Johannes Weisser. Operaprinsen: magasinet. Nordiske profiler: TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR. Berit Brørby Anne Belfrage. Nordisk forsvarssamarbeid

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Nordiske profiler: Berit Brørby Anne Belfrage Operaprinsen: Johannes Weisser Nordisk forsvarssamarbeid 01/2009 Portrettet: Anders Eljas Mamma Mias maestro 1

2 LEDER Samfølelse for 90 år siden. Og nå. I 1919 BLE Foreningen Nordens første vervefolder publisert i form av et opprop. Blant de 149 undertegnerne, finner vi statsminister Christian Michelsen, Fridtjof Nansen, Edvard Munch, Christian Krohg, Sam Eyde, statsråder, biskoper, direktører, rektorer, redaktører, professorer og redere. Samt tre kvinner. Følelsen av, at de nordiske folk hører sammen, har i de senere aar trængt stadig dypere ned i sindene, var grunnlaget til oppropet om å melde seg inn i foreningen Norden, norsk forening for nordisk samarbeide, som foreningen het frem til landsmøtet i juni Hensikten var da, som nå, å sætte sig til opgave at utdype samfølelsen de nordiske folk imellem. Hva var samfølelse da, år 1919? Og er den det samme i dag? Både ja og nei, vil jeg svare. En tidløs, viktig samfølelse er den når mennesker treffes. Deler erfaringer, kunnskap, tanker og opplevelser. Spøk og alvor. Gleder og sorger. Men den nordiske samfølelsen er nå 90 år senere også noe mer. En nordisk samfølelse i et internasjonalt perspektiv. Norden som region i en globalisert verden, om man vil. En samarbeidsform og en samfunnsmodell som hviler på et fundament av fred, demokrati, likestilling og samhandling. Norden som en konkurransekraftig foregangsregion blant eksempelvis asiatiske velferds- og omsorgspolitikere. Eller som et forbilde i kombinasjonen valgmuligheter og trygghet når en afrikansk eller en sydamerikansk stat skal bygge demokrati. Eller som forvalter av unike naturressurser i et av verdens mest spennende utviklingsområder; Arktis. Nordens utfordring er å utarbeide kjøreregler for Arktis sammen med Russland, sier Berit Brørby i dette nummeret av Norden. Men den nordiske samfølelsen står også foran store utfordringer. Om dagens samfølelse forhåpentligvis inkluderer en større andel kvinner enn de 2,013 prosent som fikk undertegne oppropet om nordisk samarbeid i 1919, så er det fortsatt langt igjen til lik og rettferdig lønn, like sosiale vilkår og gjensidig respekt. Eller til en nordisk samfølelse med de enslige flyktningbarn fra krig og uro som på vei til et asylmottak i Grue kommune i Hedmark, blir hilset velkommen med at en nå må låse inn tinga sine da dæssa kommer. Foran de neste 90 år må nordboerne omdefinere seg, sier Anne Belfrage i dette nummer. En nabo som ellers er i ferd med å omdefinere seg selv etter finansvikingenes røvertokt i Vesterled, er Island. En økonomisk krise som har utviklet seg til også en politisk og sosial krise. Norden har besøkt en av de mange familiene som nå sitter i arbeidsløshetens ruiner etter bankkrakket i fjor høst. Vi har også gleden i dette nummer av å formidle kraften og inspirasjonen hos to fremragende kulturarbeidere innen musikkens vidunderlige verden; Mamma Mias maestro Anders Eljas og Operaprinsen Johannes Weisser. PER RITZLER Generalsekretær NESTE NUMMER: Norden nr. 2/2009 kommer ut i slutten av juni. Frist for innlevering av materiell er 15. mai PÅ FORSIDEN: Johannes Weisser Foto: Thomas Olsen Les intervjuet på side UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: foreningen@norden.no Web: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Per Ritzler E-post: per@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: PrinfoUnique INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 12 mars /2009

3 INNHOLD Leder Det rejsende folk 3 Innhold Nordmandsdalen 4-5 FN 90 år: Berit Brørby Nytt fra våre lokallag FN 90 år: Anne Belfrage Portrettet: Anders Eljas Jorden runt på åttio minuter Island Vi gir oss ikke! Operaprinsen Johannes Weisser Nordisk forsvarssamarbeid Kunnskapskilde om Finland Medlemsinfo/innmelding Nordens medlemsshop Nordisk boktilbud fra Norli Støtt Island med Foreningen Nordens vennskapsmerke 01/2009 3

4 Det hadde vært fint om det nordiske samarbeidet kunne gått fra å bære preg av en part time lover til et mer solid og forpliktende forhold, mener stortingsdelegasjonens leder i Nordisk råd, Berit Brørby FOTO: STORTINGSARKIVET/SCANPIX. 4 01/2009

5 FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Foreningen Norden fyller 90 år i år. Den trongen til å kome einannan nær, og stå broderlig i hop som ble manifestert i 1919 er altså også i dag en aktualitet i de nordiske landene. For å markere 90 år med vennskap og samarbeid intervjuer vi i hvert nummer av Magasinet Norden i 2009 en eller flere Norden-profiler om erfaringer, tanker og meninger om det Nordiske samarbeidet. Både om det som har vært og ikke minst det som ligger foran oss. I dette nummeret har vi den store glede og privilegium av å samtale med leder av Nordisk råds stortingsdelegasjon, Berit Brørby, og avtroppende generalsekretær i Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF) Anne Belfrage i Sverige. Ønskes: fast forhold Vettskremt! Som innhopper på kort varsel som Nordisk råds president måtte Berit Brørby i 1993 lede åpningsseremonien og holde åpningstalen. Guri, hva har jeg gitt meg inn på, var hennes tanke den gang. Siden da har hun ledet Stortingets delegasjon til Nordisk råd. TEKST: PER RITZLER ALLEREDE I 1985 ble arbeiderpartirepresentanten for Oppland utnevnt til varamedlem i Stortingets delegasjon til Nordisk råd. Kjennskapen til de nordiske landene, dets utfordringer og deres politiske samarbeid var kanskje ikke fullt så utviklet da: Men jeg oppdaget ganske snart forskjellene mellom våre nordiske land. En av mine første erfaringer var et spørsmål om hvordan konserntillitsvalgte skulle kunne operere i datterselskapene i andre nordiske land. Jøss, tenkte jeg, selvfølgelig er vi nødt til å samarbeide om slike ting, og ikke bare om det som skjer på statsminister- eller utenriksministernivå, forteller Berit Brørby. VI ER NØDT TIL Å SAMARBEIDE, sier Berit Brørby. Det er viktig å samtale med hverandre, forstå hverandre, respektere hverandre og ta opp saker som vi kan løse i fellesskap. Da forstår vi at vi er en del av noe. Göran Persson sa på slutten av sin statsministerperiode at det er viktig å bestrebe seg på at Norden opptrer med én stemme. Men det forutsetter tid til å snakke med og lytte til de regionale aktørene i et regionalt fora. Det holder ikke med å ta 100 telefoner. Man må møtes, må snakkes, kunne tøyse og være alvorlige. Det er noe med den dynamikken der som hverken mobiler eller internett kan fange opp. SAMARBEIDET HAR GÅTT I BØLGER, og i løpet av de siste årene mener Berit Brørby at Norden har vitalisert sitt samarbeid betraktelig: Vi hadde jo en periode da Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Man sa hva nå, lille Norge?, men frykten var ubegrunnet. Vi trodde kanskje at Sverige og Finland skulle trekke seg ut av det nordiske samarbeidet og konsentrere seg om Brussel. Men så begynte vi å få mer politisk samkvem med de baltiske stater, så kom Russland og etter hvert har også Østersjøsamarbeidet tatt seg opp på samme måte som Barentssamarbeidet som Thorvald Stoltenberg var initiativtaker til. Etter hvert er det også viktig hva som skjer med de arktiske områdene. Alle disse pilarene har gjort at de nordiske landene, uansett tilknytning til EU, plutselig har fått mye å samarbeide om. DE STØRSTE UTFORDRINGENE i det nordiske samarbeide er å utvikle kjøreregler for nordområdepolitikken, mener Berit Brørby: Det handler om utvinning av ressurser, klimautfordringer, samarbeid mellom russere og de baltiske land og hvordan fiskeriressursene skal forvaltes. Og hva skjer med sikkerhetsaspektet, spør Berit Brørby retorisk? Russland er vårt naboland, en stormakt i energi. Vi må hele tiden også ha med russerne i måten vi utformer kjøreregler på i forhold til nordområdene. I det arktiske parlamentariske samarbeidet sitter russere, kanadiere og amerikanere ved samme bord som de nordiske landene. Den samiske urbefolkningen og japanerne sitter som observatører. Det er en ganske bred storpolitisk allianse allerede, som krever dialog og samarbeidsvilje. OM JEG SKULLE KOMME MED EN NORDISK APPELL, så ønsker jeg vi kunne være mer pågående. Det finnes utallige muligheter til å sette det nordiske på den politiske dagsorden, men fordi mange har så mye annet og holde på med i parlamentene, blir ofte nordisk arbeid litt ved siden av. Jeg har litt flåsete kalt det nordiske arbeidet for en part time lover intense og glade i hverandre når vi møtes, men når vi er tilbake i hverdagen blir vi oppslukt av alt det andre. EN APPELL FOR FORENINGEN NORDEN i sammenheng med 90-årsmarkeringen, er å ta tak i de nye trendene. Hva betyr globaliseringen for foreningen Norden? Uansett handler globaliseringen om folk om hvordan man skal utvikle samarbeid og muligheter for folk i det landet man bor i. Da er man nødt til å ta vare på nærheten, og det klarer den frivillige sektoren best. Enten det er håndball, sangkor, Foreningen Norden eller hva som helst. Det er uansett det nære som gjør at folk gidder å stå opp om morgenen, konstaterer Berit Brørby. Les intervjuet med Anne Belfrage på neste side /2009 5

6 FORENINGEN NORDEN 90 ÅR Flerkulturell omdefinering Hva med de neste 90 år? Ja, da må Nordboerne omdefinere seg. Anne Belfrage er avtroppende generalsekretær hos Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF) i Sverige. Hun tror på Norden, men peker på en sterkt fremvoksende flerkulturell og mangfoldig region. TEKST: PER RITZLER NÅR VI GÅR INN I DE NESTE 90 ÅRENE, må vi oppdatere den nordiske innbygger. Det ser ikke likt ut nå som for 90 år siden. Vi er ikke like homogene som vi har vært tidligere, men må begynne å betrakte oss på en ny måte med de samme gode nordiske erfaringer av samarbeid og respekt vi har i bunn. DET ER EN MORSOM ERFARING å ha arbeidet med FNUF, sier hun. Etter at vi fikk statsstøtte har vi fått en helt annen økonomi og blitt mer stabile som forening. Vi kan reise mer, arbeide mer kontinuerlig og tilby medlemmene våre flere aktiviteter. FNUF arbeider med temaer og følger saksspørsmål som Ungdommens Nordisk råd setter på agendaen. Men selvfølgelig er reiser og sosialt samvær også en stor og viktig del av ungdomsvirksomheten, og også fundamentet i vårt samarbeid mellom ungdomsforbundene, sier Anne Belfagre. KULTURFFELLESSKAP OG SPRÅKFORSTÅELSE var de viktigste temaene som Ungdommens Nordiske råd markerte under sesjonen i Helsingfors i fjor høst. Dette er tradisjonelle nordiske temaer som de nordiske ungdomsforeningene også ser på som sine viktigste samarbeidsområder. Vi er naturlig nok klar over viktige temaer som globaliseringen, demografi og klima og miljø, men følger egentlig ikke Foreningene Nordens agendaer så nøye. Om jeg skulle foreslå noe til en politiker som jeg mener vi skulle kunne ta tak i umiddelbart, hadde det eksempelvis vært å harmonisere nordboernes personnummer. Grensehindringer er ellers noe vi arbeider for å rive ned, og selvfølgelig jobber vi med språk. DET ER VIKTIG FOR UNGDOMMER Å ENGASJERE SEG I NORDEN og det nordiske samarbeidet, mener Anne Belfrage. Vi bør kjenne til våre nærområder og våre naboers historie. Det gjør det enklere for oss når vi skal skaffe jobb. En utlandserfaring kan likeså godt være en nordisk, og min erfaring er at man alltid lærer seg noe ved å reise over grensen. NORDOMRÅDENE STÅR ELLERS STERKT innen det nordiske ungdomssamarbeidet. Ikke så mye som begrep, men mer som samarbeidsområde. Et inspirerende samarbeid med Barents Ungdomsråd (Barents Regional Youth Council BRYC) fra den store bokmessen i Göteborg i fjor høst, ønsker Anne Belfrage skal fortsette. En representant fra Ungdommens Nordkalottkonferanse i Haparanda i fjor sommer inspirerte til fortsatt fokus på regionens nordre områder, liksom FNUFs nærvær på menneskelige rettighetsdagene i Luleå sist høst. JEG SPØR ANNE BELFRAGE om den nordiske samfunnsmodellen. Er typiske trekk og karakteristikker og erfaringer som forener de nordiske land og bidrar til å synliggjøre regionen noe som opptar yngre bevisste mennesker i dag? Den såkalte nordiske samfunnsmodellen er viktig å ta vare på, sier Anne Belfrage, men den unge generasjonen tar nok mye av dette for gitt. Jag har venner her i Göteborg som går på universitetets forvaltningslinje og som ikke kjenner til den nordiske samfunnsmodellen, ettersom det ikke er noe man snakker om. Det er skeivt, mener jeg. Det burde studeres mer hva som forener de nordiske land, dets innbyggere og hvordan og innenfor hvilke områder man samarbeider. NOE SÆRLIG NORDISK ORIENTERT var jeg kanskje ikke selv i begynnelsen, det kan jeg ærlig innrømme. Men jo mer man oppdager av Norden, ja, jo mer oppdager man, og det er spennende og viktig og lærerikt, sier Anne Belfrage. Det finnes så utrolig mye å kjenne til av historie, kultur og samarbeid i det nordiske fellesskapet. Dessuten, konstaterer Anne Belfrage, er jo det viktigste det som en gang var kjernen i det nordiske folkelige fellesskapet; nemlig Foreningen Norden som en fredsbevegelse. 6 01/2009

7 Mange ungdommer tar den nordiske velferdsmodell for gitt og er den lite bevisst. Det er synd, for det finnes mye kunnskap og gode eksempler på samarbeid å hente fra den modellen, mener avtroppene FNUF-leder i Sverige, Anne Belfrage FOTO: TOMAS BELFRAGE 01/2009 7

8 8 01/2009

9 Anders Eljas FØDT: 15. januar 1953 i Stockholm SIVIL STATUS: Kjæreste med Wenche Myhre YRKE: Dirigent, arrangør, komponist og pianist. Har samarbeidet med en rekke store svenske artister som ABBA, Tommy Körberg, Bjørn Skifs, Sven-Bertil Taube og Povel Ramel, og vært musikalsk leder for en rekke musikaloppsetninger som Chess, Kristina frän Duvamåla, Les Miserables og Guys and Dolls. AKTUELL FORDI: Han er musikalsk leder for den norske versjonen av musikalen Mamma Mia, som har premiere 19. mars. Mamma Mias maestro Anders Eljas kunne ha satt opp Mamma Mia både i London og Stockholm. Nå gjør han den i Oslo i stedet. TEKST OG FOTO: MARIT KLEPPE EGGE 01/2009 9

10 PORTRETT: ANDERS ELJAS Anders Eljas har vært med på å velge musikere til Mamma Mia-bandet i Norge. Det er ingen mulighet for at dette ikke blir bra, mener orkesterlederen. Eljas setter seg ved el-pianoet, putter inn øreproppene og teller opp. Så kommer glissandoen som starter Dancing Queen, og du skal være ganske sur og musikalsk uinteressert hvis du ikke blir ørlite grann glad og danselysten. Eljas smiler i hvert fall, selv om han sikkert har hørt og spilt den et uvisst antall ganger, både med ABBA og med andre artister. I dag er det første gang han spiller den med Mamma Miabandet, og det sitter som ei kule allerede. Eljas har vært med å håndplukke musikerne og vet hvor dyktige de er. Derfor kommer han ikke til å være spesielt stresset og nervøs når han står på scenen eller riktigere sagt i orkestergraven under den på premieren 19. mars. Musikerne er bra, ensemblet er bra Det er ingen mulighet for at dette ikke blir en bra oppsetning, sier Eljas når vi spiser lunsj. ENDELIG ELJAS I et beite av kjendiser fra norsk teater- og musikalverden er ikke Anders Eljas automatisk den som pressen løper raskest etter for å få kommentarer om Mamma Mia og om den utrolige ABBA-musikken som ingen generasjoner ser ut til å få nok av. Men av alle som spiser lunsj på Folk ved det nye Folketeateret denne formiddagen, er det neppe noen som kjenner musikken og de som laget den bedre enn nettopp Anders Eljas. Likevel har det pussig nok gått åtte år fra Mamma Mia hadde premiere i London til Anders Eljas kom inn som musikalsk leder for en Mamma Mia-oppsetning. Jeg fikk forespørsel om å være orkesterleder til originaloppsetningen i London, men akkurat da var jeg ikke så tent på å gjøre den. Jeg hadde sannsynligvis gjort den i Stockholm senere, men da hadde jeg truffet Wenche og ville, da som nå, ha mest mulig tid sammen med henne, sier Eljas. Nå er Mamma Mia i Oslo, og Eljas er på Nesøya hos kjæresten Wenche Myhre. Alt klaffet med tid og sted. Eljas koser seg i det norske ensemblet og synes det er befriende å slippe å ha høy kjendisfaktor. Ingen hyler etter orkesterlederen, og det er behagelig. Skandinaver er forresten generelt rolige i forhold til kjendiser og lar dem stort sett være i fred. Det er grunnen til at Benny og Björn (Andersson og Ulvaeus. red.anm.) fortsatt bor her. De gutta har dessuten alltid hatt beina ekstremt godt plantet på bakken. Sånn var det med hele ABBA. Crewet på verdensturneene sa at de aldri hadde blitt behandlet så pent av noen, forteller Eljas. HISTORIE MED TO TILFELDIGHETER Vi må ta det med en gang: hvorfor musiker og hvorfor ABBA? Anders Eljas drar en lang historie i kjapt tempo. Den starter med farfar som hadde én fiolin og to barn. Det første barnebarnet skulle få fela, og det ble Anders. Eller kanskje historien starter med faren til Anders som lærte både seg selv og sønnen å spille piano. Unge Anders underholdt på eldrehjem på piano og blokkfløyte. Så ble han litt eldre og ville heller spille i band. Første tilfeldighet på veien mot ABBA går via en frisør. Anders Eljas hadde fått spillejobb sammen med Kjerstin Dellert, som har omtrent samme divastatus i Sverige som Wenche Foss har i Norge. Eljas hadde langt hår ja, så langt og ustelt at han gikk til frisør så ikke mamma skulle skamme seg over ham. Like etterpå klippet samme frisør Bengt Palmers, som skulle produsere en ny plate med Bjørn Skifs. Frisørstoler er jo et sted å snakke om mye og mangt, blant annet om mangel på pianister. Jeg trenger en pianist til innspillingen, sa Palmers. Å, da kjenner jeg en, sa frisøren, som akkurat hadde klippet langhårede Eljas. Andre tilfeldighet: Eljas drar på turné med Björn Skifs, og Clas af Geijerstam er med som gitarist. Så får Clas jobben som lydmann på ABBAs første Australia-turné og anbefaler en ny kille som var med Skifs i somras. Eljas hadde plutselig fått en bratt karrierekurve fra garasjeband til verdensturneer med en av de aller største suksessene pophistorien har sett. PIANIST I ABBA Naturligvis er det ikke nok bare å ha flaks. Eljas må jo ha overbevist musikalsk også. Jeg var nok ganske allsidig. Ja, jeg tror det var det, tenker Eljas. På musikkhøyskolen valgte han musikklærerlinjen, nettopp fordi den bød på den største bredden: klassisk piano med fiolin som biinstrument, litt jazzpiano, litt trommer, litt bass, litt kirkeorgel og sang, arrangering, instrumentering og komposisjon. Vi var tre keyboardister på ABBAturnéene. Benny, naturligvis, Woiteck Ernest og meg, forteller Eljas, som også etter hvert begynte å skrive musikkarrangementer. Dette har også sin egen historie. ABBA var på sin andre turné i Australia, og et australsk strykeorkester var med på låtene Fernando og Dancing Queen. Konsertene ble avrundet med Thank you for the Music, og som en overraskelse på den aller siste konserten laget Anders et strykearrangement til den. Hvem gjorde det, undret Benny etter konserten? Eljas, var svaret. Hva, kan denne Eljasen lese noter også?, sa ABBA-Benny, for notekunnskap var ikke nødvendigvis det det var mest av i popverdenen på 70-tallet. Så fikk denne Eljasen skrive flere påleggsarrangementer, det vil si arrangement for blant 10 01/2009

11 PORTRETT: ANDERS ELJAS annet strykere og blåsere som legges utenpå et standard komp med trommer, gitar, bass og piano. Etter turnéene med ABBA gjorde han seg ferdig med studiene ved musikkhøyskolen i Stockholm, men fortsatte samarbeidet med Benny Andersson og Björn Ulvaeus. Det var Eljas som arrangerte orkestermusikken til både Chess og Kristina frän Duvamåla, og som dirigerte alle Kristina-forestillingene og Chess på svensk. Benny og jeg samarbeidet også om musikken til teateroppsetningen av Astrid Lindgrens Mio min Mio. Jeg skrev 56 minutter musikk, Benny skrev fire minutter, og det er de sangene folk nynner på, ler Eljas. DIRIGENTEN ALLE VIL HA Anders Eljas gliser uhøytidelig. Han har en slik behagelig selvtillit som man ofte kjenner igjen i de som er virkelig dyktige i det de gjør. Eljas har jobbet med de aller beste svenske artister og musikere, som Lill-Babs, Lasse Berghagen, Sven-Bertil Taube, Povel Ramel, Tommy Körberg og Helen Sjöholm, og er ettertraktet i hele Norden som arrangør og orkesterleder. Han er sjarmerende og morsom, omgjengelig og avslappet, og han er på vennlig hils med alle som hører hjemme i Mamma Mia, enten de står på eller utenfor scenen. Hyggelig og respektert. For i den avslappede vennligheten ligger det strenge krav om musikalsk presisjon og engasjement. Eljas hører, kjenner og vet hvor han vil. Jeg forventer presisjon. Ting skal være på plass musikalsk. Dessuten vil jeg ha musikere som våger å ta initiativ. Ellers vet jeg ikke helt hvordan jeg er som leder, men jeg blir sjelden stresset og jeg er flink til å være skjerpet. Det handler om å være profesjonelt god til å kjede seg, eller tvert om ikke kjede seg når en gjør samme forestilling hundrevis av ganger. TRIVES MED DET SYMFONISKE Nå blir det Mamma Mia som skal gjentas mange ganger, og Eljas synes det er moro å spille ABBAs musikk igjen. Jeg har alltid likt ABBA, selv om jeg vokste opp i en periode der det kule var progressiv rock etter mottoet jo, jævligere - jo bedre. Jeg fikset ikke prog-rocken. Ellers vil jeg påstå at jeg er ganske allsidig, og synes nedleggelse av svenske P2 er bortimot den største sorgen jeg har opplevd. Nå finnes det kun spesifiserte kanaler innenfor én og samme stil. Alt er klassifisert. På den måten blir i hvert fall ingen rammet av overraskende musikk, sier han ironisk. De siste årene har Eljas jobbet mye med symfoniorkester, og han synes det gir en interessant musikalsk fleksibilitet. Jeg gjør mye med orkester, og spiller mye med Wenche. Jeg er heldig som kan glede meg til å gå på jobb hver eneste dag. Skulle jeg ønske meg noe, måtte det bli å gjøre mer egne ting, egne komposisjoner. Men det blir nok tid til det en dag, også, tror Eljas. Lunsjen er over, og vi tar trappene til bandrommet. 114 trinn. Anders Eljas har telt dem. Det er den eneste trimmen jeg får. Jeg trener aldri, og får dermed heller aldri idrettsskader, flirer han. MAMMA MIA-STANDARD I Mamma Mia kommer Eljas til et dekket bord der alt er forhåndsbestemt ned til minste detalj. Mamma Mia følger en standardisert form uansett hvor den blir satt opp. Jo, jeg skulle gjerne ha gjort noe litt annerledes. Det kan være utfordrende å ha så bestemte rammer, men slik er betingelsene og det må man tåle. Og ingen kan jo si at det ikke har ført til suksess, understreker Eljas. Mamma Mia-musikalen er blitt en mer eventyrlig suksess enn noen våget å spå. Filmen likeså. Jeg synes Mamma Mia er en av de få musikalene som en lykkes med å få til også på film. Og det til gangs! sier orkesterleder Anders Eljas. 01/

12 De nordiska länderna och Baltikum är välbesökta - också i Klejtrup sø. Jorden runt på åttio minuter Frestar öhoppning för barn och vuxna, eller kanske en roddtur i Stilla havet? Du når det hela på ett par timmar, om du besöker norra Jylland. TEXT OCH FOTO: GUNILLA HEICK 12 01/2009

13 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Noah, 5 år, sysslar med öhoppning i Karibien. Flemming Cassøe står för administrationen och den praktiska skötseln av världskartan. Vid den lilla sjön Klejtrup nära Hobro ligger världens största atlas. Det hoppas och tror invånarna i byn Klejtrup åtminstone. Ansökningen till Guinness rekordbok har åkt iväg med posten, berättar Flemming Cassøe, som sköter världskartan och tar emot de många gästerna. Ungefär turister hittar hit varje år. Mest danskar, men också många holländare, norrmän och tyskar. RODDTUR PÅ STILLA HAVET De vuxna vill gärna söka upp sin egen plätt på kartan och bli fotograferade just där. Barnen tycker det är roligast att hoppa från land till land eller ta en roddtur på Stilla havet. Det går bra att låna en liten plastjolle och bege sig ut på oceanen. Skaparen av världskartan, Søren Poulsen, föddes år 1888 på en gård vid Klejtrup Sø. Han blev timmerman och emigrerade till Amerika, där han arbetade i tjugo år, innan han vände tillbaka till Danmark och övertog barndomshemmet. Här planterade han fruktträd och anlade en liten hamn vid sjön. Men år 1943 skulle några ängar dräneras. Vattennivån i sjön sänktes, och hamnen blev torrlagd. Just där hittade Søren Poulsen en sten, som på pricken liknade Jylland. EN VÄRLD I MINIFORMAT Idén var född, och år 1944 började han det stora arbetet med att skapa sin egen värld i miniformat. Han fortsatte ända till sin död sommaren 1969, då knappt 81 år gammal. Med primitiva hjälpmedel som spade och spett, skottkärra, dragvagn och släde arbetade Søren Poulsen tålmodigt år efter år på sitt projekt. Hans uppfinningsrikedom var stor. Många av stenblocken hämtade han från åkrarna runtomkring. På vintern drog han dem på släde ner till sjön och lade dem på isen, på den plats där de skulle användas. När isen smält var det bara att justera placeringen. EN PRIVATÄGD TURISTATTRAKTION Kartan mäter i dag 45 gånger 90 meter. En breddgrad på 111 kilometer på jordklotet motsvarar 27 centimeter på världskartan vid Klejtrup Sø. Alla länder är markerade med egen flagga. Sahara är förstås en stor sandplätt. Och Östersjön upplever en mycket naturtrogen algblomstring. Efter Søren Poulsens död år 1969 tog brorsonen Helge Poulsen och hans fru Othilie över. De utvidgade stället och gjorde det till ett turistmål. År 1998 fortsatte deras dotter Lisbeth arbetet, tillsammans med sin man Flemming Cassøe. Världskartan är nu en av de få privatägda turistattraktionerna i Danmark. Läs mera Läs mera om världens största atlas på: /

14 ISLAND I NORDEN På tross av arbeidsløshet og pengemangel etter bankkrakket på Island sist høst; familien Jensson- Hermannsdóttir ser forholdsvis lyst på fremtiden /2009

15 ISLAND I NORDEN Vi gir oss ikke! Island, våren Et halvt år etter det store økonomiske krakket. Da banker gikk dukken, kronen sank og folk mistet jobbene sine. I ruinene etter finansvikingenes hensynsløs fremfart i Vesterled, sitter nå de som er rammet. Det islandske folket. Uten arbeid og penger, men sinte og målbevisste. Som småbarnsfamilien Jensson-Hermannsdóttir TEKST: PER RITZLER Det har enda ikke blitt lyst når jeg møter Thrandur Jensson ute i drabantbyen. Et surt snøuvær driver over vestre Island og gjør det vanskelig for biler og mennesker i Reykjavik å ta seg til jobb. De som fortsatt har en jobb å gå til, altså. EN UVANT SITUASJON For Thrandur handler det om noen måneder til. Når pappapermisjonen tar slutt er også ansettelsen på elektrikerfirmaet over. I sommer var vi tre og druknet i jobb. I dag er det dødt, sier han. Også fremtiden for Thrandurs kone er usikker. Vala Hermansdóttir jobber i barnehage, men om et halvt år kan også det være slutt. Da risikerer en allerede anstrengt situasjon å bli enda verre for familien Jensson-Hermansdóttir med barna Anita, to og et halvt år, og lille mini- Thrandur, på to og en halv måned og enn så lenge uten navn. Det er en uvant situasjon, forteller Thrandur. Vi sparer og snur på hvert øre. Jeg har lån og gjeld, samtidig øker priser og renter. Vi får frossen fisk av pappa, som kjenner en fisker. Det sparer vi en del på, men det koster å leve, sier Thrandur Jensson. DÅRLIG LIKVIDITET For ikke fullt et år siden var forholdene annerledes. Familien Jensson-Hermansdóttir så frem til det nye huset som straks skulle stå ferdigbygget og innflytningsklart. Med Thrandur som elektriker, hans far som snekker og et løfte fra banken var forutsetningene de beste. Men Thrandurs bank merket tidlig den kommende krisen. Likviditeten ble dårligere og egenkapitalen krympet. Banken ble nødt til å prioritere sine lånekunder. Thrandur var dessverre ikke blandt dem. For dårlig sikkerhet, sa banken om grunnmuren han holdt på og støpe, veggene han skulle reise og taket han skulle legge. Thrandur tok opp andre lån. Dyre og ufordelaktige lån. Men akkurat i det vegger og tak var på plass, gikk bunnen ut av hele det islandske finansmarkedet. Der sto Thrandur. Med kone og barn, leilighet og et halvferdig hus, lån og gjeld og oppsagt fra jobben. Jeg har frosset lånene, men i høst må jeg begynne å betale tilbake igjen, forteller han. Jeg har også forsøkt å selge leiligheten, men ingen er interessert, det finnes jo ikke noen kjøpere. Dårlig økonomi, gjeld, finanskrise og politikk har i lang tid nå dominert folks samtaler på Island. Jeg har et lån på bilen som nå blitt til det dobbelte. Men jeg har en venn som kjøpte seg en luksusbil, og hans lån er nå på det tredobbelte, forteller Thrandur. NY REGJERING Regjeringsskiftet i begynnelsen av februar, der det sosialdemokratiske og det grønne partiet erstattet den Høyre sosialdemokratiske koalisjonen, stiller han seg avventende til uten altfor store forhåpninger. Usikkerheten finnes fortsatt, mener han. Ingen løfter har blitt gitt og det er ikke noe lys å skue i økonomien. Andre derimot, mener at regjeringsskiftet var en forutsetning for å reetablere troverdighet for islandsk politikk og for landet som sådan. Uansett er situasjonen dyster. Fremtidsutsiktene mørke. Men Thrandur sover ikke dårlig om natten av den grunn. Nei, før eller senere kommer solen, sier han. Det vet jeg. Jeg er drøye 30, jeg er frisk og jeg kan jobbe. Min tid kommer. Det som derimot gjør meg sint er når jeg tenker på de eldre. Min farmor fikk flere telefonsamtaler fra unge bankfunksjonærer som oppfordret henne å flytte penger til andre kontoer med større avkastning. Det var før bankene gikk i bakken. Hun sa nei, og det er jeg glad for. Men andre mistet alt. Pensjonssparingen. Hus og hjem. De gamle, som bygget Island. Det gjør meg sint. Og søvnløs, sier Thrandur Jensson. 01/