Høringsuttalelse. Sykehuset i Vestfold HF. Oppfølging av strålekapasiteten i Helse Sør-Øst. Tønsberg 17. desember 2015

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Sykehuset i Vestfold HF om Oppfølging av strålekapasiteten i Helse Sør-Øst Tønsberg 17. desember

2 Oppdraget SiV takker for oversendelse av rapporter vedrørende oppfølging av stråleterapikapasiteten i HSØ og for invitasjon av til å komme med kommentarer og innspill til rapportenes vurderinger og anbefalinger. Sammendrag av våre synspunkter: 1 SiV har allerede i dag et robust og helhetlig fagmiljø inklusiv forskningsmiljø, som kan understøtte et stråleterapisenter. Graden av faglig robusthet på beslutningstidspunktet er viktig selv om alle relevante foretak vurderes å ha en nødvendig minimumskompetanse. 2 Når det gjelder pasientreiser slutter SiV seg til HSØ analysen med den tilleggskommentar at en bør ta hensyn til forventet befolkningsutvikling i tiårene som kommer 3 SiV har med sine korte reiseavstander til Oslo regionen et fortrinn når det gjelder samarbeid og utveksling av personell med OUS og når det gjelder rekruttering av nøkkelpersonell. 4 SiV har vist gjennom mange år med god økonomisk styring at helseforetaket kan håndtere et så stort og økonomisk sett krevende prosjekt som et stråleterapisenter vil være uten at totaløkonomien settes i spill. 5 SIV har gjennom sin mulighetsstudie klarlagt at en har plass på eksisterende tomteareal til et stråleterapisenter enten frittstående eller som en del av ny bygningsmasse i Tønsberg prosjektet. 6 Stråleterapisenteret kan ferdigstilles i 2019 som en integrert del av Tønsbergprosjektet med de fordeler dette innebærer. Våre kommentarer til rapporten fra Fagråd kreft 1. Stråleterapiforbruk I fagrådets vurdering basert på rapport 1 fra OUS`arbeidsgruppe fremkommer følgende formulering vedrørende dekningsgrad og stråleterapiforbruk i området: Fylkesvis hadde Telemark lavest stråleterapiforbruk, fulgt av Østfold, Buskerud og Vestfold. Og lenger ned i samme avsnitt: Argumentet for å prioritere Vestfold / Telemark var lavt stråleterapiforbruk, særlig i Telemark. Rapport fra arbeidsgruppen OUS av foretok en analyse av fylkesvis forbruk i perioden Uten at det her er angitt konkrete fylkesvise tall, viser figur 1 (behandlingsserier i prosent av insidens) og 2 at dette er korrekt for hele perioden sett samlet (figur 2), mens det er årlige variasjoner i rekkefølgen mellom disse 4 nevnte foretakene. De innbyrdes forskjellene mellom disse 4 sykehusene med hensyn til totalforbruk av stråleterapi er små. Spesielt gjelder dette i sammenligning mellom Vestfold og Telemark: For to store pasientkategorier som bryst- og prostatakreft ligger Vestfold lavere i forbruk enn Telemark i perioden , mens for noen andre krefttyper (lungekreft, kolorektal og ØNH) er det omvendt. 2

3 Vurderingene som ble gjort i denne arbeidsgrupperapporten var at Det er særlig Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark som har lav dekning. Disse fylkene ligger mellom 36 og 39% behovsdekning. Øvrige fylker har en dekningsgrad mellom 42 og 49%. Etter SiV`s vurdering er denne analysen egnet til å peke ut hvilke områder i regionen der det er størst underdekning, men ikke til å differensiere mellom foretakene i vurderingen av om et strålesenter skal legges til Telemark eller Vestfold. 2. Faglig robusthet Kommentar til Fagrådets uttalelse I rapporten fra OUS arbeidsgruppen ble det i vurdering av faglig robusthet vektlagt bredde og kompetanse i onkologi og kirurgisk kreftbehandling. Arbeidsgruppen vurderer onkologidekningen slik: Dekningen er best i Vestre Viken. og svakest i Akershus og Telemark. Rapporten referer at Vestfold har 1 onkolog per innbyggere, mens Telemark har 1 per Arbeidsgruppens vurdering er videre: Når det gjelder sykehusområdet Vestfold og Telemark, er det arbeidsgruppens vurdering at Sykehuset i Vestfold har det største og mest robuste onkologiske fagmiljøet av de to sykehusene i området. Videre når det gjelder sammenligning mot Vestre Viken: Det onkologiske fagmiljøet i Vestre Viken Drammen er omtrent like stort som ved Sykehuset Vestfold, men sistnevnte har en tydeligere satsing på spesialistutdanning i onkologi, med fem besatte LIS-stillinger. Det kom innsigelser på at rapportene har basert vurdering av faglig robusthet i for stor grad på tilgjengelig onkologisk kompetanse og fagrådet fikk i oppdrag fra HSØ å utdype faglige kriterier for robusthet, vurdere hvilke andre spesialiteter som er viktigst for stråleterapi, minimumskrav til faglig kompetanse og rekrutteringssituasjonen for de mest sentrale yrkesgruppene. Fagrådet bekrefter de tidligere innsigelser som følger: Fagrådet mener at en vurdering av dagens status for tilgjengelig onkologisk kompetanse isolert sett er en for snever tilnærming for å kunne ta valg vedrørende lokalitet og rekkefølge ved etablering av nye stråleterapienheter i regionen. og videre: Fagrådet er enig i at tilgang til andre spesialister og funksjoner enn onkologer, stråleterapeuter, fysikere og serviceingeniører er viktige for at en stråleterapienhet skal kunne fungere tilfredsstillende. Denne uttalelsen fra fagrådet stiller SiV seg bak. Vi er av den oppfatning at både robusthet innen onkologi og faglig robusthet, bred kompetanse og godt utbygget kreftbehandlingstilbud innen øvrige modaliteter er av betydning, herunder kreftkirurgi, radiologi og patologi, nukleærmedisin og klinisk biokjemi i tillegg til serviceingeniører, fysikere og stråleterapeuter som nevnt i rapporten. Fagrådet fikk videre i oppgave å foreslå kriterier for hvilken faglig kompetanse som minimum bør være tilgjengelig ved sykehus som skal etablere stråleterapi, og hvilken kompetanse /andre spesialiteter som er viktigst når man skal sammenligne faglig robusthet i forhold til og stråleterapi spesielt. Her innleder fagrådet sitt svar slik: Den faglige kompetansen som minimum bør være tilgjengelig ved sykehus på det tidspunkt det fattes beslutning om oppbygging av en stråleterapienhet er ivaretatt ved alle de aktuelle sykehusene, som utreder, behandler og pleier flertallet av kreftpasientene i sitt opptaksområde kirurgisk og medikamentelt. I stedet for å foreslå kriterier for hvilken faglig kompetanse som bør være til stede, svarer fagrådet at dette minimum er tilstede ved alle de aktuelle sykehusene. På oppstartstidspunktet for stråleterapi er det imidlertid beskrevet hvor mange stråleterapeuter, fysikere og ingeniører som er kritisk 3

4 nødvendige, i tillegg til onkologer og LIS. Det er videre vurdert slik at En etablering av stråleterapienhet vil kreve økt kapasitet for disse spesialitetene. Særlig vil dette gjelde radiologi, patologi og medisinsk biokjemi. SiV er av den oppfatning at robusthet i de aktuelle fagmiljøer bør tillegges vekt allerede på beslutningstidspunktet. Robuste fagmiljøer vurdert både ut fra antall spesialister, aktivitet og kompetanse inklusive spissfunksjoner er av betydning for å kunne være i stand til å etablere et helhetlig, fremtidsrettet krefttilbud til befolkningen, inklusive stråleterapi. Det er ingen automatikk i at tildeling av stråleenhet i seg selv vil være forløsende for bl. a rekruttering av kompetent personell. Derimot viser erfaringen at et allerede robust fagmiljø som har bred kompetanse og gjerne spissfunksjoner er en vesentlig faktor for å rekruttere ytterligere personell med den spesialistkompetanse en her vil ha behov for. Erfaringene fra oppbyggingen av stråleterapi på Sørlandet og Innlandet var blant annet at økningen i bruk av strålebehandling skjedde betydelig raskere på Sørlandet, som hadde et veletablert onkologisk miljø. Effekten i form av økt strålebruk kom senere på Innlandet, hvor det ved etableringen var et mye mindre onkologisk miljø. Fagrådet skriver i sin uttalelse: Det var enighet i rådet om at oppbygging av et velfungerende stråleterapitilbud, i tillegg til spesialitetene som er nevnt ovenfor, er avhengig av at det aktuelle sykehuset har en rekke andre spesialiteter og tilbud. Blant de mest sentrale er klinisk kjemi, patologi, radiologi, nukleærmedisin og kirurgiske og indremedisinske spesialiteter. Rådet identifiserte ingen tydelige, kvalitativt differensierende forskjeller mellom ST og SiV i denne kategorien. og videre: Fagrådet legger til grunn at dette gjelder også for de andre aktuelle sykehusene, at disse har de nødvendige støttefunksjonene tilgjengelige, og at aktuell status vedrørende kvantitative forskjeller, som i hovedsak skyldes ulik størrelse på opptaksområdene, ikke kan tillegges avgjørende vekt for prioritering av rekkefølge. Slik SiV ser dette er det her ikke bare er snakk om hvorvidt momentet skal tillegges avgjørende vekt for prioritering av rekkefølge, men hvor stor vekt det skal tillegges i en helhetsvurdering. Det bør legges en kvantitativ og robusthetsvurdering til grunn i tillegg til den kvalitative vurderingen, fordi dette sier mye om rekrutteringsmuligheter og robusthet i de omkringliggende fagmiljøer som etter SiVs mening vil være viktige for at en stråleterapisatelitt raskt skal kunne komme opp med et robust tilbud som møter befolkningens behov og kan avlaste den sprengte kapasiteten ved dagens stråleterapienheter. 3. Fagmiljøet i SiV SiV har i dag et robust og helhetlig fagmiljø, som har svært gode forutsetninger til å rekruttere nytt nøkkelpersonell til en stråleterapienhet. Legedekningen innen relevante spesialiteter er slik pt; Legeårsverk Overlegeårsverk LIS legeårsverk Onkologer 5 (+ 1 ovlg. under utlysning) 5 Onkologer med spesialisering i palliasjon 1 Hematologer 1.8 (fra juli 2016 = 3 overleger) 2 Gastroenterologiske kirurger 9 8 Gastroenterologiske kirurger 5 dedikert til coloncancer kirurgi Antall gastroenterologiske kirurger 4 dedikert til rectumcancerkirurgi Urologer (årsverk) 8 2 4

5 Urologer dedikert til nyrecancer 3 Urologer dedikert til prostatacancer 3 Urologer dedikert til urinblærecancer 3 Mamma- endokrinkirurger 1 (2) 1 Karkirurger 6 2 Radiologer 20 (+ 2 i 2016) 10 (+3 i 2016) Nukleærmedisinere 3 1 Patologer 8 4 UTDANNING SiV har godkjent gruppe 2 status som utdanningsinstitusjon for onkologi, hematologi, urologi og gastrokirurgi og søknad til behandling for bryst- endokrinkirurgi. Videre har SiV områdefunksjon for urinblærekreft og karkirurgi med femdelt vaktordning og med utvidet opptaksområde Vestfold/Telemark. Sykehuset har etablert endovaskulær behandling av abdominale aortaaneurismer. Erfaringer innen denne behandlingen og økt samarbeid mellom spesialister i karkirurgi og intervensjon åpner for å ta i bruk nye metoder innen endovaskulær behandling av en rekke tilstander tilhørende andre fagområder. MEDISINSKE STØTTEFAG Flere av overlegene i radiologi har utdannelse fra OUS med vekt på onkologisk radiologi. 4 av overlegene har spesialkompetanse i intervensjonsradiologi hvor spesielt palliative inngrep får en stadig større rolle. På nukleærmedisinsk seksjon har avdelingen 3 overleger hvorav 2 med solid kompetanse på PET-CT hvor SiV nylig har etablert tilbud i form av en PET-CT-buss. Seksjonen har også en LIS, samt 3 bioingeniører i 100% stillinger og det er startet opplæring av radiografer på dette fagfeltet. I tillegg har avdelingen fast ansatt medisinsk fysiker i 100% stilling samt en fysiker i 60% stilling, en radiograf med stråleterapikompetanse fra DNR hun arbeider i dag som radiograf. FORSKNING SiV anser også at sykehusets forskningssatsning gir rekrutteringsfortrinn i en situasjon der mange sykehus sliter med rekruttering av spesialister. Det er pågående forskningsaktivitet både innenfor radiologi, patologi ( 2 i doktorgradsprogram) urologi ( 2 postdoc og 1 forskningsassistent) og gastrokirurgi (3 Phd og 1 postdoc). Vi tror dette vil være av vesentlig betydning også for mulighetene for ytterligere oppbemanning ved en etablering av strålesenter i Tønsberg. 4. Kreftsatsning I perioden har SiV gjennomført en omfattende satsning på kreftområdet. Det har vært organisert som et eget satsningsområde med en styringsgruppe som har involvert alle deler av kreftbehandlingen. Kreftbehandling og kreftdiagnostikk er budsjettmessig styrket med til sammen 41 millioner kroner i årene fra 2013 til 2016 til driftstiltak. Det er etablert stillinger som kreftkoordinatorer for samtlige 28 kreftformer/pakkeforløp. Det er i 2015 startet opp et mobilt PET CT tilbud i Tønsberg i samarbeid med OUS. SiVs nærhet og kort reisetid til Oslo har gjort det mulig å frakte isotopen fra Oslo til Tønsberg med biltransport uten at kostnadene blir for store. ( Isotopen har kort halveringstid) I disse dager er en strategisk plan for utvikling av den onkologiske virksomheten ved helseforetaket for perioden til behandling. Den vil bli ettersendt. I sum er ikke noe annet fagområde som har fått en slik intern prioritering som kreftområdet ved SiV. 5

6 Våre kommentarer til Analyse av pasientreiser og avstander Vi slutter oss til konklusjon og vurderinger i analyse av pasientreiser og avstander. Konklusjonen i denne analysen er: Analysene som er gjennomført viser at det er lite som skiller en utbyggelse av en ny stråleterapienhet i Tønsberg eller i Skien for sykehusområdet Vestfold-Telemark i forhold til pasientreiser og reiseavstand. Telemarkpasienter har lengre reiseavstand, men har færre pasienter som mottar strålebehandling. Analysen der en simulering av en stråleterapienhet etablert i Drammen viser at det vil det være11,85 % kortere reisevei per behandling om man velger Tønsberg som lokasjon fremfor Skien. Beslutningsgrunnlaget for valg av lokasjon må sees i sammenheng med faglige kriterier samt økonomisk bærekraft og tidsplan for ferdigstillelse. Denne konklusjonen stemmer også godt med konklusjonen i tilleggsrapport fra arbeidsgruppe ved OUS: Med utbygging av firefelts E-18 blir det gode forbindelser mellom de befolkningstette områdene i Vestfold og Telemark. I de mest folketette områdene bor ca. 77 % av innbyggerne innenfor en avstand på 6 mil i luftlinje, se figur 2. Dersom vi inkluderer alle kystkommunene i Telemark øker andelen til ca. 83 %. For denne delen av befolkningen mener vi at reiseavstand og -tid ikke er avgjørende for lokalisering av stråleterapisenter i Skien kontra Tønsberg. For innbyggere i de indre delene avtelemark vil veien være kortest til Skien, med opp til en times lengre reise til Tønsberg. Med tanke på reiseavstand, vil det for pasientene i de nordlige delene (Tinn, Notodden, Hjartdal, se vedlegget) være et alternativ å benytte et framtidig stråleterapisenter i Drammen. Det samme vil gjelde for den nordligste kommunene i Vestfold (Sande, Svelvik, Hof). Konklusjon i tilleggsutredningen fra arbeidsgruppe i OUS datert Vi ønsker å legge til at når det gjelder pasientreiser og avstander må en ikke bare legge til grunn dagens situasjon men situasjonen slik den vil bli i tiårene framover. Befolkningen i Vestfold vil komme til å øke langt mer enn i Telemark i årene (22 % i Vestfold mot 12 % i Telemark SSB, Økonomiske analyser 4 / 14) Befolkningsnedgangen vil være størst i de nordre delene av Telemark som allerede har få innbyggere og med lengst avstand til Tønsberg. Det vil m.a.o. bli enda kortere reisevei pr behandling ved å velge Tønsberg sammenlignet med Skien hvis vi legger vurderingstidspunktet lenger fram i tid enn det ble gjort i HSØ analysen av pasientreiser. Enda flere pasienter vil i tiårene som kommer få bedre kontinuitet i sin behandling hvis stråleterapisenteret til Tønsberg. Også den mer kvalitative fordelen ved lokalisering Tønsberg vil øke med økt befolkningsvekst. Våre kommentarer til andre forhold vedrørende kriterier for valg av lokalisering av stråleterapisenter 1. Tilgang på øvrig medisinskfaglig og teknologisk spisskompetanse betydningen av nærhet til Oslo regionen Arbeidsgruppens ved OUS ble også bedt om å vurdere robusthet i lys av tilgang på øvrig medisinskfaglig og teknologisk spisskompetanse. I rapporten fra april 2015 kom arbeidsgruppen med flg vurdering på dette punkt: Et samarbeid om teknologisk kompetanse (fysiker, serviceingeniør, stråleterapeut) og onkologikompetanse mellom OUS og et stråleterapisenter i Vestfold og Telemark vil til en viss grad være påvirket av reiseavstand. Tønsberg vil da ligge lettest 6

7 tilgjengelig, både med tanke på tog- og bilforbindelse. I akutte situasjoner vil det være mulig å bistå med personale i løpet av 1 t 20 min kjøretid. Dagpendling Oslo-Tønsberg vil også være mulig. Med bil vil reisen til Skien være ca. 30 min lengre. I tillegg har Torp lufthavn direkteruter fra København og Stockholm, og dette gir raskere forsendelse av reservedeler til Tønsberg enn til Skien, og raskere og enklere adkomst for serviceingeniør fra leverandør. SiV slutter seg til denne vurderingen. En strålingssatelitt vil ikke (og skal ikke) oppnå den samme robusthet som modermiljøet på regionsykehuset, og det forventes å oppstå situasjoner der samarbeid om kompetanse er nødvendig, enten dette er betinget i pasient- eller helsearbeiderrelaterte faktorer. I tillegg til at det vil være lettere å dagpendle Oslo-Tønsberg enn Oslo Skien for nøkkelpersonell fra OUS/Osloregionen, vil det erfaringsvis også være lettere å rekruttere fast nøkkelpersonell til Tønsberg enn Skien av de samme grunner. 2. Befolkningsgrunnlaget for stråleterapienheten SiV har et opptaksområde på innbyggere i Vestfold. (Sande og Svelvik dekkes av Vestre Viken). For ST er tallet i (Statistisk sentralbyrå, per ). Prognoser for befolkningsutviklingen i de to fylkene innebærer en befolkningsnedgang i nordre del av Telemark, en svak økning i Grenlandsområdet og en sterkere økning i Vestfold. Forskjellen i innbyggertall mellom de to fylkene vil ifølge Statistisk Sentralbyrås framskrivninger øke de nærmeste tiårene. I deres middelalternativ for befolkningsutvikling vil befolkningen øke med 22 % i Vestfold og 12 % i Telemark (Økonomiske analyser 4/14). Når det gjelder sannsynlig pasientlekkasje ut av sykehusområdet Telemark/Vestfold ved valg av enten Skien eller Tønsberg som lokalisasjon for stråleterapisenter, så er det sannsynlig at denne vil bli klart større ved valg av Skien enn Tønsberg. Vi anser det som sannsynlig at mange innbyggere i nordre Vestfold inklusiv Tønsberg vil orientere seg mot Drammen og Oslo snarere enn Skien for å få dekket sitt behov. Dette er en vurdering vi gjør ut fra tradisjonelle reisemønstre i Vestfold. Vi ser at det også kan bli noe pasientlekkasje i Telemark ved valg av Tønsberg som lokalisasjon, til Drammen og til Kristiansand, men dette vil bli fra områder i Telemark med langt færre innbyggere enn det er i nordre Vestfold. Tønsbergs nærhet til Drammen/Søndre Buskerud gjør også at ved tidlig etablering av stråleenhet i Tønsberg vil denne kunne avlaste OUS når det gjelder pasienter fra Vestre Viken i perioden fra etablering i Tønsberg til etablering av stråleenhet i Drammen Rapporten fra arbeidsgruppen ved OUS datert 22/ konkluderte da også med at: Vurdert ut fra befolkningstetthet, kommunikasjonsmessige forhold og størrelse og robusthet i fagmiljøene, (vår understrekning) mener arbeidsgruppen at et senter i Vestfold og Telemark bør legges til Tønsberg. 3 Økonomisk bærekraft Som ved all annen medisinsk behandling er det økonomiske utfordringer knyttet til etablering av strålesenter. Slik denne aktiviteten er finansiert gjennom basisramme og ISF er det en ekstra utfordring da avskrivnings- og kapitalkostnader til denne spesifikke aktiviteten er langt større enn gjennomsnittet. Derfor vil det være en økonomisk utfordring selv ved en finansiering basert på en 100% DRG. Når SiV i gjennomsnitt må ligge på et kostnadsnivå på rundt 85% DRG for å ha en bærekraftig økonomi, skaper det en utfordring. Ikke en utfordring som øker med aktivitet, men en 7

8 utfordring som knytter seg til investeringen og avskrivningskostnaden. Ut fra et økonomisk perspektiv er det derfor viktig at pasientgrunnlaget til framtidens strålesentre blir slik at man kan drive virksomheten med full kapasitetsutnyttelse, og av det følger at det vil være en klar økonomisk fordel med 3 i stedet for 2 linacre. SiV er inneforstått med at det vil bli en økonomisk utfordring og vil på samme måte som med andre økonomiske utfordringer tilnærme seg den på en strategisk måte og i et langsiktig perspektiv. Foretakets utvikling baserer seg ikke på at alle enkeltprosjekter hver for seg skal måtte ha bærekraft. Det ville gitt klare begrensinger i utvikling av pasienttilbudet og i forbedringsarbeidet i forhold til pasientsikkerhet og kvalitet. SiV har over tid vist at foretaket ved å tilnærme seg til nye utfordringer,, også økonomiske, på en overordnet strategisk måte og være i forkant av den forventede økonomiske utviklingen, lykkes på bred front i forhold til eiers bestilling. Den økonomiske utfordringen knyttet til et strålesenter er ikke større enn at foretaket vil takle det i tillegg til den utfordring som er knyttet til Tønsberg prosjektet, en utfordring som foretaket er i ferd med å starte tilpasningen til gjennom et budsjett for 2016 som vil være i tråd med en langsiktig bærekraftig økonomi og med en akseptabel risiko. 4 Kan SiV etablere et stråleterapisenter på eksisterende tomteareal i Tønsberg, og kan det gjøres innen 2019? SiV har gjennomført en mulighetsstudie av plassering av stråleenhet på sykehustomten i Tønsberg. Basis for studien er stråleenheten ved Sørlandet Sykehus med en ekstra strålebunker totalt fire bunkere - som vi har modellert digitalt plassert på ulike mulige på steder på tomten. En stråleenhet kan enten etableres som et eget bygg eller integreres i det kommende somatikkbygget innen Ved å integrere stråleenheten i kommende nybygg for somatikk vil den sammen med tilhørende funksjoner bygge opp under og understøtte kreftsatsningen på SiV, samt gi et godt medisinsk tilbud til pasientgruppen. En stor mulighet SiV har er å integrere en ny stråleenhet i Tønsbergprosjektet. I skisseprosjektet er det anvist hvor mulighetsrommene er for tilleggsarealer er (elastisitet) En ny stråleenhet vil kunne innplasseres i tilknytning til nytt bygg og samspille godt med eksisterende bygg av nyere dato. Nytt somatikkbygg er planlagt ferdig i 2020, men med en etappedeling vil stråleenheten kunne ferdigstilles og tas i bruk allerede i Ved etablering av stråleenhet i eget bygg kan det også ferdigstilles og tas i bruk i 2018 og 2019 (to mulige plasseringer). Sykehuset i Vestfold rigger nå prosjektorganisasjon for gjennomføring av Tønsbergprosjektet. Dette prosjektet er nå i forprosjektfasen. Prosjektorganisasjonen gires slik at prosjektets mål for blant annet halvering av byggetid, 10 % lavere byggekost og null byggefeil, blir realisert. For sykehuset er det raskt å innarbeide en eventuell bestilling på ny stråleenhet. SiV har både tidsmessige og økonomiske fordeler i og med at vi har et prosjekt i fart med et kompetent prosjektteam på plass med for videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av ny stråleenhet. Ved en positiv B-4 beslutning for Tønsbergprosjektet i begynnelsen av 2017 vil prosjektorganisasjonen kunne inkludere bygging av ny stråleenhet for den beste løsningen fra mulighetsstudien. Her vises kun de visualiserte alternativene i mulighetsstudien: 8

9 Alternative plasseringer av ny stråleenhet på sykehustomten i Tønsberg: Alternativ 4 fullt integrert stråleenhet i nytt bygg somatikk Tønsbergprosjektet + 1 I mulighetsstudien er det sett på fem ulike plasseringsalternativer for et stråleterapisenter på sykehustomten i Tønsberg. To av disse er integrert i ny sykehuskropp og tre er frittstående bygg nær eksisterende bygningsmasse. Studien viser at det er fullt mulig for SiV å etablere enheten på nåværende sykehustomt innen Strategiske vurderinger I den grad strategiske vurderinger av om og hvor kreftdiagnostikk og -behandling inklusiv kreftkirurgi skal konsentreres i sykehusområdet legges til grunn for valget av lokalisasjon av stråleterapisenheten (jmf. konklusjonen i rapporten fra Oslo Economics til Telemark fylkeskommune ) så mener vi at argumentene i denne høringsuttalelsen taler for at SiV vil være det naturlige valg. 9

10 10