M E L DI N G S U TB R E D E L S E I KO M M U N E - H E L S E TJ E N E S TE N

Transkript

1 M E L DI N G S U TB R E D E L S E I KO M M U N E - H E L S E TJ E N E S TE N Sluttrapprt Kmmunal U tbredelse (KmUT) Nrsk Helsenett SF Heidi Slagsvld

2 2 Dat Versjn Beskrivelse Frfatter Mars 2015 Versjn 1.0 Meldingsutbredelse i kmmunehelsetjenesten Heidi Slagsvld

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN Metde 5 3 PLEIE - OG OMSORGSTJENESTEN Bruk av jurnalsystem i pleie - g msrgstjenesten Kmmuner g bruk av pleie - g msrgsmeldinger Bruk av pleie - g msrgsmeldinger mellm kmmune g legekntr Meldingsutveksling med legekntr g leger Meldingsutveksling med sykehus Antall g type meldinger i bruk Utbredelse i den enkelte kmmune Bruk av basismeldinger med sykehus Antall g type meldinger i bruk HELSESTASJONSTJEN ESTEN Jurnalsystem sm brukes ved helsestasjner Meldingsutveksling til/fra helsestasjner 14 5 UTFORDRINGER 15 6 KONKLUSJON 17

4 4 1 SAM M E N D RAG Denne kartleggingen i KmUT (Kmmunal Utbredelse) prsjektet er gjennmført i samarbeid med etablerte kmpetanserganisasjner i nrd, midt, vest, sør g øst. Kmpetanserganisasjnene har bidratt til at vi har fått inn status på alle 428 kmmuner. Rapprten viser at alle kmmuner bruker elektrnisk pasientjurnal i pleie - g msrgstjenesten. I slutten av 2014 var det 422 (99 %) kmmuner sm sendte/mttk elektrniske pleie - g msrgsmeldinger (P LO - meldinger). 408 (95 %) kmmuner samhandler elektrnisk med ttalt 4109 leger g 1294 legekntr. 422 (99 %) kmmuner har tatt i bruk pleie - g msrgsmeldinger i samhandling med helsefretak (HF)/sykehus. 19 HF samhandler nå elektrnisk med kmmuner ved bruk av disse meldingene, g flere kmmuner sender/mttar meldinger til/fra flere enn et t HF. 245 (57 %) kmmuner sender/mttar basis meldinger med HF/sykehus. I desember 2014 ble det sendt ca elektrniske meldinger (PL O - meldinger g basismeld inger) til/fra kmmunehelsetjenesten ver helsenettet. I 2014 har a ntallet meldinger steget jevnt. I kartleggingen melder c a. 93 % av kmmunene at helsestasjns tjenesten bruker elektrnisk pasientjurnal. Dette er i hvedsak meldinger til det nasjnale vaksinasjnsregister et ( SYSVAK ) g ppgjørsmelding er til Helf/NAV.

5 5 2 B AKG RU N N Denne rapprten, " Sluttrapprt meldingsutbredelse i kmmunehelsetjenesten 2014", er en av tre sm er levert i prsjektet KmUT. Alle tre rapprtene viser årlig status fr utbredelsen av elektrnisk samhandling mellm kmmunene g deres samarbeidspartnere fastlege r g sykehus. Fr mer detaljert infrmasjn m de t tidligere rapprtene, " Kartlegging av meldingsutbredelse i kmmunehelsetjenesten 2012 " g " Statusrapprt meldingsutbredelse i kmmunehelsetjenesten 2013 ", se Nrsk Helsenett s nettside: - g - prsjekter/digital - samhandling/sider/prsjekter/kmmunal - utbredelse.aspx. Infrmasjne n i rapprtene er verrdnet, g vi har lagt vekt på - B ruke n av elektrnisk pasientjurnal ( EPJ ) sm verktøy i pleie - g msrgstjenesten g på helsestasjn - K mmunenes samhandling med fastlege ved bruk av pleie - g msrgsmeldinger - K mmunenes samhandling med sykehus ved bruk av pleie - g msrgsmeldinger - K mmunenes samhandling med sykehus ved bruk av basismeldinger - El ektrnisk meldingsutveksl ing m ed helsestasjner 2.1 METODE I alle tre rapprtene har vi stilt de samme spørsmål ene knyttet til utbredelsen av elektrniske meldinger. De reginale krdinatrene g samarbeidskmmunene har hatt ansvaret fr å inkludere alle kmmuner i deres mrå de i kartleggingen. Dette har ført til at 100 % (n= 428) deltk i alle rapprtene. I tillegg til kartleggingen av hver enkelt kmmune har vi hentet ut infrmasjn fra NH Ns meldingsteller ( Den gir versikt ver hvr mange g hvilke type meldinger sm sendes g mttas i kmmunehelsetjenesten. Meldingstelleren teller all trafikk, men fr å få en gd versikt ver antall g type meldinger, er vi avhengig av at meldingene har riktig navn g meldingsfrmat (ebxml). Det viser seg at det er variasjn i hvrdan de ulike jurnal - g kmmunikasjnssystemene hs virksmhetene merker meldingene. Det samme gjelder meldingsfrmat. Vi ta r derfr frbehld m at infrmasjnen i nen tilfeller ikke gir 10 0 % riktig versikt. Kmmuner i denne rapprten er definert etter Statistisk Sentralbyrå s inndeling: S må kmmuner med innbyggere M ellmstre kmmuner med S tre kmmuner med innbyggere g ve r 3 P L EI E - O G O M SO RG S TJ E N E S TE N 3.1 BRU K AV JOU RN ALSYSTEM I P LEIE - OG OM SORGSTJEN ESTEN I alle kartleggingene har vi spurt kmmunene m deres bruk av e lektrnisk pasientjurnal (EPJ). At klinisk jurnalføring blir gjrt løpende, er avgjørende både fr å ta i bruk elektrniske meldinger, g fr å bruke dem riktig. Tabellen unde r viser utviklingen fra 2012 til 2014.

6 6 Figur 1: I hvr str grad brukes EPJ i den kmmunale pleie - g msrgstjenesten (n= 428) Ikke i bruk/i liten grad I nen grad I str grad Den siste kartleggingen viser at per 2014 bruker a lle kmmunene elektrnisk pasientjurnal (EPJ) i pleie - g msrgstjenesten. De bruker EPJ til saksbehandling, løpende jurnalføring, tiltaksplaner, medisinmdul med mer. Det te er en økning på 12 % fra ktber 2012, hvr 54 kmmuner benyttet EPJ kun til saksbehandling, eller ikke brukte det. E t av prsjektets hved mål var at alle kmmuner skulle være tilknyttet helsenettet innen I desember 2013 ble den siste kmmune n tilknyttet, g målet ble ppnådd. 3.2 KOM M U N ER OG BRU K AV PLEI E - OG OM SORGSM EL DI N GER Hvedfkuset i KmU T - prsjektet har v ært utbredelsen av pleie - g msrgsmeldingene, sm er definert sm disse: PLO - meldinger mellm kmmune g fastlege: PLO - meldinger mellm kmmune g helsefretak: Orientering m t jenestetilbud Medisinske pplysninger Helsepplysning til lege Overføring av legemiddelpplysninger Frespørsel g svar - frnying av resept Frespørsel g svar time Orientering m dødsfall Avviksmelding Melding m innlagt pasient Innleggelsesrapprt Melding m utskrivingsklar pasient Avmelding utskrivingsklar pasient Utskrivingsrapprt Melding m utskrevet pasient Frespørsel g svar Avviksmelding

7 7 Disse meldingene er utviklet fr å dekke behvet pleie - g msrgstjenesten, fastlege g sykehus har fr å u tveksle infrmasjn med hverandre. Disse meldingene erstatter i hvedsak papir g faks, men gså en del telefnkmmunikasjn mellm kmmuner, leger g sykehus. 1. januar 2015 kmmuniserte 422 (99 %) kmmuner elektrnisk med PLO - meldinger, enten med l eger, sykehus eller begge. Dette er en økning på 62 % fra 2013 (261). Per gjenstår disse kmmunene: Regin Nrd: Kautkein g Måsøy Regin Vest: Frsand g Utsira Regin Sør: Bærum g Kragerø A lle disse vil være i gang i løpet av 1. kvartal U nntak et er Bærum, sm skal bytte jurnalsystem. FU - rapprt en " Gde mdeller fr elektrnisk meldingsutveksling i helsesektren kstnader g gevinster fr små kmmuner " ( Pricewater huse cpers, 2014 ), avdekket en rekke faktrer sm har betydning fr meldingsutbredelsen. Vi kan dele disse faktrene i tre grupper : 1) F rhld knyttet til kmmunen 2) F rhld knyttet til kmpetanserganisasjner 3) E ksterne frhld Mange faktrer ser ut til å påvirke hverandre, samtidig sm betydning en av hver enkelt fa ktr varierer fra kmmune til kmmune. Den største faktren er knyttet til frhld i kmmunen : Frankring, ressurser, ildsjeler, eierskap, kmpetanse, jurnalføringskultur g kmmunesamarbeid påvirker alle inn føringen av meldinger i kmmunen det gjelder. En av h vedårsaken til at de seks kmmunene ikke km i mål til årsskiftet, er m angel på frankring g priritering. Hvedmålet med prsjektet var å få alle kmmuner i drift med pleie - g msrgsmeldinger innen januar 2015 var 422 kmmuner i drift, sm er en målppnåelse på 99 % BRU K AV PLEIE - OG OMSORGSMELDIN GER MELLOM KOM MU N E OG LEGEKON TO R Vi har fått gde t ilbakemeldinge r på bruk av PLO - meldinger mellm pleie - g msrgstjenesten g allmennleger/ fastlege r. I fjr publiserte NTNU en frskningsstudie, " Hme care nurses' experiences with using electrnic messaging in their cmmunicatin with general practitiners 1 ". D en viser at når helsepersnell sender pasientpplysninger elektrnisk, kmmuniserer de ftere g mer. D e utveksler infrmasjn de ikke gjrde før, g pasientenes legem iddellister blir mer krrekte. Resultatene er entydige g viser at e lektrniske meldinger bidrar til mer direkte kntakt mellm hjemmetjenesten g fastlegen, g at det øker kvaliteten på infrmasjnen. Nødve ndige avklaringer skjer raskere g gir færre prblemer, spesielt knyttet til medisinhåndtering. 1 Lyngstad, Grimsm, Hfss g Hellesø, 2014

8 8 Figur 2: Prsentandel av kmmuner sm sender/mttar PLO - meldinger til g fra allmennleger/fastleger (n= 428) 100% 80% 60% 40% 20% 0% 95% 54% 26% I starte n av januar 2015 sendte eller mttk 408 kmmuner pleie - g msrgsmeldinger med allmennleger/fastleger. En reginvis frdeling viser at % av kmmunene i regin Midt, Nrd, Sør g Vest sender/mttar PLO - meldinger med allmennleger/fastleger per I regin Øst gjelder dette kun 88 % av kmmunene. Figur 3: Prsentandel av kmmuner sm sender/mttar PLO - meldinger til/fra allmennleger/fastleger frdelt på de fem reginene (n= 428) % 97% 97% 98% 88% 25% 52% 20% 44% 35% 63% 66% 20% 28% 47% Midt Nrd Sør Vest Øst Hvis vi ser nærmere på dekningsgrad i beflkningen, vis er en reginvis versikt at selv m flere kmmuner i regin Øst ikke bruker PLO - meldinger mellm kmmune g leger, dekkes likevel 97 % av innbyggerne. I mtsetning til regin Sør hvr kun 88 % av innbyggerne nås, til trss fr at de fleste kmmunene bruker PLO - meldinger. Dette har sammenheng med kmmunestørrelse. Alle de stre kmmunene har tatt i bruk meldinger mellm legekntr g pleie - g msrgstjenesten, unntatt Bærum. Frdelt mellm reginer er dekningsgraden ved bruk av PLO - meldinger mellm kmmun er g leger slik : 83 kmmuner i regin Vest = 98 % av kmmunene med dekning på 99 % av innbyggerne 84 kmmuner i regin Nrd = 97 % av kmmunene med dekning på 95 % av innbyggerne 76 kmmuner i regin Øst = 88 % av kmmunene med dekning på 97 % av innbygge rne 82 kmmuner i regin Midt = 98 % av kmmunene med dekning på 97 % av innbyggerne 83 kmmuner i regin Sør = 97 % av kmmunene med dekning på 88 % av innbyggerne

9 9 3.4 M ELDI N GSU TVEKSLI N G M ED LEGEKON TOR OG LEG ER Ifølge Helsedirektratet viser data i fastlegeregisteret 2 at 4803 «aktive» fastleger er registrert i Helsedirektratet ppgir at 4539 av dem har registrert krav i KU H R ( H ELFO s prgram fr kntrll g utbetaling av helserefusjner) av disse, det vil si nesten alle aktive fastleger, leverte krav via helsenet tet. 165 sendte krav per fil (diskett, CD eller minnepenn). I tillegg har Helsedirektratet registrert at 6 fastleger jevnlig leverer krav på papir. I kartleggingen fr desember 2014 har KmU T - prsjektet registrert 4650 leger. A ntallet tilsvarer nesten det antallet sm sender inn refusjnskrav. Differansen kan skyldes at prsjektet har kartlagt antall leger i desember måned, ikke fr hele året ttalt. I kartleggingen fr desember blir det ppgitt at 4109 leger g 1294 legekntr kmmuniserer elektrnisk med kmmunen. Figur 4: Antall leger g legekntr sm bruker elektrniske meldinger i samhandling med pleie - g msrgstjenesten (n= 4650) 100% 90% 88% 86% Leger Legekntr 80% 70% 60% 58% 55% 50% 40% 38% 30% 20% 10% 0% Sammenligner vi tall ene fra 2012 g 2014, se r vi at 2342 (60 %) flere leger bruker elektrniske meldinger i samhandlingen med kmmunen i Krdinatrene g samarbeidskmmunene pplever frtsatt at enkelte leger ikke ønsker å ta elektrniske meldinger i bruk. D e vegrer seg av øknmiske grunner (lisensavgift til leverandør) g er skeptisk e til mengden meldinger de frventer skal kmme. I tillegg ser de ikke helt nytte verdien M ELDI N GSU TVEKSLI N G M ED SYKEH U S Da KmU T - prsjektet ble etablert i mai 2012, var det kun 4 kmmuner sm sendte/mttk pleie - g msrgsm eldinger med helsefretak/ sykehus. Tallene i denne rapprten viser en kraftig økning i antall kmmuner g H F sm bruker pleie - g msrgsmeldingene i Tall gitt fra Helsedirektrat e t, avdeling Behandlingsrefusjn, desember 2014

10 10 Figur 5: Antall kmmuner sm har startet meldingsutveksling med PLO - meldinger mt HF/sykehus (n= 428) 120% 100% 99% 80% 60% 40% 20% 0% 3% 28% Figur 6: Prsentandel av kmmuner sm sender/mttar PLO - meldinger til/fra HF/ sykehus frdelt på de fem reginene (n= 428) % 98% 98% 98% 100% 50% 57% 21% 13% 1% 1% 3% 2% 2% 5% Midt Nrd Sør Vest Øst 422 kmmuner sa mhandler elektrnisk med 19 helsefretak ( HF ) ved bruk av PLO - meldinger. Ttalt er det registeret 25 HF 3 i Nrge g de r esterende H F er de reginale sykehusaptek g Ambulanse n M idt Nrge HF. Nen kmmuner bruker PLO - meldingene mt flere HF /sykehus innen en regin. E t eksemp e l er Alta kmmune s m sender/mttar meldinger med tre sykehus i nrd (H ammerfest sykehus, Kirkenes sykehus g U niversitetssykehuset i Nrd - Nrge ). Frdelt mellm reginer er dekningsgraden ved bruk av PLO - meldinger mellm kmmuner g HF/s ykehus slik : - Vest: 83 kmmuner dekker 99,8 % av beflkningen (Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane). - Nrd: 8 5 kmmuner dekker 99,1 % av beflkningen (Nrdland, Trms g Finnmark). - Midt: 84 kmmune dekker 100 % av beflkningen (Møre g Rmsdal, Sør - g Nrd - Trøndelag). - Sør: 8 3 kmmuner dekker 89 % av beflkningen (Agderfylkene, Telemark, Vestfld g Buskerud). - Øst: 86 kmmuner dekker 100 % av beflkningen (Østfld, Osl g Akershus). Gjennm d e 422 kmmunene sm bruker pleie - g msrgsmeldinger, har vi en dekningsgrad i beflkningen på 97 %. Det er en økning på 34 % fra ktber g - msrg/sykehus/inns ikt/versikt - ver - landets - helsefretak/id485362/

11 AN TALL OG TYPE M ELDI N GE R I BRU K Meldingstelleren er et verktøy sm henter ut tallgrunnlag fr antall elektrniske meldinger sm utveksles i helsenettet mellm kmmunene g deres samhandlingsparter, fastleger g sykehus. Tallene under viser antall meldinger målt pp mt regin g innbygger e i reginen. Figur 7: Antall pleie - g msrgsmeldinger mellm kmmuner g HF/Fastleger per 1000 innbygger Sør Øst Vest Midt Nrd Figuren viser en kraftig økning i antall meldinger i alle reginer, spesielt i Midt hvr økni ngen er på ca. 4 0 p er innbygger e. En av å rsak ene til dette er at reginen først i 2014 begynte med pleie - g msrgsmeldinger mellm kmmunene g helsefretakene U TB REDELSE I DEN E N KELTE KOM M U N E I følge dkumentet "Krav g veiledning til regist r ering i Adresseregisteret (AR) fr kmmunehelsetjenesten 4 " skal kmmunen pprette minimum tre bligatriske kmmunikasjnsparter/ - tjenester knyttet til pleie - g msrgstjenesten i A R. Disse er: Sykepleietjeneste, pleie - g msrg (sykehjem g hjemmetjene sten) Legetjeneste, pleie - g msrg (tilsynslegen/sykehjemslegen) Saksbehandler, pleie, msrg, rehab ilitering Riksrevisjnens undersøkelse m elektrnisk meldingsutveksling i helse - g msrgssektren 5 (2013) vis e r til at ca. en tred el av kmmunene ikke hadde kblet til sykehjem eller enhetene i hjemmetjenesten. I følge R iksrevisjnens rapprt var det disse enhetene i kmmunene sm, sammen med legekntrene, ha dde størst behv fr å utveksle pasientpplysninger med helsefre tak. Slik bidr manglende tilk bling til å ppretthlde papirbruk i samhandlingen. I dag bruker 422 kmmuner pleie - g msrgsmeldinger mt helsefretak. Når elektrniske meldinger innføres, er det vanlig rutine at alle de bligatriske tjenestene skal bruke disse. Det betyr at sykehje m/institusjn g hjemmetjenesten i disse 422 k mmunene skal være i gang med PL O - meldinger mt sykehus g - brukersttte/adresseregisteret/veiledningerpdf/krav - g - veiledning - til - Adresseregisteret - fr - kmmunehelsetjenesten.pdf 5

12 12 Utver de tre bligatriske tjenestene bruker flere kmmuner meldingene i psykiatri - g legevakttjenesten. Nen kmmuner i Akershus har gså testet ut enkelte PLO - meldinger i erg - g fysiterapitjenesten. 3.8 BRU K AV BASISM EL DIN GER M ED SYKEH U S 1. januar 2015 var det 245 kmmuner sm sendte/mttk basis meldinge r 6 (eksempelvis mttak av epikrise fra sykehuset) med sykehuse t. Med basismeldinger mener vi E pikrise H envisning R ekvisisjn (immunlgi, medisinsk bikjemi, mikrbilgi, patlgi g radilgi) S var (immunlgi, medisinsk, bikjemi, mikrbilgi, patlgi g radilgi) Figur 8: Prsentandel av kmmuner sm sender/mttar basismeldinger til/fra syk ehus (n= 428) 60% 50% 57% 40% 30% 34% 20% 10% 0% Figur 9: Prsentandel av kmmuner sm sender/mttar basismeldinger til/fra sykehus frdelt på de fem reginene (n= 428) 120% 100% 98% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 62% 26% 1% Nrd Midt Vest Øst Sør Frdelt mellm reginer er dekningsgraden ved bruk av basismeldinger mellm kmmuner g HF/sykehus slik : aspx

13 13 En kmmune i regin Vest = 1 % av kmmunene med dekning på 12 % av innbyggerne 85 kmmuner i regin Nrd = 98 % av kmmunene med dekning på 99 % av innbyggerne 22 kmmuner i regin Øst = 26 % av kmmunene med dekning på 61 % av innbyggerne 84 kmmuner i regin Midt = 100 % av kmmunene med dekning på 100 % av innbyggerne 53 kmmuner i regin Sør = 62 % av kmmunene med dekning på 85 % av innbyggerne Når vi ser på k mmunestørrelsen g status fr samhandling med sykehus, viser dette at 137 av 229 små kmmuner er i gang ( 60 %) 79 av 148 m e llmstre kmmuner er i gang (53 %) 29 av 52 stre kmmuner er i gang (5 6 %) Det kan være flere årsaker til at nen reginer har liten utbredelse. R eginene kan ha priritert PLO - meldingene, eller de har ikke s tarte t, frdi meldingene ikke er gdkjent i alle systemer. Det kan gså være at helsefretake ne ikke er klare. Ifølge NHNs meldingsteller fr desember 2014, ble ca ba sismeldinger sendt mellm kmmunene g sykehus. Tilsvarende måling fr 2012 viste , sm gir en økning på 72 % AN TALL OG TYPE MELDI N GER I BRU K Tabellen under viser en versikt ver meldinger sm sendes g mttas, målt pp mt regin g innbygger. Tallene er hentet fra NHNs meldingsteller desember Krdina t rene g samarbeidskmmunene har rapprtert at epikrise er den mest brukte basismeldingen. De har rapprtert inn basismeldinger i bruk fra pleie - g msrgssystemene, g ikke legesystemene. Tabellen under viser en versikt ver meldinger sm send es g mttas, målt pp mt regin g innbygger. Figur 10: Antall basismeldinger mellm kmmune g HF per 1000 innbygger Sør Øst Vest Midt Nrd Det er en feilkilde i t allene fr Vest g Nrd, sm gir fr høye g ikke reelle tall fra disse reginen e. Hvedårsaken er trlig at f lere leger på sykehjem, legevakter g kmmunale legekntr benytter legekntrsystemet til å sende/mtta basismeldinger fremfr de kmmunale pleie - g msrgssystemene til sykehus, g mvendt. D e n største endringen fra 2013 g 2014 er i Nrd. Det er reg istre r t ca. 5 0 færre meldinger p er innbygger enn i Vi vet ikke sikkert hva årsaken til dette er, men det kan være at tallene fra 2013 inkluderte flere legekntr g legekntrsystemer, sm i dagens tall ka n være et eget segment i A dresseregisteret.

14 14 4. H E L S E S TAS J O N S TJ E N E STE N 4.1 JOU RN ALSYSTEM SO M BRU KES VED H ELSEST ASJON ER I de t tidligere rapprtene ( R apprt 2012 g Rapprt 2013) stilte vi spørsmål knyttet til helsestasjnstjenesten g deres bruk av meldinger. Fr å kunne benytte se g av meldinger er det en viktig frutsetning å ha elektrnisk pasientjurnal (EPJ) på enheten. Figur 11: Bruk av EPJ på helsestasjnene (n= 428) 100% 90% 87% 93% 94% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 12% 6% 5% 1% 1% 1% Vet ikke Har ikke/bruker ikke EPJ Bruker EPJ T av kmmunene h ar ikke elektrnisk j urnalsystem. Fire kmmuner har jurnalsystem, men bruker det ikke. Alle disse er små kmmuner plassert i Nrd. 4.2 MELDIN GSU TVEKSLIN G T IL/FRA H ELSESTASJON E R I tillegg til de tre bligatriske tjenestene nevnt i kap ittel 3.7, kan kmmunen etter behv sette pp andre adresser i Adresseregisteret. M ange har satt pp kmmunikasjn med SYSVAK g Helf/NAV, g bruke r tjenesten "Helsestasjn - g sklehelsetjeneste". Figur 12: Antall kmmuner sm sender ulike typer meldinger til helsestasjn g Flkehelseinstituttet, helsefretak, fastleger g Helf/NAV (n= 428).

15 Ja, sender SYSVAK-meldinger 30% 50% 69% Ja, meldinger til/fra HF 6% 5% 4% Ja, meldinger til/fra fastleger 1,60% 1% 2,30% Ja, meldinger til/fra Helf/N AV 9% 19% 34% Nei, sender/mttar ikke meldinger 21% 30% 51% Vet ikke 9% 18% 15% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% KmUT skal være pådrivere fr økt bruk av andre typer meldinger enn PLO - g basismeldinger, sm f.eks. SYSVAK - meldingen. Figuren ver vi ser økning i antall kmmuner sm sender meldingene SYSVAK (39%) g Helf/NAV (25%) i prsjektets peride. Tilsvarende er det en reduksjn i antall kmmuner (30%) sm ikke sender/mttar meldinger i helsestasjnstjenesten. U t trekk fra NH N s me ldingsteller fr desember 2014 viser at kmmunene sendte SYSVAK - meldinger ver helsenett et. D ette er en økning på 1560 % fra januar Situasjnsbildet krdinatrene g samarbeidskmmunene har rapprtert inn (figuren ver ) samstemmer ikke helt med Helsedirektratets (avdeling FI BE) g Flkehelseinstituttets tall. De melder m et høyere an tall kmmuner sm sender meldinger ver helsenettet, henhldsvis 300 (Helf/NAV) g 428 (SYSVAK). Det er usikkert hva årsaken til spriket er, men det kan muligens frklares med at respndentene ( KmUT sine kntaktpersner i kmmunene) ikke kjenner de fak tiske frhld på helsestasjnen. En annen frklaring kan være at nen kmmuner frtsatt trr de sender SYSVAK ver gammel elektrnisk løsning (ikke ver helsenettet). Det kan gså være at spørsmålene ikke er stilt til de riktige persnene, eller at de ikke er frklar ende nk g derfr gir feil svar. 5 U TF ORD RI N G E R Under har vi samlet utfrdringene sm er meldt inn i rapprterings peride n , frdelt på kmmuneutfrdringer g felles utfrdringer (kmmuner, sykehus g leger ). Kmmuneutfrdringer sm har påvirket utbredelsen av meldingene : Manglende frankring, samarbeid, leveranse, priritering hs andre aktører kmmunen er avhengig av (HF- er g leger) Ikke høyt nk priritert i kmmunen Kmmunene er ikke pålagt å gå i gang med meldingsutveksling. Uten gd frankring i ledelsen, er det fare fr at det ikke blir priritert. Mange små kmmuner

16 16 Mindre kmmuner er sårbare med hensyn til kmpetanse g ressurser sm trengs fr å etablere g ppretthlde elektrniske samhandlingsløsninger. Kmpetansergani s asjnene bruker mye r essurser fr å bistå disse kmmunene. Kmpetanse g tap av nøkkelpersner Kmpetansen i kmmunen, spesielt de små, er fte samlet hs få/utvalgt nøkkelpersnell. Det skaper en str risik med tanke på kntinuiteten i både kmmunens g samhandlingsparters arbeid. Meldingsvervåking Organisering g rutiner fr vervåking av meldingsflyten varierer mellm kmmunene. En u tfrdring er når flere typer meldinger g et økende antall meldinger utveksles hele døgnet g i helgene. De små kmmunene kmmer litt dårligere ut gså her, g vil ha enda større utfrdringer med vervåking av trafikk. Vi ser at disse utfrdringer gså gjelder fr legene i deres virksmhet. Intet kmmunesamarbeid g står "alene" i arbeidet med meldingsutveksling I KT - samarbeid er en måte å løse nen av utfrdringene sm kan ppstå ved implementering g frvaltning av elektrnisk meldingsutveksling. Ikke alle kmmuner er i et slikt samarbeid, ne sm kan påvirke implementering av meldinger. Dette gjelder spesielt fr mindre kmmuner med begrensede ressurser. Kstnadskrevende Spesielt fr små kmmuner, da k stnadene er nesten like stre f r dem sm fr de st ørre kmmune ne. Dette kmmer gså frem i FU - rapprten e fra PWC, sm handler m meldingsutveksling i kmmunene fra 2012 g Felles utfrdringer (kmmune, HF g leger) sm har påvirket utbredelsen av meldingene: Tjenestebasert adressering Ulik tlkning g frståelse knyttet til standarder g kdeverk ved adressering gir resultater i ulike mellmløsninger. Manglende leveranse g samarbeid, eller utilstrekkelig ppfølging fra leverandør Det er vanskelig å få leverandører til å levere de standardiserte løsningene. Fr å lykkes med å øke meldingsutvekslingen g utbredelsen, er vi avhengige av at ulike system er ppdatert fr elektrnisk samhandling. Adresseregisteret Mangel på kmpetanse g manglende ppdatering av Adresseregisteret gir lavere kvalitet. Sertifikathåndtering Mangel på kmpetanse g felles rutiner fr hvrdan håndtere sertifikater gjør det utfrdrende å frvalte egne sertifikater, men gså i samarbeid med andre samhandlingsaktører (HF g leger). Utilfredsstillende infrmasjnssikkerhet Ved utveksling av helse - g persnpplysninger, frutsetter vi at infrmasjnssikkerheten ligger til grunn. Det kan bli en utfrdring å få tjenestene til å ivareta dette til enhver tid. Tilbakemeldingene i de tre kartleggingene viser at kmmuner har stått verfr mange av de samme utfrdringene i hele periden Vi har likevel registrert at hvilke utfrdringer sm har vært de viktigste, har endret seg. Mer erfaring g kunnskap m meldinge r har ført til mer drifts - enn ppstart s prblemer. I periden fr utbredelse n av elektrniske meldinger har de største risikfaktrene vært M anglende frankring S amarbeid L everanse g pririteri ng hs andre aktører (HF, leger g leverandører ) P ririteringer internt i den enkelte kmmune 7 T FU - Rapprter, en i 2012 g en i 2013:"El ektrnisk meldingsutveksling i kmmunene. Kstnader g gevinster" g "Gde mdeller fr elektrnisk meldingsutveksling i helsesektren".

17 17 6 KO N KL U S J O N I nnrapprterte data har gitt en gd versikt. Slik har Nrsk Helsenett g de regi nale krdinatrene kunnet følge med utviklingen i kmmunehelsetjenesten. K artleggingene har gitt ss gde situasjnsbilde r sm har lagt et gdt grunnlag fr videre planleggin g hs den enkelt e krdinatr/samarbeidskmmune. Alle kmmuner bruker elektrnisk jurnalsystem "i str grad" innenfr pleie - g msrgstjenesten. Dette g jør at helsepersnell har fått et viktig verktøy fr dkumentasjn knyttet til p asiente n. I tillegg h ar bruk en av meldinger økt infrmasjn en m pasientene p å tvers av helsetjenester (H F, f astleger g kmmune). Det er til nytte fr både helsepersnell g ikke minst pasient. Resultater Alle de 428 kmmunene ble tilknyttet helsenettet i % av alle kmmuner har tatt i bruk pleie - g msrgsmeldinger, g antall meldinger sm sendes mellm kmmunene, fastlegen e g sykehus ene har økt betraktelig de siste årene. I ktber 2012 var det ca PLO - meldinger sm gikk ver helsenettet. I desember ble de t utvekslet ca % av allmennlegene bruker elektrniske meldinger fr å kmmunisere med pleie - g msrgstjenesten. Imidlertid er det frtsatt utfrdrende å mtivere enkelt e leger til å ta dem i bruk. Utviklingen av elekt r nisk meldingsutveksli ng ( både PLO - meldinger g basismeldinger) mellm kmmune g H F/sykehus har vært gd. I desember 2014 ble det sendt ca meldinger mellm disse t tjenestene, ne sm er en økning på ca. 580 % fra januar Veien videre Kartleggingen vedrørende helsestasjn viser at KmU T - prsjektet dessverre ikke har lik e gd kjennskap til helsestasjnstjenesten sm pleie - g msrgstjenesten. Dette bør tas til etterretning i frberedelsene til KmU T , hvr et av hvedmålene er å øke melding sbruken på helsestasjnen i løpet av de neste årene. Utfrdringene knyttet til innføring av meldingsutveksling dekker et vidt spekter, g mange er blitt meldt inn i alle tre rapprtene. I den videre frvaltningen av mrådet, vil det være viktig at man set t er i gang tiltak fr å redusere utfrdringene knyttet til drift. V ed etablering g utbredelse av nye standarder, blir det dessuten viktig å lære av de erfaringen sm er gjrt.