Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra formål i reguleringsplan for oppføring av 6 stk. sjøboder i fellesanlegg - GB 16/285 - Langeneskilen

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 16/285 Saksmappe: 2012/ /2013 Saksbehandler: André Aarflot Dato: Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra formål i reguleringsplan for oppføring av 6 stk. sjøboder i fellesanlegg - GB 16/285 - Langeneskilen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 188/13 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for plassering av 6 sjøboder i fellesanlegg i strid med arealformål på GB 16/285 Langeneskilen. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og utsnitt av reguleringskart. Dispensasjonen innvilges på følgende vilkår: Resterende arealer som er regulert til byggeområde for sjøbuer skal ikke kunne ytterligere bebygges. Området rundt eksisterende og planlagte sjøbuer skal være å regne som friområde iht. gjeldende bestemmelser for reguleringsplanens friområder. Sjøbodene må for øvrig oppføres i tråd med gjeldende bestemmelser. I samme vedtak, og i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra: Reguleringsplanens bestemmelser om arealstørrelser for sjøboder, for bygging med måleverdig overbygget areal. Kommuneplanens bestemmelser 5 bokstav f om utforming, mønehøyde og detaljering for uthus i 100-metersbeltet fra sjøen. Fastsatt byggehøyde over havet, for plassering av underkant gulv på kote + 1,6. Jfr. plan- og bygningsloven 28-1 og byggteknisk forskrift 7-2. Saksutredning: Søknaden: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål - friområde - i forbindelse med innsendt søknad om rammetillatelse for oppføring av 6 sjøboder i fellesanlegg på GB 16/285 Langeneskilen. Det søkes også dispensasjon for areal som er større enn det reguleringsbestemmelsene tillater, på grunn av overbygget areal i gavlene.

2 Det er også søkt om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser 5 bokstav f, for å bygge sjøboder med mønehøyde større enn 3,5 meter, og med utforming og detaljering som avviker fra bestemmelsene. Omsøkte sjøboder har mønehøyde 4,7 meter over terreng. I tillegg er det søkt om dispensasjon for å plassere underkant laveste gulv lavere enn kote + 2,25. I dette tilfellet med underkant gulv plassert på kote + 1,6. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område regulert til sjøbuer og friområde i reguleringsplan for Ytre Kilen Øst. Reguleringsplanen er egengodkjent 11. juni Utdrag fra relevante reguleringsbestemmelser i reguleringsplan: Utdrag fra relevante bestemmelser i kommuneplanens arealdel 5: f. Uthus i 100-metersbeltet fra sjøen Uthus i 100-metersbeltet fra sjøen skal verken ha bebygd areal (BYA) eller bruksareal (BYA) større enn 15 m2 med maksimum mønehøyde 3,5 meter. Det skal ha dør uten vindu og ikke mer enn to vinduer, hvert med glassareal inntil 0,5 m2. Takvinkel skal tilpasses øvrig bebyggelse. Ark, kvist, takoppbygg, halvtak og overbygg tillates ikke. Det tillates kun et uthus pr eiendom. Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Protester/bemerkninger: Det har av søker i etterkant blitt oversendt et innspill fra Langeneskilen Vel v/tore Løvland. Det gjøres her oppmerksom på en båtrampe som er etablert i enden av eksisterende brygge.

3 Når de nye sjøbodene blir godkjent og bygd, vil det ikke være mulig å benytte seg av denne båtrampen, da disse sjøbodene vil bli plassert slik at det ikke vil være mulig å komme forbi med bil og båthenger. Langeneskilen Vel har enstemmig vedtatt at de ønsker å flytte en eksisterende vei noen få meter mot øst, slik at de dermed kan kjøre rett ned mot båtrampa. I stedet for at veien kommer ned mellom eksisterende og nye sjøboder, flyttes den altså i enden av de nye sjøbodene. Administrasjonens kommentar til innspill fra Langeneskilen Vel: Innspillet er oversendt søker lenge etter at fristen for protester/merknader er utløpt. Administrasjonen anser heller ikke innspillet for å være en protest mot tiltaket. Eventuell rampe og vei inngår ikke i innsendt søknad, og det foreligger heller ikke opplysninger fra søker som tilsier søknaden skal omfatte noe annet enn selve sjøbodene. Det er derfor ikke tatt stilling til forholdene som er nevnt i innspillet fra Langeneskilen Vel i forbindelse med behandlingen av denne enkeltsaken. En eventuell rampe og veg må behandles som en egen sak. Administrasjonen, representert ved saksbehandler og fagleder byggesak, var den 11. september 2013 på befaring i forbindelse med behandling av nærværende sak. I den forbindelse ble det konstatert at det nylig er opparbeidet båtrampe med tilhørende adkomstvei plassert like øst for omsøkte sjøboder. Veien går også delvis over kommunens eiendom GB 16/46. Det fremgår av kommunens arkiver at det verken nå eller tidligere har vært søkt om eller gitt tillatelse til noen båtrampe eller veg. Bilveg vil også være i strid med reguleringsplanens arealformål - friområde. Administrasjonen har derfor tilskrevet grunneiere og bedt om en redegjørelse for disse forholdene. Det er opprettet en egen sak på dette (saksnr: 2013/2727). Uttalelser fra Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen vil ut fra sakens forhistorie og forholdene på stedet i dag ikke frarå bygging som omsøkt. Det er tilføyd at eventuell godkjenning bare bør skje som ledd i en reguleringsendring der friområdet blir justert inntil eksisterende og omsøkte boder. Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Plassering av de børste bodene (byggetrinn 1) fikk en feil plassering basert på de stedlige forhold og formål i reguleringsplanen. De første bodene ble bygget midt i formålet og presser derfor siste byggetrinn østover. Det hører med til historien at det var kommunen selv som plasserte byggetrinn 1 ut fra topografiske forhold. Administrasjonen mener dette er riktig. Det fremgår av kommunens vedtak av 16. februar 2000 at det er kommunen selv som har vurdert og vedtatt en plassering noe justert i forhold til regulert plassering. Plasseringen som ble vurdert den gang omfatter også de siste sjøbodene som nå ønskes oppført. Omsøkt plassering er i tråd med nevnte vedtak. Fradeling av tomta til dette siste byggetrinnet er allerede utført. Administrasjonen har godkjent og utført fradeling av denne tomta som var tiltenkt sjøboder. Det er også foretatt seksjonering (6 eierseksjoner), med utgangspunkt i at de tidligere omsøkte sjøbodene skulle bygges her. De 6 siste enhetene ble aldri bygget, fordi det den gang ikke var behov for dem, ettersom at ikke alle boligene i området var påbegynt da. Tomta er privatisert og opparbeidet i stor grad. Det er ikke allmenne interesser som blir skadelidende om dispensasjon gis, da arealet til formålet «fås igjen» på motsatt side. Tomta er delvis opparbeidet i forbindelse med første byggetrinn. Den totale størrelsen på arealene som bebygges med sjøboder vil være uendret i forhold til størrelsen på områdene som

4 var regulert til sjøboder. Administrasjonen kan ikke se at allmenne interesser blir skadelidende, forutsatt at arealene rundt sjøbodene forblir friområde og ikke ytterligere privatiseres. Naturkvaliteter blir ikke endret fra i dag. Friluftslivet i området hindres ikke. Landskapsmessige forhold er ivaretatt. Innsendt søknad tilsier at disse påstandene medfører riktighet. Det er ønskelig å oppføre de siste sjøbodene med samme høyde, utforming og detaljering som de tidligere oppførte sjøbodene av estetiske hensyn. (Det vises til vedlagt begrunnelse). Administrasjonen mener at bestemmelser til kommuneplanen om uthus i 100-metersbeltet ikke kan tilsidesettes på grunn av estetiske hensyn. Bodene ønskes oppført med underkant gulv lavere enn kote 2,25 fordi stedet har et meget rolig farvann, det er ikke sjøgang her (brakkvann), og byggene har tilstrekkelig kotehøyde slik de eksisterende byggene er lagt. Man ønsker å unngå å bygge seg kunstig opp fra brygger, og man ønsker å ha det mest mulig trinnfritt utvendig. Sekundært sendes nye søknadsdokumenter der nye kotehøyder på byggene er påført, men utformingen beholdes. Tiltaket vil da ikke være i samsvar med de fra før oppførte bygg. Det følger av plan- og bygningsloven 28-1 at grunn kun kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til bebyggelse. Administrasjonen mener at den sekundære løsningen for høydeplassering bør velges, slik at underkant gulv blir på kote + 2,25. Vi mener at det vil være estetisk ukorrekt å nå innføre ny utforming og håper at byggene kan oppføres i tråd med det som er godkjent tidligere. I Søgne har man en variert bebyggelse langs sjøen. Kommunen stiller ikke krav til at bebyggelsen ved sjøen skal være ensartet. Det er derfor ingen selvfølge at man bør dispensere fra bestemmelser for at ny bebyggelse skal være lik eksisterende bebyggelse. Søknaden er sendt inn før ny kommuneplan med nye bestemmelser trådte i kraft, og vi mener det er urimelig at disse bestemmelsene fører med seg endring av prosjekteringen nå. Det er riktig at søknaden ble mottatt før den siste kommuneplanen ble vedtatt. Administrasjonen vil her presisere at det var de samme bestemmelsene om mønehøyde på maks 3,5 meter som var gjeldende også i den forrige kommuneplanen. Bestemmelsene som gjelder reguleringformål og arealstørrelse på sjøboder har vært de samme siden reguleringsplanen ble vedtatt den 11. juni Høydeplassering over havnivå er ikke bestemmelser i kommuneplanen. Høydekravet er forankret i Plan- og bygningsloven 28-1, samt Byggteknisk forskrift 7-2. Søknadsdato vil derfor ikke ha betydning i denne sammenheng. Administrasjonens samlede vurdering: Reguleringsplan for Ytre Kilen Øst legger opp til oppføring av totalt 13 sjøbuer i fellesanlegg fordelt på 2 områder. I denne delen av planområdet er det lagt opp til at det skal kunne bygges 7 sjøbuer (14 enheter), der det forutsettes at 2 boliger disponerer hver sin halvdel av sjøbod som tillates i størrelse 3 x 6 m. Det er de 3 siste av disse som nå søkes oppført på GB 16/285. Omsøkte sjøboder inneholder totalt 6 enheter/seksjoner. Plasseringen avviker fra det arealet som er regulert til sjøbuer, slik at de siste sjøbuene blir oppført på areal som hovedsakelig er regulert til friområde. Tiltaket er i strid med reguleringsplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse.

5 Med overbygg/utstikk på 99 cm understøttet av søyler i hver ende av bygningene vil tiltaket også være i strid med reguleringsplanens bestemmelse om størrelse på sjøbodene. Sjøbodene kan i henhold til bestemmelser oppføres i størrelse 3x6 meter fordelt på 2 boder à 3x3 meter. Det overbygde arealet på omsøkte boder vil komme i tillegg og således være i strid med reguleringsplanen. Omsøkte sjøboder med mønehøyde 4,7 meter er også i strid med kommuneplanens bestemmelser som begrenser mønehøyde til maksimum 3,5 meter. Tiltaket er også i strid med bestemmelsenes begrensninger for størrelser på vindusareal, samt at overbygg ikke tillates. Sjøbodene er prosjektert med underkant laveste gulv oppgitt til kote + 1,6. I henhold til gjeldende regelverk kan ikke underkant laveste gulv være lavere enn kote + 2,25. Plan- og bygningsloven 28-1 er klar på at grunn kun kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til bebyggelse. Hvilket innebærer at kommunen har plikt til å påse at underkant gulv i sjøbod ikke ligger under kote 2, Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Kommunen har tidligere behandlet søknad om oppføring av hele det felles sjøbuanlegget for begge områdene som er angitt i reguleringsplanen. Den 16. februar 2000 ble det gitt tillatelse til oppføring av hele tiltaket. I denne forbindelse ble plasseringen noe justert i forhold til regulert plassering. Det var kommunen selv som etter en konkret vurdering fastsatte den endrede plasseringen. Dette fremgår også av de kartene og tegningen som kommunen har stemplet godkjent i den nevnte saken. De siste sjøbodene, de som det nå søkes om dispensasjon for, ble aldri oppført, fordi det den gang ikke var behov for dem. Selve tomta der de skal plasseres er i stor grad opparbeidet. Tillatelsen fra 2000 var gyldig i 3 år fra vedtaksdato. De siste sjøbodene måtte derfor omsøkes på nytt. De første byggetrinnene som er utført og plassert i henhold til tidligere gitt tillatelse har her gitt klare føringer for hvor de siste sjøbodene «må» plasseres. Det vil ikke være mulig å gjennomføre reguleringsplanens hensikt i forhold til antall enheter uten å plassere dem delvis inn på det regulerte friområdet. Administrasjonen legger til grunn at kommunen her allerede har gjort en konkret vurdering av plasseringen av sjøbodene. Det foreligger pr. i dag ikke hensyn som skulle tilsi av administrasjonen bør overprøve kommunens tidligere vurderinger med hensyn til plassering, da det klart fremgår at både terreng- og naturinngrep, samt estetikk og tilgang til friområdene er hensyntatt.

6 Størrelser, høyder og utforming er tydelig definert i bestemmelsene. Det er åpenbart at hensikten har vært at bebyggelsen i strandsonen skal begrenses ved at bygninger må oppføres innenfor rammen av det som er nedfelt i bestemmelsene. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål for oppføring av de resterende sjøbodene, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum er derfor oppfylt når det gjelder plasseringen i forhold til friområdet. For de øvrige forholdene hvor det søkes dispensasjon konkluderer administrasjonen med at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt hvis det gis dispensasjon. Vilkåret etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum er derfor ikke oppfylt og dispensasjon for måleverdig areal under overbygg, mønehøyde over 3,5 meter, overbygg i gavler, vindusareal og høydeplassering over havnivå må avslås. Videre må det, i henhold til pbl 19-2 andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er kun forholdet som gjelder plassering i strid med arealformål som skal vurderes, da vilkårene etter pbl 19-2 andre ledd første punktum ikke er oppfylt for de øvrige dispensasjonsforholdene. Sjøbodene som det nå søkes om er av samme størrelse og utforming, og har samme materialvalg og farger som de allerede oppførte sjøbodene. Plasseringen er også den samme som tidligere ble godkjent. Det vil av estetiske hensyn kunne være fordeler ved at bygningene plasseres slik de er omsøkt. Administrasjonen mener at her er gode grunner for å kunne godkjenne selve plasseringen, men vi kan likevel ikke se at estetikken vil være en god nok grunn for å tilsidesette hensynene bak alle de andre bestemmelsene det søkes dispensasjon fra. Den endrede plasseringen som i utgangspunktet beslaglegger noe friområde frigjør samtidig noe areal som er regulert til sjøbuer, slik at dette arealet blir stående ubebygd og derfor kan benyttes som om det var friområde. Administrasjonen ser derfor ingen ulemper forbundet med denne justeringen av bygningenes plassering. Det vil være en fordel å få ferdigstilt og avsluttet arbeidene med sjøbodanlegget slik at friområdet blir mer skjermet fra byggeplassaktivitet. Fylkesmannen i Vest-Agder vil ikke frarå bygging som omsøk. Det er anbefalt at eventuell godkjenning bare bør skje som ledd i en reguleringsendring der friområdet blir justert inntil eksisterende og omsøkte boder. Administrasjonen mener at en reguleringsendring kunne vært det mest riktige, men en slik prosess vil være mer ressurskrevende. I dette tilfellet så er det omsøkte tiltaket å anse som det siste og avsluttende byggetiltaket innenfor sjøbodområdet. Administrasjonen velger derfor å imøtekomme det som anses å være hensikten bak Fylkesmannens anbefaling om reguleringsendring ved at det settes vilkår i vedtaket som hindrer ytterligere bebyggelse og privatisering. Kommunen mener etter ovennevnte at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt når det gjelder plasseringen, og søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål kan innvilges for plassering som omsøkt. Når det gjelder størrelse, mønehøyde, overbygg, vindusstørrelser og byggehøyde over havet er vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum ikke oppfylt, og dispensasjonssøknad må derfor avslås for disse forholdene.

7 Eventuell ny søknad: Kommunen har plikt til å påse at gulv i sjøbod ikke ligger under kote 2,25. Samtidig, og i tråd med god forvaltningskikk, gjøres oppmerksom på at dersom ansvarlig prosjekterende kan dokumentere at sjøboden kan konstrueres til å tåle en 20-års stormflo, kan høydeplassering av sjøbodene godkjennes uten dispensasjon. Dette vil også kreve ansvarsrett for ansvarlige prosjekterende og utførende. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen ytterligere merknader. Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon - GB 16/285 - Langeneskilen 2 Følg 3 Tilleggsbegrunnelser 4 Kart og tegninger 5 Vedtak av 16. februar Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder 7 Innspill til saken fra Langeneskilen vel 8 Oversendelse av reviderte tegninger, samt orientering 8 Reviderte tegninger av 30. september 2013 med høyder påført 9 Foto fra søknadstidspunkt 10 Reguleringsbestemmelser 12 Krav til bygninger i strandsonen - sikkerhet mot flom og stormflo 13 Oversiktskart - Langeneskilen

8 Saksnr. Vedlegg B-1 Begrunnelser for søknad om dispensasjon fra planformål i reguleringsplan for Langeneskilen Det søkes dispensasjon for tiltaket; oppføring av felles sjøbodanlegg, med bakgrunn i reg. planens formål i planen. Tiltaket er regulert inn og omfatter 6 enheter som nå søkes om. Dette er de 6 siste redskapsbodene i hele planområdet. Totalt er det tillatt 26 redskapsboder i planområdet. Plassering av de første bodene ( byggetrinn 1) fikk en feil plassering basert på de stedlige forhold og formål i regulerinyplanen. De siste 6 som det nå søkes om blir derfor plassert delvis inn i annet formål, og det søkes derfor om dispensasjon fra formålet for å få plassert byggene. Da de første bodene ble bygget ble de plassert midt i formålet som vist i vedlegg D-1, og presser derfor siste byggetrinn østover. På området merket i dette kartet, er det for så vidt plass til boder, men det vil medføre store terrenginngrep å få til en slik plassering. Dette området vest for eksisterende bygg er ikke egnet for utbygging verken i land eller sjø. Området her bør forbli uberørt. På stedet merke i kartbilag er det allerede gjort plass for omsøkte tiltak da 1. byggetrinn ble påbegynt. Det hører med til historien at det var kommunen selv som plasserte byggetrinn i ut fra topografiske forhold. Fradeling av tomta til dette siste byggetrinnet er allerede utført og tomta er blitt liggende delvis inn i byggeområdet. ESTETIKK: Bygget får helt lik utforming og materialvalg som i 1. byggetrinn. VEDR. DISPENSERING: Tomta er privatisert og opparbeidet i stor grad. Det er ikke allmenne interesser som blir skadelidende om dispensasjon gis, da arealet til formålet «fås igjen» på motsatt side. Naturkvaliteter blir ikke endret fra i dag. Friluftslivet i området hindres ikke. Landskapsmessige forhold er ivaretatt. Vi mener at det nå foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon kan gis. For eiere ; Anne K. Birkeland, Møvik Byggetjenester

9 file://\\pdfserver\pdfdocprodir$\ephorte\290482_fix.html Side 1 av Fra: Anne Karén Birkeland[anne@arkmovik.no] Dato: :07:27 Til: Postmottak Tittel: Søknad om oppføring av sjøboder - Langeneskilen fellesanlegg Vedlagt oversendes søknad om sjøboder, 6 stk i fellesanlegg. Bodene skal oppføres lik med dem som er oppført mot vest. Det framgår av målebrev og reguleringskart at plasseringen må bli som omsøkt. Målebrevet er utstedt tidligere og bygningen ble plassert av kommunen. Den gang ble det ikke oppført denne siste rekken, da ikke alle boligene var påbegynt og ikke hadde dette behovet da. Det søkes om rammetillatelse. Ved igangsetting vil det bli innsendt nøyaktige tegninger og søknad om ansvar for alle fag. Til rammetillatelsen er vedlagt kopi av de bodene som allerede er bygd og det er samme som skal oppføres nå. I og med at plasseringen må skje på allerede fradelte tomt har vi søkt om dispensasjon fra formål i reguleringsplanen. Det er divergens mellom kommunens valgte plassering med fradelt tomt og formål i plan. Vi imøteser deres behandling. Bodene får et samlet BYA på 54 m² og hver bod får et areal på 8 m² BRA. Materialvalg og farger blir som på den allerede oppførte. Med vennlig hilsen Anne Karén Birkeland Møvik Byggetjenester A/S Tlf.: / Adr. Andøyfaret 19B, 4623 Kristiansand

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Søgne kommune Org.nr.: NO MVA Løpenr: Arkiv nr: 2216/00/0AA 13/9 og Arkivsak: Saksbehandler: 99/ Odd Aaserød/Tlf.nr: Søknad om oppføring av felles sjø buanlegg på gn r. 16 bnr.9, 56 og gnr. 13 bnr.9 - Ytre Kilen Øst. *,* >. Til behandling i: Teknisk sjef Plan- og økonomiutvalget (referat) %w ~i a i'» Møtedato: Saksnr: 048/00 Sign: Tiltakshaver: Tone Pettersen/Ove Pettersen, Langenesveien 356,4640 Søgne. : Borghild Andreassen v/gunnar A. Olsen, Solsletta 10A, 4740 Tveit. Ansvarlig søker: Byggmester Vidar Reger, Stokkelandsstien 3, 4640 Søgne. Søknad om tillatelse til tiltak mottatt m/tegning, situasjonsplan og nabovarsel. Søknader om ansvarsrett m/kontrollplaner. Saksutredning: Det søkes om tillatelse til oppføring av to felles sjøbuanlegg i Indre Kilen. Det ene anlegget ligger på gnr. 16 bnr. 9 og 56 og det består av to bygg med samlet grunnflate 126 m2 som inneholder til sammen 14 sjøbuenheter. Lengde av brygge langs land blir ca 30 meter og flytebrygge vil stikke ca 16 meter ut i sjøen. Det andre anlegget er plassert på gnr. 13 bnr.9 og består av to bygg med samlet grunnflate 108 m2 som inneholder til sammen 12 sjøbuenlieter. Lengde av brygge langs land blir ca 21 meter og flytebrygge vil stikke ca 14 meter ut i sjøen. Sjøbuene skal oppføres i en etasje av treverk og mønehøyde over bryggenivå blir ca 4.8 meter. Bryggene langs land blir av stein både i front og dekke. Anleggene skal oppføres i henhold til 3 i reg.bestemmelser for reguleringsplan Ytre Kilen Øst. Plasseringen er noe justert i forhold til regulert plassering. Dette skyldes til en viss grad at bebyggelsen begge plasser er splittet i to. Dette er gjort for å unngå en lang, ensformig rekke like bygg. Ansvar og kontroll: Det foreligger kontrollplaner for prosjektering og utførelse. Følgende aktører har søkt om ansvarsrett: Byggmester Vidar Reger A/S. SØK/SAM 040.1, PRO/KPR 040.1, UTF/KUT Søker har sentral godkjenning for alle funksjoner bortsett fra prosjektering og kontroll av prosjektering. Tiltaket er et byggeteknisk enkelt prosjekt, og en finner derfor å kunne godkjenne at søker får ansvarsrett i dette spesielle tilfellet. Firma Repstad Anlegg AS UTF/KUT 150.1, Firmaet har sentral godkjenning. Firma Sørlandsbrygga AS PRO/KPR Firmaet har sentral godkjenning.

21 Vedtak: I henhold til delegasjon av myndighet og med hjemml i pbl. 93 gis tillatelse til oppføring av felles sjøbuanlegg på gnr. 16 bnr.9 og bnr.56 og gnr. 13 bnr.9 som omsøkt på følgende vilkår: 1. Ansvarsrett til byggmester Vidar Reger for projektering og kontroll av prosjektering gjelder kun for det omsøkte tiltak. 2. Alt arbeid skal utføres i henhold til gjeldende regler og bestemmelser. 3. Behandlingsgebyr kr. 500, - (gnr.16 bnr.56 ), kr. 500,- (gnr.16 bnr.9) og kr ,- (gnr.13 bnr.9) må innbetales til Søgne kommune i henhold til gebyrregulativ. Regning sendes separat. Vedtaket kan påklages og eventuell klage sendes Søgne kommune innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Sendt til: Ove Pettersen, Langenesveien 356, 4640 SØGNE Tone Pettersen, Langenesveien 356,4640 Søgne. : Gunnar A. Olsen, Solsletta 10A, 4740 Tveit. : Sørlandsbrygga AS, Postboks 105,4815 Saltrød. : Byggmester Vidar Reger, Stokkelamdsstien 3, 4640 Søgne. : Repstad Anlegg AS, Postboks 983, 4682 Søgne. Dag E.. Vmts Teknisk! sjef Avd. leder

22 Fylkesmannen Miljøvernavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Ole-Johan Eik Tlf: Deres ref: 2012/925 Vår dato: Vår ref.: 2012/1804 ArkivIcode: Søgne kommune Postboks Søgne Langeneskilen - uttalelse til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan oppføring av 6 sjøboder i fellesanlegg på gnr. 16 bnr. 285 for Vi viser til kommunens e-postsending av For området gjelder reguleringsplan for Ytre Kilen øst fra Denne viser 2 fellesområder for sjøboder med brygge/båtplasser på 2 lokaliteter omgitt av friområde mellom sjøen og bakenforliggende boligområde. På omsøkte lokalitet er det åpnet for bygging av 7 sjøboder der hver bod skal kunne disponcres av 2 boliger i hver sin halvdel. I dag er det bygd 4 sjøbuer. Søknaden nå gjelder de 3 resterendc. Den utbygging som allerede er foretatt har imidlertid ført til endret lokalisering av bryggeanlegget, samt at sjøbodene har blitt bygd på en annen måte enn det plankartet viser. De 3 gjenværende sjøbodene søkes derfor oppført utenfor fellesområdet. Arealet her er fradelt og planert i forbindelse med bygging av de første sjøbodene, men er i hovedsak regulert til friområde med bestemmelser som kun tillater anlegg for sport og lek etter planer godkjent av kommunen. Søknaden krever følgelig dispensasjon fra reguleringsplanens friområde. Av tilsendte dokumenter framgår at kommunen den har behandlet søknad om bygging på stedet, men at omsøkte boder ikke har blitt oppført. Søker anfører at det er plass til boder innenfor reguleringsplanens areal for sjøboder, men dette vil føre til store terrenginngrep. Ut fra sakens forhistorie og forholdene på stedet i dag vil vi ikke frarå bygging som omsøkt. Evt. godkjenning bør bare skje som ledd i en reguleringsendring der friområdet blir justert inntil eksisterende og omsøkte sjøboder. Med hilsen MagnidThomassen (e.f.) Ie-J han Eik plankoordinator sent ådgiver Kopi til: Møvik Byggetjenester Andøyfaret 19 B 4623 Kristiansand S Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@frnsa.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand njemmeside lutp:// Telefon Telefaks Org.nr. N

23

24 VS: Høyder påført. file://c:\ephorte\pdfdocprodir\ephorte\379721_fix.html Side 1 av Fra: Anne Karén Birkeland[anne@arkmovik.no] Dato: :21:26 Til: Andrè Aarflot Tittel: VS: Høyder påført. Hei, viser til samtale 27. sept.. Legger ved foto fra søknadstidspunktet, reviderte tegninger som er slik vi søker dispensasjoner for; i samsvar med det som allerede er oppført og som det søkes dispensasjon fra. Innførte høyder er kote + 2,25 til uk golv, vi søker på kote + 1,6. Vi ber også om at det framkommer i saksframlegget at høyden kan økes men at tiltaket da ikke vil være i samsvar med de fra før oppførte bygg. Søknaden er sendt inn før ny kommuneplan ( med nye bestemmelser) trådte i kraft og vi mener det er urimelig at disse bestemmelsene fører med seg endring av prosjekteringen nå. Får bestemmelsene tilbakevirkende kraft i forhold til søknadstidspunktet? Vi mener at det vil være estetisk ukorrekt å nå innføre ny utforming og håper at byggene kan oppføres i tråd med det som er godkjent tidligere. Med vennlig hilsen Anne Karén Birkeland Møvik Byggetjenester A/S Tlf.: / Adr. Andøyfaret 19B, 4623 Kristiansand

25

26

27

28

29

30 INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER KRAV TIL BYGNINGER I STRANDSONEN SIKKERHET MOT FLOM OG STORMFLO Vedtatt av Plan- og miljøutvalget den 27. juni 2012 SØGNE KOMMUNE Arealenheten Postboks SØGNE tlf Plan- og bygningsloven 28-1: Etter pbl 28-1 skal kommunen i sin byggesaksbehandling påse at det ikke er miljøforhold eller forhold med byggegrunnen, som gjør at byggeprosjekter ikke kan gjennomføres. Dette kan blant annet være fare for ras, flom, springflo eller farlig grunn. Understående tabell viser sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo, jf byggteknisk forskrift 7-2. For bygninger skal underkant gulv ikke være lavere det som er beskrevet i tabellen. I utsatte områder kan det stilles strengere krav Sikkerhetsklasser for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 gir byggegrense på kote 2,25 F2 Middels 1/200 gir byggegrense på kote 2,50 F3 Stor 1/1000 gir byggegrense på kote 2,65 Sikkerhetsklasse F1 Gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 Gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. Sikkerhetsklasse F3 Gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis sykehjem, sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg, avfallsdeponier og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning.

31 Oversiktskart Langeneskilen Målestokk 1:5000