DRASTISKE. forslag fra forsvarssjefen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DRASTISKE. forslag fra forsvarssjefen"

Transkript

1 Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM Nr september årgang DRASTISKE forslag fra forsvarssjefen Bort med befalsskolene Sesjon for kvinner Kraftig økning i dimmepenger Færre til førstegangstjeneste Flere befal på kontrakt side 2-3 ISSN Befalet: Norge dårlig rustet for krig Side 7-9 Hvilket våpen bør ta over for AG-3? Side Den tøffeste HV-øvelsen Side 20-21

2 Arkivfoto:TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Arkivfoto:ARNE FLAATEN Sesjon for alle kvinner Færre til førstegangstjeneste Kraftig økning Dette vil forsva Forsvarssjef Sigurd Frisvolds forslagsliste vil føre til kraftige endringer både for soldater, befal og Forsvarets kvinnepolitikk. Forslagene er en del av generalens utkast til grunnlagsdokument for verneplikt, førstegangstjeneste og ny befalsutdanning. Styringsgruppen for militærfaglig utredning (MFU) vil legge dette grunn i det videre arbeidet, forklarer Sigurd Frisvold til Forsvarets Forum. MFU er det fagmilitære innspill til Forsvarsdepartementet. Dette skal leveres til forsvarsminister Kristin Krohn Devold i desember. Hun skal videre legge dette frem for Stortinget som et langtidsdokument om Forsvaret neste år. Kvinnesesjon Du har vært imot at kvinner skal bli innkalt til sesjon, men nå har du snudd. Hvorfor ønsker du kvinner på sesjon, når du samtidig sier at det blir behov for færre totalt? Når vi sier at rekruttering til befalsutdanningen skal skje under førstegangstjenesten, er det viktig at flere kvinner søker førstegangstjeneste. Målet er fortsatt å få flere kvinner i befalskorpset og blant de vervede, sier forsvarssjef Frisvold. Færre soldater En arbeidsgruppe har tidligere foreslått kortere førstegangstjeneste. Styringsgruppen for militærfaglig utredning (MFU) ønsker fortsatt tolv måneders førstegangstjeneste som hovedregel, med fire til seks måneder for dem som skal tjenestegjøre i Heimevernet. Vi bør beholde allmenn verneplikt, men det må være Forsvarets behov som avgjør hvor mange som blir kalt inn til førstegangstjeneste, sier Frisvold. Det vil måtte bety at færre blir innkalt enn i dag, og at under 50 prosent av de vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten? Ja, men alternativet vil være å innkalle folk Forsvaret egentlig ikke trenger. Bortkastede penger? Jeg vil heller si at det er penger Forsvaret kan bruke bedre på andre måter. Mer dimmepenger Forsvarssjefen vil at de som skal begynne befalsutdanning eller engasjeres til internasjonal tjeneste, rekrutteres under førstegangstjenesten. Han mener førstegangstjenesten kommer til å bli enda viktigere for Forsvaret i fremtiden. Derfor er det viktig at de som gjennomfører tjenesten, både er dyktige og motiverte. For at førstegangstjenesten skal bli mer attraktiv, må det settes inn flere tiltak. Ett av dem må være å 2

3 Arkivfoto:TORGEIR HAUGAARD Arkivfoto:ARNE FLAATEN Arkivfoto:ARNE FLAATEN i dimmepenger Nedlegging av befalsskolene Flere på kontrakt rssjefen endre MFU heve dimisjonsgodtgjørelsen, mener Frisvold. Den er i dag på inntil 7000 kroner. Noen har foreslått å heve den til kroner? Jeg vil ikke operere med noen tall, men den bør økes betydelig for dem som fullfører tolv måneders førstegangstjeneste. Fjerner befalsskoler Frisvolds utkast foreslår å legge ned dagens befalsskoler, og etablere en ny grunnleggende befalsutdanning som skal være felles for alle. Tre måneders opplæring skal sikre et felles teoretisk grunnlag. Resten av befalsutdanningen skal foregå ute ved avdelinger. Forslaget fra MFU går inn for en treårig gjennomgående krigsskole. Styringsgruppen mener at det beste vil være én krigsskole i hver forsvarsgren. Forsvarssjefen mener dessuten at de som skal ta krigsskole, normalt ikke bør være over 25 år. Han mener også at offiserer skal være år når de tar fatt på en toårig stabsskole. I dag er gjennomsnittsalderen rundt 40. Krigsskolen skal kunne gi en bachelorgrad, og Forsvarets stabsskole en mastergrad. 15 års kontrakter Mange befal får kontrakt i Forsvaret til de har fylt 35 år deretter begynner de en karriere i det sivile. Det kan bli fremtidens befalsordning. En ny befalsordning er nødvendig for at Forsvaret skal få en alderssammensetning blant offiserene som er tilpasset de faktiske behov, sier general Frisvold. Det såkalte Røksundutvalget har påvist at det med dagens ordning vil være mangel på erfarent yngre befal. I fremtidens forsvar vil antall stillinger i stab bli redusert. Derfor må det også bli færre eldre offiserer. Betyr ikke dette egentlig gjeninnføring av et underoffiserskorps i Norge? Nei, jeg ønsker ikke å innføre noe underoffiserskorps. Vi vil derimot at Forsvaret inngår kontrakter med dem som har gjennomgått grunnleggende befalsutdanning. Kontraktene innebærer at offiserene fyller aktuelle stillinger i Forsvaret inntil de er omtrent 35 år, for at offiserene skal kunne begynne en sivil karriere på et tidspunkt der de vil være attraktive i arbeidsmarkedet. Det er viktig at ordningen oppfattes som tiltrekkende, for eksempel med en utdanningsbonus som del av et sluttvederlag. De som ønsker en livslang offiserskarriere i Forsvaret, må ha gjennomført krigsskoleutdanning. Forsvarssjefen mener det også her må være Forsvarets behov som skal være styrende: Fullført krigsskole og plikttjeneste gir ikke nødvendivis automatisk fast ansettelse. Forsvaret vil ansette så mange som det faktisk er behov for. Følg debatten på Tor Eigil Stordahl Militærfaglig utredning (MFU) er på mange måter en fortsettelse av tidligere forsvarsstudier. Det er forsvarssjefens militærfaglige innspill til Forsvarsdepartementet om fremtidens forsvar. Styringsgruppen for MFU har tolv medlemmer og ledes av forsvarssjefen. Blant medlemmene er også sjefen for Forsvarsstaben, sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter, sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt og generalinspektørene. Forsvarssjefen skal overlevere sin utredning til forsvarsministeren 8. desember. Regjeringen skal legge fram et langtidsdokument om Forsvaret for Stortinget neste år. 3

4 kommentar Forsvarets vanskelige puslespill Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Medlem av European Military Press Association De siste ukene har det vært gjennomført åpne høringer etter to tragiske ulykker: forliset med fiskebåten «Utvik Senior» ei februarnatt i 1978 og havariet med et Twin Otter-fly på Finnmarkskysten i Øyenvitner, forsvarsansatte, tidligere vernepliktige, journalister og eksperter er blitt hørt i håp om å finne forklaringer på de to tragediene. Forklaringene til ulykkene har ligget som verkebyller i ønsket om oppklaring. Det er vanskelig å huske detaljer 20 år etter, og det er lett å bli påvirket av andres observasjoner. Dessuten kan man bli farget av konklusjonene til de tidligere granskningskommisjonene. Noen vitner har også endret forklaring underveis. Etter at de to granskningskommisjonene for henholdsvis båtforliset og flystyrten har gjennomført en stor del av sine høringer, kan man få inntrykk av at Forsvaret ikke har bidratt aktivt til å oppklare de to ulykkene. Unntaket er KNM Tyr, som har søkt på begge havaristedene. Noen vil hevde at konspirasjonsteorien er styrket. Tidligere vaktsoldater og forteller om ubåt-observasjoner deres overordnede ikke kan huske. Trauste fiskere forteller om spionskip de har rapportert om, men som det ikke finnes dokumentasjon på. Andre forsvarsansatte forteller at det, under den kalde krigen tross restriksjonene og sjefenes forsikringer ikke var uvanlig med allierte fly langt øst i Finnmark. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Spørsmålet blir: Hadde Forsvaret ingen kontroll? Alle forventet at Forsvaret under den kalde krigen hadde svært god kontroll over nordnorsk territorium. Men kontrollen og radardekningen kan aldri bli hundre prosent. Når man så drøyt 20 år senere skal rekonstruere et sjø- og luftbilde hvor mange data også er slettet, blir det stor usikkerhet. Spekulasjonene når lett nye høyder. Jeg kan ikke se at Forsvaret skulle ha noen grunn til å skjule fakta som kan kaste lys over de to tragiske hendelser hvor mange norske liv gikk tapt. Forsvaret har tradisjon for å være lite utadvendt, og ønsket selvfølgelig nødig å avsløre sine kapasiteter. Og det er mindre forpliktende for en menig å si at han observerte en fremmed ubåt, enn det er for en ansvarlig offiser å bekrefte at det faktisk fant sted en slik grensekrenkelse. Det er et vanskelig puslespill å granske de to ulykkene. Forsvarssjefen har opphevet taushetsplikten for militært personell, og det er å håpe at årsaken til det som skjedde for 20 år siden blir funnet, selv om oppgaven er vanskelig. Forhåpentlig sitter noen med forklaringa, all den tid det kan ha vært ytre påvirkning som bidro til tragediene. Torbjørn Løvland «Forsvaret har tradisjon for å være lite utadvendt» Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf år Det var fest og stemning over åpningen av Oslos og formodentlig hele landets største soldatklubb, The Red Stripes Club. Navnet kommer av de skulderstripene som avdelingen bak foretagendet bærer, nemlig HVKs skole og verkstedavdeling på Løken ved Oslo. Et nytt kostregulativ for Flyvåpenet gir de blågrå en kvart liter mer melk pr. dag. Flyvåpenets folk vil etter dette få 750 gram melk daglig. Vi antar dette tilskuddet vil bli populært. år Utrykkingspolitiet vil nå gi radarkontroller i typiske militærdistrikter høy prioritet. Bakgrunnen for dette er det økende antall permulykker en har vært vitne til den siste tiden. Byggingen av den nye mannskapsmessa på Sessvollmoen er kommet godt i gang. Grunnmuren begynner å ta form. Ved siden av messe og kjøkken, vil bygget romme kino og kontorer for velferdspersonell og prest. TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO FAKSIMILE: Mannskapsavisa 21. september FAKSIMILE: Forsvarets Forum 19. september 1983

5 Arkivfoto: KAMPUKS innspill Ikke noe snikk-snakk Dette er den største begivenheten for Forsvaret siden kruttet ble oppfunnet. Forsvarssjef Sigurd Frisvold under lanseringen av Grønn bølge en satsing for å få sunnere mat på messa. Et tillitsproblem Jeg stoler ikke på noen i uniform, jeg. Hotel Cæsars Gjertrud Krogstad. Kaospiloter Vi har skapt kaos i Irak. Vi skulle ha konsentrert oss om det grunnleggende problemet, nemlig å bekjempe terrorisme. Tidligere øverstkommanderende i Nato, general Wesley Clark (USA), til BBC Et betimelig varsko Vi må sørge for at vi ikke begår den samme urett som ble begått overfor krigsseilerne. Tidligere FN-soldater får ikke hjelpen de trenger. Leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Ågot Valle (SV), til Bergens Tidende. Slepp brå steiling Forbodet er viktig for hesteskyssen i Briksdalen og Oldedalen. Ordførar i Stryn, Nils P. Støyva, etter at Forsvarsdepartementet innførte permanent forbod mot lågtflyging med jagarfly over dei to dalane, til nrk.no. Løper fra ryktet sitt Norske soldater er sprekere enn sitt rykte. Sjef for Sjøforsvarets rekruttskole, Terje Landmark. Come back, please Ja. 60 prosent av de spurte i en britisk spørreundersøkelse hvor de ble spurt om britiske styrker burde trekkes ut av Irak, ifølge NTB. Tiden lager større sår Dette var en krig, det var urettferdig og galt både overfor opinionen og dem som deltok å kalle det noe annet. Statsminister Kjell Magne Bondevik under et besøk på Fellesoperativt hovedkvarter. Harde tak i Irak På tross av et det ble tutet med bilhorn og gitt verbale og fysiske tegn til gruppen, ville de ikke flytte på seg. Presseoffiser i Telemark bataljon, Geir Løvhaug, ifølge Aftenposten. Forfordel Forsvaret Mindre til Forsvaret og mer til de eldre. Ordfører i Gulen, Trude Brosvik (KrF), til Nationen. Sluttord Til Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge (BSIN) : Nå er det slutt. Det skal ikke lenger utdannes infanterisersjanter i Harstad, Nord-Norges eneste befalsskole. En ny tid krever et nytt forsvar. Kanskje det! Vi som har gått denne skolen fylles med minner og takknemlighet. Takknemlig for å ha vært en del av en gammel og stolt norsk og nordnorsk tradisjon. Her fikk mang en unggutt fra enkle kår sin første videregående utdannelse. Her stilte man ikke spørsmål om hvem du var, men hva du er og hva du vil. Stolt over å være en del av en skole som har fostret store menn som har satt sine spor. Ingen nevnt ingen glemt! Stolt over å vite at når det ble kalt til kamp mot tyske inntrengere en aprildag i 1940 var våre gutter på plass. Noen ofret alt! BSIN skolen hvor gutten ble til mann! «Her på befalsskolen lever vi tøft tre-fire gaster tas i et løft», sang vi med ungdommelig styrke og overmot. Men noe viktig brente seg fast. Skal du lede andre må du gjøre det ved å stille krav til deg selv! Det finnes bare en form for lederskap når det virkelig røyner på: Ekte kameratskap og eksemplets makt. Det er slutt nå. Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge er historie. Tre av for vel utført jobb! Elev 102 Helge Eriksen Kull II 1968/69 Fedrelandskjærlighet? På årets HV-øvelse gjennomgikk jeg Forsvarets verdigrunnlag i prestens time. Deretter hadde vi gudstjeneste. Den høyeste offiseren kom frem og sa: «Gud bevare kongen og fedrelandet». Alle svarte høyt og tydelig: «Ja!» Så sang vi «Gud signe vårt dyre fedreland». Det var en gripende stund. Da slo det meg at fedrelandskjærlighet ikke er nevnt med et ord i vårt verdigrunnlag. Skal vi da glemme alt hva fedrene har kjempet og mødrene har grett i 1814, i 1905 og i ? Skal vi glemme at vi har lovet troskap mot konge og fedreland? Vi har fått mange nye landsmenn som har Norge som hjemland, men ikke som fedreland. Derfor legger dokumentet vekt på vidsyn og toleranse overfor det stadig rikere mangfold av kulturer og livssyn i dagens samfunn. Men det behøver ikke være noen motsetning mellom dette og fedrelandskjærlighet. La oss heller innlemme dem i vår fedrelandskjærlighet samtidig som vi respekterer deres historiske bakgrunn og identitet. Er fremmedfrykt berettiget dersom fedrelandskjærligheten må vike for det kulturelle mangfold i Norge? Nei, jeg tror ikke det, for det er ikke våre nye landsmenn som er trusselen, men oss selv som har glemt vårt fedreland! Fedrelandskjærligheten er den viktigste motivasjonsfaktoren til å gjøre en innsats i Forsvaret. Derfor bør denne verdien komme med i en eventuell revidering av vårt verdigrunnlag. Nils Borge Teigen Feltprest i HV-18 Fortidsminner på Rena Rena leir er en flott, moderne militærleir som det er grunn til å være stolt av og stille forventninger til. Hus kledd i stav fra sentvoksende malmfuru, glass og betong. Opprinnelig kavaleriets leir da det flyttet fra Trandum som ble asylmottak. Nå er som kjent Rena leir blitt det nye Hærens kampvåpens treningssenter som omfatter kavaleriet, infanteriet, artilleriet og ingeniørvåpenet. Foreløpig åpen for publikum, med unntak av jegerkommandoen, gir Rena leir flotte treningsmuligheter for den lokale ungdommen. Men noe manglet: Verdig visning av de utstilte stridsvognene fra det pansrede kavaleriets pionertid! Da tok foreningen Norske dragoner et friskt initiativ: Dagene august stilte de ni dragonveteraner med gjennomsnittsalder på 68 år, med iver, glød og godt utstyr, og fikk bragt de utstilte historiske stridsvognene i en svært presentabel stand. Stolte står de FORTIDSMINNE: Verken de historiske stridsvognene eller dragonveteranene som pusset dem opp, er lenger stridsdyktige, men de legger sin stolthet i å bevare fortiden. der nå for å møte alle som kommer til Rena leir, med bud om det pansrede kavaleriets barne- og ungdomstid i Norge, fra den spede begynnelse i og 1950-årene til midten av 1960-årene: M48 Patton ved porten, M24 Chaffee ved vanntårnet og Panserjager NM116 i det nordøstre hjørnet av leirens første byggetrinn. Dette er forsvarsvilje omsatt i handling. De gamle dragonene er nok ikke lenger stridsdyktige, men de setter sin ære og stolthet i å bidra på denne måten. Dette bør bli et stafettløp! Nå sender de utfordringen til våpenbrødrene i infanteriet, artilleriet og ingeniørvåpenet. Ta vare på historien og minnet om det som var. De enkelte våpengreners miljø, tradisjoner og egenarter bør leve videre i kampvåpenet. Da blir det godt! Lykke til! Georg Chr. Kalleberg Dragonveteran og major (R) Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Lever gjerne manus på diskett eller som e-post. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave: 5

6 Foto: FMS Foto: ARNE FLAATEN Gunnar Heløe er statssekretær i Forsvarsdepartementet. Det har den senere tid vært stilt spørsmål rundt Sjøforsvarets tilstedeværelse i nord. Jeg ønsker derfor å fastslå at vår målsetting om økt og synlig tilstedeværelse i landsdelen fremover ikke er endret. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for hvordan dette skjer. Sjøforsvaret i Nord-Norge Den samlede tilstedeværelse for marinens enheter vil i år være vesentlig høyere enn i Når den likevel er noe lavere enn opprinnelig planlagt skyldes dette blant annet brannen ombord i minerydderen KNM Orkla, som også medførte etterfølgende midlertidig seilingsforbud for søsterskipene for å oppgradere dem sikkerhetsmessig. Økt aktivitet og synlig tilstedeværelse i Nord-Norge er høyt prioritert for Sjøforsvaret, og det arbeides hardt for å få dette til på en best mulig måte. Basen i Olavsvern er en viktig ressurs for å legge til rette for denne tilstedeværelsen, og vil fortsatt være det i årene fremover. Jeg har selv min yrkesbakgrunn som offiser i Sjøforsvaret og MTB-våpenet, og tjenestegjorde blant annet to år som sjef for 22. MTB-skvadron, med hjemmebase ved nettopp Olavsvern. Dette var begivenhetsrike og lærerike år, som jeg ser tilbake på med stor glede. Noen nyttige erfaringer og refleksjoner har jeg gjort meg på bakgrunn av dette: Da 22. MTB-skvadron på slutten av 1970-tallet ble etablert ved Olavsvern, skjedde dette med den kalde krigen som bakgrunn. Beredskapskrav og krav til tilstedeværelse i landsdelen var motivert utelukkende ut fra fartøyenes verdi som kampenheter. Dette nokså dystre bakteppet er nå heldigvis borte, og behovet for kontinuerlig sjømilitær tilstedeværelse langs kysten og i havområdene utenfor dekkes nå primært av kystvakten. Min tid som sjef for 22. MTB-skvadron omfattet blant annet de to snøvintrene 1996 og Disse vintrene ble ingen av fartøyene benyttet til evakuering av folk fra rasområder (det var kystvakten som gjorde dette), men vi bistod i andre sivile krisesituasjoner, blant annet ved slukkingen av brannen i Kabelvåg i september Dette er oppgaver marinens fartøyer alltid vil delta i etter evne og tilgjengelighet, men som etter min mening ikke bør være avgjørende for deres seilingsprogram og tilstedeværelse. Marinens fartøyer er meget kompliserte og til dels høyt spesialiserte enheter som krever høy kompetanse for å bli utnyttet på en fullverdig måte. Dette innebærer at fartøyene nødvendigvis vil måtte bruke en vesentlig del av sitt årsprogram til oppøving. I denne oppøvingsfasen er også tilgang på faglig kompetanse militært, teknologisk og maritimt av helt avgjørende betydning. Denne kompetansen finnes først og fremst i Haakonsvern-miljøet. Av statssekretær i Forsvarsdepartementet, Gunnar Heløe BIOPPDRAG: Artikkelforfatteren mener sivile krisesituasjoner ikke bør være avgjørende for marinefartøyers seilingsprogram og tilstedeværelse. Det er også slik at marinefartøyer er avhengige av å øve med og mot hverandre for å opprettholde kompetansen og videreutvikle taktikker og operasjonskonsepter. Dette øvingsbehovet medfører nødvendigvis at marinen søker å samle fartøyene i større eller mindre grupper store deler av året til dels med utgangspunkt i Haakonsvern, men også ved øvelser langs andre deler av kysten. Det er et faktum at antall fartøyer i marinen er blitt betydelig redusert de siste årene; siden begynnelsen av 1990-tallet er antallet fartøyer grovt sett blitt halvert. Selv om fartøyene utnyttes fullt ut betyr dette at det er blitt lengre mellom de relevante øvingspartnere, og at marinen i større grad enn før aktivt må samle enhetene for å få godt øvingsutbytte. Også i min tid som skvadronssjef følte jeg stort behov for å oppsøke øvingspartnere og kompetansemiljøer i marinen for å opprettholde og videreutvikle kompetansen om bord på forsvarlig vis. Skvadronen tilbrakte da anslagsvis tre til fire måneder av året i Sør-Norge og utenlands. I tillegg kom ferieavvikling og avspaseringsperioder, som riktignok normalt skjedde med utgangspunkt i Olavsvern, men med lav tilgjengelighet på fartøyene. Dagens situasjon, der marinens fartøyer i hovedsak seiler aktivt når de først er i Nord-Norge, innebærer dermed ikke noen dramatisk endring med tanke på reell tilstedeværelse. Nå har tilstedeværelsen vært noe lavere enn årsgjennomsnittet i perioden mai til juli i år. Dette skyldes i første rekke normal sommerferieavvikling og dertil hørende generell lav aktivitet. Det påpekes imidlertid at både KNM Vidar og KNM Valkyrien har vært stasjonert i Ramsund i sommer. Dessuten er disse fartøyenes totale tilstedeværelse i år økt vesentlig. I løpet av høsten planlegges det en markert økning av aktivitet i landsdelen. I tillegg til kystvaktens og sjøheimevernets permanente tilstedeværelse i nordområdene, vil vi blant annet se følgende: De tre fregattene vil gjennomføre store deler av sin oppøvingsperiode der, i samarbeid med ubåt. Marinens årlige store øvelse Flotex, med deltagelse av de fleste enheter, er lagt til Nord-Norge i november. KNM Valkyrien vil, særlig etter ombygging med installasjon av slepevinsj medio oktober, innebære en betydelig økt kapasitet til kystberedskapen i landsdelen. KNM Tyr vil tilbringe store deler av høsten på spesialoppdrag til støtte for Mehamn-kommisjonens arbeid og søk i forbindelse med Utvik Senior. Kystjegerkommandoen vil gjennom hele høsten drive intern oppøving med ca. 15 stridsbåter primært i Troms. Forsvaret har også et meget godt samarbeid med sivile etater herunder kystverket, hovedredningssentralen, tollvesenet og politiet om overvåkning og beredskap i våre kystfarvann og havområder, ikke minst i nord. Med fullføringen av modernisering av Hauk-klasse MTB-er over nyttår, leveranse av KNM Skjold-klasse MTB-er fra 2005 og innfasing av nye fregatter av Nansenklassen med helikopter, vil Sjøforsvaret i årene fremover stå stadig bedre rustet til å ivareta og øke tilstedeværelsen i begge landsdeler så vel som å støtte internasjonale operasjoner. Sjøforsvarets enheter både fra kystvakten og fra marinen vil derfor også i fremtiden utgjøre en betydelig ressurs i forhold til kystberedskapen. 6

7 Arkivfoto: PER THRANA/FMS Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM Fotomanipulasjon: ARNE FLAATEN Forsvarets personell: Norge dårlig rustet for krig Dersom du samler hundre av Forsvarets personell, vil bare to mene at Norge er godt rustet for krig. Totalt mener 51 prosent av Forsvarets Forums lesere at landet er dårlig rustet for krig. Det viser tall fra en meningsmåling MMI har utført for Forsvarets Forum. Fremover vil hærstyrken være på om lag 8000 mann. For fem år siden var den på I tillegg blir repetisjonsøvelser i stor grad fjernet, sier Peter A. Moe, leder i Norges Offisersforbund. Han tror all oppmerksomheten rettet mot spesialstyrker i utlandet og nedprioriteringen av det nasjonale forsvaret har ført til stor usikkerhet. Redde reserver Spørsmålet lød: «I tilfelle krig, mener du det norske Forsvaret er godt, middels eller dårlig rustet?» 58 prosent av alle yrkesbefal og grenaderer mener landet er dårlig rustet. Årsaken er at det i Forsvaret er for mye fokus på omstilling. Befalet får ikke drive ordinær forsvarsproduksjon, tror Moe. Vi har fått høyere kvalitet i en del av styrkene siste ti år. Men kvantiteten er for nedskalert, og man har ikke klart å kompensere når det gjelder materiell og personell. Også reservebefal er bekymret. 57 prosent mener Norge er dårlig forberedt. Miljøer har fått lov til i for stor grad å utvikle Forsvaret på premissene for internasjonalt engasjement. Prioriteringen burde vært høyere på Forsvarets øvrige FEIL: Det er for mye fokus på omstilling, sier Peter A. Moe. oppgaver innen kystvakt, heimevern og øvrige deler av totalforsvaret, sier generalsekretær i Norske Reserveoffiserers forbund, Jon Rogstad. Sist Forsvarets Forum hadde en slik leserundersøkelse, i 1989, var tilliten høyere. Den gang svarte 23 prosent at Norge var dårlig rustet mot krig, mens litt over halvparten, 57 prosent, oppgav middels rustet. 14 prosent mente at landet var godt rustet. Skeptiske soldater Av de som er inne til førstegangstjeneste i dag, svarer 52 prosent alternativet «dårlig rustet». Undersøkelsen viser at personell under 30 år er mer kritisk enn de over 30. Likevel svarer 46 prosent av den eldste gruppen at landet står dårlig rustet. Det sitter nok endel folk rundt om i landet som rister på hodet når de hører om Forsvarets utvikling, sier landstillitsvalgt for de vernepliktige, Stian Jenssen. Det er de sivilt ansatte som er minst negative - her mener 40 prosent at Norge er dårlig rustet. Lederen for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, oberstløytnant Tor Erik Drangsholt, stiller seg forbausende til at ikke flere mener at Norge har et effektivt og moderne forsvar. De militære kapasitetene er tilfredsstillende når fregatter og eventuelt jagerfly er på plass, selv om Hæren er i ferd med å bli bekymringsfullt liten. Det finnes ikke noen umiddelbar trussel mot Norge i dag, og vi må ikke glemme at vi er medlem av en allianse som utgjør et betydelig styrkebidrag. Den nødvendige hjelpen vil vi få. Drangsholt avviser at internasjonale styrker svekker vårt nasjonale forsvar. Får vi en krisehåndtering vil jo ikke de internasjonale styrkene være i utlandet. Spesialstyrkene er ikke til hinder for et effektivt forsvar her hjemme. Elling Svela Les forsvarssjefens reaksjon TALL FRA UNDERSØKELSEN Spørsmålet lød: «I tilfelle krig, mener du det norske Forsvaret er godt, middels eller dårlig rustet?» Totalt: 51 prosent svarte «dårlig rustet», 40 prosent «middels rustet», og to prosent «godt rustet». Yrkesbefal: 58 prosent «dårlig», 38 prosent «middels», og to prosent «godt». Reservebefal: 57 prosent «dårlig», 36 prosent «middels», og tre prosent «godt». Soldater i førstegangstjeneste: 52 prosent «dårlig», 40 prosent «middels», og fire prosent «godt». Sivilt ansatte: 40 prosent «dårlig», 42 prosent «middels», og tre prosent «godt». Pensjonister: 45 prosent «dårlig», 44 prosent «middels», og to prosent «godt». Undersøkelsen ble foretatt i mars Kilde: MMI 7

8 Foto: KRISTINE SELE/HAUGESUNDS AVIS Vi kan ikke forsvare oss Folk på toppnivå må skrike høyt og si at vi ikke er i stand til å forsvare oss med det opplegget vi har i dag, sier president i Norges Forsvarsforening, Håkon Randal. «Hvis de på høyeste nivå hevder at Forsvaret er blitt bedre, da er de ikke gode pedagoger.» Håkon Randal Han er bekymret over at toppene ikke sterkere understreker verdien av å ha et forsvar. Den militære ledelsen snakker kun om reduksjoner. Forsvaret kan ikke lenger bare tenke kroner og øre, og at de skal spare her og spare der. Jeg vet at økonomi er viktig, men økonomi er ikke noe mål for vårt forsvar, sier Randal. Resultatene fra undersøkelsen kommer ikke som en stor overraskelse på ham. Dette er samstemt med det inntrykket vi har fra våre medlemmer. Den undersøkelsen dere viser til registrerer vi hver dag. Mye av grunnen til at halvparten svarer at Norge er dårlig rustet for krig, tror Randal skyldes at folk ikke ser militært personell lenger. Forsvaret er blitt borte fra gatebildet. Når vi ikke ser militært personell, får vi et inntrykk av at vi ikke har noe forsvar. Død debatt Selv tror han ikke Norge er godt rustet for en eventuell krig. Vi har en elite som sikkert er i stand til konkurrere med hvem som helst, men hva hjelper det hvis det norske folk ikke har tro på det? Han savner en grunnleggende gjennomgang fra ledelsen om hva slags forsvar vi har og hvorfor. Hvis Forsvaret selv mener at vi som har den holdningen tar feil, da må de være flinkere til å fortelle oss hva som foregår. Forsvarsdebatten er jo død. Hvis de på høyeste nivå hevder at Forsvaret er blitt bedre, da er de ikke gode pedagoger. Med tolv års bakgrunn som stortingspolitiker for Høyre, mener han å ha fått med seg iallfall en lærepenge: å lytte til folkets røst. Nå må Forsvaret og den politiske ledelse komme ut med en forsvarspolitisk analyse som kan vise oss hva slags forsvar vi har, hvorfor vi har det og hva slags oppgaver det har, sier Randal. Roper varsku Yrkesbefalets bekymring ovenfor egen institusjon synes han er alvorlig. Når folket begynner å miste troen på at vi har et forsvar, og den tendensen blir bekreftet av yrkesbefalet, da er det absolutt grunn til å rope varsku. Går norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet på bekostning av Forsvaret hjemme? Nei, ikke så langt. Vi har våre allianseforpliktelser, og som nasjon må vi være å stole på. Hvis verdenssamfunnet kan stoppe en utvikling som kan føre til katastrofe og krig, selv om den ligger et stykke unna, så må vi gjøre det, sier Randal. Han ser heller et problem med det lave antallet ungdommer som avtjener førstegangstjenesten. De drøyt 30 prosent som er inne til tjeneste er ikke i stand til å gi mannen i gata et inntrykk av militærvesenet vårt. Han er overrasket over at personell under 30 år er mer kritisk enn folk i hans egen aldersgruppe. Jeg trodde kanskje at det var vi som hadde passert middagshøyden som var mest kritiske. Men det må jo være en voldsom oppmuntring for de som steller med vårt forsvar, både i Forsvarsstaben, departementet og blant politikerne, at det er ungdommen som krever litt mer, sier 73-åringen. Ser vi en endring i synet på hvordan Forsvaret skal se ut? Da må vi jo først få grunnlag for å trekke konklusjoner, og det har vi ikke. Vi må bli fortalt hva Forsvaret er i stand til og ikke. Elling Svela 8

9 Foto: ARNE FLAATEN «Vår reaksjonsevne var ikke tilfredsstillende.» Sigurd Frisvold Forsvaret bedre enn før Forsvaret er blitt bedre de siste årene. Vi har ikke nådd godt fram med budskapet dersom folk mener vi er dårligere rustet enn før, sier forsvarssjef Sigurd Frisvold. Han mener Forsvaret har en langt bedre evne til å løse dagens reelle oppgaver enn for noen år siden. Sannsynligheten for at Norge skal bli angrepet gjennom en invasjon, er blitt mindre etter den kalde krigens slutt. I forsvarsdebatten er det blitt fokusert altfor mye på kvantitet i stedet for kvalitet. Situasjonen er en annen nå enn da den forrige undersøkelsen ble gjennomført i 1990, om vi er godt nok rustet i tilfelle krig, sier generalen. Den sikkerhetspolitiske endringen har også etter hvert ført til nødvendige endringer i selve Forsvaret. Vi har fått bedre reaksjonsevne med opprettelsen av Forsvarets innsatsstyrker. Vi ser når vi er ute i internasjonale operasjoner, som Afghanistan og Irak, at vi leverer kvalitet. Forsvaret er blitt mindre, men bedre. Forsvarsutstillingen på Hellerudsletta viser nettopp det. For trege i Kosovo Dagens forsvar er bedre enn da du tok over som forsvarssjef for fire år siden? Ja, det mener jeg bestemt. Det er ikke på noen måte noen kritikk av mine forgjengere. Da vi sendte nedover en styrke til Kosovo i september 1999, var krigen avsluttet allerede i juni. Det fikk den britiske Nato-generalen Michael Jackson til å spørre om det var meningen at de norske soldatene skulle gå til Kosovo. Vår reaksjonsevne var ikke tilfredsstillende. Da terrorangrepet kom 11. september 2001, hadde vi derimot et sett med kapasiteter som kunne reagere raskt: mineryddere fra Hæren og Sjøforsvaret, spesialstyrker, transportkontroll, C-130-transportfly og F-16-fly, samt marinefartøy, sier Frisvold. Bra for Norge Han avviser at norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet går på bekostning av Forsvaret hjemme. Utenlandsoperasjoner svekker ikke forsvaret av Norge. De gir oss verdifull erfaring som gjør Forsvaret bedre. Ta for eksempel F-16- operasjonen over Afghanistan, der flyene hadde base i Kirgisistan. Det var en krevende operasjon, men vi traff blink godt innpå svarten hva angår gjennomføringen. Operasjonen er også et skoleeksempel på et tett og godt samarbeid mellom militære og politiske myndigheter i Norge. Nå har Norge soldater i Irak, som mange oppfatter som et vanskeligere og i alle fall farligere oppdrag enn de i Afghanistan og Kosovo? Vi tar sikkerheten på alvor. Jeg har snakket med flere av dem som har reist, og budskapet er klart: Ikke ta noen sjanser. Det er en erfaren oberst som er norsk kontingentsjef i Irak. Samtidig skal vi være forsiktig med å gradere farlighet i forhold til andre operasjoner. De fleste tapene hadde vi faktisk i de fredsbevarende operasjonene i Libanon. Når man går inn i et farlig område, er man forberedt på det. Det er jo ikke tilfeldig at vi har sendt en pansret ingeniøravdeling. Humanitær innsats Den norske styrken står under britisk kommando. Britene er en okkupasjonsmakt i Irak, synes du det er problematisk? Nei, britene er nære allierte, og vi har såkalte «Rules of Engagement», som definerer hva de norske enhetene skal og ikke skal gjøre. Samtidig ønsker ikke Frisvold å kimse av at lokalbefolkningen kanskje ikke ser forskjell på uniformene, men han er overbevist om at de setter stor pris på både støtten og den humanitære innsatsen de norske soldatene gjør. Kanskje hadde det vært like greit å overlate de humanitære oppgavene til sivile hjelpeorganisasjoner? Jeg synes det er svært beklagelig at noen tilspisser debatten ved å si nettopp det. Her er ikke snakk om enten eller, det er behov for begge deler. Tor Eigil Stordahl 9

10 Foto: ARNE FLAATEN sport NYTT FRA IQ fra Forsvaret Psykologspesialist Dag Barlaug (bildet) ved Forsvarets institutt for ledelse var håndplukket for å være med i ekspertpanelet til NRKs underholdningsprogram «Test nasjonen». Forsvaret sitter inne med mye kunnskap når det gjelder utvikling og bruk av psykologiske tester. Bruken av tester er utstrakt i Forsvaret, og kompetansen vi sitter inne med er helt spesiell, opplyser Barlaug Siste beltevogn skal bort Nå er siste sjanse for å kjøpe seg ei militær beltevogn. Restpartiet på nesten 200 BV-202 skal bort innen 1. oktober. Vogna kan du få billig, for det er ikke satt noen minstepris på BV-ene. 44 av beltevognene auksjoneres bort i partier på to og to vogner på Hellerudsletta 20. september og Elvenes i Troms 27. september Krigsbok fra fredsforsker Den klare moralske tanken må komme før stridsvognen rykker ut. En soldat må vite hva han skal gjøre, og aller viktigst hva han ikke skal gjøre, sier filosof og fredsforsker Henrik Syse (bildet). I sin nye bok «Rettferdig krig? Om militærmakt, etikk og idealer», ser han blant annet på om krig noensinne kan bli rettferdig Herrene tok alt gullet Ingen kunne gjøre noe med de norske skytterherrene, som tok med seg alle tolv gullmedaljene fra militært nordisk mesterskap i Fredrikssund i Danmark. Vi var ufint gode, sier major Esten Murbreck. Laglederen tenker på de andre tre nasjonene, som måtte se de norske herrene ta med seg tre individuelle og tre laggull i både rifle og pistol. Rifleskytterne slo til med femdobbelt, og Norge slo den gamle nordiske rekorden med 24 poeng. Hadde resultatene kommet i VM, ville det også blitt verdensrekord med 18 poeng! Sp vil ha mer ut av Forsvaret Senterpartiet vil ha mer penger ut av Forsvaret til lokalsamfunnet. I Bardu tar varaordføreren til orde for en kompensasjon for bruken av skytefeltet, og i Åmot vil Sp-toppene ha eiendomsskatt Nord-Korea forsvarer sin atom-rett Under en massiv feiring av 55-årsdagen til det stalinistiske regimet i Nord-Korea, forsvarte regimets toppledere retten til å utvikle kjernefysiske våpen. På grunn av vår nåværende bekymring omkring dagens situasjon, der vår sikkerhet er blitt truet, har vi rett til å styrke vår kjernefysiske kapasitet, het det i talen som en høytstående militær leder holdt under den gedigne militærparaden i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, opplyser Polens ambassadør i Nord-Korea, Wojciech Kaluza Foto: STIAN A. E. EISENTRÄGER Foto: ARNE FLAATEN Norsk Nato-mester i sjakk: Kong Harald Min største prestasjon ved brettet, strålte Harald Borchgrevink etter at han rangert som nummer 20 ble Nato-mester i sjakk. Han var absolutt ikke blant forhåndsfavorittene, men med fem seirer og to remis (uavgjort) på sju kamper, kunne ingen hamle opp med bergenseren. Utrolig moro å få sånn klaff. Jeg spilte til en ratingprestasjon på 2482 poeng. Det er jeg veldig godt fornøyd med, siden jeg sto med 2197 poeng før turneringen, sier 21-åringen. Fikk Irak-fri Grenaderen er troppsassistent og korporal i ingeniørkompaniet i Irak. Han fikk noen dager forlenget leave for å rekke turneringen i Danmark. Det er ikke blitt så mye sjakk etter at han begynte i Forsvaret. Men han håper og tror karrieren kan ta seg opp igjen etter hvert. Jeg gikk på sjakklinja på Norges Toppidrettsgymnas (NTG), og ble verdensmester for skolelag i New York i Da spilte jeg for øvrig remis i simultansjakk (én spiller mot flere samtidig på mange brett, red.anm.) med sjakk-legenden Gerri Kasparov. Det var et stort øyeblikk. Aldri spilt bedre Borchgrevink vant NM for sin aldersgruppe i 1997, og ble norgesmester for junior (opp til 25 år) i Det er en større prestasjon enn å bli Nato-mester, men jeg har aldri spilt bedre enn det jeg gjorde i Danmark, mener korporalen. Lagleder Steinar Moen, SJAKKSJOKK: Harald Borchgrevink, som til daglig tjenestegjør i Irak, gikk helt til topps i Nato Chess Championship i Danmark. til daglig ved sambandsbrigade nord, er stolt av sin lagkamerat. Vi er veldig fornøyd med innsatsen til Harald, og det er moro å få en Natomester, sier major Moen, som også var lagkaptein. Menig Carl Fredrik Ekeberg fra garden ble nest best av våre med femteplass. Han tok fem av sju poeng. Ekeberg gikk helt til topps i den noe mindre høytidlige lynsjakk-konkurransen, som ble arrangert etter hovedturneringen. Aslân W. A. Farshchian

11 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Foto: FLO/LUFT ALARM: Da et helikopter skulle ta av fra KV Senja i januar, gikk brannalarmen. Bruker reservedeler I rapporten etter hendelsen kommer det frem utstrakt bruk av utdaterte deler i vedlikehold av fly og helikoptre. utgått på dato Når Luftforsvarets fly og helikoptre må inn til vedlikehold, bruker verksteder ulovlige reservedeler for å få dem i lufta igjen. Dette er avdekket etter en hendelse om bord på et Lynx-helikopter i januar. Helikopteret skulle lette fra kystvaktskipet KV Senja da brannalarmen gikk etter røykutvikling. I en rapport som ennå ikke er offentliggjort heter det at deler utgått på dato ukritisk blir tatt i bruk og at uautoriserte deler godkjennes med «uskrevne prosedyrer». Vi håper jo at dette er et engangstilfelle, men ting tyder på at det er et problem. Rapporten beskriver holdninger og prosedyrer som flytryggingsmessig ikke er akseptable, sier oberstløytnant Jostein Eidem, saksbehandler for kommandøren for luftstridskreftene (Komluft) i den aktuelle saken. Alle deler som brukes i vedlikehold og reparasjoner av Luftforsvarets fly og helikoptre skal være autorisert og registrert med holdbarhetsdato. Hadde det vært en dårlig dag kunne det gått virkelig galt, med tap av både materiell og menneskeliv, sier oberstløytnanten. Munnkurv Uautoriserte deler er en del av virkeligheten. Det er et generelt problem i Luftforsvaret at datasystemet gjør at ikke alle deler er sporbare, og dermed får ikke teknikerne verifisert om delene er brukbare. Vi har også problemer med å få bestilt de rette delene, og få bekreftet holdbarheten. Dette fører til mye merarbeid, og i ytterste konsekvens kan det være direkte farlig, forteller kaptein Stein Rune Haugen, som leder kvalitetssikringsstaben i Forsvarets logistikkorganisasjon/luft (Flo/luft) på Sola flystasjon. Vi finner uautoriserte deler og deler utgått på dato av og til. Men de er mest plaget på Bardufoss, forteller Haugens kollega i Bodø, kaptein Stein Angell. Lynx-helikopteret som ikke fikk lettet fra KV Senja kom fra 337-skvadronen på Bardufoss flystasjon. Det er også her 339-skvadronen med sine transporthelikoptre av typen Bell 412 holder til. Offiseren som har laget rapporten etter Lynx-hendelsen har arbeidet for å bedre dele-situasjonen i flere år. Men han får ikke lov til å snakke med pressen om problemet. Heller ikke personell som driver med kvalitetssikring og flytrygging ved Flo/lufts avdeling i Bardufoss får lov til å uttale seg på forespørsel fra Forsvarets Forum. Skal ikke skje Vi kan aldri garantere hundre prosent, men jeg mener vi har et kvalitetssikringssystem som er godt nok. Angående hendelsen i januar har det skjedd en vurderingsfeil et sted, men det er et isolert tilfelle, uttaler sjefen for Flo/Luft, brigader Stein I. Eriksen. Man har begrenset lagringstid for blant annet gummiartikler som pakninger, både av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker. Risikoen for lekkasjer øker med økende alder for slike materialer. Vi skal bare bruke leverandører som er autorisert av oss eller allierte myndigheter. Men virkeligheten er ikke alltid perfekt, og det kan forekomme at uautoriserte deler slipper gjennom leveringskjeden, forteller Eriksen. Siste ledd i denne kjeden er teknikeren som står for selve installasjonen. Det er en utfordring å sørge for at alle gjør jobben de skal gjøre, men jeg mener det ikke er grunn til bekymring, sier brigader Eriksen. I luftkommandørens stab er de ikke enig i Eriksens slutning: Komluft er interessert i å komme til bunns i denne saken. Vi anser saken som en hastesak og tar den veldig alvorlig, sier oberstløytnant Eidem. Erik Skjerve GODT NOK: Brigader Stein Eriksen er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon/luft, og mener kvalitetssikringssystemet for bruken av deler er godt nok. 11

12 Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN Soldatene i Irak: De tror vi er briter «Navnet Norge ligner visst på et språk de har.» Korporal Frode Fallet Med arabisk skrift på bilene og tydelig merking med norske flagg, prøver de norske soldatene i Irak å markere at de ikke er blant okkupasjonsmaktene. Men lokalbefolkningen har problem med å se forskjellen på nordmennene og britene. De ser på en militær som en militær. Selv om både uniformene og bilene våre er ulike, virker det som om de har vanskeligheter med å skille oss, sier fenrik Pål Svanes, kompaniadjutant i den norske styrken. Norge et språk? Bilene er utstyrt med gitter foran vinduene, og den arabiske skriften på dørene forklarer at de er ingeniører fra Norge. Steinkasting har likevel skjedd. De ser ikke forskjell. Flere har spurt om vi er amerikanere eller briter, sier grenader Hans Martin Galleberg. For regjeringen har det vært viktig å understreke at Norge kun er tilstede for å drive gjenoppbygging og sikre siviles behov. Ikke alle vet hvor Norge er en gang. Noen tror det er et språk, for navnet Norge ligner visst på et språk de har, sier korporal og gravemaskinfører Frode Fallet. Jobber med britene På flere oppdrag jobber britiske og norske soldater sammen i felten. Britene er engasjert i humanitært arbeid, og mange av oppgavene er identiske med de norske. Sjef for ingeniørkompaniet, major Torger Gillebo, ser problemet, men kommer ikke på flere måter å skille seg ut på. I tillegg til at vi har merket bilene, har vi med tolk hver gang vi stopper opp og gjør et oppdrag. Vi forklarer hva vi gjør og at vi er fra Norge. Men mesteparten ser likevel ikke forskjell. Militære er militære, sier Gillebo. Fenrik Svanes tror imidlertid at en stor del av lokalbefolkningen er glade for å ha styrken der. De har kastet stein når de ikke har fått det som de vil. Men de fleste er egentlig ikke fiendtlige. Mitt inntrykk er at flesteparten er blide og fornøyde, forteller Svanes. Hjem til kulden Nylig var han hjemme i Stavanger og fikk «kjølet seg ned». Med chartret fly fikk til sammen 35 soldater kommet hjem til fedrelandet i to uker, før de måtte sette kursen mot varmen igjen for å slippe en ny gruppe til. Stemningen er god i kompaniet etter at soldatene fikk vite at de får to hjemreiser i løpet av det halve året de skal være der. Når vi reiste ned i juli forventet vi én tur hjem. Nå får vi kommet hjem en gang til før jul, sier Svanes. Han forteller at familien er urolig i forhold til situasjonen. De har ikke sett fram til at jeg skal dra ned igjen, de sitter hjemme med en klump i magen. Det er litt tungt å reise igjen nå. Er det meningsfullt å være i Irak? Føler jo at vi er med og forandrer. Vi får bidratt med en liten bit av gjenoppbyggingen, og står iallfall ikke og ser på, sier Svanes. Vanskelig for sivile Det er en anspent situasjon i Irak, iallfall i forhold til hvordan jeg opplevde Kosovo. De som er svake blir tatt, blant annet forsyningskolonner. Jeg tror derfor det ville vært vanskelig for sivile. Vi sørger for egen sikkerhet, og passer på oss selv, forteller Svanes. På de varmeste dagene drar soldatene ut i firetiden om morgenen, for heller å få slappe av om ettermiddagen. Temperaturer opp mot 60 grader i skyggen har kun ført til noen små problemer med utstyret. I begynnelsen var vi forberedt på mye jobbing for å gjøre oss klare til oppdrag. Men det gikk bedre enn forventet, og vi er godt i gang med våre oppgaver. Vi har folk på brobygging og merking av minefelt, og vi har et ABC-lag som driver med søking og påvisning av ulike stoffer, radioaktivitet og kjemikalier, forteller Svanes. Grenader Helge Syver Holte jobber i ABC-laget. Det meste av tiden har gått med til å påvise radioaktive kilder. Vi besøker fabrikker og spør hvor de har kildene sine. Mye radioaktivt materiale er på avveie, og blir solgt på markedet i Basra som datadeler og smykker. Folk går med biter av kobolt rundt halsen. Det er en fin farge, men kan fort føre til kreft, sier Holte. Etter to uker hjemme er han igjen ved nytt mot, og klar til å jobbe. Det har gått litt tid til forberedelse. Først nå får vi jobbe ordentlig, så jeg tror tida fremover til neste perm vil gå fort. Elling Svela AVSKJED: På Gardermoen tok Sylvi Ravna avskjed med samboeren for andre gang på tre måneder. I krig og kjærlighet GARDERMOEN: Det var ille da jeg reiste ned første gangen. Da ble det mye grining, sier grenader Hans Martin Galleberg. Mens han tjenestegjør i Irak, sitter samboer og to unger hjemme og venter. Nå går det greiere enn jeg hadde trodd. Vi snakker med Hans Martin på telefon nesten hver dag, sier samboer Sylvi Ravna. Soldatene i Irak har fri tilgang til både telefon og Internett. Så lenge det ikke er kø, er det lov å sitte i telefonen i timesvis. Det hjelper godt å få snakket sammen på telefon. I tillegg får jeg informasjonsbrev fra Forsvaret, og kan gå inn på Internett og lese kompaniets dagbok, forteller Ravna. De to ukene med permisjonen kom godt med, både for Galleberg og familien. Jeg har slappet av med ungene og samboeren, gliser han. 12

13 Foto: GEIR LØVHAUG/TELEMARK BATALJON Foto: ARNE FLAATEN SKRIFTLIG: For ikke å bli blandet med okkupasjonsmaktene, står det «militære ingeniører Norge» skrevet i arabisk på bilene til den norske styrken. PÅ RETUR: Grenader Helge Syver Holte (t.v.) og fenrik Pål Svanes var nylig på to ukers perm i hjemlandet. De er glade for at antall hjemreiser ble utvidet fra én til to.

14 Nyheter hver dag! gir deg siste nytt om forsvar, sikkerhetspolitikk og internasjonale konflikter. Her finner du også papirutgaven av Forsvarets Forum, med nyhetsartikler, reportasjer, kronikker, lederartikler, portretter og annet godt lesestoff for deg som er forsvarsinteressert. Besøk hver dag! Tips oss om aktuelle saker!

15 Kopien FORSVARETS FORUM TESTER AG-3-ARVTAKERNE Utskiftningen av AG-3 skal etter planen starte i Vi lot to rutinerte brukere ta en «forbrukertest» av de aktuelle kandidatene. Tekst: Aslân W. A. Farshchian Foto: Per Thrana 15

16 Fabrique National Herstal F2000 Diemaco C8 A2 Utkasteråpningen foran, noe som gjør den lett tilgjengelig for venstrehåndsskyttere (links). Vanskelig å finne støtte. Kronglete ladegrep. Dårlig avtrekk. Dårlig sikring. I tillegg trekker utseendet ned det blir for lite rifle. Men dette er ikke noe som gjør geværet dårligere. Kaliber: 5,56 x 45 mm. Mekanisme: Gassdrevet, roterende bolt. Utgangshastighet: Ca m/s. Lengde: 694 mm. Vekt m/tomt magasin: 3,6 kg. Produserende land: Belgia. Magasinkapasitet: 30 skudd. Skuddtakt: 850 skudd/min. Sagt underveis: Dette må da smelte i 60 varmegrader i ørkenen? Jeg får se om jeg får til å sette dem sammen, for jeg aner ikke hvordan jeg klarte å få den adskilt. Forferdelig avtrekk! Godt avtrekk. Godt å holde i og generell god skytekomfort. Helt grei å atskille. Lite kinnstøtte og siktet satt lavt, noe som igjen ga dårlig styring særlig på flerskudd. Kaliber: 5,56 x 45 mm (.223 Rem). Mekanisme: Gassdrevet, roterende bolt. Utgangshastighet: Ca m/s. Lengde: 850 mm (760 med innfelt kolbe). Vekt m/tomt magasin: 2,8 kg. Produserende land: Canada. Magasinkapasitet: 30 skudd. Skuddtakt: 890 skudd/min. Sagt underveis: Avtrekket er greit, men det er lagd som en brønn som lett fylles med dritt. Hvordan har de tenkt vi skal rense dette? Under skytetesten var denne middels god på alt. Sjøl vil jeg helst beholde AG-3-en, men jeg skjønner at Forsvaret skal operere på andre steder enn i skogen, og da er det nok lurt med et mindre og lettere våpen. Det ville i alle fall jeg hatt dersom jeg skulle patruljert i et bymiljø, sier kaptein Vidar Fossmo i HV-05 - Østoppland. Han har flere sterke plasseringer å vise til i sportsskyting, blant annet en rekke laggull i nordisk mesterskap og en tiendeplass individuelt i VM. I tillegg er Fossmo sjef og trener for det militære landslaget, som er et av verdens beste med flere VM-titler og verdensrekorden for lag. Fossmo har sammen med sportsskytter-kollega og infanterist, major Sverre Frøshaug ved Vernepliktsverket, tatt en uhøytidelig test av de aktuelle kandidatene til å ta over som Forsvarets nye håndvåpen. Frøshaug er nordisk mester både i felt-, bane- og felthurtigskyting. Han er også tidligere norgesmester i AG-3. Dessuten har han vært instruktør i ni år ved skyteog vinterkrigsskolen for infanteriet, og han har tatt skarpskytter-kurs i England. To ute, tre igjen Da vår test ble utført, sto det mellom fem forskjellige våpen. Disse hadde prosjektgruppa valgt ut før de startet, på bakgrunn av sin kunnskap om markedet og hva de annså som gode våpen. Bare dager etter at vi var på Terningmoen og prøveskjøt, gikk Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) ned til tre kandidater. Steyr AUG og Singapore Industries SAR 21 er nå ute av kampen. Disse røk ut etter en to ukers brukertest, med blant annet presisjon og brukhåndtering som viktige elementer. Steyr og SAR ble lå et stykke bak de tre andre. De tilfredsstilte ikke «skal-kravene», og er derfor ikke med videre, 16

17 Heckler&Kock G 36 KV Veldig bra sikremekanisme (samme som AG-en) som flere av de andre skortet på. Lett å atskille/sette sammen. Kolben kan slås ut for å få bedre styring. Ladearm på begge sider. I tillegg får geværet pluss fordi den ligner på AG-en, og dermed vil være mer kjent for brukeren. Har noe å hente på avtrekket. Kaliber: 5,56 x 45 mm (.223 Rem). Mekanisme: Gassdrevet, roterende bolt. Utgangshastighet: Ca m/s. Lengde: 860 mm (615 med innfelt kolbe). Vekt m/tomt magasin: 3,0 kg. Produserende land: Tyskland. Magasinkapasitet: 30 skudd. Skuddtakt: 750 skudd/min. Sagt underveis: Behagelig å ta ladegrep, og en mister ikke stillingen så lett. Kanskje hengslene på den utslagbare kolben blir slarkete? Hvis ikke er det en veldig bra ting å ha med. NY AG I SIKTE: Sverre Frøshaug var ikke spesielt godt fornøyd med F2000. Her får han hjelp av Vidar Fossmo. I bakgrunnen ser vi majorene Esten Murbreck (t.v.) og Dag Axel Stengel, som var med og så på testen. De to våpnene som ikke lenger er med i vurderingen, SAR 21 og Steyr AUG, fikk henholdsvis terningkast to og tre. Kommentarene som falt, var blant andre: NEI! De har noe å hente på å bruke mennesker når de skal designe våpenet. Jeg skjønner ikke poenget. (Om SAR 21) For et kronglete sluttstykke. Dette blir fint å fikle med i 30 kuldegrader i Nord- Norge. (Om Steyr) SAR 21 Steyr AUG forklarer Hans Gunnar Lien i Flo/land, som er leder for prosjektet med å finne et nytt våpen. Prosjektet er gitt av Generalinnspektøren for Hæren og Hærstaben til Flo. Totalprosjekt-koordinator major Stein Granberg har sitt daglige virke i nettopp HST. Når logistikken har funnet én kandidat, vil den gå tilbake til GIH og Forsvarssjefen før den overleveres departementet. Nå står man altså igjen med tre kandidater til videre testing. F2000 er våpenet Fabrique National Herstal kom på markedet med i Våpenet skiller seg helt klart fra de andre kandidatene (også de to som er ute) når det gjelder design: Dette ser ut som et vanngevær, var Fossmos umiddelbare reaksjon. Diemaco C8 A2 og Hecker&Kock G 36 KV er mer «normale» i utseendet. G 36 er et veldig enkelt våpen å forstå seg på, noe som selvfølgelig også har noe med å gjøre at det er veldig likt AG-3-en. C8 har godt avtrekk og skytekomforten er god, mener Frøshaug. Variert testing De to har vurdert våpenet etter å ha prøvd atskillelse og sammensetting, sett på utseendet og komfort, og prøvd å skyte med enkelt- og flerskudd. Vi har gitt vår vurdering som skyttere, og sett på ting vi mener er viktig for en bruker. Det må selvfølgelig gjøres tekniske tester før man kan si hvilket gevær som er det beste for Forsvaret, sier Sverre Frøshaug. Det går blant annet på holdbarhetstesting og utprøving i vinter-forhold. Testen vil vise om våpnene holder mål. Om flere enn ett våpen oppfyller alle kravene, vil pris være en av tingene som bestemmer hva vi velger, sier Hans Gunnar Lien. 17

18 Arkivfoto: FMS Mye ekstrautstyr Nattsikte og granatutskyter er blant tingene som skal kunne settes på Forsvarets nye gevær. Det blir helt klart et optisk dagsikte og et nattsikte. Laser- og termiske sikter er også inne i bildet som ekstrautstyr, sier kaptein Hans Gunnar Lien, prosjektleder i Flo/land. Dagsiktene vil alle få, men termiske- og eventuelt lasersikter vil bli kjøpt inn i mindre kvanta, og vil kun være tilgjengelig til de operasjonene og styrkene som trenger det, sier Lien. Første gevær i 2004 Totalprosjektet med alle fem våpen og tilbehør skal legges fram for Stortinget i løpet av høsten Hvis prosjektet godkjennes i Stortingsproposisjon 4, vil Flo/investering legge fram en anbefaling av ett valgt gevær for Forsvarsdepartementet i løpet av våren/sommeren Går alt etter planen, starter leveransen mot slutten av 2004, sier prosjektleder Hans Gunnar Lien, som ikke vil si noe om økonomien i prosjektet, da dette avhenger veldig av faktorer som tidsrammer, leverandør og eventuelle modifikasjoner. Men i utgangspunktet er det ingen stor økonomisk forskjell på de tre kandidatene vi vurderer nå. Skal bytte flere våpen Innen 2012 skal Forsvaret ha skaffet seg fem nye våpen: Selvforsvarsvåpen, lett maskingevær 5,56 mm og middels tungt maskingevær i kaliber 7,62 skal byttes ut. I tillegg kommer altså et nytt gevær som erstatter for dagens AG-3, og på det skal det være mulig å sette på en 40 mm granatutskyter. Men det er et nytt gevær som står øverst på lista, sier Hans Gunnar Lien i Flo/land. AG-EN GULL VERDT: De første AG-ene ble kjøpt inn allerede i Her fra en våpenpuss i Brigade Nord-Norge samme år. AG-en var et AG-3-epoken skulle vare i 30 år. Når Heimevernet er ferdig med det, vil geværet ha nesten 60 år bak seg i Forsvaret. AG-en har virkelig gjort jobben sin. Vi har nå hatt våpenet i 37 år, noe som var mye mer enn man så for seg da de første våpnene ble kjøpt inn i 1966, sier Hans Gunnar Lien i Forsvarets logistikkorganisasjon/ land, som leder prosjektet som skal resultere i nytt våpen. Fnyser av erstatterne Forsvaret har hatt over eksemplarer av våpenet inne, så det er klart det har betydd mye, sier Lien. Selv om Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret nå skal bytte ut geværet, kommer Heimevernet (HV) til å bruke det som mange mener er verdens beste feltvåpen i lang tid framover. Vi regner med at HV kan bruke AGen i 20 år til. Da vil våpenet være 60 år, mener Lien. Han vet det er mange som har sterke følelser for AG-en, og at det er tungt å svelge at man nå vil bytte våpen. Særlig om det nye våpenet minner mest om et vanngevær! Det er klart at det blir knyttet mange følelser opp mot et våpen som har vært i Forsvaret så lenge, og for mange er det sikkert rart å se det forsvinne. En del fnyser når de ser de nye kandidatene, særlig F2000. Men når de får prøvd det, og ser at de faktisk treffer bedre enn før, endres den holdningen raskt. Han sier at slitasje og sikkerhetsmessige årsaker er bakgrunnen for et våpenskifte. Et våpen blir slitt med årene, også AG-3. Dessuten opererer Forsvaret andre steder i dag enn da våpenet ble kjøpt inn. AG-en er god å ha i felt, men når du skal patruljere i et byområde, er det mye mer gunstig med et lettere våpen. Mindre patroner Det blir stadig større krav til sikkerhet, og med bedre siktemidler og mindre ammunisjon er de nye våpnene vi vurderer mye mer gunstige, mener Lien. Ny ammunisjon gir også andre fordeler. For det første kan vi dele ammunisjon med våre allierte, ettersom de aller fleste av dem for lengst har gått over til 5,56 mm. For det andre kommer vi til å bruke blyfrie patroner for å skåne miljøet. Dessuten vil mindre kuler gjøre at en soldat kan bære med seg flere. Aslân W. A. Farshchian 18

19 Foto: NINA RUUD HV gjør som Rosenborg Satser på det de allerede er gode på Fremtidens heimevern skal lære av Rosenborgs teorier: Vi må bli flinkere på det vi allerede er flinke til, sier den nye generalinspektøren, Bernt Iver Ferdinand Brovold. Den nye generalinspektøren for Heimevernet (HV) har tanker om å gjøre organisasjonen mer gripbar det vil si mer anvendelig til et større utvalg av oppgaver. For å gjøre det titter han mot Rosenborg og eks-trener Nils Arne Eggens velkjente «go fot-teori», som understreker viktigheten av å øve på det man allerede er dyktig på: Brovold ser for seg en spissing av det HV allerede er flink til: utrykning, overvåkning, sikring og forsterkning av infrastruktur. Vi må bli mindre opphengt i våre faste objekter. Deler av HV må kunne flytte og brukes fleksibelt i et annet distrikt, sier Brovold fra kontoret i Trondheim, hvor han satt inntil han overtok HVs sjefsstol etter Odd Frøise Tangen. Deler HV i tre Enkelte avdelinger er gripbare og holder høy kvalitet, for eksempel deler av sjøheimevernet og spesialstyrkene. Men jeg ønsker å kategorisere styrken i tre: en innsatsstyrke, en forsterkningsstyrke og en oppfølgingsstyrke. Da får vi større gripbarhet, fleksibilitet og utholdenhet over tid uten å lamme lokalsamfunn. Generalmajor Brovold er ikke spesielt opptatt av antallet soldater, bare HV klarer å løse den rollen de er satt til. Vi skal produsere soldater til det operative behov, det er det primære. Vi skal opprettholde nødvendig kvalitet, og håper fortsatt å være overalt alltid. Men jeg ønsker også en dreining til å være på rett sted til rett tid og med riktig kvalitet og materiell. Brovold tror ikke alt HVpersonell bør være like dyktige dersom organisasjonen skal tilfredsstille det framtidige operative behovet. I prosjektet «HV 2005» som alt er på gang blir det mer rendyrking av kapasiteter og prioritering av personell, trening og ressurser. Innsatsstyrken vil øve mer enn dagens HV-soldat, som knapt nok har ei lita uke i året. De vil også få det beste materiellet og de sprekeste karene. I det fremtidige HV vil det bli en ytterligere kvalitetsheving. Det vil kreve en del av oss, men jeg påstår likevel det er relativt enkelt «Dette er den største endringen i HVs historie siden opprettelsen etter krigen» Bernt Iver Ferdinand Brovold å nå målet. Vi har i omstruktureringa tatt inn over oss dette med fleksibilitet, handlefrihet, forflytningsevne og utholdenhet. For et år siden overtok HV det territorielle ansvaret fra regimentene som ble lagt ned. Det presiserer Brovold innebærer ikke bare ansvar for å produsere styrker, men også ansvar for operativ virksomhet og å kunne motta HV-forsterkninger og samvirke med totalforsvaret. Dette er den største endringen i HVs historie siden opprettelsen etter krigen, sier den nye GIHV. Antiterror HV er også forespeilet en viktigere antiterrorrolle i framtida: Vi skal ikke bekjempe terror, for det vil trenge andre kapasiteter. Men HV skal beskytte mot terror. Vi må ha en rød strek for hvor høyt ambisjonsnivået skal legges uten å ødelegge eller SKÅLER FOR NY GIHV: Bernt Iver Ferdinand Brovold blir GIHV 25. september. Jeg ønsker å kategorisere HV-styrken i tre: en innsatsstyrke, en forsterkningsstyrke og en oppfølgingsstyrke, erklærer han. få et helt nytt HV. Den nye soldatutdanningen vår er med på å høyne kompetansen og ambisjonsnivået, understreker han, og legger til at det er naturlig nå å gå en omgang også på omfanget av HVs spesialstyrker. I løpet av høsten vil den militærfaglige utredninga klargjøre omfanget av framtidas HV. Det foreligger tre alternativer til volum, fra nåværende soldater til bare Torbjørn Løvland Les om HVs skarpeste avdeling 19

20 Foto: KJETIL BUVARP/HV-STABEN Heimevernets HODERYSTENDE: HV-016 er godt rustet for offensive operasjoner. NÅDELØSE Vi har ikke så mye til felles med resten av Heimevernet. Vi er i en mye høyere liga enn dem, sier informasjonsoffiser i HV-016, Petter Aas. Dette er Norges skarpeste mobiliseringsavdeling, mener Aas, den eneste personen i HV-016 vi får lov til å nevne ved navn. Også avdelingens størrelse og organisering er gradert, og vi får ikke avbilde ansikter. Sensurert for folk flest Aas stopper ved treningsfeltet for nærkamp. Foran oss foregår det kamp på tørre nevene, riktignok forsiktig og kontrollert, men likevel røft nok. En del av treningen du ser her, er ting vi vanligvis ikke viser fram. Det er for brutalt, påpeker kaptein Aas, mens en av soldatene bretter opp t-skjorta og blotter et blåmerke på brystkassa. Noen blåveiser og skrubbsår må vi regne med, mener Aas. HV-016 har sin viktigste oppgave i livvokting og eskorte av militært personell. Politiet tar seg av de sivile. HV- 016 er også godt rustet til offensive operasjoner. Det vil si å sette fienden ut av spill ettertrykkelig. Vårt kjennetegn i alt vi gjør, er at vi ikke avbryter etter det første angrepet. Da bare kjører vi på, og slik beholder vi overtaket på motstanderen. Speed, aggression og surprise, vektlegger HV- 016 og Aas. Tenner branner Væpnet til tennene med Maskinpistol- 5 (MP-5), Glock og det nyeste innen utrustning (Soldat 2000), entrer soldatene treningsbygget for strid i bebygd område. Eneren stiller seg her, toeren her Snart står alle oppstilt og klare til å runde et hjørne. Motstanderen er en utrustet dokke, som sekunder senere er nedkjempet gjennom massiv og målrettet ild. HV-016 nytter Simunitionammunisjon til trening, en slags paintball for MP-5 og Glock. Forskjellen er at det, ifølge en av soldatene, «gjør jævla mye vondere å bli truffet». HV-016 bruker mye tid på å skape realistiske treningsscenarier. De tenner små branner i lokalet. Fra taket larmer det fra et dieselaggregat og roping i megafoner. Sansene skal settes på prøve. Men hvis noe slår feil etter at operasjonen er kommet i gang, er det ikke snakk om å avbryte. Da trekker de tilbake, reorganiserer og angriper på nytt. Det er jo det som ville skjedd i virkeligheten, så da er det en selvfølge for oss at vi trener sånn, begrunner Aas. Spesiell historie I 1987 mente daværende forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen at Norge trengte et forsvar mot Spetznaz, spesialavdelingen til Sovjetunionens beryktede etat for statssikkerhet (KGB). Resultatet ble HV Spes, senere HV-016. Det gamle navnet ble droppet fordi HV Spes ikke var en spesialavdeling i ordets rette forstand den skal ikke brukes utenlands. HV-016 ble valgt som nytt navn fordi, vel, nummeret var ledig Vi er ikke en spesialstyrke, men en spesiell avdeling, kommenterer Aas. 20

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NORSKE KONKURRANSEFLUEFISKERES FORBUND ER STOLTE AV Å PRESENTERE DET NORSKE FLUEFISKE LANDSLAGET

NORSKE KONKURRANSEFLUEFISKERES FORBUND ER STOLTE AV Å PRESENTERE DET NORSKE FLUEFISKE LANDSLAGET NORSKE KONKURRANSEFLUEFISKERES FORBUND ER STOLTE AV Å PRESENTERE DET NORSKE FLUEFISKE LANDSLAGET HVEM ER VI? Fluefiske etter ferskvannsfisk, er allerede en godt etablert sport internasjonalt. I verdenssammenheng

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Asker, september 2014 Simen Agdestein

Asker, september 2014 Simen Agdestein Forord til ny utgave 22. november 2013 kunne vi slippe jubelen løs. Magnus Carlsen hadde blitt verdensmester. Et fantastisk eventyr hadde fått sin fantastiske avslutning. For min del begynte historien

Detaljer

HVKs historie Presenteres i bokform på HELGELANDSMOEN

HVKs historie Presenteres i bokform på HELGELANDSMOEN Redaktør: Vidar Årgang 45 2008 r:4 HVKs historie Presenteres i bokform på HELGELANDSMOEN Hallingmessa Redaktør: Vidar Årgang 45 2008 r:4 Redaktør n har ordet: > Høsten har kommet og tiden har kommet for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996.

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. 1 TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. Bench Rest er en ny skyteform i Norge. Det er mange nye uttrykk for "garva" skyttere. Ett av dem er "Tight

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Tja, sånn passe? EM bridge 2014. Espen Lindqvist forteller om både gode og mindre gode spill. Jeg håper på mange innspill..

Tja, sånn passe? EM bridge 2014. Espen Lindqvist forteller om både gode og mindre gode spill. Jeg håper på mange innspill.. Oppsummering 1 Espen Lindqvist forteller om både gode og mindre gode spill. Tja, sånn passe? Jeg håper på mange innspill.. Norge har ikke vært blant de aller beste Europa de siste mesterskapene. Dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Årgang 47 2010 Nr:1 CLUBERTEN ønsker alle fortsatt god sommer

Årgang 47 2010 Nr:1 CLUBERTEN ønsker alle fortsatt god sommer Redaktør: Vidar Årgang 47 2010 Nr:1 CLUBERTEN ønsker alle fortsatt god sommer Redaktør n har ordet: Redaksjonen kan ikke skylde på annet en dårlig inspirasjon for at det har gått både vinter og vår siden

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SMS Kontaktkonferanse

SMS Kontaktkonferanse 1 c SMS Kontaktkonferanse Tid (dato, fra kl til kl): 15.-16.februar 2007 Sted: Hurtigruten Innkalt av (avd og person): Generalsekretær Bjørn Krohn Ordstyrer: Generalsekretær Referent: Max J Hermansen /

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Snakk om familieutfordringer

Snakk om familieutfordringer Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer