EU, EØS og norsk næringsliv. NHOs politikkdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EU, EØS og norsk næringsliv. NHOs politikkdokument"

Transkript

1 EU, EØS og norsk næringsliv NHOs politikkdokument

2 2 Forord Knapt noe land er så avhengig av internasjonalt samarbeid som Norge. Over 80 prosent av Norges eksport går til EU, og mange norske bedrifter samhandler daglig med EU. EØSavtalen sikrer at vi deltar i det indre marked på lik linje med våre konkurrenter i Europa. Selv om NHO mener at norsk medlemskap i EU hadde tjent våre interesser bedre, er det ikke aktuelt med en ny medlemskapsdebatt nå. Desto viktigere er det å sørge for at EØS-avtalen fungerer best mulig. Det er den som sikrer norske bedrifters konkurransekraft i Europa. Avtalen har vist seg robust gjennom de siste 20 årene. Men vi må være på vakt mot utviklingstrekk som kan svekke avtalen. EU har gjennomgått en rask utvikling siden EØS-avtalen ble til. Styrkeforholdet mellom EU og EFTA har forandret seg radikalt ved at antall EU-medlemmer har økt fra 12 til 28, mens de opprinnelige seks EFTA-landene er redusert til tre EØS-partnere. Dette gjør at Norge har mindre innflytelse enn det som var utgangspunktet på 1990-tallet. EU har i mellomtiden fordypet sitt samarbeid, uten at EØSavtalen er tilsvarende reformert. EU skiller seg fra alle andre internasjonale samarbeidsformer ved sitt tette og forpliktende samarbeid, sin lovgivning og sine institusjoner. Selv om Norge løpende tar inn nytt EU-regelverk, er det større avstand mellom EU og EFTA nå enn det var på 1990-tallet. EU samarbeider på langt flere områder enn før, noe arbeidet med en energiunion er et eksempel på. Vi må også kompensere for at EØS-avtalens rammeverk ikke er endret i takt med EUs utvikling. EU er blitt større og mer komplekst. Det betyr at vi må jobbe enda hardere for å bli hørt. EU har etter hvert utviklet et europeisk forvaltningsnivå der nye byråer representerer det vi i Norge kjenner som ytre etater og tilsyn. Disse byråene skaper utfordringer for EØS-konstruksjonen, men det er viktig at Norge finner gode tilknytningsformer. I offentligheten høres stadig stemmer som ønsker unntak fra sentrale EØS-bestemmelser eller som mener at Norge heller burde hatt en frihandelsavtale med EU. NHO vil på det sterkeste advare mot en svekkelse av EØS. Frihandelsavtaler vil på ingen måte kunne ivareta næringslivets behov for forutsigbarhet og full deltakelse i det indre marked. Vi går inn i en tid med lavere oljepriser og økt omstilling. Dette er ikke tiden for å så tvil om norsk næringslivs viktigste rammebetingelse: vår tilknytning til Europa. Oslo, 10. juni 2015 Tore Ulstein President i NHO Dette gjør at norske aktører med regjeringen i spissen må arbeide ekstra hardt for å sørge for at våre interesser blir ivaretatt. På mange måter må regjeringen føre en kompensasjonspolitikk siden Norge ikke er medlem. Vi må kompensere for manglende formell innflytelse med å utnytte de påvirkningsmulighetene som vi tross alt har til rådighet. Gjennom EØSavtalen har vi rett til å delta i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer som utreder og forbereder nytt regelverk. Her må forvaltningen bli enda flinkere både til å påvirke i Brussel og til å samhandle med næringslivet.

3 3 Innhold Forord Innledning og avgrensning EØS-avtalens betydning for norsk næringsliv EØS-avtalen eneste alternativ til medlemskap i EU... 8 Tradisjonelle frihandelsavtaler... 8 «Moderne» frihandelsavtaler... 8 Ingen sveitsisk løsning... 8 Reforhandling av EØS-avtalen Utfordringer og svakheter med EØS-avtalen EU utvikler seg raskt Begrenset politisk innflytelse Særlig utfordrende områder Prioriterte områder for NHO i europapolitikken Offensivt engasjement i energi- og klimapolitikken Aktivt engasjement i utviklingen av det indre marked Økt deltakelse i EU-programmer Bærekraftig arbeidsinnvandring Forvaltningen av EØS-avtalen Profesjonalisere deltakelse i ekspertgrupper og komiteer Åpenhet og økt dialog med berørte aktører Strategisk plassering og bruk av nasjonale eksperter Rask implementering og gjennomføring av nytt regelverk Mer informasjon, kunnskap og forskning om EU og Norges forhold til EU... 20

4 4 1 Innledning og avgrensning Store deler av rammeverket for norsk nærings- og arbeidsliv reguleres og påvirkes i dag av EU. De siste 20 årene har vi sett en betydelig europeisering av Norge, langt mer omfattende enn noen hadde forutsett. Norge deltar i de europeiske integrasjonsprosessene og blir stadig tettere integrert i det europeiske samarbeidet. Europautredningen fra viser at dette har vært bra for norske interesser. «Norge er med på europeisk integrasjon. Vi er det bare på en veldig spesiell måte, og uten å være klar over det selv.» Fredrik Sejersted, utvalgsleder, Europautredningen Det er avgjørende for norsk næringsliv å beholde vår deltakelse i EUs indre marked. Et felles europeisk regelverk bidrar til å sikre like konkurransevilkår og trygge norske arbeidsplasser og norsk velferd. NHO vil i politikkdokumentet begrunne at andre alterntiver til EU-medlemskap enn EØS-avtalen er uaktuelle. EØS-avtalen må derfor ikke svekkes. Selv om avtalen virker robust er det stadig mer krevende å holde tritt med EUs utvikling. Norges innvirkning er mindre enn den var da EØS-avtalen ble inngått i Situasjonen har forandret seg radikalt. EU har økt fra 12 til 28 medlemsland, og har i dag over 500 millioner innbyggere. EØS-landene i EFTA har på sin side blitt redusert fra seks til tre medlemsland med 5,5 millioner innbyggere. EU har i perioden gjennomgått en rivende utvikling, med innføringen av euro, fordyping av samarbeidet, institusjonell utvikling og en stor mengde ny lovgivning. Reformer har forskjøvet maktforholdene mellom institusjonene. Samtidig har EØS-avtalens rammer forblitt uendret. Norsk europapolitikk handler derfor i økende grad om å være oppdatert og tilpasse oss EU. Det er en krevende øvelse fordi vi ikke deltar i de fora hvor diskusjonene foregår. Dette gjelder særlig den daglige regelverksutformingen, men også endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 2014 er en illustrasjon på dette. EUs forhandlinger med USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP) og EUs restriktive tiltak overfor Russland i forbindelse med Ukrainakonflikten er eksempler hvor EU setter dagsorden og Norge står utenfor. Siden 1994 har Norge økt sin eksportavhengighet. Vi er blitt en ledende petroleumseksportør til EU og har etablert en leverandørindustri som selger mer til det internasjonale markedet enn til den norske sokkelen. I 1994 hadde EU ingen politikk på energiområdet. Nå er EU i ferd med å etablere en energiunion. Norge står utenfor når premissene legges på et felt som ligger i kjernen av vår økonomi. Siden 1994 har vi bygd opp en verdensledende sjømatindustri for eksport, men vi har ikke frihandel for fisk til EU. Samtidig er Norge et viktig samarbeidsland for EU. Norsk gass står for omtrent en firedel av EUs gassforbruk, og norsk vannkraft bidrar gjennom mellomlandsforbindelsene til stabil kraftforsyning og klimavennlig energiomstilling i EU. EU dekker en stor andel av sitt sjømatkonsum fra norsk import, og norsk fisk er viktig for EUs fiskeforedlingsindustri. Geopolitisk er Norge sentral, og både samarbeidet om forsvars- og sikkerhetspolitikken generelt og Arktis spesielt, trekkes ofte frem som områder hvor EU ønsker enda tettere dialog. Norge har gjennom sitt EØS-bidrag, bevilget over 14 milliarder kroner i perioden 2009 til 2014 til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Pengestøtten har økt kraftig siden 1994, da tilskuddet var på 200 millioner kroner i året. Det er forventet at det finansielle bidraget vil økes ytterligere i tiden fremover. Så lenge Norge ikke er EU-medlem, må EØS-avtalen styrkes og mulighetene avtalen gir utnyttes fullt ut. Regjeringen må føre en offensiv politikk, som, så langt råd er, kompenserer for utfordringene som følger av Norges tilknytningsform til EU. 1 NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU.

5 5 Foto: Øivind Haug Norge må komme tidlig inn i politikk- og regelverksutformingen i EU og bruke de påvirkningskanaler og samarbeidsarenaer vi har tilgang til. For å få gjennomslag for norske interesser må regjeringen vise strategisk lederskap, både ved å ta del i diskusjonene på europeisk nivå og ved å sørge for at forvaltningen prioriterer EØS-arbeidet. Alle samfunnsområder berøres i dag av det som skjer i EU. NHOs politikk på de enkelte fagområdene behandles i egne politikkdokumenter og vil derfor ikke bli utførlig behandlet i dette dokumentet. Fakta om Norges forbindelser med EU 1960 Medlem av EFTA 1962 og 67 Søker om medlemskap i EF 1972 Sier nei til medlemskap etter folkeavstemning 1973 Inngår frihandelsavtale med EF 1992 Signerer EØS-avtalen 1994 EØS-avtalen trer i kraft 1994 Sier nei til medlemskap etter ny folkeavstemning 1996 Signerer Schengen-avtalen 1998 Veterinæravtalen blir en del av EØS-avtalen 2001 Schengen-avtalen trer i kraft 2004 EØS utvides med ti nye EU-land 2007 EØS utvides med to nye EU-land 2013 EØS utvides med ett nytt EU-land

6 6 2 EØS-avtalens betydning for norsk næringsliv Tilgang til EUs indre marked er avgjørende for NHOs medlemsbedrifter. EØS-avtalen er fundamentet i Norges samarbeid med EU. Den sikrer fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital i vårt viktigste marked. Felles regler gir forutsigbare rammer og like konkurransevilkår for norske bedrifter. Ikke minst er felles konkurranseregler og regelverk om offentlige anskaffelser og statsstøtte viktig. Norge er et lite land med en åpen økonomi og er i større grad enn mange andre land avhengig av internasjonal handel. EU er fortsatt i særklasse vår viktigste handelspartner, til tross for andre raskt voksende økonomiers økte betydning i verdensøkonomien. Over 80 prosent av norsk eksport går til EU og mer enn 60 prosent av importen kommer fra EU 2. Videre går om lag to tredeler av norske bedrifters investeringer i utlandet til EU-land, og tilsvarende kommer om lag to tredeler av utenlandske investeringer i Norge fra investorer i EU. Norske bedrifter har, som følge av EØS-avtalen, fått økt konkurranse på sitt hjemmemarked, men har til gjengjeld fått tilgang til de europeiske markedene. Norsk eksport i prosent 100 % 50 % 0 % EU Sør-Amerika Afrika Asia Europa utenfor EU Oseania Nord- og Mellom-Amerika EØS-avtalen har bidratt til å sikre tilgang til nødvendig arbeidskraft og norsk økonomi har høstet betydelige gevinster av arbeidsinnvandringen. Fra EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 og til i dag har sysselsettingen i Norge økt med personer eller rundt 32 prosent. Produksjon og inntekter har også økt kraftig. Samlet BNP har økt med 55 prosent, mens fastlands-bnp har økt med 78 prosent. Resultatet har vært en betydelig økning av den alminnelige velstanden. I tillegg til utviklingen av petroleumsnæringen er gjennomgripende strukturelle endringer den viktigste forklaringsfaktoren bak den kraftige økonomiske veksten i Norge de siste tiårene. Omfattende økonomiske reformer, som liberalisering og avregulering av markeder har gitt en bedre ressursfordeling i norsk økonomi. EØS-avtalen har i betydelig grad bidratt til både tempoet og omfanget av denne utviklingen. Med unntak av landbrukssektoren og fiskerisektoren gir EØSavtalen tilnærmet like konkurransevilkår for norsk næringsliv. Med like konkurranse- og statsstøtteregler har norske eksportbedrifter sluppet antidumping- og straffetollsaker, som tidligere har vært en utfordring for deler av industrien. Fordelene med EØS-avtalen vises tydelig når vi ser hvilke utfordringer norske lakseeksportører har vært utsatt for. Frem til 2008 var handelen med laks i stor grad begrenset gjennom proteksjonistiske tiltak eller trusler om slike fra EU. I tillegg møtte norsk laks dumping- og subsidieavgifter på gjennomsnittlig 26,3 prosent ved eksport til USA helt frem til EØS-avtalen og dens konsekvenser preger ikke bare grensekryssende forhold, men også i høy grad interne forhold som for eksempel konkurranseregler og regler om offentlige anbud. På arbeidsrettsområdet har EU vedtatt en rekke direktiver som er implementert i Norge. Flere av direktivene har styrket arbeidstakernes rettigheter, som for eksempel regler om virksomhetsoverdragelse, utsending av arbeidstakere, arbeidstid, ferie og personvern. Norge har også valgt å gjennomføre direktiver som formelt sett ikke er en del av EØS-avtalen, slik som direktivene om ikke-diskriminering. Disse har også påvirket arbeidsretten og reguleringer i tariffavtaler. Kilde: SSB og NHO. Den sterke økningen fra 1994 til 1995 skyldes EU-utvidelsen (Sverige). 2 Kilde: SSB. Tallene inkluderer olje og gass.

7 7 Foto: Øivind Haug Som følge av EØS-avtalen, har Norge vært fullverdig medlem av EUs forskningssamarbeid siden Deltakelse gir norske aktører innsikt i forsknings- og innovasjonsarbeidet i vårt viktigste marked. Det gir også tilgang til teknologiske og vitenskapelige ressurser som langt overgår norsk kapasitet og bredde. Deltakelsen bidrar videre til å bedre næringslivets konkurransekraft i en globalisert verden. «Et mindre oljeavhengig Norge vil bety at vi er mer avhengig av EU-markedet. ( ) Det betyr at like rammebetingelser og kjennskap til EU-systemet blir viktigere.» Prognosene fremover viser at norsk økonomi de neste årene vil gå gjennom en krevende omstillingsprosess, koblet med redusert vekst i produksjon, inntekter og skatteinngang. Nedgangen i oljeinvesteringene fra et svært høyt nivå har startet og setter tydelige spor i norsk økonomi. I tillegg merker bedriftene den svake økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere. Når eksporten av olje og gass gradvis reduseres, vil vår økonomi være avhengig av at det vi produserer av varer og tjenester er konkurransedyktig på det europeiske markedet. Statsminister Erna Solberg til Dagens Næringsliv

8 8 3 EØS-avtalen eneste alternativ til medlemskap i EU Det eneste alternativ til et fullverdig norsk medlemskap i EU er EØS-avtalen. Andre og mer løsere tilknytningsformer, som en handelsavtale med EU eller en «sveitsisk løsning», vil være en dårlig, og på flere områder en direkte skadelig, løsning for norsk næringsliv. En reforhandling av EØS-avtalen er heller ikke aktuelt. Tradisjonelle frihandelsavtaler Norges frihandelsavtale med EU fra 1973 er et utilfredsstillende og uforsvarlig alternativ som ikke vil sikre norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår. Det er grunnleggende forskjeller mellom frihandelsavtaler og EØS-samarbeidet. Den største og viktigste forskjellen er prinsippet om gjensidig godkjenning av varer og et felles regelverk som skal kunne utvikles dynamisk. Frihandelsavtaler innebærer ingen lovgivning eller regulatorisk samarbeid. Det er nettopp dette som sikrer reell fri konkurranse på vare- og tjenesteområdet i det indre marked. Vanlige frihandelsavtaler klarer ikke å hindre at land benytter seg av handelshindrende tiltak i form av tekniske, byråkratiske, veterinære eller andre barrierer overfor utenlandske bedrifter. Gjennom EØS-avtalen har vi et overnasjonalt overvåkningsorgan (ESA) som påser at avtalen håndheves, og en domstol som i siste instans avgjør eventuelle konflikter. Handel med tjenester er av økende betydning. En frihandelsavtale legger normalt WTOs forpliktelser til grunn, men disse er ofte begrenset og med mange unntak. Fri bevegelse av kapital og fri etableringsrett er viktige prinsipper og en rettighet i EØS-avtalen. Fri bevegelse av personer har aldri fullt ut vært regulert gjennom en frihandelsavtale. EØS-avtalen omfatter bestemmelser om en felles konkurransepolitikk, en felles politikk for statsstøtteregler og regelverket for offentlig innkjøp. Dette er vesentlige elementer i et indre marked. En frihandelsavtale vil øke risikoen for at EU kan iverksette antidumpingtiltak mot norske bedrifter, noe EØS-avtalen beskytter mot på grunn av felles regelverk for statsstøtte. EØS-avtalen har i tillegg bestemmelser på en rekke flankerende politikkområder som har stor betydning og interesse for næringslivet. Norges integrasjon i EUs forskningssamarbeid er her et viktig felt. Andre områder er utdanningsutveksling, kultursamarbeid, forbrukerbeskyttelse, bedring av arbeidsmiljøet, helse, miljø og sikkerhet for ansatte, utviklingen av den sosiale dialog på europeisk plan, likestilling og ikke minst energiprogrammer og utviklingen av miljø- og klimapolitikken. Slike samarbeidsområder er det ikke naturlig å regulere i en frihandelsavtale. «Moderne» frihandelsavtaler Med henvisning til frihandelsavtalen mellom EU og Sør-Korea fra 2010 har det vært argumentert med at en såkalt moderne frihandelsavtale vil kunne være et alternativ til EØS. Det er ikke tilfellet. Selv en moderne avtale som denne, er langt mindre omfattende enn EØS-avtalen og vil ikke kunne gi like gode betingelser som norsk næringsliv nyter godt av gjennom dagens EØS-avtale. Det EU/Korea-avtalen innebærer er kun gradvis tollfrihet for industri- og landbruksvarer; styrket, men ikke full markedsadgang for tjenestehandel; reduksjon av ikke-tollmessige barrierer for utvalgte sektorer, styrket, men ikke likeverdig adgang til de offentlige innkjøpsmarkedene, beskyttelse av intellektuelle rettigheter; harmonisering av deler av konkurransepolitikken, men ingen felles konkurranseregler; samt en rask tvisteløsningsmekanisme bygget på WTO-prinsipper, men ingen uavhengig overvåknings- eller domstolsmekanisme. Hva gjelder miljø og arbeidstakerrettigheter inneholder avtalen kun erklæringer om å oppfylle internasjonale miljøavtaler og/eller ILO-forpliktelser. Sentrale deler som finnes innen EØS-samarbeidet vedrørende for eksempel de fire friheter, energi, statsstøtte, antidumpingbeskyttelse eller forskning og utdanning er ikke omfattet. Kommisjonen har uttalt at denne avtalen vil utgjøre en «benchmark» for kommende frihandelsavtaler. Skulle en slik avtale regulere Norges forhold til EU, vil norsk næringsliv få klart forverrede betingelser. Ingen sveitsisk løsning Sveits er med i EFTA, men er ikke i EØS. Sveits har forhandlet en lang rekke bilaterale og sektorvise avtaler med EU. Disse avtalene ble til i en spesiell historisk sammenheng gjennom mangeårige forhandlinger og er ikke en realistisk eller hensiktsmessig modell for Norge. EU er også tydelig på at dette samarbeidet er langt fra optimalt og på sikt ikke ønskelig. EU

9 9 og Sveits har startet forhandlinger om en ny rammeavtale, som vil føre Sveits tettere inn i det europeiske samarbeidet. EU ønsker å erstatte de rundt 120 bilaterale avtalene med en samlet avtale, der alt nytt EU-regelverk automatisk blir sveitsisk lov. Målet er å unngå tidkrevende og dyre reforhandlinger hver gang avtalene endres. Sett fra norsk næringslivs side vil tilsvarende avtaler være mye dårligere enn EØS-avtalen. Avtalene gir ingen medbestemmelse i tidlig fase i regelverksutformingen slik som EØS-avtalen. Det er heller ikke et felles overvåkningsorgan eller domstol som sikrer næringslivet like vilkår. Avtalene er bundet sammen slik at dersom Sveits bryter eller opphever en av avtalene, kan også en rekke av de andre avtalene bli opphevet (den såkalte giljotin-mekanismen). Dette skaper uakseptabel usikkerhet i rammebetingelsene for næringslivet. Det finnes med andre ord ingen sveitsisk løsning for Norge. Norsk medlemskap i EU vil sikre best mulig rammebetingelser over tid. EØS-avtalen må ikke svekkes, så lenge medlemskap ikke er aktuelt. Andre tilknytningsformer til EU enn medlemskap eller EØS-avtalen er uaktuelle. Reforhandling av EØS-avtalen Gitt at EU har utviklet seg svært mye siden EØS-avtalen ble forhandlet kunne man kanskje tenke seg en reforhandling og oppdatering av EØS-avtalen. EU har gjentatte ganger gitt klar beskjed om at dette ikke er aktuelt. De mener EØS-avtalen er bra og at den fungerer etter sin hensikt. EØS-avtalen dekker et stort antall samarbeidsområder, men er i forhold til EØS/EFTAs økonomiske og ikke minst politiske betydning en relativt liten avtale for EU. Det vil særlig være vanskelig å forhandle om endringer knyttet til noen av de sentrale elementene ved det indre marked, som fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester, da dette berører grunnpilarene ved EU-samarbeidet. EØS-landene oppfattes ofte som rike land som høster frukter av et samarbeid de ikke er medlem av. Det er derfor svært lite sannsynlig at EU vil gi Norge flere fordeler enn det EØS-avtalen gir i dag. En konsekvens av et forsøk på å reforhandle avtalen kan bli en mindre gunstig avtale. En avtale vil måtte godkjennes i alle EUs 28 medlemsland og av Europaparlamentet. Det er høyst usikkert hvilke krav som vil kunne komme fra EUs side. I ytterste konsekvens kan hele avtalen settes i spill. I forbindelse med statsminister David Camerons varslede folkeavstemning i 2017 har NHOs britiske søsterorganisasjon, CBI, vurdert EØS-avtalen eller «the Norway option». Konklusjonen er klar: «For the UK, the lack of influence would be a major weakness of the 'Norway option'. The UK cannot be a passive 'standards-taker' if it wishes to maximize its opportunities for global trade; it has to be able to set the rules to support business and should seek active involvement in standards-setting as an opportunity to influence EU and global standards to open markets for UK firms.» Så lenge Norge ikke er EU-medlem er det viktig for norsk næringsliv at det ikke sås tvil om Norges tilknytning til EU.

10 10 4 Utfordringer og svakheter med EØS-avtalen EU utvikler seg raskt Endringen i styrkeforholdet mellom EU og EØS/EFTA-siden gjør at Norge har en svakere posisjon overfor EU i dag enn for 20 år siden. EØS utgjør en stadig mindre del av EUs agenda, og færre har kjennskap til avtalen. Norge oppfattes i økende grad som et hvilket som helst tredjeland. Institusjonelle endringer i EU har ført til maktforskyvning, og institusjoner hvor Norge ikke har noen formalisert tilknytning har fått mer makt. Avtalen gir oss gode formelle kontakter til Kommisjonen, men ikke til Europaparlamentet. Parlamentet hadde liten makt da EØS-avtalen ble forhandlet, men har i dag betydelig innflytelse over hvordan en endelig rettsakt blir seende ut. I løpet av de siste tiårene har det vokst frem ytre etater på europeisk nivå i form av nye byråer og tilsyn. Dette er en fornuftig utvikling for å sikre effektiv styring i EU, men det skaper utfordringer for Norge, som ikke automatisk deltar i disse organene. De byr på rettslige og politiske utfordringer, som rammer næringslivet, blant annet ved at vi får ulik rettsutvikling i markedet. Flere av byråene får kompetanse til å fatte bindende vedtak overfor myndigheter, virksomheter eller personer i medlemslandene. Dette skaper både prinsipielle utfordringer knyttet til suverenitet og EØS-avtalens begrensninger, og det skaper usikkerhet for bedriftene på viktige saksfelt. EØS-avtalen er statisk, i den forstand at avtalen gjenspeiler EUs struktur fra Den er derimot dynamisk når det gjelder løpende innlemmelse av nye rettsakter. Dette sikrer lik rettsutvikling i det indre marked, men det betyr også at Norge løpende må akseptere nye EU-regler med svært liten påvirkningsmulighet på stadig flere områder. Muligheten til å reservere seg fra å ta inn nytt regelverk, den såkalte vetoretten, har i realiteten vist seg å være illusorisk, særlig når det gjelder områder som ligger i kjernen av de fire friheter. Den har heller aldri vært benyttet. Historisk utvikling av EU 1952 Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg etablerte den europeiske kull- og stålunion Roma-traktaten: Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) samt Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom) undertegnet. Tollunion, med felles tollsatser og felles handelspolitikk overfor andre land og en felles landbrukspolitikk (CAP) Det europeiske fellesskap (EF) Storbritannia, Danmark og Irland blir medlemmer av EF Hellas blir medlem Spania og Portugal kommer inn Enhetsakten Gjennomføringen av det indre marked Maastricht-traktaten: EF blir EU, og samarbeidet utvides til å omfatte en økonomisk og monetær union (ØMU) med felles valuta, justis- og innenrikspolitikk samt en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) Finland, Sverige og Østerrike inn i EU. Samme år blir Schengen-avtalen inngått Amsterdam-traktaten: bygger ut samarbeidet på det justispolitiske og utenrikspolitiske området Nice-traktaten: institusjonelle spørsmål, blant annet medlemslandenes stemmevekt Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta medlemmer av EU Bulgaria og Romania tas opp som medlemmer Lisboa-traktaten Kroatia blir det foreløpig siste medlemslandet i EU.

11 11 Foto: Shutterstock EU har ikke bare endret seg institusjonelt, men også måten politikken utformes på har vært gjennom en endringsprosess. Skillet mellom hva som angår det indre marked og hva som angår det øvrige EU-samarbeidet er fjernet. Videre har raskere og mer uoversiktlige beslutningsprosesser gjort det betydelig mer krevende å ivareta norske interesser i regelverksutformingen. Overordnede rammeverk følges som regel av en prosess med videre konkretisering av regelverket, som overlates til byråene under Kommisjonen. Denne utviklingen har EØS opprinnelig ikke tatt høyde for og setter Norge på store prøvelser. EUs sektorovergripende måte å arbeide på gjør det krevende å bedømme EØS-relevans i nytt regelverk, noe som også får betydning for tiden det tar å innlemme EU-regelverk i EØSavtalen. Den globale finanskrisen og virkningene av denne har ført til nye reformer. EU har innført flere tiltak for å styrke samordningen av den økonomiske politikken. Tiltakene går i retning av mer integrasjon og mer felles økonomisk politikk. Dette gjelder blant annet bedre finansstyring og budsjettkonsolideringer, samt innføring av bankunion. Selv om EU har blitt mer overnasjonal, er det ikke slik at medlemslandene er blitt mindre viktige. Tyskland har tatt ledelsen når det gjelder å få EU-samarbeidet på rett kjøl, og Polen er i ferd med å bli en ny stormakt i Europa med økonomisk fremgang og politisk stabilitet under hele finanskrisen. I 2014 ble polske Donald Tusk valgt til EUs nye president. Dette viser at maktbalansen i EU også har endret seg. Nord-europeerne har ofte en mer markedsliberalistisk tilnærming, mens sør-europeerne oftere ønsker statlige løsninger. I dette spenningsfeltet er norske interesser tjent med at EU utvikler seg i en markedsorientert retning med sterk vekt på forutsigbarhet. Europa står overfor store utfordringer. I tillegg til høy arbeidsledighet og lav vekst, er de sikkerhetspolitiske utfordringene og den økte ustabiliteten i naboregionene i øst og sør, i tillegg til migrasjonsproblematikken i Middelhavsregionen svært krevende. Selv om NATO er fundamentet for forsvar og sikkerhet i Europa, blir EUs rolle i sikkerhetspolitikken stadig viktigere. EUs restriktive tiltak overfor Russland har store konsekvenser, også for Norge og norsk næringsliv. Det er naturlig at Norge følger EUs politikk på dette området, samtidig er det en ulempe for norsk næringsliv at ikke Norge deltar i utformingen av tiltakene. Konkurransen fra USA og Japan var en viktig drivkraft for etableringen av det indre marked på slutten av 1980-tallet. Den globale konkurransen har ikke blitt mindre viktig med fremveksten av Kina og resten av de asiatiske økonomiene. Omstilling og konkurransedyktighet er viktigere enn noensinne. Disse utfordringene møtes best gjennom styrket samarbeid i Europa.

12 12 Utviklingen i EU har betydning for Norges handlingsrom i europapolitikken. Europautredningen konkluderte med at EØSavtalen har vært bra for Norge i de 20 årene den har eksistert. Spørsmålet er om avtalen er bærekraftig på sikt. Regjeringen må kompensere for EØSavtalens manglende tilgang til viktige EU-aktører gjennom strategisk kontakt med Europaparlamentet, Rådet, medlemslandene og nye EU-organer som byråer og tilsyn. Regjeringen bør foreta en grundig studie av hvilken betydning fremveksten av byråer og tilsyn har for Norges deltakelse i politikk- og regelverksutformingen i det indre marked. Regjeringen må raskt finne gode løsninger på norsk tilknytning og deltakelse i EUs byråer og tilsyn. ministermøter. Selv om dette er fora som ikke har noen formell status eller beslutningsmyndighet, er dette den eneste politiske arenaen norske statsråder har tilgang til. Norske aktører blir ofte reaktive ved at vi tar stilling til forslag fra Kommisjonen. Vi er i liten grad proaktive ved å ta nye initiativ og komme med innspill til hvordan europeisk politikk bør utformes. Særlig på de områdene der Norge har stor kompetanse, som energi, sjøfart, sjømat og maritim sektor, vil norsk ekspertise kunne bidra til utformingen av europeisk politikk. Likeledes må det jobbes aktivt opp mot EU-landene bilateralt. Begrepet «aktiv europapolitikk» må fornyes og det må arbeides mer offensivt med å sette dagsorden i Brussel. Regjeringen må prioritere deltakelse på uformelle ministermøter og andre fora de har mulighet til å delta i. Norge må sette dagsorden i Brussel der vi har offensive interesser. Norge må aktivt bruke de fora som vi har tilgang til gjennom EØS-avtalen. Begrenset politisk innflytelse På et overordnet nivå er Norges og EUs grunnleggende interesser sammenfallende. EU viderefører vårt markedsøkonomiske blandingssystem på europeisk nivå. Norge implementerer løpende nye rettsakter fra EU 3, men er ikke representert i EUs besluttende organer. Norske politikere har ikke mulighet til å stemme over saker som får direkte betydning for norske forhold. Formelt har Norge mulighet til å reservere seg mot nye rettsakter, men i praksis forplikter vi oss til å overta all ny politikk og lovgivning innenfor de områder avtalen dekker. Den manglende stemmeretten får også konsekvenser for den politiske diskusjonen i Norge. Så lenge norske politikere ikke deltar i de løpende EU-prosessene blir det lite offentlig debatt om nye initiativ fra Kommisjonen, noe som igjen kan føre til lav medvirkning og kunnskap om EU. Norges manglende deltakelse, gjør at regjeringen ikke blir tvunget til å utarbeide en norsk posisjon før saken er vedtatt i EU. Da er det for sent. Når 28 land har blitt enige, er det vanskelig for Norge å bli hørt eller få unntak. Regjeringen må derfor til enhver tid drive «kompensasjonspolitikk» for å bøte på den manglende innflytelsen. Norge må jobbe for å bli invitert og faktisk prioritere å delta i uformelle Særlig utfordrende områder Handelspolitikk Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk. De frihandelsavtaler EU inngår med tredjeland, gjelder derfor ikke for Norge. EFTA-landene inngår egne frihandelsavtaler, men har tradisjonelt fulgt EUs prioriteringer, selv om dette har endret seg noe over tid. Norges EØS-status blir mer problematisk når større regioner fremforhandler omfattende avtaler i mangel av fremgang i forhandlingene om en ny WTO-avtale. Dette ser vi tydelig når EU og USA forhandler om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP). EU og USA ønsker å etablere verdens største frihandelsområde for å møte konkurransen fra nye økonomiske stormakter og å skape ny vekst og arbeidsplasser på begge kontinenter. En slik handelsavtale vil få konsekvenser for Norge, men vi er ikke med når premissene for avtalen legges. Norges samhandel med EU og USA utgjør samlet rundt 85 prosent av eksporten og 70 prosent av importen. Avtalen som sådan vil kunne slå positivt ut for norske bedrifter, fordi nedbygging av barrierer vil øke veksten og dermed markeds- 3 Siden 1994 er EU-rettsakter innlemmet i EØS-avtalen (Helgesen i Stortingets Europautvalg ).

13 13 potensialet for norske bedrifter i EU og USA. På den annen side vil en avtale som ikke inkluderer oss kunne vri handel og investeringer bort fra Norge 4. Hva angår eksporten, vil europeiske konkurrenter få bedre betingelser i USA enn norske bedrifter, samtidig som norsk eksportindustri vil møte langt tøffere konkurranse fra amerikanerne på det europeiske markedet. Med andre ord vil norske interesser oppleve relativt tap av konkurransekraft på begge våre hovedmarkeder. Dette blir særlig tydelig for norsk sjømatnæring, fordi USA vil kunne få full markedsadgang til EU som Norge i dag ikke har gjennom EØS. TTIP vil også kunne få konsekvenser for regelverksutviklingen i det indre marked. Slik sett vil TTIP få direkte konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen. Samtidig vil det kunne svekke Norges mulighet for medvirkning ytterligere. Det er derfor helt avgjørende for norske eksportrettede bedrifter at Norge knytter seg til avtalen, eller på annen måte sikres tilsvarende betingelser som sine europeiske og amerikanske konkurrenter. Samtidig vil en norsk tilknytning gi store utfordringer for norsk jordbruksbasert matindustri. Gjennom nye frihandelsavtaler har EU de siste årene gitt mange store sjømatnasjoner langt bedre markedsadgang enn det Norge har. Dette gjelder særlig Canada, Chile og Sør-Korea. Videre forhandler EU med USA med sikte på frihandel. Dette bidrar ytterligere til å svekke Norges posisjon i EU-markedet. Norsk sjømat utestenges i dag fra store markeder som Russland og Kina, og møter store hindringer i land som Brasil, India og Nigeria. Det er mer enn noen gang tidligere viktig at en av Norges største og mest vekstkraftige eksportnæringer sikres fullverdig markedsadgang til EU. I forhandlinger med EU må den sjømatbaserte verdikjeden hensyntas med henblikk på å oppnå frihandel på sjømat med EU. Norske myndigheter må sikre norsk tilknytning til TTIP. I forhandlinger om norsk tilknytning til TTIP må behovene til den landbruksbaserte verdikjeden hensyntas. Regjeringen må utarbeide grundige konsekvensutredninger i forbindelse med forhandlingene. Fiskeri og havbruk Rundt 60 prosent av norsk sjømat går til EU-markedet. Handelen med EU reguleres gjennom Frihandelsavtalen fra 1973 og Protokoll 9 i EØS-avtalen. Dette innebærer i praksis vesentlige hindringer i handelen, både gjennom toll og kvoter. 70 prosent av eksporten til EU møter toll, og det er etablert et stort antall tollfrie kvoter som kompensasjon for tapt markedsadgang ved EUs utvidelser. I de 20 årene som har gått siden EØS-avtalen ble forhandlet frem har det ikke blitt gjort noen forbedringer i nivået på toll til EU. Det er tvert imot skjedd en gradvis forverring av markedsadgangen til Europa ved at Norge har mistet fri markedsadgang til mer enn 100 millioner europeiske konsumenter gjennom utvidelsene av EU. Landbruk EUs felles landbrukspolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Likevel påvirkes norsk landbruk av harmonisert regelverk på matområdet som tas inn gjennom EØS-avtalen, EØS-avtalens bestemmelser om handel med bearbeidede landbruksvarer (protokoll 3), samt handel med basislandbruksvarer (artikkel 19). Protokoll 3 innebærer et system for å utjevne prisforskjeller på råvarer som inngår i bearbeidede landbruksvarer. Dette gjør at næringsmiddelindustrien kan konkurrere på like vilkår med sine europeiske konkurrenter. Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU gjennomgå vilkårene for handel med basislandbruksvarer annethvert år, med sikte på en gradvis liberalisering av handelen. Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Rettsaktene på matområdet utgjør om lag 60 prosent av rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen. Matområdet er dermed i volum det største rettsområdet i EØS-avtalen. I all hovedsak har Norge felles interesser med EU på dette området, og EU har bidratt til et moderne regelverk på matområdet. Det er likevel en stor utfordring å følge med på regelutviklingen og sørge for at myndighetene utnytter EØS-avtalens muligheter for å påvirke i tidlig fase. I mange EU-land er det langt tettere og mer formell dialog mellom myndighetene og matindustrien enn tilfellet er i Norge, selv om behovet burde tilsi det motsatte. Spesielt viktig er det å oppdage regler som kan få særskilte konsekvenser for norske aktører og ikke minst sørge for at norske bedrifter ikke får dårligere tid på tilpasning enn europeiske. 4 NUPI-rapport nr. 6, 2014: Transatlantisk frihandel og Norge.

14 14 Behovet for tidlig påvirkning i regelverksutviklingen tilsier et tettere og mer formelt samarbeid mellom norske myndigheter og NHO/ næringslivet. Norge må proaktivt fronte norske interesser i utformingen av EØSrelevant næringsmiddellovgivning. Gitt dagens norske landbrukspolitikk bør tollsatsene for bearbeidede landbruksvarer (protokoll 3) opprettholdes på dagens nivå. Norske myndigheter må sikre balanserte løsninger i Artikkel 19-forhandlingene. Eventuelle fremtidige norske tilpasninger av importvernet bør skje i forbindelse med dialog/forhandlinger med våre handelspartnere. Forskning 5 på effekter av regionale avtaler, viser for eksempel at EU-medlemskap gir mye sterkere handelseffekter enn EØS-avtalen. Ser man bort fra oljen, er Norges eksportvekst i EØS under halvparten av EU-landenes eksportvekst for samme periode. Investeringer Direkteinvesteringer til Norge fra utlandet har økt det siste tiåret og er omtrent på linje med gjennomsnittet i OECD og EU. De viktigste faktorene for vår attraktivitet som investeringsland er knyttet til mulighetene for å realisere lønnsomme prosjekter over tid. Vår deltakelse i det indre marked er utvilsomt en viktig forutsetning i denne sammenheng. Norge har et lite hjemmemarked med høyt kostnadsnivå sammenliknet med andre land. Et høyt kostnadsnivå vil isolert sett påvirke forventet lønnsomhet, men en rekke andre faktorer er også av betydning. Den norske valutaen er dessuten liten og flyktig. Dette representerer en konstant risiko for alle typer investeringer i Norge. Manglende kunnskap om Norges deltakelse i det indre marked kan også bidra til at investorer overvurderer risikoen ved å investere i Norge. Dersom vi ser på investeringene i den konkurranseutsatte delen av norsk fastlandsnæring, er investeringsaktiviteten den laveste på over 40 år. Mye tyder på at investeringene er lavere enn kapitalslitet i industrien, slik at vi trolig har en nedbygging av realkapitalen i enkelte sektorer. Vi kan ikke se bort fra at investeringene i denne sektoren ville vært enda lavere uten EØS-avtalen, og høyere med et medlemskap. 5 NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU, side

15 15 5 Prioriterte områder for NHO i europapolitikken Offensivt engasjement i energi- og klimapolitikken Gjennom innlemmelse i EØS-avtalen påvirkes Norge direkte av nytt EU-regelverk på klima- og energiområdet. Men også mer indirekte vil EUs politikk og regelverk som ikke er EØS-relevant påvirke norsk næringslivs rammebetingelser. Gjennom klimapolitikken og politikk for økt forsyningssikkerhet har utviklingen skutt fart de siste årene. EUs energi- og klimapolitikk henger tett sammen. NHO støtter regjeringens beslutning om å melde inn til FN en felles utslippsforpliktelse med EU for Norge er en stormakt innen energi, og skiller seg fra alle EUland ved både å være stor produsent så vel som stor eksportør av energi. Mens EU importerer nær tre firedeler av sitt energibehov, er Norge ikke bare selvforsynt med energi, men sågar med utslippsfri vannkraft. Når EU samtidig setter rammene for Norges nasjonale handlingsrom i energipolitikken, kan det by på utfordringer å være tilknyttet det samme regelverket. Medvirkning i EUs politikk- og regelverksutforming på dette området er derfor avgjørende for norske energiinteresser, også på områder som ikke er EØS-relevante. EU er i ferd med å utvikle en energiunion, en ny styringsdialog på energiområdet mellom Kommisjonen og medlemslandene (governance) og en mer harmonisert klimapolitikk. EU-institusjoner som for eksempel ACER (regulatorer) og ENTSO-E (transmisjonsnett) får økt kompetanse. Statsstøtteregelverket er under utvikling, og setter viktige rammer for satsingen på mer miljøvennlig energiproduksjon og energibruk. Målsettingen med EUs arbeid er å sikre EU rimelig, sikker og bærekraftig energi. Energiunionen skal omfatte forsyningssikkerhet, fullføre det indre energimarkedet med blant annet infrastrukturtiltak, energieffektivisering, klimainnsats og teknologiutvikling for å støtte overgangen til en lavkarbonøkonomi. Ukraina-krisen og økt fokus på energisikkerhet har imidlertid resultert i motkrefter til markedsreformer, slik et forslag om felles innkjøp av gass er et eksempel på. EU har signalisert at de ønsker pålitelige Norge med i utformingen av EUs energiunion der marked, infrastruktur og mellomlandsforbindelser står sentralt. De raske endringene i Europa, samt omfanget, kompleksiteten og taktskiftet i politikkutformingen, tilsier en mer offensiv holdning og en bedre samlet innsats fra norske myndigheter på dette området. Tilsvarende må Norge medvirke så langt råd er, for å sikre at EUs klimapolitikk utformes på en virkningsfull og kostnadseffektiv måte. Det er avgjørende at den politikken som legges nå for perioden ikke leder til såkalt karbonlekkasje, der industri tvinges til å redusere, legge ned, flytte ut eller investere ute fordi andre land ikke har likeverdige klimaforpliktelser. Dette vil være mer til skade enn gagn for så vel det globale miljøet, som for vekst og arbeidsplasser i Norge og i Europa. Inntil det er etablert en internasjonal utjevning av klimakostnadene må europeisk industri kompenseres. Disse forholdene understreker også behovet for at Norge vektlegger forholdet mellom klima- og energipolitikken og det helt avgjørende hensynet til industriell utvikling. Politikken må utvikles i en helhetlig kontekst. Norge må spille en betydelig mer aktiv rolle i utformingen av EUs klima- og energipolitikk, og det må settes av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Det er behov for bedre samordning mellom Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

16 16 Aktivt engasjement i utviklingen av det indre marked Det indre marked er ikke ferdig utviklet. Det er etterslep i gjennomføringen av regelverk, og effektiviteten trues av byråkrati og proteksjonistiske tiltak fra medlemslandene. For bedriftene er det grunnleggende med forutsigbarhet og like rammebetingelser på tvers av landegrensene. NHO støtter derfor Kommisjonens initiativ om en fornyet strategi for det indre marked. Det indre energimarked er en viktig del av dette hvor selve markedsmodellen nå er under press. Formålet er å drive frem ytterligere integrasjon, forbedre gjensidig godkjenning og standardisering i nøkkelindustrier og servicenæringen, hvor det økonomiske potensialet er størst. EUs digitale politikk tar sikte på å oppgradere det indre marked til den digitale verdenen vi lever i. Digital teknologi er grenseoverskridende av natur. Det handler derfor om å bygge ned nasjonale barrierer, utnytte potensialet som ligger i digital teknologi og skape et rettferdig marked der alle selskaper står overfor det samme regelverket uavhengig av hvor de er basert. Det er ikke bare digitale aktører som vil tjene på et digitalisert indre marked. Digitaliseringen av industri innenfor produksjon, automatisert industri, energi og transport vil føre til store effektiviseringsgevinster og nye arbeidsmuligheter. Utstrakt bruk av teknologi er nødvendig i alle selskaper på tvers av sektorer. Norske myndigheter må bidra i utviklingen av et velfungerende indre marked. Dette er spesielt viktig for en spesialisert og eksportavhengig økonomi som den norske. Mye er gjort når det gjelder å utvikle et godt rammeverk, men det gjenstår fremdeles tiltak for å sikre en effektiv utnyttelse av potensialet i dette markedet, for eksempel hva gjelder standardisering, gjensidig godkjenning og produktkrav. Norge må delta aktivt i videreutviklingen av det indre marked og påse at nytt regelverk ikke utformes slik at det skaper nye barrierer for bedriftene. Økt deltakelse i EU-programmer Deltakelse i EUs programmer er viktig for at norsk næringsliv fortsatt skal være konkurransedyktig i fremtiden. Tett samarbeid med våre viktigste handelspartnere gir norske bedrifter viktig kunnskap, nettverk og midler til å gjøre dem bedre i stand til å møte den globale konkurransen. I tillegg gir deltakelse mulighet for medvirkning i EUs politikkutforming. Det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont 2020, er i den forbindelse helt sentralt. Samarbeid på tvers av landegrensene bidrar til økt kvalitet i forskningen. Det er et klart mål at norsk deltakelse og returandelen av den norske kontingenten under Horisont 2020 må øke betydelig fra det man så under det forrige rammeprogrammet. Bedrifters deltakelse øker ved samarbeid med forskningsinstitutter. Regjeringen må derfor fortsette å stimulere til økt deltakelse for norske bedrifter og forskningsinstitutter. Regjeringen må prioritere deltakelse i EUs programmer og bør begrunne særskilt overfor Stortinget dersom Norge ikke skal delta i nye programmer. Regjeringen må vektlegge næringslivets behov og være tidlig ute med å spille inn norske prioriteringer i fremtidige forskningsprogrammer. Bærekraftig arbeidsinnvandring Fri bevegelse av personer er en av de grunnleggende frihetene i det indre marked. Dette har skapt større mobilitet i EU/EØSområdet og gjør at arbeidskraft flytter dit behovet er størst. For Norge har det vært en stor fordel. Dette ble særlig synlig ved utvidelsen av EU og EØS i Norge er blant de EØS-land som siden da har mottatt flest arbeidsinnvandrere fra Sentralog Øst-Europa per innbygger. Den høye innvandringen viser at Norge er attraktiv for utenlandsk arbeidskraft. Flertallet i Europautredningen fremholder at den økte arbeidsinnvandringen er «en av de største gevinstene og en av de største utfordringene for norsk arbeidsliv som følge av EØS-avtalen» 6. Innvandrere utgjør i dag rundt 14 prosent av de sysselsatte i norske virksomheter og bidrar til verdiskaping i mange ulike bedrifter og bransjer. Bedriftene har stor nytte av den økte tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandringen gir. Arbeidsinnvandringen har bidratt til den sterke veksten i norsk økonomi, gitt bedriftene tilgang på arbeidskraft, økt skatteinntektene og redusert lønnspresset. Vi har også, i all hovedsak, så langt klart å holde på de gode arbeidsvilkårene i norsk arbeidsliv. 6 NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU, side 474.

17 17 Foto: Øivind Haug Men arbeidsinnvandringen fører også til at velferdsstaten gradvis blir mer utfordret. Vi ser at på tross av den høye arbeidsinnvandringen, er sysselsettingsandelen svakt synkende. Blant annet gir arbeidsinnvandringen en viss fortrengningseffekt. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å opprettholde en bærekraftig økonomi. På lengre sikt vil arbeidsinnvandringen kunne føre til økte belastninger på offentlige utgifter, og føre til at dagens velferdssystem og lønnsstruktur kommer under press. Den store arbeidsinnvandringen de siste årene aktualiserer også spørsmålet om minstelønn. Allmenngjøringsinstituttet brukes aktivt for å sette bransjevise minstelønner. Allmenngjøringsinstituttet har vært aktivt brukt siden Det er NHOs vurdering at ordningen må evalueres. Hvordan fungerer ordningen, hvilken betydning har den for arbeidstakerne og for norsk økonomi og hva er beveggrunnene for å bruke ordningen? Skal spørsmålet om allmenngjøring behandles av en egen nemnd eller er spørsmålet noe som bør være politisk bestemt? Et mulig alternativ til allmenngjøring kan være en nasjonal minstelønn, som setter et gulv for hva samfunnet finner akseptabelt. En mellomvariant er bransjevise minstelønner. En annen av de fire grunnleggende frihetene i det indre marked gjelder tjenester. Det er åpnet for tjenesteimport, det vil si utenlandske bedrifter som tar oppdrag i Norge. Dette er blitt et alternativ til arbeidsinnvandring som gir de kortsiktige gevinstene, men ikke de langsiktige utfordringene, og som markedet styrer selv innen de etablerte reglene. Dersom Norge skulle reservere seg mot disse sentrale elementene ved det indre marked og EØS-avtalen, vil det kunne sette hele EØSavtalen i fare. Norge må ikke legge begrensninger på EØS-avtalens grunnleggende prinsipper om fri bevegelse av personer og tjenester. For å få en bærekraftig utvikling av velferdsutgiftene må det settes inn tiltak som opprettholder og øker yrkesdeltakelsen, både hos innvandrere og majoritetsbefolkningen. Alternativer til dagens allmenngjøringslov, herunder ulike minstelønnsordninger, må utredes.

18 18 6 Forvaltningen av EØS-avtalen De siste årene har vi sett en rekke utfordringer knyttet til forvaltningen av EØS-avtalen. Den politiske oppmerksomheten om EU/EØS-arbeidet har vært lav, arbeidet starter for sent, og sakene blir ofte oppfattet å være av mer teknisk enn politisk karakter. Flere eksempler viser at norske bedrifters interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt. EØS-arbeidet er i stor grad innenrikspolitikk med lovgivning og regelverksutforming. En aktiv deltakelse i de europeiske prosessene krever europeisk kompetanse og strategisk ledelse for å kompensere for at Norge ikke er med i selve beslutningsprosessen. Opprettelsen av en egen europaminister var et viktig grep for å styrke koordineringen og samordningen av EU/EØS-arbeidet i forvaltningen. NHO har lenge understreket dette behovet. Det er viktig at den enkelte statsråd gir arbeidet tilstrekkelig oppmerksomhet, slik at forvaltningen prioriterer arbeidet og debatten i Norge kommer samtidig med diskusjonene i EU. NHO ønsker et tettere samarbeid mellom myndigheter og næringsliv i lov- og regelverkssaker i EU/EØS. Profesjonalisere deltakelse i ekspertgrupper og komiteer Norges viktigste inngripen i EUs prosesser er deltakelse i ekspertgrupper og komiteer under Kommisjonen. Disse bistår Kommisjonen i utarbeidelsen av nye forslag til regelverk og lover. Norges deltakelse er en viktig formell rettighet under EØS-avtalen som gir mulighet for påvirkning i tidlig fase av ny regelverksutforming. For norsk næringsliv er det av stor betydning at denne muligheten utnyttes fullt ut. Det er NHOs vurdering at det er rom for å arbeide bedre og mer systematisk på dette området. Det er i hovedsak her Norge har muligheten til å påvirke saker som er viktige for norske aktører. Norge må være offensiv der vi har gode innspill og erfaringer å bidra med. Det er forvaltningen med departementene og ytre etater som har anledning til å delta i disse møtene. Det må stilles krav til denne deltakelsen i ekspertgruppene. Arbeidet må gis prioritet av de berørte etatene og deltakelse må skje på et tilstrekkelig høyt nivå. Deltakerne må være godt forberedt, ha et klart mandat, og delta aktivt i prosessene. Etter at Kommisjonen har lagt frem et forslag, er det vanskeligere å komme med innspill. Etter at forslaget er vedtatt i EU er det bortimot umulig for Norge å gjøre annet enn å akseptere vedtaket og ta det inn i EØS-avtalen. Norske myndigheter må foreta en grundig gjennomgang av norsk deltakelse i arbeidsgrupper og komiteer. Det må gis tydelige og stramme frister for utforming av norske posisjoner og EØS-notater. Åpenhet og økt dialog med berørte aktører Medvirkning i EUs prosesser krever en åpen debatt og involvering av berørte aktører på et stadium hvor det fortsatt er mulig å påvirke beslutningene i EU. Forvaltningens dialog med berørte aktører er for tilfeldig og i stor grad personavhengig. Kun unntaksvis blir bransjer konsultert før det foreligger nye lovforslag fra Kommisjonen. NHO mener det må være en klar forventning at ekspertene som deltar i ekspertgrupper og komiteer har en løpende dialog med næringslivet. Det er viktig å identifisere og analysere konsekvensene av nye EU-initiativ som kan få stor betydning for norske aktører så tidlig som mulig. En slik dialog vil ikke nødvendigvis kreve mer ressurser, siden dette også vil forenkle arbeidet med gjennomføringen av nye rettsakter. Konsultasjonen kan gjennomføres skriftlig, men også gjennom høringsmøter og nedsettelse av ad hoc arbeidsgrupper. Høringer etter at regelverket er vedtatt i EU har liten eller ingen verdi. Ansatte i NHO-fellesskapet deltar aktivt i en rekke organisasjoner på europeisk nivå 7. BUSINESSEUROPE er NHOs europeiske paraplyorganisasjon og europeisk næringslivs talerør overfor EUs institusjoner. Gjennom BUSINESSEUROPE formulerer europeisk næringsliv sine standpunkter på de fleste av EUs virkeområder. NHO deltar i organisasjonens mange arbeidsgrupper og komiteer. BUSINESSEUROPE er også part i den sosiale dialog på europeisk nivå. I EUs sosiale dialog deltar NHO på lik linje som de øvrige arbeidsgiverorganisasjonene i Europa. Det er et paradoks at arbeidslivets parter i Norge har større innflytelse på lovgivningen på dette området enn norske myndigheter. 7

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN. Morten Harper Utredningsleder Nei til EU

RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN. Morten Harper Utredningsleder Nei til EU RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN Morten Harper Utredningsleder Nei til EU EØS: Utdatert og unødvendig 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Notat Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Foto: Leif Martin Kirknes 20. desember 2017 Offentlig kontroll over nasjonal energipolitikk EL og IT Forbundet er grunnleggende positiv til

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill

Detaljer

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel

EFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005. av 2. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005. av 2. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005 av 2. desember 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets

Detaljer

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

NHO i Brussel. Kandidat Helgeland, Brussel 01. desember 2011 Ingvill Sjøvold Nilsen

NHO i Brussel. Kandidat Helgeland, Brussel 01. desember 2011 Ingvill Sjøvold Nilsen NHO i Brussel Kandidat Helgeland, Brussel 01. desember 2011 Ingvill Sjøvold Nilsen Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer med 500 000 ansatte NHOs Brusselkontor

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Hell,

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Hell, Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår Hell, 20.01.15 1 Utredninger for utvalget 2 Driftsmarginer 3 Utvalgets utgangspunkt Utfordrende biologi Ulønnsom sjømatindustri Krevende kunder

Detaljer

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 1 Problemstillinger: Hva har vi og hva må vi forholde oss til? Hva kan vi forvente oss av nye forhandlinger/avtaler framover?

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt "Fellesskapet", og for: KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS,

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

EUs energiunion og ACER

EUs energiunion og ACER Oslo 23.01.2018 De Facto-rapport nr 2:2018 Roar Eilertsen Om begrepet Energiunion Hva er det? en strøm av direktiver og forordninger EUs tredje energimarkedspakke Forordningene om grensekryssende handel

Detaljer

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg 8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad VANNPOSTEN NR. 165 Mars 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Europeisk integrasjon

Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk

Detaljer

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Fagdirektør Magnar Sundfør Agri Analyse 1 Dagsorden Handel med varer EFTAs handelsavtaler og norske bilaterale avtaler Handtering av jordbruksprodukter

Detaljer

And we are especially pleased to welcome our guest, Ambassador Campbell. I for one look forward to hearing from you later in the programme.

And we are especially pleased to welcome our guest, Ambassador Campbell. I for one look forward to hearing from you later in the programme. Norge og EU: aktiv deltagelse Tale @ NHOs indre markedsseminar, Næringslivets hus Sjekkes mot fremføring Thank you, I will deliver my address in Norwegian, shortly. However, for the benefit of our international

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

BIENEVUE A BRUXELLES!

BIENEVUE A BRUXELLES! BIENEVUE A BRUXELLES! 1 NHO i Brussel Ingebjørg Harto Norsk Landbrukssamvirke 23. Oktober 2018 Kontor i Brussel siden 1990-tallet EØS avtalen som rammebetingelse EU som handelspartner o 80% eksport og

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 5. juni 2018 kl. 14.55 PDF-versjon 8. juni 2018 04.06.2018 nr. 804 Forskrift om endring

Detaljer

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd?

Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd? Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd? Fafo Østforums tiårskonferanse 29. april 2014 Forhistorien på 1-2-3 1989: Berlinmurens fall 1994: Norge inn i EUs åpne marked 1999: Euroen innført 2004:

Detaljer