Regionavisenes dekning av kommune- og fylkestingsvalget 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionavisenes dekning av kommune- og fylkestingsvalget 2007"

Transkript

1 Regionavisenes dekning av kommune- og fylkestingsvalget 2007 Belyst gjennom dekningen i avisene Agderposten og Fædrelandsvennen Dag Ingvar Jacobsen Anne Siri Skomedal Regional newspaper coverage of the local election in 2007 How the media cover local election campaigns in Norway has long been a topic of discussion. Is coverage genuinely local, or does the campaign tend to be «hijacked» by national politicians espousing national causes? While it is inevitable that national media take a national angle on political journalism, it is interesting to scrutinize how regional and local media cover local election campaigns. If coverage has a national perspective, the electorate may be badly informed about important local political cleavages. This article reports the findings of a content analysis of political articles in two regional newspapers four weeks prior to local elections in The main findings are that local and regional politics dominate clearly in frequency and in scope of coverage, although national politics and politicians are clearly present, and local dominance increases as election day approaches. Implications for local democracy are discussed. Keywords: Content analysis local elections local newspapers press coverage Norway NORSK STATSVITENSKAPELIG TIDSSKRIFT VOL UNIVERSITETSFORLAGET

2 NST 308 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL Innledning I «Politisk kvarter» på NRK den 3. april 2007 uttalte partisekretær Martin Kolberg i Arbeiderpartiet følgende: «La oss gjøre kommunevalget til høsten til en folkeavstemming om Stoltenberg-regjeringens politikk». Uttalelsen vekket betydelig oppmerksomhet, og ble av mange tolket som at Kolberg sendte et klart signal om at det var stortingsvalget som var det viktige, og at lokalvalget var redusert til en slags opinionsundersøkelse. Noe senere viste en meningsmåling gjennomført for Kommunal Rapport at 7 av 10 mener at rikspolitikerne og rikspolitiske saker i for stor grad dominerte valgkampen. 1 Samtidig er det en godt dokumentert trend at lokalvalg møtes med betydelig mindre interesse og oppslutning enn stortingsvalget (Bjørklund 1999; Bjørklund og Saglie 2000; Gitlesen og Rommetvedt 1994; Rommetvedt 1988; Saglie og Bjørklund 2005). De mulige årsakene til nedgangen i interessen rundt lokalvalgene samt forklaringer på at lokalvalgdeltakelsen avtar mye sterkere enn deltakelsen i nasjonale valg er mange og til dels svært ulike (se NOU 2006:7). En forklaring som ofte trekkes fram, er at det som skjer på den lokale arenaen ikke oppfattes som like viktig som rikspolitikken, og en av flere forklaringer på det igjen er medienes (manglende) dekning av lokale saker. Mediene antas å være dominert av rikspolitikere og rikspolitiske saker, slik at lokalpolitiske forhold kommer i bakgrunnen og ender i at velgerne opplever lokalvalget som lite viktig, og dermed ikke finner det viktig nok til å bevege seg til stemmelokalet. Før kommune- og fylkestingsvalget i 2007 var de nasjonale mediene dominert av rikspolitiske saker, mange av dem med et klart sensasjonspreg. Mediemessig interessante saker, men ikke særlig knyttet til de forestående lokalvalgene. Agderpostens avslutning på en fire ukers lang valgkampdekning er illustrerende: «Valgkampen på riksplan har vært en uvirkelig affære. NRK og TV2 har laget en polarisert virkelighet hvor Jens Stoltenberg og Siv Jensen har vært motpolene i debatter hvor den kommunale virkelighet har vært nokså fraværende. De lokale innslagene på TV-selskapenes folkemøter har vært minimale og tjent som en slags kulisse for partienes rikspolitikere. Avsløringer av opsjoner, formuer i utlandet, jagerfly-lobbying og skattegranskning er blitt sauset inn i en valgkamp hvor de ikke hører hjemme.» 2 Tross stadige påstander om at valgkampen til lokalvalgene er dominert av nasjonale politikere og nasjonale saker, og at de lokale og regio-

3 nale sakene forsvinner i mediestøyen, er dette påstander som er dårlig empirisk dokumentert. Det som Skare (1996:239) kaller riksdominansargumentet ser ut til å basere seg i hovedsak på relativt usystematiske observasjoner av nasjonale medier (TV- og radiokanaler, samt riksavisene), og mindre på en systematisk dokumentasjon av hvilke saker som faktisk tas opp i ulike medier i den lokale valgkampen. Denne artikkelen er et forsøk på til en viss grad å fylle dette empiriske hullet gjennom å studere hvordan to regionaviser Agderposten i Aust-Agder og Fædrelandsvennen i Vest-Agder dekket den lokale valgkampen i måneden før valget høsten Mer spesifikt stilles spørsmålet: I hvilken grad er regionavisenes dekning av valgkampen preget av nasjonale eller lokale saker/politikere? Lokal politikk og lokale medier Mye tyder på at stemmegivning ved valg er blitt betydelig mer personog saksorientert i de senere år, både ved Stortingsvalg og ved lokalvalg (Aardal 2007a; Bjørklund og Saglie 2000; Saglie og Bjørklund 2005:appendix; NOU 2006:7). Samtidig har velgerne blitt mer volatile, både knyttet til at de skifter parti oftere og ved at de bestemmer seg for hva de skal stemme og om de i det hele tatt skal stemme i ukene før valget (Aardal 2007b; Saglie og Bjørklund 2005). Disse utviklingstrendene har gjort valgkampen til en stadig viktigere arena for de politiske partiene og deres velgeroppslutning (Aardal m.fl. 2004). I løpet av noen hektiske uker i den «korte valgkampen» skal partiene få formidlet sin politikk og få «promotert» sine kandidater overfor velgerne. Og i denne prosessen der de politiske partiene skal formidle noe til velgerne, spiller ulike medier en stadig viktigere formidlingsrolle (Aardahl 1999; Aardal, Krogstad og Narud 2007; Waldahl og Narud 2004). Mediene kan både påvirke hva velgerne skal mene noe om, ved at de setter spesielle saker på dagsorden, og hva de skal mene om sakene gjennom den måten saker vinkles og fremstilles på (Jenssen og Aalberg 2004; Aardal og Waldahl 2004). I hvor stor grad mediene har slike dagsordeneffekter, hvordan de virker og hvilke grupper de har størst eller minst effekt på, er fremdeles omdiskutert, men at medier har en viktig og stadig viktigere dagsordenfunksjon er det lite uenighet om (Graber, McQuail og Norris 2008; Waldahl 2007). Norske studier av mediers rolle ved stortingsvalg har vist at velgerne i stor grad henter sin REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 309

4 NST 310 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL informasjon om, politikk og politiske partier fra ulike medier (Waldahl og Aardal 2004). Ved riksvalget inntar de største TV-stasjonene en dominerende formidlerrolle, med riksavisene på en andreplass og region/lokalaviser på en tredje (op.cit.:258). I denne sammenheng kan det hevdes at mediene spiller en viktig demokratisk rolle som formidlere mellom representanter og folket. I teorier knyttet til «konkurransedemokratiet» eller «polyarkisk demokrati» er det en helt sentral forutsetning for et godt fungerende demokrati at velgerne foretar informerte valg. Schumpeter (1976) påpekte at godt fungerende politisk konkurranse var basert på at velgerne hadde korrekt informasjon om ulike alternativ. Uten korrekt informasjon om de politiske alternativene ville konkurransen foregå på feil vilkår, og velgere kan risikere å stemme på «feil» parti på grunn av manglende informasjon (se også Johnsen 2007: ). Dahl (1970) la også stor vekt på betydningen av velgernes informasjon, men da knyttet til velgernes mulighet til å holde valgte representanter ansvarlig gjennom valgordningen. Mangel på riktig informasjon kunne føre til at representanter ikke ble belønnet eller straffet for tidligere handlinger, og i verste tilfelle at de kunne bli straffet for handlinger som andre var ansvarlig for (op.cit.:70 71). I dette perspektivet blir hva slags politiske saker og personer som dominerer mediene i valgkampen et viktig demokratisk spørsmål. Hva hvis det er tilfelle, slik det ble skissert i innledningen, at den lokale valgkampen domineres av rikspolitiske saker og personer? Hvis det er slik at mediene er de viktigste informasjonsleverandører til velgerne i valgkampen, kan dette innebære at velgerne foretar sine valg på bakgrunn av «feil» informasjon. Man stemmer på et politisk parti ut fra slik de framstår når rikspolitiske saker behandles, ikke ut fra hva slags posisjon de har inntatt i sentrale lokale eller regionale saker. På samme måte kan velgerne ende opp med å «straffe» lokale politikere og partier ut fra politikk som i all hovedsak gjelder på riksplan. I sin ytterste konsekvens vil lokalvalg da kunne bli en nasjonal meningsmåling, det vil si en indikator på hvorvidt velgerne liker eller ikke liker rikspolitikken og rikspolitikerne. Det kan også føre til at representantene i kommunestyrer og fylkesting blir valgt inn i forhold til hvor de står i rikspolitiske saker, ikke hvor de står i forhold til lokale saker. Dette kan igjen føre til et avvik i meninger og holdninger mellom representant og velger. Dermed kan det påstås at det er viktig forutsetning for et godt fungerende

5 lokaldemokrati at velgerne får god informasjon om lokale saker og politikere. I et lengre tidsperspektiv kan en kontinuerlig «overdekning» av rikspolitiske saker og rikspolitikere også gi et inntrykk av at lokalpolitikk er mindre viktig, noe som igjen kan tenkes å undergrave interessen for lokale politikk, og dermed igjen valgdeltakelsen ved lokale valg (NOU 2006:7). At riksdekkende medier nødvendigvis får et sterkt fokus på rikspolitikere og rikspolitiske saker er egentlig innlysende. Dette er medier som skal fange interessen til lesere, lyttere og seere på tvers av geografiske skiller, på tvers av regioner, fylker og kommuner. En omfattende dekning av lokalpolitikken på Røros i NRK eller Aftenposten ville i beste fall virke malplassert, og ikke treffe særlig mange hvis noen av mediets målgruppe. «Dermed unnslipper lett det lokale det rikspolitiske søkelys og faller i en medial skygge» som Bjørklund (2005:44) uttrykker det. Men selv om norske velgere ved stortingsvalg opplyser at det er de riksdekkende mediene som er klart viktigst som informasjonsleverandører, er også lokale og regionale aviser viktige (Wahldal og Aardal 2004), spesielt for middelaldrende og eldre velgere (Karlsen 2007). Spørsmålet er da om også disse mediene i all hovedsak er mest opptatt av rikspolitikken, og at det lokale og regionale også faller i en «medial skygge» i forbindelse med lokalvalg. Empirisk er det dermed viktig å kartlegge hvorvidt også regionale og lokale medier har den samme rikspolitiske innretning som de nasjonale mediene. Innledningsvis kan vi trekke fram to ulike og motstridende hypoteser. Den første kan vi kalle riksdominanshypotesen eller konvergenshypotesen, der det antas at vi vil finne en overvekt av nasjonale saker og politikere i de regionale medienes dekning av valgkampen. Den nasjonale dominansen vil igjen føre til at valgkampdekningen standardiseres, og dermed at regionale og lokale mediene konvergerer og blir likere hverandre. Den andre hypotesen kan vi kalle lokaldominanshypotesen eller divergenshypotesen, som innebærer en antakelse om at lokale og regionale medier vil ha en overvekt av lokale saker og politikere. Dette vil føre til at lokale medier blir ulike hverandre fordi de dekker ulike valgkamper ulike lokale saker og personer i geografisk forskjellige områder. Divergens og konvergens kan analyseres på flere nivå. I en studie av lokal- og regionale avisers dekning av kommunevalgkampen har begrepene relevans både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Divergens på nasjonalt nivå kan defineres som en form for arbeidsdeling mellom REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 311

6 NST 312 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL riksdekkende medier på den ene siden og regionale og lokale medier på den andre, og vil foreligge hvis det er systematisk forskjellig dekning av kommunevalgkampen i riksdekkende og regionale/lokale medier. Hvis riksdekkende medier kun dekker saker med rikspolitisk betydning, rikspolitiske aktører som opptrer på rikspolitiske arenaer, og regionale/ lokale medier kun dekker det lokale aspektet vil vi ha en stor divergens. Jo mer overlappende mediene blir i sin dekning, desto mer kan vi snakke om konvergens på nasjonalt nivå. På regionalt nivå kan det også være meningsfullt å snakke om divergens/konvergens. Men da vil det være i den forstand at divergens vil innebære at regionale medier dekker ulike saker, personer og arenaer. Hvis det er en regional konvergens, vil det være slik at ulike regionale medier dekker de samme saker, personer og arenaer. Teoretisk er det mulig at det kan oppstå en nasjonal divergens (nasjonale og lokale/ regionale medier dekker forskjellige saker, personer og arenaer), og en regional konvergens (regionale medier dekker de samme saker, personer og arenaer). Tankerekken kan utvides med et lokalt nivå. I et lokaldemokratisk perspektiv er det ofte antatt at variasjon mellom kommuner og regioner er et tegn på at det lokale demokratiet fungerer. Slik kan eksistensen av rent lokale partier («bygdelister») oppfattes som en lokaldemokratisk styrke, nettopp fordi det innfører en politisk variasjon ved siden av den nasjonale partistrukturen (Arstein 1996). På samme måte kan det antas at jo større variasjon i politiske partiers oppslutning mellom kommuner og regioner, desto bedre fungerer lokaldemokratiet (Saglie og Bjørklund 2005). Og det kan antas at variasjoner i valgdeltakelse mellom kommuner og regioner er et uttrykk for lokaldemokratisk styrke (Midtbø 2006). Et godt fungerende lokaldemokrati forutsetter dermed divergens på alle nivåene, slik at velgerne får den nødvendige informasjonen knyttet til det aktuelle valget som skal finne sted. I en statsvitenskapelig sammenheng har studiet av medienes rolle i lokalpolitikken vært relativt marginalt. Mens mediers rolle knyttet til valgkamp og stemmegivning har vært viet til dels betydelig oppmerksomhet i studier av rikspolitiske valg, både i norsk (Aardahl og Waldahl 2004; Aardahl 1999 og 2007a), skandinavisk (Esaiasson 1991; Esaiasson og Håkansson 2002; Togeby m.fl. 2003:kap 12) og internasjonal sammenheng (Semetko og Valkenburg 2000), så er dette omtrent fraværende i analyser av lokale politikken.

7 I den grad mediers politiske rolle er studert på lokalt nivå, er dette som oftest knyttet til innholdsanalyser av politiske debatter i aviser (Mortensen m.fl. 1995; Winsvold og Myrvold 2005; Ødegård 1996 og 1997), hvorvidt lokale medier inntar en kritisk og undersøkende rolle i forhold til lokale politikere (Ekstrøm m.fl. 2000), og til hvordan politiske eliter i kommunepolitikk og administrasjon opplever medias innflytelse (Hagen og Sørensen 2001; Jacobsen 2007; Pierre og Djerf 1991). En av de få studiene av mediers rolle i lokalvalgene er en interessant studie av forsøket med egen valgdag i Nittedal kommune der valgdeltakelsen gikk kraftig ned til tross for at valgkampen var dominert av lokale saker. Her vises det at den lokale avisa ikke bare dekket lokale saker grundig, men også inntok en lokalt mer aktiv rolle i fraværet av nasjonale medier (Skålnes 2005). Ett annet unntak er Hansens (2008) studie av tre regionavisers (Adresseavisen, Bergens Tidende, Aftenposten Morgen) dekning av valgkampen ved kommunevalgene i 1975, 1991 og Her ble medienes dekning av politikken studert i ti dager før valgene. Konklusjonen var, spesielt for Adresseavisens og Bergens Tidendenes vedkommende, at det var lokal- og regionalpolitikken som dominerte, og at det lokalpolitiske fokuset var styrket i perioden 1975 til Et problem med denne studien er inkluderingen av Aftenposten Morgen som er vanskelig å definere som lokal- eller regionavis, og at studien bare tar for seg avisdekningen i den mest hektiske perioden tett før valget. Internasjonalt er det heller ikke lett å finne noen særlig forskning på (lokale) medier og lokal politikk (Franklin og Richardson 2002). Dette kan skyldes at Norge og andre skandinaviske land avviker relativt kraftig fra andre, sammenlignbare land både når det gjelder den lokale politikkens betydning og innslaget av lokale medier. For det første står det lokale politiske og administrative nivå sterkt i de skandinaviske land ved at svært mye av velferdsproduksjonen er overført til dette nivået (Lidstrøm 2003; Sellers og Lidstrøm 2007). Slik sett blir det politiske og administrative nivået i seg selv viktig for velgerne, selv om det kan diskuteres hvorvidt det lokale nivå står særlig fritt i forhold til statlige myndigheter (Hagen og Sørensen 2001). For det andre står Skandinavia i en særlig situasjon når det gjelder omfang av lokale medier, spesielt når det gjelder aviser (Ekstrøm m.fl. 2000). Disse landene har blant verdens høyeste konsum av aviser per innbygger, og de aller fleste leser en eller flere lokale/regionale aviser hver dag (NOU 2000:15). REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 313

8 NST 314 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL Bare Japan har i perioder høyere aviskonsum enn Norge som ligger helt på verdenstoppen (World Press Trends 2008). Snevrer vi ytterligere inn fokuset til å omfatte mediers rolle i lokalog regionalvalg, finner vi heller ikke mye forskning i andre skandinaviske land. Unntaket er en studie gjennomført av Johansson (2007) bestående av innholdsanalyser av dekningen av valgkampen til kommunevalget i ulike svenske aviser, både lokalaviser (Arbetarbladet, Borås Tidning, Eskilstuna-Kuriren, Folket, Gefle Dagbladet, Hallandsnyheter, Hudiksvalla Tidning, Nya Värmlandstidningen og Värmlands Folkeblad) og storbyaviser (Dagens Nyheter, Göteborgs-Postens og Svenska Dagbladet). Studien viste at avisenes interesse for riksvalget var større enn den var for lokalvalget når man kun så på storbyavisene (80 % av det politiske stoffet i disse avisene handlet om rikspolitikk). I de lokale avisene var bildet mer nyansert, og generelt kan man si at jo mindre avisen var jo mer lokalpolitisk stoff var det i forhold til rikspolitisk. Mange av de lokale sakene «beveget seg opp» til nasjonalt nivå, og fikk dermed rikspolitisk betydning. Videre viste studien en økende interesse for de lokale valgene, og dermed for lokale saker, over tid. Til slutt konkluderte studien med at dekningen av den lokale valgkampen var mindre konfliktorientert, og dermed mer saksorientert enn den man kunne finne i dekningen av den nasjonale valgkampen. At den rikspolitiske dominansen ikke er sterkere, er noe overraskende i og med at Sverige har en ordning med felles valgdag for både lokal- og riksvalg. Funn fra Sverige kan heller ikke direkte overføres til norske forhold, da det svenske avisbildet som i de andre nordiske land fremstår som mer sentralisert enn det norske (Høst 2005). Om den empiriske studien Fokuset i denne studien settes på den mediedekningen regionavisene hadde av en lokal valgkamp (kommune- og fylkestingsvalget 2007). En regionavis er definert som en avis som har abonnenter i flere kommuner, og som fremstår som den klart største i en region (NOU 2000:15). Andre regionale medier, som regionale sendinger i TV og radio, er ikke inkludert i analysen. Ei heller er det rike mangfoldet av lokale aviser trukket inn i analysen. Ut fra den tidligere refererte studien fra Sverige (Johansson 2007) virker det rimelig å forvente at det er nettopp på det regionale nivået at rikspolitikken vil kunne stå sterkt. Utvalget av

9 regionaviser kan dermed ses på som et kritisk case. Hvis det viser seg at rikspolitikk ikke dominerer på dette nivået, er det lite sannsynlig at det dominerer også på et lavere nivå (lokalaviser). For å kunne undersøke graden av regional konvergens/divergens ble to regionaviser valgt ut, i to tilgrensende fylker. Disse to fylkene har kun en klar regionavis hver: Agderposten (Aust-Agder) og Fædrelandsvennen (Vest-Agder). Fædrelandsvennen har et opplag på i overkant av eksemplarer per dag, de aller fleste faste abonnenter, og har en dekning på nesten 70 % av husstandene i fylkets største by; Kristiansand. Agderposten har et opplag på ca 24000, de fleste er faste abonnenter, og avisen har en dekning på nesten 75 % i fylkets største by; Arendal. De to avisene har nesten ingen husstandsdekning i den andre avisens hovedkommune (Agderposten dekker for eksempel under 1 % av husstandene i Kristiansand), og det lave antallet løssalgsaviser tyder på at de to avisene i liten grad leses i nabofylkets største byer. Med så liten overlapp skulle alt ligge til rette for at de to avisene også skulle ha en svært ulik profil i dekningen av den lokale valgkampen. Innholdsanalysen ble avgrenset til en måneds dekning i begge avisene, fra 10.august til og med valgdagen 10.september 2007 (4 uker og en dag). Dette er den perioden da den formelle valgkampen pågår, og også da avisene (og andre medier) har sin formelle dekning av valgkampen med faste spalter, analyser, sendinger, og lignende. Denne utvidelsen av målepunkter til fire uker før valget representerer også en utvidelse i tid i forhold til Hansen (2008), og kompletterer dermed denne. Studien består av to ulike analyser. Den første er en kvantitativ innholdsanalyse av avisenes politiske dekning i den aktuelle fireukersperioden. I alt ble 655 artikler definert som å omhandle politikk, 313 er fra Fædrelandsvennen og de resterende 342 er fra Agderposten. En politisk sak ble definert som en sak som inneholdt a) en politisk aktør (person eller parti), b) en politisk arena (politisk organ, valgkamp, andre politiske arrangementer) og/eller c) en politisk sak (sak som er drøftet av politikere, politiske partier eller på en politisk arena). En sak kan inneholde ett av elementene eller flere elementer i ulike kombinasjoner. Innholdsanalysen er først og fremst egnet til å undersøke divergens/konvergenshypotesene på nasjonalt nivå (hvorvidt lokale/regionale medier dekker rikspolitiske saker eller ikke). I denne analysen klassifiseres avisartikler etter type (lokalpolitisk versus rikspolitisk), type (nyhet versus kommentar), omfang (antall REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 315

10 NST 316 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL spalter) og plassering (førstesiden versus inne i avisen). I tillegg registreres en tidsdimensjon slik at det kan undersøkes hvorvidt avisdekningen endrer seg i perioden fram mot valget. Utgangspunktet for analysen var avisenes hoveddeler, slik at ekstra bilag (bolig, bil og sport) ikke er tatt med. Analysegrunnlaget er artikler skrevet av avisenes journalister, notiser/nyheter fra nyhetsbyråer, lederartikler og kommentarartikler i form av kronikker. Leserbrev er ikke tatt med, ei heller omtale av enkeltpersoner under «personalia». Type sak (lokalpolitikk eller rikspolitikk) ble klassifisert etter tre kriterier: hvorvidt den inneholder en politisk person(er) som uttaler seg eller gjør noe, hvorvidt den omhandler en politisk arena (kommunestyre, valgkampmøte, og lignende), og hvorvidt den omhandler en politisk sak (Asp m.fl. 2000; Skomedal 2008; Skålnes 2005). Det siste ble definert som en sak som enten var rettet mot valgkamp, mot en pågående politisk diskusjon eller et politisk vedtak. Aktørvariabelen er basert på at det er en identifiserbar person som sier eller gjør noe, og som dermed omtales i avisene enten via uttalelser og/eller konkrete handlinger, eller omtales av andre (Asp m.fl. 2000:16 17). Variabelen har seks ulike verdier; (1) lokal partipolitiker, (2) nasjonal partipolitiker, (3) kombinasjon eller lik fordeling av lokalog rikspolitisk aktør, (4) ansatt i lokaladministrasjonen, (5) regjeringsmedlem/ stortings- og departementsrepresentant eller (6) andre. Kategorien «andre» vil inneholde aktører i uorganiserte former som for eksempel næringslivsfolk, privatpersoner, journalister osv. Et eksempel på bruk av verdien «andre» er artikkelen om kvinnen som leverte den første stemmeseddelen i Kristiansand. (Fædrelandsvennen 10/8-2007). I de tilfeller der både lokale og rikspolitiske aktører omtales i artikkelen, er det foretatt en skjønnsmessig vurdering av hvem som er hovedaktøren i artikkelen. Hvis en rikspolitiker uttaler seg, og en lokalpolitiker kort kommenterer dette utsagnet, er artikkelen definert som rikspolitikk. I et fåtall artikler var det umulig å skille mellom aktørenes betydning, og artikkelen ble kategorisert som kombinasjon. I enkelte artikler var det politiske aktører som uttalte seg eller handlet i forbindelse med ikke-politiske saker. Et eksempel er «Lokalpolitiker ildsjel i orienteringsklubben», der aktøren er politisk, men dette ikke har noe med politikk å gjøre. Slike artikler er ikke definert inn i analysen. Arenavariabelen måler hvilken arena artiklene rapporterer fra, og

11 skiller mellom (1) lokal arena; for eksempel debatter i kommunestyret, valgkampåpning på torget i kommunen, (2) nasjonal arena; for eksempel referater fra spørretimen i Stortinget, Kongen i Statsråd osv og (3) annen arena, for eksempel internasjonalt. Skillet mellom aktør og arena vil være at aktører er personorientert er det for eksempel intervju med ordføreren angående sosialsatser vil det bli kategorisert som en lokal aktør som uttaler seg om en lokal sak. Området utenfor Sørlandet blir kodet som nasjonalt, enten det gjelder Odda eller Oslo. Så når Lars Sponheim åpner Venstres valgkamp i en kommune på Vestlandet, og dette refereres i en av de to aktuelle avisene, så kodes dette som en nasjonal arena. I et fåtall saker er det i en artikkel referanser til en politisk arena, men uten at dette har politisk innhold. «Råte i rådhuset» er et eksempel på en slik artikkel. Disse artiklene er ikke med i analysen. Saksvariabelen skal fange inn hva artikkelen handler om i forhold til lokalpolitikk eller rikspolitikk. Dersom artikkelen omhandler flere sakstyper vil hovedperspektivet som artikkelen har være styrende for hvilken kategori den havner i (Asp m.fl. 2000:31). Kodingen av variabelen vil dermed ha en instrumentell tilnærming ved at kategoriseringen gjøres i forhold til hvilket styringsnivå som har ansvar for utførelsen av en viss oppgave. Det vil også være nødvendig med en kombinasjonsvariabel for de tilfellene hvor det ikke er mulig å skille hva hovedtemaet i artikkelen er i forhold til lokalt/ nasjonalt. I utgangspunktet er lokale oppgaver definert som følgende: barnevern, barnehage, grunnskole, diverse kulturtiltak, bibliotek, allmennhelsetjenester, sosiale tjenester, omsorg for eldre og funksjonshemmede, bosette flyktninger, brannvern, havner, kommunale veier, vann, kloakk og renovasjon, planlegging og tilrettelegging av kommunale arealer. Følgende oppgaver er definert som regionale: videregående opplæring, fylkesveier og transport, visse regional- og distriktspolitiske virkemidler, regional planlegging, museer og andre kulturtiltak (NOU 2000:22). Å skille klart mellom lokale/regionale og nasjonale saker er problematisk fordi ansvaret på en rekke saksfelter er delt mellom staten, fylkeskommunen og kommunen (Gitlesen og Rommetvedt 1994; NOU 2000:22). Et eksempel på uklare skillelinjer er barnehagepolitikk. Sentralledelsen i partiene tar stilling til barnehagepolitikken i valgprogrammer og vedtak. Stortinget diskuterer også målsettinger for dekning og tilskuddsordninger for bygg og drift av barnehagene, men selve byggingen og driften er et kommunalt ansvar. I arbeidet med kategoriseringen REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 317

12 NST 318 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL i denne studien ble det lagt til grunn hvilken kontekst for eksempel barnehagepolitikk omtales i den aktuelle artikkel. Er det for eksempel en sak på løfter om maksimalpris og full barnehagedekning kategoriseres det som en rikspolitisk sak. Derimot vil en artikkel om Kristiansand kommunes manglende tomter til nye barnehager bli klassifisert som lokalpolitikk. En genuin lokal sak på alle tre variablene (sak, aktør og arena) er for eksempel artikkelen om partiet Rødts kandidat i Kristiansand som uttaler seg kritisk om planene for et parkeringshus under Torvet i byen. Her er aktøren en lokal partipolitiker, arenaen er lokal siden det er Kristiansand og saken er lokal siden dette er noe som eventuelt blir tatt opp i bystyret (Fædrelandsvennen 21/8-2007). En ren rikspolitisk sak på de samme variablene er en notis fra Oslo, med et utspill fra tidligere justisminister Einar Dørum (V) som ber regjeringen ta politiets bekymring for sikkerhetsbransjen på alvor. (Fædrelandsvennen 6/9-2007). Aktøren er her en rikspolitiker som tar opp en rikspolitisk sak eller oppfordring til regjeringen, og arenaen er nasjonal. Imidlertid er ikke alle artiklene like klare på en eller flere dimensjonene. Et eksempel på en artikkel som er kodet som en «kombinasjon» av riks- og lokalpolitikk er «Åpnet skjærgården i vest» hvor miljøvernminister Helen Bjørnøy åpnet skjærgårdsparken i Lister. Miljøvernministeren er klart hovedaktør i artikkelen, og dominerer også bildet. Arenaen er også lokal. Saken er derimot mer uklar, siden «skjærgårdsparken er et viktig samarbeidsprosjekt mellom grunneiere, kommune og stat» (Fædrelandsvennen 15/8-2007). Grunnen til at dette er kodet som en kombinasjon er at regjeringen legger retningslinjer for verning av strandsonen, mens kommunene har ansvar for dispensasjoner og generell forvaltning av loven. Dette er en artikkel som ikke kan «presses» inn i lokal- eller rikspolitikk. Et annet eksempel på bruk av kombinasjonsverdien er i artikkelen «Endelig en Høyre-velger». Denne artikkelen omtaler Ditlev-Simonsen saken like mye som den aktuelle ordførerkandidaten i Søgne. Denne kan heller ikke «presses» inn i verken lokalpolitikk eller rikspolitikk, og får dermed verdien «kombinasjon/likt fordelt». Den andre studien er en analyse av de samme avisene i den samme perioden, men da av hvor ofte navn på lokale partirepresentanter ble nevnt i avisartikler. Gjennom denne analysen kan vi undersøke divergens/konvergenshypotesen på regionalt nivå, ved å se hvorvidt to

13 regionaviser har tilnærmet lik dekning av politiske partier. Ut fra valgresultatet i 2007 skulle vi, ut i fra divergenshypotesen, forvente forskjellig dekning av politiske partier i de to regionavisene. Valget i 2007 viste nemlig betydelige forskjeller i valgresultat i de to regionsentrene. I Arendal ble AP det største partiet (31 %), med FrP på andreplass (22 %) og Høyre på tredje (15 %). Sp og Venstre fikk 5 % hver, SV 7, og KrF 11 %. I Kristiansand er Ap og Høyre omtrent like store (hhv 20 og 21 %), med et KrF på 19 % og et FrP på 16 %. De andre partiene ligger mellom 1 og 5 %. Ut fra en tanke om at det politiske styrkeforholdet bør gjenspeiles i mediedekningen (blant annet fordi det har betydning for hvem som kan bli ordfører, og lignende), skulle den partipolitiske dekningen i de to avisene variere. Hvis det derimot er tendens til at regionavisene dekker de samme partiene i omtrent like stor omfang, vil det gi større til konvergenshypotesen på regionalt nivå. Det ble foretatt en analyse ved hjelp av A-tekst, en database som inneholder fulltekstartikler, fra de to aktuelle avisene. I den aktuelle perioden ( ) ble det søkt på sentrale politiske navn i de to avisenes artikler. Navnene til lokalpolitikere ble avgrenset til 1. og 2. kandidatene til samtlige partier som stilte ved kommunevalget i begge kommuner. Lokale partier er utelukket, da det ville vanskeliggjøre direkte sammenligning mellom de to regionavisene. Ingen slike partier utgjør noen stor andel i de to regionenes hovedsentra Arendal og Kristiansand. For begge avisene samlet var det i perioden 255 artikler der de lokale politikerne var omtalt. Analyse Tabell 1 viser fordelingen på henholdsvis rikspolitiske og lokalpolitiske saker i de to avisene samlet i den aktuelle perioden. Tabell 1: Fordeling av saker på ulike sakskategorier fordelt på fire uker. Prosent (n). HOVEDSAK TOTALT LOKALPOLITIKK 51 (35) 64 (95) 73 (142) 74 (181) 69 (453) RIKSPOLITIKK 46 (32) 35 (51) 24 (46) 23 (56) 28 (185) KOMBINASJON 3 (2) 1 (2) 3 (6) 3 (7) 3 (17) TOTALT (n) 100 (69) 100 (148) 100 (194) 100 (244) 100 (655) REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 319

14 Generelt sett dominerer lokalpolitikken relativt sterkt i avisene, noe sterkere i Fædrelandsvennen (73 %) enn i Agderposten (65 %). Omfanget av politiske saker øker også betydelig i hele perioden fram mot valgdagen. Selv om det kontrolleres for at siste periode inneholder en dag mer enn tidligere perioder, så er det en omtrent lineær økning i perioden. Interessant er det også å merke seg at lokalpolitiske saker dominerer mer og mer desto nærmere man kommer valgdagen. Disse funnene har en slående likhet med omfanget av dekning av kommunalt og fylkeskommunalt valgstoff i de to regionavisene Adresseavisen og Bergens Tidende i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2007 (Hansen 2008:37). Denne studien omfatter kun de siste ti dagene før valget, men i denne perioden utgjør lokalt og regionalt stoff 75 % i Bergens Tidende og 62 % i Adresseavisen. At to uavhengige undersøkelser med til dels ulike kategoriseringer kommer fram til så like resultater, styrker begge undersøkelsenes interne og eksterne validitet. For å forenkle framstillingen av analysen ble variabelen aktør omkodet til tre verdier: lokal aktør (lokal politiker eller administrator, andre lokale aktører), rikspolitisk aktør (regjering/storting, nasjonal partipolitiker) og kombinasjon der det er vanskelig å skille klart. NST 320 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL Tabell 2: Fordeling av saker på ulike aktører fordelt på fire uker. Prosent (n). HOVEDAKTØR TOTALT LOKALPOLITIKER 36 (25) 57 (85) 69 (134) 72 (175) 64 (419) RIKSPOLITIKER 52 (36) 31 (46) 22 (42) 16 (40) 25 (164) KOMBINASJON 12 (8) 12 (17) 9 (18) 12 (29) 11 (72) TOTALT (n) 100 (69) 100 (148) 100 (194) 100 (244) 100 (655) Tabell 2 viser at med unntak for den første uken i måleperioden, så er det lokalpolitikere som dominerer artiklene i de to avisene. Også her er det en klar tendens til at dekningen av lokalpolitikere blir viktigere fram mot valget, mens innslaget av rikspolitikere reduseres til en tredjedel i den siste uken før valget i forhold til fire uker før. 3 Tabell 3: Fordeling av saker på ulike arenaer fordelt på fire uker. Prosent (n). HOVEDARENA TOTALT LOKAL 68 (47) 73 (108) 76 (147) 84 (206) 78 (508) RIKS 32 (22) 26 (39) 23 (45) 16 (38) 22 (144) KOMBINASJON 0 1 (1) 1 (2) 0 1 (3) TOTALT (n) 100 (69) 100 (148) 100 (194) 100 (244) 101 (655)

15 Tallene i tabell 3 støtter i all hovedsak opp under funnene i tabell 1 og 2. Det er lokale arenaer som dominerer dekningen, og denne dominansen øker jevnt og trutt i perioden fram til valgdagen. Igjen er bildet omtrent identisk i begge de to avisene, med en svakt sterkere overvekt av det lokale i Fædrelandsvennen. Analysen hittil sier kun noe om antallet saker med de tre typene innhold, ikke noe om hvor bred dekningen i avisene er (omfang) eller hva slags eksponering sakene får (plassering i avisen, nyhetsstoff versus kommentarstoff). Siden det er såpass stort samsvar mellom dekning av sak, aktør og arena, velger vi i denne analysen bare ut en av dimensjonene sak for å forenkle analysen. Eventuelle avvik til resultater i identiske analyser av aktør og arena kommenteres i ord. Tabell 4 viser hva slags omfang og type dekning, samt eksponering, henholdsvis lokalpolitiske og rikspolitiske saker får i avisene i den samlede fireukersperioden. Saker klassifisert som «kombinert» er ikke vist fordi de utgjør et så lite antall (17 saker) at selv få saker utgjør store prosentmessige forskjeller. Tabell 4: Omfang, eksponering og type dekning av henholdsvis lokalpolitiske og rikspolitiske saker. N=638. Prosent, prosentuert vertikalt LOKALPOLITISK (n=453/100%) RIKSPOLITISK (n=186/100%) EKSPONERING: Førsteside/henvisning på førstesiden 12 % (n=56) 4 % (n=8) OMFANG: En spalte 22 % (n=99) 50 % (n=93) TYPE: Nyhet 88 % (n=399) 78 % (n=145) Alle forskjellene mellom lokal- og rikspolitikk i tabell 4 er signifikante (kjikvadrat) på.01 nivå. Tabellen viser at valgkampen i liten grad er førstesidestoff i de to avisene. Omtrent identiske resultater kommer fram når vi analyserer hvorvidt politiske aktører og arenaer får førstesideoppslag eller ikke. Valgkampen er noe som finner sted inne i avisen. I den grad politiske saker finner veien til førstesiden, så er det lokalpolitikk. Lokale saker gis oftere større oppmerksomhet enn rikspolitiske saker som i stor grad ser ut til å reduseres til enspaltere eller notiser inne i avisen. Dette kommer enda klarere fram ved å sammenligne gjennomsnittlig antall spalter, der lokalpolitiske saker i gjennomsnitt dek- REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 321

16 kes med 2,89 spalter, mens rikspolitiske saker dekkes med 2,1 spalter (t-verdi = 6,6, sig).01. Resultatet er omtrent identisk hvis vi bruker aktør som utgangspunkt, og enda større hvis arena brukes som utgangspunkt. De tre politikkdimensjonene sakstype, aktør og arena ble dernest kombinert til en summativ indeks. Slik kan man få fram «rene» lokalpolitiske saker (lokal sak, lokal aktør og lokal arena), og motsatt, «rene» rikspolitiske saker. Rene lokalpolitiske saker fikk tallverdi 3, mens rene rikspolitiske saker fikk tallverdi 9. Denne omkodingen fører til at 60 % av alle sakene falt i kategorien «rent lokalt», mens 18 % av sakene falt i kategorien «rent rikspolitisk». 22 % falt altså i en mellomkategori. En slik gradering av forholdet mellom lokalt og rikspolitisk er også høyst sannsynlig en bedre gjenspeiling av virkeligheten enn en dikotomi, all den tid de to politiske nivåene er såpass tett sammenvevd. Indeksen har et gjennomsnitt på 4,7 og standardavvik på 2,4. Neste spørsmål er om det er en forskjell i den oppmerksomhet henholdsvis rikspolitiske og lokalpolitiske saker får i de to avisene. For å undersøke dette ble saksinnholdet (indeks) korrelert med a) omfang (antall spalter), b) plassering (1=inne i avisen, 2=henvisning på førstesiden, 3=førstesideoppslag), og typer artikkel (1=nyhet, 2=leder/kommentar). NST 322 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL Tabell 5: Korrelasjon mellom sakstype og type oppmerksomhet sakene får i avisene. Pearsons r. N=655. * sig..05, ** sig.01. LOKAL VERSUS RIKSPOLITIKK (1=rent lokalt, 9=rent rikspolitisk) PLASSERING (2=førsteside, 1=inne i avisen) -.120** OMFANG (antall spalter) -.271** TYPE (1=nyhet, 2=kommentar).119** Selv om ingen av korrelasjonene er veldig sterke, så viser de at lokalpolitiske saker eller saker med et sterkt lokalpolitisk innslag oftere kommer på førstesiden og får større spalteplass enn rikspolitiske saker i de to regionavisene. Derimot er det de rikspolitiske sakene som har størst sannsynlighet for bli omtalt i avisenes ledere og andre kommentarartikler. De lokale redaktørene kommenterer med andre ord ofte rikspolitikken, mens de lokalpolitiske nyhetene i all hovedsak er de

17 fleste og får de største oppslagene. Korrelasjonsanalysen underbygger det bildet som kom fram i tabell 4. Hvorvidt det foreligger tendenser til regional divergens eller konvergens kan vi få fram ved å se på de to regionalavisenes dekning av ulike partier. Med så forskjellige valgutfall som man hadde i de to områdene avisene dekker skulle vi forvente at dette også ble gjenspeilet i dekningen av de ulike partier (divergens). Hvis partiene derimot skulle få omtrent lik omtale, ville det være en indikasjon på regional konvergens. Tabell 6 viser antall artikler der de ulike partier er nevnt i fireukersperioden. Tabell 6: Antall treff per parti i perioden i hhv. Fædrelandsvennen og Agderposten. Søkeord: 1. og 2. kandidat til de aktuelle partiene i Arendal og Kristiansand. PARTI ( 1. OG 2. KANDIDAT) Fædrelandsvennen Agderposten Venstre 6 24 Sosialistisk Venstreparti 9 19 Senterpartiet 1 26 Kristelig Folkeparti Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet 8 20 Høyre Pensjonistpartiet 8 1 Demokratene 37 0 De grønne 5 0 Rødt 13 0 Total treff n= 181 n= 201 Tabellen viser til dels betydelige avvik mellom de to avisene. Venstre, SV og Sp får mye større oppmerksomhet i Aust-Agder enn i Vest-Agder, noe som delvis gjenspeiler de personene som leder partiene i de to kommunene, men også partienes betydning for utfallet av hvem som blir ordfører/varaordfører. At Ap får større oppmerksomhet i Agderposten, og Høyre i Fædrelandsvennen, gjenspeiler også i stor grad de to partienes reelle styrkeforhold i de to senterkommunene. Til sist viser den omfattende dekningen av partiene Demokratene og Rødt i Fædrelandsvennen begge marginale i valget betydningen av enkeltpersoner for å få medieoppslag. Det sentrale er likevel den betydelige variasjon i partipolitisk dek- REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 323

18 ning i de to avisene, og at det er lite som tyder på at det er de samme partiene (da muligens med de samme politiske sakene) som dominerer. Hypotesen om divergens også på regionalt nivå får betydelig sterkere støtte enn konvergenshypotesen. Dette støtter ytterligere opp under tidligere funn om at det i all hovedsak er de lokale sakene, personene og arenaene som dominerer dekningen i de to avisene. NST 324 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL Drøfting I motsetning til hva man muligens kunne forvente, viser ikke denne studien på noen måte en rikspolitisk dominans i to regionavisers dekning av kommune- og fylkestingsvalget i Tvert om er det lokale saker, personer og arenaer som dominerer dekningen. Funnene i denne studien støttes også av svært lignende funn i en annen studie (Hansen 2008). Mye av dette avviket mellom forventninger og empiriske funn kan skyldes at oppfatningen av rikspolitisk dominans i den lokale valgkampen baserer seg på inntrykk fra riksdekkende media. Som Harald Stanghelle skrev i Aftenposten: «( ) mens noen av de største riksmediene har latt slike saker (rikspolitiske saker, forf. anm.) dominere fullstendig, er de redusert til notisformat i regionale og lokale medier. Det er en viktig påminnelse både om at det er forskjeller i Medie-Norge, og at dette er et lokalvalg.» 4 Denne studien tyder på at det er en betydelig forskjell i hvordan lokal og regional politikk dekkes mellom medier, og at dette først og fremst skyldes de aktuelle medienes nedslagsfelt. Medier med nasjonalt nedslagsfelt må nødvendigvis viske ut det genuint lokale, det blir for spesielt for en stor lesergruppe. En ordfører i Tana vekker ikke mye gjenkjennelse eller identifikasjon i andre deler av landet, i alle fall hvis ikke det dreier seg om en dramatisk eller kuriøs historie (som for eksempel «Ordførerkandidat fyllekjørte til valglokalet»). Dermed støtter også studien opp under Johanssons (2007) konklusjon om at det lokale innslaget øker etter hvor lokal avisen er. Dette får det til å virke svært sannsynlig at en studie av rent lokale aviser ville hatt et enda større innslag av lokalpolitikk enn det som er rapportert i denne studien av regionaviser. Kombinerer vi dette med den høye husstandsdekningen norske region- og lokalaviser har i Norge (Høst 2005), kan man trekke den konklusjon at norske velgere i stor grad får informasjon om lokale

19 saker og politikere i valgkampen. Data viser også at dekningen av lokalpolitikk øker framover mot valgdagen, noe som kan tolkes som at informasjonen om lokal politikk blir stadig viktigere jo nærmere valget man kommer. Dette kan også være en av flere forklaringer på at velgere opplyser at det i all hovedsak er lokale saker og politikere som er viktig for dem ved kommune- og fylkestingsvalgene (Bjørklund 2005). Hvorvidt det er slik at avisenes dekning av lokalpolitikken og lokalpolitikerne øker i omfang fordi interessen i velgerskaren øker jo nærmere valget man kommer, eller at avisenes økte dekning i seg selv skaper større interesse, er ikke mulig å besvare ut fra data som finnes i denne undersøkelsen. At det lokale dominerer lokale mediers dekning av valgkampen betyr ikke at valgkampdekningen er utelukkende lokal. Rikspolitiske saker, og ikke minst rikspolitikere, utgjør en relativt stor del av dekningen. Slik illustrerer det den tette sammenveving mellom det lokale og det nasjonale som kjennetegner den norske velferdsstaten. Kommuner og fylker er ikke bare områder med egne, unike saker, men også en integrert del av det nasjonale. Det er interessant i en lokal valgkamp å vite hva Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet sentralt mener om ulike saker for eksempel barnehager, eiendomsskatt eller veibygging nettopp fordi man kan forvente at prioriteringer tatt på riksnivå vil få konsekvenser på lokalt nivå. 5 Med det sterke fokuset lokale medier har på det lokale, er det lite som tyder på at økt interesse for lokalpolitikk og forhåpentligvis høyere valgdeltakelse kan skapes gjennom enda mer fokus på det lokale i lokale medier. Den lokale dekningen er allerede omfattende, og den ser ut til å ha økt i omfang de siste 20 årene (Hansen 2008). Dette følger en trend der lokal- og regionaviser ser ut til å bli stadig mer «intenst lokale» (Wiese 2008). Man kan faktisk stille spørsmål om den er for omfattende og for lokal, i den forstand at det kan virke negativt inn på valgdeltakelsen. Et av forholdene som ble trukket fram når den lave valgdeltakelsen i Nittedal som arrangerte egen valgdag i 2007 skulle forklares, var at valgkampen ble for lokal, og dermed mindre interessant for velgerne (Skålnes 2005). Mye kan tyde på at det er kombinasjoner av det lokale og det nasjonale som skaper interesse og engasjement, og at et lokalvalg trenger «drahjelp» fra kjente rikspolitikere for å øke interessen. Det lokale er avhengig av det nasjonale, og vice versa. I et slikt perspektiv kan faktisk et sterkt lokalt fokus i mediedekningen REGIONAVISENES DEKNING AV KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET /08 325

20 NST 326 DAG INGVAR JACOBSEN OG ANNE SIRI SKOMEDAL rundt kommune- og fylkestingsvalg føre til mindre interesse for å delta i valget. Hvis det er slik at lokalpolitikk og lokale politikere oppfattes som mindre viktig og interessant enn rikspolitikk, kan det sterke lokale fokuset som er påvist i denne studien være en forklaring på at valgdeltakelsen ved kommunevalg synker mer enn deltakelsen ved riksvalg. Når det gjelder lokale og regionale mediers rolle i å skape interesse for lokalpolitikken, og dermed kunne påvirke valgdeltakelsen, er det også viktig å være klar over hvilke grupper i befolkningen som kan tenkes å påvirkes av mediedekning i lokal- og regionaviser. Det er relativt klart vist at valgdeltakelsen, både ved riks- og lokalvalg, er aldersavhengig i den forstand at valgdeltakelsen er lavest blant de yngste velgerne (Rose 2005). De yngste er også de som i minst grad henter sin politiske informasjon ved valg i fra regionaviser, og i størst grad fra nettaviser og internett generelt sett (Karlsen 2007:289). I utgangspunktet kan det virke som om de yngste dermed vil være den gruppen som i minst grad vil påvirkes av hvor sterkt lokalpolitisk stoff prioriteres i lokale aviser. En slik konklusjon må likevel modifiseres all den tid at mange av de mest besøkte nettstedene faktisk er integrert del av avisene (TNS Gallup 2008). Hvorvidt dekningen av lokalpolitikk i lokal- og regionavisenes nettutgaver avviker signifikant fra papirutgavene burde være en viktig oppgave for fremtidige studier. Et lite, ganske ironisk, poeng er det også at i den grad rikspolitikken dominerer, så er det i ledere og kommentarstoff. Det er de samme personer som i ledere og kommentarer uttrykker at de riksdekkende mediene ikke dekker det lokale godt nok. Men regionale redaktører skal altså kommentere nasjonal politikk. Noen begrensninger til slutt. Denne studien er tross alt kun en studie av to regionaviser, basert på én måte å kategorisere avisenes dekning på. Selv om Hansens (2008) studie utvider antallet aviser, og trekker inn en tidsdimensjon som går over flere valg, så er det behov for flere studier, både av andre regionaviser og lokalaviser, samt av radio, TV og ikke minst internett. Spesielt interessant vil det være å studere region og lokalavisers dekning over tid. Alt tyder på at riksdekkende nyheter i større grad enn tidligere dekkes via andre kanaler enn aviser, radio og TV, og at internett overtar som nyhetsformidler for mange (Karlsen 2007). Et av region- og lokalavisenes svar på denne utviklingen ser ut til å være en geografisk kontraksjon, der avisene konsentrerer seg om det genuint lokale og det lokale markedet. Slik kan de fange opp lokale

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 26. januar 28. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 26. januar 28. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Masteroppgave. «Agderpostens og Fædrelandsvennens dekning av lokalvalgkampen 2007» Anne Siri Skomedal

Masteroppgave. «Agderpostens og Fædrelandsvennens dekning av lokalvalgkampen 2007» Anne Siri Skomedal Masteroppgave. «Agderpostens og Fædrelandsvennens dekning av lokalvalgkampen 2007» av Anne Siri Skomedal Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent

Detaljer

Lokalvalget 2015 et valg i kommunereformens tegn?

Lokalvalget 2015 et valg i kommunereformens tegn? Lokalvalget 2015 et valg i kommunereformens tegn? Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Aldri har så mange skiftet parti

Aldri har så mange skiftet parti Aldri har så mange skiftet parti Nesten fire av ti velgere (37 prosent) skiftet fra ett parti til et annet mellom 1997 og 2001. Arbeiderpartiet hadde rekordlav lojalitet: Bare drøyt halvparten (56 prosent)

Detaljer

Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger.

Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger. Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger Eiri.Elvestad@usn.no 1 Hva har internett og sosial medier gjort med oss som mediebrukere og samfunnsborgere? Hvordan får internett og sosiale medier

Detaljer

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning De sakene som velgerne er opptatt av har betydning for hvilke partier de

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 16. februar 16. mars Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 16. februar

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant lektorer 8. 23. februar Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 23. februar Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 705 Utvalg: Måle medievaner

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

*** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER FEBRUAR 2014 ***

*** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER FEBRUAR 2014 *** *** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 3. - 17. FEBRUAR 2014 *** ========================================================== ====== Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvlket medium dekker dine interesser best?

Detaljer

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 17.09.2015 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Den parlamentariske

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier

Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier 1 Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Presentasjon på Kommunal-

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2013 - TILRETTELEGGING FOR ØKT VALGDELTAKELSE INNSTILLING TIL: VALGSTYRET

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Tal kommunar over tid År Antall 1837/38 392 1879 522 1909 630 1919

Detaljer

KOMMUNEVALG I NITTEDAL

KOMMUNEVALG I NITTEDAL Sigrid Skålnes KOMMUNEVALG I NITTEDAL Lokal valgkamp og lav valgdeltakelse NOTAT 2004:103 Tittel: Forfatter: Kommunevalget i Nittedal Lokal valgkamp og lav valgdeltakelse Sigrid Skålnes NIBR-notat: 2004:103

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

Kap. 7: Veier til politisk innflytelse

Kap. 7: Veier til politisk innflytelse Kap. 7: Veier til politisk innflytelse 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 140 157 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kanaler a) når noen velger

Detaljer

Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper

Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper Historisk utvikling og oppdaterte tall fra stortingsvalget 2013 Et notat av Johannes Bergh Institutt for samfunnsforskning Oslo 2013 Innledning Graden av politisk engasjement

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Lokalmedier, lokaldemokrati og kjønnslikestilling i en ny tid. Av: Eiri Elvestad, sosiolog og medieforsker

Lokalmedier, lokaldemokrati og kjønnslikestilling i en ny tid. Av: Eiri Elvestad, sosiolog og medieforsker Lokalmedier, lokaldemokrati og kjønnslikestilling i en ny tid Av: Eiri Elvestad, sosiolog og medieforsker (Eiri.Elvestad@hive.no) Lokale medier i en ny tid Lokalavisen (papir) Lokalradio Lokalfjernsyn

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Velgervandringer Foreløpige resultater

Velgervandringer Foreløpige resultater 1 elgervandringer 2013-2017. Foreløpige resultater Bernt ardal, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Johannes Bergh, Institutt for samfunnsforskning. Innledning De foreløpige resultatene

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2011 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Medievaner og holdninger blant publikum

Medievaner og holdninger blant publikum Medievaner og holdninger blant publikum Landsomfattende undersøkelse 22. januar 6. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for

Detaljer

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Hvem skal styre landet?

Hvem skal styre landet? Hvem skal styre landet? - Et tidlig blikk på det nye Stortinget INNLEDNING Den 1. oktober konstitueres det 158. Storting. 169 representanter fra 19 ulike fylker samles for å utføre de plikter som er pålagt

Detaljer

Kommunesektorens utvikling

Kommunesektorens utvikling Kommunesektorens utvikling styring, demokrati og tillit Jon Helge Lesjø Høgskolen i Lillehammer NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 3.2.2016 Hovedpunkter Kommunal utvikling belyst med scenarier sett fra 2012

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Innst. S. nr. 35. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 8:76 (2003-2004)

Innst. S. nr. 35. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 8:76 (2003-2004) Innst. S. nr. 35 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 8:76 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden » MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017

Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017 1 Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017 Hva er et godt nærdemokrati? Et demokrati der det er gode relasjoner 1. Innad i kommunestyret 2. Mellom politikere og administrasjon 3. Mellom

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

Medievaner og holdninger blant journalister

Medievaner og holdninger blant journalister Medievaner og holdninger blant journalister Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Journalistlag 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 2. 23.

Detaljer

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med 3,7% til 2 532 207 eks. Tilbakegangen totalt er på 97 407 eksemplarer

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant partimedlemmer 13. mars 6. april Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 13. mars 6. april

Detaljer

Nyhetskanaler blant velgere og hjemmesittere

Nyhetskanaler blant velgere og hjemmesittere Nyhetskanaler blant velgere og hjemmesittere Medieforbruk På bakgrunn av Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2000 har vi funnet ut at de som sitter hjemme på valgdagen bruker mindre tid på nyheter enn de

Detaljer