Dokumenter: a) Saksframlegg b) Retningslinjer for kommersialisering c) Eksempel på en suksess - Massachusetts Institute of Technology (MIT)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumenter: a) Saksframlegg b) Retningslinjer for kommersialisering c) Eksempel på en suksess - Massachusetts Institute of Technology (MIT)"

Transkript

1 US-SAK NR: 27/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: Retningslinjer for kommersialisering Dokumenter: a) Saksframlegg b) Retningslinjer for kommersialisering c) Eksempel på en suksess - Massachusetts Institute of Technology (MIT) Forslag til vedtak: Forslag til Retningslinjer for kommersialisering vedtas. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn I Strategisk handlingsplan for området forskning, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltning ( ) utgjør kommersialisering en del av satsingen som retter seg mot næringsliv og forvaltning. Samarbeid med næringsliv og forvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet Styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering Øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Strategien er fulgt opp med en egen handlingsplan som både Forskningsnemnda og US har behandlet. I handlingsplanen er kommersialisering nedfelt i flere resultatmål. Ett av resultatmålene er definert som: En delstrategi for innovasjon og kommersialiseringsaktiviteter Forskningsdirektøren har foreslått og fått bifall fra Forskningsnemnda at resultatmålet bør omdøpes til: Retningslinjer for kommersialisering Dette svarer bedre til det rammeverket som må være på plass for at organiseringen av kommersialiseringsarbeidet på UMB skal få den riktige formen. Saken er behandlet i Forskningsnemnda 12. oktober og 31.november 2010 (jf. sak 49/2010 og 67/2010). Vedtak ( ) FON anbefaler Retningslinjer for kommersialisering på UMB. Kommentarer som kom fram i møtet, innarbeides i retningslinjene. Behov for egne retningslinjer for kommersialisering Kommersialisering av forskningsresultater i en eller annen form har foregått på norske og utenlandske universiteter over svært lang tid. Kommersialisering forstås da som utnyttelse av et forskningsresultat i form av et produkt, en prosess eller en tjeneste som gir økonomisk inntjening. Amerikanske universiteter har lenge representert et forbilde for universiteter over hele verden når det gjelder kommersialisering. Ikke bare i form av hva man har maktet å oppnå (Silicon Valley mv.) og inntjening til enkelte av de mest rennomerte universitetene, men også hvordan universitetene organiserer seg internt for å legge til rette for kommersialisering. Man begynte tidlig i USA. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet var mange professorer og forskere involvert i patentering og lisensiering. Men universitetene var også redd for at kommersielle interesser

3 3 kunne svekke institusjonenes uavhengighet og integritet. Frykten for en uheldig sammenblanding av næringsliv og akademia innebar at forskerne selv måtte søke hjelp fra en ekstern tredjepart for å kommersialisere egne oppfinnelser. En frykt og debatt om effekten av kommersialisering på forskning og utdanning som også er med oss i dag i Norge og i de fleste land i den vestlige verden. En av de tidligste eksterne organisasjonene som stod til rådighet for forskerne var; The Research Corporation. The Research Corporation ble grunnlagt i 1912 av Frederick Gardner Cottrell. Cottrell var kjemiker og oppfinner ved University of California, Berkeley. Cottrell erfarte at bedrifter ikke var interessert i å investere i å videreutvikle tidligfase teknologier uten at man hadde sikkerhet i en aller annen form for patentbeskyttelse. Patentering var og er i dag et kostbart foretagende. Særlig hvis man skal over fra en nasjonal til en internasjonal fase av patentering hvor kostnadene kan komme opp i mange millioner klassen. Han etablerte, av denne grunn, organisasjonen The Research Corporation. I første omgang for å kommersialisere en egenutviklet teknologi for å rense avløpsvann (elektrostatisk rensing). Oppfinnelsen ble patentert i 1908 og er fremdeles i anvendelse i dag. The Research Corporation ble opprettet som en uavhengig non-profit organisasjon for å hjelpe forskere med deres oppfinnelser og nyutviklede teknologier. Organisasjonen lever fremdeles i beste velgående, men de har ikke beskjeftiget seg med å yte kommersialiseringstjenester til forskere siden begynnelsen av 60-tallet. Cottrell ble forspurt om ikke University of California kunne ta ansvar for The Research Corporation innbefattet utvikling av hans egen oppfinnelse noe han avslo bestemt ut fra følgende begrunnelse: dersom eksperimentet med The research corporation skulle bli profitabelt for universitetet vil dette kunne føre til en økende kommersiell innretning på universitetets virksomhet, økt konkurranse og fare for økt hemmelighold (egen oversettelse). Selv om mye har skjedd både i USA og i andre land men hensyn til lovverk, støtte fra myndighetene og organisering av kommersialiseringsaktiviteter er nok dette fortsatt en aktuell problemstilling. Også her på UMB. Det er vel få som er imot at universiteter bør bidra til at kommersielt verdifulle resultater overføres til næringsliv og samfunnsliv. I Universitets- og høgskolen er dette nedfelt i paragraf: 1-3. Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Utfordringer er hvordan UMB kan gjøre dette på en best mulig måte uten at dette griper ødeleggende eller forstyrrende inn i universitets kjernevirksomheter (forskning og utdanning), men snarere bidrar til å styrke og utvikle disse aktivitetene. Til dette trengs det retningslinjer som klargjør for både forskere og andre ansatte, institutt- og universitetsledelsen og eksterne parter hva som er UMBs policy eller

4 4 retningslinjer på området og hvordan man skal forholde seg til kommersialisering. Svært mange av de store universitetene i utlandet har for øvrig slike policyer. Kommersialisering ved universitetene i USA skjøt fart gjennom the Bayh-Dole Act som ble vedtatt i kongressen i 1983 som ga universitetene en fortrinnsrett når det gjaldt å overta eierretten til patenterbare oppfinnelser. Universitetene kunne nå på en helt annen måte tjene penger på verdifulle forskningsresultater. De store universitetene opprettet meget raskt såkalte Technology Transfer Offices (TTOer) enten som en del av universitetet (50 % av alle TTOer i USA er i dag en del av universitetenes administrasjon) eller som selvstendige selskaper heleid av universitet. TTOenes rolle var å bidra til å finne fram til kommersielt verdifull forskning eller andre arbeidsresultater, sørge for at disse ble patentert og finne kunder (bedrifter, investorer, venture mv.) som kunne være interessert i å lisensiere teknologien eller bidra til opprettelse av et oppstartselskap (spin-off) for å videreutvikle teknologien. Utviklingen i mange land i Europa har vært svært lik den man finner i USA, men inntraff på et mye senere tidspunkt. I Danmark kom endringene i lovverket i 2000 og i Norge i 2003 gjennom endringer i Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Som i sin substans ligner på the Bayh-Dole Act ved at det gir universitetene som arbeidsgiver fortrinnsrett til eierskap av patenterbare oppfinnelser. Retningslinjer for kommersialisering av forskningsresultater ved de andre universitetene Alle de norske universitetene har i dag enten selv eller i samarbeid med andre høyskoler og forskningsinstitutter dannet egne selskaper for kommersialisering av forskningsresultater såkalte kommersialiseringsaktører. Dette gjelder bl.a. følgende enheter: TTO Nord NTNU Technology Transfer Bergen Teknologioverføring Inven2 Campus Kjeller Prekubator UiS Alle disse enhetene fungerer som kommersialiseringsaktører for sine eiere, men også for andre FoUinstitusjoner som man har en samarbeidsavtale med. For de tre største universitetene (UiO, UiB, NTNU) har universitetene overført forvaltningen av sine immaterielle rettigheter til kommersialiseringsenheten som enten er et heleid selskap av universitetet (slik som NTNU Technology Transfer) eller deleid (som Bergen Teknologioverføring og Inven2 som eies av UiO og Helse Sør-Øst). Disse universitetene har ikke vedtatt egne retningslinjer for kommersialisering, men overlatt til kommersialiseringsenhetene å utøve beslutningsansvaret for kommersialisering av forskningsresultater. UMB er slik sett unik i Norge, men til gjengjeld i stor grad på lik linje med mange universiteter i USA, Storbritannia og universiteter i andre europeiske land hvor man har slike egne retningslinjer.

5 5 UMB har i 2010 og for 2011 inngått en samarbeidsavtale med Campus Kjeller om kommersialisering av forskningsresultater. Avtalen er inngått sammen med Bioforsk, Institutt for skog og landskap, Nofima Mat, Nofima Marin, NVH og VI. Formålet med avtalen er bl.a. Partene i avtalen skal arbeide aktivt for gjensidig å utvikle og utnytte hverandres kompetanse og ressurser for å stimulere til kommersialisering i og omkring forskningsmiljøene på Ås og på Adamstua. I avtalen slås det også fast at: FoU miljøene har ansvar for egne forskningsresultater og eierskapet til disse. Campus Kjeller ønsker ikke å overta eierrettigheter til oppfinnelser og forretningsideer hos partene (som bl.a inkluderer hele Kjellermiljøet, men også Simula på IT-Fornebu). Det innebærer at beslutninger om å overta eierskap til oppfinnelser fra forskerne og hvordan disse eventuelt skal kommersialiseres ligger hos den enkelte part. Prinsipper for retningslinjer for kommersialisering av forskningsresultater ved UMB I saksframlegget til Forskningsnemnda ble det lagt vekt på at man burde se til universiteter som har lenger erfaring og som regnes som gode på kommersialisering av FoU. Som et eksempel ble trukket fram MITs kommersialiseringspolicy. MIT er rangert som et av de beste universitetene i USA på kommersialisering, men som også er en av verdenes ledende forskningsuniversiteter. Noe av suksessen, ifølge dem selv, skyldes at de makter å skille akademi fra kommersialisering av FoU. Forskningsdirektørens anbefaling til FON var bl.a at MIT makter å; ikke forkludre de vitenskapelige ansattes akademiske arbeid med deres eventuelle involvering i kommersialiseringsaktiviteter. At MITs involvering i etablering av spin-off selskaper holdes på armlengdes avstand fra universitetets kjernevirksomhet. At de tiltross for en streng politikk på dette området også framstår som en av de aller fremste universitetene i verden når det gjelder teknologioverføring. Forskningsdirektøren anbefaling var at flere av elementene i MITs policy burde bygges inn i UMBs retningslinjer. Forskningsavdelingen har fulgt dette opp i det forliggende utkast til retningslinjer som er behandlet i FON. Man har også studert retningslinjer ved mange andre universiteter i utlandet (University of California, University of Colorado, University of Oxford, University of Edinburgh). Noe av retningslinjene fra disse universitetene er også tatt inn i det foreliggende utkastet. Vi viser også til at FON og US har nylig behandlet; Retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner og Arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. (jfr. US sak 147/2010). Dokumentene er klargjørende i forhold til hvilke rettigheter og plikter ansatte og UMB har i

6 6 forhold til kommersiell utnyttelse av arbeidsresultater. Dokumentene sier imidlertid svært lite om hvordan man skal forholde seg til spørsmålet om opprettelse av oppstartselskaper. Dokumentene er heller ikke klargjørende i forhold til UMBs involvering i driften av eller styring av oppstartsselskaper eller ansattes eventuelle involvering eller eierskap i slike selskaper. Retningslinjer for kommersialisering utfyller derfor UMBs eksisterende IPR-policy. Universitetsdirektørens anbefaling I kjølvannet av en styrt avvikling av Bioparken har UMB fra og med 2010 hatt en samarbeidsavtale med Campus Kjeller om kommersialisering av forskningsresultater. Som eiere av forskningsresultater har UMB et behov for å klargjøre hvordan dette eierskapet skal forvaltes og utøves når det ligger et potensial for å utnytte resultatene kommersielt. For å få til et best mulig samarbeid med Campus Kjeller trengs det retningslinjer for kommersialisering. Retningslinjer som kan besvare hva man forventer å få ut av kommersialisering av FoU, hvor langt UMB skal være involvert i kommersialiseringsløpet fra ide til etablert selskap, hva som skal være førende for inngåelse av lisensavtaler eller salg av patenter. Retningslinjene er også viktig for å tydeliggjøre hva UMB står for og hvordan de ansatte er forventet å opptre i forhold til kommersialisering av FoU. Et annet forhold som underbygger behovet for retningslinjer er at kommersialisering av forskningsresultater forutsetter ofte mange vanskelige beslutninger om hva man skal gjøre med innmeldte oppfinnelser eller andre arbeidsresultater som det kan være aktuelt å kommersialisere. Beslutningen innbærer ikke bare bruk av UMBs egne midler eller andre midler, men også bruk av personalressurser for å arbeide videre med oppfinnelsen eller ideen. Problemet forvanskes av at det ofte dreier seg om tidlig-fase teknologi med usikkerhet knyttet til om teknologien vil fungere, om det vil være noen som vil være interessert å investere midler, tid og kompetanse i videreutvikle teknologien og om markedet vil være interessert i å kjøpe eller anvende teknologien. Problemene er størst når man ikke makter å finne lisenstakere til teknologien og det kan være aktuelt å danne et oppstartsselskap for å få teknologien kommersialisert. Beslutning om opprettelse av oppstartselskaper med UMB som deleier har i fortid i stor grad foregått på en case-til-case basis. Det har vært få eller ingen overordnete prinsipper for å avgjøre når man bør vurdere opprettelse av oppstartselskaper, UMBs rolle i forhold til drift av selskapet, styreplass, de ansattes forhold til selskapet eller andre forhold. UMB har behov for et sett av retningslinjer for dette som gjør det enklere både for UMB å fatte beslutninger om kommersialisering av teknologi med utspring fra ansattes arbeid på UMB. Fordelen med retningslinjene er at de også fungerer som styringsinstrument for UMBs ledelse og Universitetsstyret når det gjelder tilfeller der det kan være aktuelt at UMB går inn på eiersiden i selskaper som har sitt utspring fra FoU eller oppfinnelser gjort av ansatte på UMB. Retningslinjene klargjør UMBs rolle og ansvar i forhold til slike selskapsdannelser.

7 7 Vedlegg 2 Retningslinjer for kommersialisering ved UMB 1. Ansvar UMB er gjennom lov om Universitets- og høgskoler jfr og 1-3 forpliktet til å formidle vitenskaplige resultater i offentlig forvaltning og næringsliv og bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid. Retningslinjene for kommersialisering ved UMB følger opp og kommer i tillegg til Retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner og Arbeidsgivers rett til arbeidsresultater jfr. US-sak 147/2010 og Regler for fordeling av nettoinntekter fra næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap jfr. sak 181/ Kommersialisering Med kommersialisering forstås utnyttelse av et arbeidsresultat i form av et produkt, en prosess eller en tjeneste som gir økonomisk inntjening. 3. Formål Formålet med retningslinjene er å: a) Klargjøre UMBs og de ansattes ansvar og rolle for kommersialisering av arbeidsresultater b) Framstå som en forutsigbar samarbeidspartner innen kommersialisering overfor eksterne parter c) Klargjøre forholdet mellom UMB og studenter innen kommersialisering 4. Overordnete prinsipper a) Kommersiell utnyttelse av arbeidsresultater på UMB har til hensikt å sørge for at verdifulle resultater eller teknologi utviklet ved universitetet kommer til anvendelse i samfunns- og næringsliv b) Kommersialisering inngår som en del av UMBs formidlingsoppgave. c) Kommersialisering må ikke komme i konflikt med UMBs andre samfunnsoppgaver: forskning og utdanning d) UMB er forpliktet til å ha et åpent lærings- og forskningsmiljø hvor ideer og resultater kan utveksles fritt mellom ansatte og studenter og mot utenverdenen. Publisering eller annen formidling av arbeidsresultater kan bare utsettes i en begrenset periode for å sikre immateriell beskyttelse av resultatene når dette er nødvendig 5. Arbeidstakers rett og plikt Arbeidstaker plikter å melde inn alle arbeidsresultater som har kommersiell verdi til UMB. For patenterbare oppfinnelser skal arbeidstaker melde inn oppfinnelsen uten unødig opphold. Arbeidsresultatet eller oppfinnelsen meldes inn til Næringslivskontoret på et eget meldeskjema. For patenterbare oppfinnelser har vitenskapelige ansatte en rett til å publisere oppfinnelsen som går foran UMBs rett til å beskytte oppfinnelsen. Ønske om å benytte publiseringsretten skal fremkomme av meldeskjema jfr. US-sak 147/2010. Har oppfinneren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet om dette i meldeskjema kan arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren søke patent på oppfinnelsen.

8 8 6. Arbeidsgiver rett og plikt UMBs rett til arbeidsresultater er nedfelt vedtak i Universitetsstyrets vedtak 28. september 2010 (jfr. sak 147/2010). UMB kan overta eiendomsretten til alle arbeidsresultater og rettigheter som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved UMB med unntak av tradisjonelle faglitterære verk, musikkverk og kunstneriske verk med mindre annet er avtalt. Som tradisjonelle faglitterære verk regnes monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger. Arbeidsgiver overtar heller ikke personlig undervisningsmateriale med mindre annet er avtalt. Som personlig undervisningsmateriale regnes forelesninger og støttemateriale, for eksempel utdelte notater og lysarkspresentasjoner. UMB har mulighet til å overta eiendomsretten til oppfinnelser ved å underrette arbeidstakeren skriftlig innen 4 måneder etter mottatt innmelding. 7. UMBs rett til arbeidsresultater frambrakt av studenter a) Arbeidsresultater frambrakt av studenter skal, hvis ikke annet er avtalt, tilhøre studentene. b) Studenter som deltar i arbeid hvor det er nødvendig å holde informasjon fortrolig vil bli bedt om å undertegne en fortrolighetsavtale. Studenter som ikke ønsker å undertegne en fortrolighetsavtale skal gis mulighet til å delta i annet arbeid som ikke stiller krav til fortrolighet. c) Studenter har mulighet til å overføre eierskap til kommersialiserbare forretningsideer til UMB. En avtale skal undertegnes mellom studenten(e) og UMB som klargjør eierrett, roller og ansvar for kommersialisering av resultatene. 8. Samarbeid med kommersialiseringsaktør Normalt vil UMB inngå i et samarbeid med en kommersialiseringsaktør som skal bidra i arbeidet med kommersialisering. Samarbeidet skal nedfelles i en egen samarbeidsavtale. Målsetting for samarbeidet er å utnytte: a) Kommersialiseringsaktørens og UMBs samlede kompetanse og ressurser på en best mulig måte b) Kommersialiseringsaktørens kompetanse knyttet til bedriftsetablering og forretningsutvikling Kommersialiseringsaktørens oppgaver vil normalt være: a) Bistå UMB og Næringslivskontoret i kommersialisering av arbeidsresultater b) Bistå i finansiering av kommersialiseringsprosjekter og framskaffe kapital til oppstartsselskaper med utspring fra UMB c) Å ha ansvar for etablering av oppstartselskaper med utspring fra UMB i tilfeller der UMB har valgt dette som kommersialiseringsvei 9. Beslutning om kommersialisering a) Fullmakt om beslutning om overtakelse av eierrett til arbeidsresultater er lagt til Forskningsdirektøren. UMB må, innen 4 måneder etter innmelding, ta endelig stilling til eierskap til patenterbare oppfinnelser eller andre arbeidsresultater skal overføres til UMB. b) Beslutning om kommersialiseringsvei e. g. salg, lisensiering eller oppstartselskap er lagt til Forskningsdirektøren ved UMB

9 9 c) Endelig beslutning om opprettelse av oppstartsselskaper er lagt til Universitetsstyret 10. Tilbakeføring av rettigheter til idehaver/oppfinner Dersom UMB ikke ønsker å benytte sin fortrinnsrett til å overta eierskap til patenterbare oppfinnelser eller andre kommersielle arbeidsresultater, tilbakeføres eierskapet til idehaver(e)/oppfinner(e). Dersom idehaver(e)/oppfinner(e)ønsker å kommersialisere oppfinnelsen er de bundet av Regler for fordeling av nettoinntekter fra næringsmessige utnyttelse av oppfinnelser ved UMB vedtatt av Universitetsstyret 11. desember Kommersiell utnyttelse UMB skal primært søke lisensiering som kommersialiseringsvei. UMB kan i visse tilfeller i stedet motta eierandeler i selskaper som vederlag Lisenser - overordnete retningslinjer UMB skal: a) Som hovedregel å ha rett til å benytte utlisensierte oppfinnelser for forsknings- og utdanningsformål b) Som hovedregel ha en rett til å overføre dataprogrammer og ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale) herunder substanser, organismer og avlinger samt biologisk material til andre for forsknings- eller andre non-profit formål c) Søke å utforme lisensavtaler på en måte som bidrar til at teknologien videreutvikles og tas i bruk d) Vurdere å inkludere klausuler i lisensavtaler som adresserer samfunnsmessige behov Lisensavtale Følgende prinsipper gjelder for inngåelse av lisensavtale; a) Lisenstakere må ha nødvendig kapital, tilgang på kompetanse og interesse for å utvikle teknologien slik at den kan nå markedet. b) Lisenstakere skal i sin utnyttelse av teknologien overholde regulatoriske krav c) Lisenstakere må i hovedsak være villig til å dekke, f.o.m. undertegning av lisensavtalen, alle framtidige patentkostnader eller andre kostnader knyttet til designgodkjenning og varemerke der dette er aktuelt. Herunder årlige avgifter eller kostnader forbundet med rettstvister med andre parter. d) UMB fraskriver seg ethvert ansvar for hva bruken av den utlisensierte teknologien måtte kunne medføre, herunder forventinger om teknologien fungerer og om bruk vil kunne føre til inngrep i tredjeparts immaterielle rettigheter.

10 10 e) UMB vil normalt ikke forplikte seg i forhold til framtidige lisensiering av oppfinnelser til lisenstakere, selv der mulige forbedringer av teknologien er sannsynlige. Unntak kan i noen tilfeller gjøres for å håndtere underordnete patenter eller lisensiert programvare. f) Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å selge et patent eller arbeidsresultatet som er beskyttet på annen måte og motta et engangsbeløp g) Eksklusive lisensavtaler skal være utformet på en slik måte at den bidrar til at teknologien tas i bruk h) Normalt vurdere å inkludere klausuler som møter samfunnsmessige og globale behov knyttet til bl.a. helse, sykdomsbekjempning, diagnostikk eller landbruksteknologi i utviklingsland i) Lisensavtale mellom UMB og lisenstakere utarbeides av Næringslivskontoret alene eller i samarbeid med en kommersialiseringsaktør og godkjennes av UMBs Forskningsdirektør Eierskap i selskaper Overordnete retningslinjer UMB skal: a) Normalt ikke ta ansvar for å opprette og drifte oppstartselskaper med utspring fra UMB b) Vurdere etablering av et oppstartselskap bare når dette er eneste måte å kunne kommersialisere oppfinnelsen eller arbeidsresultatet på c) Ta et begrenset eierskap i oppstartselskaper d) Normalt ikke aktivt arbeide for om styreplass i oppstartselskaper e) Ha en strategi for når man skal trekke seg ut (exit strategi) UMBs og ansattes rolle i selskaper UMB vil: a) I utgangspunktet ikke investere kapital i oppstartselskaper b) UMB ansatte kan utføre arbeid for selskapet etter godkjenning fra instituttet som vedkommende tilhører forutsatt at vedkommendes arbeid for selskapet ikke kan gi eller gir opphav til lojalitets- eller andre konflikter (jfr. Statens personalhåndbok og Etiske retningslinjer for statstjenestemenn). c) Vitenskaplige ansatte kan være konsulenter og sitte i styret for selskapet, men ikke være ansatt i selskapet hvis dette strider mot statens regler for bierverv. d) UMBs eierandeler i oppstartselskaper håndteres av Økonomidirektøren ved UMB

11 Fordeling av gevinst Fordeling av inntekter fra lisensiering eller salg av aksjer i oppstartselskaper som UMB har en eierandel i bestemmes av Regler for fordeling av nettoinntekter fra næringsmessige utnyttelse av oppfinnelser ved UMB vedtatt av US 11. desember 2003.

12 12 Vedlegg 2 Eksempel på en suksess - Massachusetts Institute of Technology (MIT) MIT er eksempel på en suksesshistorie. Man skal være varsom med å tro at MIT eller andre utenlandske universiteters oppskrift for suksess lar seg kopiere til Norge. For det er det alt for mye som skiller. Historie, politiske og økonomiske rammebetingelser, kultur i forskermiljøene i forhold til kommersialisering, størrelsen på forskningsbevilgninger, kvaliteten på forskermiljøene, kapitaltilgang, venturemiljøenes vilje til å investere i tidlig-teknologi m.m. MIT viser imidlertid hvor avhengig man en gjennomtenkt policy fra ledelsen og satsing over mange tiår i en ubrutt linje for å få til resultater. MIT skiller seg fra mange av de andre eliteuniversitetene i USA som Harvard, Stanford, Yale og Princeton ved at det har et mye smalere faglig fokus som i en viss forstand kan likne på UMB og Campus Ås. MIT har samtidig sine røtter som et land grant university. I 1862 undertegnet Abraham Lincoln en lov (omtalt som the land grant act ) som ga hver stat acres med land. Salget av dette skulle settes i separate fond hvis avkastning skulle benyttes for etableringen av landbruks- og ingeniørskoler ( mechanical arts ). Tanken var at skolene skulle bidra og skape økonomisk vekst gjennom utviklingen av landbruk og annet næringsliv i staten. Bevissthet hos de ansatte har alltid vært og er selv i dag preget av deres egen og av universitets betydning for regional økonomisk utvikling En rolle som kan delvis sies å deles av UMB i forhold norsk landbruk, skogbruk, næringsmiddelsindustri, mv. MIT er regnet som en av verdens ypperste universiteter. På den mest velrommerte rangeringen av universiteter i verden (Times Higher Education World Ranking) lå MIT på 3 plass i 2010 etter Harvard og Caltech. Og på førsteplass innenfor ingeniørfag og IKT. Noen nøkkeltall for universitetet (i 2010): 1025 vitenskaplige ansatte, 4900 undergraduates og 5400 graduate studenter. MIT har fem skoler ( schools ), 35 institutter og til sammen over 60 forskningssentre! Altså et universitet som bare har det dobbelt antall fast vitenskaplige ansatte i forhold til UMB. MIT har 73 nobelprisvinnere hvorav 8 i dag arbeider på universitetet. MIT er en de mest suksessfulle når det gjelder kommersialisering i USA. MIT oppnådde den høyeste rangeringer av alle universiteter i perioden MIT genererte i gjennomsnitt f.eks. 19 oppstartsbedrifter per år. Noen suksessfaktorer de selv peker på er følgende: a) Finansiering av forskning Evnen til å tiltrekke seg finansiering for å gjennomføre grensesprengende forskningsprosjekter. I for eksempel 2001 hadde universitetet en samlet forskningsfinansiering på ca. 435 USD (ca. 3 milliarder) som ga den en ellevte plass i den nasjonale rangeringen. b) Finansiering fra næringslivet I tillegg til å ha en høy total finansiering så blir universitet støttet med betydelige midler fra næringslivet som har spilt en betydelig rolle i kommersialisering av forskningsresultater. Iflg tidligere universitetspresident Charles Vest har samarbeidet med næringslivet hatt tre formål; styrke utdanningen, øke og diversifisere forskningsfinansieringen og bidra til samfunnsutviklingen ( the common good )

13 13 c) Kvaliteten på forskerne En nøkkel for å forstå suksess med kommersialisering ved MIT er drivkraften i å få tak de beste forskerne og studentene innenfor MITs fagfelt. MIT har et system med akademiske hindre ( academic steeples ) som går ut på å rekruttere og beholde en kritisk masse av forskere innenfor en utvalgt faglig nisje eller disiplin. MIT har også en historie som vitner om radikalt tenkende og kreative forskere som har endret forskningsfelt eller teknologiområder. d) Organisering av kommersialiseringsaktiviteter MIT Technology Licensing Office ble opprettet i 1945! Kontoret spiller en svært proaktivt rolle i å få fram og identifisere ideer eller resultater som lar seg kommersialisere. Forskere blir oppfordret til å sende inn melding om oppfinnelser så snart de tror de kan ha noe. Kontoret arbeider raskt og effektivt med å identifisere markedsverdien av oppfinnelsen, beskytter oppfinnelsen og identifiserer tidlig mulige kunder til oppfinnelsen. Eller møter venturekapitalselskaper for å drøfte mulige oppstartsbedrifter. e) Kommersialiseringspolicy MIT er kjent for å ha noen av de mest rigorøse og strengeste kommersialiseringspolicyen blant universiteter i USA. Politikken innholder følgende elementer: - Kommersialisering er et bi-produkt av forskning eller annen virksomhet ved universitetet og ikke en målsetting i seg selv - Kommersialisering må ikke bidra til avlede universitetet fra kjerneoppgavene: forskning og utdanning. Når konflikter oppstår legges det alltid størst vekt på akademia og akademiske interesser. - Ingen inkubasjon for oppstartsbedrifter kan foregå innenfor MIT når det først er blitt etablert. Vitenskaplige ansatte kan være konsulenter eller sitte i styret for selskapet, men aldri være ansatt i selskapet. - MIT tar en del av risikoen ved oppstartselskaper ved å ta en eierandel i selskapet når det ikke er mulig å få til lisensavtaler. - Vitenskaplige ansatte må rapportere om sin konsulentarbeid for selskapet. - Vitenskaplige ansatte kan aldri forhandle om lisensavtaler eller betingelser i lisensavtaler. - Ikke noe forskningsoppdrag (sponsered research) vil godtas fra et selskap dersom en av de vitenskaplige ansatte har eierandeler i selskapet - MIT tillater ikke konfidensialitet på forskningsresultater, bortsett fra å gi noe tid for å beskytte resultatene (IPR). Alt skal publiseres. Bare patenter og copyright skal beskyttes. Aldri knowhow eller forretningshemmeligheter ( trade secrets ). - Alle finansielle mellomværende mellom MIT og oppstartsselskapet holdes på armlengdes avstand. MIT vil ikke investere i tidlige finansieringsrunder og ikke ta noen styreplass i selskapet. All aksjer i selskaper håndteres av MITs økonomiavdeling og ikke av TLOen. - MIT gir eksklusive rettigheter til ansatte ( academic entrepreneurs ) som ønsker å danne et oppstartselskap.

14 14 - MIT har en fordelingsmodell som består i 1/3 til forskerne, 1/3 til instituttet hvor forskerne hører hjemme og 1/3 til MITs General Fund etter at patentkostnader og 15% i royalty til TLOen er trukket fra.

15

Retningslinjer for kommersialisering ved UMB

Retningslinjer for kommersialisering ved UMB Retningslinjer for kommersialisering ved UMB Fastsatt av: Universitetsstyret (sak 27/2011) Gjelder fra: 01.06.2011 Ansvar for vedlikehold og oppdatering: Forskningsdirektøren Ansvar for gjennomføring:

Detaljer

FON-SAK NR: 67/2010. Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast til Retningslinjer for kommersialisering på UMB. Forslag til vedtak:

FON-SAK NR: 67/2010. Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utkast til Retningslinjer for kommersialisering på UMB. Forslag til vedtak: FON-SAK NR: 67/2010 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA Sak 67/2010 Retningslinjer for kommersialisering på UMB Dokument:

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Endring av regler for nettoinntekt fra kommersialisering og retningslinjer om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater

Endring av regler for nettoinntekt fra kommersialisering og retningslinjer om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater US 70/2017 Endring av regler for nettoinntekt fra kommersialisering og retningslinjer om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater Universitetsledelsen Saksansvarlig: Prorektor for forskning og administrasjonsdirektør

Detaljer

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Ås, 21. september Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 147/2010

Ås, 21. september Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 147/2010 US-SAK NR: 147/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): VEGARD ARNHOFF ARKIVSAK NR: US SAK 69/2008 Retningslinjer

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige

Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Vedtatt av universitetsstyret 9. juni 2010 (S-sak 36/10)

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Avtale mellom Universitetet i Oslo og arbeidstaker ved Universitetet i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater

Avtale mellom Universitetet i Oslo og arbeidstaker ved Universitetet i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater Avtale mellom Universitetet i Oslo og arbeidstaker ved Universitetet i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater Innhold Avtalens bakgrunn og formål... 2 1 Hovedregler... 2 2 Arbeidstakere

Detaljer

Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole

Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole Retningslinjer for immaterielle rettigheter ved Samisk høgskole Godkjent av Samisk høgskoles styre i møte 16-17.12.2014, sak S-37/14. 1. Innledning Retningslinjene har som formål å sikre tilsattes og studenters

Detaljer

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Adm direktør Arvid Hallén Ingeniørenes Hus 30. jan 2008 Hvorfor er IPR blitt et tema (i Norge)? Verdiskapingsutfordringen En nøkkel: Vår evne

Detaljer

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE Ole Kristian Hjelstuen 1 Nyhet: Første børsnotering 9.april 4/10/2013 Serodus har to kardiologiske legemiddelkandidater i fase 2 2 www.inven2.com

Detaljer

Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter.

Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter. Universitetet i Stavanger Styret US 83/09 Immaterielle rettigheter (IPR) (ephortesak 2009/3124) Saken gjelder: Universitetet i Stavanger sitt bidrag til å få en felles rettighetspolitikk for Norges universiteter.

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting US 29/2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Silje K.

Detaljer

Vedtakssak Dato:

Vedtakssak Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 28.11.2014 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-42/14 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter ved HiST Saksbehandler/-sted: Tidligere

Detaljer

Saksframlegg Dato: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR)

Saksframlegg Dato: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Saksframlegg Dato: 11.02.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-002/08 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia?

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia? Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia? Odd M. Reitevold Spesialrådgiver Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå? Større bevissthet

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for.

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. 1 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. og [BEDRIFT X] 2 Formålet med Samarbeidsavtalen Forskningsrådet

Detaljer

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser

Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Rettigheter og plikter ved arbeidstakeroppfinnelser Debbie Rønning Dro@patentstyret.no 24. april 2009 Patentstyret Arbeidstakeroppfinnelse Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av

Detaljer

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2: "TURNING TOP SCIENCE INTO BUSINESS" Inven2 AS er kommersialiseringsaktøren

Detaljer

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009

IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009 IPR og forskningen: Praktiske erfaringer & hva kan Bioparken bidra med? Morten Isaksen Campus Ås 24. april 2009 Relevant kompetanse i alle faser Reidun Gangdal Nyskapingssjef markedsøkonom Ketil Rønning

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk:

Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk: Universitetsstyret har i møte den 12. juni 2008 vedtatt følgende IP-politikk: Utkast Side 1. NTNUs IP-politikk(skal inngås om intro-side på weben) Universitetets lovfestede samfunnsoppgaver er å forske,

Detaljer

Samarbeidsavtale. kommersialisering av forskningsresultater. Høgskolen i Østfold. Inkubator Halden AS / Østfold Innovasjon AS

Samarbeidsavtale. kommersialisering av forskningsresultater. Høgskolen i Østfold. Inkubator Halden AS / Østfold Innovasjon AS Samarbeidsavtale om kommersialisering av forskningsresultater mellom Høgskolen i Østfold (heretter: HiØ) og Inkubator Halden AS / Østfold Innovasjon AS (heretter: Innovasjonsselskapene) Mellom HiØ og Innovasjonsselskapene

Detaljer

Innovasjon og nyskaping. April 2012

Innovasjon og nyskaping. April 2012 1 Innovasjon og nyskaping 2 Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon og samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Bidrag

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)

RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG. Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no) Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner,

Detaljer

IPR i Oslo universitetssykehus: Eie eller selge,

IPR i Oslo universitetssykehus: Eie eller selge, IPR i Oslo universitetssykehus: Eie eller selge, - og kan en oppfinner bli aksjonær? v/geir Gogstad, Oslo Universitetssykehus Oslo universitetssykehus Sykehusets hovedoppgave er pasientrettet Innovasjon

Detaljer

28/2011 Forskningsformidlingsprisen ved UMB

28/2011 Forskningsformidlingsprisen ved UMB US-SAK NR: 28/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/288 28/2011 Forskningsformidlingsprisen

Detaljer

Nominasjon av eksterne medlemmer til fellesstyret for NVH og UMB

Nominasjon av eksterne medlemmer til fellesstyret for NVH og UMB US-SAK NR: 8/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2204/1169 Nominasjon av eksterne

Detaljer

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013 1 Innovasjon og nyskaping 2 Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon og samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Bidrag

Detaljer

Politikk for IPR ved HiST. Vedtatt av Høgskolestyret 19.06.2008, HS-sak HS-V-29/2008 Side 3

Politikk for IPR ved HiST. Vedtatt av Høgskolestyret 19.06.2008, HS-sak HS-V-29/2008 Side 3 Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 1. HiSTs IPR-politikk omfatter: a) I henhold til lovverk: Patenterbare oppfinnelser ( Lov om retten til oppfinnelser gjort

Detaljer

Forskningsutvalget. 15. September 2016

Forskningsutvalget. 15. September 2016 Forskningsutvalget 15. September 2016 2 Bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag NMBUs innovasjonsstrategi 2014-2018 1. NMBU skal sørge for at ny kunnskap og forskningsbaserte ideer med et kommersielt

Detaljer

Dette ønsker vi å formidle:

Dette ønsker vi å formidle: Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i

Detaljer

Arbeidstakeroppfinnelser

Arbeidstakeroppfinnelser Arbeidstakeroppfinnelser Bioteknologisk Brennpunkt Møteplass IPR Arbeidstakeroppfinnelsesloven og erfaringer fra meklingsnemnda Lisbeth Garder Wolther lgw@zacco.com Arbeidstakeroppfinnelser lovens virkeområde

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 152/16 01.12.2016 Dato: 18.11.2016 Arkivsaksnr: 2016/3627 Mål for universitetets eierskap i aksjeselskap Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

FIN vil komme med kommentarer til rapportens innhold generelt og deretter de syv spesifikke forslagene.

FIN vil komme med kommentarer til rapportens innhold generelt og deretter de syv spesifikke forslagene. Tlf. 913 03 318 E-post: trine.ellingsen@abelia.no Nærings- og fiskeridepartementet https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/h2624173/ Oslo, 12. mars 2019 Høringsinnspill fra Foreningen

Detaljer

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier

Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Fra idé til produkt - beskyttelse av immaterielle verdier Tomas Myrbostad, partner/advokat Hanne Kjersti Ulleren, advokat Seminar for NTNU Accel 22. januar 2015 www.svw.no Immaterielle rettigheter Beskyttelse

Detaljer

Innovasjon og næringsutvikling

Innovasjon og næringsutvikling Innovasjon og næringsutvikling Geir Isaksen UMB Styreseminar 29. august 2007 1 Strategisk Plan: 2 Idé innovasjon næring En god idé er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for innovasjon. En

Detaljer

Innovasjonsarbeidet ved UiO i lys av arbeidstakeroppfinnelsesloven

Innovasjonsarbeidet ved UiO i lys av arbeidstakeroppfinnelsesloven Innovasjonsarbeidet ved UiO i lys av arbeidstakeroppfinnelsesloven Prof. dr.med. Ole M.Sejersted Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Ullevål universitetssykehus NIR WATERHOLE 5.6.2007 Lovgrunnlag

Detaljer

Forskningsrådets nye rettighetspolitikk

Forskningsrådets nye rettighetspolitikk Forskningsrådets nye rettighetspolitikk SFI-Forum 2008, torsdag 3. april 2008 Odd M. Reitevold, Norges forskningsråd 1. Endringer i lovverket 2. Forskningsrådets praksis i dag 3. Hva skjer i andre land

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Rettighetspolitikk (IPR- Intellectual property rights) ved Universitetet i Agder

Rettighetspolitikk (IPR- Intellectual property rights) ved Universitetet i Agder Rettighetspolitikk (IPR- Intellectual property rights) ved Universitetet i Agder Vedtatt av universitetsstyret 3.2.2017 Oppdatert versjon godkjent av rektor 22.02.2017 Erstatter Reglement for håndtering

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 64/16 Årsrapport 2016 - Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsberetninger Saksnr: 15/03393-3 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi-

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSUTVALGET Side 1 av 1 Dato: 27.05.2014 Sted: Ås, Parkgården, rom P 107 (bygning nr. 26 på kartet) Tid: 0915-1400 Faglig innlegg: «Tarmen, et samfunn i miniatyr» v/trine L

Detaljer

Strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper vedtas

Strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper vedtas US-SAK NR: 68/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:10/839 Strategi for utøvelse av eierskap

Detaljer

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås, US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

NTNU Technology Transfer AS

NTNU Technology Transfer AS 1 Hva kan NTNU Technology Transfer gjøre for deg? Institutt for Elektronikk og Telekommunikasjon Faglærermøte, 02.06.08 Martin Stok. Prosjektleder Anders Aune, Sr. Prosjektleder 2 Teknologioverføring Benefits

Detaljer

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater Arne Flåøyen, avdelingsdirektør Veterinærinstituttet Forskningsinstitutt med basisbevilgning fra

Detaljer

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen US-SAK NR: 190/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 10/1840 Eksternfinansiert husleiebasert utbygging Dokumenter: a) Saksframlegg

Detaljer

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer Vedlegg 1 Forslag til Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU 2014-2018 første versjon med spor endringer Formatert: Skrift: 14 pkt Visjon NMBU ønsker å synes på den internasjonale

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 176/2009 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2009/1060 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR Utlysning av stilling som Personal-

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 46/14 Årsrapport 2013 - Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsberetninger ephortesak: 2011/2892 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag:

Detaljer

Jordforskbygningen og Jordmottaket vurdering av kjøp

Jordforskbygningen og Jordmottaket vurdering av kjøp US-SAK NR: 57/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/904 Jordforskbygningen og Jordmottaket

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., [OFFENTLIG VIRKSOMHET X]

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., [OFFENTLIG VIRKSOMHET X] 1 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., og [OFFENTLIG VIRKSOMHET X] 2 Formålet med Samarbeidsavtalen Forskningsrådet har, med forbehold om at alle formalia

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for.

Samarbeidsavtale. mellom. Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. 1 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo Det Medisinske Fakultet, Institutt for.., Oslo universitetssykehus Avdeling for...klinikk for. og [BEDRIFT X] 2 Formålet med Samarbeidsavtalen Forskningsrådet

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper 1. UMB kan ta eierskap i selskaper som har potensial til å gi faglig og økonomisk gevinst for universitetet og på sikt næringsliv og samfunn.

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Norsk Hydro Produksjon AS (Hydro) Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UIO)

Samarbeidsavtale. mellom. Norsk Hydro Produksjon AS (Hydro) Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UIO) Samarbeidsavtale mellom Norsk Hydro Produksjon AS (Hydro) Universitetet i Oslo ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UIO) og Samarbeidsavtale no.: 2001091 Innhold: Artikkel 1: Parter i denne

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Partnerskapsavtale. for. samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO

Partnerskapsavtale. for. samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO Partnerskapsavtale for samarbeidspartnere i innovasjonsnettverket ved Høgskolen i Oslo, FoU-seksjonen. inngått med: START HIO 2008 1 Bakgrunn Denne partnerskapsavtalen er utviklet for å ivareta partneres

Detaljer

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA)

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA) US-SAK NR: 17/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2008/11 UMBs alliansesamarbeid

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SIDEGJØREMÅL

RETNINGSLINJER FOR SIDEGJØREMÅL RETNINGSLINJER FOR SIDEGJØREMÅL Fastsatt av: Universitetsstyret i sak S 40-06, 14. september 2006 Sist endret: Universitetsstyret i sak S 59-14 Gjelder fra: 1. januar 2015 Hjemmel: Fastsatt i kraft av

Detaljer

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003

NOTAT. Til. Norges forskningsråd v/stein Øberg. Fra. Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen. Dato 5. februar 2003 NOTAT Til Fra Norges forskningsråd v/stein Øberg Advokatfirmaet Hjort DA v/ advokat Arne Jørgensen Dato 5. februar 2003,00$7(5,(//(5(77,*+(7(55(777,/3526-(.75(68/7$7(5 )256.1,1*65c'(76.2175$.769,/.c5 6DPPHQIDWQLQJ±IRUVODJWLOQ\IRUPXOHULQJDYSNWLJHQHUHOOH

Detaljer

US 123/2016 Etablering av Innovasjonssenter Campus Ås ASoppfølging

US 123/2016 Etablering av Innovasjonssenter Campus Ås ASoppfølging US 123/2016 Etablering av Innovasjonssenter Campus Ås ASoppfølging av sak 109/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Leder

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen.

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen. US-SAK NR: 3/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: REKTOR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 10/1095 Styrets evaluering av eget arbeid

Detaljer

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved

Avtalen inngås mellom: Student Studentnummer:. Veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus., og Bedrift/ekstern virksomhet.ved STANDARDAVTALE Gjelder for studentprosjekt/praksis ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med privat og offentlig næringsliv. (også når studenten går ut i næringslivet på egenhånd.) Avtalen inngås

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Rektor vil forespørre to av styrets medlemmer til å holde forberedte innlegg. Det settes av 1 time til evalueringen.

Rektor vil forespørre to av styrets medlemmer til å holde forberedte innlegg. Det settes av 1 time til evalueringen. US-SAK NR: 92/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): PAUL STRAY JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:10/1095 Styrets

Detaljer

REGLEMENT OM ARBEIDSGIVERS RETT TIL ARBEIDSRESULTATER

REGLEMENT OM ARBEIDSGIVERS RETT TIL ARBEIDSRESULTATER REGLEMENT OM ARBEIDSGIVERS RETT TIL ARBEIDSRESULTATER Fastsatt av Styret ved Universitetet i Tromsø 19.11.2009 (S 87-09) Gjelder fra 19.11.2009 Hjemmel Lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 Medtech Trondheim ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 1 Medtech Trondheim AS Partnere ved oppstart i 2005: NTNU (Medisinsk fakultet / TTO AS) SINTEF (SINTEF Helse / Sinvent AS) St. Olavs Hospital

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Reglement for håndtering av immaterielle rettigheter ved Nord universitet

Reglement for håndtering av immaterielle rettigheter ved Nord universitet Reglement for håndtering av immaterielle rettigheter ved Nord universitet Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål... 2 2 Hva omfattes av reglementet?... 3 3 Hvem omfattes av reglementet?...

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 17.03.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen

Detaljer