Hovedprosjekt. TN Hovedprosjekt Verktøy for evaluering av kursdeltakere ved bruk av ECDIS simulator 2317, 2319, 2329

Transkript

1 Hovedprosjekt TN Hovedprosjekt Verktøy for evaluering av kursdeltakere ved bruk av ECDIS simulator 2317, 2319, 2329 Totalt antall sider inkludert forsiden: 83 Innlevert Ålesund,

2 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands. ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt. ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt. har alle referansene oppgitt i litteraturlisten. ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven 4-7 og 4-8 og Forskrift om eksamen 30 og Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoenggivende studentoppgaver 5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det forligger mistanke om fusk etter høgskolens studieforskrift Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og referanser på biblioteket sine nettsider

3 Publiseringsavtale Studiepoeng: 15 Veileder: Runar Ostnes Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven 2). Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiÅ med forfatter(ne)s godkjennelse. Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert. Jeg/vi gir herved Høgskolen i Ålesund en vederlagsfri rett til å gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ja nei Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ja nei (Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja: Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ja nei Er oppgaven unntatt offentlighet? ja nei (inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. 13/Fvl. 13) Dato:

4 TN Hovedprosjekt Nautikk våren 2015 Studenter 2317, 2319, 2329 Verktøy for evaluering av kursdeltakere ved bruk av ECDIS simulator Etter fullført ECDIS kurs skal alle kursdeltakere inneha et minimums kompetansenivå. Kravene til opplæring, kunnskap og kompetanse er satt av IMO. De har laget et modell kurs for operasjonell bruk av ECDIS, sjøfartsdirektoratet har tilpasset dette kurset til norske forhold og utarbeidet en egen emneplan for ECDIS opplæring. Etter endt kurs blir alle kursdeltakrere individuelt vurdert om de har oppnådd minimumskravene til IMO. Dette gjøres ved en skriftlig og praktisk test. Vi ønsker I denne hovedoppgaven å finne et redskap for evaluering av individuelle deltakere etter gjennomført ECDIS kurs og å vurdere om det er brukbart i kommersiell opplæring. Oppgaven vil omhandle følgende punkt: Definisjon av hva evaluering og simulator er Gjennomgang og tolkning av regelverk og krav knyttet til ECDIS-opplæring Undersøkelse av utvalgte eksisterende evalueringsverktøy for simulator Valg av elementer i ECDIS-opplæring som må testes Utvikle et evalueringsverktøy, eller bruke et allerede eksisterende Test av evalueringsverktøy på kursdeltakere ved HiÅ Analysere testresultatene Konkludere om valgt evalueringsverktøy er tilfredstillende HiÅ vil besørge all nødvendig instrumentering, samt være behjelpelig med nødvendige kontrakter for utprøving. Besvarelsen skal redigeres mest mulig som en forskingsrapport med sammendrag, konklusjon, referanseliste, etc. Ved utarbeidelsen av teksten skal det legges vekt på å gjøre den så kort, oversiktlig, presis og etterrettelig som mulig. Oppgavens omfang skal reflektere en arbeidsbelastning på ca. 15 studiepoeng for hver av studentene. Det legges opp til individuelle presentasjoner Onsdag 27. Mai Endelig besvarelse skal leveres i elektronisk format.pdf i Fronter senest 1. Juni HiÅ forbeholder seg retten til fritt å kunne benytte oppgaven i undervisning og utviklingsarbeid. Side 2

5 FORORD Gruppen ønsker å rette en stor takk til vår veileder Dr. Runar Ostnes for å ha brukt mye tid og gitt gruppen gode og grundige tilbakemeldinger som har vært til stor hjelp gjennom hele prosessen. Gruppen vil også rette en takk til avdeling for maritime kurs ved Høgskolen i Ålesund for at gruppen fikk teste evalueringsverktøyet under et ECDIS-Kurs. Særlig rettes en takk til instruktørene Dag Rutledal og Hallgeir Giske for tilbakemeldinger og forslag til forbedringer av evalueringsverktøyet. Videre ønsker gruppen å takke både enkeltpersoner og bedrifter som har bidratt med opplysninger og synspunkter som har påvirket utformingen av hovedoppgaven og designet av evalueringsverktøyet: Høgskolen i Ålesund, v / Arnt Håkon Barmen Høgskolen i Ålesund, v / Terje-Ole Slinning Sjøkrigsskolen v / Petter Lunde SimSea Haugesund v / Vidar Sørensen Sjøredningsskolen v / Terje Prytz Side 3

6 INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG TERMINOLOGI FIGUR OG TABELL INDEKS INNLEDNING BAKGRUNN TEORETISK GRUNNLAG ECDIS Historien til ECDIS Intensjoner for ECDIS Definisjon av ECDIS Oppsummering ECDIS LÆRING Definisjon læring Læringsprosess OPPSUMMERING LÆRING SIMULERING Simulator definisjon Simulatortyper Hvorfor bruke simulator REGELVERK ECDIS PERFORMANCE STANDARD STCW- KONVENSJONEN IMO MODELLKURS EMNEPLAN ECDIS EVALUERINGSVERKTØYET MÅLET MED EVALUERINGSVERKTØYET Case M/T Ovit Case M/V CSL Thames Case M/T CFL Performer KRITISKE PUNKT BEGRUNNELSE AV KRITISKE PUNKT UTFORMING AV EVALUERINGSVERKTØYET ECDIS- evalueringsverktøy ved Høgskolen i Ålesund ECDIS Evalueringsverktøy sjøkrigsskolen Evalueringsverktøy RNoNA Evalueringsskjema for praksis i sykepleie UTFORMING AV NYTT EVALUERINGSVERKTØY FOR ECDIS BEGRUNNELSE FOR INNHOLD I PUNKTENE UTFØRELSE AV PUNKTENE DESIGN AV EVALUERINGSVERKTØY Første utkast Andre utkast BRUKERVEILEDNING Side 4

7 9.0 TESTING AV EVALUERINGSVERKTØY (ANDRE UTKAST) ECDIS- SIMULATORENE SOM BLE BRUKT UNDER TESTING GJENNOMFØRING AV TESTEN Beskrivelse av den praktiske prøven Hendelsesforløp Evaluatorens tilbakemelding på verktøyet ANALYSE KONKLUSJON FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSELISTE Vedlegg: Vedlegg 1: Evalueringsverktøy ved HiÅ 1 side Vedlegg 2: Evalueringsverktøy Sjøkrigsskolen 3 sider Vedlegg 3: RNoNA SOP 1 side Vedlegg 4: RNoNA evalueringsverktøy 2 sider Vedlegg 5: Evalueringsverktøy for sykepleiere 5 sider Vedlegg 6: Evalueringsverktøy første utkast 1 side Vedlegg 7: Evalueringsverktøy andre utkast 1 side Vedlegg 8: Brukerveiledning evalueringsverktøy 8 sider Side 5

8 1.0 Sammendrag Formålet med denne hovedoppgaven var å lage et bedre verktøy for evaluering av Electronic Chart Display and Information System (ECDIS)-kursdeltakere, dette for å forhindre fremtidige ulykker som skyldes manglende kunnskap om bruk av ECDIS. Oppgaven inneholder en definisjon på læring og en beskrivelse av læringsprosessen, samt definisjon på hva en simulator er, eksempler på simulatortyper og begrunnelse på hvorfor simulatorer ofte er brukt til opplæring. Oppgaven tar for seg relevante regelverk knyttet til ECDIS-opplæring og krav, og inneholder eksempler på ulykker hvor vakthavende offiser har gjennomført godkjent ECDIS-opplæring, men ikke innehar tilstrekkelig kunnskap om systemet. Basert på dette har gruppen valgt ut kritiske punkt fra den norske emneplanen for ECDIS-opplæring. Dette danner grunnlaget for evalueringsverktøyet. Etter første utkast var ferdigstilt hadde gruppen flere møter med veileder og evaluatorer som kom med tilbakemeldinger og forslag til endring av evalueringsverktøyet. Dette resulterte i et andre utkast som ble testet under et ECDIS-kurs ved Høgskolen i Ålesund. Det ble trukket en konklusjon om at evalueringsverktøyet vil fungere dersom evaluator bruker det i henhold til brukerveiledningen gruppen har utarbeidet. Side 6

9 2.0 Terminologi ARPA - Automatic Radar Plotting Aid CPA - Closest Point of Approach DP - Dynamic Positioning ECDIS - Electronic Chart Display and Information System ECS - Electronic Chart System ENC - Electronic Navigational Chart GNSS - Global Navigation Satellite System MSC - Marine Safety Committee HiÅ - Høgskolen i Ålesund IHO - International Hydrographic Organization IMO - International Maritime Organization MAIB - Marine Accident Investigation Branch RNC - Raster Navigational Charts RNoNA - The Royal Norwegian Naval Academy SENC - System Electronic Navigational Chart SOLAS - Safety Of Life At Sea SOP - Standard Operational Procedure STCW - The International Convention of Standards of Training, C Certification and Watchkeeping for Seafarers STW - Speed Through Water WOP - Wheel Over Point WP - WayPoint XTE - Cross Track Error ZOC - Zone Of Confidence Side 7

10 3.0 Figur og Tabell indeks Figurindeks: Figur 1: Eksempel på læringens tre dimensjoner Figur 2: Eksempel på flysimulator fra NASA Figur 3: Skipsmanøversimulatoren Ulstein ved HiÅ Figur 4: Eksempler på ECDIS-simulatorer Figur 5: M/V Ovit Figur 6: M/V CLS Thames Figur 7: CFL Performer Figur 8: Evalueringsverktøy ved HiÅ Figur 9: Utdrag fra Evalueringsverktøy (ark 1), Sjøkrigsskolen Figur 10: Evalueringsskjema praktisk prøve, Sjøkrigsskolen Figur 11: Karakterskjema, Sjøkrigsskolen Figur 12: RNoNA SOP Figur 13: Første side av verktøy Figur 14: Andre side av evalueringsverktøyet Figur 15: Evalueringsverktøy for sykepleiere i praksis Figur 16: Evalueringsverktøy ECDIS side 1 versjon Figur 17: Evalueringsverktøy ECDIS side 1, versjon Figur 18: Oppsett av ECDIS-simulatoren ved HiÅ Figur 19: ECDIS-laboratorium ved HiÅ Figur 20: Eksempel på klasseromsløsning Tabellindeks: Tabell 1: Oversikt over når hvilke skip skal ha installert ECDIS Tabell 2: Utdrag fra Emneplan ECDIS Tabell 3: Begrunnelse av kritiske punkt Elementer i ECDIS Tabell 4: Begrunnelse av kritiske punkt Brovakt Tabell 5: Begrunnelse av kritiske punkt Ruteplanlegging Tabell 6: Begrunnelse kritiske punkt Mål. Kart og system Tabell 7: Begrunnelse punkt Tabell 8: Begrunnelse punkt Tabell 9: Begrunnelse punkt Tabell 10: Begrunnelse punkt Tabell 11: Begrunnelse punkt Tabell 12: Begrunnelse punkt Tabell 13: Utførelse av punktene Side 8

11 4.0 Innledning Gruppen består av tre nautikkstudenter ved Høgskolen i Ålesund som er interesserte i simulatorer og kvalitetssikret opplæring. Gruppen valgte å skrive om ECDIS da det ble identifisert et behov for et forbedret og mer detaljert evalueringsverktøy innen fagfeltet. Gruppens mål med denne oppgaven var å lage et brukervennlig og godt verktøy for evaluering av kursdeltakere ved bruk av ECDIS simulator. Ønsket var å kvalitetssikre at kursdeltakerne skal sitte igjen med tilstrekkelig kunnskap etter endt kurs, og dermed sørge for at de er klar over de usikre momentene og kan bruke systemet korrekt. Oppgaven tok for seg definisjoner og forklaringer på evaluering og simulator, samt gjennomgang og tolkning av regelverk og krav knyttet til ECDIS-opplæring. Basert på regelverk, krav og egne erfaringer, valgte gruppen hvilke elementer som skulle testes under evaluering. Gruppen hentet deretter inspirasjon fra eksisterende evalueringsverktøy og utviklet et eget evalueringsverktøy som ble testet på kursdeltakere ved avdeling for maritime kurs ved Høgskolen i Ålesund. Testresultatene og tilbakemeldingene fra evaluator ble tatt med i analysen om verktøyet var brukervennlig og tilfredsstillende. Side 9

12 5.0 Bakgrunn Teoretisk grunnlag Dette kapittelet tar for seg International Maritime Organization (IMO) sin intensjon med, og definisjon på ECDIS, samt historien til ECDIS. For å få en bedre forståelse av oppgavens helhet har gruppen valgt å utdype definisjonen på læring og forklare læringsprosessen. I tillegg til å gi en bedre forståelse i hvordan opplæring foregår ved bruk av simulatorer, vil det bli forklart hva simulatorer er, gitt eksempler på ulike typer simulatorer og nevnt hvilke bransjer som bruker simulatorer. Det vil også bli beskrevet hvorfor simulatorer er foretrukket som undervisningsmetode. 5.1 ECDIS Her vil det bli forklart IMO sin intensjon med, og definisjon på ECDIS, i tillegg til historien til ECDIS Historien til ECDIS Historien til ECDIS strekker seg tilbake til 70-tallet hvor flere større fiskefartøy og kartleggingsfartøy hadde plottesystemer som hentet informasjon fra Decca-Navigator, hvor posisjonen ble projisert på lysbord eller tegnet med pennplottere på kartutsnitt. Etter hvert kom det skjermer med innlagt gradnett hvor det var mulig å endre på linjer og symboler. Posisjonen ble fortsatt hentet fra Decca-Navigator men kunne også hentes fra Omega eller LORAN. Etter hvert som disse systemene ble utviklet og ble mer avanserte ble de mer lik elektroniske kartsystemer enn plottere. Opp gjennom tidene har det vært mange grunnstøtinger over hele verden som følge av at navigatøren har mistet situasjonsoversikten. Som en reaksjon på dette startet myndighetene på 80- tallet flere prosjekter for å utvikle elektroniske kart. Målet med prosjektene var å skape et antigrunnstøtingssystem som skulle samkjøres med anti-kollisjonsystemer som Radar / Automatic Radar Plotting Aid (ARPA) og danne det perfekte navigasjonshjelpemiddelet. Et av prosjektene som skulle bidra til testing og utvikling var Seatrans Prosjektet /90, hvor man utviklet en prototype av ECDIS og kartdatabaser. (Kjerstad 2010) I 1995 publiserte IMO en standard for elektroniske sjøkart i resulosjonen A.817(19). I 1996 kom et tillegg som beskrev kravene til redundans dersom noe skulle gå galt med en ECDIS operatørstasjon og to år senere ble det tillatt bruke ECDIS med Raster Navigational Charts (RNC) hvor Electronic Navigational Chart (ENC) ikke er tilgjengelig. I 2002 ble det implementert i Safety Of Life At Sea (SOLAS) kapittel 5 at ECDIS er godkjent som fullverdig erstatning for papirkart. (International Maritime Organization n.d.) I desember 2006 kom IMO med en revidert utgave av A.817(19) kalt resolusjon Marine Safety Committee (MSC) 232(82), denne blir også kalt performance standards for ECDIS. Side 10

13 5.1.2 Intensjoner for ECDIS I juli 2008 fremla en underavdeling i IMO et forslag til lovendring som var planlagt fremvist til MSC for godkjenning i november-desember i 2008 med forslag om ikrafttredelse fra mai (International Maritime Organzation 2008) I 2009 godkjente MSC forslaget om lovendring og IMO satte i gang implementeringsprosessen for at alle skip over 500 Brutto Register Tonnes skal gå over fra papirkart til ECDIS innen juli (International Maritime Organization 2009) I tabellen under er det en oversikt over når de forskjellige skipstypene skal ha montert ECDIS. Eneste unntaket er når skipet er planlagt skrapet senest to år etter at kravet for ECDIS har tredd i kraft. (Lovdata n.d.) Tabell 1: Oversikt over når hvilke skip skal ha installert ECDIS (Lovdata n.d.) Side 11

14 5.1.3 Definisjon av ECDIS Det finnes to hovedtyper elektroniske sjøkartsystem, Electronic Chart System (ECS) og ECDIS. ECS er elektroniske sjøkart som ikke tilfredsstiller IMO sine krav for å kunne brukes uten papirkart. ECDIS er et typegodkjent system som tilfredstiller IMO performance standard. Electronic Chart Display and Information System (ECDIS) means a navigation information system which with adequate back-up arrangements can be accepted as complying with the up-todate chart required by regulation V/20 of the 1974 SOLAS Convention, by displaying selected information from a system electronic navigational chart (SENC) with positional information from navigation sensors to assist the mariner in route planning and route monitoring, and if required display additional navigation-related information. (International Maritime Organization 1995) For å opprettholde IMO performance standard må skipet seile med godkjente ENC kart. Dette er offisielle elektroniske sjøkart som er standardiserte og godkjent av flaggstatens myndigheter for å brukes i ECDIS. ENC bruker en database med informasjon som stadig blir oppdatert, denne databasen kalles SENC. (International Maritime Organization 1995) I Norge er det Kartverket som har ansvar for produksjon og oppdatering av Norske sjøkart. Disse kartene er laget i henhold til International Hydrographic Organization (IHO) sin standard. (Kartverket 2014) Kartene inneholder minimum all nødvendig informasjon for sikker navigering, men kan også inneholde nyttig tilleggsinformasjon. (International Maritime Organization 1995) Siden det ikke er laget ENC kart for hele verdens havområder, godkjente IMO i 1998 at RNC kan benyttes i områder hvor ENC ikke er tilgjengelig. (International Maritime Organization 1995) RNC er enkelt forklart et scannet papirkart som ikke er godkjent for selvstendig navigasjon. (International Maritime Organization n.d.) En godkjent ECDIS skal gjøre det mulig å seile uten papirkart og bidra til sikker navigasjon. Posisjonen skal plottes kontinuerlig, noe som gjør det enklere for navigatøren å fokusere på seilas og utkikk. Den skal vise all nødvendig kartinformasjon for å kunne gjennomføre seilasen på en sikker og effektiv måte. ECDIS blir oppdatert elektronisk sammenlignet med papirkart som må oppdateres manuelt. (International Maritime Organization 1995) Kravene til redundans omfatter at skipet har to uavhengige ECDIS-systemer om bord som er tilkoblet separate strømkilder. (Kartverket 2014) Side 12

15 5.1.5 Oppsummering ECDIS ECDIS er et typegodkjent system som tilfredstiller IMO performance standard. På 80-tallet ble det startet flere prosjekter med mål om å skape et anti-grunnstøtingssystem som skulle samkjøres med anti-kollisjonsystemer som Radar / ARPA og dermed danne det perfekte navigasjonshjelpemiddelet. I perioden 89/90 ble det utviklet en prototype av ECDIS med kartdatabaser. Systemet ble videreutviklet og senere implementert i internasjonale regelverk. En godkjent ECDIS skal gjøre det mulig å seile uten papirkart og bidra til sikker navigasjon. Side 13

16 5.2 Læring For å få en bedre forståelse av oppgavens helhet har gruppen valgt å utdype definisjonen på læring og forklare læringsprosessen. Gruppen har undersøkt flere forfattere som Edvard Befring, Knud Illeris og Kristin Tornes, og kommet frem til at Knud Illeris sin modell er den mest relevante av de alternativene som har blitt undersøkt Definisjon læring Knud Illeris fremstiller i boken Læring flere definisjoner på hva læring er. I boken er det beskrevet fire læringsdefinisjoner som forfatteren har valgt å ta utgangspunkt i. Han har laget en svært bred og åpen definisjon på læring for å unngå uklarhet om hvilken defininsjon det er snakk om, og for å unngå begrensinger i definisjonen. enhver prosess som hos levende organismer fører til en varig kapasitetsendring, og som ikke bare skyldes glemsel, biologisk modning eller aldring. (Illeris 2012) Da Illeris laget definisjonen på læring, var det basert på disse fire beskrivelsene. 1. Læring er et resultat av læringsprosessene hos individet. Læring forklarer en endring. 2. Læring henviser til psykiske prosesser som fører til endring og resultat. 3. Både læring og læringsprosesser beskriver samspillet mellom den enkelte og omgivelsene. 4. Ordet læring og læringsprosess er i dagligspråket forbundet med undervisning da det som blir undervist også blir lært. Illeris mente at punkt 1 til 3 hadde relevans, men at det var sammenheng mellom dem, og at de derfor kunne settes sammen til én definisjon. Han mener at punkt 4 er uhensiktsmessig da det ikke alltid er snakk om undervisning, men prosesser. Hovedbetydningene som Illeris har gått ut ifra omhandler psykiske prosesser hos den enkelte, resultatet av læringsprosessen, samspillet mellom den enkelte og omgivelsene samt i forbindelse med undervisning. (Illeris 2012) Side 14

17 5.2.2 Læringsprosess Læringsprosessen kan skje både bevisst og ubevisst. Selve læringsforløpet i hjernen foregår ved at den mottar impulser fra omverdenen via sanser som hørsel og syn, og formidler det til korttidshukommelsen. Disse impulsene blandes med følelsesimpulser (god, dårlig o.l.) og blir lagret i langtidshukommelsen. Mennesket er i stand til å kunne umiddelbart aktivere og bruke det vi vet og føler, og desto oftere hukommelsen blir aktivert, desto mindre er sjansen for at det blir glemt. Illeris mener at det finnes to ulike prosesser for læring og at begge må være aktiverte for at individet skal kunne lære. Det ene er samspillet mellom individet og omgivelsene, og det andre er individuell psykologisk bearbeidelse og mottak av impulser. De to prosessene inneholder tre dimensjoner. Innholdsmessig Drivkraftsmessig Samspillsmessig Innholdsmessig dimensjon omfatter det kognitive, som hukommelse og forståelse samt ferdigheter som å gå, å danse etc. Drivkraftsmessig dimensjon blir utgjort av motivasjon, følelser og vilje som får mennesket til å søke ny kunnskap. Samspillsmessig dimensjon omfatter elementer som handling, kommunikasjon og samarbeid, noe som fører til utvikling av sosiale ferdigheter. Figur 1: Eksempel på læringens tre dimensjoner. Prosessene begrenses av rammene / læringsmulighetene i samfunnet. (Illeris 2012). Side 15

18 5.3.2 Oppsummering Læring Kort oppsummert er læring en varig endring av kapasitet hos et individ. Læring er et resultat av læringsprosesser som skjer både bevisst og ubevisst. I læringsforløpet mottar hjernen impulser fra omverden og formidler dette til korttidshukommelsen. For å redusere sjansen for at noe blir glemt må minnene aktiveres og brukes, noe som kan gjøres ved å repetere en arbeidsoppgave flere ganger. Et ofte brukt verktøy for læring er simulatorer. De gjør det mulig å tilegne seg ønskede ferdigheter og kompetanse ved repetisjon. Side 16

19 5.4 Simulering For å få en bedre forståelse i hvordan opplæring foregår ved bruk av simulatorer, vil det i dette avsnittet bli forklart hva simulatorer er, gitt eksempler på ulike typer simulatorer og hvilke bransjer som bruker simulatorer. I tillegg vil det bli beskrevet hvorfor simulatorer er foretrukket undervisningsmetode fremfor undervisning i reelle arbeidssituasjoner Simulator definisjon Den beste måten å lære på er gjennom observasjon og praktisk tilnærming. (Berfring n.d.) For å sikre god opplæring blir det ofte tatt i bruk ulike hjelpemidler som simulatorer da de er ideelle til å lære opp brukere i nye systemer og repetere på prosedyrer etc. Å simulere kan i denne sammenheng defineres som å operere en modell av et spesifikt system. Modellen er sammensatt i et simuleringsprogram som vil gi en tilnærmet realistisk opplevelse i bruken av det spesifikke systemet. Modellen og simuleringsprogrammet må bygges sammen på en slik måte at det både er realistisk og enkelt. Dette er viktig for å sikre god forståelse av systemet og gjør det mulig å eksperimentere videre. (Maria 1997) Simulering gjør det mulig å teste og gjennomføre opplæring i et system uten at noen eller noe tar skade av feil. Dersom den blir brukt riktig er modellen et godt verktøy for å evaluere systemets operatører. Det er også mulig å bruke modellen som en enklere versjon av et system for å evaluere det før eventuell videreutvikling eller produksjon. Side 17

20 5.4.2 Simulatortyper Simulatorer finnes i utallige varianter avhengig av hvilket formål de skal brukes til. Simulator er et vidt begrep og kan strekke seg fra de enkleste spillkonsoller til de mest avanserte flysimulatorene. Aktivitetene kan variere fra å spille golf, bokse, spille tennis, til å navigere romfartøy, båter eller kjøre biler. Forskjellige industrier og utdanningsinstitusjoner har utviklet svært avanserte simulatorer for å kunne trene personell under kontrollerte omstendigheter til å takle reelle situasjoner. Disse simulatorene er designet for å gi en mest mulig realistisk virkelighetsoppfatning med tilnærmet likt utstyr som blir brukt under virkelige arbeidssituasjoner. Flyindustrien benytter simulatorer effektivt under opplæring av piloter. Disse simulatorene er typespesifikke og avhenger av flytypen det skal trenes på. Det finnes typespesifikke simulatorer både for småfly, passasjerfly og lastefly etc. Men i starten av opplæringen brukes det generelle simulatorer for at pilotene skal få en grunnleggende forståelse i hvordan manøvrere et fly. (CEA n.d.) Figur 2: Eksempel på flysimulator fra NASA (Wikipedia - Flight Simulator n.d.) Helsevesenet benytter også simulatorer i opplæring av personell. Dette inkluderer men er ikke begrenset til pasientsimulatorer, ultralydsimulator, endoskopisimulatorer (også kalt kikkhullskirurgi), angiografisimulatorer (operasjon og undersøkelse av hjerte og blodårer). Dette gir helsepersonell muligheten til å trene på prosedyrer uten å utsette levende pasienter for risiko. (CAE Healthcare n.d.) Maritim industri har utviklet et vidt spekter av simulatorer, både enkeltstående og komplekse systemer. Dette inkluderer ulike typer kransimulatorer, simulatorer for dynamisk posisjonering (DP), Maskinromsimulatorer, ulike skipsmanøversimulatorer, ECDIS simulatorer og radar simulatorer. (Kongsberg Maritime n.d.) Figur 3: Skipsmanøversimulatoren Ulstein ved HiÅ (N. Kjerstad) Side 18

21 Simulatortypene listet opp ovenfor er et lite utvalg av eksisterende simulatorer, men omfanget er så stort at gruppen velger å ikke utdype dette videre da det i denne oppgaven vil bli fokusert på ECDIS. ECDIS-simulatorer: Størrelsen på ECDIS-simulatorer varierer etter formålet med opplæringen. De enkleste versjonene er satt opp med minimum to skjermer som viser ECDIS-display, RADAR/ARPA, visuelt og manøverhendler. De mer avanserte simulatorene er satt opp som fullskala skipsmanøversimulatorer hvor det kan trenes på å bruke ECDIS i mer realistiske omgivelser. (PC Maritime, Marine Software & Electronic Charts n.d.) Figur 4: Eksempler på ECDIS-simulatorer, kilde: (PC Maritime, Marine Software & Electronic Charts n.d.) Simulatorene som har blitt brukt i oppgaven er av den enkle typen og vil bli definert i kapittel 9.1. Fordelen med enkle simulatorer er at det er mulig å plassere mange stasjoner i samme rom for å undervise større grupper samtidig. Side 19

22 5.4.3 Hvorfor bruke simulator En simulator vil kunne gi en operatør en realistisk fremstilling av virkeligheten og dermed også erfaring til å takle ekte situasjoner. Simulatorer gjør det mulig å kunne trene på situasjoner og hendelser som vil kunne oppstå i reelle arbeidssituasjoner og kan repeteres så mye som ønskelig. Dette vil kunne bidra til at operatøren får økt systemforståelse og erfaringsgrunnlag før operasjon av det virkelige systemet. Det kan legges inn systemfeil eller andre kritiske faktorer som utfordrer operatørene til å respondere på det uforutsette slik at de lettere kan håndtere situasjonene om de skulle oppstå på et senere tidspunkt. Sikkerheten vil kunne øke med mengdetrening da koordinasjonsevner og systemkunnskap bygges opp over tid. Ved bruk av simulatorer er det mulig å sjekke om operatøren har koordinasjon og evner til å prestere. Det gir muligheten til å ekskludere kandidater som ikke oppfyller kravene før de skaper farlige situasjoner i reelle scenarier. Simulatoropplæring er kostnadseffektivt for bedrifter da de unngår slitasje på utstyr og driftsutgifter. Når opplæringen foregår i simulator og ikke på arbeidsplassen vil fare for uhell og skader reduseres. (Talumis n.d.) (Vortex CM Labs n.d.) Side 20

23 6.0 Regelverk I dette kapittelet utdypes relevant regelverk som gjelder ECDIS-opplæring både nasjonalt og internasjonalt. IMO har laget et modellkurs for opplæring innen ECDIS som danner grunnlaget for de ulike flaggstatenes nasjonale regelverk innen ECDIS-opplæring. I Norge har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet en egen emneplan for ECDIS, i tillegg er det implementert i en rekke forskrifter. 6.1 ECDIS Performance standard IMO Resolution MSC 232.(82) viser til minstekravene for hva en ECDIS skal inneholde. Hovedfunksjonen til en ECDIS er å bidra til sikker navigasjon. Den skal redusere arbeidsmengden til navigatøren og vise nok kartinformasjon for å sikre en trygg og effektiv seilas. For at systemet skal kunne klassifiseres som ECDIS må det blant annet ha godkjent backup, kunne plotte posisjonen til skipet kontinuerlig og gi alarmer ved systemfeil. (International Maritime Organization 1995) 6.2 STCW-konvensjonen The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW-konvensjonen) ble opprettet for at alle sjøfolk skulle ha en felles internasjonal standard for utdannelse og opplæring slik at det ble sikret tilstrekkelig kompetanse blant de sjøfarende. Denne konvensjonen er delt i to deler: Del A inneholder minstekrav i kompetanse hos sjøfarende mens del B er en veiledning for myndighetene innenfor områdene som er dekt av koden og konvensjonen. (International Maritime Organization 2011) 6.3 IMO Modellkurs 1.27 Etter at STCW konvensjonen ble vedtatt, ønsket flere meldemmer i IMO at det skulle utvikles modellkurs som skulle bidra til implimenteringen. Modellkurset skulle forbedre kvaliteten av de allerede eksisterende kursene og med hjelp fra Norske Sjøfartsmyndigheter ble modellkursene utviklet basert på identifiserte behov. Formålet med IMO modellkurs er å bistå kurssenter i å forbedre eksisterende kurs eller lage nye. Formålet med modellkurset er ikke at kurssenterene skal følge instruksjonene eksakt, men er ment å brukes som en veiledning til undervisningen. Dette modellkurset er beregnet for opplæring innen ECDIS. Gruppen har brukt modellkurset som sammenligning mot den norske emneplanen for ECDIS. Side 21

24 6.4 Emneplan ECDIS Emneplanen er et felles dokument for alle godkjente opplæringsinstitusjoner i Norge som gir ECDIS kurs iht. STCW konvensjonen. Emneplanen skal sikre at kursene som tilbys tilfredsstiller kravene i konvensjonen og at kursene gir kandidatene en mest mulig lik opplæring. (Sjøfartsdirektoratet 2013). Oppgaven tar utgangspunkt i emneplanen for ECDIS som er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. Emneplanen er nedfelt i Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (Lovdata n.d.). Alle utdanningsinstitusjoner må rette seg etter nasjonale regleverk og det vil derfor være hensiktsmessig å bruke emneplanen for ECDIS som grunnlag for evalueringsverktøyet. Side 22

25 7.0 Evalueringsverktøyet Denne oppgaven fokuserer på å utarbeide et godt evalueringsverktøy. Det har ikke blitt designet en simulator-case til evalueringsverktøyet. Dersom det hadde blitt utarbeidet en egen test ville det ikke vært mulig å kvalitetssikre evalueringsverktøyet opp mot eksisterende caser. Det forutsettes at kurssentere har en god nok case som dekker emneplanen for ECDIS og gjør det mulig å gjennomføre evalueringen korrekt. Dersom det er avvik mellom evalueringsverktøyet og hva som faktisk kan evalueres i casen, kan det stilles spørsmål om evalueringsverktøyet er overdimensjonert for en praktisk prøve eller om casen har mangler. Gruppen har valgt å ikke utarbeide en egen teoretisk test da det allerede eksisterer flere spørsmålsbanker innenfor fagfeltet. Det ville vært uheldig dersom slike spørsmål hadde blitt publisert grunnet muligheten for at fremtidige kursdeltakere kan få tilgang på testen før skriftlig prøve. 7.1 Målet med evalueringsverktøyet Evalueringsverktøyet må være brukervennlig fordi det skal være enkelt for instruktøren å evaluere flere deltakere samtidig. I henhold til Sjøfartsdirektoratets emneplan for ECDIS er det ingen begrensninger i antall kursdeltakere som en instruktør kan evaluere samtidig. (Sjøfartsdirektoratet 2013) Sjøfartsdirektoratet henviser til STCW-konvensjonen hvor det heller ikke definert et maksimalt antall kursdeltakere som kan bli evaluert av samme evaluator. (International Maritime Organization 2011) Men i følge IMO Modell kurs 1.27 kan det være inntil 12 deltakere på et kurs med kun én instruktør. Overskrides dette antallet kursdeltakere, må instruktøren ha en assistent. (International Maritime Organization 2012) Evalueringsverktøyet skal kunne brukes av alle kurssentere i Norge da det er generelt og basert på kravene i emneplanen til sjøfartsdirektoratet som igjen er basert på IMO modellkurs Et annet mål er at det skal være realistisk. Kravene som stilles i evalueringsverktøyet er laget for å sjekke at kandidatene innehar nødvendig kompetanse til å oppfylle minstekravene og bestå kurset. Det skal ikke være så enkelt å bestå at deltakere som ikke har oppnådd nødvendig kompetanse får godkjent kurset. Evalueringsverktøyet vil kunne gi evaluatoren en korrekt tilbakemelding på nivået til kursdeltakerne. Evalueringsverktøyet skal dekke kritiske punkt som brukeren må ha kunnskap, forståelse og dyktighet i for å kunne navigere sikkert ved bruk av ECDIS. Disse punktene er basert på egne meninger / erfaringer og funnet relevante basert på ulykkesrapporter. Dersom noen av kursdeltakerene ikke består testen, identifiseres det at de ikke har oppnådd nødvendig kunnskap i løpet av kurset, og har behov for mer undervisning og trening før eventuell ny test. Side 23

26 Emneplanen har en fullstendig dekning av faktorer som er viktige for å kunne seile sikkert med ECDIS, men det forekommer likevel ulykker grunnet feil bruk av ECDIS på skip hvor mannskapet har godkjent opplæring. En mulig grunn til dette kan være at kursdeltakere som ikke oppfyller minstekravene likevel har fått godkjent kurset som følge av for dårlig evaluering. For å gjøre evalueringen mest mulig relevant, baserte dette prosjektet seg på egne meninger og ulykkesrapporter der skip har gått på grunn med mannskap som har godkjent ECDIS-opplæring. Ut i fra dette ble det trukket ut kritiske momenter fra sjøfartsdirektoratets emneplan for ECDIS. Men i tillegg har gruppen valgt å ta med en hendelse hvor offiserene ikke hadde opplæring i bruk av ECDIS for å få et bedre overblikk over hvilke feil som gjentar seg. Side 24

27 7.1.1 Case M/T Ovit Figur 5: M/V Ovit, (Marine Traffic n.d.) Det Malta-registrerte tankskipet Ovit grunnstøtte på Varne Bank i Doverstredet den 18. september Etterforskningen som ble utført av Marine Accident Investegation Branch (MAIB) kom frem til flere viktige hovedpunkt: - Ruten var planlagt av en uerfaren junior offiser og hverken kapteinen eller vakthavende offiser validerte ruten før avgang. - Skipets posisjon ble bare overvåket på ECDIS - Det ble brukt feil kartskala på ECDIS - Dårlig situasjonsoppfattelse. Det tok vakthavende offiser 19 minutter før han innså at fartøyet stod på grunn - Alle om bord hadde fått både generell og typespesifikk ECDIS-opplæring, men ingen kunne bruke systemet korrekt. (Marine Accident Investegation Branch 2014) Når det kommer frem av ulykkesrapporten at alle har fått godkjent ECDIS-opplæring, kan det stilles spørsmål om de aktuelle personene har blitt korrekt evaluert under kurset. Side 25

28 7.1.2 Case M/V CSL Thames Figur 6: M/V CLS Thames (Vesseltracker n.d.) Det Malta-registrere bulkskipet gikk på grunn 9. August 2011 i Sound of Mull. MAIB uførte etterforskningen og kom frem til følgende: - Alle offiserer hadde generell ECDIS-opplæring, men ingen familiarisering på ECDIS typen om bord - Vakthavende offiser overvåket ikke skipets posisjon i over 15 minutter og oppfattet ikke at den visuelle grunnstøtingsalarmen ble aktivert på ECDIS. - ECDIS var frakoblet høyttaler uten at noen om bord var klar over det. - Sikker dybdekontur var satt til 10,00 meter, men skipet hadde et dypgående på 10,63meter. - Offiserene hadde ikke forståelse av sikkerhetsegenskapene på ECDIS til tross for at alle hadde gjennomført ECDIS-kurs. (The Nautical Institute n.d.), (Marine Accident Investegation Branch 2012) Side 26

29 7.1.3 Case M/T CFL Performer Figur 7: CFL Performer, (Ref: MAIB Accident report) Mannskapet på dette skipet hadde ikke godkjent ECDIS-opplæring og i oppgaven var det ønskelig å kun referere til ulykker der mannskapet hadde godkjent ECDIS-opplæring. Men grunnet fellestrekkene med de andre ulykkene og det faktum at feilene ser ut til å gjenta seg gjør at CFL Performer likevel er interessant å bruke som eksempel. Det nederlandske skipet CFL Performer gikk 12. Mai 2008 på grunn i Haisborough Sand på østkysten av England. MAIB utførte etterforskningen og kom frem til følgende faktorer som medvirket til ulykken: - ECDIS ble brukt til navigasjon, men ingen av de vakthavende offiserene hadde opplæring i systemet. - Dybden i kartet var betraktelig lavere enn fartøyets dypgående. - Ruten ble planlagt i skala: 1:100000, men skjærene var ikke synlige uten å endre skala til 1: Ruten var ikke korrekt validert eller overvåket for navigasjonsfarer (ruten ble validert manuelt i skala 1:100000) - Kartlisensene var utgått på dato - Det ble brukt feil sikker-dybde (30m) (Marine Accident Investigation Branch 2008) Disse casene har blitt brukt til å underbygge gruppens valg av kritiske punkt som vil bli nærmere forklart i neste kapittel. Side 27

30 7.2 Kritiske punkt I tabell 2 nedenfor er en oversikt over kritiske punkt som gruppen mener er viktig å få testet om kursdeltakerene har kunnskap og forståelse av. Alle punktene er basert på egne erfaringer og funnet relevante basert på ulykkesrapporter. Tabell 2: Utdrag fra Emneplan ECDIS (Sjøfartsdirektoratet 2013) Kompetanse Kunnskap, forståelse og dyktighet Tema i opplæringen Bruk av ECDIS til å opprettholde navigeringens sikkerhet STCW A-II/1 Navigering ved bruk av ECDIS Kunnskap om mulighetene og begrensninger ved ECDIS operasjonen, herunder:.1 en grundig forståelse av Electronic Navigational Chart (ENC)-data, dataenes nøyaktighet og visningsmuligheter. Elementer i ECDIS; Riktig og uriktig bruk Fartøyets posisjon Skipets heading-vektor Forståelse av kartdata Kartkvalitet og nøyaktighet.2 faren for en ensidig tiltro og bruk.3 kjennskap til funksjonene i ECDIS påkrevd ved gjeldende ytelsesnormer. Dyktighet i behandling, fortolkning og analyse av informasjonen fra ECDIS, herunder:.1 bruk av funksjoner som er integrert med andre navigeringssystemer i forskjellige anlegg, herunder riktig funksjon og justering til ønskede instillinger.2 sikker overvåkning og justering av informasjon, herunder egen posisjon, visning, modus og innstilling av sjøområde, viste kartdata, ruteovervåkning, brukeropprettede Informasjons lag, kontakter (ved grensesnitt med AIS og/eller radarplotting) og radaroverleggs funksjoner (ved grensesnitt med det).3 bekrefte fartøyets posisjon ved alternative metoder Brovakt; Sensorer knyttet til ECDIS Valg av kart Kart informasjon Endre innstillinger Kart skalering Informasjons lag kart System & posisjonsalarmer Dybde og konturalamer Ruteplanlegging; Ruteplanlegging Cross track error Validering / sikkerhetskontroll av ruten Mål, kart og systerm; Radarbilde overlegg.4 effektiv bruk av innstillinger for å sikre at driftsprosedyrer overholdes, herunder alarmparameter for å unngå grunnstøting, I neste avsnitt vil det bli forklart og begrunnet hvorfor dette er kritiske punkt. Side 28

31 7.3 Begrunnelse av kritiske punkt Det vil her bli forklart hvorfor akkurat disse temaene i opplæringen er valgt til å være med i den praktiske evalueringen. Elementene som ikke er tatt med under gruppens vurdering av kritiske punkt kan evalueres under den skriftlige prøven som kursdeltakeren skal ha før fullført kurs. Det er også vurdert at disse punktene ikke er nødvendige under en praktisk test da det er systemavhengig om funksjonene er tilgjengelige, samt at noen av punktene kan beskrive det samme. Tabell 3: Begrunnelse av kritiske punkt Elementer i ECDIS Elementer i ECDIS: Riktig og uriktig bruk Med dette punktet menes at det er viktig for brukerne å ha kjennskap til alle farene ved uriktig bruk av ECDIS samt inneha kunnskap om hvordan de skal bruke ECDIS korrekt. Feil bruk av ECDIS har vist at det kan føre til uønskede hendelser, som ved alle ulykkene nevnt ovenfor. Et eksempel var om bord i M/V CSL Thames hvor høyttaleren som skulle varsle navigatøren ved alarmer var frakoblet. Dette gjorde at navigatøren ikke oppfattet grunnstøtingsalarmen. Fartøyets posisjon Forståelse av kartdata Kartkvalitet og nøyaktighet Dette er derfor blitt vurdert til å være et svært kritisk punkt. Det er viktig for en navigatør å vite hvordan posisjonen blir generert ved hjelp av ulike inputs fra Global Navigational Satellite System og lignende. Det er også viktig at navigatøren kjenner til hvordan han skal plotte en posisjon dersom posisjonsreferansesystemene (GNSS o.l.) feiler. Som navigatør er det viktig å ha en generell forståelse av betydningen og viktigheten av de ulike symbolene og konturene i kartet. Å ha kjennskap til hvordan kontrollere når et kart ble oppmålt er viktig for å kunne få en forståelse av nøyaktigheten av de ulike dybdemålingene basert på hvilket utstyr som var tilgjengelig da oppmålingen fant sted. Side 29

32 Tabell 4: Begrunnelse av kritiske punkt Brovakt Tema: Brovakt Sensorer knyttet til ECDIS Valg av kart Kartinformasjon Kartskalering Informasjonslag - Kart System- og posisjons alarmer Dybde- og kontur alarmer Det er viktig å sjekke at de påkrevde sensorene faktisk er tilkoblet ECDIS. Om de ikke er tilkoblet, har ikke skipet godkjent ECDIS. Når en navigatør skal velge kart er det viktig å ha kunnskap om hvilke typer kart som er godkjent til bruk i ECDIS. Det er også viktig å ha kjennskap til nasjonale særregler når det kommer til bruk av andre karttyper enn ENC. Dersom navigatøren velger et kart som ikke er godkjent, er skipet per definisjon ikke sjødyktig. For sikker seilas er det viktig at navigatøren velger riktig mengde informasjon som skal vises på kartet. For lite informasjon kan gjøre at kartet ikke er godkjent til bruk i ECDIS og at navigatøren mister viktig informasjon for seilasen. Dersom kartet inneholder for mye unødig informasjon kan det gjøre at kartet blir uoversiktlig og at navigatøren går glipp av viktige element. Både under seilasplanlegging og gjennomføring av seilasen er det viktig å bruke korrekt skala i kartet slik at riktig og viktig informasjon vises. Dette har tidligere ført til ulykker som ved grunnstøtingen til M/V CFL Performer, hvor ruten ble planlagt i kartskala 1: og det ikke ble oppdaget en grunne før styrmannen endret kartskala til 1: Det er viktig å vite at mengde informasjon endrer seg etter kartskalering. Dette fordi navigatøren skal vite at dersom han reduserer kartskalaen vil det bli for mye informasjon til å beholde oversikten, og omvendt ved økende skala. Å ha kunnskap om hva de enkelte alarmene informerer om, hvor informasjonen om de forskjellige alarmene finnes og alvorlighetsgraden av dem er viktig for å ha kunnskap om hvordan man skal håndtere dem korrekt. Det er viktig å kunne sette riktige alarmparameter for sikker dybde i forhold til fartøyets dypgående. Dette gjør at det er mulig å unngå unødige alarmer på sikre dybder, samt unngå grunnstøting ved tilfeller hvor sikker dybde er satt mindre enn skipets dypgående. Eksempel på dette var grunnstøtingen til M/V CSL Thames der sikker dybdekontur var satt til 10,00 meter og skipet hadde et dypgående på 10,63 meter. Side 30

33 Tabell 5: Begrunnelse av kritiske punkt Ruteplanlegging Tema: Ruteplanlegging Ruteplanlegging Det er viktig for alle som skal planlegge en rute at de har kjennskap til og tar hensyn til flere kritiske elementer, herunder gjeldende regelverk, vær, trafikk, skipets manøveregenskaper som fart, stabilitet, svingradius, samt å legge opp ruten slik at Wheel Over Point (WOP) og WayPoint (WP) om mulig kan verifiseres ved bruk av f.eks. radar. Cross Track Error Dette er enkelt forklart en sikkerhetsmargin som gir indikasjon på hvor (XTE) langt utenfor planlagt rute skipet kan seile før alarm utløses. Denne må settes ut i fra konturer i det aktuelle seilingsområdet og endres mellom hvert WP. Dersom det er en grunne eller hindringer innenfor denne, vil ikke ruten bli validert (forklares i neste punkt). Validering / Sikkerhetskontroll av ruten Dette er en sikkerhetskontroll av den planlagte ruten hvor det blir kontrollert om det er hindringer innenfor XTE. Kontrollen kan både gjøres manuelt eller automatisk i ECDIS avhengig av hvilket system en bruker. Det er viktig for en navigatør å ha kunnskap og forståelse om hvordan dette gjøres korrekt og viktigheten av det. Et slikt eksempel er ulykken hvor M/V CFL Performer grunnstøtte etter at valideringen av ruten ikke var utført korrekt. Tabell 6: Begrunnelse kritiske punkt Mål, kart og system Tema: Mål, kart og system Radarbilde overlegg Det er viktig å ha kjennskap til at det på enkelte ECDIS-typer finnes en funksjon som gjør det mulig å få radarbildet over på ECDIS-displayet. Denne funksjonen gjør at posisjonen kan kontrolleres kontinuerlig under en seilas langs kysten. Side 31

34 7.4 Utforming av evalueringsverktøyet For å på en best mulig måte kunne utforme et evalueringsverktøy, skaffet gruppen flere allerede eksisterende evalueringsverktøy for å finne inspirasjon til design og innhold. En del av figurene går det ikke å se detaljene på, disse kan studeres i vedleggene. Alle evalueringsverktøy benyttet i utformingen vil bli vedlagt oppgaven ECDIS- evalueringsverktøy ved Høgskolen i Ålesund Dette evalueringsverktøyet blir brukt til å evaluere den praktiske kompetansen innenfor ECDIS hos kursdeltakere ved Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Figur 8: Evalueringsverktøy ved HiÅ, vedlegg 1 (Ref. HiÅ) Verktøyet er designet slik at en evaluator enkelt kan evaluere 12 kandidater. Hver kandidat er representert med en nummerert kolonne (1-12) og evaluatoren vurderer parameterne til enten F (Failed) eller P (Passed). Verktøyet har syv parameter som hver kandidat testes på. For hvert parameter finnes underpunkt i stikkordsform som evaluatoren har oversikt over. I tillegg har skjemaet en liste over navnene til kurskandidatene med tilhørende nummer. Side 32

35 7.4.2 ECDIS Evalueringsverktøy sjøkrigsskolen Sjøkrigsskolen holder ECDIS opplæring til studentene sine hvor de har en praktisk individuell prøve basert på IMO 1.27 ECDIS. På siste kursdag gjennomfører studentene en skriftlig prøve om morgenen og senere på dagen gjennomføres en individuell praktisk prøve i simulator. Den praktiske øvelsen er pre-programmert, det vil si at skipet seiler på en fast rute kontrollert av instruktør. Det er ikke mulig for kandidaten å endre kurs fra den forhåndsdefinerte ruten. Sjøkrigsskolen bruker ett scenario til alle prøvene slik at alle kandidater blir vurdert på likt grunnlag. Denne metoden gjør også at studentene holder fokus på bruken av ECDIS med tilhørende hjelpemidler istedenfor navigasjon. Dette resulterer i at evaluator vet at alle emnene i evalueringsverktøyet blir evaluert. Den praktiske prøven foregår på 2-3 broer samtidig hvor evaluatoren bruker et elektronisk skjema til vurdering. Resultatet fra den skriftlige prøven følger med evaluatoren inn til simulatorprøven slik at det er mulig å komme med kontrollspørsmål til kandidaten. Kandidatene blir evaluert ved hjelp av et karaktersystem fra A til F som er definert i følgende skala: A. Særdeles bra B. Meget bra C. Tilfredsstillende Norm. D. Noe mangelfullt E. Mangelfullt F. Ikke tilfredsstillende Hver karakter beskriver en poengsum fra hvor kandidaten må ha minimum 70 poeng for å få E. En A tilsvarer poeng. Det er ikke gitt karakterkriterier for B og D da skolen mener at dette er mellomkarakterer som kun skal bli gitt dersom eleven ikke oppfyller kravene til noen av de andre karakterene. Eksempelvis kan en kandidat oppfylle mer enn kravene for en C, men ikke alle kravene til en A og dermed vil kandidaten bli tildelt en B. Det elektroniske skjemaet er i EXL-format og er delt inn i fire forskjellige ark. Det første tabellen er en oppsummering av studentenes personalia og endelige karakterer. Poeng fra den skriftlige prøven legges inn i tabellen manuelt og poeng fra den praktiske testen genereres automatisk. Summen av disse gir endelig resultat. Side 33

36 Figur 9: Utdrag fra Evalueringsverktøy (ark 1), Sjøkrigsskolen (Vedlegg 2) Neste tabell inneholder opplysninger om hvilken informasjon som skal bli gitt til kandidaten ved oppstart, navn på kandidatene og 10 hovedpunkter som skal gjennomgås i løpet av testen. Den inneholder også instruksjoner om hvilke oppgaver evaluatoren har under de forskjellige delene av seilasen. Hvert emne er vektet fra 1 til 3 etter hvor kritisk det er at kandidaten innehar kunnskap/kompetanse om temaet. Figur 10: Evalueringsskjema praktisk prøve, Sjøkrigsskolen. (Vedlegg 2) I samme tabell er det også et tilhørende utregningsverktøy for poengskalaen til hver kandidat. Utregning skjer automatisk etter at karakteren for hvert emne er gitt. Se vedlegg 2 for detaljer. Side 34

37 Figur 11: Karakterskjema, Sjøkrigsskolen (vedlegg 2) Side 35

38 7.4.3 Evalueringsverktøy RNoNA Dette evalueringsverktøyet er ikke designet for ECDIS-kurs, men er utviklet for å vurdere innsatsen til team i krevende militære øvelser. Verktøyet består av to sider. I The Royal Norwegian Naval Academy (RNoNA) sin Standard Operational Procedure (SOP) er det en forklaring til hvordan evaluatoren skal bruke verktøyet, hva de to sidene verktøyet består av og en forklaring til hva evalueringsverktøyet faktisk skal brukes til. Evalueringsverktøyet inneholder en skala fra 1 til 7 for evaluering av teamet. SOP inneholder en nøyaktig forklaring på hva karakterene betyr. Det er også en anbefaling til evaluatoren om å benytte hele skalaen under evaluering da begrensning av skalabruk vil føre til dårlig vurdering av teamutførelsen. Figur 12: RNoNA SOP (Mjelde 2013), Vedlegg 3 Første side inneholder selve evalueringsverktøyet som består av 13 punkt deltakerne blir evaluert etter med tilhørende forklaring. Hvert punkt vurderes på en skala fra 1 til 7 hvor: 1 - Uakseptabelt Under forventning 4 - Møter forventning Over forventning 7 - Fremragende Verktøyet inneholder også et kommentarfelt som forklarer valg av karakter og annen informasjon. Figur 13: Første side av verktøyet (Mjelde 2013), Vedlegg 4 Side 36