Sigmund Aslesen. Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag

Transkript

1 Sigmund Aslesen Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag

2

3 Sigmund Aslesen Dra til sjøs Om lærlinger i maritime fag Fafo-notat 2003:15 1

4 Fafo 2003 ISSN

5 Innhold Forord Dra til sjøs om lærlinger i maritime fag Metode og datagrunnlag Undersøkelsesopplegg Datakilder...9 1) Database med registeropplysninger om maritime lærlinger ) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger ) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger med avbrutt lærekontrakt ) Utfyllende kommentarer fra enkeltrespondenter, i brevs form Spørreskjemaer Maritim utdanning og opplæring Den maritime utdanningen De maritime opplæringskontorene Frafall blant maritime lærlinger Maritim utdanning, opplæring og yrke Hvem har deltatt i undersøkelsen? Tilknytning til maritim utdanning og til maritime yrker Tilfredshet med utdanning i maritime fag En framtid i sjøfarten? Oppsummering Avbrudd i den maritime fagutdanningen Avbrudd blant maritime lærlinger Avbrudd i utdanningen hva skyldes det? Mistrivsel som årsak til avbrudd Oppsummering Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger Bedre sosialt læringsmiljø i lærebedrifter Formidle til beslutningsmyndigheter om konsekvenser av uforutsigbare rammebetingelser Mer samarbeid mellom skole og næringsliv Bedre oppfølging av dem som har avbrutt sin maritime fagutdanning Kampen om arbeidskraften Litteraturliste

6 4

7 Forord Notatet er resultat av et prosjekt om lærlinger i maritim utdanning. Formålet med prosjektet var å undersøke gjennomstrømningen av lærlinger innenfor de maritime fagene. Prosjektet er utført på oppdrag fra de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening og Norges Rederiforbund. Notatet er skrevet av Sigmund Aslesen (Fafo), mens Arild Steen (Fafo) har vært prosjektleder. Det rettes en stor takk til de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening, Norges Rederiforbund og Teknologibedriftenes Landsforening, som alle har bidratt aktivt med råd og innspill underveis i prosjektet. Opinion (Kristin Iversen) har stått for innhenting og tilrettelegging av dataene fra spørreundersøkelsene, og har ellers vært en viktig støttespiller i denne prosessen. Stor takk også til Arild Steen, som har bidratt sterkt i alle faser av prosjektet. September 2003 Sigmund Aslesen 5

8 6

9 1 Dra til sjøs om lærlinger i maritime fag De fire maritime opplæringskontorene i Norge, lokalisert i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø, er bekymret over utviklingen blant lærlinger i de maritime yrkesfagene. Dels skyldes det at søkingen til maritim utdanning på videregående avtar, dels at andelen lærlinger som gjennomfører utdanningen er lavere enn forutsatt og dels at andelen nyutdannede med maritim fagbakgrunn som ikke tar seg jobb til sjøs ser ut til å øke. Dette var bakgrunnen for at de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening, Norges Rederiforbund og Teknologibedriftenes Landsforening henvendte seg til Fafo med forespørsel om vi kunne bistå med et prosjekt for å finne ut mer om årsakene til denne utviklingen. Prosjektet skulle særlig belyse gjennomstrømningen av lærlinger innenfor de maritime fagene. Resultatet fra prosjektet var ment å danne grunnlag for hvilke tiltak næringen burde iverksette for å sikre rekrutteringen av utdannede sjøfolk i framtiden. Prosjektet løper ut av fem problemstillinger: 1. Hva er bakgrunnen for maritime lærlingers utdanningsvalg? 2. Hvordan opplever de opplæringen som foregår i skole og bedrift/rederi? 3. Hva er bakgrunnen for at en del lærlinger avbryter den maritime utdanningen, hvor omfattende er dette og hva kjennetegner de som avbryter utdanningen eller som vurderer å gjøre det? 4. Hvordan vurderer lærlingene egne og næringens framtidsutsikter? 5. På bakgrunn av kunnskap om maritime lærlinger og den maritime fagutdanningen er det mulig å komme med anbefalinger om hva som må til for å sikre rekrutteringen av utdannede sjøfolk? Notatet har seks kapitler. I det andre kapittelet diskuteres metoden og datagrunnlaget. I det tredje kapittelet redegjøres det for den maritime utdanningen, de maritime opplæringskontorene, lærlingene tilknyttet opplæringskontorene og frafallet blant disse. I det fjerde kapittelet presenteres hovedresultatene fra spørreundersøkelsen blant maritime lærlinger som ble gjennomført i forbindelse med prosjektet. I notatet legger vi stor vekt på å analysere gjennomstrømningen av lærlinger innenfor de maritime fagene. I det femte kapittelet analyseres derfor spesielt avbruddsproblematikken innenfor de maritime fagene. Til slutt, i kapittel 6, gis en konklusjon samt anbefalinger på bakgrunn av noen hovedfunn i undersøkelsen med henblikk på tiltak for å sikre rekrutteringen av utdannede sjøfolk i framtiden. 7

10 8

11 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Undersøkelsesopplegg Prosjektet skulle belyse hvordan gjennomstrømmingen av lærlinger innenfor maritime fag foregår. Til dette ble det benyttet et tredelt undersøkelsesopplegg: 1. En spørreundersøkelse gjennomført av Opinion, på vegne av Fafo, der utvalget bestod av dem som tok maritim utdanning i perioden (lærlingundersøkelsen) 2. En egen undersøkelse blant tidligere maritime lærlinger som hadde avbrutt lærlingkontrakten (avbruddundersøkelsen) 3. Database basert på registeropplysninger om maritime lærlinger i perioden 1996 til 2002, hentet fra de maritime opplæringskontorene (lærlingdatabasen). Undersøkelsesopplegget ble valgt ut fra et mål om å kunne gi en best mulig redegjørelse for gjennomstrømmingen av lærlinger innenfor de maritime fagene, mer konkret hva som er hovedtrekkene i denne, eventuelle variasjoner og hva disse skyldes. Databasen inneholder aggregert informasjon om alle maritime lærlinger i perioden , basert på registeropplysninger fra de maritime opplæringskontorene. Spørreundersøkelsen blant tidligere maritime lærlinger ble gjennomført som en postal spørreskjemaundersøkelse rettet mot alle dem som i perioden var registrert som lærlinger gjennom opplæringskontorenes navneregister. Spørreundersøkelsen blant tidligere maritime lærlinger som hadde avbrutt lærekontrakten ble gjennomført som en telefonundersøkelse til et begrenset utvalg hentet fra opplæringskontorenes navneregister over alle maritime lærlinger i perioden Datakilder 1) Database med registeropplysninger om maritime lærlinger De maritime opplæringskontorene fører årlig statistikk over lærlingene som er tilknyttet dem. Statistikken gir oversikt over hvilket år lærlingene blir registrert hos dem, noe som i de fleste tilfeller tilsvarer det året de etablerer lærekontrakt. Den gir videre informasjon om lærlingenes kjønn, hvilket fag de tar utdanning innenfor (matros, motormann eller skipselektriker), hvor de var bosatt da de tok sin fagutdanning, på hvilken videregående skole de tok sine grunn- og videregående kurs, karaktergjennomsnitt fra videregående kurs (VK1), fravær i timer og dager, ordenskarakter fra VK1, hvilken lærebedrift de fikk tildelt plass i samt hvorvidt de hadde avbrudd i opplæringsperioden. 9

12 Datamaterialet er unikt og rikt, men en svakhet med databasen er likevel at de ulike opplæringskontorene har forskjellige prosedyrer for å registrere informasjon om lærlingene. Dels gjelder dette at den samme informasjonen registreres på ulike måter, dels at omfanget av den informasjonen som registreres er forskjellig. Jeg har således foretatt en omfattende bearbeiding av dataene fra opplæringskontorenes registre, slik at informasjonen fra disse ble noenlunde overlappende. I slike bearbeidingsprosesser, hvor spesifikke registeropplysninger skal tilpasses en mer generell mal, vil det erfaringsmessig alltid være noe informasjon som går tapt. Samtidig vil det være en fare for feilkoding i selve bearbeidingen. Dette, i kombinasjon med at enkelte registre også etter bearbeidingen omfatter mer informasjon enn andre, innebærer at analysen basert på tall fra databasen vil være heftet med større usikkerhet enn om opplæringskontorenes registreringsmåter hadde vært koordinert. I forhold til eventuelle framtidige analyser vil det være av stor verdi om de forskjellige opplæringskontorene følger de samme prosedyrene for registrering av maritime lærlinger. 2) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger Undersøkelsen blant tidligere maritime lærlinger var forventet å bli komplisert å gjennomføre; dels fordi den rettet seg mot ungdom en gruppe med vanligvis høy flyttemobilitet og lav svartilbøyelighet, dels fordi en del av disse nå ble antatt å være sjøfolk i jobb til sjøs og dermed mindre tilgjengelig for postale henvendelser, og dels fordi adresseopplysningene ble hentet fra navneregistre fra den tiden de gjennomgikk opplæring ( ) og at de dermed var foreldet. Opinion ble benyttet til å gjennomføre undersøkelsen. I alt 1797 spørreskjemaer ble sendt ut. Ettersom vi gikk ut fra at en del av de adressene vi brukte var foreldet og/eller at brevet i en del tilfeller gikk direkte til de foresatte, ble det klistret på en oppfordring på utsiden av konvolutten om å sende brevet videre til rette vedkommende. Et følgebrev var lagt ved spørreskjemaet som ble utsendt, der det ble klargjort hvor personalopplysninger var innhentet fra samt bakgrunnen for undersøkelsen. I følgebrevet ble det også informert om muligheten for å være med i trekningen av tre reisesjekker for dem som besvarte spørreskjemaet. Dette for å stimulere den enkelte til å delta i undersøkelsen. Det kom inn i alt 940 besvarte spørreskjemaer. I tillegg kom det 214 spørreskjemaer i retur, hovedsakelig på grunn av feil adresse. Dette gir en ordinær svarprosent på 52 prosent, og en svarprosent på 59 prosent dersom man trekker fra returen. 1 Svarprosenten ble langt høyere enn vi hadde forventet (som var ca. 30 prosent pga. usikkerhetsmomentene knyttet til utvalget). En faktor for å forklare den høye svarprosenten kan ha vært muligheten til å vinne en gavepremie for dem som deltok. Minst like viktig er trolig at dette er en undersøkelse som, i hvert fall tilsynelatende, har engasjert dem den har vært rettet mot. Opinion og Fafo var oppført med hver sin kontaktperson i forbindelse med undersøkelsen, og begge disse fikk en rekke henvendelser (både per telefon og postalt) fra respondenter som på forskjellige måter ga uttrykk for sitt engasjement for temaene i undersøkelsen. 1 I etterhånd har det kommet inn ytterligere 54 besvarte spørreskjemaer. Det innebærer at vi i alt har fått inn 994 besvarte spørreskjemaer, som tilsvarer en svarprosent på 55 prosent (ordinært) eller 63 prosent dersom man trekker fra returen. De siste 54 skjemaene kom imidlertid etter svarfristens utløp, og er derfor ikke med i datamaterialet som ligger til grunn for analysen. 10

13 Bruttoutvalget for undersøkelsen bestod altså av alle maritime lærlinger tilknyttet de maritime opplæringskontorene som gjennomgikk opplæring i perioden 1996 til At over halvparten av disse har deltatt i undersøkelsen, øker sannsynligheten for at de vil kunne representere populasjonen. Vi kan til en viss grad kontrollere representativiteten gjennom å sammenligne enkelte sentrale kjennetegn ved respondentene med registeropplysninger på de tidligere lærlingene i databasen (se tabell 2.1). Denne sammenligningen viser at lærlinger fra region Sørvest (Vest-Agder, Rogaland og Hordaland) er noe underrepresentert i undersøkelsen, mens lærlinger fra region Nordvest (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag) er overrepresentert. 2 Sammenligningen viser også at de som har avbrutt lærekontrakten er noe underrepresentert i undersøkelsen. Det til tross for at disse gjennom følgebrevet ble oppfordret spesielt til å delta. Sammenligningen viser videre et sammenfall i fordelingen på fag mellom respondenter og lærlinger i databasen. Sammenfall er det derimot ikke når det gjelder karakterer, idet respondenter med høyt karakternivå er overrepresentert i undersøkelsen sammenlignet med lærlingene i databasen. Det er særlig den systematiske skjevheten med hensyn til karakterer som svekker representativiteten i datamaterialet. En forholdsvis stor andel med høyt karakternivå vil eksempelvis kunne innebære en større tilbøyelighet blant respondentene til å svare positivt på forhold vedrørende utdanning og opplæring. Sammenligningen på bakgrunn av karakterer mellom respondenter og lærlinger i databasen er imidlertid forbundet med usikkerhet, av to hovedgrunner: For det første fordi respondentene kan (og vil trolig også i en del tilfeller) rapportere mer positivt om sine karakterer enn de har grunnlag for, uten at jeg har mulighet til å kontrollere for dette. Det er således grunn til å tro at den faktiske karakterskjevheten mellom bruttoutvalg og respondenter er mindre enn den som framkommer av tallene i tabell 2.1. For det andre fordi respondentene som deltar i undersøkelsen var lærlinger i perioden , mens i databasen er det bare oppgitt karakterer for dem som var lærlinger i perioden Tabell 2.1 Bruttoutvalg og respondenter fra lærlingundersøkelsen, fordelt på region, avbrudd, fag og karakterer Region Bruttoutvalg Respondenter Sørøst 20, 7 20, 0 Sørvest 50, 7 42, 2 Nordvest 13, 8 24, 0 Nord 14, 8 13, 7 Avbrudd 14, 2 9, 0 Fag Matros 53, 0 52, 9 Motormann 46, 1 46, 3 Skipselektriker 0, 9 0, 8 Karakter 0 2, 9 9, 4 1, 6 3 3,9 48, 8 36, , 9 62, 1 2 Sammenligningen med utgangspunkt i regioner baserer seg på informasjon om bosted (fylke), og ikke utdanningssted. Det er verdt å merke seg at lærlingenes bosted og utdanningssted, i en del tilfeller, ikke er sammenfallende. 11

14 Samlet sett vurderes likevel representativiteten som god. I analysen må det imidlertid tas hensyn til karakterskjevheten, gjennom at karakternivå inngår som en uavhengig variabel som det er viktig å kontrollere effekten av. 3) Spørreundersøkelse blant tidligere maritime lærlinger med avbrutt lærekontrakt Av særskilt interesse for prosjektet var lærlinger som hadde valgt å avbryte lærekontrakten. Som del av prosjektet gjennomførte derfor Opinion en egen spørreundersøkelse rettet mot tidligere maritime lærlinger som hadde avbrutt lærekontrakten. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju (varighet ca. 15 minutter) med et begrenset utvalg (100 stk.) maritime lærlinger som var registrert med avbrudd, jamfør registeropplysninger fra de maritime opplæringskontorene. Respondentene ble trukket fra navnelister fra hver av de fire opplæringskontorene over lærlinger med avbrudd i perioden Av i alt 324 lærlinger som var registrert med avbrudd i perioden, var det altså 100 som deltok i spørreundersøkelsen. Jeg kan i noen grad kontrollere representativiteten gjennom å sammenligne enkelte sentrale kjennetegn ved respondentene med registeropplysninger på lærlingene med avbrudd i databasen (se tabell 2.2). Denne sammenligningen viser et sammenfall mellom bruttoutvalg og respondenter med hensyn til fagretning på dem som har valgt å avbryte utdanningen. Samtidig er lærlinger fra region Nordvest overrepresentert i undersøkelsen, mens lærlinger fra region Nord og særlig region Sørvest er underrepresentert. Det er verdt å merke seg at respondentene ble trukket ut fra et mål om å oppnå 100 intervjuer i alt, der fordelingen av respondenter i forhold til ulike regioner betydde mindre. Dette, kombinert med stor svarvillighet blant dem som ble ringt opp, kan ha gjort sitt til en skjevfordeling av respondenter i forhold til regional tilhørighet. Tabell 2.2 Bruttoutvalg og respondenter fra avbruddundersøkelsen, fordelt på region og fagretning Region Fag Bruttoutvalg Respondenter Sørøst 33, 9 30, 0 Sørvest 54, 7 38, 0 Nordvest 7, 3 20, 0 Nord 18, 7 12, 0 Matros 57, 4 58, 2 Motormann 42, 6 41, 8 4) Utfyllende kommentarer fra enkeltrespondenter, i brevs form Som tidligere nevnt var det et stort engasjement blant respondentene for temaene i undersøkelsen. Noen respondenter kontaktet meg per telefon og redegjorde for sine egne erfaringer knyttet til opplæringen i skole og bedrift. Denne informasjonen var verdifull. Jeg oppfordret dem av den grunn til å legge ved de kommentarene de hadde til det utfylte spørreskjemaet. Den ekstra informasjonen som jeg fikk inn på denne måten var usystematisk og angikk noen få av de mange som deltok i spørreundersøkelsen blant maritime lærlinger. Dessuten hadde informasjonen en personlig form, med til dels detaljerte 12

15 beskrivelser av egne opplevelser. I analysen har jeg likevel valgt å bruke enkelte sitater fra de vedlagte brevene, for å kaste lys på særskilte problemstillinger slik de framstår gjennom funn fra spørreundersøkelsene. 2.3 Spørreskjemaer Fafo samarbeidet tett med oppdragsgivere og Opinion om utforming av spørreskjemaene til de to spørreundersøkelsene. Undersøkelsene skulle omhandle en del bransjespesifikke problemstillinger som blant annet forutsatte kunnskap om det å ta fagutdanning om bord på skip og om det å jobbe til sjøs. Det ble således, i forbindelse med utformingen av spørreskjemaene, etablert en nær dialog med dem som representerte bransjekunnskapen i prosjektet det vil si de maritime opplæringskontorene, Rederienes Landsforening og Norges Rederiforbund. Spørreskjemaet til undersøkelsen blant maritime lærlinger ble også testet ut på et lite utvalg lærlinger før endelig utsendelse. I tillegg ble Opinion benyttet til å kvalitetssikre skjemaene, som innebar å sjekke ut designet, vurdere spørsmål, formuleringer, svakheter og styrker ved skjemaene og gi en tilbakemelding på bakgrunn av dette. Spørreskjemaene er bygget opp omkring enkelte hovedspørsmål eller -temaer. Innenfor disse hovedspørsmålene eller hovedtemaene ble respondentene forelagt batterier av påstander om ulike forhold som de skulle ta stilling til, gjennom bruk av forskjellige typer skalering. Nettopp bruken av påstander ble gjort ut fra en forventning om at dette vil «tvinge» respondenten til å reflektere aktivt rundt problemstillingene som tas opp, fordi de presenteres i form av spissformuleringer. I spørreskjemaene ble det ellers lagt opp til en kombinasjon av «negative» og «positive» påstander, for å unngå tendensen til «ja-siing» hos respondentene. Spørreskjemaer med tilhørende svarfrekvenser på spørsmålene publiseres på Internett på 13

16 14

17 3 Maritim utdanning og opplæring 3.1 Den maritime utdanningen Den maritime fagopplæringen følger hovedmodellen for fagopplæring (etter Reform94), med to år i skole og to år i lærebedrift. Ungdom som begynner i lære har fra før av gjennomgått grunnkurs (i enten elektrofag, mekaniske fag eller naturbruk) og videregående kurs 1 (VK1 i enten sjøfartsfag, skipsteknisk drift eller fiske og fangst), og skal ha to års praktisk opplæring i bedrift hvorav første året er opplæring og andre året er verdiskaping. Fullført utdanning gir fagbrev som enten matros, motormann eller fisker, og kvalifiserer for opptak til teknisk fagskole, på linje for maritime fag eller fiskerifag. Maritim teknisk fagskole bygger videre på kunnskaper ervervet gjennom fagbrevet, og er normalt toårig. Den gir teoretiske kunnskaper til maritime sertifikater, og man oppnår også generell studiekompetanse. Maritime høgskoler tilbyr studieretninger innen marinteknikk (maskin) og nautikk, og utdanner kandidater eller ingeniører til operativ drift av skip og til landbasert maritim virksomhet. Høgskoleutdanningen skal fungere som videreutdanning og/eller spesialisering innenfor maritime fag eller som supplerende utdanning i forhold til sertifikatutdanningen, og er normalt treårig. Både fagskole- og høgskoleutdanningen gir mulighet for å utløse de høyeste maritime sertifikatene, som enten sjøkaptein eller maskinsjef, forutsatt godkjent fartstid. Den maritime høgskoleutdanningen kan dessuten påbygges med et to og et halvt år langt Nautikkstudium ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Det er i dag 24 skoler som tilbyr videregående opplæring med maritime linjer. 14 av disse har tekniske fagskoler med linje for nautiske fag og fiskerifag og linje for skipsteknisk drift. Det er fire høgskoler i alt som tilbyr maritim høgskoleutdanning. I tillegg har Forsvaret en maritim, sertifikatgivende utdanning ved Sjøkrigsskolen. Skolene er lokalisert i regioner med tyngde i ulike typer av maritim virksomhet, de har aktiviteter knyttet til undervisning, forskning og faglig utvikling og er en viktig leverandør av teoretisk kompetanse til næringen og som tilbyder av kurs og lignende. Maritim utdanning har tradisjonelt vært en sterkt spesialisert utdanning. Den har siden opprettelsen endret form og innhold flere ganger for å imøtekomme krav fra næringen og fra samfunnet for øvrig. Opplæring og undervisning er basert på tidlig rekruttering med sikte på arbeid til sjøs (Norgesnettrådet 2002). Maritim utdanning er således sårbar i forhold til næringens rammebetingelser. Det kommer ikke minst til uttrykk gjennom den gradvise nedgangen i antall elever og elevplasser på de maritime fagene på videregående i løpet av de siste årene. Fra 1998 til 2001 har det vært en samlet nedgang i antall elever på omtrent 20 prosent. Nedgangen skyldes først og fremst at mange av de største rederiene, gjennom sine arbeidsgiverforeninger, signaliserte at de ønsket å neddimensjonere det maritime utdanningstilbudet fordi de ville få problemer med å tilby tilstrekkelig med læreplasser til lærlinger og kadetter. Nedgangen kan ha blitt forsterket av 15

18 at flere har fått en oppfatning om maritime yrker som usikre å gå inn i, samtidig som små ungdomskull har redusert den samlede søkermassen til videregående opplæring (Norgesnettrådet 2002). Maritim utdanning er, foruten å være spesialisert, også en sammensatt utdanning. Dette viser seg kanskje særlig i forholdet mellom de tekniske fagskolene og høgskolene, og på forskjellene i utdanningstilbudet mellom de maritime høgskolene (Norgesnettrådet 2002). Som tidligere nevnt tilbyr både de tekniske fagskolene og høgskolene utdanning som dekker de teoretiske kravene til de høyeste maritime sertifikatene. Dette innebærer en reell konkurranse mellom de to utdanningsnivåene, både om studenter/elever, undervisningspersonell og i samarbeidet med næringen om læreplasser (Norgesnettrådet 2002). Samtidig er kapasiteten i utdanningene samlet sett for høy, både i forhold til søkning og antall uteksaminerte kandidater. 3 Forskjellene i utdanningstilbudet mellom de maritime høgskolene gjelder først og fremst at det praktiseres to ulike utdanningsmodeller, der den ene er tilpasset rammeplanen for høgskoleingeniørutdanning, mens den andre er tilpasset rammeplanen for en høgskolekandidatutdanning. De to maritime høgskoleutdanningene varierer med hensyn til hvor mye vekt som legges på henholdsvis økonomisk/administrative fag og teknologifag. Maritim utdanning er i tillegg en komplisert utdanning. Det komplekse ved utdanningen angår særlig sertifikatkravene. De maritime sertifikatene er viktige, ettersom de er avgjørende for om man kan seile som ansvarshavende offiser på bestemte typer fartøy. For å kunne løse ut maritime sertifikater stilles det krav til både teoretisk utdanning og praktisk opplæring om bord på skip, også kalt fartstid. Kravet til fartstid er minst 12 måneder med en opplæring som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. For maskinister skal praksisen være verkstedteknisk opplæring på land og om bord, mens for nautikere skal opplæringen være om bord. Kravene til fartstid gjelder uansett nivå på utdanningen. For at fartstid skal bli gjeldende, i forhold til å utløse maritime sertifikater, forutsettes det at den er opparbeidet på fartøyer over en viss størrelse og i bestemte fartsområder, mer konkret fartsområde 3 (eller større). Det innebærer blant annet at innenriks sjøfart, som representerer et viktig arbeidsmarked for utdannede sjøfolk, er mindre interessant som læreplass, spesielt for navigatører som ønsker å bli høyere offiserer dette fordi den for en stor del opererer i fartsområde 1 og 2. Utenriks sjøfart, som uten unntak opererer i fartsområder som gir godkjent fartstid for navigatører, er derimot mer interessant som læreplass for disse også for dem som ikke har planer om å jobbe der etterpå. Maritim utdanning er liten i omfang. Samtidig anslås det framtidige behovet for arbeidskraft med maritim kompetanse å være stort. I en rapport om det regionale maritime Norge (2001) vises det til at kompetanse er en svært viktig innsatsfaktor for næringen, og at det neste tiåret for en stor del kommer til å dreie seg om økt etterspørsel etter både faglært og høyt utdannet arbeidskraft. Dette understøttes av internasjonale studier som viser at det eksisterer en knapphet på offiserer i internasjonal skipsfart, og at denne er forventet 3 Det var bakgrunnen for at Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, gjennom Norgesnettrådets sekretariat, nedsatte en arbeidsgruppe i 2001, som skulle utrede prinsipper for ansvars- og arbeidsdeling mellom teknisk fagskole og de statlige høgskolene innenfor maritim utdanning. Resultatet fra dette arbeidet foreligger i form av en Utredning om maritim utdanning (Norgesnettrådets sekretariat januar 2002), hvor det framlegges forslag til framtidig struktur og innhold i den maritime utdanningen. 16

19 å øke framover. Utviklingen med en gjennomgående lav (og til dels også fallende) rekruttering på alle nivåer i den maritime utdanningen, kombinert med en høy gjennomsnittsalder på norske sjøfolk, er slikt sett alvorlig. Den tilsier at noe må gjøres for å sikre framtidig norsk maritim kompetanse. Samtidig er det nok slik at utviklingen de siste årene, hvor både utenriks- og innenriksfarten opplever økt internasjonal konkurranse, har gjort sitt til at rederiene her til lands er mindre interessert i å rekruttere norske sjøfolk, gitt de skattebetingelser og støtteordninger som gjelder for norsk sjøfart (Norgesnettrådet 2002). 3.2 De maritime opplæringskontorene Det er, som nevnt i kapittel 1, fire maritime opplæringskontorer i Norge, lokalisert i Tønsberg, Haugesund, Ålesund og Tromsø. Opplæringskontoret i Tønsberg dekker fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust- Agder, i denne sammenheng kalt region Sørøst. Opplæringskontoret i Haugesund omfatter fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland (region Sørvest). Opplæringskontoret i Ålesund dekker fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (region Nordvest), mens opplæringskontoret i Tromsø omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark (region Nord). De fire kontorene er basert på et organisert samarbeid mellom rederier som i fellesskap har påtatt seg opplæringsansvar sammen med yrkesopplæringsnemndene, skoleverket og lærlingene. Det innebærer blant annet at lærlingkontraktene som lærlingene inngår skrives med opplæringskontorene, og det er disse kontorene som er ansvarlig for læreforholdet, mens rederiet har arbeidsgiveransvaret for lærlingene. Opplæringskontorene følger også opp læreforholdene og påser, sammen med faglig leder i det enkelte rederi, at elevene får riktig opplæring. Kontorene koordinerer på den måten medlemsrederienes opplæringsvirksomhet, og alle tilskudd tilknyttet fagopplæringen tilfaller opplæringskontorene. De maritime opplæringskontorene har dertil en viktig oppgave som gjelder å sikre framtidig rekruttering til næringen, gjennom informasjon og formidling til elever, foreldre, skoleverket og næringen, og gjennom å påvirke forskjellige myndigheter. Utover dette arrangerer kontorene samlinger og kurs for lærlinger og faglige ledere i rederiene om aktuelle temaer. For at rederiene skal kunne søke medlemskap i opplæringskontoret, forutsettes det at de har en faglig ledelse som tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven. Databasen basert på registeropplysninger fra de maritime opplæringskontorene inneholder informasjon om i alt 2641 maritime lærlinger, som tilsvarer dem som har vært tilknyttet de maritime opplæringskontorene i perioden De utgjør til sammen omkring 85 prosent av alle som i denne perioden har tatt maritim fagutdanning. De resterende har enten vært tilknyttet Forsvaret eller det er lærlinger som har tatt utdanning i fiskerifag. De maritime opplæringskontorene er forskjellig i størrelse, målt ved antall lærlinger som i perioden har vært tilknyttet dem. Tabell 3.1 viser at omtrent halvparten av 17

20 Tabell 3.1 Maritime lærlinger fordelt på maritime opplæringskontorer, antall og prosent ( ) Antall Prosent Region Sørøst , 7 Region Sørvest , 7 Region Nordvest , 8 Region Nord , , 0 disse er tilknyttet det maritime opplæringskontoret i Haugesund (region Sørvest), en femtedel er tilknyttet opplæringskontoret i Tønsberg (region Sørøst), 15 prosent er tilknyttet opplæringskontoret i Tromsø (region Nord) mens opplæringskontoret i Ålesund (region Nordvest) er det minste, med 14 prosent av lærlingmassen. Figur 3.1 viser at antall lærlinger som har vært tilknyttet de maritime opplæringskontorene varierer fra år til år. Det økte kraftig fra 1996 til 1997, for deretter å stige jevnt fram mot 1999 som var et toppår, med 477 lærlinger tilknyttet kontorene. Deretter har det vært en nedgang i antall lærlinger, ned til 360 i Utviklingen viser at økningen i antall lærlinger var størst fra 1996 til 1997, mens nedgangen var størst fra 1999 til De maritime lærlingene som er tilknyttet opplæringskontorene tar stort sett enten utdanning til matros (53 prosent) eller til motormann (46 prosent), mens noen få tar utdanning til skipselektriker (1 prosent). De fleste lærlingene er tilknyttet et maritimt opplæringskontor som ligger i samme region som den videregående skolen hvor de har tatt sine grunn- og videregående kurs. Likevel er hele en tredel av lærlingene ved det maritime opplæringskontoret i region Sørøst tidligere elever fra videregående skoler som er lokalisert utenfor denne regionen. Tilflyten av elever fra andre regioner er til Figur 3.2 Karaktergjennomsnitt på lærlinger (VK1) fordelt på maritime opplæringskontorer ( ) Karaktergjennomsnitt 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 Sørøst Sørvest Nordvest Nord Figur 3.1 Antall lærlinger tilknyttet de maritime opplæringskontorene ( ) Lærlinger

21 sammenligning langt mindre på de andre regionkontorene, kun mellom fem og ti prosent. Fra år 2000 er det oppgitt karaktergjennomsnitt (VK1) på lærlingene som har vært tilknyttet opplæringskontorene. Figur 3.2 viser at lærlingene som er tilknyttet opplæringskontoret i Sørvest har høyest karaktergjennomsnitt (3,9), mens lavest karaktergjennomsnitt har lærlingene som er tilknyttet opplæringskontoret i Nord (3,7). 4 Det er likevel liten variasjon i karaktergjennomsnittet mellom opplæringskontorene. Større variasjon i karaktergjennomsnitt er det derimot når vi bryter det ned på skolenivå. Innenfor hvert av opplæringskontorene skiller det da opptil 0,5 i snitt mellom lærlinger fra de «beste» og de «dårligste» skolene, karaktermessig sett Frafall blant maritime lærlinger Databasen basert på registeropplysninger om maritime lærlinger gir mulighet for å undersøke nærmere frafallet blant disse. Med frafall menes her lærlinger som har inngått lærekontrakt og som avbryter denne før utdanningen er fullført. I perioden dreier dette seg om i alt 324 lærlinger. Den påfølgende analysen er imidlertid begrenset til å gjelde tidsrommet , mens 2002 er utelatt, ettersom frafallstallene for lærlingene som inngikk lærekontrakt dette året først vil være fullstendige når 2003 er omme. Fra 1996 til 2001 var det til sammen 308, eller 14,2 prosent av i alt 2281 lærlinger, som avbrøt sin lærekontrakt før fullført utdanning. Figur 3.3 viser at frafallet, dersom man ser bort fra 1996, er stabilt på tvers av år innenfor perioden. Figur 3.3 Frafall blant maritime lærlinger tilknyttet opplæringskontorene, Prosent Frafallsprosent Karaktergjennomsnittet til lærlingene tilknyttet opplæringskontoret i Nord er forbundet med stor usikkerhet, fordi dette kontoret kun opererer med hele karakterer, mens de andre kontorene opererer med desimaler i tillegg. 5 Dette gjelder med unntak av opplæringskontoret i Nord, som kun opererer med hele karakterer. 19

22 Mens frafallsprosenten samlet sett varierer lite fra ett år til et annet, er det store variasjoner i frafallsprosent på tvers av år gjeldende for det enkelte opplæringskontor. Figur 3.4 viser at svingningene er særlig store blant lærlinger tilknyttet opplæringskontoret i Sørøst og opplæringskontoret i Nord. Disse kontorene har også jevnt over en høyere frafallsprosent blant sine lærlinger sammenlignet med de to andre opplæringskontorene. For opplæringskontoret i Sørøst utpeker 1997 seg som et særlig negativt år, med en frafallsprosent tett oppunder 30 prosent, mens spesielt 2000 var et negativt år for opplæringskontoret i Nord, med et frafall på over 20 prosent. De store svingningene i frafallsprosent over år, og variasjonene i frafallsprosent mellom de fire opplæringskontorene, gjør det vanskelig å se et helhetlig mønster i utviklingen. Dette har selvsagt å gjøre med at det i utgangspunktet dreier seg om et lite antall lærlinger, der selv små endringer i frafallet år for år vil kunne gi store prosentvise utslag når det brytes ned på det enkelte opplæringskontor. Utviklingen i frafallsprosent over år er slikt sett kan hende mest interessant for opplæringskontoret i Sørvest sin del, som er det kontoret med klart flest lærlinger. Utviklingen for dette kontoret viser en klart stigende trend; frafallsprosenten øker mest fra 1996 til 1998, for deretter å flate noe ut fram mot Fra 2000 ligger dessuten frafallsprosenten i Sørvest høyere enn det som er gjennomsnittet for de fire opplæringskontorene samlet, mens den tidligere har ligget jevnt med eller under dette snittet. I et forsøk på å finne ut mer om hva som kan være årsakene til at lærlinger avbryter lærekontrakten, ble dette sett i forhold til hvor lærlingene var tildelt plass, hva slags karakterer de hadde fra VK1 og hvilken fagretning de valgte. Det er vanskelig å peke på noen klar årsakssammenheng ut fra denne analysen. Enkelte rederier har riktignok en større frafallsprosent blant sine lærlinger sammenlignet med andre, men frafallsprosenten fordelt på enkeltrederier er likevel ikke stor nok til at dette blir en viktig forklaringsfaktor. 6 Hvilken fagretning man tar utdanning innenfor, har liten betydning for frafallet det er noenlunde det samme uavhengig av om lærlingen tar utdanning til matros og motormann. Heller ikke karakterene fra VK1 synes å ha særskilt innvirkning på om man bryter av fag- Figur 3.4 Frafall blant maritime lærlinger fordelt på opplæringskontorer, Prosent Frafallsprosent Sørøst Sørvest Nordvest Nord Dette gjelder vel og merke når det innenfor hver region er de 5 rederiene som mottar flest lærlinger som sammenlignes med hverandre. 20

23 utdanningen eller ikke. Det ble forventet at tilbøyeligheten til å avbryte opplæringen ville være høyere blant lærlinger med middels (3 3,9) og lave (1 2,9) karakterer fra VK1 enn blant de med høye karakterer (4 6), men det er ingen signifikante forskjeller i frafallsprosent mellom lærlinger på ulike karakternivå. Dette må selvsagt ses i sammenheng med at andelen som avbryter utdanningen hvert år er liten, og at det derfor skal til dels ganske store forskjeller til i frafall mellom ulike grupper av lærlinger for at de skal bli signifikante. Samlet sett finner vi altså ikke forhold i registermaterialet som i vesentlig grad kan forklare variasjonen i frafall. Dette kan tyde på at det å se på; lærebedriften hvor lærlingene gjennomgår sin opplæring, fagretningen de har valgt på videregående samt karakterene de har fra VK1 ikke er tilstrekkelig for å kunne si noe generelt om hva som kan forklare frafallet blant maritime lærlinger. Det er igjen et argument for å gjennomføre den typen undersøkelser som er gjort i forbindelse med dette prosjektet, som tar opp i seg mer spesifikke problemstillinger og forhold knyttet til frafallsproblematikken. 21

24 22

25 4 Maritim utdanning, opplæring og yrke I kapittelet presenteres hovedfunn fra undersøkelsen blant tidligere lærlinger i maritime fag. Kapittelet omhandler lærlingenes tilknytning til den maritime utdanningen og til maritime yrker, deres tilfredshet med den videregående utdanningen i maritime fag samt vurderinger av framtiden for egen og næringen sin del. 4.1 Hvem har deltatt i undersøkelsen? Tabell 4.1 viser at de som har deltatt i undersøkelsen (respondentene) stort sett har tatt utdanning til å bli enten matroser eller motormenn. Hele to tredeler av dem kan vise til et høyt karaktergjennomsnitt (4 6) fra grunn- og videregående kurs (VK1), nærmere en tredel har middels karaktergjennomsnitt (3 3,9), mens det er svært få med lavt karakter- Tabell 4.1 Sentrale kjennetegn ved dem som har deltatt i undersøkelsen Videregående utdanning Prosent Matros 53, 4 Motormann 45, 8 Skipselektriker 0, 4 Annet 0, 4 Karaktergjennomsnitt (VK1) , 8 Læreplass Videre utdanning Sivil status Barn (i hjemmet) Bosatt 3-3,9 35, 6 Under 3 1, 6 Innenriks sjøfart 31, 7 Utenriks sjøfart (inkl. offshore) 66, 6 Innenfor annen maritim virksomhet 1, 8 Teknisk fagskole, maritime fag 77, 6 Teknisk fagskole, annet 1, 7 Høgskole/universitet, maritime fag 1, 0 Høgskole/universitet, annet 3, 0 Annet 16, 8 Gift/samboer 30, 1 Skilt 0, 1 Enslig 69, 7 Ja 8, 0 Nei 92, 0 Bykommune 47, 7 Landkommune 52, 3 Alder (gjennomsnitt) 23, 7 23

26 gjennomsnitt (under 3) fra VK1. Hovedandelen av respondentene hadde sin læreplass i utenriks sjøfart (inkl. offshore). Utenriks sjøfart ser på den måten ut til å ha større betydning som læringsarena for maritime lærlinger enn innenriks sjøfart. Mer enn tre fjerdedeler er nå i ferd med å ta, eller har allerede tatt, videre utdanning i maritime fag gjennom teknisk fagskole. Det kan tyde på at de fleste som gjennomgår videregående utdanning i maritime fag tar sikte på en yrkeskarriere innen sjøfarten. Det er for øvrig en særskilt gruppe mennesker som omfattes av undersøkelsen, idet størsteparten av dem lever som enslige, de er unge og kun få av dem har barn. Respondentene er utover dette noenlunde jevnt fordelt på by- og landkommuner. 4.2 Tilknytning til maritim utdanning og til maritime yrker De som har gjennomgått utdanning i maritime fag på videregående har en sterk tilknytning til sjøfarten. Hovedparten går, som vi har sett, videre på teknisk fagskole med vekt på maritime fag etter endt videregående utdanning. Figur 4.1 viser at en god del av respondentene fortsatt er i utdanning (41 prosent). Mange har ikke desto mindre kommet seg i arbeid (44 prosent), hvorav de fleste av dem har tatt teknisk fagskole først (72 prosent). Også blant dem som er arbeidssøkende, som for øvrig utgjør en liten andel av respondentene i undersøkelsen (9 prosent), er det vanlig å ha vært igjennom maritime fag på teknisk fagskole (80 prosent). Hvorvidt man er i utdanning eller i arbeid har først og fremst sammenheng med alder. Blant dem som er under 25 år i undersøkelsen er halvparten i utdanning, mens bare 14 prosent av dem som er 25 år eller mer holder på med utdanning disse er stort sett i arbeid (70 prosent). Det er ellers regionale forskjeller med hensyn til andelen lærlinger som går videre med maritime fag på teknisk fagskole; mens hele 85 prosent av lærlingene fra Nordvest har gjort det, er det bare 71 prosent av lærlingene fra Sørøst som har gjort det samme. Det betyr ikke at lærlingene fra Sørøst er mindre tilbøyelige til å ta utdanning etter avlagt fagbrev på videregående, men at det er mer utbredt blant disse enn blant lærlinger i Nordvest å gå videre med annen utdanning (25 prosent mot 9 prosent). Med annen utdanning menes her en type utdanning som verken omfatter teknisk fagskole eller høgskole/universitet, trolig dreier det seg i en del tilfeller om tidligere maritime lærlinger som tar eller har tatt videregående utdanning innenfor andre fagretninger i tillegg for Figur 4.1 Hovedbeskjeftigelse i dag I arbeid I utdanning Arbeidssøkende Annet Prosent 24

27 å opparbeide mer allsidig fagkompetanse. En del av forklaringen på dette kan i så fall være at arbeidsmarkedet for sjøfolk i region Sørøst er vesentlig rettet mot utenriksfart; et område av sjøfarten som er sterkt utsatt for internasjonal konkurranse, og der norske sjøfolk kjemper om arbeidsplasser med billig, utenlandsk arbeidskraft. Det usikre arbeidsmarkedet i utenriksfarten gjør det til et særskilt poeng å ha allsidig fagkompetanse, i forhold til at det gir alternative jobbmuligheter. Figur 4.2 viser at blant dem som er i arbeid jobber de fleste i utenriksfarten (42 prosent), 24 prosent jobber i innenriksfart mens en tredel finner seg jobb utenfor sjøfarten. Blant disse er det flest som jobber innen industrien. Det er til dels store regionale forskjeller med hensyn til hvilke næringer som tidligere maritime lærlinger tar seg jobb i, og forskjellene er størst mellom region Nord og region Sørøst.. I Nord sysselsetter innenriks sjøfart flesteparten av dem som har kommet seg i jobb (43 prosent), mens utenriks sjøfart kun står for 17 prosent av sysselsettingen. Til sammenligning er det i region Sørøst bare 7 prosent av dem som er i jobb som er ansatt i innenriksfarten, utenriksfarten står for 42 prosent av sysselsettingen, mens omtrent halvparten har funnet seg jobb utenfor sjøfarten. Den regionale forskjellen mellom Nord og Sørøst i sysselsetting blant sjøfolk kan på den ene siden ha sammenheng med at hurtigruta, som går i innenriksfart og er eiet av rederiene TFDS og OVDS, står for en vesentlig del av sysselsettingen blant sjøfolk (matroser og motormenn) i de nordligste fylkene. På den annen side skyldes den nok at utenriksfarten, som er den viktigste arbeidsgiveren for sjøfolkene i Sørøst, er forbundet med usikkerhet på grunn av konkurransesituasjonen og at alternative arbeidsmarkeder dermed spiller en betydeligere rolle. Utover de regionale forskjellene viser det seg dessuten å være noe mer utbredt blant motormenn enn blant matroser å jobbe i industrien (14 prosent mot 7 prosent). Motormenn har da også en maskinteknisk kompetanse som gjør dem spesielt attraktive som arbeidskraft for industrien, og da kanskje særlig innenfor skipsbygging og skipsutstyrproduksjon. De som deltok i undersøkelsen ble spurt om hvilket av i alt fem motiver som var viktigst for deres valg av maritim utdanning. For de fleste var det interessen for maritime fag og yrker som betydde mest. Faglig interesse som drivkraft kan nok i denne sammenheng synes selvsagt. Ikke desto mindre er det viktig å avdekke hvor stor betydning det faktisk Figur 4.2 Dersom du er i arbeid, hvor jobber du nå? Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Annen maritim virksomhet Industri Privat tjenesteyting Offenlig sektor Annet Prosent 25

28 Figur 4.3 Hvilket av følgende forhold har hatt størst betydning for ditt valg av nåværende utdanning/yrke? Interesse for faget/yrket Mange jobbalternativer Gode lønnsutsikter Arbeid nær hjemstedet Trygg arbeidsplass Ikke sikker har. Figur 4.3 viser at for godt over halvparten var det dette som veide tyngst. Andre forhold, som at utdanningen gir gode lønnsutsikter, en trygg arbeidsplass, mange jobbalternativer og muligheter for arbeid nær hjemstedet, kommer i annen rekke ved valg av utdanning og yrke. Interessen for faget og yrket som drivkraft er mer utbredt blant dem med høye karakterer (4 6) fra VK1 sammenlignet med dem med middels karakterer (3 3,9) (61 prosent mot 51 prosent). Det viser seg ellers at de som har gått lærlingtiden i utenriksfart oftere vektlegger interessen for faget og yrket som drivkraft enn de som har vært lærlinger i innenriksfarten (62 prosent mot 48 prosent). Forskjellen kan delvis forklares med at maritime lærlinger i utenriksfart har et høyere karakternivå enn maritime lærlinger i innenriksfart, ettersom karakternivå synes å henge sammen med interesse for fag og yrke som drivkraft. Valget av en maritim utdanning er for de fleste et individuelt valg, noe ikke minst omfanget av interessen for maritime fag og yrker som drivkraft kan være et uttrykk for. Likevel er det grunn til å tro at også personer i omgivelsene, enten det dreier seg om familie og venner eller utenforstående med faglig tilknytning til bransjen, har en viss påvirkningskraft. Respondentene i undersøkelsen ble spurt om sin familiebakgrunn og om betydningen av råd fra andre i forbindelse med valg av utdanning og yrke. Tabell 4.2 viser at det er forholdsvis utbredt blant dem som velger maritim utdanning å ha familie med maritim yrkesbakgrunn, enten det dreier seg om foreldre eller søsken (37 prosent), øvrig familie (42 prosent) eller begge deler (29 prosent). Til sammenligning viser en tidligere undersøkelse blant ansatte sjøfolk i innenriks sjøfart at hele 59 prosent av disse, som for øvrig hadde en gjennomsnittsalder på 46 år, hadde foreldre eller søsken med maritim yrkesbakgrunn. Maritim familiebakgrunn synes på den måten å ha mindre betydning nå enn før, som rekrutteringskilde for sjøfarten. Forskjellen på tvers av generasjoner skyldes nok for en del at det tidligere var mer utbredt å jobbe til sjøs, samt at det var vanligere at sønner valgte det samme yrket som sin fedre Prosent Tabell 4.2 Er det noen i din familie eller nære omgangskrets som har bakgrunn fra sjømannsyrket? Prosent Foreldre, søsken 36, 8 Øvrig familie 41, 8 Nær omgangskrets 22, 9 Nei, ingen 20, 6 26

29 Figur 4.4 Hvilken betydning hadde råd fra andre i forbindelse med ditt valg av utdanning/ yrke (andeler som har svart noe eller stor betydning)? Råd fra maritimt opplæringskontor Råd fra lokale rederier/sjøfartsorg. Råd fra skoleverket Råd fra venner Råd fra foreldre Råd fra andre i familien Prosent Respondentene ble bedt om å vurdere betydningen av råd fra andre i forbindelse med sitt utdanningsvalg. I figur 4.4 er lagt inn andelene som mente rådene de fikk fra de forskjellige var av stor eller noe betydning for det valget de tok. Figuren viser at et sett av påvirkningsagenter har betydning for dette valget, hvor råd fra maritime opplæringskontorer blir tillagt størst vekt. En god del framhever også betydningen av råd fra lokale rederier og sjøfartsorganisasjoner. Den direkte kontakten opp mot bransjen spiller med andre ord en viktig rolle i valgprosessen. Kontakt mot bransjen vektlegges særlig av maritime lærlinger fra Sørvest. I denne regionen er det noe under halvparten (46 prosent) som framhever betydningen av råd fra det maritime opplæringskontoret, mens blant maritime lærlinger fra de andre regionene er det omkring en tredel som gjør det samme. Det maritime opplæringskontoret i Sørvest har den største gjennomstrømningen av lærlinger per år. At så vidt mange vektlegger rådene de får fra dette kontoret, er slik sett positivt. Råd fra familie og omgangskrets vektlegges også i forbindelse med utdanningsvalget, størst vekt legges på råd som kommer fra foreldrene. Holdt opp mot funn fra den tidligere undersøkelsen blant sjøfolk i innenriks sjøfart, er det mye som tyder på at råd fra andre i tilknytning til det å velge utdanning har fått større betydning, og at kanskje særlig maritime bransjer og organisasjoner har kommet mer på banen i forhold til tidligere. Riktignok vil nok de tidligere maritime lærlingene, som har prosessen rundt utdanningsvalget relativt friskt i minnet, ha lettere for å huske rådene de fikk og hvem de kom fra enn sjøfolkene som i hovedsak foretok dette valget for en god del år tilbake. Ikke desto mindre kan den økte vektleggingen av råd fra andre også tolkes som en slags kompensasjon for at færre har nære familiemedlemmer med bakgrunn i maritime yrker. 4.3 Tilfredshet med utdanning i maritime fag Et viktig mål ved undersøkelsen var å kartlegge tidligere maritime lærlingers erfaringer med den videregående utdanningen. Respondentene ble i den forbindelse presentert for en rekke påstander knyttet til opplæring i skole og i bedrift, som de skulle ta stilling til ved bruk av en verdiskala. Verdiskalaen var ment for å måle lærlingenes grad av tilfredshet ved ulike sider av den maritime utdanningen. 27

30 I undersøkelsen var det tre påstander som rettet seg spesifikt mot opplæringen som foregikk i skolen. Disse omhandlet teoriinnholdet i skoleopplæringen, opplæringen som forberedelse til lærlingperioden og utbytte av skoleopplæringen. I figur 4.5 er lagt inn andelene som mente den ene eller andre påstanden stemte godt eller svært godt med deres egne erfaringer, det vil si som hadde en skåre på 4 eller 5 på en verdiskala fra 1 til 5. Av figuren framgår det at tilfredsheten med skoleopplæringen er begrenset. Kun 40 prosent av de maritime lærlingene opplevde opplæringen i skolefagene som en nyttig og viktig del av fagutdanningen, omtrent en tilsvarende andel gir uttrykk for at skolefagene gjorde dem lite forberedt på det å være lærling i bedrift, og så mye som halvparten av lærlingene mener det var for mye teori i opplæringen som foregikk på skolen. Man skulle kanskje forvente at karakternivået hadde betydning for lærlingenes tilfredshet med skoleopplæringen, ut fra en forventning om at de «skolesterke» vil ha lettere for den teoretiske delen av utdanningen enn de «skolesvake». Det skiller imidlertid lite mellom karakternivåene, med ett unntak; lærlinger på middels karakternivå (3 3,9 som gjennomsnitt fra VK1) er noe mer tilbøyelige enn lærlinger på høyt karakternivå (4 6) til å være enig i påstanden om at skolefagene gjorde dem lite forberedt på det å være lærling i bedrift (46 prosent mot 36 prosent). 7 Problemer med opplæringen som foregår i skolen er på ingen måte spesifikt for den maritime utdanningen. Kritikken mot den yrkesfaglige utdanningen er tvert imot generell, og angår spesielt det forhold at teoriundervisningen tar en stor del. Et viktig poeng med Reform 94 var nettopp å balansere forholdet mellom teori og praksis i yrkesfagutdanningen, gjennom en hovedmodell med to år i skole først og deretter to år i bedrift. Kritikerne, enten de kommer fra skoleverket, representerer næringslivet, er folkevalgte e.l., er særlig opptatt av hvordan yrkesfagene gjennom denne modellen har blitt for teoritunge, at den utsetter praksisopplæringen og bidrar til å skape skoletrøtte, lite motiverte elever som er dårlig forberedt på det praktiske arbeidsliv og som gjerne også dropper ut av utdanningen. Funn fra undersøkelsen underbygger at dette også oppfattes som et problem hos dem som har valgt en maritim utdanning. Det var fire påstander i undersøkelsen som rettet seg spesifikt mot opplæringen som foregikk i bedriften. Disse angikk oppgavetildelingen, det sosiale arbeidsmiljøet og utbyt- Figur 4.5 Tilfredshet med skoleopplæringen i maritime fag (andeler som har svart at den ene eller andre påstanden stemmer godt eller svært godt med egne erfaringer) Skolefagene gjorde meg lite forberedt på det å være lærling For mye teori i opplæringen på skolen Opplæring i skolefag oppleves som nyttig og viktig Prosent 7 At karakternivå tilsynelatende betyr lite for erfaringene med skoleopplæringen, kan bero på at nivåene som sammenlignes er få (kun to) og definert med utgangspunkt i store intervaller (3 3,9 og 4 6). Dette ble gjort for å unngå feilrapportering fra respondentene i undersøkelsen. I undersøkelsen opererte vi riktignok med et tredje nivå på karakterer fra VK1 (under 3), men ettersom det var svært få av respondentene som hørte til på dette nivået, er disse holdt utenfor sammenligningen på bakgrunn av karakterer. 28