Abelias innspill til høring om IKT-politikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abelias innspill til høring om IKT-politikken"

Transkript

1 Fornyings- og administrasjonsdepartementet PB Dep Oslo Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Norway Tlf: Faks: Org. nr Oslo, Abelias innspill til høring om IKT-politikken Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og IKT-bedrifter. Abelia representerer ca 470 bedrifter med ca ansatte innenfor områdene forskning, utdanning, IKT og konsulenttjenester. IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet, i offentlig forvaltning og av husholdningene. IKT er et sentralt virkemiddel for å øke omstillingsevnen innenfor norsk næringsliv og i offentlig forvaltning. IKT legger grunnlag for nye arbeidsmetoder og nye forretningsmodeller, og IKT skaper nye markeder, tjenester og aktører. Resultatet er at IKT har stor betydning for omstilling, sysselsetting og verdiskaping, og at innretningen på IKTpolitikken får en stor betydning for verdiskapingen. Abelia er av den grunn svært positiv til at departementet tar et initiativ til å se hele IKTpolitikken i sammenheng, og at det inviteres til innspill til hvordan politikken på dette feltet kan utvikles videre. Abelia ønsker å ha en tett dialog med departementet fremover om utformingen av fremtidens IKT-politikk. Abelia har det siste året utformet en IKT-politisk plattform i form av en brosjyre som vi tidligere har sendt departementet. Brosjyren inneholder ti forslag til en IKT-politikk som stimulerer til investeringer, innovasjon og økt konkurransedyktighet. Abelia har videre etablert et fagforum for konvergens og regulering som har som formål å vurdere mulige regulatoriske barriere og næringspolitiske muligheter - for innovasjon i grenselandet mellom telekommunikasjon og medier. Abelia har også fått utarbeidet en rapport av konsulentselskapet Intech om tjenesteutvikling og regulering på konvergerende tele-, medie, og internett-plattformer. I tillegg har Abelia utarbeidet et notat om IKT i skolen. Alle disse tre dokumentene gir gode og konkrete innspill til departementets utforming av fremtidens IKTpolitikk. Dokumentene legges ved dette innspillet.

2 Abelia vil sortere sitt innspill langs noen utvalgte kategorier. Inndelingen av IKT i kategorier kan i seg selv sies å være en selvmotsigelse, gitt stor dynamikk og raske endringer. Inndelingene reflekterer således ikke noe forsøk på å lage en fastlagt struktur, men reflekterer snarere noen av de temaene som Abelia har vært opptatt av. 1. IKT og konvergens De siste årene har det vært en stor økning i utbredelsen av bredbånd og bruk av nettbasert innhold. Internett som felles grensesnitt mot alle brukere, tilgang til rikt medieinnhold (spill, video/tv, musikk) i ulike kommunikasjonskanaler, inklusive mobilitet og mobilt internett bidrar til økt konvergens mellom tele og medier, og med programvare og betalingsformidling. Denne utviklingen har ført til at organisasjoner som bl.a. OECD og EU har begynt å analysere konvergensutviklingen med fornyet styrke. Konvergensen endrer grunnlaget for IKT-politikken. IKT-politikken har så langt vært knyttet til ulike søyler eller båser. Samferdselsdepartementet har (hatt) ansvaret for telepolitikken, Kulturdepartementet for mediepolitikken, Moderniseringsdepartementet (og før det Næringsdepartementet) for samordning av it-politikken, inkludert bredbånd og IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor, og dagens Næringsdepartement med ansvar for innovasjonspolitikken, inkludert innovasjon og IKT. Gitt at IKT griper inn i alle områder i samfunnet vil også andre departementers fagområder være påvirket av de mulighetene som IKT gir, bl.a. knyttet til elektronisk betalingsformidling og finansregulering, men også innenfor helse, transport og skole mv. Abelia mener at en båsstruktur som beskrevet ovenfor bidrar til en uklar ansvarsfordeling for eksempel knyttet til bredbånd, deler av kringkastingsreguleringen og til IKT-sikkerhet, men også står i fare for ikke å fange opp den teknologiske- og markedsmessige utviklingen som har skjedd de siste årene. Skal IKT-politikken (og politikk generelt) være relevant må det gjenspeile den faktiske utviklingen og de faktiske transaksjonene i samfunnet. Riktignok har telepolitikk blitt ekompolitikk og Samferdselsdepartementet har fått ansvar for regulering av all elektronisk infrastruktur, men det bør etter Abelias mening tas et mer helhetlig grep som sikrer at potensialet for innovasjon utnyttes til fulle, bl.a. ved å sikre at det ikke eksisterer barrierer for verdiskaping i grenselandet mellom ulike lovområder. Gitt IKTs gjennomgripende karakter foreslår Abelia at det på kort sikt etableres et IKT-utvalg, bestående av ulike myndigheter og aktører fra bransjen, som har som formål å vurdere om rammeverket er tilpasset utviklingen og å påse at verdiskapingspotensialet utnyttes best mulig. Sammensmeltingen av telekommunikasjon og medier er et eksempel på et område med stort potensialet for verdiskaping. For å realisere verdiskapingspotensialet mener Abelia det er viktig at tv-operatørene får lov til å utvikle nye kommersielle tilbud innenfor nye kanaler og at telekom-tilbydene ikke blir pålagt tradisjonell tv-regulering. Abelia ber derfor om at myndighetene ikke utvider den tradisjonelle tv-reguleringen (jf. EU-kommisjonens utkast til nytt TV-direktiv) til å omfatte audiovisuelle tjenester via mobiltelefonen og over internett. Innhold levert over mobiltelefonen og via internett er i dag områder med stor kreativitet og tjenesteinnovasjon, og som dessuten fungerer godt takket være en utbredt selvregulering i bransjen. Å gå inn for en tidlig regulering av disse markedene uten noe påviselig behov for regulering, vil redusere innovasjonstakten og verdiskapingen og dessuten i stor grad være irreversibelt. Myndighetene bør her heller benytte et vær-varsomt-prinsipp, og gå inn for regulering kun dersom selvreguleringen i bransjen ikke viser seg å fungere tilfredsstillende. 2

3 I en nylig utkommet rapport fra det britiske konsulentselskapet Ovum på oppdrag fra Ofcom (britisk tilsyn på området elektronisk kommunikasjon), heter det at en utvidelse av den tradisjonelle tv-reguleringen til nye områder vil ha betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg til kostnader knyttet til legal usikkerhet og regulatorisk byrde, pekes på spesielle kostnader knyttet til; at nye tjenester som IPTV og mobil-tv må forholde seg til europeiske kvoteregler og reklameregler i en oppbygging av nye markeder; at store ISP er kan vurdere å flytte utenlands for å slippe unna en utvidet tv-regulering; og at nye aktører i bransjen kan finne det vanskelig å utvikle attraktivt innhold, noe som i sin tur kan svekke bredbåndsopptaket. Temaet IKT og konvergens vil også bli omtalt nedenfor under overskriften IKT og statens rolle som regulatør. 2. IKT som virkemiddel for innovasjon og tjenesteutvikling Nettverkseffekter Norge er et høyt automatisert samfunn som ligger på verdenstoppen i bruk av og etterspørsel etter IKT. Høyt inntektsnivå, høy utdannelse og relativ små inntekstforskjeller fører til at nye teknologier og tjenester når brede lag av befolkningen på et tidlig stadium. Dette gir Norge unike muligheter til å utvikle innovative kommunikasjonsformer og samarbeidsmønstre. Rask spredning og opptak av nye tjenester og produkter er kjerneelementene i nettverksøkonomien. En nettverksøkonomi er preget av sterke eksterne effekter, der verdien av et produkt avhenger av hvor mange som bruker den spesifikke tjenesten (kundesettets størrelse), og hvem som bruker tjenesten (kundesettets sammensetning). Ved en rask spredning av nye tjenester har etterspørselen en tendens til å bli selvforsterkende, fordi størrelsen og relevansen på nettverket blir drivere i seg selv. Men nettverkseffekter fører til problemer med markedssvikt. Introduksjonen av nye tjenester kan være krevende og dyrt, fordi kundene må vurdere nettverkets størrelse og sammensetning/relevans før de kan vurdere egen nytte av å ta i bruk teknologien eller tjenesten. De innovasjonspolitiske implikasjonene av dette er at myndigheten må stimulere etterspørselen etter IKT og teknologier som formidler transaksjoner mellom bedrifter og mennesker etc. Dette kan gjøres ved at myndighetene selv etterspør teknologi og tjenester eller at forsknings- og innovasjonsmidler (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge osv.) også rettes mot anvendelser av IKT, for eksempel ved å kanalisere midler til store brukere av IKT, dvs. å søke å koble krevende og store kunder med utviklingsmiljøer innenfor IKT. Sektorer som offshore, marin, maritim, helse og transport er eksempler på slike sektorer. Når vi nå opplever at sysselsettingen øker i tjenestenæringene og synker i industrien samtidig som volumveksten i industrien fortsetter, kan det bare forklares med høy automatiseringsgrad og offensiv bruk av teknologi, særlig IKT. IKT-næringen spiller dermed en nøkkelrolle i forhold til vekst og innovasjon i en rekke ulike bransjer. Videre utvikling av landets IKTnæring og vår evne til å utnytte IKT på en måte som understøtter nettverkseffektene må derfor være helt sentrale elementer i en helhetlig innovasjonspolitikk. Abelia mener også at innovasjonstakten i IKT-sektoren er så stor at faren for monopoldannelser som følge av nettverkseffekter sjelden vedvarer, og at de dessuten kan løses med alminnelig konkurranserett (mer om dette nedenfor) FoU og tematisk satsinger I og med at IKT er et område som betyr mye for konkurranseevnen i alle sektorer i næringslivet, betyr det mye for den totale verdiskapingen i landet. IKT-sektoren er samtidig 3

4 en av de mest forskingsintensive bransjene, dvs. at det ligger mer forskning bak hvert produkt/tjeneste enn i de fleste andre sektorer. Økte bevilgninger til IKT-forskning vil derfor gi et stort bidrag til å bedre et lands konkurranseevne og verdiskaping. Abelia mener av denne grunn at myndighetene må øke rammene for IKT-forskningen både i forhold til nasjonale og internasjonale programmer. Tradisjonelt har Norge vært langt framme i å utvikle og ta i bruk løsninger for trådløs kommunikasjon: fra trådløs telegraf til satellittkommunikasjon og videre til omfattende bruk av mobilkommunikasjon og andre trådløse tjenester. Selv om vi ikke produserer mobiltelefoner her i landet, er vi i verdenstoppen når det gjelder mobile tjenester. Vi er også en betydelig eksportør av mobile tjenester. Det er betydelig kreativitet og omfattende tjenesteinnovasjon når det gjelder mobile og trådløse tjenester i Norge. Det er mange nye bedrifter og viktig innovasjon i for eksempel grenselandet mellom telekom- og mediebransjen. Abelia mener Norge som et lite land må konsentrere ressursene om områder der vi ha særlige fortrinn og muligheter for å lykkes. Forsknings- og innovasjonspolitikken på IKT-området bør derfor prioritere trådløse teknologier og anvendelser, og generelt bidra til å understøtte eksisterende klynger der Norge allerede er sterke, som for eksempel innenfor offshore, maritim og marin. Bredbånd Regjeringen har varslet at den vil bruke 2006 på å kartlegge bredbåndssituasjonen i Norge, og at det i budsjettet for 2007 eventuelt vil bli bevilget midler til bredbåndsutbyggingen. Abelia mener at bredbåndspolitikken så langt har fungert bra og at markedet har sørget for god dekning og økende kapasitet. Aktørene i markedet har tilpasset seg denne politikken og flere lokale aktører har foretatt betydelige investeringer for å øke bredbåndstilgangen i sine lokalsamfunn. Abelia mener det generelt en dårlig politikk å bruke offentlig midler på bygge ut bredbånd som aktørene i markedet uansett vil bygge ut, og det også er en dårlig ide å sette spesifikke tekniske grenser for hva som er bredbånd. Folk har ulike behov som endrer seg over tid, og ulike teknologier har ulike egenskaper. Etterspørselen i markedet bør avgjøre hvilken løsning som tilbys. Abelia mener myndighetene heller bør sørge for at bruken av bredbånd øker. I dag har ca 95% av befolkningen tilgang til bredbånd, mens det er ca 50% som har tatt det i bruk. Regjeringen kan for eksempel sørge for at flere offentlige tjenester tilbys elektronisk, og at det i tillegg satses offentlige midler på å øke bruken av IKT i skolen. Det vises her til eget notat om IKT i skolen. En eventuell støtte til utbygging av bredbånd bør dersom det likevel bestemmes - gis på en måte som ikke svekker incentivene til en markedsbasert utbygging og ikke disfavoriserer de aktørene som faktisk har sørget for bredbånd i lokalsamfunnene. Tilgang til offentlig informasjon Den elektroniske innholdsindustrien har en meget stort verdiskapingspotensialet, og dette markedet er trolig kun i sin spede begynnelse. Norge har et meget godt utgangspunkt i å ta del i denne verdiskapingen, gitt det som tidligere er sagt om nettverkseffekter ovenfor pluss en moderne offentlig sektor, og dermed kunne skape tjenester og selskaper med internasjonalt format. 4

5 5 En forutsetning for å få til en blomstrende applikasjonsindustri er at offentlig data utvikles og legges til rette for tredjeparts applikasjonsutviklere, og ikke minst at disse dataene tilbys til en rimelig pris. Abelia oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp de signalene som gis i enorge 2009 der det heter at Regjeringen vil gjøre de enklere og rimeligere for norske bedrifter å få tilgang til offentlig innsamlet informasjon. 3. IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor IKT har et stort potensial når det gjelder å legge til rette for nye arbeidsprosesser som igjen kan bidra til; i) flere og bedre brukerrettede tjenester, ii) næringsutvikling, og iii) bedre bruk av offentlige ressurser. Moderne arbeids- og forretningsprosesser er i dag i varierende grad IKT-støttet. Utviklingen går i en retning av at IKT vil muliggjøre langt større fleksibilitet i disse prosessene. Dette er nødvendig for at organisasjonenes prosesser i økende grad kan tilpasses stadig mer krevende brukere. Man snakker om en radikal overgang til tjenesteorienterte forretningsprosesser. Programvarebransjen intensiverer for tiden innsatsen for å rekonfigurere nettet slik at man kan utvikle nye tjenester ved å sette sammen løst koblede moduler med standardiserte grensesnitt og formater. Programvaren vil i langt større grad enn i dag få en tjenesteorientert arkitektur. Her vil det være helt avgjørende for norske aktører å følge med både av hensyn til konkurransedyktigheten til industrien generelt og til IKT-leverandørene spesielt. Dette vil selvsagt også være av helt avgjørende betydning for fornying av offentlig sektor Elektronisk samhandling Abelia er positiv til det initiativet som departementet har tatt for å få til en kostnadseffektiv og brukerrettet elektronisk samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling og gjenbruk av data er nødvendig for å sikre en innovativ, brukerrettet og kostnadseffektiv utnytting av itinvesteringer i offentlig forvaltning. Abelia er derfor positive til at myndighetene legger vekt på å fremme bruk av åpne standarder og reell interoperabilitet, og er enig i at åpne standarder og en tjenesteorientert arkitektur på tvers av de enkelte sektorene i forvaltningen vil ha en positiv effekt i privat sektor gjennom bedre utnyttelse av ressursene i næringslivet. Gitt de relativt store utfordringene med å etablere en tjenesteorientert arkitektur (bl.a. knyttet til stabilitet i tekniske grensesnitt, standardisering og på mange områder en veldefinert semantikk, tilgjengelighet til egne og andres applikasjoner, ulike fagapplikasjoner og utviklingsverktøy), mener Abelia at det er behov for et sentralt grep for å sikre at utfordringene nevnt ovenfor finner sin løsning. Videre arbeid bør også rette søkelyset på de organisasjonsendringene som ny it-arktitektur medfører. Departementet bør bl.a. legge økt press på at alle skjemaetater tar i bruk tjenesteportalen Altinn, og at Altinn utvikle nye verdiøkende og interaktive tjenester for næringslivet. Programvare Økt bruk av internett innebærer at programvare spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet, og at programvarepolitikken får økt betydning for næringsutvikling. Abelia mener at myndighetene bør føre en preferansepolitikk for bruk av åpne standarder ved offentlig innkjøp og bruk av programvare. Den enkelte offentlige virksomhet vil ved innkjøp av programvare ikke nødvendigvis ta hensyn til at det kan ha verdi for andre virksomheter at programvaren er basert på en åpen standard. En preferansepolitikk for bruk av åpne standarder vil derfor være et viktig virkemiddel for å få ulike it-systemer til å snakke sammen og således stå sentralt i fornyingsarbeidet.

6 6 En ensidig og utelukkende preferansepolitikk for åpne standarder kan imidlertid ha negative implikasjoner for innovasjon, fordi incentivene til å vedlikeholde og videreutvikle standarden kan være mindre enn for utviklingen av proprietære løsninger. Abelia tror likevel at effekten av økt konkurranse som følge av åpne standarder, og innovasjoner på andre lag og andre områder enn lagringsformatet (ytelse, design o.l), totalt vil ha en positiv effekt. Eksemplet helsesektoren Innenfor helsesktoren er som kjent etterspørselen nesten uendelig elastisk, samtidig som helse er et at primærbehovene som det politisk er relativt liten uenighet om at folk bør få dekket uavhengig av betalingsevne. Denne kombinasjonen gjør at de fleste land har mer eller mindre politisk/offentlig involvering i helsesektoren. I tillegg kommer store investeringer og driftskostnader som betyr at mulighetene for bruk av IKT som effektiviseringsverktøy er nødvendig for å ikke få helsebudsjetter som er eksponentielle. Bruk av åpne standarder for å stimulere til felles it-arkitektur og skalerbare løsninger, bl.a. knyttet til pasientkontakt, journalføring mv., vil kunne bety store reduksjoner i offentlige utgifter. Smarte IKT-løsninger, bl.a. knyttet til bruk av sensorer, overvåking og trådløs kommunikasjon, vil også kunne bidra til å møte de store utfordringer man stor overfor i helsesektoren knyttet til en økt eldrebølge. IKT kan således bidra til at flere eldre kan være hjemme lengre, og at distribuert helsetjeneste (hjemmesykepleie og lignende) får den støtten som trenges via trådløs kommunikasjon med sykepleiere og leger. Abelia foreslår at det offentlig helsevesenet fremstår som en krevende kunde der brukervennlige og fremtidsrettede IKT-løsninger inngår i kravspesifikasjoner. Det offentlige vil således både bidra til en enklere hverdag for pasient og pleier, reduserte kostnader og dessuten til innovasjon og tjenesteutvikling. 4. IKT og statens rolle som regulatør I tillegg til rollen som tjenesteyter, innkjøper, bevilger og tilrettelegger/fasilitator spiller staten en viktig rolle som regulatør av og lovgiver for - konkurransen i IKT-markedet, både via generell konkurransepolitikk og via sektorspesifikke reguleringer bl.a. innenfor telekommunikasjon og medier. Abelia mener at den sektorspesifikke reguleringen gradvis bør oppheves og overlates til alminnelig konkurranselovgivning. Drivkreftene bak konvergensutviklingen (digitalisering, komprimering og IP-plattformen) innebærer at ulike typer infrastrukturer kan overføre samme type tjenester. Konsekvensen er økt konkurranse mellom kommunikasjonskanaler og plattformer, og redusert betydning for sektorspesifikke reguleringer. Den store dynamikken i IKT-bransjene betyr også som nevnt at monopoler sjeldent overlever lenge. Eksempler som illustrer dette er utviklingen av bredbånd og IP-telefoni som i stor grad bypasser fasttelefoni. Videre utviklingen av programvarebasert radiokommunikasjon og kognitiv radio som i større grad vil gjøre det mulig å benytte frekvensspekteret uavhengig av eksklusive tildelinger. Innenfor it-verdenen ser vi at nye aktører som Google lanserer nye forretningsmodeller via internett som undergraver monopoltilstander innenfor programvare. Innføring av disruptive teknologier og forretningsmodeller som eksemplene til en viss grad illustrerer - vil utgjøre en reell og potensiell begrensning for vedvarende monopoldannelser.

7 Abelia mener derfor at sektorspesifikk konkurranseregulering er i ferd med å utspille sin rolle innenfor IKT-sektoren, og at en horisontal konkurranseregulering er tilstrekkelig for å regulere denne sektoren. Slik den sektorspesifikke reguleringen av elektronisk kommunikasjon fungerer i dag kan den faktisk være et hinder for tjenesteutvikling og investeringer. Dette henger sammen med at utpekingen av de 18 markedene som er gjenstand for en mulig forhåndsregulering (ex ante regulering), i stor grad er en videreføring av markeder identifisert under det forrige ONPregimet (Open Network Provision), uten en ny og grundig vurdering av hvorfor nettopp de 18 markedene ble valgt ut. Dette innebærer at etablerte strukturer overføres fra det gamle ONPregimet fra begynnelsen av 90-tallet til det nye regimet. Denne tilnærmingen bidrar til å sementere eksisterende strukturer i den forstanden at tidligere separate teknologier og markeder også forblir fremtidige separate teknologier og markeder. En slik tilnærming kan være et hinder for tjenesteutvikling. Dette henger sammen med at de regulatoriske virkemidlene som anvendes innenfor disse eksisterende relevante markedene kan ha som effekt i markedet at de påvirker incentivene til aktørene som foretar valg ift. bruk av og investeringer i teknologi. Reguleringsprinsipper Abelia mener at reguleringen av IKT-sektoren enten det er ex ante eller ex post - bør baseres på noen overordnede prinsipper. Ett av de viktigste prinsippene er at myndighetene bør unngå en regulering av nye, fremvoksende tjenester og markeder. Dette henger sammen med at IKTsektoren er preget av nettverkseffekter, og at en understøtting av nettverksdynamikken bør bety at selskapene får anledning til å lansere nye forretningsmodeller og tjenester uten at disse blir bortregulert i startfasen. Rask spredning og opptak av nye produkter er som nevnt noe av styrkene for Norge på etterspørselssiden, og det er derfor viktig at tilbudet av nye tjenester får lov til å vokse seg til en kritisk masse før det underlegges reguleringer. Kombinasjonen av en sterk etterspørsel og en vid terskel for nye tilbud i markedet kan gi Norge et forsprang internasjonalt innenfor IKT, med mulighet for tjenesteutvikling og eksport. Det er i tråd med denne tankegangen at Abelia ovenfor foreslår at audiovisuelle tjenester i nye kanaler ikke underlegges regulering i startfasen. Utviklingen innenfor e-handel vil også føre til en sammensmelting av kommunikasjonstjenester og finansielle tjenester der nettoperatøren kan agere som bank. Dette fører med seg store regulatoriske utfordringer der lovgiver står overfor valget mellom å utvide regelverket fra en sektor til en annen eller å skreddersy ny lovgivning for nye hybride tjenester og markeder. Betalingsformidling via mobiltelefonen er et eksempel der en utvidelse av finansreguleringen kan hindre ny tjenesteutvikling, bl.a. knyttet til rigide og uproporsjonale krav til hvitvasking, krav til innløsningsrett og opphevelse av unntaket for 3-partssalg via kontantkort. Flere av disse områdene er i dag underlagt en stor grad av velfungerende selvregulering, fordi bransjen ser at det er i deres egeninteresse. Myndighetene bør derfor ikke innføre en eksplisitt regulering når selvreguleringen fungerer, og før det er et beviselig behov for slik regulering. Selvregulering er effektivt, konfliktdempende og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Et annet viktig prinsipp er at reguleringspolitikken ikke må favorisere bestemte teknologier, dvs. at myndighetene bør føre en teknologinøytral reguleringspolitikk. Dersom myndighetene plukker vinnerteknologier i markedet, vil det påvirke balansen og dynamikken i markedet og undergrave incentivene til innovasjon. Abelia mener at særreguleringen av kabel-tv er et eksempel på en teknologispesifikk regulering som bør oppheves. Kabelaktørene er i dag underlagt krav om formidlingsplikt, kanalvalg og forbud mot videresending av ulovlig innhold. Abelia mener særregulering av kabel-tv har mistet mye av sin kulturpolitiske funksjon grunnet økt kapasitet i nettene og flere ny kommunikasjonskanaler (IPTV, DTT, 7

8 8 DTH). 5. Avslutning Abelia er positiv til at departementet tar et initiativ for å se hele IKT-politikken i sammenheng. IKT-sektoren spiller en nøkkelrolle som drivkraft for konkurranseevne og verdiskaping i hele økonomien. For å realisere potensialet for økt verdiskaping og økt velferd mener Abelia at statens ulike roller i IKT-sektoren i større grad enn tidligere sees i sammenheng, slik at man sikrer seg at de ulike rollene staten innehar trekker i samme retning. Abelia har i sitt innspill konsentrert seg om noen hovedtemaer. Det betyr ikke at andre temaer ikke også er viktige for verdiskaping og velferdsøking. Abelia mener departementet i en eventuell Stortingsmelding om IKT-politikken bl.a. også bør rette søkelyset på opphavsrettigheter og DRM-systemer (digital rettighetshåndtering), og programvarepatentering, i tillegg til områder som IKT-sikkerhet, PKI og e-handel som departementet selv nevner i høringsbrevet. Med vennlig hilsen Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget transport-kommunikasjon@stortinget.no Vår dato Vår referanse 23.04.2017 Høring NTP Deres dato 23.04.2017 Deres referanse HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 33 (2016-17)

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg). MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare

Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare Regjeringens politikk for åpne standarder og fri programvare esam-konferansen - Oslo, 9.-10. februar 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver Utfordringer og muligheter Vil utviklingen av det nye informasjonssamfunnet

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver 4. oktober 2006 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Seniornettkonferansen 2005

Seniornettkonferansen 2005 Norwegian Ministry of Modernisation Seniornettkonferansen 2005 statssekretær Eirik Lae Solberg (H) 20. mai 2005 1 Store utfordringer for Norge Utviklingstrekk: Flere eldre som lever lenger Pensjonsforpliktelsene

Detaljer

Norge et foregangsland på IT-sikkerhet

Norge et foregangsland på IT-sikkerhet Norge 2007 - et foregangsland på IT-sikkerhet Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Microsoft sikkerhetskonferanse 22. mars 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens

Detaljer

Statens markedsføringsordning for reiseliv mer effekt og tettere integrert med næringen

Statens markedsføringsordning for reiseliv mer effekt og tettere integrert med næringen Nærings- og fiskeridepartementet ved næringsminister Monica Mæland postmottak@nfd.dep.no Vår dato: 23.08.2016 Statens markedsføringsordning for reiseliv mer effekt og tettere integrert med næringen NHO

Detaljer

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005 Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver 1 Politiske målsetninger (utdrag fra Soria Moria) Fornye og utvikle offentlig sektor ved

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Modernisering gjennom ehandel

Modernisering gjennom ehandel Norwegian Ministry of Modernisation Modernisering gjennom ehandel Statsråd Morten Andreas Meyer Hvorfor modernisering? Pensjoner Finansdepartementet Oljeinntektene Pst. av BNP for Fastlands-Norge Kilde:

Detaljer

Brukerinvolverte Innovasjonsprosesser og offentlige anskaffelser. Mulig? Nokios 2016

Brukerinvolverte Innovasjonsprosesser og offentlige anskaffelser. Mulig? Nokios 2016 Brukerinvolverte Innovasjonsprosesser og offentlige anskaffelser. Mulig? Nokios 2016 1 Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 2 500 mrd pr år Offentlig

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

HØRING ALTINN STRATEGI

HØRING ALTINN STRATEGI Nærings og fiskeridepartementet Deres ref: Oslo, 9. mars 2016 Vår ref: Iman Winkelman/ 16-5959 HØRING ALTINN STRATEGI 2016-2025 Vi viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat datert 11.12.2015 i anledning

Detaljer

Norsk infrastruktur for betalingsformidling frem mot 2020

Norsk infrastruktur for betalingsformidling frem mot 2020 Norsk infrastruktur for betalingsformidling frem mot 2020 NETS dagene Gardermoen, 16. mars 2017 Eivind Gjemdal Adm.dir Bits BITS Mål og formål Bits skal styrke og sikre effektiv betalingsformidling og

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

Velferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv

Velferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv Velferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv Norwegian Smart Care Cluster 9. juni 2016 Martin Gjelsvik Velferdsteknologi arbeidspakke 3 11 intervjuer med ARENA bedrifter/leverandører

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Regjeringens IKT-politikk

Regjeringens IKT-politikk Regjeringens IKT-politikk Politisk rådgiver Jørund Leknes Fornyings- og administrasjonsdepartementet Sak- og Portaldagene 2007, Sandefjord 12. mars Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger Wifi

Detaljer

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon i offentlig sektor Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringsstrategi 2017-2020 utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringen i offentlig sektor - forenkle, forbedre, fornye Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor

Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor Agenda Kort om Difi Hvorfor innovasjon? Hva er innovasjon? Eksempler på offentlig innovasjonsarbeid Sandnes, Skien, Bærum og Stavanger Spredning

Detaljer

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig?

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS Orientering om Semicolon II v/ daglig leder Karde og prosjektleder

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Disposisjon Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Forelesning FINF4001 09.10.2012 Ved rådgiver Erik Hornnes, 1. Bakgrunn, politikk og Difis rolle 2. Litt om kontekst og brukernes oppfatninger

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge 27.03.2014 Fra forvaltning til forretning Bankene tar BankAxept videre det

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Innovasjon i helse- og omsorgssektoren - Fra ord til handling Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO, 03.11.10 Foto: Jo Michael Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000 færre enn 100 årsverk),

Detaljer

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd Disposisjon Vårt utgangspunkt Prosess for arbeidet Visjon og satsingsområder

Detaljer

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen Veien fra pilot til drift Ronny Kristiansen Gode prosjekt Områder på OUS Video Sensor teknologi BAN Body area network Medisinskteknisk utstyr Hvorfor mobile tjenester Reksjoner fra London Eksempler på

Detaljer

ebrustad 2007

ebrustad 2007 S@mspill ebrustad 2007 - Status for Regjeringens arbeid med elektronisk samarbeid i helse - og sosialsektoren - desember 2007 - Abelia - Kunnskaps- og teknologibedriftene i NHO, www.abelia.no Forord Regjeringen

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter.

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Dagens bedrifter må ha fleksible og skalerbare informasjonssystemer,

Detaljer

Samordning mellom forvaltningsorganer en innovasjonsutfordring

Samordning mellom forvaltningsorganer en innovasjonsutfordring Samordning mellom forvaltningsorganer en innovasjonsutfordring Samhandlingsarena Semicolon II 19.September 2012 Trude Andresen Direktør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Innbyggere ønsker selvbetjening gjennom digitale kanaler også app er Mobile arbeidsverktøy ute i felt er

Detaljer

Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon

Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon Dep.råd Reier Søberg Utviklingstrekk Et ønske om helhetlig tilnærming NHDs prosjekt for mobilitet og samhandling 22. juli 2 Et departement (dvs litt

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Grønn innovasjon på digital trampoline

Grønn innovasjon på digital trampoline Grønn innovasjon på digital trampoline Håkon Haugli, Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. 11. mai 2017 #DetSkjer 2 Taktskifte i norsk næringsliv 3 Smart grønn vekst 4 "That's one

Detaljer

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Per Morten Hoff, IKT-Norge Den teknologiske utviklinga vil halde fram i raskt tempo, i minst 10

Detaljer

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd er nyttig Økt konkurranseevne for næringslivet i hele landet Effektivisering

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene

Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Steinkjer, TFoU, 7. des 2016 1 Innovative anskaffelser nødvendig når helsehus og velferdsteknologiske løsninger skal anskaffes

Detaljer

Forslag agenda. Anskaffelsesprosess Samarbeidsmuligheter og videre dialog. Velferdsteknologi Kommunemarkedet

Forslag agenda. Anskaffelsesprosess Samarbeidsmuligheter og videre dialog. Velferdsteknologi Kommunemarkedet Forslag agenda Kort presentasjon LFH Kort presentasjon Drammen kommune, Innkjøp Innovasjon og utvikling innen helse i Drammen kommune LFH publikasjoner Velferdsteknologi Kommunemarkedet Anskaffelsesprosess

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet

Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Fagdirektør Espen Sjøvoll Trondheim, 27.04 2016 ende befolkning lav oljepris flere flyktninger

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

Kartverkets strategiske handlingsplan

Kartverkets strategiske handlingsplan Kartverkets strategiske handlingsplan 2017 2020 Kartverket Kartverket - Norges eldste tekniske etat Kartverket er Norges eldste tekniske etat, grunnlagt i 1773. Den teknologiske utviklingen siden den gang

Detaljer

«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!»

«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!» «Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!» Den digitale agenda for kommune-norge er satt https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nhh-konferansedigitalisering-og-omstilling-av-norge/id2554891/

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer