Uttalelser Komiteens innstilling 24. november 2014

Transkript

1 Uttalelser Komiteens innstilling. november

2 Uttalelse I hvilken retning skal Norge utvikle seg? Samholds-Norge ikke markeds-norge Tjue år siden folkeavstemninga i er samholds-norge under press på tross av at 0 % av folket sier nei til norsk EU-medlemskap. Folkestyret og vårt nasjonale demokrati står høyt i kurs. Folk vil styre sjøl her i landet, ikke bli styrt fra Brussel. Samtidig importeres EUs politikk på bred front, spesielt via EØS-avtalen. Regjeringa og flertallet på Stortinget tillater EU å endre Norge i sitt bilde. EUs politiske kurs har vært og er å gi markedet stadig større makt på bekostning av folkestyret. EU representerer et demokratisk underskudd koplet med en fundamentalistisk tro på at konkurranse og markedets frihet skal være grunnlaget for samfunnet. Vi ser det på område etter område: Innen transport, arbeidsliv, posttjenester, helse- og omsorgstjenester, bygg og anlegg, innen handel, kontor og restaurantbransjen med mer: Samfunnsansvar og et anstendig arbeidsliv erstattes med EØS-avtalens konsekvenser: fri flyt av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Også landbruket trues av en dogmatisk tilnærming til fri flyt over landegrensene, folkehelsa utsettes for trusler om smittespredning, og distriktsbosettinga trues av saker som endring av den differensierte arbeidsgiveravgifta. En ansvarlig miljø- og klimapolitikk kan ikke baseres på ensidig markedstro og -tenking. Markedet må avgrenses til det markedet er gode på, ikke til å være det grunnleggende prinsipp som samfunn skal bygges på. Nei til EUs politiske grunnlag står i skarp motstrid til den politiske utvikling vi påføres av EU, og som den nåværende regjeringa viderefører og forsterker. Høyre har alltid vært det mest EU-tro partiet i Norge, uten vilje til å ta i bruk veto som virkemiddel for å forsvare vitale nasjonale interesser og Norges selvstendige rolle som freds- og solidaritetsbygger undergraves. Denne aktive tilpasningspolitikken til en markedsstyrt samfunnsmodell må møtes med motstand. Alle som er tilhenger av at samhold og samfunnsansvar skal være bærebjelker i utviklinga av det norske samfunnet må gå sammen om å forsvare ei slik linje, slik LO-leder Gerd Kristiansen også har tatt til orde for. Nei til EU appellerer derfor til fagbevegelsen, til landbruksorganisasjonene, miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen, solidaritetsbevegelsen, partier og andre til å finne sammen på et grunnlag som setter samhold foran markedsstyring, fellesskap foran markedsliberalisme. Fortsatt nei til norsk EU-medlemskap. Erstatt EØS-avtalen med en fornyet handelsavtale med EU. Bygg samfunnet på fellesskap og samhold, ikke individualisme og markedsfundamentalisme.

3 Uttalelse Når demokratiet sees som et handelshinder Demokratiet viktigere enn fri flyt og handel over landegrenser De store transnasjonale konsernene ønsker mest mulig fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i stadig større markeder. I den globale konkurransen som pågår sees nasjonale myndigheter, lover, regler og tariffavtaler som hindre for en utvikling av økonomien der konsernene kan vinne markedsandeler. Derfor etableres det ofte i hemmelighet avtaler og ordninger som kan sette demokratiet til side. Man prøver å få til dette med avtaler som kan føre til at avtaleverk om konkurranseutsetting og privatisering gjøres irreversibelt tvister mellom stater eller mellom stater og konsern avgjøres av overnasjonale tribunal, domstoler og andre ordninger til erstatning for nasjonale domstoler og nasjonal høyesterett For tida pågår det forhandlinger omgitt av mye hemmelighold både om TISA (Trade in Services Agreement) og om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). TISA er ment å fjerne hindre for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Fordi forhandlingene er hemmelige er mye usikkert, men det er all grunn til uro. Mye tyder på at Norge, sammen med EU, USA og en rekke andre land, som representerer 0 % av verdens handel med tjenester, legger opp til en avtale som kan undergrave demokratiske avgjørelser om politiske forhold i det enkelte land. Avtalene kan bli gjort irreversible. Landene kan for all framtid bli låst til en bestemt type politikk. WTO-avtalene har på mange måter ivaretatt de fattige landenes interesser. TISA og TTIP gjør ikke det. TTIP forhandles mellom EU og USA, men resultatet kan få store konsekvenser for Norge gjennom EØSavtalen, ev. også ved at Norge tilslutter seg direkte til TTIP, slik regjeringa har antydet. Et felles frihandelsområde mellom USA og EU der de fire frihetene krysser havet, utfordrer både fagbevegelsen, miljøbevegelsen og forbrukerorganisasjoner. USAs standarder for industriell matproduksjon gir all grunn til bekymring, og avtalen er også ment å omfatte blant annet medisiner, forsikring, elektronisk handel, databeskyttelse og arbeidsmiljø. Motstanden mot avtalen vokser på begge sider av Atlanteren. Til og med Angela Merkel har måttet forsikre tyske forbrukere om at «klorvaska kyllinger ikke skal finnes i tyske kjøkken». Forslaget om en voldgiftdomstol som kan overprøve både nasjonale parlamenter og nasjonale domstoler, er det som truer det nasjonale demokratiet mest. Ideen om at stater som Norge kan dømmes til å betale erstatninger i milliardklassen til konsern fordi Stortinget vedtar lover som er ment å beskytte miljøet, forbrukerne eller arbeidstakerne er absurd, og en direkte utfordring til ideen om folkestyret og den norske Grunnloven. Nei til EU vil advare regjeringa og partiene mot enhver avtale som innskrenker demokratiet i Norge. Vi har allerede en avtale som undergraver det nasjonale demokratiet, i EØS-avtalen. Ytterligere undergraving må bekjempes. Nei til EU krever folkeavstemming om EØS. Vi vil også stille oss bak Fagforbundets krav om en folkeavstemning om TISA, dersom avtalen blir slik det er grunn til å frykte. Også TTIP må møtes med folkelig motmakt dersom avtalen blir så ille som det kan se ut til. Demokratiet må forsvares mot udemokratiske avtaler!

4 Fråsegn Nei til EU har feira og : Folkestyret og det nasjonale sjølvstyret Nei til EU har markert dobbeltjubileet i med jubileumskampanje og aktivitetar i heile landet.. Bodskapen har vært bygd på koplinga mellom 0-årsjubileet for Grunnlova og -årsjubileet for folkefleirtalet sitt nei til EU i. Båe jubilea har felles bærebjelke i nasjonal suverenitet og fokestyre. 1 kommunar har hatt arrangement i Nei til EU- regi og ordførarar har fått overrekt stafettpinnen med den politiske bodskapen. I dag seier 0 prosent av folket nei til EU. Det blir ingen snarleg omkamp om medlemskap. Derimot blir Noreg tilpassa var dag stadig meir til EU ved import av lover og reglar gjennom EØS og Schengenavtalene. Grunnlova av seier i 1: "Norge er et fritt, selvstendig, uavhendelig og udelelig rike.» Nei til EU har ein unik posisjon i det politiske landskapet. Vi bygde vår organisasjon i på verdiane av frivilligheit, tverrpolitisk samarbeid, kunnskapsbasert argumentasjon og grasrotmobilisering. Nei-rørsla har ei stor breidde, inkludert medlemer, støttespelarar og tillitsvalde som er tilhengjarar av EØS-avtala. Innsatsen og bidraget i heile organisasjonen og i breidda av neifolk er viktig for å sikra den breie nei-alliansen framover. Aktivitetane i har vore med å styrka og fornya grasrota i organisasjonen vår. I handla folkestyret om ei demokratisering av det norske samfunnet, uttrykt ved at folket er den lovgjevande makta gjennom Stortinget (Grunnlovas ). Den nasjonale suvereniteten hengde i ein tynn tråd, men eidsvollsmennene viste det mot som skulle til for å ta vare på interessene til det norske folket i møtet med stormaktene. I handla EU-kampen òg om folkestyre mot fjern- og elitestyre. Nasjonal suverenitet stod igjen på spel, då fleirtalet av folket nok ein gong avviste ideen om at Noreg som nasjon ikkje kunne ta vare på sine eigne interesser i verda utan å bli innlemma i EU. Nei til EU arbeider for at Noreg framleis skal vera eit land tufta på folkestyre, nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet. Vi vil forsvara Grunnlova på dette grunnlaget, vi vil avvisa norsk EUmedlemskap og vil at Stortinget skal seia opp EØS-avtala.

5 Fråsegn Verda er større enn EU Folkestyre, miljø og solidaritet er framleis sentrale argument for Nei til EU år etter folkerøystinga i. Folkestyre Vi ønskjer å halde på folkestyret og ikkje svekke sjølvstyret med stadig innblanding utanfrå. EU er ikkje det politiske svaret på den globaliseringa som tek makt vekk frå regjeringar, lokalsamfunn og vanlege menneskjer rundt om på kloden. EU er tvert imot ein av dei sterkaste pådrivarane for denne økonomiske liberaliseringa. Verdens handelsorganisasjon (WTO) er ein viktig, global aktør som avgjer spelereglane for den internasjonale handelen. I WTO-forhandlingane taler EU med ei røyst og er representert av EUkommisjonen mens medlemslanda er satt på gangen. EU bruker makta si til å presse fattige land til å godta urettvise avtaler. Utanfor EU kan vi sjølv forme vår eigen politikk. Noreg har ikkje alltid dei same interessene som EU. Sjølv om vi er eit lite land, kan vi freiste å spele ei rolle ved å alliere oss med u-land eller andre land med same interesser. Miljø Fleire av vår tids store utfordringar krev eit forpliktande internasjonalt samarbeid. Noreg har spelt ein aktiv rolle blant anna i klimaforhandlingane, som fredsmeklar og i arbeid for nedrusting. Folk i sør og dei globale miljøutfordringane treng ei sjølvstendig røyst og at Noreg står utanfor EU. Solidaritet EUs handelspolitikk er usolidarisk. Utanfor EU har Noreg rom for å føre ein meir solidarisk politikk. Som EU-medlem må vi følgje EU sine felles tollmurar mot fattige land. EU fører ein proteksjonistisk politikk på dei fleste varer dei produserer sjølv. Utanfor EU kan Noreg sjølv avgjøre kven vi vil handle med. EU har ein stadig meir samordna bistandspolitikk. Sjølv om EU-landa i snitt berre gjev 0, prosent av BNP i bistand, er EU samla sett ein stor bistandsytar. Problemet er at EU har størst fokus på bistand til egne nærområde, i staden for meir trengjande stader i verda. I tillegg vert bistanden brukt som politisk pressmiddel i forhandlingar om handelspolitikk eller heimsending av flyktningar. Utanfor EU har Norge fridom til å styre sin eigen bistand, og er ikkje ein del av EUs stormaktsspel. Nei til EU ja til verda Nei til EU ønskjer å fokusera på internasjonal solidaritet. Målet med EU har alltid vore økt økonomisk vekst i Europa. Utanfor EU kan Noreg sjølv avgjere vår politikk. Viss vi ønskjer det kan vi alliere oss med de fattige landa, og vi kan setje ned tollene på varer frå u-land. Varer vi uansett ikkje kan produsere sjølv, kan vi importere frå fattige land. Samtidig kan vi oppretthalde tollvernet på matvarer frå EU, noko som er viktig for arbeidsplassane i landbruket. Verda treng mange aktive og sjølvstendige stemmer for å føre det internasjonale samarbeidet framover. Derfor kan Noreg gjere størst innsats for klima, solidaritet og fred utanfor EU. Løysinga er ikkje EUmedlemskap. Over 0 prosent av verdas befolkning er ikkje medlem av EU. Vi står ikkje aleine. Verda er større enn EU.

6 0 1 Uttalelse Nei til suverenitetsavståelse: EUs finanstilsyn gjør oss dårligere rustet mot bankkrise Etter finanskrisen ble det etterlyst bedre kontroll og økte krav til egenkapital i bankene. Da er det paradoksalt at EU setter et maksimumstak for hvor stor kapitaldekning reguleringsmyndighetene kan kreve. Land som vil stille strengere krav til bankene, kan ikke gjøre det uten først å få EUkommisjonens velsignelse. Kommisjonens mål er full harmonisering. Det EU tøyler er altså ikke bankene, men selvstendig opptreden fra land som vil sikre et mer stabilt bankvesen for befolkningen. Et lekket dokument fra handelsforhandlingene mellom EU og USA (TTIP-avtalen) viser at EUkommisjonen først og fremst er opptatt av kapitalflyt og å avvikle såkalte hindringer for et fritt marked for finanstjenester. EU ønsker å fjerne den lovpakka med skjerpede krav til finansnæringen som Obama-administrasjonen har innført for å hindre en reprise av finanskrisen. Hvis det ikke går, krever EU at europeiske selskaper skal kunne operere i USA på grunnlag av EUs svakere regler. Regjeringen ønsker norsk tilknytning til EUs overnasjonale tilsyn for finanssektoren. Fra før har regjeringen akseptert innskuddsdirektivet, som betyr at garantidekningen for bankinnskuddene våre hvis en bank går konkurs blir mer enn halvert. Høyre/Frp-regjeringen har gitt opp den opprinnelige norske posisjonen om å beholde nasjonal kontroll over finanstilsynet. I stedet opprettes det tilsyn for Norge og EFTA-landene i overvåkingsorganet ESA, som en parallell til de eksisterende EU-byråene. Dette blir en overnasjonal instans som overtar myndighet fra nasjonale organer. Tilsynet kan gripe inn og å gjøre vedtak direkte overfor nasjonale banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner og kan fatte bindende beslutninger dersom nasjonale tilsynsmyndigheter ikke kommer til enighet. Det kan treffe bindende vedtak og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. ESA-tilsynet får også myndighet til å regulere forbud av spareprodukter og visse typer finanshandel. Finanstilsynet i EØS innebærer avståelse av suverenitet og skal behandles etter Grunnlovens 1 med krav om tre fjerdedels flertall i Stortinget. Dette er første gang siden EØS-avtalen ble vedtatt at Stortinget får forelagt en sak etter hjemmelen om suverenitetsavståelse. Nei til EU er motstander av en slik suverenitetsavståelse. I stedet for fjernstyring fra Brussel via overvåkingsorganet ESA vil vi ved å si nei beholde et nasjonalt finanstilsyn under demokratisk kontroll og tilpasset norske forhold. Nasjonal kontroll over finansvesenet er en viktig forutsetning for den økonomiske politikken og et av kjennetegnene på en selvstendig stat. Det vil være en svært dårlig avslutning på grunnlovsjubileet å avstå suverenitet på et så sentralt samfunnsområde som bank og finans. Nei til EU anbefaler stortingsrepresentantene å avvise regjeringens forslag.

7 0 1 Uttalelse Ti år etter EU-utvidelsen På grunn av EØS-avtalen er rettighetene til norske arbeidstakere underordnet hensynet til fri flyt i EUs indre marked. EU-dommer og fjernstyring fra Brussel tar fra oss både innsyn og herredømme over norsk arbeidsliv og lovgivningen for dette arbeidslivet. Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa hadde ikke vært problematisk, hvis innvandrerne hadde fått de samme betingelsene som norske arbeidstakere. Nei til EU støtter likebehandling i arbeidslivet og ønsker arbeidere fra EU og EØS-land velkommen til Norge på norske lønns- og arbeidsvilkår. EU er inne i en dyp krise både økonomisk og politisk. Den registrerte ledigheten er på, millioner og ungdomsledigheten er skyhøy. Den såkalte «troikaen», EU-kommisjonen, EUs sentralbank og Det internasjonale pengefondet (IMF) pålegger landene en usosial innstrammings- og kuttpolitikk. Vanlige folk betaler prisen i form av høy ledighet, lønnsnedslag, kutt i offentlig velferd og angrep på faglige rettigheter. Også her i Norge betyr vikarbyrådirektivet konkurransevridning på bekostning av ordinære bedrifter til fordel for bemanningsforetak. Sårbare deler av det norske arbeidslivet blir mer og mer preget av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak. Hovedargumentet for å innføre direktivet, mot kraftige protester fra fagbevegelsen, var å oppnå likebehandling mellom faste og midlertidig ansatte. Dette prinsippet har NHO og bemanningsbransjen i praksis knust. Det er innført viktige tiltak mot sosial dumping i Norge. Likevel øker dumpingen i omfang og sprer seg til stadig flere bransjer. Den norske modellen med faste ansettelser, offentlig velferd og høy organisasjonsgrad utfordres, og fagopplæringen, yrkesfagene og lærlingeordningen undergraves. I tillegg til bygg- og anleggsbransjen, er det store utfordringer i transportsektoren med økende internasjonal konkurranse og press på lønns- og arbeidsvilkår. Fri flyt, fri etableringsrett, liberalisering av veitransport, anbud, kabotasjekjøring, uerfarne sjåfører, dårlige biler og dekk skaper store problemer. Verkstedindustrien, fiskeribedrifter, slakteribransjen, grønn sektor, hotell- og restaurant og renholdsbransjen har mye innleid utenlandsk arbeidskraft og økende problemer med sosial dumping. LO-kongressen i stilte krav om at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EU-regler, og at en slik forrang må avklares mellom EØSavtalens parter. Dette betyr at kongressen sa nei til at EUs fire friheter skal overstyre norske lønnsog arbeidsvilkår. Nei til EU støtter LO i deres syn og er bekymret for konsekvensene av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv, arbeidstakerrettigheter og kampen mot sosial dumping.

8 0 1 Der det er sosial dumping finner man ofte også svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Det er mafiatilstander og organisert kriminalitet i deler av arbeidsmarkedet. Kriminelle bruker i stadig større grad arbeidsmarkedet både til å tjene og til å hvitvaske penger. Norsk fagbevegelse kan ikke leve med en EØS-avtale som griper inn mot norske tariffavtaler, norsk arbeidslivslovgivning og viktige tiltak mot sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet.

9 Uttalelse EØS-avtalen truer distrikts-norge EØS-avtalen skulle sikre norske eksportbedrifter og arbeidsplasser. Nå ser vi at EØS-avtalen bidrar til det motsatte: Nedbygging av bedrifter og arbeidsplasser i distrikts-norge. I tillegg kan EØS-regler gi dårligere og dyrere service for folk som bor utafor det sentrale østlandsområdet. Det er særlig tre saker som i den seinere tid bidrar til at EØS-avtalen kan kalles en trussel mot distrikts-norge: Differensiert arbeidsgiveravgift. Her har regjeringa akseptert EU-pålegg om at ei rekke næringer i distrikts-norge skal pålegges økt eller full arbeidsgiveravgift. Dette vil øke kostnadene med hundrevis av millioner kroner i næringer som bank og finans, energi og transport. Konsekvensene kan bli store, sjøl om regjeringa har kommet med noen, delvis kompensatoriske tiltak i år, vil det bli en årlig kamp om hva det er rom for på statsbudsjettet. Bedrifter kan bli nedlagt, finansiering av ny virksomhet kan bli tyngre, redusert overskudd i kommunalt eide energiselskap kan gi mindre overskudd til slunkne kommunekasser, ei hardt pressa transportnæring kan komme enda mer på utenlandske hender. EUs tredje postdirektiv, som Norge til nå har lagt ned veto mot, av hensyn til at vi skal ha likebehandling over hele landet på service og pris. Regjeringa har i ny postlov åpna for å ta inn direktivet, hvilket betyr å konkurranseutsette postombæringa først og fremst i det sentrale østlandsområdet. Da risikerer man å sette enhetsporten på spill. Resultatet kan bli dyrere og dårligere posttjenester for bedrifter og offentlige virksomheter utafor østlandsområdet. EUs trykk for økt eksportert av landbruksvarer til Norge, gjennom artikkel i EØS-avtalen. Dersom regjeringa gir etter for EU og ikke opprettholder et sterkt tollvern for landbruksvarer, vil distriktslandbruket kunne bli ramma hardt, med bruksnedleggelser og avfolking av bygder som resultat. 0 1 Nei til EU vil kjempe mot denne utviklinga. Vi sier nei til EUs tredje postdirektiv og nei til økt matvareimport fra EU. Vi mener EØS er en trussel mot distriktsarbeidsplasser og distriktsbosetting. EUs fri flyt-regime er ikke tilpassa norsk geografi og bosettingsmønster. Vi spør: Hvorfor skal EU bestemme så mye i Norge når vi har sagt nei to ganger, og 0 % av folket i dag sier nei til EU? Vi krever at Norge sier opp EØS-avtalen og erstatter den med en fornyet handelsavtale.