Maritime næringer på Sørlandet En sterk regional klynge?

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 29/2001 Maritime næringer på Sørlandet En sterk regional klynge? James Karlsen, Arne Isaksen og Elisabet Hauge

2 Tittel Maritime næringer på Sørlandet - En sterk regional klynge? Forfattere James Karlsen, Arne Isaksen og Elisabet Hauge Rapport Prosjektrapport nr. 29/2001 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 150, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten analyserer viktige sider ved konkurransestyrken til de maritime næringer på Sørlandet med utgangspunkt i såkalt klyngeteori. Norges Rederiforbund har sammen med de regionale maritime fora tatt initiativ til en serie regionale studier av den maritime næringen i Norge. En av studiene dekker de to Agderfylkene, der Agder Maritime Forum er oppdragsgiver. Prosjektet er finansiert av Norges Rederiforbund, rederiforeningene i Aust- og Vest-Agder, SND-Agder og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. I forbindelse med prosjektet har det vært nedsatt en referansegruppe. Gruppa har bestått av Helge Grobæk, Agder Maritime Forum; Helge Aamodt, J. J. Ugland selskapene og Bjørn Larsen, Orient Ship Management. Gruppas rolle har vært å gi innspill i forbindelse med studien og kommentere utkastet til rapport. Diskusjonene i gruppa har vært til stor nytte for vårt arbeid. Innholdet og konklusjonene i rapporten står imidlertid for prosjektteamets regning. Teamet har bestått av: James Karlsen, (prosjektleder), Agderforskning, Elisabet Hauge (prosjektmedarbeider), Agderforskning og Arne Isaksen, (kvalitetssikrer), Høgskolen i Agder. i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III TABELLOVERSIKT... IV FIGURLISTE... V SAMMENDRAG...VII 1 BAKGRUNN OG FORMÅL HVA KJENNETEGNER KONKURRANSEDYKTIGE NÆRINGSMILJØER? Kjennetegn ved vellykkede regionale næringsklynger DEN MARITIME NÆRINGEN I AGDER: UTVIKLINGSTREKK OG STATUS Kort riss av den historiske utviklingen Strukturell beskrivelse av næringen Lokalisering Sysselsetting Omsetning og verdiskapning OMFANG AV OG SAMARBEIDSMØNSTER INNEN DE MARITIME NÆRINGENE PÅ SØRLANDET Spørreundersøkelsen Lokalt eierskap er dominerende Rederiene Omsetning Sysselsetting Kontrahering av skip Framtidsoptimisme Verftene Leverandører Konkurranse og samarbeid Konkurranseintensitet og krevende kunder Samarbeid med andre selskaper Oppsummering - En sterk næringsklynge? INNSATSFAKTORER OG NYSKAPING Innsatsfaktorer for maritime bedrifter Nyskaping i maritime bedrifter på Sørlandet Er de maritime næringene nyskapende? Oppsummering VEDLEGG - GJENNOMFØRING AV DATAINNSAMLINGEN LITTERATURLISTE FOU-INFORMASJON iii

8 Tabelloversikt Tabell 1. Sterke og svake sider ved de maritime næringene på Sørlandet... xi Tabell 2. Sysselsetting i den maritime næringen i Agder Tabell 3. Verdiskapning, omsetning og resultat for de ulike bransjene som utgjør den maritime næringen for (Mill. kr.) Tabell 4. Omsetning, resultat og netto verdiskapning før skatt for utvalgte år for perioden for den maritime næringen på Agder. (Mill. kr.) Tabell 5. Lokalisering av eierne av maritime bedrifter i Agder Tabell 6. Lokalisering av eierne av maritime bedrifter i Agder, Norge og utlandet Tabell 7. Omsetning og resultat for 15 rederier for Tabell 8. Norske og utenlandske sjøfolk og sysselsatte i administrasjonen 1999 og Tabell 9. Antall skip bestilt av rederiene i Agder regionfordelt på verft Tabell 10. Omsetning, resultat og årsverk for 5 verft Tabell 11. Antall skip og verdi på bestillingen ved verft i Agder fordelt på kunder Tabell 12. Omsetning, resultat før skatt og årsverk for 23 leverandører for (Mill kr.) Tabell 13. Antall kontrakter og kontraktverdi mellom leverandører og verft Tabell 14. Samarbeid med andre selskaper Tabell 15. Hvor stor andel av selskapets totale inntekter kommer fra produkter utviklet de tre siste årene? Tabell 16. Bedriftenes innovasjonskostnader i Tabell 17. Vesentlige innovasjonskostnader fordelt på bransje og område. 46 Tabell 18. Samarbeider din bedrift med andre i forbindelse med utvikling av nye ideer, produkter og prosesser? Tabell 19. Sterke og svake sider ved de maritime næringene på Sørlandet. 52 iv

9 Figurliste Figur 1. Lokaliseringen av de maritime bedriftene i Agder Figur 2. Den maritime klyngen fordelt på bransjer Figur 3. Verdiskapning for den maritime næringen på Agder i perioden 1988 til 1999 (1.000 kr) Figur 4. Hvordan tror du at omsetningen er om 5 år? Figur 5. Tror du at bedriften din fortsatt er lokalisert i Agder om 5 år? Figur 6. Opplevelse av konkurranseintensiteten på regionale, nasjonale og internasjonale markeder Figur 7. Opplevelsen av kundene som krevende på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå Figur 8. Styrken på relasjonene til andre selskaper Figur 9. Viktigheten av ulike typer arbeidskraft for maritime bedrifter på Sørlandet Figur 10. Kvaliteten på ulike typer arbeidskraft for maritime bedrifter på Sørlandet Figur 11. Tilgangen på ulike typer arbeidskraft for maritime bedrifter på Sørlandet Figur 12. Hvor viktig er det å ha offiserer med erfaring fra skip i adm.? Figur 13. Viktigheten av kapital og av vare- og tjenesteleverandører for maritime bedrifter på Sørlandet Figur 14. Kvaliteten på kapital og på vare- og tjenesteleverandører for maritime bedrifter på Sørlandet Figur 15. Tilgangen på kapital og på vare- og tjenesteleverandører i maritime bedrifter på Sørlandet v

10

11 Sammendrag Maritime næringer har hatt, og har fremdeles, stor betydning på Sørlandet. Både omsetningen og verdiskapningen har økt i de senere årene. I 1999 var omsetningen på vel 9,4 milliarder kroner og verdiskapningen på 2,3 milliarder kroner. Med sine rundt sysselsatte utgjør næringen om lag 6 % av total sysselsetting i regionen. Denne rapporten analyserer viktige sider ved konkurransestyrken til de maritime næringene på Sørlandet. Rapporten er en del av en større landsomfattende studie, der det er gjennomført lignende undersøkelser i andre deler av landet. Undersøkelsene bygger på den såkalte klyngeteorien. Denne går i korthet ut på at konkurransen på markedet i stor grad skjer mellom systemer og verdikjeder av bedrifter og ikke kun mellom enkeltbedrifter. Det er selvfølgelig enkeltbedrifter som konkurrerer om markedsandeler, og konkurransestyrken avhenger av blant annet kompetanse og kreativitet i den enkelte bedriften. Poenget med klyngeteorien er imidlertid at bedrifters konkurransestyrke også anses å være avhengig av kvaliteten på de lokale og regionale omgivelsene som bedriftene inngår i, så vel som av hvor dyktige bedriftene er til å finne gode samarbeidspartnere på regionalt, nasjonalt og globalt nivå. Teorien framhever spesielt at en næring og dens bedrifter kan hente konkurransefortrinn dersom næringen inngår i en dynamisk næringsklynge, som oppstår når bedrifter og organisasjoner er knyttet sammen på ulike måter. Koblingene skjer gjennom at bedrifter i klyngen leverer varer og tjenester til hverandre, gjennom at de bruker og opparbeider felles innsatsfaktorer (som kompetent arbeidskraft) og gjennom mange typer formelt og uformelt samarbeid. En viktig problemstilling i denne rapporten er dermed i hvilken grad den maritime næringen på Sørlandet utgjør en regional næringsklynge og hva som er sterke og svake sider ved næringen når den analyseres i lys av klyngeteorien. Formålet med rapporten er nærmere bestemt å: 1. kartlegge omfanget av de maritime næringene på Sørlandet, 2. avdekke omfanget av koblinger og samarbeid mellom ulike deler av næringen for å avdekke eventuelle klyngemekanismer, 3. kartlegge hva som er viktige regionale innsatsfaktorer for maritime bedrifter på Sørlandet, vii

12 4. studere omfang av og kjennetegn ved nyskapingen i maritime bedrifter, og 5. oppsummert analysere sterke og svake sider ved den maritime næringen på Sørlandet. For å gjøre denne typen kartlegging og analyse, tar rapporten først og fremst utgangspunkt i en Internettbasert spørreskjema-undersøkelse der alle maritime bedrifter på Sørlandet ble bedt om å delta. 57 bedrifter eller drøyt 60 % av alle de maritime bedriftene besvarte spørreskjemaet, og blant disse finnes de største og viktigste maritime bedriftene i landsdelene. Undersøkelsen baseres også på regnskapsdata for næringen de siste 10 årene, samt på samtaler med bedriftsledere og andre informanter (og spesielt referansegruppa for prosjektet). Rapporten deler maritim virksomhet inn i fem bransjer; (i) rederi, (ii) skipsverft, (iii) leverandører til rederier og verft, (iv) skipskonsulenter og (v) annen tjenesteyting. De tre siste gruppene kan karakteriseres som avledet virksomhet til rederiene og skipsverftene, det vil si at aktiviteten i disse tre bransjene er avhengig av virksomheten i de to første. Leverandørene dominerer i antall bedrifter. Disse er imidlertid gjennomgående små, slik at rederier og verft står for det meste av omsetningen og antall arbeidsplasser. Rederiene har omtrent halvparten av omsetningen i de maritime næringene og snaut halvparten av sysselsettingen (medregnet utenlandske sjøfolk). Skipsverftene har omtrent en fjerdedel av omsetningen og en snau tredjedel av sysselsettingen. Både rederiene og verftene kan karakteriseres som nisjepregede og spesialiserte mot bestemte segmenter i markedet. Undersøkelsen får fram at et flertall av bedriftene i den maritime næringen er lokalt eide. Bedriftene har blitt etablert og vokst fram på Sørlandet. Bedriftene er sånn sett forankret gjennom at de alltid har vært her. De konkurrerer imidlertid i et globalt marked med sterk konkurranse og store svingninger i markedet. Næringen har sitt tyngdepunkt i Kristiansand og Arendal- Grimstadområdet, men bedrifter finnes ellers spredd langs hele kyststripa. Flekkefjord har således et tyngdepunkt innen skipsbygging. De maritime næringene utgjør en sterk spesialisering i Sørlandets næringsliv. De har imidlertid få lokale krevende kunder og inngår i forholdsvis lite regionalt samarbeid med andre aktører, også med FoU-institusjoner. Bedriftene finner i større grad krevende kunder og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt enn lokalt og regionalt. Bedømt ut fra denne typen informasjon, er det vanskelig å beskrive de maritime næringene på Sørlandet som en viii

13 sterk regional klynge. De maritime næringene tilfredsstiller ikke de kriteriene som må stilles til en sterk regional næringsklynge (jamfør kapittel 2 i rapporten). Det synes å være riktigere å si at bedriftene er del av en nasjonal maritim næringsklynge, som også har en del krevende kunder og samarbeidspartnere utenfor landets grenser. De maritime næringene på Sørlandet synes ganske nyskapende når det gjelder resultater i form av introduksjon av nye produkter og tjenester på markedet. 60 % av de maritime bedriftene har således utviklet nye produkter og tjenester de tre siste årene, som også er introdusert på markedet. Dette er betydelig høyere enn tilsvarende tall for alt norsk næringsliv. Slike opplysninger kan i første omgang gi tro på en fortsatt betydelig maritim virksomhet på Sørlandet. Bak den ligget synet om at varige konkurransefortrinn først og fremst skapes gjennom nyskaping. Det vil si at bedrifter må sørge for å ha minst like gode eller bedre produkter og tjenester, eller mer effektive produksjonsmåter, enn konkurrentene. Fortrinn basert kun på lave kostander kan lettere spises opp av konkurrentene. En nærmere studie av nyskapingsaktiviteten i de maritime næringene viser imidlertid at mange bedrifter satser lite penger på nyskaping, og halvparten av bedriftene bruker ikke penger på forskning og utvikling. Det må tilføyes at en kun har spurt etter kostnader til nyskaping et enkelt år (1999). Investering i nyskaping varierer gjerne betydelig fra år til annet i bedrifter, avhengig av om bedriftene gjennomfører større prosjekter eller ikke et bestemt år. Likevel tyder gjennomgående små kostnader og lite FoU-aktiviteter på at den nyskapende aktiviteten er konsentrert om mindre endringer i produkter og tjenester, eller mindre endringer i produksjonsmåter. Av de maritime næringene, er det leverandørene som er mest innovative ved at de stadig søker å tilpasse produkter til kunder. Generelt sett synes de maritime næringene å ha ganske betydelig aktivitet på nyskaping, men satsingen er gjennomgående grunn, det vil si at det satses lite på innovasjon og FoU-kompetanse i flertallet av bedriftene. Samarbeidspartnere i andre deler av landet framstår som de viktigste ved nyskaping. Dette gjelder både kunder (der også kunder i andre land er svært viktige), leverandører og FoU-institusjoner. Generelt mangler de maritime næringene på Sørlandet sterke lokale nettverk, utstrakt kontakt med lokale/regionale kunnskapsmiljøer, og de har dessuten forholdsvis liten tilgang på lokal, kompetent kapital og lokale, krevende kunder. Næringen har imidlertid noen sterke lokale innsatsfaktorer i høy kvalitet på den faglærte og høyt utdannede arbeidskraften og også på lokale vare- og tjenesteleverandører. Dette er også faktorer som kan gi viktig stimulans til bedrifters nyska- ix

14 ping. Selv om faglært og høyt utdannet arbeidskraft anses å ha gjennomgående høy kvalitet (vurdert av bedriftene), er det imidlertid bekymringsfullt at det er begrenset tilgang på slik arbeidskraft. Bedriftene vurderer også regional kapital til å ha gjennomgående svak kvalitet, og det er liten tilgang på denne kapitalen. Næringen har som nevnt en lang tradisjon på Sørlandet. Selv om næringen kan karakteriseres som global og preget av sterk konkurranse, ser det fortsatt ut til at Sørlandet er attraktiv som lokaliseringssted. For rederiene ser det ut til at Grimstad er spesielt attraktiv. Det er vanskelig ut fra denne undersøkelsen å komme helt til bunns i årsaker til Sørlandets attraksjon. Lokalt eierskap og sosiale og kulturelle bindinger til regionen synes imidlertid å ha betydning for fortsatt stort omfang av denne næringen til Sørlandet og lokalisering av ny virksomhet til regionen. Bedriftene framhever dessuten faglært og høy utdannet arbeidskraft, så vel som spesialiserte vare- og tjenesteleverandører, som både viktige innsatsfaktorer og med høy kvalitet. Blant annet har rederikontorene rekruttert mange tidligere sjøfolk. Slike forhold peker tilbake på betydningen av lange tradisjoner og opparbeiding av spesialisert kunnskap i bedrifter og i arbeidskraften som viktig for konkurranseevnen til de maritime bedriftene. Vi framhevet at de maritime bedriftene på Sørlandet ikke kan betegnes som en sterk regional klynge av mangel på utstrakt samarbeid mellom bedriftene. Undersøkelsen viser imidlertid at bedriftene har nytte av sin lokalisering på Sørlandet gjennom at de inngår i et miljø der de kan finne erfaren arbeidskraft og spesialiserte leverandører. I Tabell 1 søker vi å oppsummere viktige sterke og svake sider ved de maritime næringene på Sørlandet, slik det framkommer gjennom våre undersøkelser. x

15 Tabell 1. Sterke og svake sider ved de maritime næringene på Sørlandet Kriterier Sterk Svak Historiske og kulturelle Maritim virksomhet har en lang historisk tradisjon på Sørlandet, som har ført til oppbygging av spesialisert kompetanse på Eierskap Betydning Styrken på den regionale klyngen Nettverk mange felter Flertallet av bedriftene er etablert og eies av aktører i regionen. Lokalt eierskap gjør at aktørene i næringen har binding til regionen. Maritime næringer er viktige næringer på Sørlandet målt både etter omsetning, verdiskapning og sysselsetting Har nettverk og samarbeidspartnere på nasjonalt og globalt nivå Kun lokalt eierskap (i for eksempel familierederier) kan gi for svak kapitaltilførsel for ekspansjon De maritime næringene kan ikke karakteriseres som en sterk regional klynge, men som en del av en nasjonal klynge. De maritime virksomhetene har forholdsvis liten kontakt med hverandre i Agder FoU Kunder Kapital Kompetanse Innovasjon Har god kontakt med nasjonale FoU-institusjoner Bedriftene har krevende nasjonale og internasjonale kunder Kvaliteten på faglært og høyere utdannet arbeidskraft er god Det finnes noen innovative leverandører, og mange som satser litt på nyskaping Det er liten kontakt med regionale FoU-institusjoner Det er få krevende kunder på regionalt nivå Det er mangel på kapital og kompetanse i regionen til å finansiere store prosjekter. Det er mangel på visse typer faglært (offiserer og fagarbeidere) og høyere utdannet arbeidskraft. Generelt sett har næringen vært lite innovativ når en vurderer styrken på bedrifters innovasjon Et spørsmål er hva resultatene fra denne undersøkelsen betyr for næringspolitikken i forhold til de maritime næringene (og her ser vi på næringspolitikk i bred forstand, som virkemidler i regi av både nasjonale og regionale myndigheter, næringen selv og deres interesseorganisasjoner). Skal næringspolitikken konsentrere seg om å bygge videre på den nasjonale klyngen, for eksempel med å styrke nettverkene mellom nasjonale aktører? Eller skal en prøve å kompensere for svakheter ved næringen på Sørlandet når denne analyseres i et klyngeperspektiv (med få regionale, krevende kunder og xi

16 forholdsvis lite regionalt samarbeid)? Betyr det egentlig noe for bedriftenes konkurransekraft om de maritime næringene på Sørlandet ikke utgjør en sterk regional klynge? Slike spørsmål skal drøftes i videreføringen av denne rapporten, som omfatter Scenarier for den maritime næringen på Sørlandet, som vil sluttføres i september Begge typene politikk som har vært drøftet, (styrke nasjonal versus regional klynge) kan gjennomføres samtidig. Vi vil imidlertid mene at de maritime bedriftene på Sørlandet og deres organisasjoner må arbeide videre (sammen med myndighetene) for å ta fatt i de svake sidene ved næringene som denne studien har avdekket. Det gjelder særlig de innsatsfaktorene som i hovedsak må skaffes til veie regionalt. En viktig begrensning framover kan være tilgangen på faglært og høyt utdannet arbeidskraft. Mange bransjer sliter med det samme problemet. I de maritime næringene er likevel problemet spesielt på grunn av lav rekruttering av norske sjøfolk, som besitter svært viktig kompetanse for mange deler av næringen, slik det også vises i eksempler i rapporten. Et mer utstrakt samarbeid mellom bedrifter og regionale kunnskapsorganisasjoner synes også viktig for å få bedre flyt av informasjon, ideer og kompetanse mellom bedrifter og ulike deler av de maritime næringene. Vi retter oppmerksomheten mot mulighetene for å styrke det lokale og regionale næringsmiljøet innenfor de maritime næringene nettopp fordi mange bedrifter inngår i nasjonale og globale nettverk heller enn i regionale. Spørsmålet blir da hvilken nytte bedriftene har av å være lokalisert på Sørlandet når mange av de krevende kundene og samarbeidspartnerne finnes andre steder. Kan en tenke seg at mange bedrifter er lettere å flytte på når de inngår i nasjonale og globale nettverk, for eksempel ved eierskifter eller om de regionale (og for så vidt nasjonale) rammebetingelsene for maritime bedrifter forverres? Å styrke sider ved det regionale næringsmiljøet på Sørlandet, som tilgang på erfaren og kunnskapsrik arbeidskraft, spesialiserte leverandører, nærhet til kunnskapsorganisasjoner med relevant kompetanse og muligheter for samarbeid med liknende bedrifter, kan være en aktuell strategi for å sikre at de maritime næringene fortsatt finnes og trives på Sørlandet. Dette er også spørsmål som det skal arbeides videre med i neste fase av prosjektet, det vil si i scenariene. Der stilles det spørsmål om hvilken betydning de maritime næringene vil ha på Sørlandet om 20 år. Vil det fortsatt være lokalt eide rederier eller vil de være kjøpt opp? Vil det fortsatt bli bygd større fartøyer på Sørlandet? Vil det være leverandører på Sørlandet og hvordan vil samarbeidet være mellom rederiene, verftene og leverandørene? Hva skal til av tiltak fra næringen selv og det offentlige for å påvirke utviklingen? xii

17 1 Bakgrunn og formål Den maritime næringen har stor betydning på Sørlandet. Næringen står for om lag 6 % av sysselsettingen i Agder med sine vel sysselsatte, og den hadde en omsetning på vel 9,5 milliarder kroner i Årsmeldinger fra rederiene for 2000 viser at omsetningen er økende og er sannsynligvis langt over 10 milliarder 1. Denne rapporten tar for seg viktige sider ved konkurransekraften til de maritime næringene i landsdelen. Rapporten ser imidlertid utover konkurransesituasjonen til hver enkelt bedrift. Oppmerksomheten rettes mot næringen som helhet og samspillet innenfor næringen og med det eksterne miljøet. Videre ser rapporten på i hvilken grad ulike regionale forhold kan hemme og fremme konkurransekraften til den maritime næringen. Oppmerksomheten mot samspillet innenfor den maritime næringen, regionale forhold og så videre bygger på et ganske nytt syn på hva som skaper konkurransestyrke i næringslivet. Det siste tiåret har nemlig forskere fra mange fagfelt, så vel som de som utformer næringspolitikk, framført et nytt og annerledes syn på hva som skaper konkurransedyktige bedrifter. Kort fortalt omfatter dette synet at det ikke kun er enkeltbedrifter som konkurrerer på markedene. Det er i like stor grad tale om konkurranse mellom systemer og verdikjeder av bedrifter. Bedrifters konkurransestyrke anses dermed som avhengig av kvaliteten på de lokale og regionale omgivelsene som bedriftene befinner seg i, så vel som av hvor dyktige bedriftene er til å finne gode samarbeidspartnere på regionalt, nasjonalt og globalt nivå. Denne nye måten å vurdere bedrifters konkurransestyrke på, danner et viktig utgangspunkt for denne studien av den maritime næringen på Sørlandet. Dette kapitlet gir derfor en kort innføring i viktige begrunnelser for det vi har betegnet det nye synet på næringers konkurransefortrinn, som en viktig bakgrunn for de problemstillingene eller viktige spørsmålene som skal besvares i rapporten. Kapittel 2 gir en mer utfyllende beskrivelse av denne nye teorien og hvordan den vil anvendes for å analysere viktige forhold ved konkurransesituasjonen for den maritime næringen på Sørlandet. 1 Maritim virksomhet kan deles inn i fem bransjer; rederi, skipsverft, leverandører til rederier og verft, skipskonsulenter og annen tjenesteyting. Disse 5 bransjene kan også karakteriseres som egne næringer. Når vi bruker begrepet maritim næring snakker vi om de fem bransjene og når vi bruker begrepet maritime næringer tenker vi på en av bransjene. 1

18 Den nye teorien om hva som stimulerer til konkurransedyktige bedrifter kan oppsummeres i fire punkter (jf. Asheim & Isaksen 2000). For det første anses innovasjon, læring og kompetanseoppbygging som stadig viktigere for konkurransekraften til bedrifter, regioner og nasjoner. Den offisielle definisjonen av innovasjoner eller nyskaping avgrenser dette fenomenet vidt (COM 1995). Innovasjoner omfatter nye og vesentlig endrede produkter, produksjonsmåter, nye måter å organisere og lede virksomheter på, og nye metoder for markedsføring. Dessuten omtales innovasjon også ofte som prosessen fram mot slike resultater. Et dominerende synspunkt er altså at bedrifter stadig må utvikle nye og bedre produkter enn konkurrentene, ha en mer effektiv produksjon, smartere måter å markedsføre produktene på og så videre, for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Høy nyskapingsaktivitet gir sterkere konkurransefortrinn enn kun lave priser. For det andre anses nyskaping som en læreprosess mellom bedrifter og med andre aktører. Nyskaping anses som en kollektiv og interaktiv prosess. Den er kollektiv fordi bedrifter henter impulser og kompetanse fra mange aktører, spesielt kunder, leverandører og ulike kunnskapsorganisasjoner. Nyskaping er en interaktiv prosess fordi den omfatter gjensidig læring mellom aktører. Bedrifter lærer for eksempel gjennom kontakt med utstyrsleverandører når de tar i bruk ny teknologi. Leverandøren kan imidlertid også lære av bedriftenes (kundenes) erfaringer med å bruke utstyret, og bedriftenes tilbakemeldinger kan være viktige innspill ved forbedringer av utstyret. Enkelt sagt; å drive fram nyskaping er mer som å spille fotball enn å løpe stafett 2. Det tredje poenget er at læring i stor grad stimuleres gjennom geografisk nærhet mellom sentrale aktører. Mange former for nyskaping krever at personer med ulik kompetanse samarbeider, og slikt samarbeid lettes når personer er lokalisert nær hverandre. Det er da enklere å få i stand hyppige og raske møter for å diskutere for eksempel nye produktideer, prototyper eller resultater fra prøveproduksjon. Nær lokalisering kan også gjøre det lettere å bygge opp gjensidig tillit mellom personer, ettersom personer da kan treffes oftere i mange sammenhenger og kjenner de samme lokale kodene for oppførsel i forretningslivet. Kunnskapsspredning fra høgskoler, universiteter og forskningsstiftelser vil også gjerne være størst i nærmiljøet. Felles prosjekter mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner kan være enklere å få i stand når bedriftene er lokalisert nær hverandre, nyutdannede kan rekrutteres til lokalt næringsliv og knoppskytere fra kunnskapsorganisasjoner etablerer ofte sine nye bedrifter nær den organisasjonen de springer ut fra. 2 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1999, side

19 Det fjerde punktet oppsummerer de tre foregående. De tre første punktene leder fram til at læring, nyskaping og konkurransestyrke i særlig grad stimuleres i kunnskapsrike regionale næringsmiljøer og der det er stor grad av samarbeid og tillit mellom bedrifter og andre lokale aktører. Slike miljøer betegnes ofte regionale næringsklynger eller regionale innovasjonssystemer, og kapittel 2 definerer nærmere hva som menes med slike begreper. Poenget i denne sammenheng er å peke på at mye av den verdiskapende aktiviteten i mange bedrifter skjer i interaksjon mellom bedrifter og deres omgivelser. Tanken er at bedrifters evne til nyskaping, så vel som selve framstillingen av varer og tjenester, i stor grad omfatter kontakt og samarbeide med andre aktører, som kunder, leverandører og ulike kunnskapsorganisasjoner. Kreativitet, kompetanse og holdninger i den enkelte bedriften er selvfølgelig helt avgjørende for om bedriften vil lykkes på markedet. De aller fleste bedriftene har likevel et behov for å skaffe til veie supplerende informasjon og kompetanse utenfra for å gjennomføre viktige aktiviteter. Det gjelder ikke minst ettersom bedrifter ofte blir magrere ved at de i økende grad konsentrerer seg om sine kjerneaktiviteter og setter bort ( outsourcer ) mange andre aktiviteter til ulike typer av leverandører og samarbeidspartnere. Dermed kan kvaliteten på en bedrifts ytre miljø eller omgivelser ha stor betydning for om bedriften for eksempel makter å framstille produkter og tjenester som lykkes på markedet. Slike synspunkter gir viktige føringer når vi skal analysere konkurransesituasjonen til den maritime næringen på Sørlandet. Vi må da stille spørsmål ved i hvilken grad næringen fungerer som et miljø, hva som kjennetegner dette miljøet, hvem som er viktige samarbeidspartnere for de maritime bedriftene på Sørlandet, hvor viktig kompetanse hentes fra og så videre. Denne rapporten skal nærmere bestemt: 1. kartlegge omfanget og betydningen av den maritime næringen på Sørlandet, målt med økonomiske størrelser og sysselsettingstall, 2. kartlegge omfanget av koblinger og samarbeid mellom ulike deler av næringene (både flyt av varer, tjenester og kompetanse) for å avdekke såkalte klyngemekanismer, 3. kartlegge hva som er viktige regionale innsatsfaktorer for maritime bedrifter i landsdelen, 4. studere omfang av og kjennetegn ved nyskapingen i maritime bedrifter og 3

20 5. oppsummert analysere sterke og svake sider ved den maritime næringen på Sørlandet. Dataene for å analysere de fem punktene foran hentes først og fremst fra en Internettbasert spørreskjema-undersøkelse der alle maritime bedrifter på Sørlandet ble bedt om å delta, og som gav en rimelig høy svarprosent (drøyt 60 %). Det er redegjort nærmere for denne undersøkelsen i kapittel 3. Svarene fra denne undersøkelsen ble diskutert i referansegruppa for prosjektet. I tillegg ble det gjennomført noen få bedriftsintervjuer for å samle inn supplerende informasjon. Rapporten bygger også på regnskapsopplysninger for de maritime bedriftene på Agder, som det også redegjøres for i kapittel 3. Resten av denne rapporten består av fire kapitler. I kapittel 2 gis en kort framstilling av viktig teori som brukes for å analysere sider ved den maritime næringen på Sørlandet. Det er som nevnt teori som betoner at en næring og dens bedrifter kan hente konkurransefortrinn dersom næringene inngår i en dynamisk næringsklynge, som oppstår når bedrifter og organisasjoner i et område kobles sammen på ulike måter. Koblingene skjer gjennom at bedrifter i klyngen leverer varer og tjenester til hverandre, bruker og opparbeider felles innsatsfaktorer (som kompetent arbeidskraft) og gjennom mange typer formelt og uformelt samarbeid. Kapittel 3 beskriver kort den historiske utviklingen av de maritime næringene på Sørlandet, og gir en oversikt over omsetning, verdiskapning og resultat i ulike deler av næringene i dag. Kapittel 4 og 5 viser deretter viktige resultater fra spørreundersøkelsen til bedriftene og intervju i noen bedrifter. Kapittel 4 kartlegger størrelsen på ulike deler av den maritime næringen på Agder. I tillegg kartlegges samarbeid innen næringen, der formålet nettopp er å analysere i hvilken grad den maritime næringen i landsdelen utgjør en næringsklynge og hva som eventuelt kjennetegner klyngen. I kapittel 5 analyseres tilgangen på viktige innsatsfaktorer for maritime bedrifter på Agder, samt hva som kjennetegner den nyskapende aktiviteten i de maritime bedriftene. Kapitlet omfatter også en sammenfatning av de empiriske analysene for å få fram sterke og svake sider ved de maritime næringene på Sørlandet. 4

21 2 Hva kjennetegner konkurransedyktige næringsmiljøer? Dette kapitlet gir en kort innføring i viktige teoretiske tilnærminger som benyttes for å analysere hvordan den maritime næringen på Sørlandet fungerer. Kapitlet gir dermed viktig bakgrunnsinformasjon for analysene i de resterende kapitlene i rapporten. Vi har her lagt vekt på å beskrive teorien kort og med tanke på at den også skal lese av fagfolk utenfor samfunnsforskernes rekker. Hovedpoenget som ble framført i kapittel 1, er at bedrifters konkurransestyrke sterkt påvirkes (på godt og vondt) av det større næringsmiljøet som bedrifter inngår i. Et næringsmiljø som stimulerer konkurransestyrken i bedrifter har gjerne to viktige egenskaper. For det første består miljøet av aktører (bedrifter, FoU-institusjoner og annet) med viktig kompetanse for å styrke bedrifters konkurranseevne. Det vil si at bedrifter som tilhører dette miljøet på en eller annen måte har stor nytte av denne tilhørigheten; miljøet hjelper bedriftene blant annet til å utvikle og framstille produkter og tjenester som lykkes i markedet. For det andre inngår aktører i miljøet i nært samarbeid med hverandre, og det finnes holdninger, vaner og normer i miljøet som fremmer nært samarbeid mellom ulike aktører. Det må understrekes at en bedrifts miljø eller omgivelser må forstås både som: 1. det nære geografiske miljøet (det vil si næringsmiljøet og relevant kompetanse i den regionen bedriften er lokalisert) og som 2. bedrifters koblinger til relevante aktører over større geografiske avstander (for eksempel den verdikjeden bedriften inngår i). Miljø i den andre betydningen viser at bedrifter kan inngå i nettverk som har stor geografisk utbredelse. For aktører i den maritime næringen kan vi snakke om nasjonale og globale nettverk. Bedrifter benytter i mange tilfeller komponenter, moduler, tjenester, ideer og kompetanse fra kunder, leverandører, konsulenter, universiteter, FoU-institusjoner, finansieringsinstitusjoner og så videre på mange steder (Tödtling & Kaufmann 1999). Bedrifter kan altså ha sine viktige samarbeidspartnere på ulike steder i Norge og også i andre land. 5

22 Denne forståelsen av en bedrifts miljø har mange fellestrekk med Michael Porters beskrivelse av fenomenet næringsklynger. I 1990 avgrenset Porter (Porter 1990) klyngene til hovedsakelig å være nasjonale i utstrekning. Klyngene består av bedrifter og sektorer som er knyttet sammen gjennom vertikale og horisontale forbindelser. De vertikale forbindelsene omfatter kunder og leverandører som utveksler produkter, tjenester, men også ideer og kompetanse. Horisontale forbindelser omfatter bedrifter og sektorer som benytter samme type teknologi, har samme råvarekilder eller betjener det samme markedet. De viktigste eksportnæringene til en nasjon vil ofte omfatte flere næringer knyttet sammen i klynger. Bedrifter i klyngene oppnår, etter Porters mening, konkurransestyrke gjennom gunstige nasjonale omgivelser, som særlig stimulerer bedrifter til å være nyskapende med produkter og tjenester, produksjonsmåter, markeder og så videre. De nasjonale omgivelsene som kan fremme nyskaping og konkurransestyrke beskrives av Porter som en diamant. Denne omfatter fire nasjonale forhold som gjensidig kan forsterke hverandre: 1. Produksjonsfaktorer som faglært arbeidskraft, råvarer og infrastruktur, 2. den nasjonale etterspørselen etter varer og tjenester, 3. tilstedeværelse eller fravær av leverandørindustri og beslektete næringer som er internasjonalt konkurransedyktige, og til sist 4. innenlandsk konkurranse og forhold knyttet til hvordan bedrifter etableres, styres og ledes. I tillegg vil tilfeldigheter og offentlig politikk påvirke diamanten og dermed konkurransestyrken til bedrifter i en nasjonale næringsklynge. I senere arbeider avgrenser Porter (Porter 1998) klynger til å være lokale eller regionale i utstrekning. Klyngene består da av en geografisk sammenklumping av bedrifter og organisasjoner i et mindre geografisk område. Poenget til Porter er fortsatt at de fire forholdene i diamanten definerer klyngene, men at det nå er tale om lokale eller regionale produksjonsfaktorer, regional etterspørsel, leverandører og konkurrenter. Flere forhold ved klynger vil heve konkurransekraften til bedrifter som er lokalisert i klynger ifølge Porter. Klyngebedrifter har bedre tilgang på faglært og erfaren arbeidskraft enn tilsvarende bedrifter utenfor klynger. Videre har klyngebedrifter nærhet til spesialiserte leverandører, til relevante utdanningsinstitusjoner og forskning og utvikling, noe som gir bedre tilgang på relevant informasjon for klyngebedrifter. Tilstedeværelse av lokale konkurrenter kan 6

23 også gjøre at bedrifter plukker opp nye ideer fra andre nærliggende bedrifter, og det kan gi stimulere til nyskaping. Porters diamant gir én forståelse av hva en regional næringsklynge består av og hvordan den kan fungere. Denne forståelsen vektlegger at klynger består av bedrifter og næringer som er knyttet sammen gjennom kjøp og salg av varer og tjenester, gjennom utnyttelse av samme teknologi etc. Sterke klynger vil dessuten være godt forspent når det gjelder flere, om ikke nødvendigvis alle, forholdene som inngår i Porters diamant ; det vil si god tilgang på viktige produksjonsfaktorer (som utdannet arbeidskraft), krevende lokale kunder, hard lokal konkurranse, høy kompetanse og konkurransestyrke i støttende næringer. Forskningen og kunnskapen om regionale næringsklynger er imidlertid av eldre dato enn Porters oppdagelse av dette fenomenet på 1990-tallet, selv om Porters skriverier har hatt stor betydning for å øke interessen for dette fenomenet. Regionale klynger fikk imidlertid stor oppmerksomhet blant forskere og politikk-utformere på midten av 1980-tallet. Det skyldes forskning og beretninger fra enkelte vellykkede næringsområder; områder som var dynamiske og voksende, samtidig som mange andre deler av industrien stagnerte. Noen slike områder oppnådde også en sterk posisjon på verdensmarkedet i løpet av og 80-tallet. Det gjaldt blant annet Silicon Valley i California med sin data- og elektronikkindustri og områder (industrielle distrikter) i Nord-Italia som er spesialisert innen mer tradisjonelle sektorer som klær, skotøy, keramikk og møbler. Oppmerksomheten rundt regionale næringsklynger økte særlig gjennom en bok fra 1984 som to amerikanske forskere (Piore & Sabel 1984) stod bak. De to forfatterne presentere og analyserte utviklingen av industrielle distrikter i Nord-Italia og liknende utviklingstendenser i andre land. Det viktige var imidlertid at slike tendenser ble benyttet til å lansere ideen om at et nytt industrielt skille fant sted i verdensøkonomien. Utviklingen i noen spesielle regionale næringsklynger ble altså ansett som et bevis på større utviklingstendenser, som besto av en ny måte å produsere på. Den nye produksjonsformen består av lokale nettverk av bedrifter som er spesialisert på produksjon av ett eller noen få produkter eller tjenester. Bedriftene benytter avansert produksjonsutstyr og oppnår fleksibilitet gjennom dette produksjonsutstyret og det lokale samarbeidet. Denne måten å organisere produksjonen på ble framstilt som en alternativ utviklingsmodell for å oppnå konkurransestyrke og velstand i forhold til de vertikalt integrerte storbedriftene som dominerte økonomien på 1950-, 60- og 70-tallet. 7

24 Selv om synspunktene i den omtalte boken av Piore og Sabel har vært kraftig diskutert og kritisert, gir likevel andre forskere dem rett i viktige synspunkter 15 år senere. I 1998 hevder for eksempel Porter at dagens økonomiske verdenskart domineres at klynger, som er en kritisk masse - samlet på ett sted - av særegen konkurransestyrke og suksess innenfor bestemte felter 3. Porter hevder altså at regionale klynger er et kjennetegn ved økonomien i nesten alle avanserte industriland. Selv om Piore og Sabels lokale nettverk av fleksible små- og mellomstore bedrifter nok er en langt sjeldnere foreteelse enn Porters regionale næringsklynger, pekte likevel Piore og Sabel på viktige utviklingstrekk: Lokale nettverk av bedrifter utgjør gunstige miljøer for å oppnå konkurransedyktige bedrifter og blir altså (ifølge Porter) relativt viktigere i økonomien. 2.1 Kjennetegn ved vellykkede regionale næringsklynger Hva kjennetegner så eksemplene på vellykkede regionale næringsklynger? De vellykkede områdene er ulike, men noe generelle kjennetegn kan likevel utskilles (jf. Boks 1). Som allerede påpekt, er områdene spesialiserte innen en eller noen få tilgrensende næringer. De har relativt mange bedrifter og arbeidsplasser i noen bestemte næringer. Dernest danner bedriftene i klyngene lokale nettverk. Det er ikke snakk om én og én isolert bedrift, men bedrifter som samarbeider på ulike områder og som oppnår konkurransefortrinn gjennom dette samarbeidet. Samarbeid kan skje både vertikalt og horisontalt. Vertikalt samarbeid betegner samarbeid langs produksjonskjeden, mellom kunder og leverandører. Et område kan ha spesialiserte leverandører som framstiller samme type produkter og tjenester for flere lokale kunder. Samarbeidet kan også skje horisontalt, mellom bedrifter på samme trinn i produksjonskjeden. Bedrifter kan for eksempel samarbeide om opplæring av arbeidskraft, utvikling av teknologi og felles innkjøp. Et tredje kjennetegn er at vellykkede regionale næringsklynger omkranses av kunnskapsorganisasjoner, eller i det minste at bedrifter har kontakt med slike organisasjoner i andre områder. Området kan ha kunnskapsskapere i form av universitet, høyskole, forskningsstiftelser etter forskningstunge bedrifter. Området kan også ha kunnskapsoverførere med spesialisert kom- 3 Porter (1998) Sitatet er i original: today s economic map of the world is dominated by what I call clusters: critical masses in one place of unusual competitive success in particular fields (side 789). 8

25 petanse, som teknologisentre, utdanningsinstitusjoner eller private konsulenter. Spesielt dette tredje punktet peker på at dynamikken i de gode regionale næringsklyngene ofte er hjulpet fram gjennom bevisste tiltak (satt i verk av bedriftene selv, offentlige myndigheter eller i samarbeid mellom disse), for eksempel ved å stimulere til samarbeid mellom lokale bedrifter og relevante kunnskapsmiljøer. Et fjerde kjennetegn ved vellykkede regionale næringsklynger er god kompetanse hos arbeidskraften i området. Det følger for så vidt fra de tre første kjennetegnene, med spesialisering og i noen tilfeller lange tradisjoner innen en eller noen få næringssektorer og tilstedeværelse av forskningsog/eller utdanningsinstitusjoner. Når betydelig formell og uformell kompetanse er knyttet til arbeidskraften i et område, blir kompetansen i stor grad lokalt forankret. Kompetansen er vanskelig å flytte ut av området dersom ikke arbeidskraften flytter med, som ble tydelig illustrert ved Ericssonsaken i Ytterligere et kjennetegn er tilgang på kompetent kapital, det vil si finansinstitusjoner eller private investorer som kjenner situasjonen i den aktuelle bransjen og som også kan gå inn med kompetanse i bedriftene. I noen regionale klynger skapes kompetent risikokapital gjennom den økonomiske aktiviteten, slik tilfellet har vært i Silicon Valley (Saxenian 1994). I dette området har venture kapitalistene ofte vært vellykkede entreprenører som har bygd opp en bedrift og solgt med fortjeneste. Foruten kapital, kan de bidra med erfaring, kunnskap, kontakter og nettverk ved nyetableringer. Når det oppstår problemer i bedrifter de har investert i, kan investorene bidra med egen erfaring og kompetanse i forsøk på å løse problemene. Denne typen aktive eiere er tradisjonelt en mangelvare, spesielt for mange små bedrifter (Hervik 1995). Et annet kjennetegn ved vellykkede regionale næringsklynger er samarbeidsholdninger, en viktig myk faktor som ofte glemmes av Porter og andre økonomer. Nært samarbeid mellom bedrifter krever gjerne at det opparbeides gjensidig tillit mellom personer og at området preges av viholdninger og en felles visjon. Samarbeid kan stimuleres dersom det finnes møteplasser ; det vil si organisasjoner som knytter folk sammen og som gir muligheter for uformell utveksling av erfaringer. De bidrar til å skape en felles forståelse og plattform for forretningsmessig og personlig kontakt. Et siste kjennetegn er at bedrifter i dynamiske regionale klynger også har viktige kontakter med næringsliv og kompetansemiljøer andre steder, slik at bedriftene får tilgang på kompetanse som kan utfylle den lokale kompetanse. 9

26 Bedrifter i gode klynger vil ofte ha kunder i andre land, ha kontakt med forskningsmiljøer utenfor regionen og finne andre spesialiserte samarbeidspartnere i mange områder (Isaksen 1999). Det gir tilgang til impulser og kompetanse utenfra, som kan hindre at næringsmiljøene får for sterke lokale nettverk, som kan låse bedriftene fast i etablert teknologi og foreldede produkter og løsninger. Boks 1: Generelle kjennetegn ved mange vellykkede regionale næringsmiljøer (Asheim & Isaksen 1997, Rosenfeld 1997) 1. Klyngene er spesialiserte i en eller noen få næringer. 2. Bedriftene i næringen(e) inngår i lokalt samarbeid. 3. Bedriftene har kontakt med relevante kunnskapsorganisasjoner. 4. Arbeidskraften i området har høy (formell og uformell) kompetanse. 5. Bedriftene og de spesialiserte næringene har tilgang på kompetent kapital. 6. Lokale samarbeidsholdninger smører lokale nettverk. 7. Bedrifter har viktige kontakter ut av det lokale området (eller klyngen). Oppsummert vil vi, med bakgrunn i den forskningen som er referert foran, framheve følgende kjennetegn ved sterke regionale næringsmiljøer: 1. Miljøene er spesialiserte innenfor bestemte næringssektorer, 2. omfatter lokale nettverk av samarbeidende og spesialiserte bedrifter, men kan også ha lokale konkurrenter, 3. samarbeidet smøres av felles forståelse og holdninger og organisering av regionale møteplasser, 4. har gunstige produksjonsfaktorer fra naturens side (råvarer) eller som er menneskeskapte (kompetanse), 5. har kontrakt med kunnskapsmiljøer (som FoU-institusjoner og spesialiserte bedrifter) lokalt og/eller andre steder, 6. har tilgang på kompetent risikokapital som fremmer nyetableringer, 7. har krevende regionale (eller i det minste nasjonale) kunder. Den maritime næringen på Sørlandet vil senere i rapporten vurderes i forhold til disse kjennetegnene ved sterke regionale næringsmiljøer. 10

27 3 Den maritime næringen i Agder: Utviklingstrekk og status 3.1 Kort riss av den historiske utviklingen 4 Skipsfartens historie på Sørlandet er en vesentlig del av landsdelens samlede historie. Dagens kommersielle redervirksomhet kan betraktes som en del av en tre hundre år gammel tradisjon. Den kan kobles til utviklingen av en bystruktur på slutten av 1600-tallet som var nær knyttet til veksten i landsdelens eksport og import. Historien går fra dominans av utenlandske tømmerkjøpere i handelen på Sørlandet til utvikling av en egen tradisjon og kompetanse innen skipsfart og skipsbygging. Man finner også brudd i tradisjonene, som resultat av svingninger i markedene, epoker med krig og depresjon og innføring av ny teknologi. De rederne som klarte å etablere seg i slutten av og begynnelsen av 1930-årene ble med på en nesten eventyrlig utvikling etter siste verdenskrig. Perioden fra 1945 til 1970 var preget av en voldsom ekspansjon. Skipene var eid lokalt, til dels også bygget og finansiert lokalt og i stor grad bemannet med sjøfolk fra distriktet. Overskuddet fra skipsfarten ble også i stor grad investert lokalt. Utviklingen endte med oljekrisen og nye strukturelle endringer i begynnelsen av 1970-årene. Det totale antallet rederier ble redusert i perioden 1970 til Offshoreaktiviteter kom inn som et nytt element i sørlandsk skipsfart på 70-tallet. Likeledes fikk man nye selskaps- og driftsformer i tillegg til de tradisjonelle: Kommandittselskaper, management selskaper og investeringsselskaper som ikke var direkte engasjert i drift. Noen trekk ved dagens skipsfartsnæring har sine paralleller til tidligere tiders skipsfart: den har lokal tilhørighet, men er i stor grad relatert til forhold som i liten grad bestemmes lokalt. I dag seiler store deler av den sørlandske flåten under fjerne himmelstrøk med sjøfolk fra hele verden. Redervirksomhet krever store investeringer og sterk spesialisering. I tillegg er skipsfarten påvirket av markedsforhold, nå som tidligere. Dette gir store svingninger i inntekter, som igjen påvirker andre bransjer som er nært koblet til skipsfarten. I et lengre tidsperspektiv er det grunn til å se sammenhenger mellom alle deler av det maritime miljøet på Sørlandet. Det finnes maritime bedrifter innen tjenesteyting, produksjon og ingeniørtjenester som er nært knyttet til re- 4 Dette punktet bygger på Sletten, J., R. Støle og H. Garmann Johnsen (1994), Rederinæringens betydning for Sørlandet. Arbeidsrapport 147/94, Agderforskning. 11

28 derinæringen og den maritime kompetansen i landsdelen. Det er flere indikasjoner på at bedrifter i Agder har blitt etablert som svar på landsdelens etterspørsel etter skipsfartstjenester, for så å senere rette markedsføringen mot rederier nasjonalt og internasjonalt. Tidligere forskning har vist at der er betydelig uformell kontakt mellom deler av miljøet som bidrar til å generere forretningsideer. 3.2 Strukturell beskrivelse av næringen Vi skal i denne delen av kapitlet gi en beskrivelse av hele de maritime næringene i Agder. Beskrivelsen er basert på regnskapstall som bedriftene har rapportert til Statistisk Sentralbyrå og som Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) i Oslo har bearbeidet i forbindelse med dette prosjektet. Først presenteres tall for hele klyngen og deretter for de enkelte bransjer for perioden 1988 til Lokalisering Figuren viser lokaliseringen av de maritime næringene i Agder. Næringene teller 90 bedrifter 5. Hovedtyngden av den maritime næringen er lokalisert i Agderbyen og tyngdepunktet er i aksen Arendal til Kristiansand. De fleste maritime bedriftene ligger i Kristiansand (35), Arendal (18) og Grimstad (11). 5 Bedriftene er avgrenset i tre steg. (i) Utgangspunktet var en liste fra BI over alle bedrifter i næringer som antas å inngå i de maritime næringene. (ii) Denne listen ble gjennomgått av personer i referansegruppa med inngående kjennskap til de maritime næringene på Agder. Bedrifter som opplagt ikke hører med til de maritime næringene ble strøket av listen, mens andre bedrifter (som for eksempel er medlemmer av Agder Maritime Forum eller de lokale rederiforeningene) som burde vært med, ble lagt til. (iii) Denne reviderte listen var så utgangspunkt for den Internettbaserte spørreskjema-undersøkelsen. I den forbindelse ble alle bedrifter kontaktet. Bedrifter som da opplyste at de ikke tilhørte de maritime næringene ble strøket av lista. 12

29 Figur 1. Lokaliseringen av de maritime bedriftene i Agder Kommunefordeling Kristiansand Arendal Grimstad Mandal Flekkefjord Farsund Søgne Tvedestrand Lillesand Nodeland Vennesla Risør Kvinesdal Figuren nedenfor viser fordelingen av bedrifter på like bransjer. Figuren viser at det er leverandørene og til dels rederiene som dominerer i antall. Figuren viser også at de maritime næringene har en variert sammensetning i tillegg til rederiene og verftene med både leverandører, skipskonsulenter og annen tjenesteyting. Figur 2. Den maritime klyngen fordelt på bransjer Leverandør Rederi Verft Skipskonsulenter Annen tjenesteyting 13

30 3.2.2 Sysselsetting Totalt var det sysselsatt vel personer i maritim virksomhet i Agder i 1995, jf. Tabell 2 nedenfor. Rederiene og verftene har flest sysselsatte med om lag og Kategoriene leverandører til maritim virksomhet og skipskonsulentene sysselsetter vel Sammenholdt med figuren foran viser dette at leverandørene gjennomgående er forholdsvis mindre virksomheter. Siden tallene er fra 1995, kan situasjonen være noe endret. I forhold til de tallene vi har fått oppgitt fra de bedriftene som har deltatt i spørreundersøkelsen, mener vi at tallene i hovedtrekk gir et dekkende bilde av sysselsettingen i næringen. I 1998 var det sysselsatt i Agder. Maritim virksomhet står med andre ord for 6 % av sysselsettingen i Agder. Når det gjelder sysselsetting, er det flere forhold ved næringen som det er viktig å være klar over. For det første er næringen global. Dette betyr at den sysselsetter både nordmenn og utlendinger. Mange av de som er registrert som utenlandske sjøfolk jobber ikke nødvendigvis på båter eid av rederier i regionen eller i Norge. Det er flere av selskapene i maritim virksomhet som driver med utleie av sjøfolk på global basis. For det andre er maritim virksomhet preget av svingninger i oppdrag. Sysselsettingen kan derfor også variere i takt med disse svingningene. Et eksempel er Umoe Mandal, tidligere Kværner Mandal, som i flere år har levd i usikkerhet om forsvaret vil investere i nye motortorpedobåter. Etter behandlingen i Stortinget i vårsesjonen 2001 er det bestemt at det skal bygges fem nye motortorpedobåter. Umoe skal øke bemanningen med om lag 200 personer i forbindelse med dette oppdraget. Tabell 2. Sysselsetting i den maritime næringen i Agder 1995 Bransje Verft Rederi Skipskonsulent Leverandør Annen Total tjenesteyting Aust Agder Vest Agder Sum Kilde: SSB og BI Omsetning og verdiskapning For å få et bilde av forholdet mellom de ulike bransjene som utgjør de maritme næringene, har vi i tabellen nedenfor vist de absolutte tallene og andelen for hver bransje for 1999 av verdiskapning, omsetning, resultat før skatt og netto verdiskapning. De dominerende bransjene er rederiene og verftene. 14