Vedlegg 3. Høringsinnspill. Vurdering av innspill til Sykkelhovedplanen. September 2009

Transkript

1 Vedlegg 3 Høringsinnspill Vurdering av innspill til Sykkelhovedplanen September

2 Høringsinnspill til Sykkelhovedplanen. Til sammen 32 innspill. Høringsperioden Innhold: 1 Fredrikstad Ungdomsråd 3 2 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF 3 3 Eldrerådet i Fredrikstad 3 4 FAU Lunde Skole 3 5 Østfold Fylkeskommune, Regionalavdelingen 3 6 Østfold Fylkeskommune, Fylkeskonservatoren 3 7 Avdeling for Miljørettet Helsevern, Fredrikstad kommune 4 8 Fylkesmannens Miljøvernavdeling 4 9 Selbak Lokalsamfunnsutvalg 4 10 Engelsviken lokalsamfunn 4 11 Lunde Lokalsamfunnsutvalg 4 12 Rekustad Lokalsamfunnsutvalg 4 13 Torsnes lokalsamfunnsutvalg 5 14 Lisleby Lokalsamfunnsutvalg 5 15 Hauge Lokalsamfunnsutvalg 6 16 Rød Lokalsamfunnsutvalg 7 17 Trosvik Lokalsamfunnsutvalg 7 18 Gudeberg Lokalsamfunnsutvalg 7 19 Vikene Vel 7 20 Øyenkilen Vel 8 21 Syklistenes Landsforening Fredrikstad 8 22 Den Norske Kirke ved Borg Bispedømmeråd 9 23 Norges Handikapforbund Øst 9 24 Floa Terrasse Borettslag 9 25 Fredrikstad Industriforening Fredrikstad Utvikling Øra Miljøutvalg Runde Grundekjøn Stephan Just Jon Arne Holm Beinta Marqvardsen Mariann Hovda 14 2

3 1 Fredrikstad Ungdomsråd Barnetalsperson ved Anne-Kari Sønsterød Innspillet går i hovedsak ut på å bedre mulighetene for sykkelparkering i sentrum. Innspillet er tråd med planens målsetting om at det må arbeides videre med plan for sykkelparkering i Fredrikstad. Ellers til orientering. 2 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF ved Rigmor Huth Innspillet som går på universell utforming tas med videre, og vil ha betydning først i forbindelse med detaljplanleggingen av den enkelte trasé. Generelt vil gatetverrsnittet variere, og spesielt i sentrum. Uavhengig av dette, skal prinsippet om universell utforming være gjeldende og prioriteres i utformingen av anlegg for syklende. Tas til orientering. 3 Eldrerådet Eldrerådet behandlet Sykkelhovedplanen på sitt møte den og har ingen bemerkninger til den fremlagte planen. 4 FAU Lunde Skole ved Thorleif Kristoffersen Sire Rute 9 Kråkerøyruta: Innspillet går i hovedsak på tiltak som vil bedre trafikksikkerheten for gående og syklende. Trafikksikkerhetstiltak videreformidles til Trafikksikkerhetsplanen. Tiltak i tilknytning til bussholdeplass ved Lunde og Femdalkrysset er tatt inn i Sykkelhovedplanen. Innspillet er ikke enig i rekkefølgeprioriteringen av rutene slik planen foreslår. I Sykkelhovedplanen er det rutene som ligger i sentrum eller fører inn / ut av sentrum som har blitt prioritert først. I høringsforslaget var det de rutene som betjente større bostedsområder som ble prioritert. Gjennom høringsrunden og den videre saksbehandlingen er prioriteringsgrunnlaget endret, slik at det er de sentrumsnære rutene som vil bli prioritert først. Når det gjelder Rute 9, er det strekningen fra Femdal til sentrum som prioriteres før resten av ruta. Dette med bakgrunn i at man i første rekke ønsker å styrke tilbudet i sentrum, som vil fungere som selve navet i et hovednett for sykkel. Utbedring av Kjøkøysund bru for gående og syklende inngår som del to av rv 108 prosjektet. Det er foreslått bygget påheng for gående og syklende på eksisterende bru. I Fredrikstadpakka fremkommer det at utbedring av brua finansieres vha bompenger (ring rundt Fredrikstad). Mange av innspillene til sykkelhovedplanen omhandler behov for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Vi er enig i at dette er viktige tiltak som bør gis prioritet. I forbindelse med sykkelhovedplanen vil alle innspill som berører trafikksikkerhet videreformidles til Teknisk Drift og trafikksikkerhetsarbeidet. Det er imidlertid valgt å gå videre med følgende tiltak: Femdalkrysset på Kråkerøy: Trekke vikepliktsskiltet tilbake for å sikre at bilene i større grad ser syklende og gående som krysser i vegbanen. Se s. 10. Se også side i Sykkelhåndboka; Kryssing av sekundærveg i plan hvor syklende gis prioritet. I en plan som viser hovednett for sykkel vil en viktig prinsipiell avgjørelse være å gi hovednett for sykkel prioritet før sekundær bilvei, som for eksempel i Femdalkrysset. Busslomme ved GSV ved Lunde Handel: Her bør vegbane, gsv og busslomme skilles. Innspill gitt til SVV. Det skal gjennomføres sykkelveginspeksjon av rv 108 sommeren 2009, svv vil på bakgrunn av dette fatte vedtak på hvilke tiltak som iverksettes på denne strekningen.. 5 Østfold Fylkeskommune, Regionalavdelingen Det understrekes viktigheten av at man i regionen samarbeider om løsninger. Innspillet om samarbeid med nabokommunene tas med i det videre arbeidet med sykkelhovedplanen. Ellers til orientering. 6 Østfold Fylkeskommune, Fylkeskonservatoren ved Anne Sophie Hygen I det videre planarbeidet for alle de berørte rutene som Fylkeskonservatoren har gitt innspill til, vil det på et så tidlig som mulig tidspunkt tas kontakt for å sikre en så god som mulig prosess. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til Rute 2 Lislebyruta og Rute 14 Skjebergruta Når det gjelder Rute 14 Skjebergruta, har strekningen fra Begbyveien til Borgeveien fått status som skoleveg, og ligger inne som i forslag til NTP for neste ti års periode. Ny reguleringsplan for strekningen 3

4 bør utarbeides. SVV er ansvarlig vegholder. 7 Avdeling for miljørettet helsevern/ Folkehelsearbeidet i Fredrikstad ved folkehelsekoordinator Bent Olav Olsen Innspillet tas til orientering og bør sees i sammenheng med andre innspill knyttet til bedre tilrettelegging for s ykkelparkering i sentrum. Aspektet knyttet til helse og fysisk aktivitet bør komme tydeligere frem i saksfremlegget og i planen generelt, tas til etterretning. Tydeliggjøring av samfunnsøkonomisk gevinst gjennom tilrettelegging for syklende. 8 Fylkesmannens Miljøvernavdeling ved Geir Gartmann Fylkesmannen i Østfold ser det som svært positivt at kommunen legger til rette for økt grad av sykkelbruk, særlig hva angår arbeidssykling som kan erstatte bruk av bil. 9 Den Norske Kirke ved Borg Bispedømmeråd Administrasjonen i Borg Bispedømme er sertifisert i henhold til miljøfyrtårnordningen, og ser det som positivt og verdifullt at det er utarbeidet forslag til sykkelhovedplan for Fredrikstad. Planen setter miljø og klima på dagsorden, og vil bidra til at innbyggerne selv kan bidra til et bedre miljø, til beste for alle. Planen berører ikke kirkens eiendom, derfor ikke konkrete innspill til planen. 10 Norges Handikapforbund Øst ved Torleif Støylen Innspillet går på detaljutforming og vil gjøre seg gjeldende i det videre arbeidet med detaljplanlegging. Det understrekes at prinsippet om universell utforming skal gjøre seg gjeldende i etableringer av nye anlegg. Tas til orientering. 11 Floa Terrasse Borettslag ved leder Leif Paus Innspillet går på å gjøre traséen (trekonstruksjon) som er bygget foran nye Floa Terrasse til en del av en sammenhengende trasé mellom Floabrua og Ørebekkbrua. Sykkelhovedplanen har som mål å foreslå et hovednett for sykkel. I Statens vegvesens Sykkelhåndbok, brukes følgende definisjon på hovedvegnett for sykkel: hovedvegnett for sykkel skal binde sammen bydeler med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målområder som kollektivterminaler, arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler, rekreasjonsområder osv. Traséen ved Floa Terasse bør sees på som en del av det lokale sykkelnettet og ikke som en del av hovednett for sykkel. Floabrua er naturlig del av hovedsykkelnettet fra Gressvik sør, mens strekningen Ørebekk Simo vil betjene syklister som kommer fra Ørebekkområdet. Ved ferdigstilling av ny rv 110 Simo Ørebekk vil det utarbeides et tilbud for syklende langs riksvegen. Det er ønskelig, i et mer langsiktig perspektiv, å ferdigstille strekningen Floabrua via Floa Terrasse til Ørebekk, som en turveiforbindelse langs vannet. 12 Selbak Lokalsamfunnsutvalg ved Lars Gunset. Innspillet er undertegnet av Morten Hagen for Selbak Lokalsamfunnsutvalg. Det foreslås at fergeforbindelse mellom Lisleby og Selbak tas inn i planen, og dermed knyttes de langsgående rutene på hver side av Glomma sammen. Vi er enige i innspillet og ser viktigheten i å knytte rutene sammen på øst- og vestsiden av elven. Flere av rutene har referanse til det tidligere fergestedet. Ved å forlenge Rute 1C med fergeforbindelse over elven øker vi forbindelsen mellom øst og vest. På denne måten øker forbindelse mellom rv 109, 110 og 111. Innspillet om etablering av fergeleie på Værste: TD tar i sine planer høyde for fremtidig fergeleie på Værsteområdet. Innspillet bør sees på som en del av videre planlegging av Værsteområdet. Rute 12: Det er kommet innspill som går på å endre trasevalget på rute 12. 1) Traseen legges i Galtungveien gjennom trehusbebyggelsen i Sorgenfriområdet, og ikke på Glommastien (12.6). 2) Rute 12 trekkes langs Nabbetorpveien eller Enggata fram til rute 16A. Dette vil sikre en bedre sammenheng i ruta i retning Øra. 3) Nartnegata (12.5), med dagens standard, er ikke egnet som hovedvei for sykkel. Nabbetorpveien eller Enggata er bedre alternativ. Vi er enige i innspillene og ser at dette vil bidra til en bedre sammenheng i utformingen av rute 12 på denne strekningen. Innspillene tas til etterretning. Enggata er kommunal vei, Nabbetorpveien er fylkesvei. Rute 17: 4

5 Det er kommet innspill på at det bør etableres undergang under Begbyveien i sammenheng med undergang på rv 111. Innspillet bygger på at kryssende trafikk av Begbyveien er stor. Videre stilles det spørsmål til løsningen i tilknytning til overgangen mellom undergang og blandet trafikk i forbindelse med Begbyveien rv 111. I dag krysses både Begbyveien og rv 111 ved overgangsfelt. Planen påpeker behov for utbedring av krysningspunkt. Det er imidlertid usikkert hvilken løsning man vil velge når denne strekningen skal detaljplanlegges. Planen foreslår blandet trafikk og redusert hastighet på denne strekningen. Både andelen tung trafikk og trafikkmengde generelt tilsier at dette muligens ikke er en egnet løsning. Det blir nødvendig å se nærmere på hvilke tiltak som skal gjelde i sammenheng med fartsreduksjon. Innspillet tas til orientering. Fartsreduserende tiltak: Utvalget er ikke positive til ensidig satsing på fartsreduksjon. Ei heller til bruk av fartshump i denne sammenheng. I sykkelhåndboka fra svv står det at for å få ned hastigheten til under 50 km/t er det vanligvis nødvendig med fysiske tiltak i form av humper. Innspillet tas til orientering. Rute 18: Det er fremmet forslag om innføring av ATK i kombinasjon med skiltet fartsreduksjon. Dette fordi traseen ( ) ligger i så sterk stigning at fartshump ikke er tilrådelig. Det er ikke på dette tidspunktet tatt endelige stilling til hvilke fartsreduserende tiltak som bør iverksettes, beslutning om dette vil komme i forbindelse med detaljplanleggingen av den aktuelle strekningen. AKT er vanligvis et virkemiddel som brukes på strekninger med høy hastighet og alvorlige ulykker, det er derfor lite trolig at det vil være aktuelt å innføre AKT på denne strekningen. Forslagene til tiltak på strekningen bør endres, da tiltak er gjort på denne strekningen. Forslaget slik det fremkommer i planen vil bidra til kryssing av to til tider sterkt trafikkerte trafikkstrømmer. Innspillet tas til etterretning og forslaget i planen endres til at traseen følger Borgeveien helt ned til Rv111. Kanstein fjernes fra fortau slik at man lettere kan ta seg på sykkel fra vegbanen og opp på fortau og videre ned til undergangen. Strekningen som går fra Borge Ungdomsskole og frem til krysset med Roald Amundsensvei behøver ingen ytterligere forbedringer, i følge innspillet. Området inn mot skolen bør sikres og ha en god standard, og henge sammen med resten av nettet på ruta. Forslaget i planen opprettholdes. 13 Engelsviken lokalsamfunn ved Jens Robert Grønli Rute 6 Engelsvikenruta: Det er kommet innspill på feil faktainformasjon i planforslaget (Tiltaksvis handlingsplan). Dette rettes opp både i kart og tekst. Innspillet tas til etterretning. Videre tar innspillet utgangspunkt i at man ønsker hastighetsreduksjon og bedre belysning på strekningen 6.7 Grundtvikveien Moloveien. Ønsker seg 40 km/t der det er 50 km/t i dag. Innspillet viderebringes TD og trafikksikkerhetsplanen. På parsell 6.8 Moloveien Engelsviken brygge ønsker man fra lokalsamfunnets side 30 km/t, der planen foreslår 40 km/t. Vi mener at 40 km/t er tilstrekkelig hastighet for blandet trafikk på denne strekningen. Blant annet pga av strekningens kurvatur er det ikke naturlig å kjøre fort her. Kurvatur og hastighet henger sammen. 14 Lunde Lokalsamfunnsutvalg ved Elling Sørum Rute 9 Kråkerøyruta: Innspillet går på å prioritere opp rute 9 og å gjennomføre tiltak for bedre trafikksikkerhetstiltak på strekningen. Når det gjelder å prioritere rute 9 lenger opp på prioriteringslisten vises det til kommentarer til innspill nr 4 fra FAU ved Lunde Skole. Når det gjelder ytterligere innspill som omhandler trafikksikkerhetstiltak på skolevei, vil innspillet tas videre til Teknisk drift som har ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Lokalsamfunnet Ønsker hastighetsreduksjon på strekningen fra dagens 80 til 60 km/t. Det er ikke ønskelig å bruke fartsbegrensning alene som preventivt middel for hva som eventuelt kan skje. Strekningen har få om noen avkjøringer, og en reduksjon i hastighet vil trolig ikke tas til etterretning, da strekningen innbyr til høyere hastighet enn 60 km/t. 5

6 15 Rekustad Lokalsamfunnsutvalg ved Tor Stabbetorp Innspillet er av både generell art, hvor det knyttes kommentarer til drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, og mer spesifikt hvor det foreslås detaljerte forslag, som peker på løsninger i sykkelhovedplanen. De generelle kommentarene vil tas med videre i arbeidet med sykkelhovedplanen. Dette er innspill som omhandler bla. drift og vedlikehold, sykkelparkering og skilting. Innspillet etterlyser også andre løsninger enn blandet trafikk i sentrum. Løsningen i sentrum vil få en ny gjennomgang, sett i lys av flere lignende innspill som er kommet gjennom høringsrunden. Rute1 Rolvsøyruta: Parsell 1.12 Rolvsøyveien 340 Sentrumsveien: Fortauet ved Børresen er vel mer et tilbud for de gående, enn syklende på gsv, som går på motsatt side av rv 109. Innspillet er formidlet videre til SVV. Løsninger på denne strekningen av Rute 1 henger nært sammen med hvilken kryssing som velges over Rolvsøysund, riksvegbrua eller Gamle Rolvsøyssundbru, og hvilken trasè som velges fram til elva. I forbindelse med ny firefelts rv 109, bør man se på muligheter for bedre forbindelse mellom øst og vestsiden av riksvegen. Prinsippet som velges bør planlegges med tanke på økt biltrafikk, firefelts veg, fortetting av både bolig og næringsvirksomhet i framtiden. Vi mener at tosidig gsv er riktig løsning på denne strekningen i et langsiktig perspektiv. Parsell 1.15 Sundsveien Villaveien Nesveien Gml Rolvsøysund bru: Innspillet går på å etablere tosidig sykkelfelt i vegbanen over Riksvegbrua. En løsning med sykkelfelt over riksvegbrua kan være en løsning i et kortsiktig perspektiv, inntil ny firefelts rv 109 over brua realiseres, men anbefales ikke. Sykkelhåndboka anbefaler ikke sykkelfelt ved ÅDT over 15000, og på denne strekningen ble det i 2003 målt i underkant av ÅDT. Kryssing av rampe, vil medføre at biltrafikken i nordgående retning, som skal ned i Solliveien, vil ha vikeplikt for syklister i overgangsfeltet. Fordrer at man går av sykkelen og krysser i overgangsfelt. Dessuten vil et sykkelfelt på denne strekningen innebære at man innfører et tiltak som krever overgang til ny løsning på begge sider av brua. Slike systemskifter anbefales ikke. Videre er det viktig å ta med at i Sarpsborgs sykkelhovedplan er Gamle Rolvsøysundbru valgt som krysningspunkt for syklister. De to planene bør sammenfalle på dette punktet. Rute 1 E Rekustad: Parsell 1. E. 1 fra rv 109 Råkollveien: Det er kommet innspill på at man bør gjøre gsv gjennomgående i Hatteveien i krysset med Råkollveien. Dette er kommunal vei og høyreregelen er gjeldende fra de som kommer ut av Råkollveien. I dag er det opphøyet gangfelt der gsv krysser Råkollveien. Utbedring av kryss er tatt inn som tiltak i planen. Mulig løsning: Opphøyd gjennom krysset rampe maks 40 km/t, vikeplikts skilt ulykkespunkt hvis ikke gjennomføres riktig. Se side 70 i Sykkelhåndboka. Gjennomgående sykkeltrafikk i kryss må drøftes videre som prinsipp. I planen skriver vi at kryssinger skal gjennomføres så enkelt og trafikksikkert som mulig. Må skille på trafikkmengde og type trafikk. Lav eller høy andel sykkeltrafikk for å vurdere tiltak. Innspillet tas til orientering og videre med i prinsippdiskusjonen om valg av løsninger. Rute 3 Solliruta: 3.9 Solliveien 36 Gml Rolvsøysundbru Innspillet er i tråd med forslaget i planen. Det er behov for utbedringer. Her er det fortausløsning i dag, med humper for inn- og utkjøringer. Vannansamlinger som presser gående/syklende ut i vegbanen. Innspillet er formidlet til SVV. Rute 3A Snarvei Hatteveien Solliveien: 3.A.2 Orionsvei 100 m: Oriensvei er kommunal vei. Det er spilt inn behov for reasfaltering. I tråd med planen. Mangler skilting for gsv fra Hatteveien til bakken ned mot Solliveien. Tas til etterretning. Det er videre spilt inn behov for reasfaltering av rampe ned mot rv 109, innspillet tas til etterretning. 6

7 3.A.3 Orionsvei Solliveien: Det foreslås å ta ut av planen tiltak på denne strekningen, da man mener at det er tilfredsstillende i dag. Forslaget i planen opprettholdes for å sikre et mest mulig helhetlig sykkelvegnett. 16 Torsnes lokalsamfunnsutvalg ved Victor Rosenvinge Rute 15 Torsnesruta: Lokalsamfunnet har fremmet forslag om å legge traseen til deler av lysløypa, som tidvis går langs rv. Vi finner det problematisk å velge en slik løsning, av flere grunner. Det er uklart hvem som har vegholderansvar når traseen legges i naturen og ikke i direkte tilknytning til veg. Her vil både svv og kommunen ha roller i tilknytning til drift og vedlikehold. Et hovednett for sykkel skal stille andre krav til sykkeltrasé enn for eksempel en turvei eller en lokal sykkelveg. Det gjelder både vegdekke, belysning og vedlikehold. Ved å legge traseen i naturen og la transportsyklisten dele plassen med turgåere, joggere og andre som benytter lysløypa til fritidsbruk vil kunne by på konflikt. Trygghetsfaktoren må også vurderes, da mange vil kunne oppleve det som utrygt å sykle vekk fra allfar vei. Trafikksikkerhetstiltak som tidligere er spilt inn til TS planen, videreformidles til TD. Innspillet understreker viktigheten av å gi Torsnesruta en høyere prioritet. Både arbeidsreiser og fritidsreiser for de som besøker Torsnes er viktige målgrupper. Potensialet for å øke andelen arbeidsreiser er ikke så stort på denne ruta, derfor kommer den også et stykke ned på prioriteringslista. Store deler av ruta ligger også utenfor fem kilometers radiusen som ønskes prioritert i denne sammenheng. Imidlertid bør behovet for tilgang til viktige rekreasjonsområder fremheves. Sett i lys av dette burde strekningen fram til Dal / Skalle få en høyere prioritet. Ved å legge til rette for syklister på denne strekningen vil tilgjengeligheten til viktige friluftsområder som Pernes og Østsidenmarka kunne betjenes med sykkel. 17 Lisleby Lokalsamfunnsutvalg ved Nils Are Magerøy Det er fremmet forslag om å legge hovedtrasé for sykkel langs Glommastien fra det gamle fergeleiet på Lisleby til Lahellemoen. Fast dekke og belysning på deler av Glommastien bør være et krav om traseen skal fungerer som del av hovednett for sykkel. Videre vil vedlikehold, spesielt vinterstid, by på utfordringer pga dagens kurvatur og utforming på deler av strekningen. Vi anbefaler derfor ikke å oppgradere Glommastien til en del av hovednett for sykkel, men at strekningen fortsatt skal være kommunal turvei for gående og syklende. Syklende på strekningen sentrum og Lisleby har flere valgmuligheter. De som bor langs Rolvsøyveien vil kunne bruke Fagerliveien eller Rolvsøyveien. De som bor nærmere sentrum av Lisleby kan bruke Lislebyveien. For noen vil Glommastien være et alternativ. Innspillet tar opp problematikken knyttet til kryssing av vegbanen, slik det for eksempel er på deler av gsv langs rv 109. Dette er uheldig, og bidrar ikke til god flyt og effektiv framkommelighet. Det er ønskelig og et mål med tosidig gsv langs slike trafikkerte veier. Statens vegvesen er i gang med reguleringsarbeidet for gsv på strekningen Råkollveien Østfoldhallen syd. Ferdigstilling av denne traseen vil bidra til å redusere antall kryssinger langs rv Hauge Lokalsamfunnsutvalg ved Kjell Hauge Rute 1 Rolvsøyruta: Innspillet går på trafikksikkerhet langs Rolvsøyveien. Blant annet å gjennomføre trygg kryssing av rv 109 ved Svaneveien. I dag eksisterer overgangsmuligheter lenger sør ved Råkollveien og lenger nord i undergang ved Østfoldhallen. Det kommer ikke fram av innspillet om det er pga busslomme at farlige kryssinger foregår over rv til/fra Svaneveien. Statens vegvesen har satt i gang arbeidet med reguleringsplan for gsv langs rv 109 på strekningen Råkollveien - Østfoldhallen syd. Trolig vil området ved bussholdeplassen tas i bruk som inn/utkjørsel for beboere i området. Dermed tyder det på at bussholdeplassen forsvinner. 19 Rød Lokalsamfunn ved Frode Ramstad Johansen Innspillet baseres på en forståelse om at finansieringen av hovedsykkelvegnettet skal komme fra bompenger knyttet til ny rv 108. Dette medfører ikke riktighet. Det fremgår av planen s. 20 at i forbindelse med behandlingen av Fredrikstadpakka ble det vedtatt kr 160 mill kr til fysiske tiltak for sykkel. Bypakka for Fredrikstad, som ikke omfatter ny Kråkerøyforbindelse, men en rekke andre tiltak som vil bidra til bedret trafikksituasjonen i Fredrikstad, vil altså danne grunnlaget for finansiering av deler av tiltakene i Hovedsykkelplanen. Bypakka for Fredrikstad konsekvensutredes av svv og per i dag er resultatet ikke kjent. Man anslår at etableringen av bomring rundt Fredrikstad tidligst vil være på 7

8 plass i Lokalsamfunnsutvalget kommer med en rekke konkrete innspill til utforming og løsning av rutene 10 og 11, hvor de fleste tas til etterretning. Innspillet om alternativ trase på Rute 11, parsell 11.3,tas til orientering, men tegnes ikke inn på kartet. Innspillet ansees som interessant og er i tråd med tidligere planer fra stedsanalysearbeidet i lokalsamfunnet. Forslaget til ny trasé går over landbruksarealer / dyrket mark, og en fremtidig endring av arealene til annet formål vil kreve en mer omfattende prosess enn det som er mulig å gjennomføre i denne omgang. Imidlertid er forslaget om snarvei over jordet først og fremst viktig for de som bor på Glombo og som skal til butikken. 20 Trosvik lokalsamfunn ved Tore Karlsen Det er kommet forslag om å fremvise alternative ruter for sykkel i arbeidet med sykkelhovedplanen. Dette vil være et naturlig innspill i forbindelse med kartlegging av lokalnett for sykkel. Innspillet tas til orientering og tas med i det videre arbeidet med sykkel. Innspillet konkretiserer en rekke tiltak som vil fremme trafikksikkerhet for gående og syklende i Trosvikområdet. Alle innspill vil bli videreformidlet til Teknisk Drift og arbeidet med handlingsplan for trafikksikkerhet i kommunen. Rute 19: Boligområdet vestre Ambjørnrød bør kobles til rute 19, slik at denne forbindes med sentrum. I dag stopper ruta ved undergangen ved Seut. Vi foreslår at den forlenges via Gluppeveien nordover til turveien som krysser Ambjørnrødveien inn til boligområdet på Ambjørnrød. Traséen settes inn i kart og det lages ny parsellinndeling på hele ruta. Befaring for å kartlegge hastighet og behov for tiltak på strekningen. Vedlikehold: Det er uttrykket ønske om bedret vegvedlikhold for syklister. Dette er et innspill som de fleste syklister vil være enige i. Det er imidlertid flere aktører som har vegholderansvar, både kommune og svv. Innspillet tas til orientering og vil bli berørt i møter med vegholderne. Sykkelhovedplanen er tydelig på dette punktet; Det må ses nærmere på krav og rutiner, både med hensyn til faktisk utførelse og rapportering av feil og mangler. I tillegg må det til en ansvarsfordeling og definisjon av hva ansvaret innebærer. Dette gjelder spesielt for de delene av sykkelvegnettet som ligger langs det kommunale vegnettet og som erstatter en mindre optimal trasé langs riksvegnettet. Vedlagte kartblad: Hovedsykkelkart. Ansvarsforhold er et utgangspunkt og en begynnelse på et slikt tverretatlige arbeid.( S 16 Sykkelhovedplanen). Trygge kryssinger for syklende på de mest trafikkerte vegene i området: Det vil komme løsninger på de nevnte traséene i forbindelse med planlegging og realisering av rv 110 Ørebekk Simo. Ved Fjellberg bru planlegges det kulvert / undergang under nye rv 108 som ledd i prosjektet. Det er også planlagt undergang ved NTP og ny bru. Tilbud til syklende skal være hensyntatt i forbindelse med de nye prosjektene. Veumveien forbi FredrikII og sørover: Planen mangler gode tiltak for syklende forbi den videregående skolen og sørover. Her er det trafikkaos i deler av døgnet. I reguleringsplanen for rv 108 parsell Veumveien Holmengata er det planlagt tosidig gsv / bredt fortau. Det er i dag fortausløsning på venstre side nordover forbi skolen og frem til rundkjøringen. Prioriteringen av tiltakene i tilknytning til ny rv108 vil måtte gjennomgås på ny når man kjenner kostnadene knyttet til bygging av brua. Prosjektet innebærer ny riksvegtrasé fra rv 110 ved Simokrysset til eksisterende rv 108 ved Kråkerøy kirke, ny vei over Værste inkludert tunnel gjennom Bjølstadfjellet, ny kjørevei og gsv fra FMV til Glombo samt tiltak i Holmegata og Veumveien. 21 Gudeberg Lokalsamfunn ved Raymond Svendsen, Tom Karlsen og Bjørg Hvidsten Innspillene fra lokalsamfunnet er i stor grad innspill knyttet til trafikksikkerhet. Disse vil bli formidlet videre til Teknisk drift. Rute 12 Østsidenruta: 8

9 Parsell 12.2 Trapp ved vollen i Gamlebyen Teknisk Drift Prosjektering arbeider med en løsning for trappa. Det er planlagt gjennomført en rampe som en videreføring av gsv nordover. Rampa vil bli fundamentert i vannet på påler. Riksantikvaren har godkjent løsningen. Mangler fullfinansiering. I tråd med forslag i planen. Parsell 12 A.1 12 A A. 3 Innspillene tas til etterretning og settes inn i planen som tiltak på strekningen. Fjerning av vegetasjon ved bussholdeplassen/overgangsfeltet til bakeriutsalget, bedre belysningen i undergangen under Fredrikstadbrua, og fjerne saksebom ved Gudevold barnehage. Rute 15 Torsnesruta: Innspill om går på å innføre fartsreduksjon Torsnesveien, parsell Innspillet er i tråd med planen. Innspillet om fartsdempende tiltak på denne strekningen vil ikke være løsning alene, og må sees i sammenheng med gjeldende planer for området. Det foreligger flere reguleringsplaner for området. Oldenborgilaplanen som regulerer ridesenter og området omkring, har vært på høring og skal behandles politisk før sommeren. Her reguleres det for vegtasé nord for bebyggelsen med tilhørende gsv på strekningen Habornveien til Oldenborgila. Videre foreslås det i planen at eksisterende vegtrasé stenges for innkjøring, kun tillatt med kjøring til eiendommene. Reguleringsplanen vedr Golfbanen har per mai 09 ikke vært på høring, mens planen som regulerer fortau på eksisterende vegtrasé er ikke ferdigstilt. Vi mener at syklistenes interesser er ivaretatt gjennom Oldenborgilaplanen. Rute 16 Gamlebyruta: Innspillet tar utgangspunkt i endret trafikksituasjon i forbindelse med utvikling av næringsområdet i Borgarveien. Innspillet peker på behov for å trygge syklende og gående i et område hvor trafikkmønsteret har endret seg siste tiden. Innspillet omhandler trafikksikkerhetstiltak i et område i utvikling, og det er viktig at man i arbeidet med ny reguleringsplan for området hensyntar behovet for gsv. Strekningen som omtales vil ikke være en naturlig del av et hovednett for sykkel, men har karakter av et lokalnett for sykkel. 22 Vikene Vel ved Kristin Pettersen Rute 7 Vikaneruta: Innspillet går på å forlenge Vikaneruta fra Sareptaveien til Mossikkrysset. Innspillet tas til etterretning. Denne strekningen av Vikaneruta prioriteres ikke nå. Potensialet er for lavt til at denne strekningen bør prioriteres høyere. Dessuten ligger denne traseen utenfor 5 km radiusen fra sentrum. Inn på kart fram til Mossikkrysset Standard bør være ensidig gsv på hele strekningen. Tilleggsinformasjon: TD har i senere tid opparbeidet skiltet gsv på strekningen ; Gamle Slevikvei Åsenveien Mellegårdsveien. Strekningen er stengt for biltrafikk. Forslaget i planen opprettholdes for å sikre helhetlig og sammenhengende nett på strekningen, men parsell 7.9 frem til Rørvik bør prioriteres først, slik at det finnes et tilbud på hele strekningen. 23 Øyenkilen Vel ved Per Gunnar Schei Det er kommet innspill om å legge trasé ned Øyenkilveien som del av hovednett for sykkel. I definisjonen for hovednett for sykkel, heter det seg at nettet skal binde viktige målområder sammen, som rekreasjonsområder. Foten som kommunal badeplass er et slikt sted. Dette sett i lys av behovet for økt tilgjengelighet til viktige rekreasjonsområder. Innspillet tas til etterretning. Innfører Rute 7B Øyenkilveien. Ruta går fra riksveg 117 og følger fylkesveg 410 ned til den gamle fabrikken. Koblingen til Kyststien ivaretas. Parsellen fram til Fotenveien prioriteres høyere enn resten av ruta, da Foten representerer et mye brukt rekreasjonsområde. Tiltak som bør velges for strekningen er gsv. 24 Syklistenes Landsforening i Fredrikstad ved Anders Lindskog SLF har levert et omfattende høringsinnspill. Oppsummert kan det formuleres på følgende måte; Sykkelhovedplanen må gjøres juridisk bindende etter pbl, planen må følges av en tidsplan for å sikre 9

10 gjennomføring av tiltak og finansieringen må klargjøres for hele planen. Sykkelhovedplanen er en temaplan. Intensjonen er at planen skal bli en juridisk bindende kommunedelplan. Dette fremkommer av siste kapittel. Det er imidlertid viktig å understreke at en juridisk bindende plan ikke automatisk gir økonomisk handlingsrom for gjennomføring av tiltak. Planen skisserer forslag til tiltak på både kommunal, fylkes- og statlig vei. Gjennom tett samarbeid mellom vegholdere vil man kunne bli enige om framdrift og prioritering av tiltak. Man har ingen juridisk mulighet til å kreve gjennomføring av tiltak. De ulike forvaltningsnivåene (kommune, fylke og stat) vedtar fireårige handlingsplaner, og en hovedsykkelplan skal være et grunnlag for disse handlingsplanene. I forhold til å gjøre arealdisponeringer kan man binde arealer i kommuneplanen som viser trasevalget i et hovednett for sykkel, som viktige ledd i det overordnede kommunikasjonssystemet.. Ved rullering av kommuneplanen vil man kunne legge inn deler av traseene i kartet som del av formålet : viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Fredrikstad bystyre kan, som kjent, ikke binde andre forvaltningsnivå. Fredrikstad kommune kan som høringspart gi innspill til statlig og fylkeskommunale handlingsplaner, med utgangspunkt i sykkelhovedplanen. Innspill om sykkelparkering: Handlingsplan for sykkelparkering skal gjennomføres i tråd med det som står i planen. I planen fremgår det at: Det skal utarbeides kart som viser dagens p-plasser for sykkel og et kart som viser hvor det bør etableres nye plasser. ( ) Det skal utarbeides handlingsplan for realisering av sykkelparkering ved viktige målpunkt. Ved prioritering bør de målpunkt som har størst potensial for sykling prioriteres. ( ) Innarbeide krav til antall sykkelparkeringsplasser ved nye bygg og ved bruksendring. ( ) Komme i dialog med grunneiere og bedriftsledere for etablering av nye sykkelparkeringsplasser. Videre er det et mål at planens virkemidler og forslag til tiltak tas opp i sentrumsplanen i forbindelse med rulleringen av denne. Se Fredrikstad kommunes vedtekter: Ved rullering av kommuneplanen er det viktig at man fanger opp gjeldende normer i forhold til sykkel. I dag sier normene bl.a at nybygg på inntil 1000 kvm skal ha sykkeloppstillingsplass til 30 sykler. Finansiering: I Fredrikstadpakka ligger tiltak om å etablere sammenhengende sykkelvegnett som første prioritet, basert på bompengefinansiering. Det er satt av til sammen 160 mill kr til sykkeltiltak i denne forbindelse. Objektive kvalitetskriterier: I utarbeidelsen av planen er Statens vegvesen Sykkelhåndboka lagt til grunn. Det vil si at ved gjennomgang av status på dagens sykkelnett og ved forslag til tiltak er så langt det er mulig kriteriene i håndboka benyttet. I høringsforslaget er prinsippet om blandet trafikk valgt i sentrum. Løsningene utenfor sentrum er foreslått på bakgrunn av skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og stedlige forhold (s. 9) Et kvalitetskriterium, i følge Sykkelhåndboka, er at det skal være behagelig å sykle i 30 km/t. Dette er Ikke valgt som kvalitetskriterium i forslaget og det bør diskuteres om det burde vært tatt inn. Det har vært et mål å etablere mest mulig sammenhengende og enhetlige ruter, og å begrense antall kryssinger. Sentrum: Løsningene som er foreslått i sentrum har vært gjenstand for flere diskusjoner, og innspillene fra publikum er blitt vurdert. Prinsippet om blandet trafikk vil fortsatt være gjeldende i flere bygater, da gatetverrsnitt ikke gjør det mulig å definere egne traseer for både bil, kollektiv, gående og syklende. Rådmannen foreslår imidlertid innføring av Rute 21 Sentrumsruta hvor sykkelfelt er valgt som løsning. Ruta går i St. Croixgate fra brannstasjonen Gunnar Nilsensgate Brochsgate Farmannsgate - Borggata, frem til ny rundkjøring og rv 108 bru over til Kråkerøy. Her begynner Rute 5 Råderuta, som gjennom Mosseveien fram til Fjellbergbru, foreslå tosidig sykkelfelt som prinsipp. Innspillene om sykkelfelt i Storgata (enveiskjørt), sykkelfelt over Stortorget til gangbrua og 10

11 lysregulering i krysset Bryggeriveien Gunnar Nilsensvei med sykkelboks, vil bli tatt med videre i vurderingen av løsninger i sentrum. Strakstiltak: Det oppfordres i innspillet om å prioritere strakstiltak. Skilting for syklende mot enveiskjøring, og skiltet åpning for syklister i blindvei vil være slike strakstiltak. Innspillene tas til orientering og vil bli drøftet i de fora som har skiltmyndighet. Rimelige tiltak med høy kost- nytte verdi: Når det gjelder rimelige tiltak med høy kost- nytte verdi, er det naturlig at tiltak på de traseene som prioriteres kommer inn først. Strakstiltak knyttet til de parsellene som har prioritet bør fremkomme i tekstdelen. 25 Fredrikstad Industriforening ved leder Per Thoen Fredrikstad Industriforenings innspill tar utgangspunkt i viktigheten av å styrke fergeforbindelsen over elven. Ved å knytte sammen rutene 12, 17 og 18 på østsiden av elven med rute 1C på vestsiden vha fergeforbindelse mellom Lisleby og Selbak, vil sammenhengen i rutene styrkes. På bakgrunn av flere innspill som går på å styrke fergeforbindelsen over elva, tas dette inn i planen. 26 Fredrikstad Utvikling ved Kjell Arne Græsdal Fredrikstad Utviklings innspill til Sykkelhovedplanen peker på viktige elementer som helhetstenking i planlegging av et hovednett for sykkel og hvordan rutene bør utformes. Innspillet tas til orientering. Fredrikstad Utvikling har tatt initiativ til utvikling av et sykkelkart for Fredrikstad. Kartgrunnlag finnes slik at dette kan gjennomføres. Det vil være behov for midler til gjennomføring. Tas til orientering. 27 Øra Miljøutvalg ved leder Tore Hunn Rute 14 Skjebergruta: Fredrikstadbrua: Innspillet går på at sambruksfeltet over Fredrikstadbrua bør evalueres, før andre kostnadskrevende tiltak planlegges gjennomført for denne strekningen. Statens vegvesen skal gjennomføre en brukerundersøkelse av effekten av innføring av sambruksfelt over broa, som nå er 2 år gammelt. Vi er enige i at effekten av tiltaket bør undersøkes nærmere. Sambruksfeltet har bidratt til en kraftig forverring av tilbudet til syklister over brua. Bredden syklistene har å ferdes på er blitt smalere og oppføring av gjerder nederst på bruas vestside, bidrar til ytterligere utrygghet når man kommer i stor fart ned fra brua. I følge Statens vegvesen er undersøkelsen foretatt, men resultatene er ikke klare (mai 09). Vi har forståelse for og er enige i at forholdene på brua i dag, ikke tilfredsstiller kravene om trygg og effektiv sykling. Tanken med sambruksfelt var å øke andelen reisende med kollektiv, for på den måten redusere antall reiser med bil inn og ut av byen i rushtiden, slik at det samlet sett ble bedre trafikkavvikling inn og ut av sentrum. I søknaden om Belønningsordningen for 2009 er det foreslått å forlenge dette feltet frem til rv 111 på østsiden og til St Croix krysset på vestsiden. I planen skisseres gang/sykkelbru på utsiden av bilbrua. Fram til dette vil bli en realitet foreslås bruk av ferge ved Gamlebyen. Både hyppigere avganger på eksisterende fergetrasé og innføring av ny trasé mellom Lisleby og Selbak vil bidra til å redusere den barriereeffekten som elva har for de syklende. Innspillet peker på at ferge ikke er et godt nok alternativ, sammenlignet med at man kan sykle over brua. Vi er enige i det, og mener derfor at det vil være riktig å opprettholde forslaget om gangsykkelbru på utsiden av eksisterende bru, uavhengig av hva evalueringen av sambruksfelt på brua vil konkludere med. 28 Rune Grundekjøn, privatperson Innspillet tar opp behovet for flere trygge parkeringsplasser for sykkel i sentrum. Innspillet tas til orientering og er i tråd med planens føringer for hvordan man ønsker å følge opp arbeidet som skisseres i planen. Planen anbefaler at det skal utarbeides egen plan for sykkelparkering, i tillegg til en egen skiltplan og detaljplaner for de ulike parsellene i hovedsykkelnettet 29 Stephan Just, privatperson Innspillet gir både generelle kommentarer til planarbeidet og planen, og mer konkrete/detaljerte 11

12 innspill til valg av løsninger og forslag til tiltak. Sentrum: Innspillet om å vurdere løsningen i sentrum på ny, sett i lys av alle innspill tas til etterretning. Ferge: Ferge over elva, for å binde sammen øst med vest, bør bli viet mer oppmerksomhet enn det som framkommer av forslag til sykkelhovedplan. Dette er et punkt som engasjerer mange i befolkningen, og som vil kunne bidra til å øke andelen syklende som til daglig opplever elven som en barriere. Det er i utgangspunktet strekningen Lisleby Selbak som vil bli vurdert som aktuelt tiltak, ved siden av eksisterende Gamlebyferge. Innspillet tas til etterretning. Kvalitetsindikatorer: Det etterlyses bruk av kvalitetsindikatorer i planarbeidet. Det fremkommer ikke av innspillet hvilke kvalitetsindikatorer som mangler i planforslaget. Det er SVVs håndbok Sykkelhåndboka som ligger til grunn for de forslag og prinsipper for løsninger som foreslås. Vi kan være enige i at ved å velge andre objektive kvalitetskriterier i utformingen av hovednett for sykkel, eksempelvis kriteriet om at hovednettet for sykkel bør utformes slik at det er trygt og komfortabelt å sykle i 30 km/t (s 21 i Sykkelhåndboka), ville man mest sannsynlig ende opp med en plan som ville vektlagt andre tiltak enn den eksisterende. Faren ville imidlertid være at man har siktet for høyt til at tiltakene vil la seg gjennomføre. I utformingen av planen har det vært viktig og hensynta de forhold som i dag finnes. Det er tilstrebet en enhetlig utforming av de ulike rutene. Eksisterende sykkelanlegg har derfor lagt en del føringer. Eksempelvis er det på strekninger med delvis utbygget gang- og sykkelveg valgt å videreføre dette prinsippet fremfor å etablere sykkelfelt. Rute 1 Rolvsøyruta: 1.15: Traséen bør legges gjennom Kirkeveien til Rolvsøybrua, den siste delen på rv 112 bør ikke utføres som blandet trafikk pga mye trafikk og tungtrafikk. Dette gjelder kun fra krysset Nesveien til brua der man trenger GVS adskilt fra vegen. Innspillet tas til etterretning. Rute 1B Hassingen Parsell 1B.2: Nåværende bru bør rives. Smal, bratt og feil materiale. Brua ender på begge sider i P-plasser hvor mange forgjengere møtes. Ny bru bør ha sitt fundament midt i rundkjøring med seks tilførsler; på begge sider nord og sør for rv 109, samt på Hassingen og Trara. Tas til orientering. Innspill til SVV og TD. Fjerning av brua tas ikke inn som tiltak da sannsynligheten for å kunne finansiere et slikt prosjekt er lite reelt. Adkomsten til brua på begge sider bør derimot prioriteres. Parkeringsplassene foran skolens inngang bør fjernes for å kunne ferdes trygt ned og opp av brua. Det samme gjelder på Hassingen, her krysses trafikken fra brua med trafikken inn og ut av bygget. Rute 1 Rolvsøyruta, parsell 1.1: Ruta har en uklar start ettersom syklistene vanligvis kommer fra sentrum. Ingen har lyst til å trille over en uoversiktlig p-plass, over firefeltsveg, bensinstasjon og humpete grusveg med glasskår, og under en til dels svært lav bru. Ruta bør forlenges og knyttes til den manglende sentrumsruta. Innspillet tas med i arbeidet med løsninger for sentrum. Tas til orientering, er videreformidlet til SVV. 1.10: Her bør ny linjeføring vurderes ved rundkjøringen Rådalsvegen / rv 109 for å erstatte undergangen sør for Østfoldhallene, som er for bratt, svingete og uoversiktlig. Innspillet tas til orientering. SVV Rute 2 Lislebyruta: Ved kryss 2.12 og 1.5 ved Gamle Glemmen gård bør stengsler mellom de to traseene fjernes. Innspillet tas med videre til SVV og TD. Rute 4 Veumruta. Ved 4.2 bør Veumveien fra Oredalsveien (ved Sonjas) til Repslagervegen bør det etableres tosidig gsv. 12

13 Trafikksikkerhetstiltak som bør spilles inn til TD. Likelydende med innspillet fra Trosvik lokalsamfunn ved Tore Karlsen. Trafikken i tilknytning til skoleelever morgen og ettermiddag oppleves som uoversiktlig og problematisk for mange. Tiltak her Inngår som del 2 av Fredrikstadpakka. Rute 12 Østsiden. Det bør opprettes kontinuerlig fergeforbindelse mellom Selbak og Lisleby. Tas til etterretning. Rute 16 Gamlebyruta. I tilknytning til parsell 16.5 bør det etableres en parallell trasé gjennom Gudeberg Allé fram til Esso Gamlebyen, hvor stengsler fjernes. Dette vil fungere som en snarvei for de som kommer fra området ved brua eller nordfra og som skal videre sørover i retning Gamlebyen, Vaterland, Kongsten eller Øra via Øraveien. Innspill er gitt TD for vurdering; erstatte stengsler slik at syklister enkelt kan passere mens biler/motorsyklister ikke kommer gjennom. Rute 19 Trosvik / Trara Fra (Knipleveien fra krysset med Onsøyveien til Christianslundkrysset) bør trafikken reduseres til 30 km/t vha skilt, fartsdumper eller innsnevring i vegbanen. (skiltet hastighet i dag er 50 km/t og det er foreslått GSV som tiltak på strekningen). Trafikksikkerhetstiltak. Innspillet tas med til TD, og bør sees i sammenheng med innspillet fra Trosvik Lokalsamfunn. Ved bør P-plassene på Traraveiens østre side fjernes og gsv etableres. Planen foreslår tosidig sykkelfelt på strekningen. Innspillet tas med til vurdering i det videre arbeidet med sykkelhovedplanen. Ved 19C.1 mangler det fortau mellom Wilbergjordet og Per Sivlesveg. Bør lages som GSV og p-plassen foran barnehagen må skilles bedre fra vegen. Arbeidet med etablering av fortau er igangsatt (høyre side). Trafikksikkerhetstiltak. Planen foreslår hastighetsreduserende tiltak og blandet trafikk på strekningen (19.c.1). Forslaget i planen opprettholdes. 30 Jon Arne Holm, privatperson Innspillet peker på at planprosessen i større grad skulle vært styrt av objektive kvalitetsindikatorer og i mindre grad vært styrt av forhold som eksisterer for syklende i dag. Holm stiller spørsmål ved det vitenskapelige arbeidet som ligger til grunn for prioriteringen av gjennomføringen av rutene, og skulle helst sett at trafikkberegningsmodeller, som bla er benyttet i Lillestrøm, hadde vært benyttet i dette arbeidet. Han peker også på at sentrum kommer dårlig ut i planen. Tiltakene i sentrum er ikke kostnadsberegnet og heller ikke synliggjort som egne sentrumsruter i prioriteringslista. Sentrum: Innspillet tas til etterretning. Løsningene i sentrum vil bli gjenstand for nye drøftinger, sett i lys av innspillene. Til planprosessen: Når det gjelder forarbeidene til planen er det gjennomført kartlegging av de viktigste måleområdene som boligkonsentrasjoner, skoler, jernbanestasjonen, rutebilstasjonen, viktige holdeplasser, idrettsplasser, idrettsanlegg, friluftsområder, arbeidsplasskonsentrasjoner, kjøpesentra, fritidstilbud og framtidige nye boligområder. ATP modellen er ikke benyttet i dette forarbeidet. I stedet er stedfestet Bedriftsregister benyttet, for å kartlegge hvor folk bor og hvor de arbeider. Videre er det gjennomført registreringer på kart av hva som finnes i dag av anlegg for syklende, og herunder problempunkt for syklende. (ulykkespunkt er ikke kartfestet). Det er ikke laget et prioritert straksprogram, hvor man prioriterer tiltak hvor det er ulykker med syklende, manglende sammenheng i sykkelnettet, skoleveg eller stor biltrafikk. Prioritering: Det kommer ikke fram av planen at det er den sentrumsnære delen av rutene som skal prioriteres. Eksempelvis er det strekningen Seut sentrum som prioriteres på rute 5, ikke hele ruta. Dette kommer ikke godt nok frem og vil rettes opp. Ved ny gjennomgang av løsningene i sentrum bør eventuelt nye 13

14 forslag til løsninger kostnadsberegnes og tas inn i den totale kostnadsoversikten. 31 Beinta Marqvardsen Innspill er gitt til Rute 12: Parsell 12.3: Strekningen trenger et skille fra veg og P-plass. Området blir brukt som P-plass for lastebiler som skal til Østsiden trelast. Innspillet formidles til TD og de som har ansvaret for Glommastien. Vi har valgt å legge rute 12 vekk fra Glommastien fra tom Prestelandet. Her går ruta opp i Nabbetorpveien og videre inn i Enggata i retning Selbak. Savner vedlikehold på GSV til Nabbetorp Skole, som går under Fredrikstadbrua. Denne traséen er ikke med i Sykkelhovedplanen hvorfor ikke? Rute 12 har etter høringsinnspillene lagt om traséen til Nabbetorpveien og Enggata forbi skolen. 32 Mariann Hovda Generelle innspill til utforming av sykkeltrasé: Alle nye fartsdumper bør ha et spor midt i og på hver side. Det innebærer at buss og brannbil slipper å humpe opp og ned, men privatbilene som er smalsporet må opp og ned på humpene. Fordel for syklister. Finnes i Haugesund. Sidehindringer bør ha en åpning innerst mot fortau, slik at syklister enkelt kan passere. Fortau bør være mest mulig slette og ikke humpete, slik at syklister som skal bruke fortauet slipper og humpe opp og ned. Innspillet tas til orientering og ville være nyttig i forbindelse med detaljplanleggingen. 14