02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL

Transkript

1 02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL UTEKONTAKTEN I BERGEN

2 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL 1

3 INNHOLD 2 Kartleggingsteamet: Alejandro Garrido-Soza Jannice Myrmel Lise Sundal Magnus Nymoen Sofie Overgaard Stian Kaurel Ledet av: Renate Trellevik Veiledet av: Liv Flesland KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Skrevet av: Jannice Myrmel Design: Ian Holcroft Takk til: Alle bidragsytere; etater, organisasjoner, enkeltpersoner som har delt kunnskap og erfaringer. Utgiver: Utekontakten i Bergen 02/13

4 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN KARTLEGGINGENS MÅLSETTING KARTLEGGINGSPROSESSEN, METODER OG KILDER HKH-METODEN INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON RESSURSGRUPPE INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK INTERVJUER TJENESTER INTERVJU MED NØKKELINFORMANTER INTERVJU AV MÅLGRUPPEN UNGDOMSMØTE OBSERVASJON/GJENNOMGANG AV UTEKONTAKTENS FELTRAPPORTER HVEM ER UNGDOMMENE SOM OPPHOLDER SEG I LODDEFJORD? MÅLGRUPPEN HELSE HJELPETILTAK OPPSUMMERING UTDANNING SKOLE, OVERGANGER OG TILTAK ARBEID OPPSUMMERING FRITID ELVETUN UNGDOM SOM OPPHOLDER SEG PÅ OFFENTLIGE ARENAER PÅ FRITIDEN OPPSUMMERING RUS OG KRIMINALITET BRUK AV RUSMIDLER RUSFOREBYGGENDE TILTAK KJØP OG SALG AV RUSMIDLER NASKING OG HÆRVERK OPPSUMMERING FORSLAG TIL TILTAKSPLAN REFERANSER

5 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN Loddefjord ligger i Laksevåg bydel i Bergen kommune, og var tidligere en egen bydel. Loddefjord er en drabantby som vokste frem tidlig på 1970-tallet, og er i dag et bydelssenter, med kjøpesenteret Vestkanten som sentrum. Loddefjord har Bergens eneste badeland, Vannkanten, og har også egen ishall, Iskanten. Loddefjord er tett bebygd med kjøpesenter, boligblokker, rekkehus og hus. I følge undersøkelsen om «Levekår og helse i Bergen 2011» (Bergen kommune, 2012), er det en klar overvekt av boligblokker i Loddefjord, særlig i området rundt Vestkanten. Pr var det 181 innbyggere i Loddefjord i alderen år, i aldersgruppen 6-15 år var det 453 innbyggere 1. Høsten 2012 mottok Utekontakten i Bergen en forespørsel fra Laksevåg Barneverntjeneste, om å kartlegge ungdomsmiljøet i Loddefjord. Bakgrunn for dette var at barneverntjenesten i bydelen ønsket å få en systematisk oversikt over et ungdomsmiljø i Loddefjord som det har vært knyttet bekymring til. Det var ønskelig at Utekontakten skulle gjøre en kartlegging med bruk av metoden: «Hurtig kartlegging og handling» (HKH). På bakgrunn av forespørselen etablerte Utekontakten et kartleggingsteam bestående av syv feltarbeidere, samt en veileder fra Kompetansesenter rus- region vest (KORUS-Vest). Kartleggingsperioden har foregått i tidsrommet Undersøkelsen Levekår og helse i Bergen 2011 deler inn mindreårige i 3 grupper, 0-5 år, 6-15 år og år. Tallene gjelder sentrale deler av Loddefjord, og omfavner for eksempel ikke Godvik, Olsvik og Kjøkkelvik.

6 MÅL KARTLEGGINGENS MÅLSETTING Kartleggingens målsetting har vært å styrke og samle det eksisterende kunnskapsgrunnlaget og bidra inn mot kommunens arbeid i forhold til ungdom i bydelen. Etter innledende konsultasjon, og drøftinger i ressursgruppen, ble følgende problemstilling definert: «Er det grunnlag for bekymring for ungdomsmiljøet i Loddefjord?» Målgruppen for kartleggingen har vært ungdommer i alderen 13 til 18 år, som oppholder seg i Loddefjord på fritiden. Kartleggingen har fokusert på følgende nøkkeltema: alder, kjønn, tilknytning til Loddefjord, sysselsetting, sårbare overganger, fritidsaktiviteter, omgangskrets/ venner, kriminalitet, bruk av rusmidler, helse. Etter innspill fra innledende konsultasjon, ble det spesielt fokusert på områdene rundt Vestkanten, kulturhuset Elvetun og Haugatun, inkludert skoler, barnehager, borettslag og Loddefjord kirke. 5

7 KARTLEGGINGS- PROSESSEN, METODER OG KILDER HKH-METODEN Metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH) er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH har sitt opphav i Rapid Assesment & Response (RAR), et verktøy utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Utekontakten i Bergen har i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene, oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Det er utarbeidet en manual for opplæring i metoden (Mounteney og Leirvåg 2007). Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser kartlegges det identifiserte problemområdet parallelt med at opplysninger om ulike instansers pågående innsats innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Det innebærer at funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet baserer seg på kombinasjonen av ulike metoder og kilder innenfor samme kartlegging og muligheten det gir til å kryssjekke mulige funn (Mounteney, J. og Utne Berg, E. K., 2008). Metodens styrke er hurtig belysning av ett eller flere problemområder, som kan følges opp med rask og hensiktsmessig innsats knyttet til håndtering av problemet. HKH-metoden er egnet for å kartlegge marginaliserte grupper, i særlig grad miljøer og arenaer der hjelpeapparatet normalt har lite innsyn. Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom 11 tidligere kartlegginger i perioden , alle under veiledning av Kompetansesenter rus region vest Bergen 2. 2 Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. 6

8 Figur 1. HKH prosessen BEHOV / FORESPØRSEL INNLEDENDE KONSULTASJON ETABLERE RESSURSGRUPPE UTVIKLE PROSJEKTPLAN KARTLEGGE PROBLEMET KARTLEGGE PÅGÅENDE INNSATS ANALYSE AV «HULL» AVSLUTTENDE KONSULTASJON SKRIVE RAPPORT OG TILTAKSPLAN Figur 2. Kilder og metoder UNGDOMSMØTE AVSLUTTENDE KONSULTASJON INNLEDENDE KONSULTASJON STATISTIKK / RAPPORTER HKH- RAPPORT INTERVJUER TJENESTER INTERVJU MÅLGRUPPEN OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV FELTRAP- PORTER INTERVJUER NØKKEL- INFORMANTER 7

9 INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Instanser med kjennskap til ungdomsmiljøet i Loddefjord ble invitert til et møte, innledende konsultasjon, ved oppstart av kartleggingen. Møtet ble holdt 3. oktober ulike statlige og kommunale instanser, frivillige organisasjoner og lavterskeltiltak var representert. Målet for møtet var å samle opplysninger om tema, samt danne grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Avsluttende konsultasjone ble holdt 13. mars ulike instanser var representert. De fleste hadde også deltatt på det innledende møtet for kartleggingen. Møtedeltakerne fikk anledning til å kommentere funnene og drøfte mulige forslag til tiltak. RESSURSGRUPPE Hensikten med ressursgruppe har vært å sikre lokal deltakelse, eierskap og engasjement. Ressursgruppen har bestått av representanter fra kulturkontoret, barnevernstjenesten, SLT-koordinator, Utekontakten, Sandgotna ungdomsskole og MOLA stiftelsen 3. Det har vært tre møter i ressursgruppen. I løpet av kartleggingsprosessen har ressursgruppen gitt tilbakemeldinger på funn og drøftet fremtidige tiltak. INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK Mediesøk, årsrapporter, prosjektrapporter, statistikk og forskningsartikler er innhentet for å gi bakgrunnsinformasjon til kartleggingen, og for å underbygge funn. INTERVJUER TJENESTER Instanser/tiltak som kunne tenkes å ha kunnskaper om ungdomsmiljøet i Loddefjord ble kontaktet. De ble bedt om å identifisere hvilke tilbud denne gruppen har, og hvilke udekkede behov en har erfart. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte telefonintervjuer. 28 instanser bidro med informasjon til kartleggingen. INTERVJU MED NØKKELINFORMANTER Det ble gjennomført 11 semistrukturerte intervju med nøkkelinformanter. Dette er personer med god innsikt i ulike ungdomsmiljøer i Loddefjord. Informantene representerer barneverntjeneste og andre kommunale tjenester, politi, skole, foreldre og fritidstilbud. 3 Mola Stiftelsen, Meningsfull Oppvekst i Laksevåg. 8

10 INTERVJU AV MÅLGRUPPEN Det ble gjennomført 20 semistrukturerte intervju med ungdom som oppholder seg på ulike arenaer i Loddefjord. Det var 11 jenter og 9 gutter i alderen år, som alle ble rekruttert via Utekontaktens oppsøkende virksomhet. Ungdommene som ble intervjuet fikk et gavekort på Vestkanten, pålydende 200 kr. UNGDOMSMØTE Det ble gjennomført et ungdomsmøte , med 12 ungdommer som bruker Elvetun som fritidsarena. OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV UTEKONAKTENS FELTRAPPORTER Det ble gjennomført 15 oppsøkende økter i Loddefjord, til sammen 53 timer. Øktene ble gjennomført i uke 2 og 3, 2013, på hverdager mellom kl og lørdager mellom kl Det ble utarbeidet egne observasjonsskjema, og observasjonene ble gjennomført som både deltakende- og ikke deltakende observasjon. Alle informanter er anonymisert og informasjonen er behandlet konfidensielt. Kartleggingsrapporten avsluttes med å presentere en tiltaksplan. Tiltaksplanen er utarbeidet i samarbeid med private og offentlige instanser, og er ment å være et bidrag til Bergen kommune for å sette inn målrettede, forebyggende tiltak overfor ungdom i Loddefjord. 9

11 HVEM ER UNGDOMMENE SOM OPPHOLDER SEG I LODDEFJORD? MÅLGRUPPEN Kartleggingen viser at ungdom som bruker Vestkanten og området rundt som fritidsarena, hovedsakelig er etnisk norske ungdommer, i alderen år. Det er en jevn fordeling mellom gutter og jenter. De fleste har bosted i Laksevåg bydel, i områder nær Vestkanten. Gjennom intervjuer av instanser som jobber med målgruppen, kom det informasjon om at mange av ungdommene i målgruppen har skilte foreldre. I intervjuene med ungdommene kom det frem at 13 av 20 bor med den ene forelderen. De fleste bor sammen med mor, i ulike familiesammensetninger, for eksempel med mor og stefar eller mor og søsken. 13 bor i enebolig, to i rekkehus og tre i leilighet. To av ungdommene svarte ikke på dette spørsmålet. Gjennom intervjuene med målgruppeungdom og fra ungdomsmøtet kom det frem at ungdommene er svært stolte av å være fra Loddefjord. Det er en del av deres identitet og de føler stor tilhørighet til Loddefjord. 10

12 HELSE Flere av målgruppeinformantene kjenner til ungdommer som sliter med spiseforstyrrelser. De forteller om kroppsfiksering og at mange ønsker å bli slankere og å se bra ut. Flere i hjelpeapparatet forteller også dette. Hjelpetjenestene kjenner til ungdommer med dårlig selvtillit, og som er redde for ikke å passe inn. Både hjelpeapparatet og målgruppeinformantene kjenner til ungdommer som sliter med selvskading. Flere av målgruppeinformantene trekker også frem depresjon som noe ungdommer sliter med. Både målgruppe- og nøkkelinformanter trekker frem hjemmeforhold og opplevelse av å ikke mestre skolen som mulige årsaker til helseproblemene blant ungdommer de kjenner. I «Skoleskulkundersøkelsen, en undersøkelse i Bergen kommune om 8., 9. og 10. klassinger og skolefravær» (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2009) 4 kommer det frem at 31 % av ungdommene beskriver egen helse som ikke særlig god. 45 % av ungdommene i undersøkelsen har en følelse av at alt er et slit, og 33 % føler seg nedtrykt og tungsindig. Målgruppeinformantene forteller at psykiske vansker er noe de i liten grad snakker med foreldre, hjelpeapparatet eller andre voksne om. Imidlertid snakker de med venner om det som er vanskelig. En ungdom forteller at: «Det er noe ungdom snakker åpent seg imellom om, men lite til voksenverden». HJELPETILTAK Målgruppeinformantene trekker frem ansatte på Elvetun og miljøterapeutene på Sandgotna Ungdomsskole som viktige personer i sin hverdag. Miljøterapeutene på Sandgotna Ungdomsskole er et tilbud til alle skolens elever, og har fokus på både forebygging og allerede utviklede problem. Miljøterapeutene jobber både med enkeltungdom og gruppebasert. Gjennom denne oppfølgingen får miljøterapeutene også kontakt med elevens familie og kunnskap om elevens boforhold. Flere kartlagte instanser trekker også frem miljøterapeuter i skolen som en viktig ressurs, og mener at dette er et område det bør satses videre på. Instansene trekker også frem forebygging og tilgjengelige lavterskeltilbud som viktige for målgruppen. Dette bekrefter også målgruppen, som ønsker et lavterskeltilbud hvor de kan få rådgiving. Flere kilder mener også at den geografiske plasseringen til barneog ungdomspsykiatrien (BUP) er utfordrende for noen av ungdommene som er henvist dit. Dersom de skal til samtaler hos BUP, må de reise til Fyllingsdalen. For noen ungdommer er det å komme seg dit utfordrende, da det blir for langt å reise. Flere av de intervjuede instansene synes det er utfordrende å få unge til å møte til samtaler der, og ønsker at BUP skal jobbe mer ambulant og møte ungdommene der de er, for eksempel på skolen. OPPSUMMERING Ungdom snakker mest med venner om sine psykiske vansker, og i mindre grad med voksne. Det er behov for et lavterskeltilbud hvor ungdom kan få rådgiving. Miljøterapeutene på Sandgotna Ungdomsskole og de ansatte på Elvetun er viktige voksne. 4 Skoleskulkundersøkelsen er en undersøkelse gjort blant elever i ungdomsskolen som har hatt mer enn fem dager/30 timer ubegrunnet fravær, eller mer de siste seks månedene. OPPSU UMME RING 11

13 UTDANNING Foreldrenes utdanningsnivå har generelt betydning for hvilket utdanningsnivå barna får. Deler av Laksevåg bydel har høyest andel voksne med bare grunnskoleutdanning. I Loddefjord er andelen voksne mellom år som har barne- og ungdomsskole som høyeste utdanning 32 %. Loddefjord er den sonen i Levekårsundersøkelsen som scorer høyest på lavt utdanningsnivå. Gjennomsnittlig har 17 % av Bergens befolkning mellom år barne- og ungdomsskole som høyeste utdanning. Nattlandsfjellet har færrest innbyggere med lav utdanning, 6 % (Bergen kommune, 2012). De fleste målgruppeinformantene er skoleelever. Av 20 informanter er 18 elever i grunnskole eller i videregående opplæring. Én ungdom er i jobb og én er i et ungdomsrettet tiltak gjennom NAV. Flere av målgruppeinformantene kjenner til ungdommer som har droppet ut av skole. Informantene oppgir valg av feil linje, skoletretthet og/eller psykiske vansker som årsaker til hvorfor ungdommer slutter på videregående skole. Av målgruppeinformantene, kjenner to tredjedeler til hvor de kan henvende seg dersom de faller ut av skolen. De nevner blant annet NAV, rådgivere på skolene, oppfølgingstjenesten (OT) og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Nøkkelinformanter har også erfart av at det er en del ungdommer som slutter på videregående skole. De forteller at det er vanskelig for elever som ikke er faglig sterke å gjennomføre videregående skole uten tilpasset opplæring. I følge Levekårsundersøkelsen 2011 (Bergen kommune 2012), har 15 % av elevene med bostedsadresse i Laksevåg sluttet helt på videregående skole. Laksevåg bydel er blant bydelene i Bergen med høyest andel frafall i videregående skole (Bergen kommune, 2012). I følge Hordaland Fylkeskommune, som har ansvar for videregående opplæring, oppgir ungdommene fagvansker, skoletretthet, lite motivasjon, feilvalg, personlige årsaker/sykdom og stort fravær som grunner til at de sluttet på skolen (Bergen kommune, 2012). 12

14 SKOLE, OVERGANGER OG TILTAK Gjennom telefonintervju og nøkkelinformantintervju uttrykker flere instanser bekymring i forbindelse med overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Dette er en stor overgang, som kan være vanskelig for mange elever, spesielt for de barna som opplever skolen som utfordrende. Sandgotna Ungdomsskole har startet et prosjekt for å gjøre overgangen bedre, ved at miljøterapeuten besøker alle barneskolene som har elever som skal begynne på Sandgotna Ungdomsskole. Miljøterapeuten informerer elevene om hvordan det er å gå på ungdomsskolen, og hva miljøterapeutens rolle er. I tillegg arrangeres det en dag hvor 7. klassingene besøker ungdomsskolen, og de får møte miljøterapeuter og lærere. Skolen arrangerer også «overføringsmøter» i forhold til enkeltelever, som har behov for ekstra oppfølging. Målet med dette arbeidet er å skape trygghet og trivsel for alle elever i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Prosjektet blir også trukket frem som et positivt tiltak fra flere av de andre intervjuede samarbeidspartnerne. Nøkkelinformanter og telefonintervjuede informanter trekker også frem overgangen fra ungdomsskole til videregående skole som en utfordring for noen elever. Dette forklares med at det i videregående skole stilles større krav enn tidligere til elevene. Dette kan oppleves vanskelig, spesielt for de elevene som ikke er faglig sterke. Når kravene og forventningene blir høyere, er det lettere for at elevene faller ut av skolen. Bergen kommune har startet et prosjekt, kalt LOS-prosjektet, som skal følge elevene i denne overgangen. Prosjektet er rettet mot ungdommer som antas å være i risiko for å falle ut av skolen. Ungdommene som er med i prosjektet får én kontaktperson som sørger for tett oppfølging og hjelper dem til å mestre de tilbudene som gis av skolen eller av andre tjenester. Elevene får tilbud om å være med i LOS-prosjektet allerede på ungdomsskolen, slik at deres kontaktperson er på plass og kan følge dem over i videregående skole/opplæring. Laksevåg videregående skole har i samarbeid med Senter for Sysselsetting og NAV Laksevåg gjennomført et pilotprosjekt på Laksevåg videregående skole høst/vinter 2012, kalt VOKS (Verdier, Opplæring, Kommunikasjon, Samspill). Formålet med prosjektet har vært todelt. Hovedoppgaven var å hjelpe elever i faresonen for slutte på skolen, til i større grad å nyttiggjøre seg av skolens opplæringstilbud. I tillegg skulle prosjektet hindre at ungdom som sluttet på skolen ble stående uten noe opplæringstilbud. Prosjektet har hatt både individuell oppfølging og gruppeoppfølging, med fokus på kartlegging av hvilken type problematikk ungdommen har. Det har også vært fokus på tilrettelegging for videre sysselsetting i forhold til hvilke behov kartleggingen viste (Myren og Bjordal, 2013). Pr. april 2013 er det ikke midler hos de involverte instanser til å videreføre VOKS-prosjektet. MOLA-stiftelsen har derfor valgt å søke midler for skoleåret 2013/2014, i håp om å kunne videreføre VOKS-prosjektet, som ble opplevd som positivt for ungdom i prosjektets målgruppe. Dersom det innvilges penger til dette, ønsker MOLA-stiftelsen også å utvide prosjektet til å gjelde Olsvikåsen videregående skole. 13

15 ARBEID Kartleggingen handler om ungdommer i en aldersgruppe hvor de fleste er i grunnskole eller videregående opplæring. I løpet av kartleggingen har det kommet frem at flere av målgruppeinformantene og informanter fra hjelpetjenester kjenner til ungdommer som har sluttet på videregående skole. NAV Laksevåg anser ungdom i alderen år, som ikke har et dagtilbud, som en prioritert gruppe som de ønsker å hjelpe i gang med utdanning eller arbeid. De samarbeider med fylkets Oppfølgingstjeneste (OT) i forhold til ungdommer som ikke ønsker å fullføre videregående opplæring i skole, og det statlige NAV sitt ungdomsmottak, som tilrettelegger for arbeidsmarkedstiltak. OPPSUMMERING De fleste målgruppeinformantene er skoleelever. Overgangene fra barneskole til ungdomsskole, og fra ungdomsskole til videregående skole vurderes som utfordrende med risiko for å mistrives, falle ut av skolen og utvikle helseproblemer. De fleste målgruppeinformantene kjenner til hvor de kan henvende seg dersom de ikke trives i skolen, eller er i risiko for å falle ut av skolen. LOS- og VOKS-prosjektene tilrettelegger for å bedre overgangene mellom ungdomsskole og videregående skole, slik at flere fullfører videregående opplæring. OPPSU UMME RING 14

16 06 Med organiserte aktiviteter menes aktiviteter med medlemskap og deltakeravgift, FRITID Både målgruppeinformanter, nøkkelinformanter og telefonintervjuede instanser mener at det er et godt og variert tilbud av organiserte fritidsaktiviteter i Loddefjord. hvor det er forventet at man deltar. De fleste ungdommene Utekontakten møtte gjennom oppsøkende økter i Loddefjord i januar 2013, deltok ikke på organiserte aktiviteter. De begrunnet dette med at det ikke treffer deres interesser. Av 20 målgruppeinformanter, var det kun fire som oppga at de deltok på organiserte fritidsaktiviteter. De øvrige 16 ungdommene oppga ulike uorganiserte fritidstilbud som sine aktiviteter. Med uorganisert fritidstilbud menes at en kan møte opp uten å være forhåndspåmeldt, og man har ikke de andre forpliktelsene som organiserte aktiviteter har. I undersøkelsen Ungdom og rusmidler i Bergen (Stiftelsen Bergensklinikkene 2010) ble ungdommene spurt om interesser i nærmiljøet, og hvilke type tiltak for ungdom som var ønsket i deres bydel. 35 % av guttene og 38 % av jentene oppga her at et hus hvor ungdom kan holde til er svært viktig for dem. Også denne kartleggingen fra Loddefjord kommer frem til at et «ungdomshus» er viktig. Av målgruppeinformantene som deltar på uorganiserte aktiviteter, sa halvparten at de deltar på ulike aktiviteter som arrangeres på kulturhuset Elvetun. ELVETUN Det er Fyllingsdalen og Laksevåg Kulturkontor som er ansvarlig for driften av Elvetun. Elvetun har et variert tilbud med Åpent hus, kursvirksomhet, øvingslokaler og lydstudio for musikere, fotogruppe, designverksted, medieverksted, Loddefjord TV, utendørs graffiti og gatekunst. I tillegg har Vestkant Trail lokaler og bane ved Elvetun. Musikkmiljøet på Elvetun trekkes frem som en viktig ressurs i bydelen av både ungdommer som er aktive der, og av de ungdommene som ikke benytter seg av tilbudet. I følge målgruppeinformanter benytter ungdom som bruker Elvetun som fritidsarena seg i liten grad av noe annet fritidstilbud. Åpent hus på Elvetun er et viktig tilbud for mange unge i Loddefjord. Dette er et tilbud hvor Elvetun er åpent for alle ungdommer, uten at det er krav til at de må delta på aktiviteter. Huset har sofagrupper og kjøkken, og er et viktig samlingssted for å treffe andre ungdommer og være sosial. Det er Åpent hus hver mandag og onsdag kveld. Det er kun ansatt en person i en 20 % stilling til å drifte dette tiltaket. Dette gjør at det blir sårbart når det er ferie eller ved sykdom. For eksempel var Åpent Hus stengt hele januar 2013, da det var ferieavvikling. I den perioden Elvetun var stengt, møtte feltarbeidere fra Utekontakten ungdommer på plassen utenfor Elvetun. Ungdommene fortalte at selv om huset var stengt, valgte de å «henge» utenfor huset og på Vestkanten, fordi de ikke hadde noe annet fritidstilbud. 15

17 Instanser som jobber med ungdommene rapporterte en bekymring for hasjbruk blant ungdommer som benytter seg av tilbudet på Elvetun, i hovedsak i tilknytning til Åpent hus. Utfordringene knyttes i hovedsak til området utenfor Elvetun, der det har blitt funnet brukerutstyr som tyder på at det har blitt røykt hasj. Noe av bekymringen knyttes også til at det i begynnelsen av 2012 var avisoppslag i Bergensavisen og Sydvesten, der blant annet Politiet mente at ungdom ned til 13 årsalderen brukte rusmidler utenfor Elvetun og i området rundt. Ungdommene som ble intervjuet i denne kartleggingen opplever at det er et åpent og inkluderende miljø på Elvetun. Ungdommene som ofte bruker Elvetun, opplevde avisartiklene og ryktene om Elvetun som stigmatiserende og urettferdige. En ungdom fortalte at: «Grunnen til at det blir negativt for Elvetun er at det er et åpent og inkluderende miljø, der de som driver med hasj også er velkommen. Vi som er der aktivt trenger ikke røyke for det». De fleste kildene forteller at miljøet rundt Elvetun var verre før. Ser en rundt to år tilbake i tid, var det mer synlig rus der. Det dårlige ryktet Elvetun fikk den gangen, henger ennå igjen. Både hjelpeapparat og ungdommer forteller at dette fører til at noen ungdommer ikke ønsker å bruke Elvetun, og en del foreldre ønsker heller ikke at barna deres skal benytte seg av tilbudet der. Ungdommene som benytter seg av tilbudet på Elvetun, har flere gode ideer til hvordan de kan forbedre husets rykte. Et av forslagene er å arrangere Åpent hus for foreldre, hvor ungdommene kan vise frem hva de gjør på Elvetun, for eksempel musikk eller foto. Gjennom oppsøkende økter og ungdomsmøte, traff feltarbeidere fra Utekontakten flere av ungdommene som bruker Elvetun. Feltarbeideres opplevelse er at ungdommen er positiv til å ha voksne tilstede på Åpent Hus. Dette vises også gjennom ungdommenes forhold til de ansatte på Elvetun. Ungdommene omtaler de ansatte som svært viktige personer i deres liv, og de opplever at de ansatte på Elvetun virkelig bryr seg om dem. Fra ungdomsmøte kom det frem at de som bruker Elvetun ønsker Forebyggende avdeling hos Politiet velkommen til Åpent hus. De ønsker at politiet skal bli bedre kjent med ungdommene som bruker Elvetun, og at de deltar på aktiviteter der sammen med ungdommene. I dag er det Bergen sentrum politistasjon som styrer alle oppdragene til Bergen Vest politistasjon. Dette gjør at det ikke er mulig med regelmessig patrulje i Loddefjord. Det er kun når det skjer noe at politiet rykker ut. Dette gjør at politiet finner det vanskelig å holde oversikt over ungdomsmiljøet. Ungdommene selv mener at det er mer synlig politi i Loddefjord nå, og at det har vært med på å bedre ungdomsmiljøet de siste to årene. Fra flere andre kilder har det kommet frem at Elvetun er et svært viktig tilbud for ungdom i kartleggingens målgruppe. Samlet viser kartleggingen at det er mange ungdommer som bruker tilbudet. Elvetun er et viktig tilbud for ungdom som ikke deltar på andre fritidsaktiviteter. Utfordringen er imidlertid å ha stor nok voksentetthet under Åpent Hus, slik at uønsket atferd, som rusing ikke skjer. Flere instanser foreslår å ansette en person med sosialfaglig kompetanse som kan følge opp ungdom som har behov for dette. Eksempel på hvordan dette kan løses, er at en organisasjon eller instans søker midler til en prosjektstilling. Man kan da ansette en koordinator som både har et sosialfaglig fokus på Elvetun, og samtidig har oversikt over hjelpetilbud og tiltak som finnes i bydelen. Et eksempel på dette er måten Kirkens Bymisjon sitt ungdomstiltak, V13, er bygget opp. De har et tilbud til ungdom, som både har 16

18 et kulturelt og et sosialfaglig innhold. Oppsøkende ungdomsarbeid på arenaer der ungdom oppholder seg er avgjørende for å komme i kontakt med risikoutsatt ungdom, og en forutsetning for tidlig intervensjon (Justis- og politidepartementet 2009). God kriminalitetsforebygging krever også at man legger til rette for trygge sosiale miljøer. Med en bevisst planlegging som tar hensyn til kriminalitetsforebygging, kan man få et arealbruk som bidrar til levende og trygge lokalsamfunn. Den fysiske utformingen av omgivelsene er da viktig (Justis- og politidepartementet 2009). Ungdommene som er kartlagt ønsker å forbedre utendørsaktivitetene utenfor Elvetun, for eksempel ved å få nye basketballkurver. De ønsker også få en ny skaterampe, fordi den som var der tidligere ble fjernet i forbindelse med at Vestkanten skulle bygge ut. Instansene som er kartlagt foreslår også at man utbedrer arealet utenfor Elvetun, slik at det kan brukes av personer i alle aldre. Gjennom denne kartleggingen har det kommet flere idéer og ønsker om hva som kan gjøres med utformingen av området rundt Elvetun. Det foreslås at instansene samles og drøfter dette. UNGDOM SOM OPPHOLDER SEG PÅ OFFENTLIGE ARENAER PÅ FRITIDEN Kartleggingen viser at målgruppen bruker Vestkanten og området rundt som fritidsarena, blant annet for å treffe venner. Ungdommene er i hovedsak å finne der på ettermiddag og kveld. Vestkanten er sentrumskjernen i Loddefjord. Bussterminalen utenfor kjøpesenteret er knutepunktet mellom de ulike delene av Loddefjord. Elevene fra Sandgotna ungdomsskole går forbi Elvetun og gjennom senteret på vei til bussterminalen. Videregående elever bytter buss her på vei til og fra skolen. I tillegg ligger Elvetun tett opp til senteret, og det gjør det naturlig at ungdommer går gjennom Vestkanten på vei til Elvetun. Gjennom kartlegging har det ikke kommet frem hvor mange ungdommer som anslås å være i målgruppen, men gjennom to uker med feltøkter, har Utekontakten registrert 53 ulike ungdommer på Vestkanten og områdene rundt. Dette sier ikke nøyaktig hvor mange som er i kartleggingens målgruppe, men er likevel en indikator på at det er en del unge som oppholder seg på Vestkanten i fritiden. Feltøktene ble gjennomført i januar 2013, som var en unormalt kald måned. Det kan forklare hvorfor det var få ungdommer utendørs. De fleste ungdommene ble truffet inne på Vestkanten. OPPSUMMERING Det er mange organiserte fritidsaktiviteter i Loddefjord, men en del ungdom benytter seg ikke av disse. Kulturhuset Elvetun er et viktig fritidstilbud for uorganisert ungdom i Loddefjord. Elvetun har behov for flere voksne tilstede. OPPSU UMME RING 17

19 RUS OG KRIMINALITET BRUK AV RUSMIDLER Målgruppeinformantene definerer nikotin som et rusmiddel, og mener det er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom. De slår også fast at man er noe eldre før man begynner å røyke eller snuse fast, enn hva man er når man begynner å drikke alkohol på fester. De forklarer dette med at det koster mer å røyke eller snuse fast, enn hva det gjør å drikke i helgene. Målgruppeinformantene forteller om alkoholbruk fra års alderen. Dette bekreftes også fra instansene som jobber tett opp mot ungdommene. De melder om en bekymring i forhold til alkoholbruk fra tidlig alder. Selv om denne kartleggingen ikke kan angi eksakt alder for når ungdom i Loddefjord debuterer med alkohol, ser debutalderen i Loddefjord ut til å være noe lavere enn gjennomsnittlig debutalder for ungdom i Bergen kommune, som var 14,2 år i 2010 (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010). Utekontakten møter ofte ungdom gjennom oppsøkende arbeid i Bergen sentrum. Herfra har en erfart at rusmiddelbruk ofte er et åpent samtaleemne mellom ungdommene, så vel som til feltarbeiderne. Dette står i kontrast til den begrensede åpenheten ungdom i Loddefjord viste i forhold til hvordan de omtaler temaet rus. Verken i feltøkter, intervjuer eller ungdomsmøte opplevde Utekontakten at ungdommer snakket åpent om eget eller omgangskretsens bruk av rusmidler. De bekrefter imidlertid at de kjenner til at det brukes blant ungdommer. De fleste ungdommene som ble intervjuet og som var til stede på ungdomsmøtet, fortalte at de selv ikke bruker illegale rusmidler, men sa samtidig at det brukes mye hasj blant ungdommer. Dette bekreftes også av instanser som jobber tett opp mot målgruppen. I Skoleskulkundersøkelsen fra 2008 (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2009) fant en at 50 % av elevene med høyt fravær hadde brukt hasj, mens den generelle rusvaneundersøkelsen fra 2010 fant at 8 % av guttene i 10. klasse hadde prøvd cannabis (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010) Når det gjelder hasj oppgir ungdommene at det avhenger av hvilket miljø man tilhører om en begynner å bruke det. Målgruppeinformantene sier at noen ungdommer debuterer når de er rundt 14 år, andre er eldre. Det er ikke gjort funn som tyder på at ungdom som bruker det sentrale Loddefjord, det vil si Vestkanten, bussterminalen, Elvetun, Haugatun og områdene rundt som fritidsarena, bruker tyngre narkotiske stoffer, av typen kokain, amfetamin og heroin. 0 18

20 7Målgruppeinformantene rapporterer i liten grad at de føler seg presset av andre til å bruke rusmidler. En ungdom forteller at: «i forhold til press for å røyke hasj eller alkohol, så kommer det litt an på hvem du er med, det er mer press blant noen av ungdommene». Dette kan sees i sammenheng med målgruppeinformantenes informasjon om debutalder for hasj, hvor de forteller at det avhenger av hvilket miljø man tilhører. RUSFOREBYGGENDE TILTAK Ser man Skoleskulkundersøkelsen sammen med undersøkelsen om Ungdom og rusmidler i Bergen (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010), kan man anta at mye fravær og lav debutalder i forhold til alkohol og hasj henger sammen. Ungdom med et etablert skulkemønster alt i ungdomsskolen, er en risikoutsatt gruppe, hvor man bør satse på tidlig intervensjon. De har også et klart behov for rusforebyggende tiltak (Bergensklinikkene, 2009). Gjennom telefonintervju og intervju med nøkkelinformanter har flere instanser fortalt om det rusforebyggende tiltaket «Kjernegrupper». Dette er et tiltak som kan settes i verk dersom det er ungdom man er bekymret for, og er et samarbeid mellom barneverntjenesten, politiet, skole, elev og foreldre i Loddefjord. Fokuset er på ungdommen, og hva det er som gjør at ungdommen ruser seg. Man kan sette inn ulike hjelpetiltak, som urinprøver, tilrettelegging i skole og hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Sandgotna Ungdomsskole har bestemt seg for å skolere skolens personale til å intervenere overfor ungdom som bruker hasj, og miljøterapeutene ved skolen vil våren 2013 få opplæring i HAP-programmet, etter modell fra Kristiansand. Kristiansand kommune har siden 2005 drevet hasjavvenningsprogram (HAP) for unge med cannabisavhengighet eller cannabisrelaterte problemer. De har hasjavvenningsgrupper, individuelt tilpasset hasjavvenningsprogram og et kortprogram hvor ungdom og foreldre fra faktainformasjon, råd og veiledning ( KJØP OG SALG AV RUSMIDLER Målgruppeinformantene forteller at de kjøper snus, sigaretter og alkohol selv, eller får personer over 18 år som de kjenner til å kjøpe det for seg. De forteller at noen av ungdommene har falsk legitimasjon som de bruker når de kjøper snus, sigaretter eller alkohol. Ungdommene forteller også at de vet om andre ungdommer som stjeler fra foreldre eller fra butikker. Både ungdom og instanser sier at de kjenner til ungdom som stjeler alkohol, for så å selge det videre til andre ungdommer. Når det gjelder hasj, forteller ungdommene at det er andre ungdommer som selger dette til dem. Dette forteller også en av instansene som jobber tett på ungdommer. Det har ikke kommet frem i kartleggingen om disse ungdommene er fra Loddefjord, eller andre steder. NASKING OG HÆRVERK Målgruppeinformanter og instanser fortalte i intervjuene at det er lite nasking/tyveri og hærverk knyttet til målgruppen. De samme informantene opplevde også at det var mer av dette tidligere. Både instanser og ungdommer fortalte at for ca. to år siden, var det mye mer nasking enn hva det er nå. Det ble også fortalt om episoder med hærverk som har skjedd tilbake i tid. I følge politiets statistikk er det 12 personer under 18 år som er 19

21 tatt for naskeri i Loddefjord/Vadmyra i perioden januar 2012 til mars I 2010 ble det anmeldt totalt 1063 saker i Bergen hvor gjerningsmannen var under 18 år. Av disse var 30 % av sakene naskeri (politiets statistikk). På Vestkanten har en sett verdien av å forebygge mer nasking/tyveri. Ungdomsdiakonene, som går oppsøkende på Vestkanten planlegger derfor å starte et Naskeriprogram i samarbeid med politi og vektere på Vestkanten. Hensikten er at de som blir tatt i nasking/tyveri, kan gå til samtaler hos ungdomsdiakonene, fremfor å få en reaksjon fra politiet. OPPSUMMERING Nikotin er det mest brukte rusmiddelet blant ungdommer i Loddefjord. Alkoholbruk er vanlig fra års alderen. Hasjrøyking er vanlig i noen ungdomsmiljøer i Loddefjord. Omfang og debutalder varierer i forhold til hvilket miljø man tilhører. OPPSU UMME RING 20

22 08 FORSLAG TIL TILTAKSPLAN MÅL TILTAK ANSVAR FINANSIERING Etablere nettverk for kursholdere i hasjavvenning. Miljøterapeuter på Sandgotna Ungdomsskole får opplæring i Hasjavvenningsprogrammet, og innlemmes i fagnettverk. Utekontakten i Bergen. Dekkes innenfor eksisterende rammer. Gi et hjelpetilbud til ungdomsskoleelever som har cannabisrelaterte problemer. Tilby hasjavvenningsprogram. Sandgotna Ungdomsskole. Dekkes innenfor eksisterende rammer. Følge opp ungdom som Utekontakten har blitt kjent med gjennom kartleggingen. Gå faste feltøkter på Vestkanten og området rundt ut Utekontakten i Bergen. Dekkes innenfor eksisterende rammer. Forebygge problemutvikling ved å styrke det sosialfaglige arbeidet med risikoutsatte ungdommer. Tilby veiledning til sosialfaglig ansatte som jobber med ungdom som er i risiko for å utvikle problemer. Utekontakten i Bergen og koordinator psykisk helse, barn og unge. Dekkes innenfor eksisterende rammer. Øke voksentettheten på Elvetun. Etablere et sosialfaglig tilbud til ungdommene som bruker Åpent Hus. Prioritere Åpent Hus på Elvetun ved eksempelvis fordeling av utlyste prosjektmidler. Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor. Forutsetter finansiering. Videreføre og utvide VOKSprosjektet. Søke midler til å videreføre VOKS-prosjektet på Laksevåg videregående skole, og utvide til Olsvikåsen videregående skole. MOLA-stiftelsen Forutsetter finansiering Tilrettelegge for uorganiserte aktiviteter og møteplasser på tvers av alder i åpne byrom i Loddefjord. Avvikle møte med aktuelle instanser for å avklare roller, ansvar og økonomi, jf. punktet under. MOLA-stiftelsen Forutsetter finansiering. Oppfølging av denne tiltaksplanen. Mola-Stiftelsen inviterer til møte for aktuelle instanser en gang i halvåret, fra og med august MOLA-stiftelsen Dekkes innenfor eksisterende rammer. 21

23 REFERANSER BERGEN KOMMUNE Levekår og helse i Bergen, 2011 Levekårsundersøkelsen, 2012 HASJAVVENNINGSPROGRAMMET (hentet ). HORDALAND POLITIDISTRIKT Politiets rapport om barn og ungdomskriminalitet i Bergen Statistikken er basert på foreliggende statistikker fra politiet, samt politiets egenproduserte statistikk. Internt dokument. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET Gode krefter. Kriminalitetsforebyggende handlingsplan. 35 tiltak for økt trygghet. Handlingsplan, MOUNTENEY, JANE OG JOHANNESSEN, VIBEKE Skoleskulkundersøkelse En undersøkelse i Bergen kommune om 8., 9. og 10. klassinger og skolefravær. Stiftelsen Bergensklinikkene, MYHREN, MORTEN OG BJORDAL, SIREN Rapport fra pilotprosjekt ved Laksevåg videregående skole, BERGENSAVISEN 13-åringer ruser seg i Loddefjord Publisert i Verre enn andre steder Publisert Få voksne ut blant ungdom Publisert Viktig samlingssted for unge Publisert Det er typisk Loddefjord Publisert SYDVESTEN 13-åringer ruser seg på Elvetun Publisert Foreldre føler seg maktesløse Maktesløse foreldre Publisert Mener natteravner gjør politiets jobb Publisert STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE Ungdom og rusmidler i Bergen En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og10. klassingers forhold til rusmidler. Stiftelsen Bergensklinikkene,

24 UTEKONTAKTEN I BERGEN StrømgAtEN 10, 5008 Bergen utekontakten@bergen.kommune.no