AURA UTBYGGINGEN EN VERDENSARV GÅR TAPT

Transkript

1 AURA UTBYGGINGEN EN VERDENSARV GÅR TAPT Utarbeidet av Jan Gunnar Opsal Copyright Jan Gunnar Opsal

2 Forord Med reguleringen av Aura vassdraget ble en verdensarv fratatt allmennheten. Vassdraget hadde en laksestamme med gjennomsnittsvekt på 12 til 13 kg og fangstene var mellom til kg hvert år før reguleringen. I dag er fangstene i gode år mellom 1000 og 2000 kg og gjennomsnittsvekt er 4 kg. Jeg ønsker med denne rapporten å vise hvor enorm stor skade staten har påført miljøet og hvor langt det er mellom ord og handling blant politikere, embetsverk og Statkraft. Jeg har arbeidet flere år med fokus på kartlegge energibransjen og i løpet av denne perioden har det kommet tydelig frem at det eksisterer en miljøetisk ukultur i både embetsverket og i energi bransjen vedrørende utnyttelsen av vassdrag med lakseførende strekninger. Det at en skal utnytte vannressursene til energiproduksjon er i dag en nødvendighet. Men jeg har pr. dags dato i internasjonal sammenheng ikke sett en verre vannkraftregulering enn Aura utbyggingen. Vi må nå kreve at våre folkevalgte politikere rydder opp i den eksisterende miljøukultur slik vi kan rydde opp i de reguleringstabbene som ble gjort blant annet på 50 tallet. Med denne rapporten håper jeg også å øke forståelsen, samt å få politikere, embetsverk og Statkraft til å innse at en slik regulering må korrigeres det er derfor vi har vilkårsrevisjoner. Og med referanse til EUs vanndirektiv syns jeg at det er betenkelig at vi som nasjon må ha drahjelp fra EU for å gjøre det riktige; nemmelig å utnytte et vassdrag i dets eget nedbørsfelt. Regjeringen 2007 Jan Gunnar Opsal Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressurser. EUs Vanndirektiv Direktivet tar utgangspunkt i en nedbørfeltbasert forvaltning av vannressursene. Dette innbærer en forvaltning uavhengig av kommune-, fylkes- og landegrenser. Vanndirektivet legger større vekt på biologiske forhold og avvik fra naturlig tilstand, enn på analyser av samlede utslipp og vannkjemiske forhold. Olje og energi departementets (OED) forståelse av Vannressursloven Vannressurslovens formål er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Loven balanserer hensynene til ressursene og til brukerne, og er mer ressursorientert enn sin forgjenger. Vannressursene i seg selv er i utgangspunktet fornybare, men deler av det økologiske systemet langs og i vassdrag er ikke-fornybar natur. Det legges vekt på å bevare natur. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) NVE skal sikre ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, arbeide for ei effektiv kraftomsetjing og kostnadseffektive energisystem og bidra til ein effektiv energibruk. Statkraft Energi AS Årsrapport 2005 Miljøhensyn er en integrert del av Statkrafts styringssystemer og inngår som en naturlig del av den daglige driften og i utvikling og utbygging av ny kraftproduksjon. Copyright Jan Gunnar Opsal 2

3 Innledning Norge kommer forhåpentligvis i fremtiden til å bli en viktig aktør innen eksport av miljøvennlig energi. Det er lange tradisjoner for å utnytte vannfall til produksjon av energi her til lands og samfunnsdebatten har til tider vært hard når vassdrag skulle bygges ut. Her kan både Alta aksjonen og Mardøla aksjonen i Eikesdal nevnes. Med denne rapporten ønsker jeg igjen å sette fokus på Eikesdal og den verdensarven som har blitt fratatt allmennheten akkurat her. Aura vassdraget kan deles inn i tre deler: øverst, elva Aura i Eikesdal -15 km lakseførende før reguleringen, nå ødelagt og tørrlagt. Eikesdalsvatnet 20 km. Lakseelva Eira 9 km. Figur 1 Regulert nedbørsfelt til Aura kraftstasjon Copyright Jan Gunnar Opsal 3

4 Det pågår for tiden en vilkårsrevisjon av Aura vassdraget. Etter vassdragsreguleringsloven 10 nr. 3 kan det etter 50 år, kreves revisjon av vilkårene. Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøkonsekvenser som er oppstått som følge av utbyggingene. I perioden1953 til 1966 ble tilnærmet alt vannet i Aura ført over til Sunndal i forbindelse med etableringen av Aura kraftverk som sørger for strøm til Sunndal verk. For å gjøre en lang historie kort har Statkraft arvet Aura reguleringen av staten og som nevnt pågår det nå en vilkårsrevisjon der miljøkonsekvensene av utbyggingen skal vurderes. Det er helt på det rene at Aura vassdraget må ha noe av det frarøvede vannet tilbake slik at Aura kan fungere som oppvekstområde for laks. Kanskje kan en også få tilbake det fantastiske laksefiske som var før reguleringen. Men Statkraft viser til at tapet blir for stort hvis det skal slippes vann fra elva Løypåa eller fra den regulerte Aursjøen i sin vilkårsrevisjonsrapport. Jeg syns det er betenkelig at Statkraft, som ledende energiaktør i Norge, ikke ønsker å benytte denne vilkårsrevisjonen til å vise at de tar sitt miljøansvar på alvor. Jeg vil i denne rapporten hevde at det kan tilbakeføres betydelige mengder vann til Aura vassdraget slik at laks og ørret kan få tilbake sitt opprinnelige habitat, samtidig som både kraft- og effekt ballanse opprettholdes. Historie Da direktør R. Blakstad i perioden 1906 til 1912 kjøpte opp alle fallrettigheter i Eikesdalen var det ingen som var klar over hvor store konsekvenser dette skulle få. Fallrettighetene ble kjøpt for R. Blakstad solgte i perioden 1910 til 1913 rettighetene videre for til A/S Aura. Folket i Eikesdal ble lovet industriell utvikling og velstand, men i løpet av 50 tallet ble de klar over at de hadde blitt grundig lurt. Arbeidet med å bygge ut Aura begynte under første verdenskrig, men stoppet opp i Etter mye frem og tilbake fikk staten kontroll over rettighetene i 1946 og utbyggingsarbeidet kunne forstette. I 1951 ble det bestemt at aluminiumsverket på Sunndalsøra skulle bygges og alt vannet fra Aura vassdraget ble overført til Sunndalsøra i løpet av (oppdemmingen av Aursjøen i 1953 og takrenneprosjektet i 1966). Laksen Lakseelvene Aura i Eikesdal og Eira i Eresfjord var i en særklasse i verden når det gjaldt størrelse på laksen, gjennomsnittsvekten på laksen var normalt kg. Fangstene var også betydelige med normalfangster rundt til kg (bakgrunn for tallene i statistikk Copyright Jan Gunnar Opsal 4

5 delen). Dette var uten tvil et vassdrag helt utenom det vanlige, som bare Vosso og Alta kunne måle seg med. Men etter overføringen av Aura vassdraget til Sunndalsøra ble 15 km lakseførende strekning i Aura tilnærmet tørrlagt og laksen i Aura utryddet. Det tar tid før laksestamme justerer seg i forhold til en regulering (20 til 40 år). I Eira ble det fisket brukbart på eksisterende laksestamme frem til midten på 70 tallet, men siden Aura nå var tørrlagt hadde vitale oppvekstområder forsvunnet. Dette førte til at den naturlige laksestammen ble desimert til en skygge av det den engang var. Gjennomsnittsvekten falt fra kg til 3 4 kg og totalfangsten ble redusert til kg. En vektreduksjon på 400 % samt en nedgang i totalfangst på 900 %. Det kan også opplyses at Aura vassdraget har siden reguleringen hatt det største utsettingspålegget av laksesmolt i Norge, uten av dette har hjulpet stort. Siden en desimering av en laksestamme skjer under vann og over et lengre tidsrom er det meget vanskelig å sette fokus på laksen som art og hvilken påvirkning en regulering har på den stedegne laksestammen. Men hvis vi sammenligner laksestammen i Aura/Eira vassdraget med en hjortestamme har følgende skjedd. Hjorten har blitt utryddet i ca 75 % i sitt opprinnelige område, samt at gjennomsnittsvekten til hver enkelt hjort har blitt reduser fra 100 kg til 30 kg og en kan kun jakte på denne hjorten i et meget begrenset område som følge at arealet der hjorten en gang var, ikke lengre er tilgjengelig. Et inngrep som har så store konsekvenser kan ikke måles i kroner (erstatninger og konsesjonskraft) og utsetting av lakseyngel (pålegg), det må korrigeres slik at fremtidige allmennhet kan få ta del i den fantastiske naturressursen som villaksen var i dette unike vassdraget. Statistikk Lakseelva Aura er ikke oppført i noe register, ingen fangster er registrert, så i henhold til tradisjonell empiri var det ikke laks i Aura. Når en går inn i det offentlige registret er bare Eira oppført og da med en betydelig underrapportering. La oss gå tilbake til før utbyggingen og det fiskes bra både i Aura og Eira, men hvor bra? I Eresfjord var det et godt arbeid om sommeren å være klepper for personer som kom for å fiske laks. Jeg har funnet originalstatistikk som klepper Ole Sira skrev ned på 40 tallet. Denne statistikken er med sikkerhet ikke med i det offentlige registret over fangster i Eira. Ole Sira var klepper for blant annet Thor Thoresen og i 1945 fisket de sammen i den nederste delen i Eira. I løpet av to måneder fikk de to på stang 66 laks med snittvekt på 14,5 kg, totalt 959 kg. Det er flere år med tilsvarende statistikk fra Ole Sira så en kan med sikkerhet si at denne fangsten ikke var eksepsjonell. I tillegg var det selvsagt mange flere som bedrev sportsfiske i elva. Den absolutt største fangsten ble nok gjort på de ca 15 teinene og et ukjent antall sløgarder (metode der laksen satte seg fast da den vandret nedover elven) som aktivt og effektivt fanget laks i Eira. I Eikesdalsvatnet ble det bedrevet aktivt garn og lystringsfiske som ga et viktig bidrag i husholdningen. Så et normalestimat for totalfangsten pr. år i Eira og Eikesdalsvatnet var trolig mellom kilo og kilo laks. Copyright Jan Gunnar Opsal 5

6 Statistikk fra Aura eksisterer som nevnt ikke, og hvorfor skulle bygdefolket rapportere noe som var så dagligdags som en laks? Det var i alle fall ingen som kontrollerte laksefangstene i den veiløse bygda. Elva var kjent som god lakseelv og det ble bedrevet et godt sportsfiske i Aura. Her var det også et utstrakt teinefiske og fra Eikesdalsvatnet til Litlevatnet, en strekning på ca 5 km var det 9 teiner. Fra rapporter vi har funnet varierte trolig normalfangstene mellom 5000 til 7000 kg. Det er ikke pr. dags dato ikke funnet statistikk fra teine fiske, men vi har beskrivelser om at teinene fisket 7 til 10 lakser pr dag. Basert på denne informasjonen er det hevet over enhver tvil at Aura/Eira vassdraget hadde normale totalfangster som varierte mellom kg, der gjennomsnittsvekten var på laksen var mellom 12 til 13 kg. I de offentlige register kan jeg opplyse om at Eira sammen med Eikesdalsvatnet står oppført med 1486 kg som totalfangst i Denne fangsten representer hele Aura/Eira vassdraget. At vassdraget hadde dårlige år og gode år en selvfølge. En vet med sikkerhet at Tor Thoresen ikke ga opp sin fangst til det offentlige, det ville i så fall utgjort 65 % av totalfangsten i Aura vassdraget. Basert på det jeg vet om sportsfiske og teinefisket før Aurautbyggingen er en korreksjonsfaktor på 10 høyst sannsynlig for å normalisere den offentlige statistikken for Aura vassdraget. Hvorfor er ikke mer av fangsten rapportert? Det er hovedsakelig to grunner til dette: 1. Det var så vanlig i dalføret å fange laks at fangstene ikke ble skrevet ned. 2. Det ble innført lakseskatt på fangsten så jo mer kilo fanget laks en oppga til staten, jo mer i skatt. Derfor ble det en betydelig underrapportering. Vedrørende dette punkt ble selvsagt erstatningene tilsvarende redusert da rettighetshaverne ikke hadde noe å vise til når erstatningen skulle fastsettes. Det er en gjennomgående holdning at offentlig statistikk skal gjenspeile en erstatning. Men det bør være enkelt for enhver, uansett rolle i vårt samfunn, å forstå at historisk statistikk ikke må brukes for å fastslå hvor store skader en regulering som dette har påført vårt samfunn. I dette tilfellet har konsekvensene, etter mitt skjønn, trådt langt over en miljøetisk grense som ikke var kjent på 50 tallet, men vi bør forstå den i dag. Ressurssløseri Det eneste som kan forsvares angående utbyggingen av Aura vassdraget er etableringen av Sunndal verk. Utenom denne industrietableringen er måten ressursene ble tilegnet på, og utnyttet på, samfunnsetisk og miljøetisk feil. En kan selvsagt henvise til lover og politiske beslutninger fra den tiden utbyggingen ble besluttet. Men med dagens konsekvensforståelse hadde denne reguleringen aldri funnet sted. Men det som virkelig er betenkelig er at vannressursene ikke er utnyttet fult ut. For Aura som fremtidig lakseelv kan faktisk dette være redningen hvis Statkraft tar biologisk mangfold og miljøet på alvor. Copyright Jan Gunnar Opsal 6

7 I vilkårsrevisjonen for Aura vassdraget påpeker Statkraft at hvis det skal slippes en minstevassføring tilsvarende 1 m 3 /s fra Aursjømagasinet vil dette tilsvare et produksjonstap på 3 % ved Aura kraftstasjon. Det er oppgaven til Statkraft å produsere kraft til samfunnet, men i dette tilfellet har Statkraft arvet en miljøsynd så stor at selv et produksjonsselskap bør ha samfunns- og miljøetisk forståelse til å rydde opp med tanke på fremtidig allmennhet. Det er mange i Statkraft som vet at denne utbyggingen er katastrofal med tanke på den unike laksestammen i Aura og Eira, men pr. dags dato slipper ikke disse kreftene til som følge av gjennomgående miljøetisk ukultur og manglende miljøforståelse i konsernet. Jeg har tatt meg den frihet å regne litt på hva vi går glipp av produsert kraft, for som nevnt er energiressursene ved denne utbyggingen meget dårlig utnyttet. Statkraft som konsesjonær kan gjøre dette mye bedre enn meg, men jeg ønsker å påpeke en del punkter som kan forsvare en kraftstasjon ovenfor Finset som kan bidra til en betydelig vannføring i Aura slik at laksestammen kan reetableres. 1. Overløpet fra dammene kan enkelte år være så stort som m 3 (tohundrede millioner kubikk) dette tilsvarer ca 300 Gwh ved et kraftverk hvis vannet hadde blitt produsert ved en kraftstasjon ved Finset øverst i Eikesdalen. Figur 2 Overløp fra Aursjøen (Aura avis). Copyright Jan Gunnar Opsal 7

8 Aura vassdraget 2. Reinsvannet i Sunndal kommune funger i dag kun som tilførsels magasin til Aura kraftstasjon. Vannet renner ved behov ned til overføringstunnellen til Aura kraftstasjon. Dette er en høydeforskjell på 100 meter. I tillegg er også nedbørsfeltet til Skarvedalsåa for dårlig utnyttet, her er det også 100 meter falltap ned til Osbudammen. Hadde disse nedbørsfeltene vært utnyttet hadde det utgjort 50 til 100 Gwh. Figur 3 Vannet tappes fra Reinsvatnet og ned i tilløpssjakten til Aura kraftstasjon. Falltapet er 100 meter. Copyright Jan Gunnar Opsal 8

9 3. Aura kraftstasjon på Sunndal er for dårlig utnyttet, det ser man tydelig på energien til vannet som kommer ut av fjellet. Grunnen til dette er at stasjonen ligger for høyt over havet. Jeg er ingen ekspert på kraftstasjoner, men det skulle heller ikke forundre meg om kraftstasjonen kan fornyes når det gjelder aggregat. En hvis teknisk utvikling siden 1953 bør forventes. Estimert kraftøkning er ca 20 til 50 Gwh. Figur 4 Utløpet av Aura kraftstasjon på Sunndalsøra. Vannet fosser ut, det betyr at ikke all energi er hentet ut. 4. Takrenneprosjektet som ble ferdigstilt i 1966 drenerer elver som hadde sitt naturlige nedløp til Eikesdalen mot Aursjøen. Aursjøen har høyeste reguleringshøyde på 856 mho, mens elvene i takrenneprosjektet kan i kraftproduksjon benytte et fall fra 916 meter. Estimert kraftøkning er 20 til 50 Gwh. Del konklusjon Hele poenget med å synliggjøre at Aura utbyggingen er dårlig utnyttet er å argumentere for en kraftstasjon ovenfor Finset i Eikesdal slik at Aura igjen kan etableres som lakseelv. Ut fra punktene ovenfor kan en kraftstasjon med en produksjonskapasitet på Gwh etableres ovenfor Finset og ved Litlevatnet i Eikesdal uten at dette går utover Copyright Jan Gunnar Opsal 9

10 kraftproduksjonen ved Aura kraftstasjon på Sunndalsøra. I vannføring tilsvarer dette en sommervannføring på m 3 /s og en vintervannføring på 2 3 m 3 /s. Da kan Aura etableres som lakseelv. Når en tar i betraktning at Aura kraftstasjon har produsert energi for ca 250 milliarder kroner siden 1953 er det for meg en selvfølge at Statkraft må bygge en kraftstasjon ovenfor Finset i Eikesdal for å utnytte ressursene de i dag går glipp av. Det er i de siste årene blitt varslet en kraftkrise i Midt-Norge og med en kraftstasjon i Eikesdal kan både det bli tilført mer kraft og et av verdens flotteste vassdrag kan reetableres. Det er enkelt å snu noe av vatnet fra Aursjøen mot Eikesdal og figur 5 beskriver hvordan dette kan gjøres. Dette må selvsagt utredes videre av andre og mer profesjonelle aktører. Jeg har ikke tegninger fra takrenne systemet så 916 moh er et absolutt maksimumstall, men ellers skal alle tall være relativt nøyaktige. Figur 5. Prinsippskisse som viser hvordan en kan få både kraft og laks til Eikesdal. Om det finnes vilje til en slik løsning hos Statkraft er jeg usikker på men ideen er god og dette er ingen kunst, kun arbeid og det er enkelt å gjennomføre, men så er det denne ukulturen da. Ukultur Det at feil valg ble tatt på 1950 tallet skal ikke være til hinder til at vi som nasjon skal ta de riktige for kommende generasjoner. Vi hører nesten uavbrutt at hadde vannkraften blitt bygd ut i dag hadde det blitt gjort helt annerledes. Så er spørsmålet; hvorfor gjør vi ikke det annerledes, er det politiske systemet, embetsverket med OED, NVE og energibransjen så statisk at de/den ikke kan utvikle sine holdninger, miljøetiske verdier for å tilpasse seg den fremtid som kommer? Svaret er fra mitt ståsted pr. dags dato ja. Det kan i dette tilfellet lett å si at dette er en politisk avgjørelse, men dessverre har energibransjen så stor innflytelse på vårt samfunn at kortsiktige profitable valg blir tatt på feil samfunnsøkonomisk og miljøetisk Copyright Jan Gunnar Opsal 10

11 grunnlag. Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skjer vedrørende vilkårsrevisjonen av Aura vassdraget. Det er samtidig betenkelig at vi som nasjon er faktisk nødt til å ha direktiv fra EU (Vanndirektivet) der embetsverket og energibransjen blir tvunget til å gjøre det helt naturlige å la et vassdrag bli utnyttet i det dalføre som det alltid har drenert igjennom og samtidig ta vare på den miljøegenart det har utviklet de siste 9000 år. Det at det i disse dager arbeides med å etablere en forvaltningsplan for vassdragene våre er nødvendig, men en ser også her hvor stor påvirkning OED har i og med at vassdragene er klassifisert slik at EUs vanndirektiv kan unngås (vassforvaltningsforskrifta 8-12, sterkt modifiserte vassdrag), dette viser i seg selv hvor stor den manglende forståelse er og hvilken miljøetiskukultur som eksisterer. Hvem skal egentlig utføre det arbeid som denne rapporten representer? Konsesjonæren, i dette tilfelle Statkraft, er ikke interessert, for denne utbyggingen vil føre til store utgifter i forbindelse med etablering av nytt kraftverk. Embetsverket (OED, MD, NVE, DN og Fylkesmannen) kan ikke gjøre det for de er nødt til å ha en sak å forholde seg til slik som dagens system er utformet. Det er flere måter å løse problemet på: 1. Kanskje bør konsesjonene frigis ved lov og utlyses på nytt. Der den (de) konsesjonæren (ene) som har den beste søknaden vedrørende energi og miljø får videre konsesjon? 2. En annen modell kan være å etablere en miljø- og energi kommisjon som tar helhetlig ansvar i denne typen saker, og som samtidig har så stor makt at de kan fremlegge og pålegge en ny utbyggingsløsning hvis dette gagner fremtidig allmennhet. Slik som vårt energikonsesjonssystem er i dag, er det ødeleggende for Norge som nasjon. Fremtid En skal være klar over at elvene rundt trondheimsfjorden generer i dag oppimot 1 MRDNOK til samfunnet i Trøndelag. Jeg er ikke i tvil om at Rauma, Eira/Aura, Driva og Surna hadde gjort det samme hadde ikke de direkte og indirekte blitt ødelagt av hensynsløse kraftutbygginger, samt smitte av gyro (som også er en følge av utbyggingene). Hadde disse elvene vært utnyttet på en riktig måte hadde de generert mer penger og flere arbeidsplasser på tre måneder enn det Trollheim, Driva, Aura og Grytten kraftstasjon gjør på et helt år. Jeg ønsker med denne rapporten å påpeke at Norge som miljønasjon ikke kan akseptere at ødeleggelsene blir så fatale som i dette tilfellet, samtidig ønsker jeg å påpeke at konsesjonen ikke er tilstrekkelig utnyttet i kraftproduksjonsøyemed. Og jeg oppfordrer på det sterkeste Statkraft til å arbeide konstruktivt med løsninger som både etablerer kraftproduksjon i Eikesdal og vannføring i Aura slik som Eikesdalssamfunnet opprinnelig ble lovet. I dagens samfunn vet vi at utbygginger som Aura ikke ville ha forekommet, overføring av vann mellom dalføre kan forekomme, men å ødelegge så totalt en lakseelv på 15 kilometer Copyright Jan Gunnar Opsal 11

12 ville ikke blitt gjort. Det er nå på tide å ta et oppgjør med miljøukulturen innen energibransjen, embetsverket inkludert. Det at vannkraftutbygginger har konsekvenser er jeg inneforstått med, men i tilfelle Aura vassdraget ble en verdensarv ødelagt og det er nå på tide å rydde opp som selvstendig nasjon, uten hjelp fra vanndirektivet til EU. Bildet nedenfor er tatt ca 10 km opp i lakseelva Aura, bildet viser også samme sted som piken på forsiden satt og fisket i Aura hadde da en midlere sommervannføring var ca på 35 m 3 /s og gjennomsnittsfangstene var trolig mellom 5000 til 7000 kg. Figur 5 Laksevassdraget Aura 10 km fra Eikesdalsvatnet. Den lille piken på forsiden satt og fisket på elvebredden til høyre. Jeg ønsker avslutningsvis å oppfordre samtlige aktører innen energi bransjen i fremtiden å være miljøetisk bevist. Et slik inngrep som har blitt gjort i Aura kan ikke Norge som nasjon være bekjent av. Alt må gjøres for å korrigere slike inngrep, slik at fremtidig allmennhet kan igjen fiske laks i Aura. Og skal Statkraft selge miljøvennlig energi så bør konsernet ha miljøetisk samvittighet. Samt at det er en nødvendighet med embetsmessig gangsyn og politisk viljestyrke nok til å rette opp de feilgrep som har vært gjort i dette vassdraget og andre vassdrag med tanke på fremtiden. Copyright Jan Gunnar Opsal 12

13 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only. This page will not be added after purchasing Win2PDF.