energidirektivet om bygningers energiytelse, 2002/91/EC

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "energidirektivet om bygningers energiytelse, 2002/91/EC"

Transkript

1 energidirektivet om bygningers energiytelse, 2002/91/EC

2 Energistyring på globalt nivå I tidens løp har klimaet variert mellom kaldere og varmere perioder, det er en naturlig veksling. De seneste 100 årene er klimaet blitt varmere, og forskerne i FNs klimapanel IPCC er enige om at vi mennesker påvirker klimaet. Det er først og fremst forbrenningen av fossilt brensel (olje, kull og gass) som forsterker den naturlige drivhuseffekten som angis som årsak til opvarmingen. 16. februar 2005 trådte Kyoto-avtalen i kraft for å regulere hvordan vi skal begrense våre utslipp av drivhusgasser. Hensikten er å begrense de stadig mer omfattende klimaforandringene. Det er fremfor alt den industrialiserte delen av verden som pålegges å redusere sine utslipp. Medlemslandene i EU skal ifølge avtalen redusere sine utslipp med 8 % fram til år i Drivhusgasser Til drivhusgassene regner man karbondioksid, metan, lystgass og halokarboner. De har alle ulik oppholdstid i armosfæren og er ulikt effektive som drivhusgasser. Den største trusselen anses å være karbondioksid, CO2, ikke fordi den er kraftigst, men fordi den er så vanlig. Karbondioksid dannes ved all forbrenning, ikke bare ved forbrenning av fossilt brensel (olje, kull, gass). Ved forbrenning av biobrensel regner man med at tilsvarende mengde karbondioksid som dannes ved forbrenningen bindes i organismene som skal erstatte degt som er forbrent. Forbrenningen av fossilt brensel regnes altså blant de store truslene.

3 Fagerhult og energi De siste årene har belysningsteknikken gjennomgått en dramatisk utvikling, og Fagerhult har vært en ledende aktør. Vi utviklet allerede på slutten av 80-tallet belysningssystemer for HF-drift. På midten av 90-tallet tok vi neste steg med utviklingen av armaturer for T5-lysrøret. T5-satsingen har for oss også medført muligheter for å utvikle mer effektive reflektorer og rasteroptikk. Teknikken innen komponenter som inngår, som lyskilder, forkoblinger og reflektormaterialer har gått fremover, i likhet med kunnskapen om hvordan man kan distribuere lyset effektivt. Ved å utvikle armaturer for energieffektive lyskilder og gjennom innovasjoner som vår patentsøkte reflektorteknikk r5 kan vi bidra til et redusert energiforbruk. Men hvorfor er dette viktig for Fagerhult? Den arven vi etterlater oss er et ansvar vi alle har, også vi som foretak. 90 prosent av et belysningsanleggs miljøpåvirkning skjer under dets drift med den energi det forbruker. Produksjon og distribusjon av energi belaster miljøet, og å utvikle mer effektive armaturer er vårt bidrag til å gjøre det bedre. En fornuftig bruk av energi i dag gir derfor miljøgevinster i morgen. Som markedsleder tar vi vårt ansvar. Sammenliknet med et eldre belysningsanlegg kan et nytt anlegg fra Fagerhult mer enn halvere energibruken. I dag går mellom % av energien i en kontorbygg med til belysning. Fagerhult kan med en bevisst satsing på å utvikle ferdige systemløsninger, med ulike typer lysstyringer, ytterligere redusere energibehovet i våre fremtidige belysningssystemer. Det første steget er tatt, og vi kommer til å fortsette på den veien vi har slått inn på. Redusert energibruk til belysning kan gi ytterligere ressursbesparelse hvis man fører inn tanker om redusert kjølebehov og innendørsklima i resonnementet. Moderne belysning gir mange miljøfordeler foruten det rene energiforbruket. Eksempelvis har de nye lysrørene med HF-drift lengre levetid, hvilket innebærer færre bytter, T5- rørene inneholder også mindre mengde kvikksølv. Foruten å utvikle energieffektive belysningsalternativer etterstreber vi også å redusere energiforbruket i våre produksjonsenheter. Allerede i 1999 innførte vi forbedrede oppfølgingsmetoder som har ført til handlingsplaner og detaljerte mål for forbruk av så vel olje som el. Vi bedriver et aktivt og langsiktig miljøarbeid, Fagerhult med sine tre produksjonsenheter er, siden 1999, miljøsertifisert i henhold til ISO og EMAS. Fagerhult

4 Energisertifisering av bygninger Bygningsenergidirektivet er et EU-direktiv vedrørende bygningers energiytelse (2002/91/EC) som ble vedtatt i Direktivet skal effektivisere energiforbruket i Europa som en del av EUs tiltak for å oppfylle Kyotoprotokollen om reduserte drivhusgasser. I Norge utgjør energibruken i bygg ca. 40% av det totale energiforbruket, og myndighetene mener det finnes et betydelig effektiviseringspotensiale. EU-direktivet gir pålegg om at de fleste bygninger skal energimerkes. Medlemsstatene skal allerede ha satt i kraft lover og forskrifter for å etterkomme direktivet, men Kommisjonen gir mulighet for en implementeringstid (ca. 3 år fom jan. 2006) i påvente av at det skal utdannes sakkyndige kontrollører, og for Norges del vedtak om endring av energiloven. I Norge skal energimerking for boliger starte i 2009, og for næringsbygg i Direktivet stipulerer at berørte bygninger vil bli klassifisert og at det skal tas hensyn til alle energityper, dagslys, ventilasjon, m.m. Ifølge utvalgets forslag skal alle eiere av bygninger være forpliktet til å opprette en energimerking når et bygg skal oppføres, selges, leies ut eller overdras. En slik merking gjelder i ti år og skal opprettes av sertifiserte energieksperter som bygningseieren engasjerer. Den skal inneholde opplysninger om energiforbruk, referanseverdier og anbefalinger for hvordan bygningens energiforbruk kan effektiviseres. I direktivets vedlegg angis det hvilke faktorer som skal tas med i beregningen, og under punkt 1e står det følgende: Innebygde belysningsinstallasjoner (hovedsakelig den sektor som ikke er ment til boligformål). 4

5 Bygningers energiytelse Energidirektivet Hensikten er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i EU og på den måten redusere utslipp av klimapåvirkende gasser, slik Kyotoavtalen sier. Energimerkingen er bare en del av det som direktivet påbyr, men det er den delen som vil påvirke huseieren mest. I direktivets vedlegg angis det at man skal regne med positiv påvirkning av ulike slag. Disse skal tas med i beregningen i de tilfeller det kan tillempes. Den positive påvirkningen man tenker på når det gjelder belysningen, er tilskuddet fra det naturlige lyset. Man kan altså ikke bare regne energibruk, det skal også tas hensyn til uteklima, lokale forhold samt til krav til inneklima (f.eks. EN ) og kostnadseffektivitet. Energimerkingen vil trolig påvirke leietakeren i valget mellom ulike lokaler. En merking som påviser at de lokaler man leier er energigjerrige, skaper en høyere verdi. Hvem vil leie et lokale merket med dårlig energiytelse, spesielt hvis man har en avtale om leie som ikke omfatter oppvarming og kaldtvann og selv må stå for oppvarmingskostnadene for lokalene? Unntak Medlemsstatene kan selv beslutte å unnta bygninger med offisiell beskyttelse som del av et utvalgt miljø. De kan også unntas på grunn av deres særskilte arkitektoniske eller historiske verdi dersom kravene ville medføre uakseptable forandringer av deres særtrekk eller utseende. Unntak kan også gjøres for kirker eller andre bygninger som brukes til religiøs virksomhet. Andre bygninger som ikke omfattes er provisoriske bygninger (ment til å brukes i to år eller mindre), industrier, verksteder og driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov som ikke er ment som boliger og som brukes innen en sektor som omfattes av en nasjonal sektoravtale om energiytelse. Små frittstående bygninger < 50kvm og hytter er også unntatt. 5

6 EU-direktiv Et EU-direktiv er med henblikk på det resultat som skal oppnås bindende for hver medlemsstat det er rettet mot, men medlemsstaten får selv bestemme form og fremgangsmåte for gjennomføringen. Ifølge EU-avtalen kan direktiv vedtas av Europaparlamentet og rådet, av rådet alene eller av kommisjonen. Innenfor det sivilrettslige samarbeidet er det mer vanlig å bruke en forordning enn et direktiv. Når et EU-direktiv er vedtatt, skal det gjennomføres av hver og en av medlemsstatene, det vil gjøres om til nasjonal lov. 1. søyle (overstatlig) eu Det europeiske fellesskap emu valutasamarbeidet eu-rett rettsfellesskap med enhetlig lovgivning EU Den europeiske union 2. søyle (mellomstatlig) 3. søyle (mellomstatlig) fusp felles utenriksog sikkerhetspolitikk eps politisk samarbeid mellom utenriksministrene rettsog politisamarbeid schengen avskaffelsen av de interne grensekontrollene innenfor EU EU, lover og regler EU blir iblant illustrert som en bygning bestående av tre søyler. Søylene omfatter EUs ulike samarbeidsområder, og en av grunnene til inndelingen er at de lover og regler som EU vedtar fungerer forskjellig, avhengig av hvilket av områdene reglene bygger på. Ministerrådet EU-bygget Den første søylen, Det europeiske fellesskapet eller fellesskapssøylen, omfatter størsteparten av samarbeidet innen EU. De lover og regler medlemslandene vedtar i denne søylen kalles EU-retten og har sitt rettslige fundament i EU-traktaten. Det er først og fremst innen EU-retten at EU-domstolen må tolke og dømme. Ifølge EU-domstolen skal EU-retten gjelde foran nasjonal lov. Det innebærer at en nasjonal lov som strider mot EU-retten ikke skal tillempes. EU-retten omfatter: 1. EU-traktaten og Euratom-traktaten i deres gjeldende ordlyd. 2. Rettsregler som er vedtatt av EUs institusjoner, for eksempel forordninger og direktiver. 3. Avtaler mellom EU og land utenfor EU. 4. EU-domstolens rettspraksis. EU-domstolen avgjør i sine dommer hvordan EU-retten skal tolkes. EU kan også vedta ulike typer rettsregler i den andre søylen, som består av EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid, og den tredje søylen, som omfatter politi- og strafferettslig samarbeid. I likhet med den første søylen kan visse rettsregler innen disse to søylene være juridisk bindende for medlemslandene. Medlemslandene er da forpliktet til å følge og tillempe rettsreglene. Andre rettsregler er bare politisk bindende og medlemslandene forventes å følge dem. 6

7 EU-direktiver og standarder EU-direktivet - (Energy Performance of Buildings, 2002/91/EC, EC står for European Communities) stipulerer altså hva som skal gjøres. Bygninger innen EU skal merkes med henblikk på energibruken. I direktivet fastslås det krav vedrørende: a) Den allmenne rammen for en beregningsmetodikk for bygningers integrerte energiytelse. b) Tillempingen av minimumskrav til nye bygningers energiytelse. c) Tillempingen av minimumskrav til energiytelse i eksisterende store bygninger som gjennomgår større renoveringer. d) Energisertifisering (sertifisering) av bygninger. e) Regelmessige kontroller av fyrkjeler og ventilasjonsanlegg i bygninger samt en vurdering av varmeanlegget dersom fyrkjelene i det er eldre enn 15 år. For å utarbeide en felles beregningsmetodikk (punkt a over), lages det felles standarder. Ulike standarder lages for å beregne de ulike energiforbrukerne i bygningen. Belysningen inngår selvfølgelig som en viktig del i energiforbruket i en bygning. Den skal evaluers med en indeks (Lighting Energy Numeric Indicator, LENI) og uttrykkes i kwh/m 2, år. Fokus flyttes altså fra installert effekt, til hvordan den brukes over tid, energi. Standarden som angir metodikken for hvordan man skal beregne energiforbruket til belysning heter EN15193 Energy performance of Buildings - Energy reqirements for lighting. Felles standarder Arbeidet med å utarbeide felles europeiske standarder som spesifiserer det nye metodedirektivets krav til helse, sikkerhet og miljø utføres av de europeiske standardiseringsorganene CEN, Cenelec og ETSI. i CEN CEN står for Comité Européen de Normalisation, dvs. den europeiske standardiseringskommiteen. CEN har hånd om så godt som samtlige sektorer innen industrien. CEN, med sitt sete i Brüssel i Belgia, har 28 medlemsland samt seks assosierte land. Representanter fra EU-kommusjonen og Efta deltar også i arbeidet med å utarbeide standarder..

8 EN LENI-tallet, evalueringsindeks for belysningens spesifikke årlige energiforbruk EN15193, Energy performance of Buildings - Energy requirements for lighting, beskriver en harmonisert beregningsmetode for hvordan energiforbruket for den innvendige belysningen skal beregnes innen ulike bygninger. Belysningens energieffektivitet i bygningen skal evalueres med en indeks som uttrykkes i kwh/m 2, år (LENI*). LENI-tallet skal gjengis for hele bygningen og kan brukes for å sammenlikne den energien som går med til belysningen. Sammenlikningen kan gjøres mellom ulike bygninger mde samme funksjon, men med ulik størrelse og utførelse. Standarden vil gi eksempelverdier på LENI-tall for et antall vanlig forekommende bygningstyper. Denne kan brukes som grunnlag for nasjonale anbefalinger. Indikatoren for belysningens energieffektivitet Energiforbruket til belysning deklareres med en indeks (Lighting Energy Numeric Indicator, LENI) og uttrykkes i kwh/m 2, år. Beregningen av LENI-tallet for bygningen skjer med formelen: LENI calculated = / A (kwh/m 2, år) LENI beregnes på belysningen for hele bygningen. Belysningen skal samtidig oppfylle gjeldende standarder og anbefalinger for belysning innendørs (NS EN ). er det totale årlige energiforbruket til belysning A er bygningens totale innvendige areal (m 2 ). Arealet beregnes innenfor ytterveggene eksklusive ikke benyttede kjellerrom og ubelyste rom. LENI-tallet kan beregnes med to ulike metoder, en rask og en omfattende. Den raske metoden brukes for å få et anslag av hele bygningens årlige energiforbruk. Metoden kan brukes kun for et antall vanlig forekommende bygningstyper. For å beregne med den raske metoden, inneholder standarden et tabellverk der årsbaserte standarddata for ulike typer bygninger kan hentes. Dette er kontorbygg, undervisningsbygg, sykehus, hoteller, restauranter, sportsanlegg, varehus og detaljhandel samt produksjonsindustrier. I den raske metoden er det en standardverdi for den parasittiske energien (W parasitic ) som angis til 6 kwh/m 2 og år og som skal brukes der det er praktisk mulig. Den fordeler seg på 1 kwh/m 2 og år for lading av nødlys og 5 kwh/m 2 og år for stand-by-energi for forkoblinger. Den omfattende metoden tillater en eksakt fastsettelse av energiforbruket, ettersom metoden bygger på faktiske verdier for hvert rom. Den omfattende metoden kan, i motsetning til den raske, brukes til alle typer bygninger selv på ulike geografiske steder. Ettersom den omfattende metoden bygger på faktiske verdier, gir denne et lavere LENI-tall enn en beregning med den raske metoden. Den omfattende metoden kan brukes til alle typer bygninger, uavhengig av geografisk beliggenhet. Med den omfattende metoden kan man regne på valgt periode (ikke bare helår), forutsatt at man kan få et anslag av nærvær og dagslystilgang. I eksemplene på kommende oppslag har vi benyttet den omfattende metoden. LENI = W light + W parasitic /A kwh/m 2, år LENI = W light + W parasitic /A kwh/m 2, tid* * Med den omfattende metoden kan man regne på hhv. års-, måneds- og timebasis. 8

9 EN Å beregne energiforbruket for belysning ( ) Den totale energien som går med til belysning regnes ut i henhold til formelen og angis i kwh/år: = W light + W parasitic W light er det anslåtte energiforbruket for å drive belysningen i bygningen i en gitt periode. Alle lyskilder og forkoblinger regnes med. W parasitic er anslaget for energien som går med når belysningen er slukket. Det vil si energien som går med til forkoblinger i stand-by-stilling eller til lading av nødlysarmaturer. Hvilke faktorer påvirker belysningens effektuttak i drift, W light? W light påvirkes av faktorene under er den totale installerte belysningseffekten i et rom eller en sone, målt i watt (P n = P i ) er en reduksjonsfaktor for konstant belysningsstyrke i et rom eller en sone. F C påvirkes av: - bibeholdelsesfaktoren (β) - vedlikeholdsplanen. Når konstantlysstyring brukes, er: F C = (1+bibeholdelsesfaktoren)/2, ellers standardverdien 0,9 er en reduksjonsfaktor for innfallende dagslys. F D relaterer bruken av den totale belysningseffekten til dagslystilgangen i bygningen. F D påvirkes av : - dagslysfaktoren (mengden dagslys) - belysningsstyrken - type styring er en reduksjonsfaktor avhengig på nærværet. F O relaterer bruken av den totale belysningseffekten til nærværstiden i bygningen. F O påvirkes av: - nærvær/fravær - type styring - total utnyttelsestid (t tot) dag+natt (t N +t D ) Formelen for å beregne energiforbruket: W light = [ (P n x F C ) x [(t D x F D x F O ) + (t N x F O )]] / 1000 kwh/m 2, år Hvilke faktorer påvirker belysningens effektuttak når den er slått av, W parasitic? W parasitic påvirkes av faktorene under Nødbelysningssystemet Styringssystemet ladeeffekt for nødbelysningen i bygningen. er ladetiden for nødbelysning (standardverdien for t em er 8760 h/år) parasittisk standby -effekt for styringsutstyr når belysningen er i av-stilling. tid når belysningen er i av-stilling [t Y - (t D + t N )] (standardverdien for t Y er 8760 h/år) Formelen for å beregne den parasittiske energien: W parasitic = [ P pc, Light-off x t Light-off + (P em x t em )] / 1000 kwh/m 2, år 9

10 Beregnet energiforbruk for belysning av kontorer Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel cellekontor 2,4x4 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet og 300 lux innen de umiddelbare omgivelsene. Belysningsløsning Et cellekontor med en arbeidsplassorientert pendelarmatur bestykket med 2x35 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Fraværstyring Energibruk W light 47 kwh/år W parasitic 9 kwh/år 56 kwh/år LENI delflate 5,8* Et cellekontor der vi har brukt et plassorientert belysningssystem med en T5-armatur der belysningen er orientert etter arbeidsplassen. Styringen er integrert i armaturen. I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 1690 kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 140 kwh/år, en besparelse på 60 %, oppnås med styringen i eksempelet. *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Eksempel to-personerskontor 4,8x4 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet og 300 lux innen de umiddelbare omgivelsene. Belysningsløsning Et to-personerskontor med lokalisert allmennbelysning med fire innfelte armaturer 1x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Fraværstyring Energibruk W light 87 kwh/år W parasitic 30 kwh/år 117 kwh/år LENI delflate 6,1* *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Et kontor der vi har benyttet et lokalisert allmennbelysningssystem med fire T5-armaturer. Styringen er integrert i to av armaturene og styrer hver sin av de øvrige i samme sone. I hele hela brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 2090 kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 222 kwh/år. Besparelsen i dette tilfellet blir 47 %. 10

11 Eksempel på tilpasning til EN Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel storkontor 12x10 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet. Belysningsløsning Et storkontor med en allmennbelysning med tjue innfelte armaturer 2x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Nærværstyring Energibruk W light 1867 kwh/år W parasitic 141 kwh/år 2008 kwh/år LENI delflate 16,7* *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Et tradisjonelt storkontor med en allmennbelysning med tjue innfelte T5-armaturer. Et allmennbelysningssystem med 500 lux på arbeidsplanet innebærer et høyere energiforbruk enn lokaliserte belysningssystem. Dessuten kan allmennbelysningssystem kreve plassbelysning på arbeidsplanene. Styringen er integrert i en av armaturene i hver armaturrekke og styrer de øvrige armaturene i samme rekke. Standarden krever en nærværsensor per 30 m2 i denne typen lokale. I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 2682 kwh/år, en besparelse på 25 % oppnås med styringen i eksempelet. 11

12 Eksempel på tilpasning til EN Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel Klasserom 8,4x7,2 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet. Belysningsløsning En skolesal med en allmennbelysning med ni pendelarmaturer 1x49 W. Tavlebelysning tre armaturer 1x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Fraværstyring Energibruk W light 600 kwh/år W parasitic 71 kwh/år 671 kwh/år LENI delflate 11,1* *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. En skolesal med en allmennbelysning med ni pendlede T5-armaturer og en tavlebelysning med tre T5-armaturer. Vi har planlagt et allmennbelysningssystem med 500 lux på arbeidsplanet. Dagslysstyring og kontantlysstyringen er integrert i en av armaturene i hver armaturrekke og styrer de øvrige armaturene i samme rekke. I rommet er det en sentral fraværstyring. I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 6230 kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 983 kwh/år. Besparelsen blir her 32 %. 12

13 Eksempel på tilpasning til EN Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel Skolekorridor 21x1,8 m med dagslys Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 100 lux på gulvet. Belysningsløsning En korridor med innfallende dagslys, allmennbelysning med sju armaturer 1x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Nærværdemping. Energibruk W light 90 kwh/år W parasitic 55 kwh/år 145 kwh/år LENI delflate 3,8* En korridor med en allmennbelysning med syv T5-armaturer. Sensor for dagslysstyring og konstantlysstyringen sentralt plassert og tre nærværsensorer (en i hver ende og en sentralt i korridoren). I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 3206 kwh sammenliknet med samme korridor der belysningen er slått på i hele brukstiden via tidsstyring. med en tradisjonell tidsstyring On/Off beregnes til 305 kwh/år. Styringen gir i dette tilfellet en besparelse på 53 %. *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Eksempel Skolekorridor 21x1,8 m uten dagslys Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN Middelbelysningsstyrke i drift 100 lux på gulvet. Belysningsløsning En korridor uten dagslys, allmennbelysning med sju armaturer 1x28 W. Styringssystem Konstantlysstyring. Nærværdemping. Energibruk W light 242 kwh/år W parasitic 55 kwh/år 297 kwh/år LENI delflate 7,9* En korridor med en allmennbelysning med syv T5-armaturer. Sensor for dagslysstyring og konstantlysstyringen sentralt plassert og tre nærværsensorer (en i hver ende og en sentralt i korridoren). I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 2732 kwh sammenliknet med samme korridor der belysningen er slått på i hele brukstiden via tidsstyring. med en tradisjonell tidsstyring On/Off beregnes til 434 kwh/år. Styringen gir i dette tilfellet en besparelse på 32 %. *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. 13

14 Eksempel på tilpasning av EN Dagslystilgangen I eksemplene på foregående sider er dagslystilgangen markert i henhold til illustrasjonen til høyre. Dagslystilgangen deler opp rommet i ulike soner. De ulike sonene beskriver et visst dagslysintervall. Sonene deles inn i Sterk, Middels, Svak eller Ingen dagslysfaktor. Armaturer som befinner seg i en sterkere sone kan gi en større reduksjon av brukstiden, hvilket reduserer det totale effektforbruket. Dagslysfaktoren fås ved å utføre en lysmåling av belysningsstyrken innendørs og uttrykke måleresultatet som et forhold til belysningsstyrken utendørs på samme tidspunkt. Formelen blir D(%) = E innendørs x 100 / E Sterk Middels Svak Ingen Dagslysfaktoren (D) Eksempel på soneinndeling i et lokale med dagslysinnfall. D 3% 3%>D 2% 2%>D 1% 1%>D Styring I eksemplene på foregående sider er ulike typer styring markert med symboler. Til høyre er det en forklaring av de ulike styringene vi har brukt. I cellekontoret under er det altså både dagslys- /konstantlys og fraværstyring. Dagslysstyring/Konstantlysstyring Dagslyssensor: En lyssensor som tilpasser belysningseffekten til mengden innfallende dagslys (naturlig lys). Konstantlyssensor: En lyssensor som tilpasser/korrigerer belysningseffekten til driftsverdien i henhold til/etter bibeholdelsesfaktoren. Nærværstyring Nærværstyring både tenner og slukket belysningen automatisk. Etter den seneste nærværdetekteringen med maks. 15 minutters forsinkelse slukkes lyset automatisk. Fraværstyring Fraværstyring sperrer at lyset tennes automatisk ved detektering. Manuell påslagning av belysningen kreves. Etter den seneste nærværdetekteringen med maks. 15 minutters forsinkelse slukkes lyset automatisk. Nærværdemping Nærværdemping tenner belysningen automatisk ved detektering. Lyset reguleres ned til et lavt nivå, maksimalt 20 % av driftsverdien. Med en kort tidsforsinkelse etter den seneste nærværdetekteringen, eksempelvis fra 2 min maks. 15 min, dempes lyset automatisk til det lavere nivået. 14

15

16 produced by fagerhults belysning ab Fagerhult AS Aslakveien 14, 0753 Oslo Postboks 134 Røa, 0702 Oslo Telefon Telefaks Fagerhult utvikler, produserer og markedsfører profesjonelle belysningssystem for offentlige miljøer som kontorer, skoler, industrier og sykehus. I Norge har vi et landsomfattende nett av salgskontorer. Internasjonalt er vi representert med egne salgsselskaper i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Irland, Nederland, Frankrike, Tyskland, Estland, Polen, Russland, Dubai, Australia og Kina. Fagerhultgruppen med ca ansatte er Nordens største og et av Europas ledende belysningskonsern. Virksomheten omfatter også forretningsområder for butikk-, ute- og innredningsbelysning. Gruppen har produksjonsenheter i Sverige, Storbritannia, Australia og Kina. Morselskapet AB Fagerhult er notert på den nordiske børsens Mid Cap-liste. 736.NO ,5

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Kan energieffektiv belysning og høy belysningskvalitet forenes?

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Kan energieffektiv belysning og høy belysningskvalitet forenes? Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS Kan energieffektiv belysning og høy belysningskvalitet forenes? Fakta om Fagerhult Nordens største / ett av Europas ledende belysningskonsern Hurtigvoksende leverandør

Detaljer

Grønn Byggallianse Belysning og trender 17.03.2011. Morten Olav Berg/Jens Petter Nakken

Grønn Byggallianse Belysning og trender 17.03.2011. Morten Olav Berg/Jens Petter Nakken Grønn Byggallianse Belysning og trender 17.03.2011 Morten Olav Berg/Jens Petter Nakken Fakta om Fagerhult Nordens største / ett av Europas ledende belysningskonsern Hurtigvoksende leverandør av belysningsløsninger

Detaljer

Fagerhult The Art of Light

Fagerhult The Art of Light The Art of Orosso Lyset er utgangspunktet for mange kunstarter. Film, fotografi, maleri. Lyset får ikke bare mennesker til å føle seg bra fysisk og psykisk, det skaper også forutsetninger for estetiske

Detaljer

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING I HENHOLD TIL ENERGIDIREKTIVET God belysning (EN12464-1 - Luxtabellen) Energidirektivet (EN15193) LUXTABELLEN HVA SIER LUXTABELLEN? Luxtabellen fra Lyskultur er den offisielle

Detaljer

Hovedområder for Fagerhult...

Hovedområder for Fagerhult... Belysningens utvikling Potensiale og løsninger Morten Olav Berg Fakta om Fagerhult Nordens største / ett av Europas ledende belysningskonsern Hurtigvoksende leverandør av belysningsløsninger 1 900 ansatte

Detaljer

EU-direktiver. Generell informasjon om EU-direktiver

EU-direktiver. Generell informasjon om EU-direktiver lysende håndbok EU-direktiver Generell informasjon om EU-direktiver EU-direktiver Et EU-direktiv er med henblikk på det resultat som skal oppnås bindende for hver medlemsstat det er rettet mot, men medlemsstaten

Detaljer

menneske miljø energi om fjerning av PCB i armaturer

menneske miljø energi om fjerning av PCB i armaturer menneske miljø energi om fjerning av PCB i armaturer Vurdere belysningsanlegg Man burde vurdere et belysningsanlegg, som man vurderer andre investeringer, eks. bilkjøp. Din forhandler har en ubrukt 75

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Fagerhult The Art of Light

Fagerhult The Art of Light The Art of Open Box Fagerhult The Art of Light Lyset er utgangspunktet for mange kunstarter. Film, fotografi, maleri. Lyset får ikke bare mennesker til å føle seg bra fysisk og psykisk, det skaper også

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Direktiv om bygningers energibruk

Direktiv om bygningers energibruk Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EF Bakgrunn og innhold Seminar 13. mai 2004 Bakgrunn og formål Bakgrunn: Det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningssektoren som kan

Detaljer

Fagerhult The Art of Light

Fagerhult The Art of Light The Art of Wall Lyset er utgangspunktet for mange kunstarter. Film, fotografi, maleri. Lyset får ikke bare mennesker til å føle seg bra fysisk og psykisk, det skaper også forutsetninger for estetiske

Detaljer

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard Brød og Miljø 1. februar 2012, 08.40 09.05 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Fagerhult The Art of Light

Fagerhult The Art of Light The Art of Liverti Lyset er utgangspunktet for mange kunstarter. Film, fotografi, maleri. Lyset får ikke bare mennesker til å føle seg bra fysisk og psykisk, det skaper også forutsetninger for estetiske

Detaljer

Tiltak for bedre energieffektivitet

Tiltak for bedre energieffektivitet Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET. Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova

G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET. Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova G REENL IGHT GREENLIGHT-PROGRAMMET Et initiativ fra EU-kommisjonen i samarbeid med Enova Klimaforandringene setter vårt samfunn foran store utfordringer i kommende år. For at Kyotoavtalens mål om å redusere

Detaljer

BRANDBU BARNESKOLE FORPROSJEKT VEDLEGG 5 Side: 1 av 26 NOTAT RIE Dato: BELYSNINGSLØSNING INNENDØRS Rev: B02 Rev dato:

BRANDBU BARNESKOLE FORPROSJEKT VEDLEGG 5 Side: 1 av 26 NOTAT RIE Dato: BELYSNINGSLØSNING INNENDØRS Rev: B02 Rev dato: BRANDBU BARNESKOLE FORPROSJEKT VEDLEGG 5 Side: 1 av 26 Innhold Sammendrag... 2 Formål... 2 Grensesnitt... 2 Miljø... 2 Definisjoner... 3 Styringsprinsipp... 3 Valg av armaturer... 4 BRANDBU BARNESKOLE

Detaljer

Visualiseringsverktøy som setter ny standard

Visualiseringsverktøy som setter ny standard lct, lcc, vbe/aq FAGERHULT LIGHTING CONCEPT TOOL Visualiseringsverktøy som setter ny standard I takt med at kravene til belysning blir stadig med komplekse, øker behovet for virkelig gode visualiseringsverktøy.

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Hvordan spare energi og bidra til et bedre miljø med moderne belysning?

Hvordan spare energi og bidra til et bedre miljø med moderne belysning? Hvordan spare energi og bidra til et bedre miljø med moderne belysning? Deltagere på dagens samling Kunder: ABC Belysningsleverandører Installatører: Leverandører: Agenda 1. Kort introduksjon av deltagere,

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

lepo led Lepo LED for unike belysningsløsninger

lepo led Lepo LED for unike belysningsløsninger lepo led Lepo LED for unike belysningsløsninger Lepo LED Lepo er en interiørarmatur basert på LED for uovertruffen energieffektivitet og lysfordeling. Med en sylindrisk pendelarmatur i tre ulike størrelser

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS LED LYSRØR VÆR MILJØBEVISST Argumentasjon for utskifting til LED Lysstoffrør og sparepærer inneholder verstingstoffet kvikksølv noen tusendels gram som må være der for at de skal virke. Kvikksølv er et

Detaljer

Invester i høy produktivitet og rask nedbetaling

Invester i høy produktivitet og rask nedbetaling induled Lysmaskinen Invester i høy produktivitet og rask nedbetaling Å bytte til LED-belysning er en investering i produktivitet. Nye InduLED er en ekte lysmaskin med suveren effektivitet og levetid. Vi

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

En ny, bærekraftig måte å se på belysning på

En ny, bærekraftig måte å se på belysning på itza Trosser tiden En ny, bærekraftig måte å se på belysning på Itza setter «tiden ut av spill». Itza er utviklet for LED, har en optimert konstruksjon, er utstyrt med den siste rasterteknologien og har

Detaljer

discovery evo En mester i allsidighet

discovery evo En mester i allsidighet discovery evo En mester i allsidighet Det finnes en Discovery Evo for enhver situasjon. Hva er din? Da vi lanserte Discovery, var det en helt ny måte å tenke på: et enkelt konsept som var lett å jobbe

Detaljer

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED 13.05.2004 Enovas oppdrag Første forslag til sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygg Hvordan de ulike ordninger kan innpasses

Detaljer

En lysere fremtid HvORdAN SPARE ENERgI Og bidra til Et bedre MILJØ MEd MOdERNE belysning INFORMASJON FRA: LySkuLtuR, ENOvA Og NORgES NAtuRvERNFORbuNd

En lysere fremtid HvORdAN SPARE ENERgI Og bidra til Et bedre MILJØ MEd MOdERNE belysning INFORMASJON FRA: LySkuLtuR, ENOvA Og NORgES NAtuRvERNFORbuNd En lysere fremtid HVORDAN SPARE ENERGI OG BIDRA TIL ET BEDRE MILJØ MED MODERNE BELYSNING INFORMASJON FRA: Lyskultur, Enova og Norges Naturvernforbund Bedre belysning kan redusere CO 2 -utslipp med 2 millioner

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Med praktisk. produktguide. Mikroprismatisk optikk fra Luxo. Perfekt lysfordeling

Med praktisk. produktguide. Mikroprismatisk optikk fra Luxo. Perfekt lysfordeling Med praktisk produktguide Mikroprismatisk optikk fra Luxo Perfekt lysfordeling Mikroprismatisk optikk på arbeidsplassen Armaturer med mikroprismatisk optikk fra Luxo er et meget godt valg for dynamiske

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Klimautfordringer og usikkerhet hvordan takler en stor eiendomsaktør r utfordringene!

Klimautfordringer og usikkerhet hvordan takler en stor eiendomsaktør r utfordringene! Klimautfordringer og usikkerhet hvordan takler en stor eiendomsaktør r utfordringene! Avantor AS Esben Madsen Litt om Avantor. h Avantor ble stiftet i 1971 h Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem i

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Aura CompoLED Long Life sortimentet. Downlights og spotlamper for maksimal energisparing

Aura CompoLED Long Life sortimentet. Downlights og spotlamper for maksimal energisparing Aura CompoLED Long Life sortimentet Downlights og spotlamper for maksimal energisparing Belysning av fremtiden Visste du at 40 % av energiforbruket på kontorer brukes til belysning? Hva koster belysningen

Detaljer

Fagerhult The Art of Light

Fagerhult The Art of Light The Art of Gaudi Lyset er utgangspunktet for mange kunstarter. Film, fotografi, maleri. Lyset får ikke bare mennesker til å føle seg bra fysisk og psykisk, det skaper også forutsetninger for estetiske

Detaljer

fagerhult e-sense Intelligent lys

fagerhult e-sense Intelligent lys fagerhult e-sense Intelligent lys Fagerhult e-sense simpelthen enkelt! Lysstyring er en teknikk som er født av vårt behov for ergonomisk og energigjerrig lys. Så opplagt, men ofte alt for vanskelig å forstå.

Detaljer

Lys i byer og tettsteder

Lys i byer og tettsteder Byforming og lys Byforming og lys Lys i byer og tettsteder Lys betyr svært mye for: Klima Trivsel Trygghet Sikkerhet Tilgjengelighet Identitet Stedsutvikling Mange muligheter og stort potensiale Landskonferanse

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIE OPPDRAGSNUMMER 94121005 OPPDRAGSLEDER Rune Monsen OPPRETTET AV Rune Monsen DATO RIE-05 Belysningskonsept innendørs Notatet tar for seg RIE s betraktninger

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002

23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002 Nr. 58/29 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF 2006/EØS/58/10 av 16. desember 2002 om bygningers energiytelse(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten

Detaljer

Erfaringer med bruk av LED. Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405

Erfaringer med bruk av LED. Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405 Erfaringer med bruk av LED Fremtidens byer frokostmøte 2012-08-29 Pål J Larsen pjl@norconsult.no 45401405 LED til mange formål Punkter å vektlegge Generelle vurderingsparametere Kvalitet Kostnad "størrelse"

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

En profesjonell, energibesparende belysningsløsning

En profesjonell, energibesparende belysningsløsning Lighting En profesjonell, energibesparende belysningsløsning MASTER PL-Electronic Ikke-overbygde, energibesparende MASTER-lyskilder det perfekte valget for kresne kunder som vil ha høyest mulig ytelse

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Smart belysning. Barbara Matusiak

Smart belysning. Barbara Matusiak Smart belysning Barbara Matusiak Hva er smarte belysningssystemer? Systemer som leverer høykvalitetslys med lavest mulig energibruk. Hvorfor smarte? Lyset har innvirkning på oppfattelse av rommets dimensjoner,

Detaljer

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Agenda: Lys og energibruk teknisk utvikling og status Belysning og helse Drift og vedlikehold

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Konverteringsliste En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Armaturer for park og bymiljøer Armaturer med kvikksølvlyskilder Erstatningsarmaturer

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite Energimerking av privatbolig Det du trenger å vite «Alle boliger og fritidsboliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut må energimerkes» Hva er energimerking? Energimerking er en indikator på hvor

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004 Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.2.2008 KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF 2008/EØS/10/6 av 29. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om varmeanlegg

Detaljer

Energimerking for fremtiden

Energimerking for fremtiden Energimerking for fremtiden Agenda Om SEEN Nordic AS Hva kreves for å energimerke yrkesbygg? Hva slags bygningsinformasjon bør du ha klart før du bestiller energimerking? Praktisk eksempel på energimerking

Detaljer

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - Jørgen Festervoll ADAPT Consulting AS 7. juni 2007 7/10/2007 Slide 2 Formål og utfordringer Formål: Hvilket land har det mest effektive

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0622.sd OJ L 180/12, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 622/2012 of 11 July 2012 amending Regulation (EC) No 641/2009 with regard to ecodesign requirements for glandless standalone circulators

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite Energimerking av privatbolig Det du trenger å vite «Alle boliger og fritidsboliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut må energimerkes» Hva er energimerking? Energimerking er en indikator på hvor

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

dti led Direct to Indirect

dti led Direct to Indirect dti led Direct to Indirect Frihet til å velge Kombinasjonen av direkte og indirekte belysning er et av kjennemerkene til Fagerhult. I vår forskning og produktutvikling har vi alltid fremhevet hvor viktig

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

DEMO. Energimerkerapport

DEMO. Energimerkerapport Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av REJLERS Consulting AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert.

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0305.eltr OJ L 91/13, p. 1-4 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 305/2013 of 26 November 2012 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energidirektivet og Norsk Standard

Energidirektivet og Norsk Standard Energidirektivet og Norsk Standard Nasjonal oppfølging av mandaterte europeiske standarder Thor E. Lexow, Standard Norge tel@standard.no Mai 2004 Standardiseringsorganisasjoner ITU ETSI Norsk Elektroteknisk

Detaljer

Glamox Luxos unike kontorkonsept er nå enkelt tilgjengelig hos din lokale grossist til svært gunstige priser

Glamox Luxos unike kontorkonsept er nå enkelt tilgjengelig hos din lokale grossist til svært gunstige priser Kampanje kontorbelysning Glamox Luxos unike kontorkonsept er nå enkelt tilgjengelig hos din lokale grossist til svært gunstige priser. kvartal 11 www.glamoxluxo.no Glamox A1 Navn EL Nummer A1-S35 126HF

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer