Hovedfagsoppgave i sosiologi. Fortell hvem du er! Mobiltelefonen som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedfagsoppgave i sosiologi. Fortell hvem du er! Mobiltelefonen som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon."

Transkript

1 Hovedfagsoppgave i sosiologi Fortell hvem du er! Mobiltelefonen som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon. Birgit Nestvold Februar 2003 Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU

2 Hovedfagsoppgave i sosiologi Fortell hvem du er! Mobiltelefonen som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon. Birgit Nestvold Februar 2003 Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU

3 Forord Først og fremst vil jeg takke Ann R. Sætnan for god og konstruktiv veiledning, og for å ha vært positiv og støttende underveis. Det har vært en glede å bli veiledet av deg. Berit Skog har æren for å ha introdusert meg for temaet ungdom og mobiltelefoner, for kontorplassen og det gode arbeidsmiljøet på Allforsk. Allforsk har vært mitt andre hjem lenge, og det har vært et godt hjem, takket være damene på bruket. Unni, Elin, Heidi og Marit: dere er supre! Til Allforsk-klanen hører også Kusuma, Eskild, Arnfinn og Jørund. Dere har vært uvurderlige humørspredere og diskusjonspartnere. Kusuma, uten vår daglige tur til butikken hadde det ikke blitt mye trim på meg, men kanskje mindre godteri? Arbeidet med oppgaven hadde vært kjedelig uten deg. Samarbeidet med IKON har vært givende på faglige innspill, ordspill og sjokolade. Jeg håper at samarbeidet med dere fortsetter i framtiden også. En stor takk går også til volleyballjentene i Åsheim, både de små og de store. Uten dere hadde livet vært grått og kjedelig, og jeg hadde antageligvis grodd fast foran pc en. Therese skal ha en ekstra takk for å ha lest og kommentert oppgaven også. Ellers vil jeg takke Arnhild som har kommenrtert og lest korrektur for meg, du er og blir en knupp. De mange samtalene med Thrine Lise, spesielt i Morgenkaffen, men også over andre slags drikkevarer, har vært et positivt tilskudd til oppgaveskrivingen. Det er alltid er glede å skravle (lenge) med deg. Gunn Elin, Lise, Dori, venner og familie - supadupa takk. Finn Arne, du fortjener den aller største takken. Dine kunnskapsrike og detaljerte faglige kommentarer, i god kombinasjon med varm omsorg på hjemmebane, har vært en en stor støtte for meg. Uten deg har jeg ikke vært der jeg er i dag. Takk! Trondheim, februar 2003.

4 Innhold 1 Mobilgenerasjonen Hva er en mobiltelefon?... Mobil i media... Tidligere forskning om ungdom og mobiltelefoner... Med brukeren i fokus - et nedenfra -perspektiv... Problemstilling... Struktur og videre oppbygning... 2 Det teoretiske nettverket Den sosiale konstruksjonen av teknologi... SCOT-perspektivet... Aktørnettverk-perspektivet... Brukernes medvirkning... Oppsummering: Mobiltelefonen som sosialt konstruert... Ungdom og ungdomskultur... Ungdomskulturbegrepet... Meningsskaping gjennom stil, smak og forbruk... Ungdomstid som modningsfase... Ungdom - kollektiv eller enkeltindivid?... Ungdom og mobiltelefoner - en oppsummering... Identitet... Fra identitet som en stabil kjerne til identitet som refleksiv prosess... Syntese av fast og flytende identitet... Sammenfatning og presisering av problemstilling... 3 Metodiske valg og forskningsprosessen Kvalitativ metode... Teoretisk forankring av metodevalget... Gjennomføring av intervjuene... Utvalget... Intervjuene... Presentasjon av informantene... Analysemåter... Validitet og generaliserbarhet... 4 Mobiltelefonens skript - et improvisasjonsspill i fire akter med mange forfattere Mobiltelefoner og skriptbegrepet... Domestiseringsbegrepet... Første akt: hva kan mobiltelefonen brukes til?... Domestisering og identitet... Mobiltelefonen som bærbar kommunikasjon... Mobiltelefonen formes av flere

5 Tolkninger av tilgjengelighet... Endret syn på privat og offentlig?... Er det trådløse skriptet trådløst?... Andre akt: kommunikasjonsmuligheter som skript... Den stemmeløse kommunikasjonsformen... Ringe eller melde?... Tekstmeldingsfunksjonen - telefonisk internett eller en ny kommunikasjonsmåte?... Tredje akt: Sosiotekniske skript... Fjerde akt: mobiltelefonens utseendet - en enkel sak?... Mobiltelefonen - noe mer enn en telefon? Mobiltelefonen som symbol og distinksjon i ungdomsgruppen76 Kategorier og stereotypier som grunnlag for konstruksjonen av sosial idenititet Å gjøre en kategori Utseendet på mobilen - detaljer eller medaljer? Klær skaper folk, men gjør mobilen det? Handling og retorikk som distinksjon Meldingers resiprositet Mobilen som popularitetsbarometer Avhengig, jeg? Konklusjon - en gruppedefinisjon av brukspraksis? Identitetsframvisning og personifisering av mobilen Mobil som identitetsskaper... Utseendet på mobilen - ytre rekvisitter... Deksel... Ringetoner... Logo... Rammer for individuell identitet... Selvets refleksive prosjekt og tingenes biografi... Retorikk omkring mobiltelefonen... Først med det beste - Frode... Dyrt og diskret - Dordi... Nedtoning av mobilens viktighet - Narve... Konklusjon... 7 Konklusjon - Mobiltelefon som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon? Empiriske funn om mobiltelefon og ungdom... Ungdoms konstruksjon av gruppeidentitet via mobiltelefoner og bruk av den... Identiteten - personlig, sosial, kulturell... Teorienes nytte av hverandre... Nye problemstillinger... Litteraturliste Vedlegg

6 1 Mobilgenerasjonen Takk og pris for at jeg hadde mobiltelefonen akkurat da!, typisk, det er alltid noen som ikke klarer å slå av mobiltelefonen når det skal være stille. Slike utsagn viser hvordan mobiltelefonen både er elsket og forhatt. I dag har så mange som 87% av Norges befolkning over 15 år egen mobiltelefon, og vi er et av de landene i verden som sender flest tekstmeldinger (VG Nett ). Mobiltelefonene 1 har gått fra å være jappebamser (Håberg 1997) til å være et massegode (Fortunati 2000). Som jappebamse hadde mobiltelefonen et tydelig statusaspekt, hvor bare det å eie en mobil ga høy status. I dag, hvor mobiltelefonen betegnes som et massegode, er de symbolske funksjonene ikke like entydige. I følge Leopoldina Fortunati (2000) kan man spørre seg om mobiltelefonen har noen symbolsk funksjon i det hele tatt. En av de største brukergruppene i Norge er ungdom i alderen år (Ling 2001b). Ungdomstiden er sagt å være en spesielt identitetssøkende fase av livet (Frønes & Brusdal 2000), noe mobilprodusentene fått med seg. 2 Tidligere forskning omkring ungdom og mobiltelefon viser at mobilbruken har både en praktisk og en sosial funksjon (Ling & Yttri 1999). Rich Ling og Birgitte Yttri peker på at mobiltelefonen fungerer som et sosialt lim i vennegjengen, og at mobiltelefonen er et symbol som bekrefter tilhørighet og vennskap. Dette tyder på at mobiltelefonen ikke har mistet sin verdi som symbol, slik Fortunati hevder. Jeg ønsker derfor å undersøke hvordan, og hvorvidt, mobiltelefonen kan brukes i identitetsprosesser hos ungdom. Hva er en mobiltelefon? En mobiltelefon er som navnet sier, en bevegelig telefon, en telefon til å bære med seg. Med størrelse og vekt som en middels sjokoladeplate, med batteri og antenne, og med et godt utbygd sendernettverk, kan mobiltelefonen benyttes stort sett over hele landet, unntatt kanskje i de mest grisgrendte strøk. 1. Enkelte steder videre i teksten skriver jeg bare mobil. Denne forkortelsen står for mobiltelefon. 2. Se vedlegg

7 Dagens norske mobiltelefoner opererer over det såkalte GSM-nettet. GSM står for Global System for Mobile Communication og er en utvidet standard for mobiltelefoni som dekker 65% av mobilmarkedene verden over (Dagsavisen ). GSM er standard for oss i Europa, og systemet er etterfølger av det tidligere NMT-nettet (Nordisk Mobil Telefon), som var et standardisert system for Norden. I USA brukes en annen type nett og andre frekvenser for mobiltelefoni, og fordi flere operatører har bygd ut nettet finnes det ikke en felles standard for hele landet (Hollen 1993). Såkalte 3. generasjons mobiltelefoner er under utvikling. Disse skal operere over UMTS-nett (Universal Mobile Telecommunication Systems), som er et steg mot verdensomspennende standardisering av mobiltelefonteknologi med høy overføringshastighet (Rækken & Walter 2000). Dette nettet er ennå ikke utbygd, og investorene strides om hvorvidt det vil bli lønnsomt å fortsette med satsingen på UMTS-teknologi. GSM-nettet er landsdekkende og består fysisk av en rekke antenner som er satt opp rundt om i landet. Med GSM-systemet ble Televerkets monopol brutt, slik at flere aktører kunne bygge ut egne telekommunikasjonsnett med egne abonnenter (Hollen 1993). Netcom har bygd ut et eget nett ved siden av Telenors, men leier i tillegg delvis noen samband og plass til sitt utstyr i Telenors sentraler. Etter hvert har det blitt flere nettoperatører som tilbyr teletjenester. Aktører som Chess, Sense og Tele2, for å nevne noen, tilbyr teletjenester hvor de i hovedsak konkurrerer på pris. I motsetning til NMT-telefoner, hvor abonnementet var fysisk tilknyttet en mobiltelefon, er GSM-abonnementer knyttet til et personlig elektronisk kort som kan brukes i alle GSM-telefoner (Hollen 1993). Dette kalles et SIM-kort (Subscriber Identity Module), og er mobilens hjerne og hjerte. I SIM-kortet ligger alle opplysninger om abonnenten, samt telefonbok, innboks for meldinger og andre funksjoner som for eksempel klokke, alarm, og spill. I tillegg til muntlig kommunikasjonsoverføring gir mobiltelefonene mulighet for å sende SMS (Short Message Service, eller tekstmelding)(hollen 1993). Mobiltelefonene på markedet er for det meste produsert av Nokia, Ericsson, Siemens, Motorola, Bosch, Samsung og Panasonic, med de fire første som de mest populære på intervjutidspunktet. Disse produsentene leverer mobiltelefoner med forskjellig form og design. Hver 2

8 produsent har som regel ulike modeller med forskjellige priser og målgrupper, for eksempel dyre forretningsmodeller og billigere ungdomstelefoner. Av utseende har mobiltelefonene etter hvert blitt mindre og mindre i størrelse, men med større display. Mobilene veier mindre, og noen av dem er det mulighet for å bytte deksel slik at utseendet forandres. En mobiltelefon kan altså velges, forandres og tilpasses av eieren eller brukeren. De nyeste modellene, spesielt Nokiamodellene, kan overføre bildebeskjeder og laste ned ringetoner og logoer. Her fins det mange leverandører som kun tilbyr kjøp av tilleggstjenester og ikke vanlige ringetjenester. Alt fra værvarsel og fotballresultater via SMS, til vitser, bildebeskjeder, logoer og ringetoner er eksempler på slike tilleggstjenester. Disse annonseres fra nettsider, aviser og ukeblader, og er lette å få tak i. Nedlastingen skjer ved at man sender en tekstmelding med et kodeord til et firesifret nummer. WAP (Wireless Application Protocol), eller internett-tilgang via mobil, er også mulig på noen av de nyere modellene. Mobilbruken kan betales på to måter. Med abonnement kommer regningen i etterkant, slik som på fasttelefoner, mens kontantkortet er forhåndsbetalt ringetid. Når ringetiden er oppbrukt kan man ikke ringe ut fra mobilen før ny ringetid er kjøpt, men man kan fortsatt motta samtaler og SMS. Netcom og Telenor er de største leverandørene, mens Sense, Communicate You, Site Communications, Chess og Tele2 er eksempler på noen av de mindre tjenesteleverandørene. Telenor står også bak tjenesteleverandører som Zalto og OYO, som er ulike former for abonnement rettet inn mot unge brukergrupper. Bildet av framtidens mobiltelefoner er bygd på visjoner om kombinering med pc, internett, kamera og lyd- og bildeoverføring. Pr. i dag er dette mulig på et fåtall av modellene, og teknologien har klare begrensninger i form av lav overføringshastighet og lav kapasitet på batteri og SIM-kort. UMTS skal imidlertid åpne for bedre og raskere overføring av bilder og multimediafunksjoner. Ut fra denne beskrivelsen av de materielle rammene til mobiltelefonen, ser vi et mangfold av valg som må gjøres allerede før man anskaffer seg mobiltelefonen. Hvilken modell skal man ha? Hvor mye har man råd til å betale og hvilken leverandør kan tilby god pris på både modellen og bruken? Hvor mange avanserte funksjoner bør mobiltelefonen ha? Å velge for eksempel en telefon med kontantkort utelukker kanskje noen funksjoner i mobiltelefonen. Noen valg vil 3

9 legge føringer på de øvrige valgene, eller til og med utelukke andre valg. Selv om alle disse materielle rammene finnes, er det ikke slik at vi forholder oss til alle valgene. Vi plukker ut det som er viktig og relevant for oss, og lar resten ligge fordi det simpelthen ikke er interessant, eller fordi det er utenfor vår økonomiske rekkevidde. Valgmulighetene omkring mobiltelefonen gjør at individet må stå til ansvar for sine valg, og dermed bringes et identitetsaspekt inn. Hva som blir kriterier for valgene er imidlertid et viktig spørsmål. Er det nytterasjonelle argumenter bak valgene, slik at telefoner med de antatt beste funksjonene alltid velges? Eller kan det tenkes at valgene er emosjonelle, i form av at mobiltelefonen kan være et symbol eller signal på noe? Mobil i media Mobiltelefoner og mobiltelefonbruk blir ofte omtalt i media, og et blikk på noen reportasjer kan gi oss en pekepinn på hvordan bruken av mobiltelefon oppfattes av samfunnet generelt. Reportasjene frembringer en rekke spørsmål i forbindelse med mobiltelefonens inntog i samfunnet og vårt daglige liv. VG rapporterte om Ung ringe-rekord. Salget av mobiltelefoner og kontantkort tok av, og kjøperne var i hovedsak ungdom. Reportasjer som dette er ikke enestående, men en av mange i rekken om mobiltelefonens økende popularitet. Spesielt ungdom har tatt til seg teknologien, og Norge ligger blant de tre landene i verden som sender tekstmeldinger hyppigst og som har høyest dekningsgrad av mobiltelefoner (Ling 2001a, Dagens Næringsliv 2./3.september 2000, Adresseavisen ). Det store omfanget av mobiltelefoner medfører varierende oppfatninger om mobilbruk. Vil ha slutt på mobilbråket er overskriften i VG s reportasje Saken handler om hvordan folk bruker mobiltelefonen uvettig på kino, i begravelser og på biblioteket. Det samme gjelder på skolene, hvor elevene ikke klarer å konsentrere seg når de konstant får telefoner og tekstmeldinger (Adresseavisen ). Et problem i tillegg til forstyrrelser i det offentlige rom, er antallet mobbemeldinger som blir sendt (Dagbladet og VG ). Blir tilgjengeligheten mobiltelefonen gir et problem, og på hvilke måter kan den bli det? 4

10 Ingunn Hagen ved NTNU sier til Adresseavisen at e-post, internett og mobil gjør at antall personlige møter blir færre som følge av at beskjeder ikke lenger overføres muntlig, og at dette sannsynligvis gjør noe med vår oppfatning av tid og rom. Avhengighet av SMS har også vært et tema (VG , VG ). Det hevdes at enkelte blir så oppslukt i SMS ens magi at de lar ansikt til ansikt-interaksjon vike til fordel for mobiltelefonisk kontakt. VG påpeker at mobilen gir ungdom et omfattende sosialt nettverk ( ), men at nettverkene består av langt flere halvkjente enn før, slik at de sosiale relasjonene endres. Betyr dette at vi får et kaldere samfunn med mer bruk av mobiltelefon, hvor all kontakt for(e)går gjennom et eller annet kommunikasjonsmedium? Får vi et nytt syn på tid og rom? Den italienske forskeren Fortunati er særdeles pessimistisk i sitt syn på mobiltelefonen, da hun mener at både kjæresteforhold og vennskap kan skades av mobilen. Hun sier: Kommunikasjon lever også av stillhet, og forførelsen lever blant annet av fraværet av den som skal bli forført. Tar vi bort fravær og stillhet ved stadig bruk av mobiltelefonen, utsetter vi vennskap, kjærlighetsforhold og det generelle sosiale liv for svekkelser (Adresseavisen ). Fortunati hevder at mobilen endrer vår mentale tilstedeværelse. Vil dette få så radikale innvirkninger på sosiale relasjoner som hun påstår, slik at vårt sosiale liv blir skadelidende? En annen uttrykt bekymring er at de unges forbruk løper løpsk. Adresseavisen skriver om unge helt ned til ti år som får inkassokrav som følge av uvettig mobilbruk ( ). Nye mobilmodeller lanseres stadig for å holde kjøpepresset oppe, og antall tjenester man kan kjøpe over mobil er overveldende. Overskrifter som Bruker én milliard på mobil (Dagens Næringsliv 2/ ) og Pusher mobil til ungdommen (Dagens Næringsliv ) viser hvor kynisk produsenter og markedsførere retter seg inn mot unge. Blir ungdom ofre for forbrukets makt, slik at materielle verdier blir det viktigste for dem? I Dagbladet og i Adresseavisen uttaler ungdom at de liker å kunne velge mellom ulike deksler, logoer og ringetoner til mobiltelefonen. De mange tilbudene om ulike mobilmodeller, deksler, logoer og ringetoner gir utallige valgmuligheter. Gjennom disse valgene blir mobiltelefonen mulig å bruke i et identitetsprosjekt. I sammenheng med ungdom, som er i en utpreget identitetssøkende fase i livet, blir mobiltelefonen spesielt relevant (Frønes & Brusdal 2000). Men er identitet bare noe ytre, som kan formes ved hjelp av å bytte deksel, ringetone og logo, noe som markedskreftene kan bidra til å skape? 5

11 Oppsummert tegner mediene ofte et dystopisk bilde basert på forståelser av mobiltelefonen som noe syndig og uekte. Mobiltelefonen påstås å påvirke samfunnet slik at ungdom blir avhengige av mobil, tid og rom får nytt innhold, sosiale relasjoner endres som følge av at mobiltelefonisk kontakt overtar for samtaler ansikt til ansikt, og vi fanges fullstendig i forbrukets makt. 3 Er bildet av mobilgenerasjonen virkelig så dystert som det ser ut? Felles for oppslagene er at de ikke ser på mobilbruken nedenfra, fra brukernes synsvinkel. Hvordan kan et brukerperspektiv påvirke de spørsmålene jeg har stilt? Hvordan ser tidligere forskning på disse spørsmålene? Tidligere forsking om ungdom og mobiltelefoner Litteraturen omkring mobiltelefonbruk har vokst mye de siste årene. Først og fremst har Telenor-forskeren Rich Ling levert mange gode rapporter og notater om mobiltelefonbruk i Norge (Ling 1996, Ling & Yttri 1999, Ling 2000, Ling & Yttri 2000, Ling 2001a-c, 2002). Ling tar blant annet opp motiver for anskaffelse, ungdoms bruk av mobiltelefon, utbredelsen av SMS, mobiltelefonen som moteelement, mobiltelefonen som ungdomskultur og mobiltelefonbruk i offentlig sfære. Ling benytter både kvantitative og kvalitative metoder. Folkloristen Siv Håberg beskriver i Tilgjengelig til glede og besvær. En studie av bruk og holdninger til mobiltelefonen som ny teknologi (1997) hvordan vi mennesker som kulturskapere forholder oss til mobiltelefonen både ved å ta den i bruk og ved å fortelle om og skape historier og debatter rundt mobiltelefonen som medium. Gjennom kvalitativ metode viser Håberg hvordan menneskers telefonadferd kan betegnes som rituell, men uten å beskrive hvorfor det blir slik. Hun tar også opp at mobiltelefonering i offentlig rom oppfattes som pinlig og irriterende. Sist, men ikke minst, snakker hun om mobiltelefonen som identitetsskaper. Her viser Håberg hvordan mobilbruken blir en måte å markere identitet, uten at hun går videre inn på hva identitet er. Etnologen Truls Johnsen tar opp ulike sider ved kommunikasjon i offentlig rom i -Ring meg! En studie av ungdom og mobiltelefoni (2000). Johnsen beskriver mobiltelefonens konsekvenser for sosial interaksjon, og ser nærmere på tekstmeldingenes funksjon og mobiltelefonens symbolske verdi. Johnsen gir verdifulle bidrag til forståelsen av tid og rom etter mobiltelefo- 3. De elementene som problematiseres har forøvrig tydelige paralleller til innvendinger mot fasttelefonen da den ble introdusert mot slutten av forrige århundre (Fischer 1992). 6

12 nens inntreden. Han ser også på ulike symbolske meninger mobiltelefonen kan ha, og viser hvordan ulike mennesker har forskjellige forståelser av mobil. Hvordan disse symbolske betydningene oppstår går han imidlertid ikke inn på, slik at hans påstand om at mobilmerke- og modell som kriterier for identitet virker svakere underbygd empirisk. Sosiologen Vibeke Almaas har studert mobiltelefonens betydning for by- og bygdeungdom (2001). Almaas beskriver mobiltelefonen som norm, distinksjon og symbol hos de to gruppene, men kommer fram til at deres oppfattelse av mobiltelefonen er relativt lik. Likevel beskriver by- og bygdeungdommene seg som forskjellige fra hverandre. Almaas har også et identitetsaspekt i sin studie, hvor hun kommer fram til at ytre sider ved mobiltelefonen, som farge, modell, størrelse og design, blir det som viser identitet. Når det gjelder studier av ungdom, mobiltelefoner og identitet har Rich Ling og Berit Skog viktige poenger. I likhet med Almaas kommer Ling (2000) og Skog (2000) fram til at mobiltelefonen kan understreke identitet og indikere noe om eieren ut fra design, merke, modell, form og farge. Disse studiene peker imidlertid mot et behov for en nærmere analyse av hvordan slike ytre trekk ved gjenstanden omsettes til å være uttrykk for identitet. Den tidligere forskningen, i likhet med medieoppslagene, gir langt på vei et dekkende bilde av mobiltelefonbruk. Selv om de fleste studiene jeg har nevnt er kvalitative, er det en del elementer som tas for gitt. Som nevnt i forbindelse med avisoppslagene, mangler et fokus på brukerens aktive rolle, både i formingen av teknologi og i formingen av identitet. Jeg har valgt teoretiske innfallsvinkler som kan belyse mobiltelefoner ut fra nye perspektiver. Jeg vil med andre ord studere mobiltelefonen som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon fra et brukerperspektiv. Med brukeren i fokus - et nedenfra -perspektiv Som vi har sett til nå åpner fortellingen om mobiltelefon, slik den presenteres av media og av tidligere forskning, for noen spørsmål det gjenstår å utforske. Hvordan skal man så gripe spørsmålene omkring mobiltelefon, ungdom og identitet fra et brukerperspektiv? Jeg begynner med ungdom. 7

13 Hvorfor studere ungdom? Ungdomstiden beskrives som en modningsprosess mot voksenlivet, hvor de unge løsriver seg fra foreldrene og blir mer selvstendige. De blir mer individuelle og skaper sin egen stil og væremåte. I løsrivelsesprosessen fyller jevnaldrende venner mye av funksjonene som normgiver og dommer som foreldrene tidligere har hatt (Øia 1996). Det å være ungdom i dag innebærer å være individualistisk og utvikle egen stil og identitet, samtidig som samhørighet med andre ungdommer står sterkt. Både individualitet og fellesskap står altså i høysetet i ungdomstiden. Hvordan kan denne ambivalensen påvirke identitetsprosesser hos ungdom? Videre er ungdom opptatt av symboler og sosiale signaler som kan si noe om hvem de er. Symbolene er imidlertid ikke de mest sofistikerte, og kan dermed bli veldig tydelige. De er likevel grunnlaget for en følsomhet for kulturelle og sosiale distinksjoner (Frønes & Brusdal 2000). Å studere ungdom kan derfor åpne døren på gløtt for å se hvordan symboler brukes i deres konstruksjon av identitet. Så langt har jeg snakket om symboler som om de var en gitt størrelse. Hva som blir bærer av symbolikk varierer. Symboler er gjenstander, handlinger eller tegn som viser til en betydning ut over seg selv (Lalander & Johansson 1999). Samtidig som et symbol står for noe annet enn seg selv, danner det meningsfulle rammer for interaksjon, innsikt og sosial identitet (Bourdieu 1996). Hvordan blir så symbolet et symbol? En gjenstand blir ikke et symbol før det får visse meninger knyttet til seg. For at jeg skal kunne se hvordan mobiltelefonen kan brukes i identitetskonstruksjoner, må jeg altså se på hvordan mobiltelefonens meningsinnhold formes. Når mobiltelefonen tas i bruk av forbrukerne er den ikke et kulturelt ferdig produkt. Det er brukerne som aktivt skaper og former mobiltelefonen gjennom å utvikle bruksmønstre og meningsinnhold. Konstruktivistisk teknologisosiologi ser teknologi som formet og former av samfunnet. Forhandlinger mellom individer, mellom grupper av individer, og mellom individer og teknologi innebærer at utviklingen av teknologi er en prosess hvor både teknologien og menneskene formes og former hverandre. Dette er et sentralt premiss for min studie av mobiltelefonen som ledd i identitetskonstruksjoner. 8

14 En slik analytisk tilnærming til teknologi tilhører konstruktivistisk teknologisosiologi, som faller under fellesbetegnelsen Studies in Technology and Society (STS). STS er både et teoretisk og tematisk bredt perspektiv som omfatter både historiske og samfunnsvitenskapelige studier av teknologi og teknologiutvikling både på system- og aktørnivå (Aune 1998). Selv om forskningsfeltet er bredt, er det en felles oppfatning av at teknologi er sosialt konstruert gjennom en dynamisk prosess. For meg som er interessert i formingen av teknologi på aktørnivå, er det relevant å bruke de retningene innenfor STS som omhandler perspektiver hvor brukeren settes i sentrum i utforming og utvikling av teknologi. En retning som støtter aktørfokuset i utvikling av teknologi er The Social Construction Of Technology (SCOT). Wiebe Bijker og Trevor Pinch (1989) hevder at teknologisk utvikling foregår som en forhandling mellom ulike relevante grupper om teknologiens utforming og bruksområder. Gruppene forhandler om hvilke forskjellige alternativer av teknologi eller teori som skal være best eller sann (Aune 1998). Dette innebærer at den gruppen som oppnår størst suksess med sitt syn vil legge dominerende føringer på videre utforming, slik at forhandlingsprosessen lukkes og vi får en teknologi som fremstår som den teknologisk beste (Pinch & Bijker 1989). Det SCOT ikke tar opp er hvordan forhandlingene innad i de relevante gruppene foregår. For å kunne belyse dette er det relevant å bringe inn teori med ytterligere fokus på aktør og bruker. To teoretiske retninger innenfor konstruktivistisk teknologisosiologi som kan gi analytiske innfallsvinkler, er henholdsvis begrepene domestisering og skript. Roger Silverstone et. al (1992) presenterer begrepet domestisering om prosessen hvor teknologien får bruksmønster, meningsinnhold og symbolsk verd i møtet med samfunnet. Eller som Levold og Østby (1993) sier; teknologien temmes i en prosess hvor mennesker og teknologi gjøres i stand til å leve med hverandre. Det skjer med andre ord en gjensidig påvirkning. Det andre begrepet, skript, tar utgangspunkt i produsent-brukerrelasjonen. Skriptbegrepet fokuserer på hvordan produsenten forsøker å bake inn et ønsket bruksmønster i teknologien (Akrich 1992). Brukerne kan trosse disse teknologiske føringene og utvikle egne strategier for bruk og ulike forståelser av teknologien. Hvilke skript kan gjenfinnes i mobiltelefonen, og hvordan forholder brukerne seg til disse? Og får måtene de forholder seg til skript på en betydning i konstruksjonen av identitet? 9

15 I det konstruktivistiske perspektivet sees teknologi og sosiale forhold som vevd sammen. Teknologi har ikke et entydig påvirkningsforhold til det sosiale, slik at det er umulig å snakke om konsekvenser av teknologi (Aune 1998). Både utvikling og bruksmønster handler om forhandlinger mellom sosiale forhold, individuelle forhold og teknologi. Innsikt i disse fenomenene fåes kun ved å gå inn i prosessene underveis. Ved å intervjue ungdom om deres mobiltelefonbruk kan jeg få tilgang til disse forhandlingene mellom teknologi og sosiale og individuelle forhold. Et siste perspektiv som vil belyse forholdet mellom det sosiale, det individuelle og teknologi, er aktørnettverk, her representert ved Michel Callon (1989). Også Callon tar utgangspunkt i STS-tanken om at teknologi og samfunn er vevd sammen og formes i samspill med hverandre. Denne veven holdes sammen gjennom nettverksbygging (Latour 1987). Både mennesker, institusjoner og teknologiske gjenstander er aktører i dette nettverket. Aktørene og nettverket de er en del av konstituerer hverandre gjensidig. Jeg ser mobiltelefonen, ungdomskategorien og individer som deler i et aktørnettverk. Identitet konstrueres gjennom samspill mellom delene i dette aktørnettverket, som er en sammenveving av teknologi, gruppeprosesser og individer. Et slikt konstruktivistisk brukerperspektiv kan gi et mer nyansert bilde av mobiltelefonbruk enn det mediene har presentert og mulighet til å utfylle den tidligere forskningen. Ved å spørre mobilbrukere kan jeg studere deres syn på mobiltelefonen, og undersøke om det er slik at mobiltelefonen fører til endrede sosiale relasjoner, nye oppfatninger av tid og rom, om mobiltelefonen er noe syndig og negativt som følge av økt tilgjengelighet og økt forbruk blant unge. I tillegg kan et konstruktivistisk perspektiv belyse spørsmålet om det er så enkelt at identitet kan formes bare ved å bytte deksel på mobiltelefonen. Problemstilling Jeg ønsker altså å belyse identitetskonstruksjon ut fra samspillet mellom mobiltelefon, en gruppe av individer og enkeltindivider. Gjennom å intervjue mobilbrukere i alderen år får jeg tilgang til de prosessene hvor både teknologi og identitet formes. Min overordnede problemstilling er hvordan mobiltelefonen kan brukes som ledd i ungdoms identitetskonstruksjon. 10

16 Ut fra det teoretiske utgangspunktet om teknologi som konstruert, er min påstand at mobiltelefonen som identitetsskaper er mer enn bare merke og design. Fordi teknologi må innpasses i samfunnet og bli en gjenstand med et etablert bruksmønster og symbolinnhold, er det gjennom å studere domestiseringsprosesser at man kan forstå hvordan en teknologisk gjenstand som mobiltelefonen kan bli identitetsskapende for et individ. Min oppgave kan i så måte representere noe nytt i identitetsforskningen, hvor identitet ofte sees som psykologisk utvikling i stadier, eller som et resultat av bevisst sammensetning av symboler. Jeg ser heller identitetskonstruksjon som en komplisert prosess hvor både psykologiske, sosiale og kulturelle sider ved individet formes i takt med hverandre (Johansson & Miegel 1992), slik at identitet ikke kan reduseres til bare noe ytre som representeres ved symboler, eller bare et fast og stabilt indre. Vi kan ikke spørre hva som gir identitet, fordi det i likhet med teoriene om den sosiale konstruksjonen av teknologi ikke er et årsak-virkning forhold, men en konstruksjon av identitet. På samme måte som i den sosiale konstruksjonen av teknologi må vi for å konstruere identitet etablere en væremåte og et meningsinnhold om oss selv, for oss selv. Dette gjøres ikke av individet alene, men i samspill med andre. Struktur og videre oppbygning Kapittel 2 gjennomgår relevant teori for oppgaven. Kapitlet er tredelt som følge av problemstillingens karakter. Først redegjør jeg for hvordan teknologi er en sosial konstruksjon, sett fra et brukerperspektiv. Deretter tar jeg opp hvordan ungdomskategorien har blitt studert tidligere, og hva som er spesielt med denne aldersgruppen. Den tredje delen omhandler identitet og identitetskonstruksjoner. De tre delene er retningsgivende for analysen, og problemstillingen vil utdypes og presiseres i tilknytning til dette underveis i teorikapitlet. I kapittel 3 beskriver jeg metodevalg og fremgangsmåte, samt presenterer informantene. Analysen er tredelt i tråd med problemstilling og teorikapittel. Dette gir tre analysekapitler. Kapittel 4 fokuserer på mobiltelefonen, med utgangspunkt i teori om den sosiale konstruksjonen av teknologi. Påvirker mobiltelefonen oss slik at sosiale relasjoner endres? Med begrepene domestisering og skript vil jeg vise brukernes oppfatning av mobiltelefonen og videre vise hvordan mobiltelefonen formes som kulturelt artefakt. 11

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen?

Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen? Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen? Stein Kristiansen 6. oktober 2014 Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Enkel mobiltelefon?

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Bakgrunn Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene viser at betalingsmisligholdet

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom

Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom Ragnhild Brusdal U ngdoms forbruk er tema blant foreldre, i offentlige dokumenter så vel som i avisenes overskrifter. I forbrukersamfunnets kjøpskarusell

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Enkel veiledning for: GSM key3+

Enkel veiledning for: GSM key3+ Enkel veiledning for: GSM key3+ 1 Innhold Kort beskrivelse på oppstart:... 3 Tilkobling på GSM Key 3+... 4 1. Offline programmering vis SMS.... 6 2. Administrator: (Må legges inn)... 7 3. Enhetsinformasjon:...

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig?

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Sikkerhetskonferansen 2015 Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Martin Gilje Jaatun 1 SINTEF IKT Hvem er vi? SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsinstitusjon Anvendt forskning FoU-partner

Detaljer

Barn på smarttelefon og nettbrett

Barn på smarttelefon og nettbrett Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Headset gjør deg effektiv og fri. Vi har løsningen på effektiv telekommunikasjon

Headset gjør deg effektiv og fri. Vi har løsningen på effektiv telekommunikasjon Headset gjør deg effektiv og fri Vi har løsningen på effektiv telekommunikasjon Jabra GN 9300 serien Trådløse headset også for PC basert IP-telefoni Trådløse Jabra GN 9350 med hodebøyle. Nakkebøyle og

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162. Oppdag dine Telenor-fordeler

Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162. Oppdag dine Telenor-fordeler Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162 Oppdag dine Telenor-fordeler Velkommen Oppdag Telenor-fordelene dine Gratulerer med ny mobiltelefon, vi håper

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder Smarttelefoner og nettbrett En veileder Smarttelefon En smarttelefon kan brukes til tekstmeldinger og samtaler. En smarttelefon inneholder programmer som kalles apper, og kan kobles til internett. Nettbrett

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

HomeControl: Smarte kontakter

HomeControl: Smarte kontakter Bakgrunn Gjennom et samarbeid med Agder Energi, ønsket oppdragsgiver HomeControl AS å se på muligheten for å utvikle nye løsninger knyttet til de allerede utviklede smarte kontaktene. HomeControl er et

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Forenklingens logikk

Forenklingens logikk Jan Frode Haugseth Forenklingens logikk En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, mai 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Historikk. NetCom startet salg av mobiltelefoner til kr. 1,-, og antall abonnementer passerte 100 000 i april.

Historikk. NetCom startet salg av mobiltelefoner til kr. 1,-, og antall abonnementer passerte 100 000 i april. Årsrapport 2009 Historikk 1993 NetCom åpner mobilnettet 27. september. Telemonopolet blir brutt, og Norge får konkurranse i telemarkedet. Mobilmarkedet får to aktører, og ringeprisene på mobilsamtaler

Detaljer

Informasjon om barnehagen

Informasjon om barnehagen Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek

Detaljer