetsstudie for vurdering av alternative tiltak på Strømsø. I prosjektet vurderes bl.a. muligheten for å etablere en overvannskanal gjennom Marienlyst, langs Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, og ned mot Rundtom. Å bruke vann som positivt element i grønnstrukturen vil også tilføre Marienlyst kvalitet, eksempelvis som del av aktivitetsaksen. Mulighetsstudiet vil bli avsluttet i løpet av sommeren Overvannskanalen er en muligløsning. I sammenheng med overvannsstrategien utarbeides en veileder med fokus på lokal overvannshåndtering, som skal klargjøre kravene som gjelder for overvannshåndtering i Drammen, samt hjelpe utbyggere til en bedre forståelse av ansvarsfordelingen for overvannshåndtering. Veilederen vil bli politisk behandlet høsten Støy Notat 001 datert 2012/01/25 fra Rambøll redegjør for de støymessige forutsetninger som skal legges til grunn. Vedlegg 3 Marienlyst Utvikling AS 15

16 6 Administrativt om parallelloppdraget 6.1 Oppstart Parallelloppdraget starter med et felles presentasjonsmøte for alle deltagende arkitektkontorer. Umiddelbart etter presentasjonen tilbys felles befaring. Det er ønskelig at nøkkelpersoner i teamet også møter i tillegg til kontorleder. Dette skjer.: Kl hos Ticon, Strømsø Torg 9, Drammen 6.2 Oppfølgingsmøter Etter 3 uker vil det bli holdt oppfølgingsmøter separat med hvert enkelt arkitektfirma. I møtet vil det ikke bli gitt noen evaluering, kun korrektiv. Dette skjer: etter nærmere avtale. 6.3 Innlevering Innleveringen skjer samtidig med presentasjon av prosjektene for evalueringsgruppen. Dette skjer individuelt og det blir ikke anledning til å delta under andres presentasjon. Det settes av 1 time til presentasjon hvorav 15 minutter til spørsmål. Dette skjer: Evaluering Besvarelsene for Byanalysen og Bydelen vil gjennomgås av en denne evalueringsgruppen: Marienlyst Utvikling AS v/ Leif E. Johansen, Christian Falck Pedersen, Paul Røland, Finn Hodt og Jon Kristian Lunke Røisland & Co AS v/ Mikkel Røisland Uavhengig og faglig ressursperson, sivilarkitekt Ole Wiig. Gruppens sekretær: Sivilarkitekt MNAL Arne Finn Solli Besvarelsene for Multifunksjonshallen vil evalueres av en egen evalueringsgruppe oppnevnt av Drammen kommune. Denne vil samarbeide med evalueringsgruppen for Bydelen når det gjelder forholdet mellom Multifunksjonshallen og Bydelen. Muligheten holdes åpent for at 1 eller 2 av arkitektkontorene engasjeres for å videreutvikle sine besvarelser før endelig valg gjøres. Dette gjelder både for Bydelen og Multifunksjonshallen. Hvis så skjer avtales særskilt honorar for dette. Innbyder forbeholder seg retten til å benytte seg av innspill fra alle de innleverte forslagene i den videre prosessen. Dette så fremt én av deltagerne blir tilbudt videre engasjement. Evalueringsgruppen utarbeider en evalueringsrapport som alle arkitektfirmaene får tilsendt. Marienlyst Utvikling AS 16

17 Deltakerne får adgang til å se alle besvarelser utstilt på Marienlyst Utvikling AS sitt kontor. Målet er at valg er foretatt og at reguleringsarbeidet kan oppstartes innen Regulering og videre arbeid Valg av konsept og arkitektkontor engasjeres for umiddelbar oppstart av reguleringsplanprosessen for Tomten. Valget innebærer ikke videreføring utover dette. Valg av konsept gjelder kun deloppgaven Bydelen. Drammen kommune skal fortsatt å stå helt fritt i valg av videre konsept og prosess for utvikling av Multifunksjonshallen og eventuelt videre planarbeid for område Syd. 6.6 Vederlag/honorar For hvert av de innkomne fullverdige besvarelsene honorerer kr ,- eks mva. Innbyder har gjort følgende vurdering av arbeidsinnsatsen for de enkelte deloppgavene: Byanalysen 25 % Bydelen 50 % Multifunksjonshallen 25 % Marienlyst Utvikling AS 17

18 6.7 Krav til innlevert materiale Materialet som skal innleveres må på best mulig måte illustrere prosjektet. Det må kommunisere lett både med oppdragsgiver og kommunale myndigheter. Byanalysen Denne deloppgaven forventes som en skriftlig redegjørelse støttet av skjematiske illustrasjoner. Det kan med fordel lages temaplaner som på pedagogisk måte redegjør for ulike forhold, som f eks: o Adkomst, tilgjengelighet, bevegelser og forbindelser til /fra og internt i planområdet. o Uterom, siktakser, grønnstruktur, møteplasser, parker og lekeplasser o Byaksen funksjon, estetikk og byform. o Prosjektet med lokalisering, høyder, boligantall, areal og tetthet. o Tekst med drøfting av de byplanmessige potensialene og dilemmaene for område syd Bydelen og Multifunksjonshallen o Illustrasjonsplan 1:1000 / 1:500 o Typiske etasjeplaner 1:500 o Fasadeoppriss og snitt 1:500 o Skisser som illustrerer arkitektur og fasadeuttrykk o Tre perspektiver som illustrerer prosjektets karakter o Beskrivelsestekst o Arealtabell: T-BRA og BTA fordelt pr etasje over og under bakken. BRA bolig med anslag netto/ bruttofaktor, dvs også BRAs BRA næring og hvor lyse arealer angis særskilt, målt maks. 5 meter inn fra lysflate) BRA mørke arealer garasje-, bod- innv sykkelparkering, evt.næring. o Forslag til byggetrinn og utbyggingsrekkefølge. Hefte og elektronisk format Materialet skal leveres i 5 stk hefter i A3-format og i digital versjon (Powerpoint eller Adobe PDF Format). Materialet utover dette vil ikke bli vurdert. Marienlyst Utvikling AS 18

19 6.8 Oppdragsgivers adresse: Marienlyst Utvikling AS c/o Ticon Eiendom Postboks 2113 Strømsø, 3003 Drammen Besøksadresse: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen Kontaktperson: Jon Kristian Lunke, Tlf , 6.9 Spørsmål Skriftlige spørsmål kan rettes til Marienlyst Utvikling AS: Skriftlig svar gis snarest mulig. Alle spørsmål og svar vil bli sendt parallelt til alle deltakerne Bruk av innlevert materiale, eiendomsrett og nytte-rett Deltakerne har opphavsrett til sine utkast. Hvis innbyderne inngår kontrakt om videre engasjement med en eller flere av deltakerne i parallelloppdraget, har innbyderne rett til å bruke momenter, prinsipp og ideer fra alle utkastene i den videre planleggingen av prosjektet uten ytterligere honorar. Innbyder forbeholder seg imidlertid retten til å avstå fra å gå videre med noen av de innkomne forslagene. Innbyderne forbeholder seg retten til å presentere prosjektene i relevante medier. I så fall skal opphavsretten angis Annet Hvert firma skal ved oppstart av arbeidet gi oppdragsgiver opplysning om ansvarlig partner og de andre aktuelle medarbeiderne. Oppdragsgiver vil ikke forsikre de innkomne utkastene. Deltagerne forutsettes å oppbevare kopier av innlevert materiale. Marienlyst Utvikling AS 19

20 7 Vedlegg: 7.1 Kommunedelplan for Sentrum : vikling/plan%20og%20regulering/kommunedelplaner/kommunedelplan%20sentr um%20-%20plankart%20-% pdf 7.2 Kulturhistorisk vurdering, Jo Sellæg 7.3 Støyvurdering, Rambøll 7.4 Digitalt kart over området 7.5 Reguleringsplan Bjørnstjerne Bjørnsonsgate: Bilder Alle vedlegg lastes ned digitalt fra denne adressen: Marienlyst Utvikling AS 20