energidirektivet om bygningers energiytelse, 2002/91/EC

Transkript

1 energidirektivet om bygningers energiytelse, 2002/91/EC

2 Energistyring på globalt nivå I tidens løp har klimaet variert mellom kaldere og varmere perioder, det er en naturlig veksling. De seneste 100 årene er klimaet blitt varmere, og forskerne i FNs klimapanel IPCC er enige om at vi mennesker påvirker klimaet. Det er først og fremst forbrenningen av fossilt brensel (olje, kull og gass) som forsterker den naturlige drivhuseffekten som angis som årsak til opvarmingen. 16. februar 2005 trådte Kyoto-avtalen i kraft for å regulere hvordan vi skal begrense våre utslipp av drivhusgasser. Hensikten er å begrense de stadig mer omfattende klimaforandringene. Det er fremfor alt den industrialiserte delen av verden som pålegges å redusere sine utslipp. Medlemslandene i EU skal ifølge avtalen redusere sine utslipp med 8 % fram til år i Drivhusgasser Til drivhusgassene regner man karbondioksid, metan, lystgass og halokarboner. De har alle ulik oppholdstid i armosfæren og er ulikt effektive som drivhusgasser. Den største trusselen anses å være karbondioksid, CO2, ikke fordi den er kraftigst, men fordi den er så vanlig. Karbondioksid dannes ved all forbrenning, ikke bare ved forbrenning av fossilt brensel (olje, kull, gass). Ved forbrenning av biobrensel regner man med at tilsvarende mengde karbondioksid som dannes ved forbrenningen bindes i organismene som skal erstatte degt som er forbrent. Forbrenningen av fossilt brensel regnes altså blant de store truslene.

3 Fagerhult og energi De siste årene har belysningsteknikken gjennomgått en dramatisk utvikling, og Fagerhult har vært en ledende aktør. Vi utviklet allerede på slutten av 80-tallet belysningssystemer for HF-drift. På midten av 90-tallet tok vi neste steg med utviklingen av armaturer for T5-lysrøret. T5-satsingen har for oss også medført muligheter for å utvikle mer effektive reflektorer og rasteroptikk. Teknikken innen komponenter som inngår, som lyskilder, forkoblinger og reflektormaterialer har gått fremover, i likhet med kunnskapen om hvordan man kan distribuere lyset effektivt. Ved å utvikle armaturer for energieffektive lyskilder og gjennom innovasjoner som vår patentsøkte reflektorteknikk r5 kan vi bidra til et redusert energiforbruk. Men hvorfor er dette viktig for Fagerhult? Den arven vi etterlater oss er et ansvar vi alle har, også vi som foretak. 90 prosent av et belysningsanleggs miljøpåvirkning skjer under dets drift med den energi det forbruker. Produksjon og distribusjon av energi belaster miljøet, og å utvikle mer effektive armaturer er vårt bidrag til å gjøre det bedre. En fornuftig bruk av energi i dag gir derfor miljøgevinster i morgen. Som markedsleder tar vi vårt ansvar. Sammenliknet med et eldre belysningsanlegg kan et nytt anlegg fra Fagerhult mer enn halvere energibruken. I dag går mellom % av energien i en kontorbygg med til belysning. Fagerhult kan med en bevisst satsing på å utvikle ferdige systemløsninger, med ulike typer lysstyringer, ytterligere redusere energibehovet i våre fremtidige belysningssystemer. Det første steget er tatt, og vi kommer til å fortsette på den veien vi har slått inn på. Redusert energibruk til belysning kan gi ytterligere ressursbesparelse hvis man fører inn tanker om redusert kjølebehov og innendørsklima i resonnementet. Moderne belysning gir mange miljøfordeler foruten det rene energiforbruket. Eksempelvis har de nye lysrørene med HF-drift lengre levetid, hvilket innebærer færre bytter, T5- rørene inneholder også mindre mengde kvikksølv. Foruten å utvikle energieffektive belysningsalternativer etterstreber vi også å redusere energiforbruket i våre produksjonsenheter. Allerede i 1999 innførte vi forbedrede oppfølgingsmetoder som har ført til handlingsplaner og detaljerte mål for forbruk av så vel olje som el. Vi bedriver et aktivt og langsiktig miljøarbeid, Fagerhult med sine tre produksjonsenheter er, siden 1999, miljøsertifisert i henhold til ISO og EMAS. Fagerhult

4 Energisertifisering av bygninger Bygningsenergidirektivet er et EU-direktiv vedrørende bygningers energiytelse (2002/91/EC) som ble vedtatt i Direktivet skal effektivisere energiforbruket i Europa som en del av EUs tiltak for å oppfylle Kyotoprotokollen om reduserte drivhusgasser. I Norge utgjør energibruken i bygg ca. 40% av det totale energiforbruket, og myndighetene mener det finnes et betydelig effektiviseringspotensiale. EU-direktivet gir pålegg om at de fleste bygninger skal energimerkes. Medlemsstatene skal allerede ha satt i kraft lover og forskrifter for å etterkomme direktivet, men Kommisjonen gir mulighet for en implementeringstid (ca. 3 år fom jan. 2006) i påvente av at det skal utdannes sakkyndige kontrollører, og for Norges del vedtak om endring av energiloven. I Norge skal energimerking for boliger starte i 2009, og for næringsbygg i Direktivet stipulerer at berørte bygninger vil bli klassifisert og at det skal tas hensyn til alle energityper, dagslys, ventilasjon, m.m. Ifølge utvalgets forslag skal alle eiere av bygninger være forpliktet til å opprette en energimerking når et bygg skal oppføres, selges, leies ut eller overdras. En slik merking gjelder i ti år og skal opprettes av sertifiserte energieksperter som bygningseieren engasjerer. Den skal inneholde opplysninger om energiforbruk, referanseverdier og anbefalinger for hvordan bygningens energiforbruk kan effektiviseres. I direktivets vedlegg angis det hvilke faktorer som skal tas med i beregningen, og under punkt 1e står det følgende: Innebygde belysningsinstallasjoner (hovedsakelig den sektor som ikke er ment til boligformål). 4

5 Bygningers energiytelse Energidirektivet Hensikten er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i EU og på den måten redusere utslipp av klimapåvirkende gasser, slik Kyotoavtalen sier. Energimerkingen er bare en del av det som direktivet påbyr, men det er den delen som vil påvirke huseieren mest. I direktivets vedlegg angis det at man skal regne med positiv påvirkning av ulike slag. Disse skal tas med i beregningen i de tilfeller det kan tillempes. Den positive påvirkningen man tenker på når det gjelder belysningen, er tilskuddet fra det naturlige lyset. Man kan altså ikke bare regne energibruk, det skal også tas hensyn til uteklima, lokale forhold samt til krav til inneklima (f.eks. EN ) og kostnadseffektivitet. Energimerkingen vil trolig påvirke leietakeren i valget mellom ulike lokaler. En merking som påviser at de lokaler man leier er energigjerrige, skaper en høyere verdi. Hvem vil leie et lokale merket med dårlig energiytelse, spesielt hvis man har en avtale om leie som ikke omfatter oppvarming og kaldtvann og selv må stå for oppvarmingskostnadene for lokalene? Unntak Medlemsstatene kan selv beslutte å unnta bygninger med offisiell beskyttelse som del av et utvalgt miljø. De kan også unntas på grunn av deres særskilte arkitektoniske eller historiske verdi dersom kravene ville medføre uakseptable forandringer av deres særtrekk eller utseende. Unntak kan også gjøres for kirker eller andre bygninger som brukes til religiøs virksomhet. Andre bygninger som ikke omfattes er provisoriske bygninger (ment til å brukes i to år eller mindre), industrier, verksteder og driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov som ikke er ment som boliger og som brukes innen en sektor som omfattes av en nasjonal sektoravtale om energiytelse. Små frittstående bygninger < 50kvm og hytter er også unntatt. 5

6 EU-direktiv Et EU-direktiv er med henblikk på det resultat som skal oppnås bindende for hver medlemsstat det er rettet mot, men medlemsstaten får selv bestemme form og fremgangsmåte for gjennomføringen. Ifølge EU-avtalen kan direktiv vedtas av Europaparlamentet og rådet, av rådet alene eller av kommisjonen. Innenfor det sivilrettslige samarbeidet er det mer vanlig å bruke en forordning enn et direktiv. Når et EU-direktiv er vedtatt, skal det gjennomføres av hver og en av medlemsstatene, det vil gjøres om til nasjonal lov. 1. søyle (overstatlig) eu Det europeiske fellesskap emu valutasamarbeidet eu-rett rettsfellesskap med enhetlig lovgivning EU Den europeiske union 2. søyle (mellomstatlig) 3. søyle (mellomstatlig) fusp felles utenriksog sikkerhetspolitikk eps politisk samarbeid mellom utenriksministrene rettsog politisamarbeid schengen avskaffelsen av de interne grensekontrollene innenfor EU EU, lover og regler EU blir iblant illustrert som en bygning bestående av tre søyler. Søylene omfatter EUs ulike samarbeidsområder, og en av grunnene til inndelingen er at de lover og regler som EU vedtar fungerer forskjellig, avhengig av hvilket av områdene reglene bygger på. Ministerrådet EU-bygget Den første søylen, Det europeiske fellesskapet eller fellesskapssøylen, omfatter størsteparten av samarbeidet innen EU. De lover og regler medlemslandene vedtar i denne søylen kalles EU-retten og har sitt rettslige fundament i EU-traktaten. Det er først og fremst innen EU-retten at EU-domstolen må tolke og dømme. Ifølge EU-domstolen skal EU-retten gjelde foran nasjonal lov. Det innebærer at en nasjonal lov som strider mot EU-retten ikke skal tillempes. EU-retten omfatter: 1. EU-traktaten og Euratom-traktaten i deres gjeldende ordlyd. 2. Rettsregler som er vedtatt av EUs institusjoner, for eksempel forordninger og direktiver. 3. Avtaler mellom EU og land utenfor EU. 4. EU-domstolens rettspraksis. EU-domstolen avgjør i sine dommer hvordan EU-retten skal tolkes. EU kan også vedta ulike typer rettsregler i den andre søylen, som består av EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid, og den tredje søylen, som omfatter politi- og strafferettslig samarbeid. I likhet med den første søylen kan visse rettsregler innen disse to søylene være juridisk bindende for medlemslandene. Medlemslandene er da forpliktet til å følge og tillempe rettsreglene. Andre rettsregler er bare politisk bindende og medlemslandene forventes å følge dem. 6

7 EU-direktiver og standarder EU-direktivet - (Energy Performance of Buildings, 2002/91/EC, EC står for European Communities) stipulerer altså hva som skal gjøres. Bygninger innen EU skal merkes med henblikk på energibruken. I direktivet fastslås det krav vedrørende: a) Den allmenne rammen for en beregningsmetodikk for bygningers integrerte energiytelse. b) Tillempingen av minimumskrav til nye bygningers energiytelse. c) Tillempingen av minimumskrav til energiytelse i eksisterende store bygninger som gjennomgår større renoveringer. d) Energisertifisering (sertifisering) av bygninger. e) Regelmessige kontroller av fyrkjeler og ventilasjonsanlegg i bygninger samt en vurdering av varmeanlegget dersom fyrkjelene i det er eldre enn 15 år. For å utarbeide en felles beregningsmetodikk (punkt a over), lages det felles standarder. Ulike standarder lages for å beregne de ulike energiforbrukerne i bygningen. Belysningen inngår selvfølgelig som en viktig del i energiforbruket i en bygning. Den skal evaluers med en indeks (Lighting Energy Numeric Indicator, LENI) og uttrykkes i kwh/m 2, år. Fokus flyttes altså fra installert effekt, til hvordan den brukes over tid, energi. Standarden som angir metodikken for hvordan man skal beregne energiforbruket til belysning heter EN15193 Energy performance of Buildings - Energy reqirements for lighting. Felles standarder Arbeidet med å utarbeide felles europeiske standarder som spesifiserer det nye metodedirektivets krav til helse, sikkerhet og miljø utføres av de europeiske standardiseringsorganene CEN, Cenelec og ETSI. i CEN CEN står for Comité Européen de Normalisation, dvs. den europeiske standardiseringskommiteen. CEN har hånd om så godt som samtlige sektorer innen industrien. CEN, med sitt sete i Brüssel i Belgia, har 28 medlemsland samt seks assosierte land. Representanter fra EU-kommusjonen og Efta deltar også i arbeidet med å utarbeide standarder..

8 EN LENI-tallet, evalueringsindeks for belysningens spesifikke årlige energiforbruk EN15193, Energy performance of Buildings - Energy requirements for lighting, beskriver en harmonisert beregningsmetode for hvordan energiforbruket for den innvendige belysningen skal beregnes innen ulike bygninger. Belysningens energieffektivitet i bygningen skal evalueres med en indeks som uttrykkes i kwh/m 2, år (LENI*). LENI-tallet skal gjengis for hele bygningen og kan brukes for å sammenlikne den energien som går med til belysningen. Sammenlikningen kan gjøres mellom ulike bygninger mde samme funksjon, men med ulik størrelse og utførelse. Standarden vil gi eksempelverdier på LENI-tall for et antall vanlig forekommende bygningstyper. Denne kan brukes som grunnlag for nasjonale anbefalinger. Indikatoren for belysningens energieffektivitet Energiforbruket til belysning deklareres med en indeks (Lighting Energy Numeric Indicator, LENI) og uttrykkes i kwh/m 2, år. Beregningen av LENI-tallet for bygningen skjer med formelen: LENI calculated = / A (kwh/m 2, år) LENI beregnes på belysningen for hele bygningen. Belysningen skal samtidig oppfylle gjeldende standarder og anbefalinger for belysning innendørs (NS EN ). er det totale årlige energiforbruket til belysning A er bygningens totale innvendige areal (m 2 ). Arealet beregnes innenfor ytterveggene eksklusive ikke benyttede kjellerrom og ubelyste rom. LENI-tallet kan beregnes med to ulike metoder, en rask og en omfattende. Den raske metoden brukes for å få et anslag av hele bygningens årlige energiforbruk. Metoden kan brukes kun for et antall vanlig forekommende bygningstyper. For å beregne med den raske metoden, inneholder standarden et tabellverk der årsbaserte standarddata for ulike typer bygninger kan hentes. Dette er kontorbygg, undervisningsbygg, sykehus, hoteller, restauranter, sportsanlegg, varehus og detaljhandel samt produksjonsindustrier. I den raske metoden er det en standardverdi for den parasittiske energien (W parasitic ) som angis til 6 kwh/m 2 og år og som skal brukes der det er praktisk mulig. Den fordeler seg på 1 kwh/m 2 og år for lading av nødlys og 5 kwh/m 2 og år for stand-by-energi for forkoblinger. Den omfattende metoden tillater en eksakt fastsettelse av energiforbruket, ettersom metoden bygger på faktiske verdier for hvert rom. Den omfattende metoden kan, i motsetning til den raske, brukes til alle typer bygninger selv på ulike geografiske steder. Ettersom den omfattende metoden bygger på faktiske verdier, gir denne et lavere LENI-tall enn en beregning med den raske metoden. Den omfattende metoden kan brukes til alle typer bygninger, uavhengig av geografisk beliggenhet. Med den omfattende metoden kan man regne på valgt periode (ikke bare helår), forutsatt at man kan få et anslag av nærvær og dagslystilgang. I eksemplene på kommende oppslag har vi benyttet den omfattende metoden. LENI = W light + W parasitic /A kwh/m 2, år LENI = W light + W parasitic /A kwh/m 2, tid* * Med den omfattende metoden kan man regne på hhv. års-, måneds- og timebasis. 8

9 EN Å beregne energiforbruket for belysning ( ) Den totale energien som går med til belysning regnes ut i henhold til formelen og angis i kwh/år: = W light + W parasitic W light er det anslåtte energiforbruket for å drive belysningen i bygningen i en gitt periode. Alle lyskilder og forkoblinger regnes med. W parasitic er anslaget for energien som går med når belysningen er slukket. Det vil si energien som går med til forkoblinger i stand-by-stilling eller til lading av nødlysarmaturer. Hvilke faktorer påvirker belysningens effektuttak i drift, W light? W light påvirkes av faktorene under er den totale installerte belysningseffekten i et rom eller en sone, målt i watt (P n = P i ) er en reduksjonsfaktor for konstant belysningsstyrke i et rom eller en sone. F C påvirkes av: - bibeholdelsesfaktoren (β) - vedlikeholdsplanen. Når konstantlysstyring brukes, er: F C = (1+bibeholdelsesfaktoren)/2, ellers standardverdien 0,9 er en reduksjonsfaktor for innfallende dagslys. F D relaterer bruken av den totale belysningseffekten til dagslystilgangen i bygningen. F D påvirkes av : - dagslysfaktoren (mengden dagslys) - belysningsstyrken - type styring er en reduksjonsfaktor avhengig på nærværet. F O relaterer bruken av den totale belysningseffekten til nærværstiden i bygningen. F O påvirkes av: - nærvær/fravær - type styring - total utnyttelsestid (t tot) dag+natt (t N +t D ) Formelen for å beregne energiforbruket: W light = [ (P n x F C ) x [(t D x F D x F O ) + (t N x F O )]] / 1000 kwh/m 2, år Hvilke faktorer påvirker belysningens effektuttak når den er slått av, W parasitic? W parasitic påvirkes av faktorene under Nødbelysningssystemet Styringssystemet ladeeffekt for nødbelysningen i bygningen. er ladetiden for nødbelysning (standardverdien for t em er 8760 h/år) parasittisk standby -effekt for styringsutstyr når belysningen er i av-stilling. tid når belysningen er i av-stilling [t Y - (t D + t N )] (standardverdien for t Y er 8760 h/år) Formelen for å beregne den parasittiske energien: W parasitic = [ P pc, Light-off x t Light-off + (P em x t em )] / 1000 kwh/m 2, år 9

10 Beregnet energiforbruk for belysning av kontorer Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel cellekontor 2,4x4 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet og 300 lux innen de umiddelbare omgivelsene. Belysningsløsning Et cellekontor med en arbeidsplassorientert pendelarmatur bestykket med 2x35 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Fraværstyring Energibruk W light 47 kwh/år W parasitic 9 kwh/år 56 kwh/år LENI delflate 5,8* Et cellekontor der vi har brukt et plassorientert belysningssystem med en T5-armatur der belysningen er orientert etter arbeidsplassen. Styringen er integrert i armaturen. I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 1690 kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 140 kwh/år, en besparelse på 60 %, oppnås med styringen i eksempelet. *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Eksempel to-personerskontor 4,8x4 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet og 300 lux innen de umiddelbare omgivelsene. Belysningsløsning Et to-personerskontor med lokalisert allmennbelysning med fire innfelte armaturer 1x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Fraværstyring Energibruk W light 87 kwh/år W parasitic 30 kwh/år 117 kwh/år LENI delflate 6,1* *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Et kontor der vi har benyttet et lokalisert allmennbelysningssystem med fire T5-armaturer. Styringen er integrert i to av armaturene og styrer hver sin av de øvrige i samme sone. I hele hela brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 2090 kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 222 kwh/år. Besparelsen i dette tilfellet blir 47 %. 10

11 Eksempel på tilpasning til EN Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel storkontor 12x10 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet. Belysningsløsning Et storkontor med en allmennbelysning med tjue innfelte armaturer 2x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Nærværstyring Energibruk W light 1867 kwh/år W parasitic 141 kwh/år 2008 kwh/år LENI delflate 16,7* *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Et tradisjonelt storkontor med en allmennbelysning med tjue innfelte T5-armaturer. Et allmennbelysningssystem med 500 lux på arbeidsplanet innebærer et høyere energiforbruk enn lokaliserte belysningssystem. Dessuten kan allmennbelysningssystem kreve plassbelysning på arbeidsplanene. Styringen er integrert i en av armaturene i hver armaturrekke og styrer de øvrige armaturene i samme rekke. Standarden krever en nærværsensor per 30 m2 i denne typen lokale. I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 2682 kwh/år, en besparelse på 25 % oppnås med styringen i eksempelet. 11

12 Eksempel på tilpasning til EN Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel Klasserom 8,4x7,2 m Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 500 lux på arbeidsplanet. Belysningsløsning En skolesal med en allmennbelysning med ni pendelarmaturer 1x49 W. Tavlebelysning tre armaturer 1x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Fraværstyring Energibruk W light 600 kwh/år W parasitic 71 kwh/år 671 kwh/år LENI delflate 11,1* *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. En skolesal med en allmennbelysning med ni pendlede T5-armaturer og en tavlebelysning med tre T5-armaturer. Vi har planlagt et allmennbelysningssystem med 500 lux på arbeidsplanet. Dagslysstyring og kontantlysstyringen er integrert i en av armaturene i hver armaturrekke og styrer de øvrige armaturene i samme rekke. I rommet er det en sentral fraværstyring. I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 6230 kwh sammenliknet med samme rom med manuell On/Off i samme periode. med en tradisjonell manuell styring On/Off beregnes til 983 kwh/år. Besparelsen blir her 32 %. 12

13 Eksempel på tilpasning til EN Eksemplene beregnet ihht EN Lighting Energy Estimation Eksempel Skolekorridor 21x1,8 m med dagslys Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN og den svenske planleggingsveiledningen Ljus och Rum. Middelbelysningsstyrke i drift 100 lux på gulvet. Belysningsløsning En korridor med innfallende dagslys, allmennbelysning med sju armaturer 1x28 W. Styringssystem Dagslys-/Konstantlysstyring Nærværdemping. Energibruk W light 90 kwh/år W parasitic 55 kwh/år 145 kwh/år LENI delflate 3,8* En korridor med en allmennbelysning med syv T5-armaturer. Sensor for dagslysstyring og konstantlysstyringen sentralt plassert og tre nærværsensorer (en i hver ende og en sentralt i korridoren). I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 3206 kwh sammenliknet med samme korridor der belysningen er slått på i hele brukstiden via tidsstyring. med en tradisjonell tidsstyring On/Off beregnes til 305 kwh/år. Styringen gir i dette tilfellet en besparelse på 53 %. *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. Eksempel Skolekorridor 21x1,8 m uten dagslys Belysningsplanlegging I henhold til den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser EN Middelbelysningsstyrke i drift 100 lux på gulvet. Belysningsløsning En korridor uten dagslys, allmennbelysning med sju armaturer 1x28 W. Styringssystem Konstantlysstyring. Nærværdemping. Energibruk W light 242 kwh/år W parasitic 55 kwh/år 297 kwh/år LENI delflate 7,9* En korridor med en allmennbelysning med syv T5-armaturer. Sensor for dagslysstyring og konstantlysstyringen sentralt plassert og tre nærværsensorer (en i hver ende og en sentralt i korridoren). I hele brukstiden, som normalt er 20 år for belysningsanlegget, innebærer lysstyringen en besparelse på totalt 2732 kwh sammenliknet med samme korridor der belysningen er slått på i hele brukstiden via tidsstyring. med en tradisjonell tidsstyring On/Off beregnes til 434 kwh/år. Styringen gir i dette tilfellet en besparelse på 32 %. *LENI-tallet er normalt en indikator for hele bygningens energieffektivitet. Verdien er brutt ned til en delflate for sammenlikning mellom ulike delflater. 13

14 Eksempel på tilpasning av EN Dagslystilgangen I eksemplene på foregående sider er dagslystilgangen markert i henhold til illustrasjonen til høyre. Dagslystilgangen deler opp rommet i ulike soner. De ulike sonene beskriver et visst dagslysintervall. Sonene deles inn i Sterk, Middels, Svak eller Ingen dagslysfaktor. Armaturer som befinner seg i en sterkere sone kan gi en større reduksjon av brukstiden, hvilket reduserer det totale effektforbruket. Dagslysfaktoren fås ved å utføre en lysmåling av belysningsstyrken innendørs og uttrykke måleresultatet som et forhold til belysningsstyrken utendørs på samme tidspunkt. Formelen blir D(%) = E innendørs x 100 / E Sterk Middels Svak Ingen Dagslysfaktoren (D) Eksempel på soneinndeling i et lokale med dagslysinnfall. D 3% 3%>D 2% 2%>D 1% 1%>D Styring I eksemplene på foregående sider er ulike typer styring markert med symboler. Til høyre er det en forklaring av de ulike styringene vi har brukt. I cellekontoret under er det altså både dagslys- /konstantlys og fraværstyring. Dagslysstyring/Konstantlysstyring Dagslyssensor: En lyssensor som tilpasser belysningseffekten til mengden innfallende dagslys (naturlig lys). Konstantlyssensor: En lyssensor som tilpasser/korrigerer belysningseffekten til driftsverdien i henhold til/etter bibeholdelsesfaktoren. Nærværstyring Nærværstyring både tenner og slukket belysningen automatisk. Etter den seneste nærværdetekteringen med maks. 15 minutters forsinkelse slukkes lyset automatisk. Fraværstyring Fraværstyring sperrer at lyset tennes automatisk ved detektering. Manuell påslagning av belysningen kreves. Etter den seneste nærværdetekteringen med maks. 15 minutters forsinkelse slukkes lyset automatisk. Nærværdemping Nærværdemping tenner belysningen automatisk ved detektering. Lyset reguleres ned til et lavt nivå, maksimalt 20 % av driftsverdien. Med en kort tidsforsinkelse etter den seneste nærværdetekteringen, eksempelvis fra 2 min maks. 15 min, dempes lyset automatisk til det lavere nivået. 14

15

16 produced by fagerhults belysning ab Fagerhult AS Aslakveien 14, 0753 Oslo Postboks 134 Røa, 0702 Oslo Telefon Telefaks Fagerhult utvikler, produserer og markedsfører profesjonelle belysningssystem for offentlige miljøer som kontorer, skoler, industrier og sykehus. I Norge har vi et landsomfattende nett av salgskontorer. Internasjonalt er vi representert med egne salgsselskaper i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Irland, Nederland, Frankrike, Tyskland, Estland, Polen, Russland, Dubai, Australia og Kina. Fagerhultgruppen med ca ansatte er Nordens største og et av Europas ledende belysningskonsern. Virksomheten omfatter også forretningsområder for butikk-, ute- og innredningsbelysning. Gruppen har produksjonsenheter i Sverige, Storbritannia, Australia og Kina. Morselskapet AB Fagerhult er notert på den nordiske børsens Mid Cap-liste. 736.NO ,5