UD Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UD 5-21-2 Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse"

Transkript

1 UD Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse Sjef TRADOK fastsetter UD Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse til bruk i Forsvaret. Oslo, 20. juli 2008 Barthold Hals Brigader Sjef TRADOK

2 UD Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse Metadata KORTTITTEL: UD SIKKERHETSGRADERING: Ugradert IKRAFTTREDELSE: HJEMMEL: Organisasjons og instruksjonsmyndigheten ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: Sjef Hærens Transformasjon og Doktrinekommando GJELDER FOR: Forsvaret FORRIGE VERSJON: Ingen Innhold 1 Innledning FORMÅL VIRKEOMRÅDE REVISJON Grunnlaget INNLEDNING UTDANNELSENS MÅL MÅLTYPER ILDVIRKNING STRIDSFORHOLD ØVINGSFORHOLD SKYTEØVELSER TREFFSIKKERHET ILDVOLUM Enkeltskudd Dobbeltskudd Automatisk ild Skytebanetjeneste og instruktørens rolle INSTRUKTØRARBEID Generelt Forberedende skyteøvelser Innledende skarpskytingsøvelser Bruk av hjelpeinstruktører og hjelpere Hjelpeinstruktørens arbeid Føring av skytebok og skivetegninger Hvordan finne og rette avtrekks- og pustefeil SKYTEBANETJENESTE Definisjoner Planlegging av utdanning Instruktørens ildordrer Utdanningsmål Skyteutdannelse Sikkerhetsregler GENERELT SIKKERHETSREGLER BEHANDLING AV GEVÆR PÅ SKYTEBANEN UNDER SKYTEUTDANNING

3 4.4 VISITASJON STANS I SKYTING Ildhåndgrep GENERELT BETJENING AV LADEARM BETJENING AV OMSTILLER FYLLING OG TØMMING AV MAGASIN MAGASINENES PLASSERING I MAGASINTASKENE BYTT MAGASIN LAD VÅPEN Magasinbytte når magasinet er skutt tomt (Kritisk magasinbytte) Magasinbytte hvor det fortsatt er patron i kammeret (Taktisk magasinbytte) TØM VÅPEN TØM VÅPEN KONTROLLER TØM VÅPEN KONTROLLER KLAR TIL VISITASJON SPENN NED MAGASIN I LAD VÅPEN! HANDLING VED ILDAVBRUDD Handling ved klikk Handling ved ikke avtrekk ØVELSER Fyll magasin Bytt magasin lad våpen Stødige grepsfaktorer GENERELT VENSTRE ARM OG HÅND KOLBENS PLASS I SKULDEREN HØYRE ARM OG HÅND HODETS PLASSERING AVSLAPNING PUSTING ØVELSER Sikting GENERELT RIKTIG SIKTING MED RØDPUNKTSIKTE SIKTETEKNIKK SIKTEFEIL SIKTING OG FORLEGGING AV SIKTEPUNKT Avstand Vind Høydeforskjell Geværets innskyting Ildvirkning Synets innflytelse og mesterøye GRUNNLEGGENDE SIKTEØVELSER BEDØMMELSE AV VINDENS VIRKNING OG VINDAVDRIFT Avtrekk GREP OM PISTOLGREPET OG AVTREKKET AVTREKKETS UTFØRELSE Trykkpunkt Kontrolltrykk Avtrekk med ettertrykk AVTREKKSFEIL GRUNNLEGGENDE AVTREKKSØVELSER

4 8.4.1 Avtrekksøvelse Fingergymnastikk Skytestillinger GENERELT LIGGENDE STILLING UTEN STØTTE Liggende anleggsstilling uten støtte Liggende ferdigstilling uten støtte Innledende øvelser i liggende anleggsstilling uten støtte Kontroll og feilretting av liggende anleggsstilling uten støtte LIGGENDE STILLING LAV DEKNING Liggende anleggsstilling lav dekning Liggende anleggsstilling med støtte av magasin Dekkstilling lav dekning Innledende øvelser i liggende anleggsstilling lav dekning SIDESITTENDE STILLING HALVHØY DEKNING Sidesittende anleggsstilling halvhøy dekning Dekkstilling halvhøy dekning KNESTÅENDE OG STÅENDE STILLING HØY DEKNING Knestående og stående anleggsstilling høy dekning Knestående og stående, dekkstilling høy dekning STILLINGER PÅ SIDEN AV DEKNINGEN Anleggsstilling ved siden av dekningen Dekkstilling til anleggsstillingene ved siden av dekninger KNESTÅENDE STILLING UTEN STØTTE Knestående anleggsstillinger Innledende øvelser i knestående anleggsstillinger Kontroll og feilretting av knestående anleggsstillinger Grunnleggende skarpskyting BLINKSKUDDET Generelt Melding om treffpunkt Avgivelse av blinkskuddet Grunnleggende øvelser ØYEBLIKKSKUDDET ILDHASTIGHET Generelt Øvelser i øyeblikkskuddet Øvelser i ildhastighet patronvis (hurtig ild) Øvelser i inntakelse av anleggsstilling og ildhastighet Øvelser i ildhastighet automatisk SPREDNING, SAMLINGSSKYTING OG INNSKYTING Generelt Spredningsårsaker treffsikkerhet Samlingsskyting innskyting Hvordan finne middeltreffpunktet (MTP) Samlingsmal Innskyting av våpen generelt Soldatens samling og innskyting på 30 m Samlings og innskyting på andre avstander Skivemateriellets mål Innskyting med siktejustering Siktejustering Skyting på korte hold nærstrid STRIDSFORHOLD SKYTEMÅTE DEFINISJONER Forberedende skyteutdanning Grunnleggende nærstridskyting enkeltmann Grunnleggende nærstridskyting avdeling

5 Videregående nærstridskyting enkeltmann Videregående nærstridskyting avdeling SIKKERHET Generelt Instruktørens ansvar Krav til instruktøren Grunnleggende sikkerhetsbestemmelser for enkeltmann Hurtighet Vs sikkerhet Sikkerhetskontrollører PLANLEGGING AV UTDANNING Generelt UTDANNINGSMÅL Mål for enkeltmannstjenesten Prioritering Utdannelse for løsing av stridsoppdrag SKYTEUTDANNELSE Hensikt Grunnlag Grunnleggende nærstridsskyteutdannelse Siktemetoder Skytestillinger Ildhåndgrep Stødige grepsfaktorer Innretting og avtrekk Bruk av reim SKYTEMÅTE Enkeltskudd Dobbeltskudd Automatisk ild VALG AV MÅLPUNKT SKYTING MOT MÅL I BEVEGELSE FEILRETTING UNDER TØRRØVING OG SKARPSKYTING Generelt Feilretting Instruktørens plassering på skytebanen Bruk av hjelpeinstruktør Skyting i mørke og dårlig sikt GENERELT SIKKERHETSMOMENTER SIKTETEKNIKK SIKTETEKNIKK VED BRUK AV NATTOBSERVASJONSUTRUSTNING Det elektromagnetiske (lys) spekter SKYTESTILLINGER I MØRKET ILDHÅNDGREP I MØRKET ILDSTILLINGER I MØRKE Skuddfelt i mørke Skjul i mørke Mulighet for samvirke og samband i mørke FREMRYKNING - BÆRING AV VÅPENET Gang i mørke Kryping og åling i mørket Fremsprang i mørket Valg av fremrykningsvei og fremrykningsmåte Observasjon og måloppdagelse i mørke Hørsel og lytting i mørke ØVELSER Øvelser i ildhåndgrep i mørket

6 13 Skyting mot mål i bevegelse og ballistisk beskyttede mål på bakken GENERELT SIKTING SKYTESTILLINGER SKYTING MOT PERSONELL SKYTING MOT MOTORKJØRETØY SKYTING MOT LUFTMÅL Generelt Ildåpning Skyting mot helikopter Skyting mot fallskjermhoppere Skyting mot UAVèr og propellfly SKYTING MOT BALLISTISK BESKYTTEDE MÅL PÅ BAKKEN Definisjoner Beskyting av ballistisk beskyttede mål Skyting fra kjøretøy GENERELT LETTE TERRENGKJØRETØY (LTK) LETTPANSREDE KJØRETØY PANSREDE KJØRETØY Skyting under vinterforhold GENERELT BEHANDLING OG STELL AV VÅPENET ILDSTILLINGER FREMRYKNING BÆRING AV GEVÆRET PÅ SKI STÅENDE ANLEGGSSTILING PÅ SKI Uten støtte Med støtte av stavene KNESTÅENDE OG HUKSITTENDE ANLEGGSSTILLING PÅ SKI LIGGENDE ANLEGGSSTILLING PÅ SKI ØVELSER Skyting under varme forhold, tørt GENERELT BEHANDLING OG STELL AV VÅPENET OG OPTIKK KAMUFLASJE AV VÅPENET, SPESIELLE HENSYN ILDSTILLINGER Varme / kulde Skyting under varme forhold, fuktig GENERELT BEHANDLING OG STELL AV VÅPEN OG OPTIKK KAMUFLASJE AV VÅPEN, SPESIELLE HENSYN Ildstillinger KRAV TIL ILDSTILLING Skuddfelt Skjul Dekning Støtte Tilleggskrav MOMENTER VED VALG AV STILLING BRUK AV LENDET Skuddfelt Skjul Faktorer som hjelper en til å skjule seg

7 Dekning UTBEDRING AV STILLINGEN KAMUFLERING Forbedring av skuddfeltet rydding Forbedring av skjul maskering Forbedring av dekning Forbedring av støtten Ildstillinger utbedres i flere stadier OPPTREDEN I STILLINGEN ØVELSER Øvelse nr Øvelse nr Fremrykningsmåter GENERELT GANG Med våpen i reim Med våpen i beredskapreim Med våpen i reim uten å utløse beredskapsspennen Med våpen i hendene Med våpen på rygg med pipen opp HØY KRYPING LAV KRYPING ÅLING RULLING FREMSPRANG Oppsprang Forflytning Nedsprang Ledelse og samtidig forflytning i par eller flere VALG AV FREMRYKNINGSVEI OG FREMRYKNINGSMÅTE ØVELSER Måloppdagelse GENERELT OBSERVASJONSTEKNIKK ØVELSER Målangivelse GENERELT LENDEBESKRIVELSE UTGANGSPUNKTER Grunnpunkter Hjelpepunkter ANGIVELSE AV RETNING OG AVSTAND FRA ET UTGANGSPUNKT ANGIVELSE AV RETNING OG AVSTAND FRA EGEN STILLING BESKRIVELSE AV MÅLET MÅLANGIVELSENS OPPBYGGING ANDRE FORMER FOR MÅLANGIVELSE Sporlys Nedslag Laserpeker MÅLANGIVELSENS UTFØRELSE ØVELSER Avstandsbedømmelse GENERELT Måling Strekmetoden

8 Skritting ØYEMÅL Sammenligningsmetoden Maksimums- og minimumsmetoden Synbarhetsmetoden Boermetoden LENDE OG VÆRFORHOLDENES INNVIRKNING Man bedømmer lett avstanden for lang Man bedømmer lett avstanden for kort AVSTANDSKORT ØVELSER Bruk av ilden ildledelse Feilfinningstabell Ikrafttredelse

9 1 Innledning 1.1 Formål Hensikten med retningslinjene er å fastslå krav til sikker bruk og behandling av håndvåpen HK 416 N og HK 416 K. 1.2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for alle avdelinger i Forsvarets organisasjon (FO) som nytter materiellet. Dette gjelder både i Norge og i utlandet. 1.3 Revisjon Reglementet er fortsatt er under utvikling. En del av bildematerialet vil bli forandret i senere versjoner. Beskrivelse av kulebaner på de forskjellige våpentypene vil komme senere. HK 416 N og K er beskrevet mer inngående i hefte 1 våpenkjennskap. Det er imidlertid viktig å bemerke at under bruk er det minimal forskjell på de 2 våpnene. Det er på virkningen i målet at det er stor forskjell på 10 og 16,5 pipelengde. 2 Grunnlaget 2.1 Innledning Skyting drevet på riktig måte, fremmer en rekke gode soldategenskaper. Det kan være selvtillit, selvkontroll, besluttsomhet og viljestyrke. Soldatens skyteferdighet og tiltro til eget våpen har alltid vært av stor betydning for en avdelings moral. Gode skyteferdigheter og tillit til eget våpen bidrar til å skape den nødvendige selvtillit og mestringsfølelse hos soldaten slik at han tåler de påkjenninger som striden fører med seg. Hvis denne selvtillit og mestringsfølelse mangler, kan mismot og panikk lett oppstå. Den grunnleggende utdannelsen innenfor skyting i dette reglementet tar ikke for seg bruk av diverse beskyttelsesutstyr og klar til strid materiell den enkelte soldat bruker, da dette vil variere ut fra avdeling og type oppdrag. 2.2 Utdannelsens mål Målet for skyteutdannelsen er å gjøre den enkelte soldat og avdelingen som enhet skikket for ildstrid. Dette innebærer at den enkelte soldat under alle stridsforhold, i lyse som i mørke, i regn og søle, i snø og kulde, må kunne: Vedlikeholde og behandle sitt våpen slik at det alltid virker og er i treffsikker stand. Betjene sitt våpen sikkert og raskt. Alle ildhåndgrep må kunne utføres som rene refleksbevegelser Forflytte seg, velge ildstilling og skyte slik at han selv blir minst mulig utsatt for fiendens ild. Lokalisere og velge mål, bedømme avstanden og velge siktepunkt. Skyte sikkert og raskt. Iaktta virkning og rette siktepunktet deretter. Nytte sin ild formålstjenlig og disiplinert innen avdelingens oppdrag og virksomhet. 9

10 Målet medfører videre: At soldater og befal må kunne ildledelse. 2.3 Måltyper Mål for den geværbevæpnede soldat vil først og fremst være: Personell på bakken Personell som stikker opp av luker eller over kanten av fartøy og pansrede kjøretøyer I noen grad helikoptre, fly, fallskjermsoldater i luften og upansrede kjøretøyer/fartøy Stridsvogner, andre pansrede kjøretøyer samt fartøyer som må tas under ild med nærpanservernvåpen 2.4 Ildvirkning Personell er den vanligste måltypen for geværbevæpnede soldater. De mål som geværsoldaten først og fremst vil stå overfor i strid, vil være enkeltmål eller små gruppemål som er mer eller mindre maskert og mer eller mindre dekket, men meget sjelden klart synlige. Når det gjelder ildvirkning, kan man derfor ikke se den enkelte skytter isolert og basere seg på hans evne til å treffe et klart synlig mål. Ilden må ofte avgis på grunnlag av at han oppdager bevegelse, ildgivning og lignende. I mange situasjoner ser han ingen mål i det hele tatt, men det skytes på ham fra et område. Effektiv ildvirkning under slike forhold oppnår man i en ledet ildenhet. Man må derfor se hele laget under ett. Den samlede ild fra et lag eller en patrulje har en ganske annen karakteristikk enn den enkelte soldats ild mot enkelte tydelige, synlige mål. Laget kan oppnå virkning av sin ild på to måter. Enten ved å treffe fienden, dvs. hurtig å drepe eller ødelegge ham, eller ved å holde fienden nede, dvs. hindre ham i å skyte og i å forflytte seg. Dette oppnår man kun hvis ilden ligger meget nær, og er i tilstrekkelig mengde til å tvinge ham til å ta dekning. Tidsfaktoren spiller også her en avgjørende rolle. Man må regne med at fienden på land i meget stor utstrekning vil nytte stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer. Under slike forhold vil personellmål først forekomme etter at panservernvåpnene har stanset kjøretøyene og tvunget personellet ut av vognene. I verste fall vil soldaten først ha personellmål å skyte på når fienden er på kloss hold. Bruk av nærpanservernvåpen er i slike situasjoner helt avgjørende. 2.5 Stridsforhold øvingsforhold Skyteutdannelsen må baseres på de forhold som hersker i strid, ikke på fredsmessige forhold på en skytebane. Dette betyr at skyteutdannelsen i videste forstand også innbefatter: Måloppdagelse Målangivelse Avstandsbedømmelse Valg og utbedring av ildstilling og opptreden i denne Bæremåter og forflytning med våpenet. Skyteutdannelsen må videre baseres på: At fiendtlig personell sjelden sees tydelig unntatt under selve stormen At de fleste mål vil bestå av: 10

11 En eller flere fiender, uregelmessig gruppert og med full utnyttelse av det skjul og den dekning lendet gir Personell gruppert omkring et fartøy eller pansret kjøretøy Selve fartøyet eller det pansrede kjøretøy med eller uten personell som stikker opp av luker og åpninger At de fleste personellmål er vanskelige å oppdage, men kan lokaliseres når de røper seg ved røyk, munningsflamme, støv, lyd, skinn, skygge, silhuett eller bevegelse og at de vil være synlige i meget kort tid At personellmål sjelden blir oppdaget eller lar seg effektivt beskyte på lengre avstand enn 300m At soldaten i strid nesten alltid må skyte fra stillinger tillempet lende, vegetasjon og behov for dekning. At skyting i strid aldri gir tid for stilling av siktet At valg av siktepunkt i høyde er vanskelig fordi målene er små og utydelige At skytteren, når et mål er oppdaget, sjelden vet hvor lang tid han har til disposisjon for å beskyte det, og følgelig må skyte fort At det, i enda større grad, er nødvendig å skyte fort når flere mål må tas under ild At en vesentlig del av stridsvirksomheten vil foregå i mørke og eller dårlig sikt. 2.6 Skyteøvelser Selve skyteøvelsene vil - på avstander opp til 200 meter, mot tydelige, utydelige og usynlige mål, på kjente og ukjente avstander, fra gode og mindre gode skytestillinger - omfatte øvelser i: Blinkskudd. Treffe uten tidsbegrensning (gir grunnlaget) Øyeblikksskudd. Kunne komme raskt til skudd med opprettholdelse av størst mulig presisjon Ildhastighet patronvis. Avgi flere rettede enkeltskudd i rask rekkefølge Ildhastighet automatisk. Avgi flere rettede korte byger i rask rekkefølge Skyting i nærstrid. Treffe mål meget raskt på kort hold Skyting i mørke. Kunne avgi ødeleggende og nedholdende ild med og uten kunstig belysning i mørke Veksling mellom håndvåpen og nærpanservernvåpen. Raskt kunne veksle mellom håndvåpen og nærpanservernvåpen Skyting mot mål i bevegelse på bakken. Treffe mål i bevegelse Skyting mot luftmål. Treffe fly og helikoptre samt fallskjermsoldater i luften Skyting i avdeling. Opptre og løse ildoppdrag som en del av en avdeling. 2.7 Treffsikkerhet Ildvolum HK 416 N og K gir relativt liten rekyl og det er dermed mulig å oppnå gode samlinger også på automatisk ild. Patronvis ild vil imidlertid gi bedre presisjon og kontroll med ammunisjonsforbruket. På kort hold kan det imidlertid oppstå situasjoner hvor automatisk ild 11

12 er det mest effektive og hvor den moralske virkning av automatisk ild, både hos skytter og fiende, må tas i betraktning. I nærstrid vil man ikke ha tid til å slå omstilleren om fra den ene til den andre ildsort alt etter måltype og behov: Enkeltskudd Brukes når avstanden går over 50m, samt når behovet for nedholdende effekt er liten. Bruk av enkeltskudd gir god treffsannsynlighet og lavt ammunisjonsforbruk. Når avstanden går over 50m skytes enkeltskudd etter teknikken for øyeblikkskuddet Dobbeltskudd Brukes i nærstrid på avstander under 50m. Hensikten med dobbeltskuddet er å få større effekt i målet, samtidig som metoden fører til redusert ammunisjonsforbruk i forhold til automatisk ild. Dobbeltskuddet skytes som to raske enkeltskudd avfyrt etter hverandre. Denne teknikken fører også til langt bedre treff i målet enn ved automatisk ild Automatisk ild Benyttes ved initial kontakt i sammenstøtsstrid under 50 m og ved rydding av rom i SIBO. Automatisk ild gir en god nedholdende effekt. HK 416N gir relativt liten rekyl. Med god trening vil skytter klare å få samlinger selv med automatisk ild. Den umiddelbare ulempe ved bruk av automatisk ild er at ammunisjonsforbruket blir stort. Automatisk ild brukes derfor i situasjoner der man hurtig trenger nedholdende virkning på korte hold. Automatisk ild skytes i byger på 3-5 skudd. 3 Skytebanetjeneste og instruktørens rolle 3.1 Instruktørarbeid Bilde av instruktør og skytter Generelt Gode egenferdigheter innen skyting er viktig for alle soldater. Soldater utdannes til strid. I strid må den enkelte soldat skyte godt og betjene sitt våpen raskt og effektivt. Dette læres best av engasjerte og dyktige instruktører som har gode egenferdigheter. Instruktøren må under hele utdannelsen se sammenhengen mellom feltmessige ferdigheter som har innflytelse på soldatens bruk av våpenet, og den rent tekniske skyteferdighet. Skyteinstruksjon er detaljarbeid. God instruksjon er i vesentlig grad et spørsmål om evne og vilje til å se og rette feil hos den enkelte skytter. Instruktøren må lære de enkelte skyttere å kjenne (deres egenart, legemsbygning, syn, osv), slik at han kan gi dem riktig veiledning. Han må interessere seg for den enkelte skytter og særlig for den dårlige skytter. Den uerfarne instruktør skal under all skyteutdannelse ha skyteinstruksen i lommen, og ikke være redd for å nytte den i påsyn av soldatene. Særlig under de første skyteøvelser med skarp ammunisjon må instruktøren gi sitt aller beste. Er ikke instruktøren i stand til å oppdage og rette feil hos skytteren, blir feilene lett stående eller i alle fall vanskelige å få bort. Instruktøren må aldri glemme at skyttere utdannes for strid. Så snart de første grunnleggende skyteøvelser er gjennomført, skal derfor de feltmessige krav tillegges stor vekt Forberedende skyteøvelser Det er de forberedende skyteøvelser som legger grunnlaget for et godt resultat av skyteutdannelsen. Instruktøren må ha klart for seg hvilke deler av de forberedende skyteøvelser som skal gjøres til gjenstand for eksersismessig innøvelse (drill), og hvilke deler (f eks stillinger, sikte- og avtrekksøvelser) som under ingen omstendighet må gjøres til stereotyp drill. Ildhåndgrep - fra ladning til handling ved ildavbrudd skal drilles inn til de 12

13 blir rene refleksbevegelser, og ferdigheten skal under hele utdannelsestiden ikke bare holdes ved like, men forbedres. Det er også under de forberedende skyteøvelser at grunnlaget for skikkelig våpenbehandling under alle forhold legges. Befalet må aldri gå trett av å kontrollere at våpen og materiell ikke utsettes for skjødesløs behandling, ikke minst at munningen aldri kommer nær bakken og forurenses. Denne kontrollen av detaljer i våpenbehandling skal selvsagt også gjennomføres i øvelser i spredt orden. Det er viktig at hver soldat blir fortrolig med bruk av våpen og at de ikke læres opp til å tro at skyting kun er noe som skjer på en skytebane. Soldatene må trenes til selv å utbedre feil på våpen og ammunisjon. Den enkelte soldat må ikke læres opp til å be om hjelp og å få hjelp hvis noe feil eller uforutsett skjer. Soldatene skal drilles til selv å utbedre feil på våpen og/eller ammunisjon under ildgivning. Soldaten skal selvsagt be om hjelp hvis det er noe han ikke klarer å utbedre. Soldatene skal for eksempel ikke læres opp til å rekke opp hånden og be om hjelp hvis de får ildavbrudd. Erfaringer viser at det man driller inn under trening det gjør man i strid. Den enkelte skytter er alltid selv ansvarlig for de skudd han avfyrer og de konsekvenser dette måtte påføre andre. Det er derfor viktig at det settes av mye tid til tørrtrening før man begynner med skarpskyting. Soldatene skal drilles og automatiseres slik at de kan få mentalt overskudd til å skyte godt og gjennomføre raske ildhåndgrep Innledende skarpskytingsøvelser Skarpskytingen tar til med liggende skyting på kortholdsbaner. Det er av vesentlig betydning at man på et meget tidlig tidspunkt i utdannelsen - så snart det er sikkerhetsmessig forsvarlig og soldatene har gjennomgått det nødvendige - begynner skytingen. Dette høyner interessen og gjør det klart for den enkelte at forberedende skyteøvelser er nødvendige. Innledende skarpskyting er viktig for instruktøren. Han kan tidlig danne grunnlag for en inndeling av skytterne i forskjellige grupper etter dyktighetsgrad. Hvilken gruppe en skytter skal være i fremover, avhenger av de fremskritt han gjør. Denne fremgangsmåten muliggjør en tidssparende individuell utdannelse og er nesten absolutt nødvendig når skyteutdannelsen må forseres på grunn av knapp tid. Det er viktig at den enkelte blir en bedre skytter. Innledningsvis er det viktig at alle skytterne kommer opp på en jevnt godt nivå, slik at man kan gå videre i progresjonen Bruk av hjelpeinstruktører og hjelpere Hver instruktør bør helst ikke ha mer enn 15 soldater å følge opp. Dette lar seg svært sjelden gjennomføre på grunn av mangelen på instruktører. Dersom avdelingen større, må instruktøren ha så mange hjelpeinstruktører som mulig. Disse demonstrerer øvelsens riktige utførelse og hjelper til med å veilede og rette feil. Mange øvelser gir bedre og hurtigere utbytte når det øves parvis. Soldatene arbeider sammen to og to, og skifter på å være skytter og kontrollør. Instruktøren kontrollerer at hjelperne er virksomme og at rettelsene deres er riktige. Dessuten tar instruktøren seg av skyttere som har vanskeligheter. Forutsetningen for at hjelpere kan nyttes, er at instruktøren etter hvert nevner hver enkelt detalj som skal kontrolleres. Bruk av hjelpere har særlig stor betydning når det gjelder kontroll av de ting som skytteren selv ikke er i stand til å se eller merke. Under grunnleggende skytetrening er det vanskelig å bli en god skytter hvis man blir utsatt for stress både psykisk og fysisk. Eksempler på dette er unødvendig brøling av ildordrer eller ventetjeneste i form av tung fysisk aktivitet. Dette tar fokuset bort fra skytingen og gjør at skytterne mister konsentrasjonen og mentalt overskudd. Senere i skyteutdannelsen er skyting 13

14 under press og stress viktig som forberedelse på stridsoppdrag. Enkle stridsløyper, skytestafetter, konkurranser osv. er måter man kan øke stressnivået psykisk og fysisk Hjelpeinstruktørens arbeid Det som her fremholdes, gjelder selvsagt også instruktøren når han selv arbeider med den enkelte skytter. Den detaljerte fremgangsmåte under øvelser i anleggsstillinger, sikting, avtrekk osv, fremgår der disse ting er behandlet. Under forberedende øvelser i blinkskudd og på skoleskytebanen skal hjelpeinstruktøren innledningsvis se hvordan skytteren inntar anleggsstilling. Han skal deretter flytte seg til side og bak skytteren og kontrollere stillingens forskjellige detaljer på instruktørens ordre. Under skarpskyting skal han selvsagt aldri plassere seg foran geværets munning. Hjelpeinstruktøren hjelper skytteren med å foreta eventuelle justeringer av stillingen. Når dette er gjort, tar han stilling lik skytteren (liggende, kne m v) på høyre side av ham og så langt fremme at han kan se skytterens ansikt og avtrekksfinger. Under skarpskyting, liggende skytestilling, må hjelpeinstruktøren plassere seg som på bildet for å unngå å få tomhylser kastet i ansiktet. Kun ved å ha stilling slik at han kan se skytterens sikteøye, avtrekksfinger, rygg og bryst, har han mulighet for å oppdage hvilke feil skytteren eventuelt gjør under avtrekk. Bilde 2: av skytter og hjelpeinstruktør Hjelpeinstruktøren skal kontrollere: At skytteren har en stødig og god anleggsstilling Venstre arm og hånd Kolbens plass i skulderen Høyre arm og hånd Hodet Pusting Avslapning At munningen er godt klar av bakken (dekningen) At skytteren tar trykkpunkt når han grovsikter mot målet At han holder pusten under sikting og avtrekk At han under avtrekket ikke Rykker Blunker Rugger At han melder treffpunkt før han slipper siktelinjen og tar geværet ned (når beordret) At han ikke bruker for lang tid på sikting og avtrekk. Bruker han over 6-7 sek, skal han beordres til å hvile (puste ut og inn noen ganger, eventuelt ta geværet ned) og forsøke på nytt At sikkerhetsreglene blir overholdt At skytteren verifiserer skuddene sine gjennom siktemidlene med fingeren på avtrekkeren og våpenet avsikret. Det siste punktet er særdeles viktig hvis man skyter på mennesker eller kjøretøy. Det er ikke sikkert at målet går ned med de antall skuddene man skjøt. Derfor må man verifisere dette og raskt være klar til videre ildgivning. Det er viktig at dette programmeres så tidlig som overhodet mulig i skyteutdannelsen slik at skytteren gjør dette hver gang han engasjerer et 14

15 mål. Engasjeres flere mål skal skytteren etter at målene er beskutt, verifisere alle målene til slutt. Det er viktig at instruktøren forteller skytteren hva han skal gjøre, og ikke hva han gjør feil. Hjernen skjønner ikke ordet ikke og tilbakemeldingen ikke napp avtrekket ditt eller ikke blunk når du skyter fører ofte til det motsatte. Det rette vil kunne være: Ta et fint, godt og jevnt avtrekk eller hold fokus med øynene åpne. En god instruktør skal alltid ved behov demonstrere det han prøver å lære bort. Derfor må instruktøren alltid ha sitt eget våpen og utrustning tilgjengelig på banen for å demonstrere teknikker. Soldatene skal ha fokus på seg selv og sin egen utvikling. Bilde3: av instruktør som instruerer elever Føring av skytebok og skivetegninger Det er meget viktig at alle soldater er i besittelse av skytebok og at den blir ført skikkelig. Uten en ordentlig ført skytebok har instruktøren (skytelederen) ikke mulighet for å kontrollere den enkelte manns fremgang, eller finne frem til eventuelle feil. Det er spesielt viktig at skivetegningene blir ført. Det er de avmerkede treffpunkt på skivetegningene som forteller skytelederen (instruktøren) hvordan soldaten skyter, og som gjør at han kan gi nødvendig rettledning. Av bare poengverdi kan man dra helt feilaktige slutninger. En skytter kan ha dårligere poengverdi enn en annen skytter, men skuddene hans har bra samling. Han gjør altså enten samme feil fra skudd til skudd (f eks feil valg av siktepunkt, helning av geværet), eller siktet er feil justert Hvordan finne og rette avtrekks- og pustefeil Å finne feil i avtrekks- og pustefeil til en skytter under skyting er vanskelig. Ofte kan det være best å late som man ikke ser på skytteren man skal veilede, men på skytteren som ligger ved siden av ham. Dette gjør at skytteren ikke lar seg påvirke av instruktøren som står eller ligger tett opptil seg. Dette gjøres for å avdekke eventuelle feil. Når man skal veilede kan det ofte kan det hjelpe og fortelle skytteren hva man vil at han skal gjøre. For eksempel: Ligg på trykkpunktet Se et godt siktebilde Press på avtrekkeren Aksepter at siktene ikke er 100 % Press. Det kan også være en ide` å bruke ekserserpatroner/løspatron i kombinasjon med skarp ammunisjon. Instruktøren fyller selv et magasin med vekslende med skarp patron og ekserserpatron. Skytteren skal under ladningen se vekk, slik at han ikke vet hva slags patron geværet er ladet med. Når skytteren nå skyter og venter et smell, og det ikke kommer noe, vil feilen vise seg tydelig. Instruktøren ser på skytterens øyne og avtrekksfinger for å finne avtrekksfeil og på rygg og bryst for feil pusteteknikk. Når skytteren har motarbeidet feilen under noen avtrekk med ekserserpatroner fyller instruktøren opp et nytt magasin med skarp ammunisjon, men har gjort oppmerksom på at det er ekserserpatroner - legger han inn en skarp patron uten at skytteren ser det. Dette er en meget nyttig øvelse. Ved mangel på ekserserpatron kan det nyttes løsammunisjon. 15

16 3.2 Skytebanetjeneste Mottak av skytterne på to rekker VENDING UTAD TØM VÅPEN KONTROLLER visitasjon av den enkelte skytters våpen gjennomtrekning av våpen med tørr pusselapp FRA kammer MOT flammedemper utlevering av ammunisjon til første skytterlag skyteleder gir en kort redegjørelse for tjenesten på standplass herunder vente/administrativt område områder som kan nyttes til drill område for fylling av ammunisjon sanitetsområde med sanitetsmateriell, handlingsplan ved ulykke, varslingsplan/samband og kjøretøy Område for søppel Bilde 4: av en skjematisk korrekt skytebane (kortholdsbane, ca. 30 skyttere, skytebaneleder, instruktører, målarrangement, sanitetskjøretøy, sanitets-utstyr, ammunisjons-plass, søppelstativ, hvileområde osv ) Definisjoner Forberedende skyteutdanning er alle grunnleggende skytinger som har til hensikt å gjøre soldaten kjent med sitt våpen herunder: Ildhåndgrep Skytestillinger 16

17 Sikteteknikk Våpenregler Vedlikehold før og etter skyting Denne skyteutdanningen gjennomføres som skoleskytinger med tilhørende tørrøvinger Enkeltmannsskyting Enkeltmannsskyting har til hensikt å øve den enkelte skytter og i tillegg bedømme hans personlige ferdigheter. Spesielt vektlegges sikkerhetsmomenter for enkeltmann, samt skyteferdighet Planlegging av utdanning Den enkelte avdelingssjef skal planlegge gjennomføring av skyteutdannelsen i henhold til gjeldende utdanningsprogram/direktiv. Videre skal avdelingen, med sjefen som ansvarlig, kontrollere gjennomføringen og kvaliteten på det som gjennomføres. Dette anbefales gjennomført ved rutinemessige og tilfeldige inspeksjoner på skytebanen/ skytefeltet. Det er spesielt viktig at avdelingen fokuserer på skytebanelederens evne og vilje til å ivareta hensikt og de sikkerhetsmessige momentene. Resultater/skytebøker må gjennomgås med ansvarlig skyteleder for eventuelt å justere progresjonen eller ekskludere mannskaper ut i fra ferdighetsog sikkerhetsmessig nivå. Skyteleders ansvar er som beskrevet i UD 2-1, Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet. Det presiseres at skyteleder har ansvaret for å gjennomføre den tabell/ skyterekke som er beskrevet i henhold til progresjonsrekkefølgen. Skyteleder skal alltid forsikre seg om at personellet er godt nok øvet og har forstått tabellen før skyting. Dette gjennomføres ved å kontrollere standpunkt. Han skal i tillegg følge opp den enkelte skytter nøye med tanke på skyteferdighet og sikkerhetsmessig opptreden. Det skal vektlegges grundig feilretting helt fra starten i utdannelsen. Resultatliste/ skytebok må føres og gjennomgås etter gjennomført skyteøkt slik at skyteleder kan vurdere: Differensiering av skytterne ut i fra ferdighetsnivå Holdninger og ferdigheter i å utføre øvelsene med vekt på sikkerheten. Usikker opptreden eller manglende vilje til å følge sikkerhetsmomentene rapporteres direkte til avdelingssjef med anbefalte tiltak (tørrøving, drill på momenter eller eventuelt stans i progresjonen) Instruktørens ildordrer Organiseringen av skytebanen gjenspeiler den tjenesten som drives. Det skal herske ro og orden på skytebanen. Det er viktig at den enkelte soldat får en god forståelse av hva og ikke minst hvorfor han gjør det han gjør. Det er et mål at alt er klart for skyting når skytterne ankommer skytebanen slik at mest mulig utdanningstid nyttes til effektiv skyteutdannelse. Banen skal derfor være organisert i henhold til den enkelte tabell/øvelse. Skyteleders kommando vil være slik: Soldaten informeres først om øvelsen som skal skytes. Deretter beordres fylling av det antall patroner og magasiner som skal nyttes. Eksempel: FYLL OPP ETT MAGASIN MED 5 PATRONER Soldaten fyller magasinet med beordret antall patroner og holder opp magasinet for å vise at han er ferdig. Fylling skjer fra liggende eller knestående stilling. HØRSELVERN PÅ 17

18 Soldaten tar på dobbelt hørselvern. Som et utgangspunkt bør man alltid nytte enkelt hørselvern (propper) på skytebanen og ta på øreklokker når skytingen starter. Dette for å ha en viss beskyttelse hvis noe uforutsett skulle skje. LIGG NED PRØV STILLINGEN Soldaten inntar beordret stilling og prøver denne. MAGASIN I LAD VÅPEN SIKRE Når soldaten har ladet våpenet inntar han dekkstilling (utgangsstilling ved stående skyting) for å markere at han er klar. MOT SKIVENE 5 SKUDD ILD Soldaten inntar anleggsstilling og avgir skudd iht. beordret skyteøvelse. I enkelte øvelser skal ild åpnes på observasjon. Når skyteleder ser at alle markerer at de er klare med ladd våpen ved å gå i dekkstilling, beordrer han ØVELSEN BEGYNNER for å varsle at målspillet vil begynne. Etter at skyteleder har beordret STANS, kontrollerer han at alle har skutt ferdig ved å spørre: HAR ALLE SKUTT? For at skyteleder enklere skal få oversikt svarer kun de skyttere som har skudd igjen. Skyteleder beordrer resterende skudd skutt ut, eller noterer eventuelt antall skudd som ikke er skutt (styres av tabell) TØM VÅPEN KONTROLLER HØRSELSVERN AV Utdanningsmål Målet for den enkelte soldat i avdelingen er at han i strid, under alle slags vær, føre- og lysforhold: Steller og betjener sitt våpen slik at det alltid virker og er i treffsikker stand Betjener sitt våpen raskt og sikkert samt utføre ildhåndgrep som automatiserte bevegelser Fører sitt våpen slik at det ikke er til fare for andre Forflytter seg, velger ildstilling og skyter slik at han selv blir minst mulig utsatt for fiendens ild Iakttar virkningen av egen ild og korrigerer ildgivning deretter Skyter sikkert og raskt Nytter sin ild formålstjenlig og disiplinert innen patruljens oppdrag og virksomhet Prioritering: Målet skal være å føre hele avdelingen, ikke bare de som lett lærer å skyte, fram til en best mulig standard for krig. Dette krever: At de beste instruktørene settes på de dårligste skytterne At tid og ammunisjon stilles til disposisjon for disse 18

19 At dette, om nødvendig må gjøres på bekostning av de gode skytterne Utdannelse for strid Alle skyteøvelser skal, foruten krav til treffsikkerhet, også stille krav til soldatens sikkerhetsmessige og eventuelt feltmessige opptreden samt utnyttelse av sitt våpen. Hvert skudd som avgis (hver ildgivning) skal ha verdi i utdannelsen for strid Skyteutdannelse Skyteutdannelsen skal være en naturlig del av den utdannelsen som drives ved den enkelte avdeling. Forberedende skyteøvelser har til hensikt å gjøre mannskapene forberedt til å gjennomføre skarpskytinger på en forsvarlig måte. Forberedende skyteutdannelse henger naturlig sammen med enkeltmannsutdannelsen og den grunnleggende utdannelsen innenfor stridsteknikk. Når lag/grupper øver inn formasjoner/patruljedriller osv skal stilles samme krav til våpenføring/plassering i formasjon som det skal være under opptreden på skytebanen. Under fellesperioden vil mannskapene få den innledende skyteutdannelse med skoleskyting på kortholdsbaner og 200m-baner. Under denne perioden bør målsettingen være at: Den enkelte skytter blir fortrolig med sitt våpen, og med god ferdighet beskyter og treffer mål på 200 m Den enkelte skytter gis en gradvis overgang fra brukbar ferdighet i blinkskuddet til øyeblikkskuddet Den enkelte skytter får et godt forhold til sitt personlige våpen med tanke på skyteteknikk og at de selv lærer å siktejustere sitt våpen Det er også en fordel om soldatene får en demonstrasjon av dekningstykkelser tidlig i perioden slik at de forstår hvilke krefter som er i våpenet og hva som må til for å beskytte seg. Følgende tabeller fra UD 5-10 (inntil nye skyterekker er klare og godkjent) bør minimum skytes som et ledd i den grunnleggende våpentjenesten: Tab II, III, IV, VIII, XIV, XX. Det er viktig at mannskapene er godt innøvd før tabell XX skytes og siden den representerer mange ferdigheter kan den hvis tid og ammunisjonstildeling strekker til, gjennomføres flere ganger videre i utdanningen. 4 Sikkerhetsregler 4.1 Generelt De alminnelige sikkerhetsbestemmelser fremgår av UD 2-1 Forsvarets Sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet. Alt befal som skal drive skyteutdannelse, plikter sette seg nøye inn i disse bestemmelser. All instruksjon i våpentjeneste skal starte med at instruktøren beordrer: TØM VÅPEN KONTROLLER! Soldaten går da frem som beskrevet i kapittel 6.8. Skal magasinene også kontrolleres og eller mekanismen spennes ned, gir instruktøren spesiell ordre om dette. Det er instruktørens overordnede ansvar å sørge for at de sikkerhetsmessige momentene som ligger til grunn for skyteutdannelsen også blir fulgt opp i stridsmessige øvinger. Mannskapene må læres opp til å se sammenhengen mellom det de gjør på skytebanen og det de skal gjøre i strid. 19

20 «Det er like ille om en mann blir skutt i ryggen ute på stridsoppdrag som på skytebanen». Det viktigste av alle sikkerhetstiltak er dog igjen og igjen å innprente soldaten, og som instruktør selv etterleve, de sikkerhetsregler som fremgår i neste punkt. 4.2 Sikkerhetsregler Fra første stund skal soldaten innprentes sitt personlige ansvar, og følgende regler må bli en del av hans natur: 1. Ta eller overta aldri et våpen, ditt eget eller andres, uten straks å forvisse deg om våpenet er ladd, eller ikke. 2. Legg (sett) aldri fra deg et ladd våpen. 3. Sikt eller pek aldri på noen, våpenet ladd, eller ikke ladd., 4. Tro ikke at et sikret våpen kan behandles som om det ikke er ladd. 5. Husk at kulen har stor gjennomslagskraft selv ut til m og kan drepe på dette hold. Vådeskudd er unødvendig. Det finnes ingen unnskyldning. Vis våpenkultur! Unntak fra regel nr 3 kan gjøres: i forbindelse med forberedende skyteøvelser, nærstrid og lignende når våpen/magasin/utrustning er kontrollert (visitert) av ansvarlig befalingsmann under instruksjon og øvelse i godt spredt orden med og uten løsammunisjon, når våpen/magasin/utrustning er kontrollert (visitert) av ansvarlig befalingsmann Disse reglene skal instruktøren stadig gjenta under hele utdannelsen, samt påse at soldatene følger dem. Ved gjennomføring av tøm våpen kontroller er det en god regel å benytte makkermetoden. Denne innebærer at skytterne jobber sammen i makkerpar og skytterne kontrollerer hverandres våpen. Eksempelvis kan skytter på skive 1 og 2 være et makkerpar, 3 og 4 osv. 4.3 Behandling av gevær på skytebanen under skyteutdanning Våpenet skal alltid behandles sikkerhetsmessig forsvarlig og slik at skytelederen har full kontroll. Ved all forflytning skal HK 416N bæres etter skytelederens bestemmelser, som oftest i rem som vist på bildet under. Før skyting tar til og under alle opphold i skytingen, beordres TØM VÅPEN KONTROLLER! Soldaten går da frem som beskrevet i punkt 6.8. Dette innebærer at under all forflytning, når geværet legges ned og under alle andre situasjoner når det ikke skytes på skytebanen, skal geværet være uten magasin, tømt og kontrollert fri for patron i kammeret og med ladearmen hektet opp i bakre stilling. Merk også ladearmens stilling (se bildet under) Skytelederen og andre på skytebanen vil da ved et eneste blikk kunne se at våpenet ikke er ladd og farlig. 20

Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar

Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar Vår sikkerhet ditt ansvar 1 Gå ut fra at ethvert våpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som om det er ladd. 2 Ta eller overta aldri et våpen,

Detaljer

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Fastsettes til bruk i Forsvaret Bardufoss, 13. desember 2011 Per Sverre Opedal Generalmajor Generalinspektør for Hæren

Detaljer

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever Målsetning DFS sin målsetning med kurset er å støtte Forsvarets avdelinger med grunnleggende skyteinstruktøropplæring

Detaljer

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående

Detaljer

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker for bruk i Hæren. Rena,

Detaljer

SKYTEINSTRUKTØRKURS I

SKYTEINSTRUKTØRKURS I SKYTEINSTRUKTØRKURS I STUDIEPLAN FOR GJENNOMFØRING I SAMLAG UNDERDISIPLIN LEKSJ. NR ANT. TIMER A. INSTRUKSJONSLÆRE HANNE Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon

Detaljer

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring)

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) UNDERDISIPLIN LEKSJ NR ANT TIM A. INSTRUKSJON Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon A 3 2 Elevinstruksjon

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING NROF-MESTERSKAPET I SKYTING REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 1. VÅPEN Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille

Detaljer

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB.

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. INTRODUKSJONSKURS I SIKKERHETSREGLER OG OPPFØRSEL PÅ BANEN. 1 Først av alt: Glem hva du har lært gjennom å se film og TV!! FORORD: Bakgrunnen for utarbeidelse av dette

Detaljer

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT:

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: Alle hold skytes fra samme standplass. Du skyter 6 skudd i hver serie. I dobbeltserier skytes 6 skudd i hver skive, til sammen 12 skudd. Det gis til sammen 6 ildkommandoer. Skytetid

Detaljer

Håndbok for skyteinstruktør. Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011.

Håndbok for skyteinstruktør. Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011. Håndbok for skyteinstruktør Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011. Rena, 14 desember 2010 Innhold 1 Innledning...5 1.1 HENSIKT...5 1.2 DEFINISJONER...5

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

Retningslinjer for optisk rødpunktsikte og 3X forstørrelse, materiellkjennskap, bruk og behandling versjon 1.0

Retningslinjer for optisk rødpunktsikte og 3X forstørrelse, materiellkjennskap, bruk og behandling versjon 1.0 Retningslinjer for optisk rødpunktsikte og 3X forstørrelse, materiellkjennskap, bruk og behandling versjon 1.0 Sjef TRADOK fastsetter retningslinjer for optisk rødpunktsikte og 3X forstørrelse, materiellkjennskap,

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING!

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! Lars Håkonsen, Bø Skiskyttarlag 2006/2008 Klikk deg gjennom presentasjonen.. [Trykk F5 hvis du ikke er i lysbilde-modus.] Formål med presentasjonen

Detaljer

SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 UNDERVISNINGSPLAN FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 1 INNLEDNING Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap

Detaljer

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A GENERELT I pistolskyting snakker vi om åpne sikter. Slik er reglene. Det dreier seg om korn og skur. Så må du tenke igjennom hva det betyr, og søke svar på følgende

Detaljer

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra Skiskyttertrening uke 35-51 Melshei Gruppe 1 Onsdag 28/8 Skyting/løping (ta med tørre klær og en vannflaske) (uke 35) fra gang til gang. 3 serier à 5 klikkskudd) 18.25-18.50 Kombinasjon i «Tarzanløypa».

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN 1 INNLEDNING Vi har nå tatt for oss det grunnleggende tekniske, og kan begynne å snakke om hvordan vi legger opp en plan for å skyte et skudd presisjon. Her er det igjen greit å

Detaljer

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON?

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? SKYTING for funksjonshemmede Informasjon til klubber, utøvere, foreldre og helsepersonell TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? Norges Skytterforbund Tlf: 21 02 98 50 E-post: nsf@skyting.no www.skyting.no

Detaljer

Pistolskyting ved trening/konkurranse

Pistolskyting ved trening/konkurranse Pistolskyting ved trening/konkurranse Geir Øvstedal c Ved utøvelse av all sport vet utøveren hva han vil (best mulig resultat). Spørsmålet som da melder seg er hvordan oppnår han det? Hensikten med dette

Detaljer

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06 NSSFs skytefilosofi Kunnskaps/erfaringspakke +++ - --- -+ + -- +- +- + ++ - -- - --- +-- -+ -+-+ -+- +- -+- + - +-- +- +- - + -- -++

Detaljer

Vi sier at skytteren skal stå korrekt og at han skal ta et korrekt grep og gjøre et korrekt løft som er naturlig for kroppen sin.

Vi sier at skytteren skal stå korrekt og at han skal ta et korrekt grep og gjøre et korrekt løft som er naturlig for kroppen sin. 1 DUELL og SERIE INNLEDNING Det er viktig at alle teknikker vi skal øve inn og lære er studert og analysert, samt at de er en naturlig konsekvens av en analyse av hva utfordringen vi står overfor egentlig

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen Skyteprøve for storviltjegere Jegere som jakter storvilt med rifle

Detaljer

SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING

SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING À jour 15.3.2011 Innholdsfortegnelse GENEREL DEL INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 5 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL

Detaljer

FOR Vestfold Skyttersamlag

FOR Vestfold Skyttersamlag FOR Vestfold Skyttersamlag 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Pkt Emne Side 1 Generelt 3 2 Vintersamling 3 3 Feltsamling ungdom 4 4 Feltsamling voksne * 5 5 Pinseleir 5-6 6 Instruktør hjelp / trening 6 7 Infokveld

Detaljer

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 Tørrtrening Kjør overdreven pusteteknikk, slik at du får tilnærmet de samme bevegelsene i børsa som du har i konkurranse.

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen, med støtte fra Miljødirektoratet Skyteprøve for storviltjegere Jegere

Detaljer

PRESISJONSSKYTING (Del 1)

PRESISJONSSKYTING (Del 1) 1 PRESISJONSSKYTING (Del 1) Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III LYDIGHETSPRØVE KLASSE III Øvelse 1: Felles sitt 1 minutt med synlig fører Koeffisient: 2 Maks poeng: 20 Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på

Detaljer

Konkurranseskyting med HK 416 i DFS

Konkurranseskyting med HK 416 i DFS Konkurranseskyting med HK i DFS Kjære skyttere! Heimevernet har en lang tradisjon for et tett og godt samarbeid med Det frivillige Skyttervesen. Det er bare å minne om DFS sin formålsparagraf for å understreke

Detaljer

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1. februar 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen

Detaljer

Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen

Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen 1. Sikkerhetsregler Gå ut i fra at hvert skytevåpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som ladd. Forviss deg om at det ikke finnes patroner i våpenet.

Detaljer

Onsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap

Onsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap 2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 10:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. 3. Skyting på vanlige treninger

Detaljer

Sportsplan Trondhjems Skiskyttere

Sportsplan Trondhjems Skiskyttere Sportsplan for Trondhjems Skiskyttere Formålet med denne sportsplanen er å angi rammene for den sportslige organiseringen og treningen i Trondhjems Skiskyttere. Ambisjonen er at den organiserte treningen

Detaljer

Side 1 av 8. Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING

Side 1 av 8. Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING Side 1 av 8 Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING Innhold 1.00 Generelt 2.00 Skifelt normalprogram 3.00 Skifelt sprint 4.00 Skogsløp med skyting normalprogram 5.00 Skogsløp med skyting

Detaljer

Vedlegg til Skytterboka 2015

Vedlegg til Skytterboka 2015 Vedlegg til Skytterboka 2015 Utgitt av Det frivillige Skyttervesen www.dfs.no Vedtak på Skyttertinget 2014 Endringer i Skytterbokas kap. 1: 1.200 Skyttertinget 2-1, siste ledd: Generalsekretæren har plikt

Detaljer

Konkurranseskyting med AG3 i DFS

Konkurranseskyting med AG3 i DFS Konkurranseskyting med AG3 i DFS Kjære skytterkolleger! Heimevernet har lang tradisjon for et tett og godt samarbeid med Det Frivillige Skyttervesen som går langt tilbake i tid. Det er nok å bare minne

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink.

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink. 1 VÅPENET Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting er et

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

Leiar Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar:

Leiar Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: 2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 14:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. På trening for konkuranseskyttere

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Til lærer: I dette dokumentet har vi samlet et utvalg øvelser som kan brukes i forbindelse med sammensetning av elever i grupper/ungdomsbedrifter.

Detaljer

Puss og vedlikehold av HK416 av Tore Haugli

Puss og vedlikehold av HK416 av Tore Haugli Puss og vedlikehold av HK416 av Tore Haugli Dokumentet er for personlig bruk og skal ikke publiseres uten forfatterens samtykke. Utstyr som trengs/anbefales: Våpenolje (for eksempel FIREClean, Froglube

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. FELTSKYTING Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. Finfelt For klassene: ASP, R, ER, J, V65, V73 5 hold 6 skudd pr figur, totalt 30 skudd Ikke alltid innskyting (prøveskudd)

Detaljer

Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) Formann: Morten Ovedal (movedal@gmail.

Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) Formann: Morten Ovedal (movedal@gmail. Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) (Kr 300) www.skyting.no DSSN (Dynamisk Sportsskyting Norge) www.dssn.no SWS (Scandinavian Western Shooters) www.swsnet.org Krever

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II LYDIGHETSPRØVE KLASSE II Øvelse 1: Fellesdekk 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord eller tegn for dekk, bli liggende og utgangsstilling. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

KEEPERTRENING I GIMLETROLL

KEEPERTRENING I GIMLETROLL KEEPERTRENING I GIMLETROLL NFF mener at det bør startes med spesiell keeperopplæring for de som er interessert når de er i 11-12 års alderen. Man bør fortsatt rullere noe på plassene inntil de starter

Detaljer

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og fantastiske trenere

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og fantastiske trenere Treningsplan for Vingrom IL skiskyting «Satsningsgruppa» Uke 34 01 2012 / 13 Suksess gjennom gode treninger, trivsel og fantastiske trenere Standplassdrill kontrollpunkter INN MOT SKYTING - 100 meters

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje For sambandets bruk Prioritet-Hovedadr Prioritet-Gjenpadr Datotidsgruppe mnd/år Meldingsmerknad Rutine R 251200 02/2008 FRA FSS/NIH/F

Detaljer

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus Treningsplan for Vingrom IL skiskyting «Satsningsgruppa» Og «Midt i Blinken» Uke 18 31, 2015 Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus Standplassdrill kontrollpunkter INN MOT SKYTING - 100

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved

Detaljer

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN FORSVARETS OVERKOMMANDO/HÆRSTABEN 1986 RÅD OG VINK FOR INSTRUKTØREN. Denne folderen er å betrakte som reglementariske bestemmelser og fastsettes til bruk i Hæren.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden PCB enkel innføring hvordan lage kulebanetabell Roe sitt feltkort Roe sin svenskemetode PCB enkel innføring Her er en link til hvor man finner programmet for nedlastning

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Bruk av riktig sperreteknikk. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene på å være linjespiller og bør beherske grunnleggende sperreteknikker.

Detaljer

ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN

ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN 1.3.6 Ungdom menn (M 17, M 18, M 19) a) 12,5 km normal ( 45 sek tillegg) b) 7,5 km sprint c) 10 km jaktstart d) 3 x 7,5 km stafett (NM 4 x 7,5 km) e) 10 km fellesstart f)

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE Innhld 1 Generelt...2 2 Plikter...2 3 Skytterens ansvar...2 4 Bruksperide fr trykkluft-behldere i luftvåpen...2 5 Behandling av våpen utenfr

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Skyteledelse. Velkommen. www.kongsberg-ts.no

Skyteledelse. Velkommen. www.kongsberg-ts.no Skyteledelse Velkommen www.kongsberg-ts.no Tidsplan 18.00 Velkommen 18.10 Alminnelige sikkerhetsregler 18.50 Skyteledelse 19.50 Pause og oppgavegjøring 20.40 Elektronikk 21.10 Våpenreglement 21.30 Standplassleders

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Aktivitet forutsetter utdanning

Aktivitet forutsetter utdanning kurs Aktivitet forutsetter utdanning DFS sin utdanningsmodell er bygget opp slik at DFS sentralt skal utdanne de tillitsvalgte i samlagene, og at samlaget i neste omgang skal drive opplæring av de tillitsvalgte

Detaljer

SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 À jour 15.3.2011 Innholdsfortegnelse DEL 1 -GENEREL 4 INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 4 KURSET GJENNOMFØRES SLIK: 4 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK

Detaljer

UD 5-21-1 Retningslinjer for automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og 416 K. Hefte 1. Våpenkjennskap

UD 5-21-1 Retningslinjer for automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og 416 K. Hefte 1. Våpenkjennskap UD 5-21-1 Retningslinjer for automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og 416 K. Hefte 1. Våpenkjennskap Sjef TRADOK fastsetter UD 5-21-1 Retningslinjer for automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og 416 K. Hefte

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL KVARTMATCH

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL KVARTMATCH NORGES SKYTTERFORBUND Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL og KVARTMATCH Oslo, 29. november 2011 2 NAIS Historikk NAIS står for

Detaljer

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC.

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. VEDLEGG 2 1 PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. Hvis du har to øyne, bruk dem begge når du sikter og skyter. Ja, sikt med begge øyne åpne, og stol på at lederøyet ditt tar utfordringen. Dette kan vise seg

Detaljer

Treningsplan Kuler og krutt høsten 2014

Treningsplan Kuler og krutt høsten 2014 Treningsplan Kuler og krutt høsten 2014 Navn Tlf. e-post Paul Erik Hattestad 93485011 Paul.Erik.Hattestad@nammo.com Gorm Gundersen 916 95 791 gormgund@online.no Jørn Smidesang 995 50 266 joern@vingrombygg.no

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte

Detaljer

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996.

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. 1 TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. Bench Rest er en ny skyteform i Norge. Det er mange nye uttrykk for "garva" skyttere. Ett av dem er "Tight

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Tren til TineStafetten periodeplan vår

Tren til TineStafetten periodeplan vår Tren til TineStafetten periodeplan vår Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett med spesifikt fokus på sprint og trening mot TineStafetten. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

Videregående skyting Nivå-3

Videregående skyting Nivå-3 NROF Videregående skyting Nivå-3 Skytereglement Versjon 1 Januar 2014 Dette er en prøveversjon av nytt reglement. Våpenklasser er som beskrevet i skytereglement (Rettelser og tillegg nr 5, 2013) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

12. JULI 2007 INNFØRING AV. NROF som en moderne skytterorganisasjon. (16.10.2006)

12. JULI 2007 INNFØRING AV. NROF som en moderne skytterorganisasjon. (16.10.2006) INNFØRING AV NROF som en moderne skytterorganisasjon. AKTIV Rapport fra SKYTTER Skytterutvalg II 2006 (16.10.2006) 1 INNLEDNING... 3 HVA ER PRAKTISK SKYTING, FELTSKYTING ENKELTMANN OG STRIDSSKYTING?..

Detaljer

Adferdsreglement for militærhistoriske foreninger.

Adferdsreglement for militærhistoriske foreninger. Adferdsreglement for militærhistoriske foreninger. Sikkerhetsregler ved reenacktments. 1. Sikkerhet i leiren 2. Generelle bestemmelser. 3. Svartkrutt 4. Infanteri 5. Infanteri, muskett og rifle sikkerhetstest

Detaljer

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring 4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring NKF sin kursmal i innendørsklatring, som brukes som grunndokument i opplæringen av OSI-klatrings instruktører er tilpasset et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring

Detaljer

Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010.

Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010. Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010. Viser til notat fra Norges Skytterstyre vedrørende godkjenning av 5,56 i DFS. Saken ble behandlet på Skyttertinget 2009 hvor det ble fremmet utsettelsesforslag

Detaljer