Effekt av klimatiske forhold på nedbrytning av glyfosat i jord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av klimatiske forhold på nedbrytning av glyfosat i jord"

Transkript

1 179 Effekt av klimatiske forhold på nedbrytning av glyfosat i jord Marianne Stenrød 1), Ole Martin Eklo 1), Marit Almvik 1), Jens Kværner 2), Tore Sveistrup 2), Marie-Paule Charnay 3), Pierre Benoit 3) / marianne.stenrod@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Jordforsk, 3) UMR INRA INA-PG Sammendrag Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.

2 180 M. Stenrød et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Innledning Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder, og jordas selvrensingsevne settes på prøve ved utstrakt bruk av plantevernmidler. Rester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet (Ludvigsen & Lode 2001, 2002a, 2002b, 2003). De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Dette gjelder også ugrasmiddelet glyfosat (bl.a. i Roundup Eco ), som er det mest brukte middelet i åkerjordbruk i Norge. I et område med intensiv potetproduksjon på elveavsetninger (sandig silt) i sørøst Norge, er det funnet plantevernmiddelrester i drikkevannsbrønner (Eklo et al. 2002). Nedbrytningen av plantevernmidler i jord påvirkes i hovedsak av tilgjengeligheten av plantevernmiddelet for nedbrytning og mengden av og aktivitetsnivået til organismene som bryter ned middelet. Biomassen og aktivitetsnivået reguleres av generelle faktorer for mikrobiell vekst og aktivitet dvs. temperatur, fuktighet, næringstilgang, predasjonstrykk o.l. Videre påvirker transport- og sorpsjonsprosesser den fysiske tilgjengeligheten av plantevernmiddelet. Vertikal vannstrømning kan frakte middelet ned til jorddyp der den mikrobielle aktiviteten er lav, og sorpsjonsprosesser kan føre til så sterk binding til jordpartikler at det ikke er tilgjengelig for mikrobene. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Lovgivende myndigheter baserer mye av sine reguleringer av plantevernmiddelbruk på standardiserte og optimaliserte tester, også i områder med et kaldt klima, som Norge, hvor forhold med jordtemperaturer over 20 C sjelden forekommer selv midtsommers. Om vinteren er tele i jorda snarere regelen enn unntaket, og tidlig og sen vinter har vi ustabile temperaturforhold med frysing og tining av jorda. Da disse periodene sammenfaller med høstregn og snøsmelting, er det stor risiko for rask vertikal transport og risiko for grunnvannsforurensning av rester av plantevernmidler i jorda som ikke er brutt ned i løpet av sommeren. Resultatene som presenteres her er framkommet gjennom det strategiske instituttprogrammet Plantevernmidler i miljøet, i delprosjektet Effekt av klima på nedbrytning av plantevernmidler, ved Planteforsk Plantevernet. Materiale og metoder Resultatene som rapporteres her er gjort med jordprøver fra 3 forsøksfelt på elveavsetninger i ulike klimatiske områder; Sully s/loire, Vest-Frankrike, med sandig lettleire, samt Grue, Sørøst-Norge og Målselv, Nord-Norge, med sandig

3 181 silt. Kornfordeling og dannelse skulle ideelt sett være mest mulig lik. En innledende undersøkelse av jordprøvenes fysiske og kjemiske egenskaper ble gjort på Planteforsk Holt. Den viste forskjeller i kationbyttekapasitet og innhold av organisk materiale som er egenskaper av betydning for skjebnen til glyfosat i jord. Undersøkelsene av nedbrytning av glyfosat omfattet laboratoriestudier av mineraliseringsprosessen med kontinuerlig måling av CO2-produksjon fra jordprøver tilsatt 14 C-glyfosat (radioaktivt merka). Jordprøvene ble også ekstrahert for å finne fraksjoner av glyfosat med ulik biotilgjengelighet, for å kunne beskrive mengde plantevernmiddel tilgjengelig for mikrobiell nedbrytning. Mikrobielle jordkarakteristika som mikrobiell biomasse, generelt aktivitetsnivå og metabolsk diversitet ble målt, for å relatere variasjoner i glyfosatmineralisering til forskjeller i disse. Effekten av lave temperaturer og frysing/tining på nedbrytning av glyfosat og de nevnte mikrobielle jordkarakteristika ble undersøkt, samt at den romlige variasjonen innafor et forsøksfelt ble evaluert. Detaljer om metodikken og forsøksopplegget er beskrevet hos Stenrød (2004). Resultater og diskusjon Direkte og indirekte effekter av temperatur på nedbrytning av glyfosat Økt temperatur ga økt nedbrytning av glyfosat (Figur 1, venstre graf). Nedbrytningen var en to-fase prosess under alle de undersøkte temperaturene over 0 C, og de to fasene kunne delvis forklares utfra redusert tilgjengelighet av glyfosat over tid. En temperaturøkning på 10 C (fra +5 C til +15 C) ga mer enn en dobling i total mengde glyfosat mineralisert i løpet av en 7 ukers periode. Vi så en klar sammenheng mellom jordas totale mikrobielle aktivitet og nedbrytning av glyfosat (Figur 1, høyre graf), noe som bekrefter tidligere resultater. Glyfosat brytes hovedsakelig ned via mikrobielle prosesser (Torstensson & Aamisepp 1977), og flere mikrobielle jordparametre er vist å samvariere med nedbrytningen av plantevernmidler (Torstensson & Stenström 1986, Haney et al. 2002, Jones & Anayevna 2001). I tillegg viste resultatene en slik sammenheng også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur og frysing og tining av jorda (data ikke vist). Temperaturresponsen i nedbrytningen av glyfosat varierte mellom de ulike jordprøvene. Dette kan delvis forklares ut fra at de var tatt ut i klimatisk ulike områder (Nord-Norge, Sørøst-Norge, Vest-Frankrike) da nedbrytningsaktiviteten var høyere i sørlige kontra nordlige jordprøver. Total aktivitet viste imidlertid ikke samme grad av variasjon. Noe av forklaringen ligger i forskjeller mellom jordprøvene mhp. binding av glyfosat (sterkere binding i nordlig jord), men trolig spesielt i sammensetningen av det mikrobielle samfunnet.

4 182 M. Stenrød et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 1. Observert mønster for nedbryting av glyfosat ved ulike temperaturer (punkter) og prosessen modellert i henhold til to-fase 1. ordens kinetikk (linjer) eksemplifisert ved jord fra Sully s/loire (venstre graf), samt den observerte sammenhengen mellom nedbrytning av glyfosat og generell mikrobiell aktivitet (observert = punkter, lineær regresjon = linjer) for jord fra de undersøkte lokalitetene (høyre graf) Den mikrobielle aktiviteten varierer gjennom perioder med frysing og tining av jorda (Figur 2). Aktivitetsnivået øker raskt etter tining av jorda, og det synes ikke å være noen vedvarende negativ effekt av gjentatte fryse-tine sykluser. Figur 2. Observert generell mikrobiell aktivitet (frigjort CO2) under ulike temperaturregimer (vintersimuleringer) i jord fra lokaliteten i Grue (venstre graf), samt detaljer for inkubasjonen med 3 ukers temperatursvingninger mellom 5 C og +5 C i jord fra begge de undersøkte lokalitetene (høyre graf). Glyfosat = prøve tilsatt radioaktivt glyfosat, vann = prøve kun tilsatt milliq-vann (kontroll), +5 C = prøve inkubert ved +5 C, SV = prøve inkubert vekselvis 24 t ved +5 C og 24 t ved -5 C, LV = prøve inkubert vekselvis 3 u ved -5 C og 3 u ved +5 C, -5 C = prøve inkubert ved -5 C.

5 183 Antallet frostfrie dager var av større betydning enn hyppigheten av de faktiske temperaturfluktuasjonene (mellom +5 C og -5 C). Vi observerte lav, men målbar aktivitet også i konstant frossen jord (-5 C), men total glyfosatmineralisering gjennom en 12 ukers periode var neglisjebar. Disse resultatene illustrerer et klart potensiale for nedbrytning av glyfosat også gjennom høsten og vinteren dersom temperaturforholdene ligger til rette for det. Høst- og vinterklima vil være av stor betydning for nedbrytningsforløpet da glyfosat ofte sprøytes etter innhøsting. Naturlig variasjon I tillegg til de observerte variasjonen i nedbrytning av glyfosat som følge av temperaturvariasjoner og jord, kommer den naturlige variasjonsbredden innafor et jordbruksareal (horisontalt og vertikalt). Forsøk på sandig silt har vist stor variasjon i mikrobiell aktivitet i jorda gjennom vekstsesongen som man kan forvente utfra skiftninger i temperatur og fuktighet, utviklingsstadier for veksten mm. Variasjonen er til dels stor også over korte avstander innafor et jordbruksareal. Forsøk med prøver tatt ut fra de øvre 10 cm over et areal på 54 m x 60 m, viste relativt store naturlige variasjoner (Figur 3) ved inkubasjon under konstante og tilnærmet optimale forhold i laboratoriet. Relativ mengde mineralisert glyfosat gjennom en 8 ukers periode varierte Figur 3. Observert variasjon i glyfosatmineralisering (frigjort 14 C-CO2) i jordprøver fra forsøksfeltet i Grue. 26 eksemplifiserer en prøve med rask nedbrytning av glyfosat og 55 en prøve med langsom nedbrytning. Hovedvekten av de undersøkte prøvene viste et nedbrytningsmønster som lå innafor grensene vist ved prøvene 22 og 8, som angir ytterpunktene for hovedvekten av variasjonsbredden innafor feltet. Totalt tilsatt mengde glyfosat var 1,16 mg glyfosat pr. kg tørr jord

6 184 M. Stenrød et al. / Grønn kunnskap 9 (2) mellom 2 og 35 %, men hovedtyngden av observasjonene lå mellom 20 og 30 %. Foreløpige analyser av disse resultatene indikerer en sammenheng med overflatetopografien og dens innvirkning på vannstrømnings-/ansamlingsmønstre, selv om dette var et relativt flatt areal. Det var raskere mineralisering i forsenkinger i terrenget trolig pga. høyere jordfuktighet og høyere innhold av organisk materiale. Grundigere analyser av mikrotopografien må til for å gi sikker informasjon om dette. Dybdevariasjoner i mikrobiell biomasse, aktivitet og diversitet vil være av betydning for nedbrytning av glyfosat og plantevernmidler generelt. De øvre 50 cm av jordprofilet inneholder størsteparten av den mikrobielle biomassen, og mulighetene for nedbrytning av plantevernmidler er større her enn dersom middelet transporteres med vannstrømmen til dypere jordlag. Dette er en reell fare under regnperioder og snøsmelting, og øker risikoen for forurensning av grunnvannet. Våre undersøkelser viste en klar endring i sammensetningen av det mikrobielle samfunnet med økende jorddyp. Dette vil trolig også ha betydning for muligheten for nedbrytning av plantevernmidler i dypere jordlag pga. endringer i nedbrytningskapasitet/-funksjonalitet sammen med en reduksjon i organisk materiale som er et nødvendig vekstsubstrat for jordmikrobene. Avsluttende kommentar Generelt sett representerer disse resultatene glyfosatmineralisering i kaldt klima i toppjord av sandig silt. Glyfosat er et plantevernmiddel som brytes raskt ned når det er tilgjengelig for mikroorganismer, men det bindes i utgangspunket raskt og sterkt i mineraljord. Sprøytetidspunkt og høst- og vinterklima vil være viktige faktorer som bestemmer nedbrytningshastigheten og mulighetene for mikrobiell nedbrytning i det hele. Det er mikrobiell aktivitet i jorda selv ved temperaturer nær og under 0 C, men nedbørsperioder og stor vertikal strømning i jorda øker risikoen for rask transport av høstsprøyta plantevernmidler til dypere jordlag hvor den mikrobielle nedbrytningsaktiviteten er lav, og øker risikoen for forurensning av grunnvannet. Slike transportprosesser var ikke tema for de studiene som danner grunnlag for denne presentasjonen, men resultatene må knyttes opp mot undersøkelser av transportprosesser under tilsvarende klimaforhold. Et viktig fokus vil da være frysing og tining og partikkelbundet transport, som er spesielt aktuelt for midler som glyfosat som bindes sterkt i jord. Andre deler av prosjektet Plantevernmidler i miljøet har fokusert på transportprosesser (se innlegg av Jens Kværner, Jordforsk) samt forsvinningsbilde av glyfosat (se innlegg av Marit Almvik, Planteforsk Plantevernet) i felt. Mikrobielle jordparametre og glyfosatmineraliseringsaktivitet viser stor variasjon både romlig og over tid. Når det i tillegg er en stor tilfeldig variasjon,

7 185 blir det vanskelig å finne klare grunndata for å vurdere eventuelle effekter av endringer i klimatiske betingelser. Detaljer om resultatene som er presentert her er beskrevet hos Stenrød (2004). Takk til Norges forskningsråd for finansiering av prosjektet. Maut Retif, Claudette St Steban og Véronique Etievant (UMR INRA INA-PG) for praktisk assistanse. Referanser Eklo, O.M., Kværner, J., Solbakken, E., Solberg, I. & Sorknes, S Potetdyrking og forurensning av grunnvann med plantevernmidler. Grønn Forskning 46/2002, Planteforsk, Ås, Norge, 49 s. Haney, R.L., Senseman, S.A., Krutz, L.J. & Hons F.M Soil carbon and nitrogen mineralization as affected by atrazine and glyphosate. Biology and Fertility of Soils 35: Jones, W.J. & Ananyeva, N.D Correlations between pesticide transformation rate and microbial respiration activity in soil of different ecosystems. Biology and Fertility of Soils 33: Ludvigsen, G.H. & Lode, O Results from JOVA The agricultural and environmental monitoring program of pesticides in Norway Fresenius Environmental Bulletin 10: Ludvigsen, G.H. & Lode, O. 2002a. Jordsmonnovervåking i Norge. Pesticider Jordforsk Rapport 6/02, Jordforsk, Ås, Norge, 43 s. Ludvigsen, G.H. & Lode, O. 2002b. Jordsmonnovervåking i Norge. Pesticider Jordforsk Rapport 82/02, Jordforsk, Ås, Norge, 35 s. Ludvigsen, G.H. & Lode, O Tap av pesticider fra jordbruksareal. Resultater fra Jord- og vannovervåking i landbruket Jordforsk Rapport 104/03, Jordforsk, Ås, Norge, 45 s. Stenrød, M Effects of pedo-climatic conditions on the degradation of glyphosate; Soil microbial activity and glyphosate mineralization at low temperatures and during frost events. Dr. scient. thesis, 135 pp. Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences, Norway. Torstensson, L. & Aamisepp, A Detoxification of glyphosate in soil. Weed Research 17: Torstensson, L. & Stenström, J Basic respiration as a tool for prediction of pesticide persistence in soil. Toxicity Assessment 1:

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

Hva skjer med glyfosat i norsk jord?

Hva skjer med glyfosat i norsk jord? M. Almvik et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 159 Hva skjer med glyfosat i norsk jord? Marit Almvik 1), Ole Martin Eklo 1), Randi Bolli 1), Marianne Stenrød 1), Christophe Moni 2), Jens Kværner 3), Tore Sveistrup

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt 192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester

Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester T. M. Henriksen & A. Korsæth / Grønn kunnskap 9 (1) 41 Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester Trond M. Henriksen & Audun Korsæth / trond.henriksen@planteforsk.no

Detaljer

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Høgskolen i Nord Trøndelag : Kjemilaborant, Ørsta videregående skole : Fræna videregående skole

Høgskolen i Nord Trøndelag : Kjemilaborant, Ørsta videregående skole : Fræna videregående skole Navn: Randi Iren Bolli Født: 4. mai 1972 Nåværende stilling: Ansvarsområde: Språk: Avdelingsingeniør Nedbrytning og sorpsjon av plantevernmidler i jord, kjemisk analyse, risikomodellering, rapportering

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Kald jord i en varm framtid

Kald jord i en varm framtid Foto: Derek Bain Kald jord i en varm framtid Line Tau Strand 2111 2005 NORWEGI IAN UNIVERS SITY OF LIFE Kald jord i en varm fram mtid PERMASOM prosjektet (2008-2010) Organisk materiale i permafrost: molekylær

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Prosjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko»

Prosjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko» Prosjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko» Bakgrunn EUs direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler (EU

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Curriculum Vitae MARIANNE STENRØD. Born 7 May 1973. Fuglevikåsen 5, 1570 Dilling, Norway. Phone work: +47-92289527 marianne.stenrod@bioforsk.

Curriculum Vitae MARIANNE STENRØD. Born 7 May 1973. Fuglevikåsen 5, 1570 Dilling, Norway. Phone work: +47-92289527 marianne.stenrod@bioforsk. Curriculum Vitae MARIANNE STENRØD Born 7 May 1973 Fuglevikåsen 5, 1570 Dilling, Norway Phone work: +47-92289527 marianne.stenrod@bioforsk.no Current position Head of department Pesticides and natural products

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for

Detaljer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.

Detaljer

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best

Detaljer

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning - Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning Prosjekt Dette studiet er en del av det nasjonale prosjektet Klimatilpasning i natur- og miljøsektoren. Prosjektet har tre delprosjekter; Fylkesmannen

Detaljer

Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter

Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) 153 Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Artikkelen er et sammendrag

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432

Detaljer

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser PROTOKOLL Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser Møtested: Edøy, Smøla kommune Tid: Torsdag 25. juni 2009 Følgende deltok: Styremedlemmer: Rådmann Jon Ola Syrstad, leder

Detaljer

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Utvasking av fosfor fra organisk jord Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG

Detaljer

I N N HOLD. Bakgrunn og målsetting med prosjektet Naturlige avrenningsepisoder Simulerte avrenningsepisoder... 7

I N N HOLD. Bakgrunn og målsetting med prosjektet Naturlige avrenningsepisoder Simulerte avrenningsepisoder... 7 V E G E TA S J O N S S O N E R S O M P E S T I C I D F I LT E R F O R O V E R F L AT E VA N N - e t t i n s t i t u t t i M i l j ø a l l i a n s e n I N N HOLD Bakgrunn og målsetting med prosjektet...

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke

Detaljer

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016 GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter

Detaljer

Brevik Oppvekstsenter Geoteknisk Rapport. Februar Trondheimsveien 75

Brevik Oppvekstsenter Geoteknisk Rapport. Februar Trondheimsveien 75 Brevik Oppvekstsenter Geoteknisk Rapport Februar 2014 www.vso-consulting.no Trondheimsveien 75 vso@vso-consulting.no 2050 Jessheim Brevik Oppvekstsenter Geoteknisk Undersøkelse Rapport Project nummer:

Detaljer

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

Sportssystemet. Revisjon av sportrekningsalgoritmen i sportssystemet. Versjon 1.0 Lars Erik Gabestad Sjefskonsulent Capgemini

Sportssystemet. Revisjon av sportrekningsalgoritmen i sportssystemet. Versjon 1.0 Lars Erik Gabestad Sjefskonsulent Capgemini Revisjon av sportrekningsalgoritmen i sportssystemet Versjon 1. Lars Erik Gabestad Sjefskonsulent Capgemini 2 / 9 1. Innledning Sportssystemet er en omfattende applikasjon der blant annet sportrekk foregår.

Detaljer

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2. Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.4 denne uken To kryssplott av samme datasett, men med forskjellig skala

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

NIBIO har Norges største og mest avanserte analyselaboratorium for plantevernmidler i vegetabilsk mat, vann og jord. Foto: Erling Fløistad, NIBIO

NIBIO har Norges største og mest avanserte analyselaboratorium for plantevernmidler i vegetabilsk mat, vann og jord. Foto: Erling Fløistad, NIBIO VOL. 2 - NR. 27 - SEPTEMBER 2016 NIBIO har Norges største og mest avanserte analyselaboratorium for plantevernmidler i vegetabilsk mat, vann og jord. Foto: Erling Fløistad, NIBIO Plantevernmidler i miljøet

Detaljer

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT 1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer