Abelias innspill til høring om IKT-politikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abelias innspill til høring om IKT-politikken"

Transkript

1 Fornyings- og administrasjonsdepartementet PB Dep Oslo Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Norway Tlf: Faks: Org. nr Oslo, Abelias innspill til høring om IKT-politikken Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og IKT-bedrifter. Abelia representerer ca 470 bedrifter med ca ansatte innenfor områdene forskning, utdanning, IKT og konsulenttjenester. IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet, i offentlig forvaltning og av husholdningene. IKT er et sentralt virkemiddel for å øke omstillingsevnen innenfor norsk næringsliv og i offentlig forvaltning. IKT legger grunnlag for nye arbeidsmetoder og nye forretningsmodeller, og IKT skaper nye markeder, tjenester og aktører. Resultatet er at IKT har stor betydning for omstilling, sysselsetting og verdiskaping, og at innretningen på IKTpolitikken får en stor betydning for verdiskapingen. Abelia er av den grunn svært positiv til at departementet tar et initiativ til å se hele IKTpolitikken i sammenheng, og at det inviteres til innspill til hvordan politikken på dette feltet kan utvikles videre. Abelia ønsker å ha en tett dialog med departementet fremover om utformingen av fremtidens IKT-politikk. Abelia har det siste året utformet en IKT-politisk plattform i form av en brosjyre som vi tidligere har sendt departementet. Brosjyren inneholder ti forslag til en IKT-politikk som stimulerer til investeringer, innovasjon og økt konkurransedyktighet. Abelia har videre etablert et fagforum for konvergens og regulering som har som formål å vurdere mulige regulatoriske barriere og næringspolitiske muligheter - for innovasjon i grenselandet mellom telekommunikasjon og medier. Abelia har også fått utarbeidet en rapport av konsulentselskapet Intech om tjenesteutvikling og regulering på konvergerende tele-, medie, og internett-plattformer. I tillegg har Abelia utarbeidet et notat om IKT i skolen. Alle disse tre dokumentene gir gode og konkrete innspill til departementets utforming av fremtidens IKTpolitikk. Dokumentene legges ved dette innspillet.

2 Abelia vil sortere sitt innspill langs noen utvalgte kategorier. Inndelingen av IKT i kategorier kan i seg selv sies å være en selvmotsigelse, gitt stor dynamikk og raske endringer. Inndelingene reflekterer således ikke noe forsøk på å lage en fastlagt struktur, men reflekterer snarere noen av de temaene som Abelia har vært opptatt av. 1. IKT og konvergens De siste årene har det vært en stor økning i utbredelsen av bredbånd og bruk av nettbasert innhold. Internett som felles grensesnitt mot alle brukere, tilgang til rikt medieinnhold (spill, video/tv, musikk) i ulike kommunikasjonskanaler, inklusive mobilitet og mobilt internett bidrar til økt konvergens mellom tele og medier, og med programvare og betalingsformidling. Denne utviklingen har ført til at organisasjoner som bl.a. OECD og EU har begynt å analysere konvergensutviklingen med fornyet styrke. Konvergensen endrer grunnlaget for IKT-politikken. IKT-politikken har så langt vært knyttet til ulike søyler eller båser. Samferdselsdepartementet har (hatt) ansvaret for telepolitikken, Kulturdepartementet for mediepolitikken, Moderniseringsdepartementet (og før det Næringsdepartementet) for samordning av it-politikken, inkludert bredbånd og IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor, og dagens Næringsdepartement med ansvar for innovasjonspolitikken, inkludert innovasjon og IKT. Gitt at IKT griper inn i alle områder i samfunnet vil også andre departementers fagområder være påvirket av de mulighetene som IKT gir, bl.a. knyttet til elektronisk betalingsformidling og finansregulering, men også innenfor helse, transport og skole mv. Abelia mener at en båsstruktur som beskrevet ovenfor bidrar til en uklar ansvarsfordeling for eksempel knyttet til bredbånd, deler av kringkastingsreguleringen og til IKT-sikkerhet, men også står i fare for ikke å fange opp den teknologiske- og markedsmessige utviklingen som har skjedd de siste årene. Skal IKT-politikken (og politikk generelt) være relevant må det gjenspeile den faktiske utviklingen og de faktiske transaksjonene i samfunnet. Riktignok har telepolitikk blitt ekompolitikk og Samferdselsdepartementet har fått ansvar for regulering av all elektronisk infrastruktur, men det bør etter Abelias mening tas et mer helhetlig grep som sikrer at potensialet for innovasjon utnyttes til fulle, bl.a. ved å sikre at det ikke eksisterer barrierer for verdiskaping i grenselandet mellom ulike lovområder. Gitt IKTs gjennomgripende karakter foreslår Abelia at det på kort sikt etableres et IKT-utvalg, bestående av ulike myndigheter og aktører fra bransjen, som har som formål å vurdere om rammeverket er tilpasset utviklingen og å påse at verdiskapingspotensialet utnyttes best mulig. Sammensmeltingen av telekommunikasjon og medier er et eksempel på et område med stort potensialet for verdiskaping. For å realisere verdiskapingspotensialet mener Abelia det er viktig at tv-operatørene får lov til å utvikle nye kommersielle tilbud innenfor nye kanaler og at telekom-tilbydene ikke blir pålagt tradisjonell tv-regulering. Abelia ber derfor om at myndighetene ikke utvider den tradisjonelle tv-reguleringen (jf. EU-kommisjonens utkast til nytt TV-direktiv) til å omfatte audiovisuelle tjenester via mobiltelefonen og over internett. Innhold levert over mobiltelefonen og via internett er i dag områder med stor kreativitet og tjenesteinnovasjon, og som dessuten fungerer godt takket være en utbredt selvregulering i bransjen. Å gå inn for en tidlig regulering av disse markedene uten noe påviselig behov for regulering, vil redusere innovasjonstakten og verdiskapingen og dessuten i stor grad være irreversibelt. Myndighetene bør her heller benytte et vær-varsomt-prinsipp, og gå inn for regulering kun dersom selvreguleringen i bransjen ikke viser seg å fungere tilfredsstillende. 2

3 I en nylig utkommet rapport fra det britiske konsulentselskapet Ovum på oppdrag fra Ofcom (britisk tilsyn på området elektronisk kommunikasjon), heter det at en utvidelse av den tradisjonelle tv-reguleringen til nye områder vil ha betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg til kostnader knyttet til legal usikkerhet og regulatorisk byrde, pekes på spesielle kostnader knyttet til; at nye tjenester som IPTV og mobil-tv må forholde seg til europeiske kvoteregler og reklameregler i en oppbygging av nye markeder; at store ISP er kan vurdere å flytte utenlands for å slippe unna en utvidet tv-regulering; og at nye aktører i bransjen kan finne det vanskelig å utvikle attraktivt innhold, noe som i sin tur kan svekke bredbåndsopptaket. Temaet IKT og konvergens vil også bli omtalt nedenfor under overskriften IKT og statens rolle som regulatør. 2. IKT som virkemiddel for innovasjon og tjenesteutvikling Nettverkseffekter Norge er et høyt automatisert samfunn som ligger på verdenstoppen i bruk av og etterspørsel etter IKT. Høyt inntektsnivå, høy utdannelse og relativ små inntekstforskjeller fører til at nye teknologier og tjenester når brede lag av befolkningen på et tidlig stadium. Dette gir Norge unike muligheter til å utvikle innovative kommunikasjonsformer og samarbeidsmønstre. Rask spredning og opptak av nye tjenester og produkter er kjerneelementene i nettverksøkonomien. En nettverksøkonomi er preget av sterke eksterne effekter, der verdien av et produkt avhenger av hvor mange som bruker den spesifikke tjenesten (kundesettets størrelse), og hvem som bruker tjenesten (kundesettets sammensetning). Ved en rask spredning av nye tjenester har etterspørselen en tendens til å bli selvforsterkende, fordi størrelsen og relevansen på nettverket blir drivere i seg selv. Men nettverkseffekter fører til problemer med markedssvikt. Introduksjonen av nye tjenester kan være krevende og dyrt, fordi kundene må vurdere nettverkets størrelse og sammensetning/relevans før de kan vurdere egen nytte av å ta i bruk teknologien eller tjenesten. De innovasjonspolitiske implikasjonene av dette er at myndigheten må stimulere etterspørselen etter IKT og teknologier som formidler transaksjoner mellom bedrifter og mennesker etc. Dette kan gjøres ved at myndighetene selv etterspør teknologi og tjenester eller at forsknings- og innovasjonsmidler (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge osv.) også rettes mot anvendelser av IKT, for eksempel ved å kanalisere midler til store brukere av IKT, dvs. å søke å koble krevende og store kunder med utviklingsmiljøer innenfor IKT. Sektorer som offshore, marin, maritim, helse og transport er eksempler på slike sektorer. Når vi nå opplever at sysselsettingen øker i tjenestenæringene og synker i industrien samtidig som volumveksten i industrien fortsetter, kan det bare forklares med høy automatiseringsgrad og offensiv bruk av teknologi, særlig IKT. IKT-næringen spiller dermed en nøkkelrolle i forhold til vekst og innovasjon i en rekke ulike bransjer. Videre utvikling av landets IKTnæring og vår evne til å utnytte IKT på en måte som understøtter nettverkseffektene må derfor være helt sentrale elementer i en helhetlig innovasjonspolitikk. Abelia mener også at innovasjonstakten i IKT-sektoren er så stor at faren for monopoldannelser som følge av nettverkseffekter sjelden vedvarer, og at de dessuten kan løses med alminnelig konkurranserett (mer om dette nedenfor) FoU og tematisk satsinger I og med at IKT er et område som betyr mye for konkurranseevnen i alle sektorer i næringslivet, betyr det mye for den totale verdiskapingen i landet. IKT-sektoren er samtidig 3

4 en av de mest forskingsintensive bransjene, dvs. at det ligger mer forskning bak hvert produkt/tjeneste enn i de fleste andre sektorer. Økte bevilgninger til IKT-forskning vil derfor gi et stort bidrag til å bedre et lands konkurranseevne og verdiskaping. Abelia mener av denne grunn at myndighetene må øke rammene for IKT-forskningen både i forhold til nasjonale og internasjonale programmer. Tradisjonelt har Norge vært langt framme i å utvikle og ta i bruk løsninger for trådløs kommunikasjon: fra trådløs telegraf til satellittkommunikasjon og videre til omfattende bruk av mobilkommunikasjon og andre trådløse tjenester. Selv om vi ikke produserer mobiltelefoner her i landet, er vi i verdenstoppen når det gjelder mobile tjenester. Vi er også en betydelig eksportør av mobile tjenester. Det er betydelig kreativitet og omfattende tjenesteinnovasjon når det gjelder mobile og trådløse tjenester i Norge. Det er mange nye bedrifter og viktig innovasjon i for eksempel grenselandet mellom telekom- og mediebransjen. Abelia mener Norge som et lite land må konsentrere ressursene om områder der vi ha særlige fortrinn og muligheter for å lykkes. Forsknings- og innovasjonspolitikken på IKT-området bør derfor prioritere trådløse teknologier og anvendelser, og generelt bidra til å understøtte eksisterende klynger der Norge allerede er sterke, som for eksempel innenfor offshore, maritim og marin. Bredbånd Regjeringen har varslet at den vil bruke 2006 på å kartlegge bredbåndssituasjonen i Norge, og at det i budsjettet for 2007 eventuelt vil bli bevilget midler til bredbåndsutbyggingen. Abelia mener at bredbåndspolitikken så langt har fungert bra og at markedet har sørget for god dekning og økende kapasitet. Aktørene i markedet har tilpasset seg denne politikken og flere lokale aktører har foretatt betydelige investeringer for å øke bredbåndstilgangen i sine lokalsamfunn. Abelia mener det generelt en dårlig politikk å bruke offentlig midler på bygge ut bredbånd som aktørene i markedet uansett vil bygge ut, og det også er en dårlig ide å sette spesifikke tekniske grenser for hva som er bredbånd. Folk har ulike behov som endrer seg over tid, og ulike teknologier har ulike egenskaper. Etterspørselen i markedet bør avgjøre hvilken løsning som tilbys. Abelia mener myndighetene heller bør sørge for at bruken av bredbånd øker. I dag har ca 95% av befolkningen tilgang til bredbånd, mens det er ca 50% som har tatt det i bruk. Regjeringen kan for eksempel sørge for at flere offentlige tjenester tilbys elektronisk, og at det i tillegg satses offentlige midler på å øke bruken av IKT i skolen. Det vises her til eget notat om IKT i skolen. En eventuell støtte til utbygging av bredbånd bør dersom det likevel bestemmes - gis på en måte som ikke svekker incentivene til en markedsbasert utbygging og ikke disfavoriserer de aktørene som faktisk har sørget for bredbånd i lokalsamfunnene. Tilgang til offentlig informasjon Den elektroniske innholdsindustrien har en meget stort verdiskapingspotensialet, og dette markedet er trolig kun i sin spede begynnelse. Norge har et meget godt utgangspunkt i å ta del i denne verdiskapingen, gitt det som tidligere er sagt om nettverkseffekter ovenfor pluss en moderne offentlig sektor, og dermed kunne skape tjenester og selskaper med internasjonalt format. 4

5 5 En forutsetning for å få til en blomstrende applikasjonsindustri er at offentlig data utvikles og legges til rette for tredjeparts applikasjonsutviklere, og ikke minst at disse dataene tilbys til en rimelig pris. Abelia oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp de signalene som gis i enorge 2009 der det heter at Regjeringen vil gjøre de enklere og rimeligere for norske bedrifter å få tilgang til offentlig innsamlet informasjon. 3. IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor IKT har et stort potensial når det gjelder å legge til rette for nye arbeidsprosesser som igjen kan bidra til; i) flere og bedre brukerrettede tjenester, ii) næringsutvikling, og iii) bedre bruk av offentlige ressurser. Moderne arbeids- og forretningsprosesser er i dag i varierende grad IKT-støttet. Utviklingen går i en retning av at IKT vil muliggjøre langt større fleksibilitet i disse prosessene. Dette er nødvendig for at organisasjonenes prosesser i økende grad kan tilpasses stadig mer krevende brukere. Man snakker om en radikal overgang til tjenesteorienterte forretningsprosesser. Programvarebransjen intensiverer for tiden innsatsen for å rekonfigurere nettet slik at man kan utvikle nye tjenester ved å sette sammen løst koblede moduler med standardiserte grensesnitt og formater. Programvaren vil i langt større grad enn i dag få en tjenesteorientert arkitektur. Her vil det være helt avgjørende for norske aktører å følge med både av hensyn til konkurransedyktigheten til industrien generelt og til IKT-leverandørene spesielt. Dette vil selvsagt også være av helt avgjørende betydning for fornying av offentlig sektor Elektronisk samhandling Abelia er positiv til det initiativet som departementet har tatt for å få til en kostnadseffektiv og brukerrettet elektronisk samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling og gjenbruk av data er nødvendig for å sikre en innovativ, brukerrettet og kostnadseffektiv utnytting av itinvesteringer i offentlig forvaltning. Abelia er derfor positive til at myndighetene legger vekt på å fremme bruk av åpne standarder og reell interoperabilitet, og er enig i at åpne standarder og en tjenesteorientert arkitektur på tvers av de enkelte sektorene i forvaltningen vil ha en positiv effekt i privat sektor gjennom bedre utnyttelse av ressursene i næringslivet. Gitt de relativt store utfordringene med å etablere en tjenesteorientert arkitektur (bl.a. knyttet til stabilitet i tekniske grensesnitt, standardisering og på mange områder en veldefinert semantikk, tilgjengelighet til egne og andres applikasjoner, ulike fagapplikasjoner og utviklingsverktøy), mener Abelia at det er behov for et sentralt grep for å sikre at utfordringene nevnt ovenfor finner sin løsning. Videre arbeid bør også rette søkelyset på de organisasjonsendringene som ny it-arktitektur medfører. Departementet bør bl.a. legge økt press på at alle skjemaetater tar i bruk tjenesteportalen Altinn, og at Altinn utvikle nye verdiøkende og interaktive tjenester for næringslivet. Programvare Økt bruk av internett innebærer at programvare spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet, og at programvarepolitikken får økt betydning for næringsutvikling. Abelia mener at myndighetene bør føre en preferansepolitikk for bruk av åpne standarder ved offentlig innkjøp og bruk av programvare. Den enkelte offentlige virksomhet vil ved innkjøp av programvare ikke nødvendigvis ta hensyn til at det kan ha verdi for andre virksomheter at programvaren er basert på en åpen standard. En preferansepolitikk for bruk av åpne standarder vil derfor være et viktig virkemiddel for å få ulike it-systemer til å snakke sammen og således stå sentralt i fornyingsarbeidet.

6 6 En ensidig og utelukkende preferansepolitikk for åpne standarder kan imidlertid ha negative implikasjoner for innovasjon, fordi incentivene til å vedlikeholde og videreutvikle standarden kan være mindre enn for utviklingen av proprietære løsninger. Abelia tror likevel at effekten av økt konkurranse som følge av åpne standarder, og innovasjoner på andre lag og andre områder enn lagringsformatet (ytelse, design o.l), totalt vil ha en positiv effekt. Eksemplet helsesektoren Innenfor helsesktoren er som kjent etterspørselen nesten uendelig elastisk, samtidig som helse er et at primærbehovene som det politisk er relativt liten uenighet om at folk bør få dekket uavhengig av betalingsevne. Denne kombinasjonen gjør at de fleste land har mer eller mindre politisk/offentlig involvering i helsesektoren. I tillegg kommer store investeringer og driftskostnader som betyr at mulighetene for bruk av IKT som effektiviseringsverktøy er nødvendig for å ikke få helsebudsjetter som er eksponentielle. Bruk av åpne standarder for å stimulere til felles it-arkitektur og skalerbare løsninger, bl.a. knyttet til pasientkontakt, journalføring mv., vil kunne bety store reduksjoner i offentlige utgifter. Smarte IKT-løsninger, bl.a. knyttet til bruk av sensorer, overvåking og trådløs kommunikasjon, vil også kunne bidra til å møte de store utfordringer man stor overfor i helsesektoren knyttet til en økt eldrebølge. IKT kan således bidra til at flere eldre kan være hjemme lengre, og at distribuert helsetjeneste (hjemmesykepleie og lignende) får den støtten som trenges via trådløs kommunikasjon med sykepleiere og leger. Abelia foreslår at det offentlig helsevesenet fremstår som en krevende kunde der brukervennlige og fremtidsrettede IKT-løsninger inngår i kravspesifikasjoner. Det offentlige vil således både bidra til en enklere hverdag for pasient og pleier, reduserte kostnader og dessuten til innovasjon og tjenesteutvikling. 4. IKT og statens rolle som regulatør I tillegg til rollen som tjenesteyter, innkjøper, bevilger og tilrettelegger/fasilitator spiller staten en viktig rolle som regulatør av og lovgiver for - konkurransen i IKT-markedet, både via generell konkurransepolitikk og via sektorspesifikke reguleringer bl.a. innenfor telekommunikasjon og medier. Abelia mener at den sektorspesifikke reguleringen gradvis bør oppheves og overlates til alminnelig konkurranselovgivning. Drivkreftene bak konvergensutviklingen (digitalisering, komprimering og IP-plattformen) innebærer at ulike typer infrastrukturer kan overføre samme type tjenester. Konsekvensen er økt konkurranse mellom kommunikasjonskanaler og plattformer, og redusert betydning for sektorspesifikke reguleringer. Den store dynamikken i IKT-bransjene betyr også som nevnt at monopoler sjeldent overlever lenge. Eksempler som illustrer dette er utviklingen av bredbånd og IP-telefoni som i stor grad bypasser fasttelefoni. Videre utviklingen av programvarebasert radiokommunikasjon og kognitiv radio som i større grad vil gjøre det mulig å benytte frekvensspekteret uavhengig av eksklusive tildelinger. Innenfor it-verdenen ser vi at nye aktører som Google lanserer nye forretningsmodeller via internett som undergraver monopoltilstander innenfor programvare. Innføring av disruptive teknologier og forretningsmodeller som eksemplene til en viss grad illustrerer - vil utgjøre en reell og potensiell begrensning for vedvarende monopoldannelser.

7 Abelia mener derfor at sektorspesifikk konkurranseregulering er i ferd med å utspille sin rolle innenfor IKT-sektoren, og at en horisontal konkurranseregulering er tilstrekkelig for å regulere denne sektoren. Slik den sektorspesifikke reguleringen av elektronisk kommunikasjon fungerer i dag kan den faktisk være et hinder for tjenesteutvikling og investeringer. Dette henger sammen med at utpekingen av de 18 markedene som er gjenstand for en mulig forhåndsregulering (ex ante regulering), i stor grad er en videreføring av markeder identifisert under det forrige ONPregimet (Open Network Provision), uten en ny og grundig vurdering av hvorfor nettopp de 18 markedene ble valgt ut. Dette innebærer at etablerte strukturer overføres fra det gamle ONPregimet fra begynnelsen av 90-tallet til det nye regimet. Denne tilnærmingen bidrar til å sementere eksisterende strukturer i den forstanden at tidligere separate teknologier og markeder også forblir fremtidige separate teknologier og markeder. En slik tilnærming kan være et hinder for tjenesteutvikling. Dette henger sammen med at de regulatoriske virkemidlene som anvendes innenfor disse eksisterende relevante markedene kan ha som effekt i markedet at de påvirker incentivene til aktørene som foretar valg ift. bruk av og investeringer i teknologi. Reguleringsprinsipper Abelia mener at reguleringen av IKT-sektoren enten det er ex ante eller ex post - bør baseres på noen overordnede prinsipper. Ett av de viktigste prinsippene er at myndighetene bør unngå en regulering av nye, fremvoksende tjenester og markeder. Dette henger sammen med at IKTsektoren er preget av nettverkseffekter, og at en understøtting av nettverksdynamikken bør bety at selskapene får anledning til å lansere nye forretningsmodeller og tjenester uten at disse blir bortregulert i startfasen. Rask spredning og opptak av nye produkter er som nevnt noe av styrkene for Norge på etterspørselssiden, og det er derfor viktig at tilbudet av nye tjenester får lov til å vokse seg til en kritisk masse før det underlegges reguleringer. Kombinasjonen av en sterk etterspørsel og en vid terskel for nye tilbud i markedet kan gi Norge et forsprang internasjonalt innenfor IKT, med mulighet for tjenesteutvikling og eksport. Det er i tråd med denne tankegangen at Abelia ovenfor foreslår at audiovisuelle tjenester i nye kanaler ikke underlegges regulering i startfasen. Utviklingen innenfor e-handel vil også føre til en sammensmelting av kommunikasjonstjenester og finansielle tjenester der nettoperatøren kan agere som bank. Dette fører med seg store regulatoriske utfordringer der lovgiver står overfor valget mellom å utvide regelverket fra en sektor til en annen eller å skreddersy ny lovgivning for nye hybride tjenester og markeder. Betalingsformidling via mobiltelefonen er et eksempel der en utvidelse av finansreguleringen kan hindre ny tjenesteutvikling, bl.a. knyttet til rigide og uproporsjonale krav til hvitvasking, krav til innløsningsrett og opphevelse av unntaket for 3-partssalg via kontantkort. Flere av disse områdene er i dag underlagt en stor grad av velfungerende selvregulering, fordi bransjen ser at det er i deres egeninteresse. Myndighetene bør derfor ikke innføre en eksplisitt regulering når selvreguleringen fungerer, og før det er et beviselig behov for slik regulering. Selvregulering er effektivt, konfliktdempende og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Et annet viktig prinsipp er at reguleringspolitikken ikke må favorisere bestemte teknologier, dvs. at myndighetene bør føre en teknologinøytral reguleringspolitikk. Dersom myndighetene plukker vinnerteknologier i markedet, vil det påvirke balansen og dynamikken i markedet og undergrave incentivene til innovasjon. Abelia mener at særreguleringen av kabel-tv er et eksempel på en teknologispesifikk regulering som bør oppheves. Kabelaktørene er i dag underlagt krav om formidlingsplikt, kanalvalg og forbud mot videresending av ulovlig innhold. Abelia mener særregulering av kabel-tv har mistet mye av sin kulturpolitiske funksjon grunnet økt kapasitet i nettene og flere ny kommunikasjonskanaler (IPTV, DTT, 7

8 8 DTH). 5. Avslutning Abelia er positiv til at departementet tar et initiativ for å se hele IKT-politikken i sammenheng. IKT-sektoren spiller en nøkkelrolle som drivkraft for konkurranseevne og verdiskaping i hele økonomien. For å realisere potensialet for økt verdiskaping og økt velferd mener Abelia at statens ulike roller i IKT-sektoren i større grad enn tidligere sees i sammenheng, slik at man sikrer seg at de ulike rollene staten innehar trekker i samme retning. Abelia har i sitt innspill konsentrert seg om noen hovedtemaer. Det betyr ikke at andre temaer ikke også er viktige for verdiskaping og velferdsøking. Abelia mener departementet i en eventuell Stortingsmelding om IKT-politikken bl.a. også bør rette søkelyset på opphavsrettigheter og DRM-systemer (digital rettighetshåndtering), og programvarepatentering, i tillegg til områder som IKT-sikkerhet, PKI og e-handel som departementet selv nevner i høringsbrevet. Med vennlig hilsen Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale

Detaljer

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Innbyggere ønsker selvbetjening gjennom digitale kanaler også app er Mobile arbeidsverktøy ute i felt er

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse?

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Klynger som Omstillingsmotor for Norge Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Store utfordringer store muligheter Oljepris Produktivitet Kostnadsnivå Bærekraft

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),

Detaljer

Innspill til ekomplanen investeringer i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon - en grunnpilar i et moderne samfunn

Innspill til ekomplanen investeringer i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon - en grunnpilar i et moderne samfunn Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Vår dato Vår referanse 15.10.2015 2015-758 Deres dato Deres referanse Innspill til ekomplanen investeringer i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Finansnæringens digitaliseringskonferanse 10. juni 2014 adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Finansnæringen tok tidlig i bruk

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Statens Dataforum, 27. mai 2010: IKT som fornyer av offentlig sektor i Obamas USA og Norge. Hva gjør Norge på området?

Statens Dataforum, 27. mai 2010: IKT som fornyer av offentlig sektor i Obamas USA og Norge. Hva gjør Norge på området? Statens Dataforum, 27. mai 2010: IKT som fornyer av offentlig sektor i Obamas USA og Norge. Hva gjør Norge på området? Tema Nettskap 2.0 hva, hvorfor og hvordan Tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlig

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Attraktivitet, kompetanse og endringsvilje - og hvordan teknologi og innovasjon forandrer spillereglene. Paul Chaffey, Abelia

Attraktivitet, kompetanse og endringsvilje - og hvordan teknologi og innovasjon forandrer spillereglene. Paul Chaffey, Abelia Attraktivitet, kompetanse og endringsvilje - og hvordan teknologi og innovasjon forandrer spillereglene Paul Chaffey, Abelia Noen spørsmål: Hvor mye skjer på 20 år? Tradisjonelle klynger eller nye teknologibedrifter?

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen Veien fra pilot til drift Ronny Kristiansen Gode prosjekt Områder på OUS Video Sensor teknologi BAN Body area network Medisinskteknisk utstyr Hvorfor mobile tjenester Reksjoner fra London Eksempler på

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015

FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 En høyproduktiv næring Finansbedriftene har

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Adressater i flg. liste Deres ref Vår ref Dato 15/258-03.07.2015 Høring - Nkoms rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester for tiden fremover - Telefonitjenester og bredbånd Samferdselsdepartementet

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer