VALGFJERNSYN OG ALLMENNKRINGKASTING I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VALGFJERNSYN OG ALLMENNKRINGKASTING I NORGE"

Transkript

1 Tore Slaatta: Valgkamp og kanalkonkurranse: Fjernsynets dekning av stortingsvalget 1993 I valgåret 1993 kjempet fjernsynskanalene om å benytte allmennfjernsynets primære oppgave, formidling av politisk informasjon, som konkurransefortrinn. I løpet av de siste ukene før valgdagen ble det politiske system imitert og iscenesatt som "prime time" underholdning både i NRK, TV2 og TVNorge. Konkurransen gjaldt både seertilslutning og kanalenes mediepolitiske profil som ivaretakere av allmennfjernsynets oppgaver.1993 ble dermed året da gode intensjoner om allmennfjernsyn og politisk journalistikk gikk sammen med muligheten for god inntjening. INNHOLD INNLEDNING VALGFJERNSYN OG ALLMENNKRINGKASTING I NORGE MEDIEPOLITIKK OG MARKED PROGRAMPLANLEGGING: FORBEREDELSER PROGRAMPLANLEGGING: FORMATER OG JOURNALISTISKE FORBEREDELSER VALGPROGRAMMENES FORM OG INNHOLD AVSLUTNING NOTER REFERANSER INNLEDNING Denne artikkelen drøfter kanalkonkurransens betydning for de norske fjernsynskanalenes dekning av stortingsvalget 1993 [Note 1]. De tre fjernsynskanalene NRK, TV2 og TVNorge valgte alle å sende relativt omfattende valgsendinger før valgdagen med debatter, intervjuer og politiske nyheter. Tilsammen ble bortimot 50 timer valgprogrammer med politisk informasjon utenom ordinære nyhetssendinger kringkastet før valgdagen. Til sammenligning har NRK sendt mellom 15 og 20 timer valgfjernsyn ved tidligere valg. For mange seere var dermed det totale programtilbud i forbindelse med valget nærmere tredoblet. Spørsmålet er likevel hvorvidt dette utvidete programtilbudet medførte et større mangfold av politisk journalistikk og informasjon for publikum og velgere. For å nærme oss svaret på dette spørsmålet må vi forsøke å forstå hvilken betydning kanalkonkurransen har for de ulike kanalenes programpolitikk. En hovedhypotese er at fjernsynskanalene konkurrerte både om seertilslutning og politikernes gunst. I kampen om seertilslutning forsøkte kanalene å bruke valgdekning og politisk journalistikk som konkurransefortrinn overfor potensielle publikumssegmenter. Men den mediepolitiske kontekst var også en sentral motivasjonsfaktor for kanalenes beslutninger om å dekke valgkampen. De private kanalene ønsket å utfordre NRKs rolle som folkeopplyser og ivaretaker av samfunnsdebatten. Dermed kunne de styrke sitt selvbilde og troverdighet som "allmennkringkastingskanaler" overfor konsesjonsgivende mediepolitikere og myndigheter. Kanalenes programpolitikk kan derfor i stor grad forklares ut i fra deres ulike markedsposisjon og mediepolitiske profil. Uformingen av programmene bestemmes i tillegg av kanalenes ressurser, øvrige programprofil og av programskapernes profesjonsnormer. Analysen må ses på bakgrunn av en mediepolitisk diskusjon om prinsippene for "allmennkringkasting" i Norge. Begrepet "allmennkringkasting" eller "public service broadcasting" har ingen entydig definisjon, men er brukt og brukes av ulike aktører med ulike mediepolitiske interesser (Syvertsen 1990). Tidligere var begrepet knyttet til NRKs målsetninger og programpolitikk som offentlig institusjon underlagt myndighetenes kontroll. Som "allmennkringkasting" skulle NRK ivareta samfunnets interesser og behov for opplysning og allmenndannelse. Men monopolets oppløsning og den tiltakende konkurransen utvidet bruken og utvannet betydningen av begrepet. Dets mange positive konnotasjoner i retning av "samfunnsnyttig", "ansvarlig" og "seriøs", gjør begrepet anvendelig for mange aktørers legitimering av egne interesser og roller i den mediepolitiske diskurs (Syvertsen 1992:17). I dagens norske mediedebatt er begrepet knyttet til en normativ beskrivelse av prinsipper og oppgaver for kringkastingsmediene. I følge regjeringens siste mediemelding, St.meld. nr.32 ( ) "Media i tida", innebærer "allmennkringkasting" blant annet at fjernsynskanalene skal være med og sikre den allmenne samfunnsdebatt. Det påligger kanalene som skal oppfylle forpliktelsene til "allmennkringkasting" en særskilt oppgave i å styrke demokratiet ved å drive folkeopplysning og nøytral formidling av den offentlige debatt (St.meld. nr :126). I myndighetenes mediepolitiske retningslinjer knyttes allmennkringkastingsbegrepet til hver enkelt kanal. Men som Trine Syvertsen påpeker, kan begrepet både karakterisere "en enkelt institusjon" og et "helhetlig, nasjonalt system" (1990:186). I det første tilfelle vil man vurdere kanalene for seg. Hver enkelt kanal må følge de samme programpolitiske regler for å oppfylle allmennkringkastingens forpliktelser. Mangfold og variasjon mellom kanalene er her ikke interessant i seg selv. I den andre

2 betydningen av begrepet vil vår vurderingen knyttet til det totale programtilbudet gitt av ulike fjernsynskanaler. Det er dette systemet som helhet som deretter kan vurderes som mer eller mindre overensstemmende med allmennkringkastingens idealer. I dette perspektivet vil nettopp det sammensatte mangfoldet av flere kanalers programtilbud være et mål på hvorvidt allmennkringkastingens idealer er realisert. Det er i tråd med det siste perspektivet at denne analysen vil trekke sine konklusjoner. Artikkelen innledes med et tilbakeblikk på tidligere valgsendinger i Norge for å vise hvordan ideen om "allmennkringkasting" har hatt betydning for NRKs valgdekning og politiske journalistikk. Deretter foretas en gjennomgang av kanalenes ulike markedsposisjoner og mediepolitiske interesser. På denne bakgrunn foretas en komparativ analyse av kanalenes programpolitikk i tre faser. For det første analyseres hvordan de ansvarlige redaksjonene vurderte valgdekning i forhold til kanalens konkurransesituasjon. I neste omgang studeres det hvordan disse vurderingene nedfelte seg i den faktiske programplanlegging. I siste del analyseres innholdet i de tre kanalenes valgprogrammer. Artikkelen bygger på intervjuer med sentrale aktører i kanalenes redaksjoner like før, under og etter valget. Innledene kontakter og intervju ble foretatt med kanalenes redaksjonsansvarlige ca. tre måneder før valget. De faste valgsendingene ble tatt opp på video og fortløpende underlagt kvalitativ innholdsanalyse [Note 2]. Utvalgte programmer ble også analysert gjennom observasjon ved tilstedeværelse i studio. I tillegg ble de politiske partienes informasjonsansvarlige intervjuet for innhenting av bakgrunnsopplysninger. VALGFJERNSYN OG ALLMENNKRINGKASTING I NORGE Som monopolinstitusjon har NRK gjennom årtier utviklet erfaringer med hensyn til hvordan fjernsynsdekning av valgkamp og valgdagen kan foregå. Det eksisterer derfor allerede en praktisk definisjon på allmennfjernsynets rolle i forbindelse med politiske valg i Norge. Ved de siste valgene har NRK sendt egne reportasjer og politiske nyheter i såkalte "valgrevyer" rett etter Dagsrevyen. Noen uker før valgdagen starter også "partilederutspørringen", hvor hver enkelt partileder må svare for sitt politiske program. Senere kommer "partilederdebatten" helgen før valgnatten. Ved flere valg har NRK også arrangert "folkemøter" og på forskjellig vis koblet regionale debatter med studiosendinger. Det er lagt vekt på at den politiske journalistikken ikke skal påvirke i en spesiell retning. Dekningen skal være nøytral og upartisk og den redaksjonelle oppmerksomheten skal rettes mot hele offentligheten slik at alle røster blir hørt eller sett. NRKs redaksjonsmedlemmer er pålagt "partipolitisk karantene" og har ikke lov til å drive valgkamp for et spesielt parti så lenge de arbeider med valgdekningen i fjernsynet. Men det tok mange år for NRK å utvikle den nåværende form for valgfjernsyn i Norge. NRK sendte sine første valgsprogrammer i fjernsyn i forbindelse med stortingsvalget Etter lange og vanskelige forhandlinger med de politiske partiene, klarte kringkastingssjef Fostervoll til slutt å få partiene med på en avtale om hvilke partier som skulle delta, programformer og sendetidspunkter. Partiene avviste blankt forslaget om at journalister skulle stille spørsmål til politikere. Utspørringen av partilederne skulle de forestå selv. Også temaene for debattprogrammene skulle partiene enes om og diskutere uten journalistenes innblanding. Men kritikken uteble ikke hverken fra pressen eller Kringkastingsrådet. Programmene ble av mange oppfattet som kjedelige, ikke minst fordi politikerne ofte leste opp forberedte manus i stedet for å svare direkte på spørsmål som ble stillt. Valgprogrammene var i 1961 samsendinger med radio og for publikum var det fortsatt radiolytting som dominerte. Først i 1965 hadde fjernsynets valgsendinger passert radioens valgsendinger i publikumstilslutning. Over 40% av landets husstander hadde på dette tidspunkt fjernsynsmottakere og 45% av velgerne hadde fulgt en eller flere fjernsynssendinger (Bjørklund 1991,Torsvik 1967/1972). Debatten i Kringkastingsrådet viste at det nye mediet presset frem endringer i den politiske journalistikken. For det første ønsket man å skille fjernsynssendingene fra radioen. For det andre ønsket man å styrke NRKs kontroll overfor partiene med hensyn til programledelse og journalistisk utforming (Larsen 1992). Fra valg til valg foredlet den politiske redaksjonen sine programformater ut i fra stabil ressurstilgang og økende tilvenning hos politikere og publikum. Fjernsynetsdekning av valgkampen ble etterhvert en hovedarena for politisk kommunikasjon i forbindelse med valgene. Utviklingen kan spores langs fire utviklingsdimensjoner. Den teknologiske utvikling endret betingelsene for produksjon og programformer. Etter løsrivelsen fra radioens sendinger ble mulighetene for grafikk og visuell presentasjon av valgresultater og meningsmålinger utviklet. Også oppkobling av regionale studioer og direkte opptak fra partienes hovedkvarterer ble etterhvert et fast innslag. Når det gjelder organisasjon og planlegging skjedde det en endring da politikerne og partiene ble fratatt direkte kontroll over planlegging og valg av programformater. Det ble først og fremst Kringkastingsrådet som foresto den kritiske evaluering av valgsendingene.

3 Den redaksjonelle staben vant også erfaring og integritet med årene. Disse endringene avspeiles i en tredje utvikling som har å gjøre med journalistisk form. Innenfor rammene av de enkelte programformater utviklet journalistene nye teknikker for ordstyring og tematisk kontroll. Henvendelsesformen ble ikke lenger så høflig og preget av respekt, men pågående og personlig. Temperaturen i studio steg nesten fra valg til valg. Sist, men ikke minst er det en utvikling i forhold til valgsendingenes politiske betydning. Fjernsynets inntog i den offentlige debatt endret premissene for politisk kommunikasjon i forbindelse med valgene. Da fjernsynet begynte sine sendinger endret partiene kampanjestrategier og konsentrerte seg om å utnytte det nye mediets muligheter. Både i Norge, Sverige og Danmark hadde partiene i begynnelsen kontroll over TV-sendingene (Esaiasson 1990, Lund 1975). Men i følge Esaiasson (1990:431) ble det svenske valget i 1964 det første der journalistene og programredaktørene begynte å ta kontroll over debattene gjennom kritisk journalistikk og aktive debattprogrammer. Partiene sluttet som en følge av dette med å lage egne partifilmer og presentasjoner for visuelle medier og gikk igang med å trene på å opptre i det nye mediet. Partiene satset også mer på direkte kontakt gjennom arbeidsplasser og torgmøter for å skaffe seg arenaer hvor de fortsatt hadde kontroll over budskapet. Peter Esaiason betegner de svenske valgkampanjene i perioden 1968 til 1985 som tiden da "journalisterna griper in": Journalistene i press, radio och TV skaffade sig genom en kritisk bevakning ökade möjligheter att påverka valdebattens innehåll. Väljarna blev allt rörligare och mindre partitrogna. Etter hand började även interesseorganisationer, myndigheter och opinionsinstitutt att aktivt blanda seg i valrörelsernas förlopp. Partierna hade förlorat sitt monopol över den politiska opinionsbildningen. (Essaiasson 1990:290) Ikke bare ble partiene og deres kampanjestrategier berørt. Også de øvrige mediene ble berørt av fjernsynsmediets uavhengige journalistiske form. Tor Bjørklund diskuterer muligheten for at endringene i fjernsynet var medvirkende årsak til at pressen løsrev seg fra partienes kontroll. Den politiske journalisten ville være uavhengig og partiene mistet etterhvert interessen i å eie eller kontrollere mediene (Bjørklund 1991). Samtidig ble fjernsynsmedienes dekning i seg selv en del av nyhetsbildet. I et narrativt samspill mellom meningsmålinger og valgsendinger ble valgkampen dramatisert og iscenesatt som et politisk kappløp frem mot valgdagens målstrek. Mediene, og fjernsynet i særdeleshet, er i denne forbindelse blitt beskyldt for å styre den politiske dagsorden. Hvilke tema som blir fokusert i medienes dekning av valgkampen har avgjørende betydning for utfallet av valget. Men mediene er ikke alene om å bestemme temaene for den politiske dagsorden. Mer riktig er det å si at mediene inngår i et samspill med de politiske aktørene hvor de både er "arena" og "aktør" (Eide/Hernes 1986, Eide 1991a). For velgerne er fjernsynskanalenes dekning en viktig informasjonskilde for kunnskaper og meninger om politikk. Partienes kampanjer og medienes dekning har et potensiale i å gi velgerne generelle kunnskaper om hvem kandidatene er, om den politiske dagsorden, om valgkampens utvikling, og kunnskaper om kandidatenes egenskaper og politiske preferanser (Joslyn 1990). Gjennom kunnskapsøkninger forventes det vanligvis at motivasjonen for å delta i valget øker. Men læringseffekter av medienes dekning kan også tenkes å gjøre det vanskeligere eller meningsløst for den enkelte å stemme. Mediene kan formidle inntrykk av politikk som uforstålig eller upåvirkelig og av valget som et rituale heller enn en institusjonell ordning for politisk innflytelse. Konsekvensen for valgdeltakelse og stemmegiving av økt fjernsynsdekning er derfor vanskelig å både forutsi og måle. Konsekvensene av kanalkonkurransen for fjernsynets mulighet til å realisere allmennfjernsynets oppgaver er dermed heller ikke enkel å analysere. Men det er en rimelig antakelse at fjernsynsdekningens variasjon og mangfold har betydning for bredden og dybden i velgernes kunnskapstilegnelse. Hvis flere kanaler har relativt identiske opplegg med hensyn til personer, temaer og programformer, er fjernsynstilbudet likevel ikke utvidet, bare enda mer ensrettet. Derimot, hvis kanalene klarer å tilby ulike programmer som tilsammen bringer oppmerksomhet mot flere saker og partirepresentanter på alternative måter, må det anses som en styrking av allmennfjernsynets prinsipper. Det vesentlige er hele tiden å få frem hvordan konkurransen påvirker fjernsynskanalenes programpolitikk. I neste avsnitt skal vi derfor se nærmere på de mediepolitiske og markedsmessige hensyn som setter rammer for hver enkelt kanals programvirksomhet. Artikkelen vil deretter beskrive tre sider ved kanalenes gjennomføring av valgdekningen: Forberedelser, programplanlegging og programmenes innhold. Målet er å vise at konkurransen både hadde en mediepolitisk og publikumsmessig side. MEDIEPOLITIKK OG MARKED

4 Kanalkonkurransen utspilles foran et mediepolitisk bakteppe som har å gjøre med kanalenes inntjeningsevner og konsesjonsbetingelser. I programpolitiske valg må kanalene dermed ikke bare ta hensyn til seernes preferanser, men også til mediepolitiske myndigheter og politikere. For de kommersielle kanalene er seeroppslutning direkte koblet til salg av annonseplass. Opplysninger om seertilslutning styrer annonsørenes interesser i å kjøpe reklametid i de ulike mediekanalene. Og selv om reklamemarkedet for fjernsyn og radio er i vekst (Helgesen 1993), begrenses fjernsynskanalenes inntjeningsmuligheter av de øvrige massemedienes markedsandeler. Nyere alternativer som "direct mail" og "tele-marketing" gjør også at interesse for massemediene i framtiden vil reduseres. Men også mediepolitiske regler setter grenser for fjernsynsreklamens form og omfang. Innenfor disse rammene forsøker de private kanalene stadig å tøye grensene for det mediepolitiske skjønn. Også regelrette overtredelser forekommer. For de reklamefinansierte kanalene er det dermed viktig å ha politisk "goodwill" hos de medipolitiske myndigheter. Å forsøke å fremstille seg som en ansvarlig og seriøs kanal i allmennkringkastingens tjeneste kan vise seg verdifullt. For NRK er oppslutning først og fremst viktig som politisk legitimitet. Dersom seertilslutningen faller vesentlig kan det vanskelig begrunnes at kanalen skal finansieres gjennom lisens. Som offentlig stiftelse er NRK ellers pålagt programpolitiske forpliktelser og kanalen fremstår for publikum som en ansvarlig og trygg kanal basert på allmennfjernsynets prinsipper. Den tradisjonelle posisjon som NRK innehar er uten tvil deres sterkeste konkurransefortrinn, men begrenser samtidig mulighetene til å konkurrere fritt med de private kanalene. I forsøket på å komme konkurransen i forkjøpet har NRK likevel lenge forsøkt å forandre organisasjons programpolitiske profil. Ien Ang (1991) diskuterer hvordan nedbygging av den tradisjonelle fjernsynspolitikken i Europa er med på å forandre programskapernes tenkemåter omkring publikums behov. Særlig påviser hun hvordan meningsmålinger og seerfrekvenser overtar som styringsverktøy i programpolitikken. I Norge har Trine Syvertsen drøftet hvordan den endrete konkurransesituasjonen har forandret målsetninger, organisering og programprofiler i NRK (Syvertsen 1992). Det kan dermed synes som om utviklingen av ideen om allmennfjernsyn har forandret NRK vel så mye som reklamefinansiering har påvirket TV2. For også TV2 er i sine konsesjonsbetingelser forpliktet til å være allmennfjernsyn og har lagt stor vekt på å bygge opp selvstendige nyhetssendinger og aktualitetsprogrammer. Man kunne derfor forvente at TV2 ville satse på en relativt omfattende valgdekning. Det knyttet seg likevel usikkerhet til om TV2 ville ta i bruk nye programformer og journalistiske metoder i valgdekningen. TVNorge var ikke pålagt en tilsvarende forpliktelse, men kunne tenkes å ville styrke sin politiske legitimitet hos mediebyråkrater og mediepolitikere ved å konkurrere om de "seriøse" programmene. TVNorge ble i 1993 solgt av de norske eierne til det amerikanske eierselskapet SBS, Scandinavian Broadcasting System. SBS eier ialt 89% av aksjene. De nye konsesjonsbetingelsene pålegger imidlertid SBS å ikke eie over 33%, og selskapet står i fare for å måtte selge ut sine aksjer igjen når konsesjonen skal reforhandles. Blant dem som kan ta inn alle tre kanaler har enkelte av TVNorges programmer en prosentvis seerandel på høyde med populære programmer i de to øvrige kanalene. TVNorge er dermed publikums tredjevalg foran TV3 og de svenske kanalene. Men blant mediepolitikere og kultureliten er TVNorge fortsatt kanalen for lettvint underholdning og billige, amerikanske filmer. TVNorge kunne derfor ha mye å tjene på å lage valgfjernsyn i konkurranse med NRK og TV2. Og uten det mediepolitiske pålegg om å oppfylle konsesjonsbestemte forpliktelser, sto de i en friere posisjon enn NRK og TV2 med hensyn til form og innhold i programmene. PROGRAMPLANLEGGING: FORBEREDELSER De konkurrerende kanalene bestemte seg tidlig for ikke å utfordre hverandre med hensyn til å sende valgprogrammene samtidig. Alle kanalene ville tilby alternativer til politisk informasjon; spillefilmer, nyheter og underholdning når de andre kanalene hadde valgsendinger. Dette skyldes ikke bare strategiske vurderinger av sendetidspunkter, men også praktiske hensyn i planleggingsprosessen. Valgfjernsyn er i hovedsak "live" i studio, og kanalene ønsket å benytte topp-politikere i programmene. For å sikre deltakelse fra hovedaktørene, måtte de forhindre at partilederne måtte velge mellom kanalene. Stilt overfor et valg, ville politikerne velge NRK, med størst seertilslutning og troverdighet som kanal for politisk informasjon. Forberedelsene i NRK og TV2 startet allerede ett år i forveien. I løpet av november og desember 1992 hadde partiene mottatt henvendelser fra kanalene som orienterte om intensjoner og inviterte til samarbeid. Partiene ble bedt om å ta hensyn til fjernsynskanalenes dekning i planleggingen av valgkampen. Politikerne var som vanlig opptatt av å få vist seg frem i fjernsyn. Men med tre konkurrerende programopplegg kunne fjernsynsdekningen vise seg å ta for mye tid fra de sentrale aktørenes øvrige kampanjeplaner. Samtidig var politikerne bundet av sitt vedtak om at TV2 skulle være allmennfjernsyn og var nødt til å gi TV2 de samme muligheter som NRK.

5 Den sedvanlige prosedyre som gjaldt da NRK var monopol, var borte. Nå måtte partiene forhandle med hver enkelt kanal om deltakelse og tilpasning av kampanjeplaner. Partiene ville nødig binde seg på tidlige tidspunkter. I partienes planlegging ble TV2, men særlig TVNorge, ofret til fordel for opplegget i NRK. En interessant episode i denne forbindelse er måten NRK ble forsøkt presset til å oppgi den redaksjonelle kontroll over partilederdebatten på valgnatten. TV2 foreslo at kanalene skulle samarbeide om fjernsynsoverføringen. Etterhvert kom også politikerne på banen, vekket til dåd av TV2s lobbyister. Å få til et samarbeid mellom kanalene ville spare politikerne fra å måtte løpe fra studio til studio på valgnatten. Partiene ville ha debatten på nøytral grunn, dvs på Stortinget (etter modell fra Danmark). Men NRK ønsket ikke å gi fra seg monopolets privilegier uten sverdslag. I et oppslag i Dagbladet refereres det til et brev som NRK hadde mottatt fra stortingspartiene med krav om samarbeid om partilederdebatten på valgnatta. I følge Dagbladets journalist avviser NRKs aktualitetssjef (Tom Berntsen) dette forslaget. NRK ville innby partilederne som før. NRK forsøkte dermed å utnytte sitt tradisjonelle monopol til egen konkurransefordel, men risikerte samtidig at TV2 ville kopiere opplegget. Og det var nettopp det de valgte å gjøre. TV2s partilederdebatt ble satt opp rett før debatten i NRK. TV2-redaksjonen mente de dermed likevel hadde "seiret" og "lurt" NRK på "selveste valgnatta". PROGRAMPLANLEGGING: FORMATER OG JOURNALISTISKE FORBEREDELSER Kanalkonkurransen viser seg i kanalenes bestrebelser på å optimalisere forholdet mellom kanalprofil, programform og sendetidspunkt. Men valg av programtyper er avhengig av flere forhold. De forskjellige programmene har ulik underholdningsverdi og publikumsappell. For journalistene innebærer de ulike krav til forberedelser, kompetanse og formidlingsteknikker. For eksempel er NRKs valgrevyer lagt opp som nyhetssendinger med dekning fra partienes valgmøter og egne diskusjoner. Her formidles de siste gallupptall, saker og konflikter i kjølvannet av partiledernes rundreiser. Det tradisjonelle debattprogrammet krever mindre reportasjekapasitet og kan gjennomføres både i studio og på folkemøter. De regnes vanligvis som engasjerende og publikumsvennlige, men gir redaksjonene mindre kontroll underveis. Publikums tilstedeværelse krever ekstra organisering og representerer et mulig uforutsigbart element i debattene. For å skape en viss orden opererer programlederne med regler for ordskifte og replikkvekslinger. De såkalte partilederutspørringene er et spesielt pågående intervjuprogram og, i hvert fall i utgangspunktet, en enkel studioproduksjon. Men bruk av flere kameraer gjør produksjonene ofte mer påkostede enn vanlige studiointervjuer. Gjennomføringen krever mye av journalistenes kunnskaper og spørreteknikk. I tillegg til å ta markedsstrategiske hensyn, er i hvert fall TV2 og TVNorge nødt til å ta hensyn til ressurs- og personalbegrensninger. I TVNorge var aktualitetsavdelingen først og fremst bygget opp rundt Per Ståle Lønnings person og journalistiske erfaring. Og deres muligheter til å sende reportasjeteam rundt i landet var svært begrenset. Likevel maktet TVNorge å gi relativt bred nyhetsdekning av valgkampen gjennom sine ordinære nyhetssendinger. TV2 hadde flere ressurser enn TVNorge, men ble likevel små i forhold til NRKs valgredaksjon. Paradoksalt nok er de sentrale skikkelsene i de kommersielle kanalene selv opplært i NRK. Både Per Ståle Lønning (TVN) og Nils Gunnar Lie (TV2) har lang erfaring med debattprogrammer i NRK, mens Gerhard Helskog (TV2) har arbeidet i NRKs lokalradio (Østlandsendingen) med et tidlig forsøk med valgprogrammer i lokalfjernsyn. TV2 nedla et stort arbeid i å konkurrere med NRK. I følge prosjekt-lederen for valgsendingene, Olav Njaastad, så TV2 det som den første virkelige styrkeprøven med NRK utenom den vanlige konkurransen på nyheter og underholdningsprogrammer generelt. TV2 skulle vise seg like seriøs, like produksjonsdyktig og journalistisk slagkraftig som NRK. Og TV2 skulle klare det med "...tiendedelen av ressursene og tiendedelen av personene". Man ønsket ikke i utgangspunktet å kopiere NRKs opplegg. TV2 visste på et tidlig tidspunkt om planene til NRK. NRK har ingen tradisjon med å hemmeligholde og skjule sine programplaner. For TV2 var det derimot viktig å hemmeligholde planene så lenge som mulig for å forhindre at de selv ble kopiert eller utkonkurrert. Dessuten brukte TV2 programlansering som markedsføring. Under stor ståhei på pressekonferanser i juni ble programledere og sendeopplegg presentert. Og media, særlig tabloidpressen, slår rutinemessig programplanene opp som nyheter. TV2 valgte å bygge på eksisterende programformer. Programleder Nils Gunnar Lie skulle bruke debattprogrammet Holmgang som lest for tre valgdebatter. Sendingene skulle foregå på direkten med publikum og politikere sammen i studio. Temaene skulle være EF, arbeidsløshet blant ungdom og regjeringsspørsmålet. I redaksjonen jobbet tre journalister i tillegg til Nils Gunnar Lie. Formen på programmene var godt gjennomprøvd og fungerte i følge Nils Gunnar Lie godt. Publikum skulle i prinsippet få delta, men redaksjonen regnet med at debatten ville foregå blant de inviterte politikerne.

6 Partiene valgte selv hvem som skulle stille, og redaksjonen regnet med at de skulle få toppene til å komme. For TV2 var det viktig å gjennomkjøre en stor valgdekning og vise seg like gode og seriøse som NRK. Samtidig gjorde man en samfunnsplikt: "Vi dekker til bords og gjør vår forpliktelse som public servicekanal. Og politikerne vurderer fjernsynsmediet høyt, kanskje for høyt...", mente Nils Gunnar Lie en uke før sending. Gerhard Helskog, kjent fra TV2s dokumentarprogram "Dokument 2", skulle ha ansvaret for partilederutspørringen. Han hadde tidligere erfaring med valgsendinger i fjernsyn, men ikke i den skala som nå ble planlagt. Utfordringen var stor, og han hadde uttalte ambisjoner om å "komme vekk fra NRK-stilen". I hans øyne hadde NRK gjort "det norske folk en bjørnetjeneste" ved å lære politikerne opp til å snakke på fjernsynet. Helskog ønsket å få i stand "en samtale heller enn den vanlige bjeffingen". For å klare den oppgaven valgte han å trekke inn eksterne konsulenter. En fra hver side av politikkens høyre og venstre akse ble valgt. Den tidligere Fremskrittsparti-politiker Pål Atle Skjervengen og samfunnsforsker Ottar Brox fra Sosialistisk venstreparti skulle drille programlederen på spørsmålstillinger til de ulike partiene. I tillegg ble valgforskere i Bergen brukt som diskusjonspartnere og strateger. Det hele ble markedsført som et smart programopplegg, men var vel så mye en nødvendig utvidelse av den redaksjonelle kapasiteten. Partilederutspørringene til TV2 skulle vare i en hel time. Det lange intervjuet skulle bare avbrytes av en kort dokumentarsekvens og publikums innringte spørsmål. Tanken var at man skulle forene politisk diskusjon med det personlige. Det gjaldt å få frem politikernes personligheter, deres engasjement og politiske vilje i studio. Til dette trengte man mer tid enn vanlig. Helskog hadde studert Kjell Arnljot Wiigs legendariske programmer Åpen post og ønsket å skape mer rom og tid i direktesendingene og "bryte med MTV-generasjonens krav til høyt tempo". Et viktig element var en "gimmick", en gjenstand som partilederne skulle bringe med seg for, ifølge Helskog, å snakke om "...noe som betød noe spesielt for dem". Intervjuene ville således bli mer uforutsigbare enn tradisjonelle partilederutspørringer i NRK. Tilsammen la produksjonsplanen opp til 12,5 timers valgdekning før selve valgdagen. I tillegg kom enkelte ekstrasendinger og den utvidete nyhetsdekningen. NRK hadde veteranene i sving. Geir Helljesen ledet et stort team med producere, studioteknikere, reportasjeteam og journalister i en sammensatt produksjonsplan. Som vanlig skulle det sendes "valgrevy". Fra mandag til fredag i tre uker før valget var det satt av en time mellom 2100 og Annenhver gang var det lagt opp til partilederutspørring med journalistene Solveig Ruud og Terje Svabø som utspørrere, og tre ganger ble det arrangert såkalte folkemøter med ulike tema. Folkemøtene ble ledet av Lars Jacob Krogh og Ingolf Håkon Teigene i ulike forsamlingslokaler rundt om i landet (Tromsø, Bergen, Gjøvik). Tilsammen la produksjonsplanen opp til 17,5 timers valgdekning før selve valgdagen. I tillegg kom enkelte uannonserte innslag og vanlig nyhetsdekning. I NRK var man tent på å vise at ikke bare TV2 hadde lært av konkurransen. Forberedelsene startet tidlig og brev til partiene gikk ut før jul. Programplanene var da nærmest fastlagt, både med tanke på programtyper og sendetidspunkter. Helljesen la vekt på det nyhetsmessige. Valgkampen er stoff som har aktualitet og det gjelder å være først ute. Om de forskjellige programtypene foregår det likevel stadige diskusjoner. De viktigste hensynene var ifølge Helljesen journalistiske, selv om konkurransesituasjonen hadde forandret mange ting. Konkurransen hadde forandret "...tenkemåten, den har skjerpet oss til det bedre. Det har vært viktig for oss at vi også kunne forandre oss, det er ikke bare TV2 som skal servere noe nytt". NRK ville bygge videre på de positive erfaringene som ble gjort i 1991 med regionale sendinger. Partilederutspørringene skulle foregå sentralt, mens Valgrevyen skulle ha faste regionale innslag. Dessuten skulle folkemøtene være knyttet til distriktsredaksjonene. NRK hadde diskutert hvorvidt folkemøtene skulle være åpne også for publikums deltakelse, men ved tidligere forsøk fikk de kritikk for at sendingene ble usammenhengende. Dueller ble også vurdert, men det var uenighet i redaksjonen om dette ga bedre eller dårligere informasjon til velgerne. Valgkampdekningen skulle "avspeile", men også reise problemstillinger selv. Kobling til nyhetsendingene ga NRKs redaksjon en sterk mulighet til å dominere den profesjonelle konkurranse journalistene i mellom om å definere valgkampens dagsorden. Situasjonen rett før sendestart var i følge Helljesen at politikerne hadde begynt valgkampen for tidlig. Dermed måtte de ha en god del innslag om valgkampen på Dagsrevyen. Dagsrevyen var en konkurrent til TVs partilederutspørring og ble bevisst profilert for å trekke seere vekk fra TV2. Helljesen følte at deres (NRKs) saker ble kommentert i TV2s nyheter, og at TV2 i mindre grad klarte å lage selvstendig valgkampdekning. Ved at de kunne gå fra Valgrevy over i Kveldsnytt for å ta etterpåstemning eller avsluttende kommentarer, kontrollerte NRK langt på vei dagenes nyhetsbilde. Det skulle vise seg å gi dem en sterk posisjon til å sette dagsorden for valgkampens nyhetsdekning.

7 Også TVNorge visste om planene til NRK i god tid før deres eget opplegg var fasttømret. Men programleder og avdelingsleder Per Ståle Lønning ville gjøre noe helt annet enn de andre kanalene både med hensyn til programform og sendetidspunkt. Man var klar over sine begrensninger. Det ville være selvmord å forsøke å kopiere NRK eller TV2. Dessuten ville det være dårlig utnyttelse av et konkurransefortrinn. TVNorge ville bruke "duellen" som utgangspunkt. Formatet var prøvekjørt i programmet Klart svar i lang tid. Sendetidspunktet var lagt sent på kvelden (etter kl. 2200) når de andres valgdekning var over. Duellprogrammene innebar å stille to politiske motstandere overfor hverandre med programlederen som pådriver og ordstyrer. Men Lønning ønsket "å holde seg litt mer i bakgrunnen enn vanlig - det var taleføre politikere man hadde med å gjøre". I tillegg til politikerne skulle en fagjury være tilstede i studio, bestående av medieforsker og professor Hans Fredrik Dahl og Dagbladets politiske journalist Arne Finborud. De skulle avgi "ekspertenes vurdering av hvilken debattant som klarte seg best". I tillegg skulle publikum ringe inn og kåre "sin vinner". TVNorge planla tolv dueller over seks kvelder hvor alle partiene skulle få møte en motpart. Men ganske tidlig avviste Arbeiderpartiet å la sine partiledere møte Rød Valgallianse, som var TVNorges opprinnelige opplegg. Politikerne godtok ikke uten videre at TVNorge skulle ha redaksjonell kontroll. Likevel stilte Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg opp til duell med Høyres Jan Tore Sanner. Men det ble ikke slik at alle partiene deltok like mange ganger. Fremskrittspartiet endte med deltakelse i fem dueller (hvorav de forøvrig vant alle folkejuryenes avstemninger), mens de andre partiene deltok en eller to ganger. Lønning avviste i ettertid at dette var skjedd ut i fra annet enn tilfeldigheter og mente at "det er ikke vår skyld at våre seere synes at Fremskrittpartiet gjorde det best". For øvrig la TVNorge opp en egen del av nyhetssendingene som valgkampdekning. Gitt de begrensete ressurser og den programprofil TVNorge ellers har, var satsningen betydelig. For å komplettere framstillingen av kanalkonkurransens innvirkning på planleggingen av programformer og sendetidspunkter kan det nevnes at også valgnatta ble preget av kanalenes konkurranse. Hos NRK ble det satset på å imponere med avansert teknologi og å koble opp distriktsredaksjoner og folkemøter, samt grafikk og datatjenester. Når det gjaldt valgresultatene samarbeidet likevel TV2 og NRK om det samme datasystemet, men hver kanal utarbeidet sine egne grafikker og presentasjonsteknikker. Meningsmålingene rett før valgets avslutning skulle vise seg å bli et viktig element i konkurransen. Både NRK og TV2 planla i all hemmelighet å overraske hverandre med såkalte "exit polls". Basert på undersøkelser ved stemmelokalene skulle man anslå valgresultatet straks valglokalene stengte. TV2 valgte å offentligjøre sin "exit poll" før NRK, men også før valglokalene stengte. Dermed flyttet TV2 de tradisjonelle grensene for hvordan medier til nå hadde brukt meningsmålinger i Norge, og pådro seg en heftig debatt om meningsmålingen hadde påvirket valgresultatet. Som oppsummering kan man si at kanalene vurderte valgsendingenes potensiale i å øke seertilslutning forskjellig. For NRK gjaldt det stort sett å fortsette ufortrødent som før. Langt på vei kopierte de opplegget fra tidligere valgsendinger. Fordi TV2 ville konkurrere med NRK på allmennkringkastingens premisser, var de nødt til å beholde et vel så seriøst og saklig preg på valgkampsendingene som NRK. Seertilslutning var viktig, men av underordnet betydning. Det viktigste var at TV2 skulle overkomme en valgdekning på samme nivå som NRK. Opplegget skulle konkurrere mot hele NRKs valgdekning og måtte langt på vei bestå av de samme programformene. Likevel hadde de intensjoner om å fremstå som annerledes og egenartet. TVNorge sto i en friere situasjon. De alene kunne rendyrke underholdningsaspektet uten samtidig å miste troverdighet som kanal. De kunne trygt gå ut ifra at de øvrige mediene og fjernsynskanalene ville ivareta det tunge og saklige behovet for informasjon. Hos TVNorge gjaldt det derfor å forene en lett underholdningsprofil med tyngere valgkampstoff. Dermed var det først og fremst TVNorge som kom til å bringe en ny form for valgdekning til norske fjernsynsseere. Ved siden av programprofilen og selve iscenesettingen av programmene var sendetidspunktet viktig. På den ene siden måtte kanalene konkurrere om partiledernes tid. Samtidig måtte de vise programmene på et tidspunkt hvor de kunne forvente optimal seertilslutning. Det var lite tjenlig å sende programmene samtidig med de andre kanalene og dermed konkurrere direkte om seeroppslutning. Både TV2 og TVNorge forsøkte å utnytte valgstoffets potensielle seerappell i konkurranse med NRKs øvrige stoff. VALGPROGRAMMENES FORM OG INNHOLD For programskapere og journalister fremstår konkurransepresset som et skjerpet krav om å nå frem til seeren. Vi skulle derfor forvente sterkere bruk av dramaturgiske virkemidler i fjernsynets valgkampjournalistikk. Men ønsket om å bevare troverdighet og seriøs profil virker balanserende inn på programskapernes strategiske valg, idet minste hos NRK og TV2. Likevel kan det spores en utvikling i forhold til tidligere år med hensyn til programmenes form, iscenesetting og aktiv bruk av kameravinkler og redigeringsteknikker.

8 Valgsendinger er på mange måter en egen genre med en dramaturgisk logikk i slektskap både med "serien" og "episoden". Journalistene og den faste studiodekoren fungerer som identitetsskapende elementer i gjentakende episoder av utspørring og persondrama. Samtidig er vi vitne til et serielt drama, hvor partienes konkurranse time for time, dag for dag, sekunderes av meningsmålinger og de øvrige medienes dekning. NRKs Valgrevy hadde et uttalt mål om å "se skrått på valgkampen". Dette innebar en form for metajournalistisk strategi (Eide 1991b), hvor innslagene skulle vise politikkens "bakscene". Reporterens voice-over ga ofte informasjon om hva partiene forsøkte å oppnå med dette eller hint utspill, uavhengig av det umiddelbare innholdet i politikerens tale. I andre tilfeller ble det vist bilder av politikernes stab og sekundanter, eller foretatt nærgående intervjuer med partienes informasjonsstrateger heller enn med politikeren. Valgrevyen kombinerte reportasjer med små oppfølgingsdebatter i studio. Programlederen introduserte tre tema som fokus for kvelden og ledet overgangen mellom reportasje og eventuell studiodebatt. Studiodekoren gikk i grønne paneler, som også ble brukt ved folkemøtene utenfor NRK-studio. Scenografien skulle skape gjenkjennelse og sammenheng i valgprogrammene. Når Valgrevyen skulle etterfølges av partilederutspørring ble et innslag med komikerne "Bjarne og Gunnar" brukt som overgang. I en sketsjlignende setting fra kafeen Teddys Softbar harselerte "Bjarne og Gunnar" over partilederens program og person. Fra "Bjarne og Gunnar" gikk man rett over i utspørringen. I NRK var utspørringen organisert som et vekselspill mellom de to journalistene Solveig Ruud og Terje Svabø. Utspørringen skulle ikke vare lenger enn førti minutter. Den journalistiske strategien gikk i hovedsak ut på å avdekke uklarheter eller motsigelser i politikerens uttalelser. Ruud og Svabø hadde trålt stortingsprotokoller, NRKs arkiver, partienes programmer og sekretariater for interessante opplysninger. I studio konfronterte de politikerne med disse opplysningene. Dette foregikk ofte ved at et tema ble lansert av journalistene, hvorpå politikeren ble bedt om å kommentere eller å formulere sitt standpunkt. Deretter forsøkte journalistene å styre samtalen mot et på forhånd gjennomtenkt høydepunkt: konfrontasjonen med opplysninger som journalistene hadde "i bakhånd". Denne "avsløringsteknikken" har sine mekanismer og forløp som i seg selv er en studie verdt. Et inntrykk er at mange av samtalene endte ut i en situasjon hvor politiker og journalist ble stående med påstand mot påstand om et saksforhold. For publikum, som i liten grad kan gjøre seg opp selvstendige oppfatninger av saksforholdet, blir det et spørsmål om hvem som er mest troverdig; journalisten eller politikeren. Det er dette som måles og kommer til utrykk i tabloidpressens meningsmålinger om hvorvidt politikerene "klarte seg bra" eller "vant". TV2s utspørring var iscenesatt i et intimt studio i Bergen. I hovedsak var dekoren i blått, med noen hengende paneler som skulle skape perspektiv. Mellom panelene var rikssymbolet "Den norske løve" i utgangspunktet lyssatt. Etter første episode fikk TV2 beskjed fra UD at rikssymbolet ikke var til salgs på denne måten. I følge Gerhard Helskog var "lite overlatt til tilfeldighetene". Det spesialbygte mahognybordet med assosiasjoner til rettsavhør og rettsalsinteriør, programlederens konservative dress/slips, vignettens symboler, riksløven i bakgrunnen. Alt skulle inngi seerne inntrykk av seriøs utspørring. I forhold til NRK la TV2 større vekt på å integrere redigeringsteknikk og kameraføring i iscenesettingen. De fire studiokameraene skulle ligge tett innpå deltakerne, være mest mulig i ansiktshøyde og "holde blikket" til deltakerne. Generelt hadde TV2s utspørringer raskere skift av kameravinkler og færre totalbilder enn NRKs utspørringer. En fortettet stemning av ordskiftet rundt bordet ble forsøkt dramatisert og levendegjort. Ofte skiftet bildet "umotivert" over til Helskog midt under partilederens svar. På denne måten ble Helskogs ansiktsfolder og kroppsspråk som "lyttende" viktig. Tolkningsmulighetene varierte fra skeptisk, tvilende og avvisende (et skjevt smil, et øye knipes halvt igjen, en hånd drar i "skjegget"), til interessert, engasjert og "på sporet av noe" (lener seg frem, høyre arm bakover på armlenet). Kritiske røster etter de første utspørringene mente at Helskog var "arrogant" og "selveksponerende". Helskog selv mente heller ikke at de hadde funnet den rette tonen med en gang, men at de var på vei. TV2s Valgholmgang var sikrere i formen. Nils Gunnar Lie hadde lang erfaring med programformen og Holmgang var ofte blant programmene med størst seertilslutning hos TV2. På ABC-teaterets scene var det bygget opp en tribune for publikum og debattdeltakere i en halvsirkel rundt programlederens stol. I debatten om regjeringsspørsmålet var dessuten et podium med statsministerkandidatene (Gro og Kaci) plassert innenfor halvsirkelens fremre del. De øvrige politikerne ble plassert på de fremste rekkene, publikum fyllte opp bakover. Forøvrig var salen fyllt av journalister, sekundanter og partirepresentanter, venner og teknikere. For å fylle opp setene på tribunen inviterte programlederen to unge jenter opp fra salen til å delta i debatten. Men da debatten var over hadde ingen, utover de profesjonelle politikerne, hatt ordet. Publikum var i dette tilfellet kun tilstede som scenografisk

9 oppfyllelse av programformen. I andre debatter, f.eks den om arbeidsløshet og ungdom, lot programlederen tribunen komme med i debatten. Debatten i Holmgang er en klassisk iscenesetting av tribunal og rådsdiskusjon hvor programlederen kan kombinere flere journalistiske teknikker. Han kan intervjue enkelte deltakere spesielt, eller henvende seg med åpne spørsmål til tribunen. For programlederen er debattens gang tildels uforutsigbar, men ved plassering av deltakerne og systematisk lansering av tema, kommentarer og argumenter, sys forestillingen sammen. I en god debatt fanger kamerabevegelsene opp diskusjonens gang. Det kreves stor følsomhet og erfaring av producere og kameraoperatører. Under tilstedeværelse i studio ble jeg selv fanget av den intense stemningen som bredte seg blant deltakere og publikum, både i og utenfor bildet. Politikerne ga også uttrykk for at debatten var interessant. Kommer de med og får ordet, trives de lett foran kamera. På NRKs folkemøter var det også veteraner på plass. Lars Jacob Krogh er programformens ukronede mester, som sam-programleder spilte Ingolf Håkon Teigene en klar annenfiolin. I en langstrukken halvsirkel foran grønne paneler satt politikerne på rekke og rad. Plasseringer var avtalt på forhånd med tanke på å skape bevegelse i debatten. Flere kameraer dekket programledere, panel og publikum som innklippsbilder. På de første radene i salen var det holdt av plass for pressen. Når hovedstadspressen ankommer hilser journalistene seg i mellom, Krogh og Teigene kommer ned fra scenen for å slå av en prat. Lokalpressens representanter holder seg mer på avstand. Som tilstedeværende i salen er man kulisse heller enn deltakende publikum. Værst var det for en gjeng med permitterte verkstedsarbeidere som hadde kjørt i fem timer for å være med på debatten om arbeidsløshet. De satt bakerst og klappet og "buuet", men ble tidlig anmodet av programlederne om ikke å overdrive. Folkemøtene er annonsert som lokale begivenheter, publikum strømmer til og slåss om plassene. Men det som foregår på scenen foran kamera, har liten sammenheng med publikums tilstedeværelse. Publikum i salen er først og fremst et dramaturgisk virkemiddel som "skaper stemning" og gir mulighet for innklippsbilder. Motsatt er Duellen, som i TVNorges utgave er renset for overflødige, synlige deltakere. I det lille studioet er duellantene og de to i fagjuryen plassert skrått overfor hverandre, halvveis vendt mot programlederens ståbord hvor Per Ståle Lønning befinner seg. Programmet som helhet er satt sammen av to debatter som avbrytes av reklame og nyheter. Hver debatt er også splittet i flere deler. Programlederen presenterer deltakerne og gir ordet til duellantene som på ett minutt får anledning til å si hva han/hun mener om motstanderens partiprogram. Deretter gir programlederen det første spørsmålet til en av duellantene. Ganske snart går diskusjonen mellom duellantene, som sitter tett ved siden av hverandre. Duellantene må snu seg vekk fra programleder for å diskutere seg i mellom. I lange sekvenser går ordet fritt mellom dem. Når diskusjonen dabber av lanserer programlederen nye argumenter, støtter den ene eller andre part, eller spiller inn et nytt tema. Midtveis i debatten inviteres publikum til å ringe inn og kåre vinneren. Duellen fortsetter til programlederen sier at tiden er ute og overlater ordet til fagjuryen. I det følgende må duellanten stå til rette overfor fagjuryens subjektive vurderinger av debattens forløp. Med noen utdypende kommentarer kåres vinneren. I noen tilfeller tok partirepresentanter til motmæle og diskuterte juryens dom. Deretter leste Per Ståle Lønning opp "folkets dom", hvor de innringte resultatene ble presentert. Før neste duell kom nyheter og reklame. Reklamen må i følge mediepolitiske regler, kun sendes mellom programmene. Ved å legge nyhetene mellom duellene oppnådde TVNorge å få plass til to reklamebolker i valgsendingene. Hver duell varte alt i alt i 30 minutter. Til slutt bør partilederdebatten på fredagen rett før valget kommenteres. I NRKs nye studio i Nydalen var partiledebatten ment som den siste store brytning mellom partiene. TV2 hadde ikke noe som kunne konkurrere med denne sendingen og NRK samlet 28% av Norges befolkning over 12 år (tall fra MMI). Mer enn noen annen sending er denne et arkaisk rituale, en overlevning fra tidligere valgsendinger med strengt tilmålt taletid og replikktid. Tilsynelatende er programformen en streng konkretisering av allmennkringkastingens krav om partipolitisk nøytralitet. Innenfor disse rammene utnytter likevel journalistene og produsenten de mulighetene som finnes til å skape dramatikk og nerve i sendingen. For eksempel ble statsministeren i stor grad brukt som innklippsbilde mens andre partiledere argumenterte. På denne måten ble konfliktlinjene i politikken visualisert og statsministerens rolle i debatten fremhevet og gjort betydningsfull. "Den lyttende statsminister", "den noterende statsminister" og "den lesende statsminister" deltok mer enn alle andre i debatten. I etterkant av valget har forøvrig NRK varslet at de som følge av kanalkonkurransen ikke lenger føler seg bundet av de tradisjonelle regler for ord- og tidsfordeling mellom partiene. Dette er et uttrykk for NRKs behov for større journalistisk spillerom i konkurransen med de andre kanalene. AVSLUTNING Denne artikkelen har analysert hvordan NRK, TV2 og TVNorge fjernsynsdekning av valgkampen var påvirket av kanalenes konkurransesituasjon. Beslutningen om å sende valgprogrammer var ikke bare

10 økonomisk motivert ut i fra ønsket om seertilslutning, men også mediepolitisk og profesjonspolitisk motivert. Konkurransen sto først og fremst mellom NRK og TV2. TV2 ønsket å utfordre den enerådende posisjonen som NRK gjerne tilla seg selv. TVNorge ønsket å styrke sin troverdighet, mens NRK måtte befeste sin posisjon som kanalen for seriøst allmennfjernsyn. I kulissene foregikk dermed en konkurranse mellom kanalene om å være mest mulig "public service" (Syvertsen 1990). Gjennomgangen har vist at programmene i TV2 og NRK i liten grad skilte seg fra hverandre. Selv om TV2 la vekt på å være et alternativ til NRK, var de opptatt av å kopiere NRKs rolle som "allmennfjernsynets" fremste representant. Programtilbudet i de to kanalene ble derfor i stor grad overlappende. Både for NRK og TV2 var valgsendingene store satsninger for å demonstrere kanalenes seriøsitet. De to kanalene overgikk hverandre med å finne frem til variasjoner og nye teknologiske løsninger innenfor de samme programformatene. Den journalistiske kontrollen var høy, men dramaturgiske virkemidler gjennom avansert bruk av kameravinkler og redigeringsteknikker spilte også en viktig rolle. For TVNorges vedkommende var valget en kjærkommen anledning til å demme opp for et frynsete rykte blant politikere og publikum. Likevel var programformen de valgte tilpasset deres tradisjonelle seersegmenter og tilsynelatende også seernes politiske preferanser. Faktisk er det dermed TVNorge som må sies å ha utvidet valgsendingenes variasjonsbredde, både med tanke på persongalleri og programform. TVNorge la mindre vekt på journalistisk kontroll og forsøkte å skape gode dueller gjennom å sette de politiske motsetningene i fokus. Programlederen og fagjuryen ga en uformell ramme på diskusjonene, som i mange tilfeller fikk spille seg ut foran seerne uten innblanding av programlederen. Dermed ble seerne også overlatt å følge debatten mer på egenhånd. En innvending er likevel at TVNorges duellprogram gir større spillerom for den medietrente politiker og at underholdningsverdien lett kan komme i konflikt med informasjonsverdien. En god debattant i studio er ikke nødvendigvis en god politiker på Stortinget. Det er også viktig å huske på at TVNorge kan tillate seg en slik form nettopp fordi de øvrige kanalene sikrer en mer balansert og nøytral formidling. Dersom TVNorges valgduell skulle bli den fremste form for valgdekning i fjernsynsmediet, ville nok tabloidisering bli en bedre betegnelse enn mangfold. Valgdekningen 1993 har gitt kanalene nye kunnskaper om konkurransens muligheter og begrensninger. Det er lite sannsynlig at vi noen gang i fremtiden kommer til å ha valgsendinger av samme omfang. Når TV2 nå har bevist for seg selv at de kan produsere omfattende valgsendinger, vil de stå friere i å finne frem til nye programformater uavhengig av NRKs mal. Sannsynligvis vil NRK ha mest å tjene på å fastholde sitt tradisjonelle opplegg i håp om at seerne er konservative når det gjelder politisk informasjon. Så lenge kanalene konkurrerer om å realisere allmennfjernsynets idealer er det lite å klage over. Tiden vil vise om 1993 var et eksepsjonelt år, eller om gode intensjoner om allmennfjernsyn og politisk journalistikk også i fremtiden lar seg forene med kanalenes ønsker om god inntjening. Noter 1: Ideen til artikkelen springer ut av et prosjekt om fjernsyn og valgkamp som er under utarbeidelse ved Institutt for medier og kommunikasjon i Oslo. [tilbake] 2: Til tross for at alle kanalene hadde utvidet nyhetsdekning av valgkampen, er nyhetssendingene ikke tatt med i analysen. Heller ikke ekstraordinære sendinger er tatt med, men registrert på bakgrunn av sendeplaner og programomtaler. [tilbake] REFERANSER Ang, I. (1991) Desperately Seeking the Audience. Routledge: London Bjørklund, T. (1991) Election Campaigns in Postwar Norway ( ): From Party-Controlled to Media-Driven Campaigns i Scandinavian Political Studies,14/3: Eide, M. (1991a) Medievalgkamp. Tano: Oslo Eide, M. (1991b) Strategic Action and the Sociology of News, i K. Lundby og H. Rønning (eds) Media and Communication. Universitetsforlaget: Oslo Eide, M. & Hernes, G. (1986) Død og Pine. Fafo: Oslo Esaiasson, P. (1990) Svenska Valkampanjer Stockholm Helgesen, T. (1993) Reklamemarkedets muligheter for finansiering av massemediene, i Media i tida. St. meld. nr. 32, : Joslyn, R. A. (1990) Election Campaigns as Occasions for Civic Education, i D.L. Swanson and D. Nimmo (eds): New Directions in Political Communication. Sage:London Larsen, S. (1992) Fra stoppeklokke til grillfest. Hovedoppgave ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Lund, E. (1975) Valgudsendelser i radio og TV /75 i Pressens Årbog 1975:88-114

11 St. meld. nr. 32, Media i tida. Syvertsen, T. (1992) Public Television in Transition, Levende Bilder 5/92. NAVF (KULT): Oslo Syvertsen, T. (1990) Kringkasting i 90-åra: Hvem er mest public service? i NORDICOM- NYTT/Sverige, 3-4: Torsvik, P. (1967) Valgkampen i fjernsyn og radio 1965 i Tidsskrift for Samfunnsforskning 8, 2/3: Torsvik, P. (1972) Television and Information i Scandinavian Political studies, 7:

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Verdens Rikeste Land. partilederdebattene og folkemøtene på NRK1.

Verdens Rikeste Land. partilederdebattene og folkemøtene på NRK1. NRK har i forbindelse med stortingsvalget 2013 lagt opp til den største og bredeste valgkampdekningen noensinne. Flere redaksjoner enn tidligere skal dekke valget i sine flater, og mesteparten av innholdet

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Dette er andre og siste del av valgundersøkelsen 2001. Spørsmålene denne gangen vil i stor grad handle om selve valgkampen, men du vil nok kjenne

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma

Oppsummering av forelesningen 10.11.04 Spillteori (S & W kapittel 12 og 19) Fangens dilemma Økonomisk Institutt, november 004 Robert G. Hansen, rom 08 Oppsummering av forelesningen 0..04 Spillteori (S & W kapittel og 9) Fangens dilemma Spillteori er et effektivt verktøy for analyse av strategisk

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst.

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst. Fem av seks ser på fjernsyn i løpet av dagen. Andel seere er høyest blant 13-15-åringer. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning og høy inntekt. TV2 har en seeroppslutning

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2007

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2007 Fjernsyn Norsk mediebarometer 2007 Sju av ti ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Stabil seeroppslutning

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 13-15-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer mer høy utdanning. TV2 har

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Rapport fra Landsskytterstevneutvalget

Rapport fra Landsskytterstevneutvalget Rapport fra Landsskytterstevneutvalget 2014 Innledning I Norges Skytterstyres møte den 21. og 22. september 2014 ble det gjort følgende vedtak: Norges Skytterstyre gir med bakgrunn i gjennomføringen av

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Innst. S. nr. 237. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 18 (2008 2009)

Innst. S. nr. 237. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 18 (2008 2009) Innst. S. nr. 237 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 18 (2008 2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om NRK-plakaten dekning av valg Til Stortinget

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Gir meningsmålinger et misvisende bilde av virkeligheten? Meningsmålinger og resultater fra annen surveyforskning får en stadig mer sentral plass

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Er medier merkevarer?

Er medier merkevarer? Er medier merkevarer? Morten Micalsen Strategidirektør Mindshare Norway Norsk Redaktørforening 15. Oktober 2007 Da merkevaren kom til Norge og litt om idégrunnlaget grunnlaget. Merkevaren er et renommé

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon En kort introduksjon Kurs i samfunnsmedisin, 5. september 2012 Anne Cathrine Haugland, Enhetsleder for Informasjons og service, Arendal kommune Helle Ruhaven,

Detaljer

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 82 pst.

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 82 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 82 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Andel seere er høyest blant 9-12 åringer. Minst TV-seing blant personer mer høy utdanning og inntekt. TV2 har en seeroppslutning

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer