Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2010"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 2/2010

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Det første kvartalet i 2010 begynte godt for de fleste, med påfølgende oppgang på de ulike børsene verden over. Den siste tids turbulens, forbundet med blant annet store låneforfall for Hellas, viste seg å ryste Europa mer enn først antatt. Det ble kjent at rapporteringen om budsjettunderskuddet for landet ikke var fremskaffet med den presisjon de øvrige EU-land hadde lagt til grunn. Dette viser at også påliteligheten i økonomisk informasjon på makronivå vil være av vesentlig betydning for markedets tillit til fremtidig utvikling. Konsekvensen av feilinformasjon vil kunne få stor betydning for markedets reaksjon og forventninger til fremtidig utvikling. Det synes å være slik at forventningene på en måte vil kunne bli selvforsterkende, slik at adferden til aktørene tilpasses den forventede utvikling. Dermed vil det kunne gi det for ventede resultat, selv om forventningene er basert på feil informasjon. Dette understreker viktigheten av vår oppgave som revisorer. Det må forventes at den avgitte økonomiske informasjon, på mikronivå, ikke skal inneholde vesentlige feil eller mangler. Dersom så er tilfelle vil det kunne bidra til at beslutninger blir tatt på feil grunnlag og føre til uønskede resultater. De siste dagers tiltak fra EU-landene synes, i hvert fall på kort sikt, å ha roet markedet og gjenreist den tilliten aktørene trenger for å kunne ta beslutninger basert på korrekt informasjon om tilstanden i økonomien i de enkelte land. Vi får håpe at tiltaket også vil få en langvarig effekt slik at den økonomiske veksten fortsetter, samt at det skapes en situasjon som sikrer næringslivet forutsigbare markeder og dermed trygge arbeidsplasser. Dersom det forventes at tiltakene er tilstrekkelige, vil dette etter min mening kunne resultere i at forventningene innfris. Dette fordi adferden til aktørene også ved forventet oppgang i seg selv vil skape oppgang. Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Hans Christian Axelsen Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2010 Nr. 1 - Tirsdag 16. februar Nr. 2 - Torsdag 3. juni Nr. 3 - Fredag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 29. november Opplag Mai 2010: 800 Produksjon 07 Gruppen a.s. Jeg håper alle våre kunder vil få del i den forventede oppgangen, og at den vil vare over lengre tid. Lykke til videre i en spennende tid. God lesning Hans Christian Axelsen Partner og daglig leder Grant Thornton Revisjon AS

3 AKTUELLE DATOER 10. juni Merverdiavgift mars/april. 24. juni Skatteoppgjørene sendes ut til de fleste. 30. juni Frist for generalforsamling. 15. juli Forskuddstrekk mai/juni. Arbeidsgiveravgift mai/juni. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 31. juli Innsending av årsoppgjør og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret (AS). En måned senere ved levering via Altinn. 1. august Beregning av forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret. 10. august Klagefrist skatteoppgjøret (juni-oppgjøret). 20. august Frist for betaling av restskatt 1. termin (juni-oppgjøret). INNHOLD>02>2010 Skatt på trening Side 4 Gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed Side 6 Klage over ligningsoppgjøret Side 7 Solidaransvar for lønn Side 8 Skattefri utleie av fritidseiendom Side 10 Nye uttalelser om bokføring Side 12 Aktuelle satser Side 14 Forskjellige skattegrunnlag og spleis av aksjer Side 16 Formuesverdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer Side 18 Endringer i bokføringsforskriften Side 19 Felles innlogging til alle offentlige tjenester Side 20 Tyveri av mobiltelefon forholdsregler og råd Side 22 Omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av klimakvoter Side 26 Nye satser for kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse Side 11 02:2010 > Side 3

4 Skatt på trening Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Skattereglene når det gjelder trening betalt av arbeidsgiver, er strengere enn de fleste er klar over, i hvert fall når det gjelder kjøp av treningstøy og medlemskap på helsestudio. Vi kjenner vel alle til de helsemessige gevinstene ved trening og fysisk aktivitet og mange tror det er relativt kurant skattemessig dersom arbeidsgiver dekker kostnadene. Dette påstås også i flere artikler av ulike skatterådgivere. Slik er det dessverre ikke. Velferdstiltak For å være skattefritt må treningstiltak falle inn under det som kalles «rimelige velferdstiltak». Velferdstiltak er tiltak overfor de ansatte for å skape trivsel og tilhørighet til bedriften, oftest i form av fellesarrangement. I Finansdepartementets skatteforskrift nevnes rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte og tilstelninger som eksempler på skattefrie velferdstiltak. Det finnes ingen særskilt beløpsgrense for hva som kan regnes som «rimelig». Det legges vekt på hva som er vanlig, verdien av det enkelte velferdstiltaket og summen av velferdstiltak i løpet av året. Gaver Det er skattefrihet for gaver fra arbeidsgiver i form av naturalytelser (ikke kontanter) inntil kr 1000 i løpet av året. Forutsetningen er at arbeidsgiver ikke krever skattemessig fradrag for gaven. Det er klart at treningsutgifter og utstyr kan omfattes av denne bestemmelsen. Helsestudio For å ta utgifter til helsestudio først: I 1999 kom Skattedirektoratet med en uttalelse om arbeidsgivers dekning av utgifter til helsestudio for de ansatte. Dersom arbeidsgiver dekker utgiftene i form av bedriftsmedlemskap eller personlige kort, er dette skattepliktig for den ansatte. Arrangeres det imidlertid felles opplegg for de ansatte, for eksempel en egen spinningtime for bedriften, er dette et fellestiltak som kan regnes som skattefritt velferdstiltak. I forhold til dekning av utgifter til helsestudio, er det altså nærmest et vilkår for skattefritak at det dreier seg om fellestiltak. Dette kan virke inkonsekvent da for eksempel bedriftshytte regnes som skattefritt velferdstiltak. Det er vel lite uaktuelt å tenke seg at bedriftshytter brukes til fellestiltak. Det er imidlertid skattefritt dersom arbeidsgiver innreder eget trimrom med treningsapparater osv. Da er det ikke noe krav om fellestrening, men alle de ansatte må ha adgang til å benytte treningsrommet. Fysioterapi og massasje For arbeidstakere som har spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil treningsordninger som på profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og belastningslidelser, være skattefrie. Slike tilbud fremstår like mye i arbeidsgivers interesse som i arbeidstakernes interesse idet et slikt tilbud erfaringsmessig forebygger/ helbreder belastningsplager og derved forebygger mer langvarige skader og sykefravær. For eksempel har et revisjonsselskap i en bindende forhåndsuttalelse fått aksept for skattefrihet for at de ansatte får tilbud om massasje av en profesjonell massør under arbeidet med årsoppgjøret. De helsemessige gevinstene av trim og trening er vel dokumenterte. Det samme er virkningen av trening og fysisk aktivitet for å redusere sykefraværet i bedriften. På samme måte som for fysioterapi og massasje, kan man derfor hevde at tiltak for å stimulere de ansatte til å trene og holde seg i form er like mye i arbeidsgivers som i den ansattes interesse. De politiske myndigheter har imidlertid valgt å sette et skille her og praktisere skattereglene svært strengt når det gjelder dekning av utgifter til trening og trim. Kjøp av treningsutstyr Kjøper arbeidsgiver joggesko, treningstøy, sykler eller annet treningsutstyr til de ansatte, er dette klart skattepliktig, med mindre man benytter seg av ordningen med skattefritak for gaver inntil kr Det hjelper ikke om det er bedriftsidrettslaget som står for innkjøpet. Annerledes er det dersom bedriften kjøper inn slikt utstyr og lar de ansatte låne dette til bruk ved fellestreninger eller konkurranser i regi av arbeidsgiver eller bedriftsidrettslaget. Det Side 4 > 02:2010

5 samme gjelder for konkurranser arrangert av andre, men hvor alle eller en betydelig gruppe av de ansatte får tilbud om å delta. Dette kan for eksempel gjelde dersom bedriften stiller med eget lag i Holmenkollstafetten eller i et av Birkebeinerarrangementene. Skattedirektoratet kom i 2008 med en uttalelse til Norges Bedriftsidrettsforbund som nettopp gjaldt dekning av treningstøy, drakter og joggesko mv. En av problemstillingene som tas opp i uttalelsen, er hva som skjer hvis de ansatte tar med seg treningsutstyret hjem for å vaske det. Svaret er at det går greit, bare utstyret ikke brukes privat. Tar den ansatte på seg joggeskoene og går til jobben etter å ha vasket dem, er dette altså skattepliktig. Dette er selvfølgelig ikke mulig å kontrollere og vel heller ikke særlig praktisk. Det er neppe særlig aktuelt å låne ut vanlig treningstøy og joggesko til de ansatte. Slikt utstyr gis eventuelt som gave. For drakter til lagidretter kan imidlertid dette være en aktuell problemstilling. Det kan også være aktuelt for utstyr som for eksempel sykler. Direktoratet presiserer at dersom de ansatte får ta med sykkelen hjem, herunder bruke den til og fra jobb, er utlånet av sykkelen skattepliktig inntekt, selv om sykkelen er bedriftens eiendom. Får de ansatte kjøpe utstyr til subsidiert pris, er rabatten skattepliktig. Det hjelper ikke at sykkelen er påført bedriftens logo eller er lakkert i farger som profilerer bedriften. Det er innkjøpsverdien av sykkelen som skattlegges uten fradrag for reklameverdien eller «verdiforringelsen» fordi sykkelen er lakkert på en spesiell måte. Det spiller ingen rolle at syklene formelt er kjøpt inn av bedriftsidrettslaget og ikke av bedriften selv. Hvorfor så strengt? Det er nok særlig tre hensyn som har ført til at skattemyndighetene har valgt en så streng linje. For det første ville et eventuelt skattefritak for utgifter til trim og trening føre til en rekke vanskelige avgrensingsspørsmål. Hvor langt skal et eventuelt skattefritak gå når det gjelder beløp og type utgifter? Hva med dokumentasjonskrav og innberetning i lønnsoppgaven? For det andre er myndighetene redd for at en utvidelse av skattefritaket vil føre til et press for skattefritak for andre naturalytelser som kan begrunnes ut fra positive samfunnsnyttige formål. Konsekvensen ville i så fall være et betydelig provenytap for det offentlige. Det har vært et grunnleggende prinsipp de senere år at naturalytelser skal skattlegges til markedsverdi. Myndighetene har villet ha bredest mulig skattegrunnlag, for dermed å holde skatte satsene på et moderat nivå. Finansdepartementet har også pekt på at et skattefritak ville ha uheldige fordelingsmessige konsekvenser. Undersøkelser viser at det er de høytlønte som mottar flest naturalytelser fra arbeidsgiver. Blir flere naturalytelser skattefrie, vil det motvirke den inntektsutjevningen som også er et av formålene med skattesystemet. Likevel mange muligheter Selv om reglene er strenge og firkantede, betyr ikke det at trim og trening ikke kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver. Dersom bedriften har en ordning med skattefrie gaver til de ansatte (inntil kr 1000), kan bedriften velge å gi treningstøy eller gavekort til en sportsbutikk. I tillegg vil mye kunne dekkes som skattefrie velferdstiltak. Vilkåret er da at det dreier seg om fellestiltak eller tiltak som alle eller en betydelig gruppe av de ansatte har tilbud om å delta på. Eksempler på tiltak som kan falle inn under begrepet rimelige velferdstiltak kan være: Bedriftsidrettslag Treningsrom i bedriften Felles jogge- eller trimgrupper Fellestime på treningssenter Deltakelse i Sykle til jobbenaksjonen Felles sykkeltur på Rallarveien. Det kan i den forbindelse nevnes at de ansatte kan delta på inntil to helgeopphold på hotell i løpet av året uten av man går over grensen for hva som anses som «rimelig». Felles deltakelse i Birken på ski, sykkel eller løping Arbeidsgiver For arbeidsgiver vil utgiftene være fradragsberettiget uansett, enten som velferdstiltak hvis de er skattefrie for de ansatte, eller som lønnskostnad hvis de er skattepliktige for de ansatte. Unntaket er skattefrie gaver (inntil kr 1000) som arbeidsgiver ikke kan kreve fradrag for. 02:2010 > Side 5

6 Gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed Juridisk rådgiver Margit Kjetsaa, Revisorforeningen Hva er korrekt avgiftsbehandling av gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed? Det skilles mellom uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten og varer og tjenester som er anskaffet til utdeling i reklameøyemed. 1. Uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten En registrert næringsdrivende skal fradragsføre inngående merverdiavgift på varer og tjenester som omsettes i virksomheten, jf. mval Det skal imidlertid beregnes uttaksmerverdiavgift ved uttak av varer og tjenester som omsettes i virksomheten til gave og utdeling i reklameøyemed med mindre alminnelig omsetningsverdi inkludert merverdiavgift er bagatellmessig, jf. mval d. Begrepet bagatellmessig verdi er definert i merverdiavgiftsforskriften som kr 100 eller mindre inkl. mva. Den tidligere bagatellgrensen, som fulgte av forvaltningspraksis, var kr 50 inkludert merverdiavgift og hadde ikke blitt oppjustert siden 1. oktober Beløpsgrensen refererer seg til den samlede verdien av gaven(e) til den enkelte mottaker. Ved gavesalg skal selgeren betale avgift etter reglene for omsetning for den delen av ytelsenes verdi som det blir betalt for, samt betale avgift etter reglene for uttak for den vederlagsfrie delen av ytelsen, altså gaveelementet. 2. Varer og tjenester som er anskaffet til utdeling i reklameøyemed Gjenstander som blir utdelt gratis og som ikke tilhører det vanlige varespekteret, for eksempel reklame- og profileringsartikler påført firmanavn, kan ikke anses som omsetningsvare. Det er dermed avskåret fradragsrett for inngående merverdiavgift på gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed når verdien ikke er bagatellmessig, det vil si dersom anskaffelseskost er over kr 100 inkludert merverdiavgift, jf. mval. 8-3 (1) f. 70-fritak Hva skjer med mval. 70-fritak som ikke er videreført i den nye merverdiavgiftsloven av 2009? Enkeltvedtak som er truffet med hjemmel i gammel mval. 70, såkalte 70-fritak, bortfaller pr. 1. juli Dersom parten innen denne dato søker om en tilsvarende avgiftslempning med hjemmel i mval første ledd, gjelder avgiftsfritaket frem til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Side 6 > 02:2010

7 Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Klage over ligningsoppgjøret Er det feil ved ligningen, må man klage innen de lovbestemte fristene. Klager man innen disse, har man krav på at klagen skal realitetsbehandles. Fristen for å klage på ordinær ligning for de som får skatteoppgjøret i juni er seks uker etter at ligningen er lagt ut, men likevel ikke tidligere enn 10. august. Fristen for å klage på ligningen for de som får skatteoppgjøret på høsten er tre uker etter at ligningen blir lagt ut. I år vil fristen for skattytere med høstutlegg være 10. november. Er man avhengig av opplysninger fra ligningsmyndighetene for å kunne vite hva man skal klage på, kan man levere klagen innen tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysningene. Skattekontoret må kunne legge den opprinnelige klagefristen til grunn dersom skattyter etter kontorets skjønn allerede hadde tilstrekkelige opplysninger til å kunne levere endelig klage. Har man ikke mottatt pliktig varsel om endringer som likningskontoret har gjort i selvangivelsen, er fristen for å klage på dette tre uker etter at man ble gjort kjent med endringen, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret. For ektefeller som lignes under ett, vil begge ektefeller ha samme rett til å påklage ligningen. Skriftlig klage En klage skal være skriftlig og den skal sendes til skattekontoret. Her står skattyter fritt mht. hvilket skattekontor klagen sendes til, men det mest praktiske vil være å sende klagen til skattekontoret i den regionen man er bosatt. Et alternativ til å sende brev vil være å klage elektronisk. Elektronisk klage kan gjøres via Altinn og man fyller ut skjemaet RF-1117, Klage på likningen. Det må fremgå av klagen hva man mener er feil ved ligningen og det må gis en begrunnelse for dette. Det behøver ikke nødvendigvis være at ligningsmyndighetene har fraveket den innsendte selvangivelsen. Det kan for eksempel også være at man ved ordinær ligning selv har glemt å føre opp et fradrag. Selv om man som skattyter tar opp ett punkt i selvangivelsen i sin klage, kan myndighetene utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyters ligning. Er man uenig og har fått restskatt, må man uansett betale denne til rett tid. Klage over ligningen fritar ikke for innbetalingsplikten. Får man medhold, vil man få tilbake det man har betalt for mye på et senere tidspunkt. Tap av klagerett Man taper som hovedregel retten til å få klagen behandlet dersom man: ikke leverer selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave ikke gir de opplysningene som ligningsmyndighetene har bedt om, eller leverer klagen etter at klagefristen er gått ut Dersom man oversitter klagefristen, blir det opp til ligningsmyndighetene om klagen likevel skal behandles. De kan avslå uten å realitetsbehandle klagen. Klagen behandles av skattekontoret som må gi et skriftlig svar på klagen. 02:2010 > Side 7

8 Solidaransvar for lønn Advokat Sten Foyn, Advokatfirmaet Haavind AS Fra nyttår (2010) er det innført nye regler om såkalt «solidaransvar» for lønn. Reglene innebærer at ikke bare arbeidsgiveren, men også andre virksomheter oppover i en kontraktskjede kan bli ansvarlige dersom en underleverandør eller -entreprenør ikke betaler sine arbeidstakere forskriftsbestemt minstelønn og feriepenger. Reglene gjelder kun på områder med allmenngjorte tariffavtaler. Slike avtaler, eller forskrifter, som det i realiteten er tale om, har som ett av sine formål å hindre sosial dumping. Per i dag er det vedtatt allmenngjøringsforskrifter som gjelder innenfor byggesektoren, for visse petroleumsanlegg på land, innenfor jordbruks- og gartnerinæringene og (delvis) for skips- og verftsindustrien. Reglene innebærer at det stilles minimumsvilkår for lønn og visse andre arbeidsvilkår. Forskriften gjelder for alle arbeidsgivere som opererer innenfor et område, uavhengig av om disse er tilsluttet en tariffavtale eller om det er tale om nordmenn eller utlendinger. Allmenngjøringsreglene har særlig betydning for arbeidstakere fra EØSstater i Øst-Europa. Årsaken er at en betydelig del av arbeidsinnvandringen til Norge stammer fra disse statene, som har et vesentlig lavere lønnsnivå enn i Norge. I tillegg gjelder de formelle hovedreglene i utlendingsloven, som stiller krav om norsk lønnsnivå som betingelse for oppholdstillatelse, ikke for EØS-borgere. Heller ikke arbeidsmiljøloven eller annen norsk lovgivning inneholder generelle regler om minstelønn. Kravene om et bestemt minstelønnsnivå i allmenngjøringsforskriftene blir derfor et sentralt virkemiddel for å sikre alle arbeidstakere «norske lønninger». Reglene hindrer også at selskaper fra andre land kan konkurrere på pris med lønninger som ligger klart under et vanlig norsk nivå. Et hovedproblem har imidlertid vært å håndheve allmenngjøringsreglene. I praksis har en rekke arbeidstakere vært sendt til Norge, eller utleid til norske bedrifter, med lønninger som ligger klart under de minstevilkår som følger av reglene om allmenngjøring. For å motvirke dette er flere tiltak satt i verk. Dels er Arbeidstilsynet gitt tilsynskompetanse i forhold til overholdelsen av reglene om allmenngjøring. Og dels ble det i 2008 vedtatt en forskrift om «informasjons- og påseplikt og innsynsrett». Her ble bestillere og leverandører oppover i en kontraktskjede gitt en plikt til å informere virksomheter nedover i kontraktskjeden om allmenngjøringsreglene. Videre ble det innført en plikt til å «påse», det vil si kontrollere, at reglene blir overholdt. I tillegg ble tillitsvalgte gitt innsynsrett i lønnsvilkår etter nærmere regler. Selv disse reglene har imidlertid ikke blitt ansett effektive nok. I en del tilfeller har det vist seg at alle formalitetene er i orden (for eksempel at arbeidsavtaler gir anvisning på riktig Side 8 > 02:2010

9 SOLIDARANSVAR: Reglene for solidaransvar gjelder kun på områder med allmenngjorte tariffavtaler. Faste tekniske installasjoner Fra og med inntektsåret 2009 skal de faste tekniske installasjonene i avskrivbare bygg (saldogruppe h og i) føres på en egen saldogruppe (saldogruppe j) og avskrives med inntil 10 %. Det ble gitt overgangsregler som innebærer at for bygninger som var aktivert på saldo 31. desember 2008, skal 40 % overføres til den nye saldogruppen. lønnsnivå). Mange arbeidstakere har likevel reelt bare mottatt en brøkdel av «riktig» lønn etter allmenngjøringsforskriftene ved lønnsutbetaling. I praksis er det vanskelig å håndheve reglene, særlig i forhold til mindre utenlandske virksomheter. Det såkalte «solidaransvaret» skal bøte på dette. Reglene går ut på at leverandører oppover i en kontraktskjede (men foreløpig ikke byggherrer/ bestillere) vil være ansvarlige for lønn etter allmenngjøringsforskrifter, hvis arbeidsgiver (nedover i kontraktskjeden) ikke utbetaler korrekt lønn. Som en del av begrunnelsen for reglene er det vist til at virksomhetene oppover i kontraktskjeden ellers vil kunne tjene på brudd på reglene om allmenngjøring. Om en underleverandør ikke betaler lovlig lønn, vil vedkommende kunne tilby lavere pris for en leveranse. Reglene er utformet som et «solidaransvar», der arbeidstakeren kan kreve lønn etter allmenngjøringsforskrifter og tilhørende feriepenger fra leverandører (og underleverandører) oppover i en kontraktskjede. Den som blir «solidaransvarlig» kan kreve regress nedover i kjeden, både av arbeidsgiver og av andre solidaransvarlige. For virksomheter som risikerer solidar ansvar, vil det stå sentralt å velge pålitelige kontraktspartnere. I tillegg vil innholdet i kontraktene som inngås være viktig, både for å unngå solidaransvar, og for å sikre mot reelle tap, om ansvaret utløses. En rekke virkemidler, blant annet ulike typer garantier, kan benyttes. Det viktigste er å tenke på dette ved kontraktsinngåelsen, og ikke først når krav om lønn etter reglene om solidaransvar er fremsatt. Mange har lurt på om man kan benytte denne sjablonen også for bygg som ble ervervet i Svaret er nok dessverre nei. Overgangsregelen gjelder etter sin ordlyd bare for bygg som var aktivert på saldo for den som var eier av bygningen 31. desember For bygg som skifter eier i 2009 eller senere må kjøper og selger verdsette de tekniske installasjonene særskilt. Det er et unntak fra sjablonen dersom de faste, tekniske installasjonene er helt ubetydelige. I slike tilfeller skal saldoen fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi. Skattedirektoratet har uttalt at de faste tekniske installa sjonene normalt må anses som helt ubetydelige i tilfeller hvor et bygg bare inneholder installasjoner i form av strøm og lys. Mange lurer også på hva som menes med begrepet «faste tekniske installasjoner». Ifølge forarbeidene er dette installasjoner som er integrert i bygningen og som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning. Saldogruppe j omfatter bl.a. varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende. 02:2010 > Side 9

10 Skattefri utleie av fritidseiendom Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Bruker du hytta selv, men velger å leie ut i ledige perioder, kan du motta kr skattefritt pr. år. Av leieinntekt ut over dette beløpet skattlegges 85 % av leieinntektene med 28 % skatt. Effektiv skattesats av leieinntekten blir dermed bestandig mindre enn 23,8 % når det tas hensyn til det skattefrie beløpet. Andre regler gjelder om hytta blir ansett som ren utleiehytte. Fritidseiendom Den typiske fritidseiendommen er hytte på fjellet eller ved sjøen. Andre typer eiendommer som våningshus eller byleilighet kan også regnes som fritidseiendom. Ved tvil om eiendommen faktisk er en fritidseiendom, må det foretas en helhetsvurdering. Eiers fritidsbruk, eiers andre boliger og eiendommens beliggenhet, er da momenter som må vurderes. Leier skattyter ut flere fritidseiendommer, gjelder samme gunstige bestemmelser for hver eneste fritidseiendom. Utleiehytte Er eiendommen leid ut på kontrakt som utelukker eiers egen bruk, vil eiendommen kunne bli ansett som utleiehytte. Utleiehytte skal regnskapslignes. Inntektene er da skatte pliktige med 28 % fra første krone uten noe bunnfradrag eller rabatten på 15 %. Fordelen i slike tilfeller er at kostnader som vedlikehold og faste utgifter mv. kan trekkes fra i utleie inntektene. Skattyter må fylle inn RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom». Kombinerer eieren egen bruk over tid med utleie, vil inntekten fortsatt kunne beskattes etter de gunstige reglene selv om inntektene er betydelige. Egen bruk må være normal. Dette betyr at det ikke stilles særlige krav til omfattende bruk. Senere salg Eiendom som eieren har brukt som sin egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjon, kan selges skattefritt. Ved et eventuelt salg av fritidseiendom som har vært utleid, bør eieren forsikre seg om at han oppfyller brukstiden. Side 10 > 02:2010

11 Nye satser for kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse Satsene for kjøregodt gjørelse og kostgodtgjørelse i særavtalen for reiser innenlands ble regulert med virkning fra 1. mars De endrede satsene for tjenestereiser er: (satsene for perioden før 1. mars 2010 i parentes) Bokføringsloven gjøres gjeldende for kommunene Fra 1. januar 2011 vil bokføringsloven gjelde for kommuner og fylkeskommuner, samt kommunale og fylkeskommunale foretak. Kravet er tatt inn i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) og forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Bruk av egen bil For inntil 9000 km: kr 3,65 pr. km. (kr 3,50) Over 9000 km: kr 3,00 pr. km. (kr 2,90) Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsveier: kr 0,90 pr. km. (kr 0,80) Passasjertillegg: kr. 0,90 pr. km. (kr 0,75) pr. passasjer Kostgodtgjørelse: Dagsatser: For reiser inntil 5 timer: kr 155 (legitimert). For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer: kr 175 (kr 170) For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: kr 270 (kr 260) For reiser over 12 timer: kr 445 (kr 425) Måltidstrekk: Påspandert lunsj: kr 175,- (kr 170) Påspandert middag: kr 222,50 (kr 212,50) Kostgodtgjørelse ved overnatting: For reiser fra og med 12 timer: kr 580 (kr 560) Måltidstrekk: Frokost kr 58 (kr 56) Lunsj kr 232 (kr 224) Middag kr 290 (kr 280) Rutinemessige faste tjenesteoppdrag I Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting (ikke tjenestereise) er disse satsene endret: For reiser fra og med 6 timer inntil 9 timer: legitimert inntil kr 105 (kr 100) For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: legitimert inntil kr 175 (kr 160) For reiser over 12 timer: legitimert inntil kr 270 (kr 260) Måltidstrekk: Påspandert lunsj: kr 175 (kr 170) Påspandert middag: kr. 222,50 (kr 112,50) Utenlandsreiser Satsene i utenlandsregulativet er ikke endret fra 1. mars Disse satsene ble endret fra 1. januar Kravet medfører at kommuner, fylkeskommuner og kommunale og fylkeskommunale foretak må følge alle reglene i bokføringsloven 2 til 14. Videre må bokføringsforskriften kapittel 2 til 7 følges. Det vil si hele bokføringsforskriften med unntak av tilleggsbestemmelsene for enkelte næringer og bransjer. Det er gjort ett unntak knyttet til plikten til å ha kassaapparat. Det er også fastsatt hva som regnes som pliktig regnskapsrapportering. For kommuner og fylkeskommuner vil pliktig regnskapsrapportering være regnskapsrapportering etter kommuneloven (årsregnskap og KOSTRA-rapportering) og kompensasjonsoppgave etter momskompensasjonsloven. Pliktig regnskapsrapportering vil også være rapportering som nevnt i bokføringsloven 3, jf. bokføringsforskriften 2-1. Pliktig regnskapsrapportering er bestemmende for hva som skal bokføres, når bokføring skal skje og hvordan opplysningene skal spesifiseres mv. For kommunal og fylkeskommunal virksomhet som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftsloven, gjelder bokføringsregelverket fullt ut slik som tidligere. 02:2010 > Side 11

12 Nye uttalelser om Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Skattedirektoratet har kommet med fire nye uttalelser om bokføring. Disse omhandler forskuddsfakturering av strøm, samfakturering, krav til å spesifisere merverdiavgift i salgsdokument og krav til angivelse av partene i salgsdokumentet. Her gis et sammendrag av uttalelsene. Uttalelsene kan leses på Forskuddsfakturering av strøm Skattedirektoratet legger i en uttalelse 26. januar 2010 til grunn at løpende avtaler om levering av strøm (strømabonnementer) kan forskuddsfaktureres. Det samme vil gjelde et abonnement på nettleie. Avtaler om løpende levering av kraft kommer inn under unntaket i bokføringsforskriften og kan faktureres på grunnlag av måling av faktisk forbruk, etterskuddsvis for perioder på inntil ett år. Dette følger direkte av bestemmelsens overskrift som inkluderer ordet «strøm». Spørsmålet som er vurdert, er om strøm også kan faktureres på forskudd ved bruk av akontofakturaer, jf. bokføringsforskriften Etter forskriften kan bl.a. «abonnementer» forskuddsfaktureres. Med henvisning til en fortolkningsuttalelse fra Finansdepartementet av 22. juni 2007 om hva som ligger i begrepet «abonnement», har Skattedirektoratet kommet til at løpende avtaler om levering av strøm (strømabonnementer), som gjelder inntil en av partene sier den opp, kan forskuddsfaktureres i medhold av bokføringsforskriften Det legges også til grunn at det samme vil gjelde et abonnement på nettleie. Det vises for øvrig til at Norsk RegnskapsStiftelse ved Bokføringsstandardstyret i uttalelse om god bokføringsskikk av 12. september 2007 GBS 13 Forskuddsfakturering pkt har lagt til grunn at abonnementer som omfatter teletjenester, strøm, aviser, tidsskrift mv. kan forskuddsfaktureres. Samfakturering Skattedirektoratet uttaler i et brev av 29. januar 2010 til et advokatfirma at fakturering av tjenester fra flere bokføringspliktige i samme faktura med ett fakturanummer, vil være i strid med bokføringsforskriften. Bakgrunnen for uttalelsen er at flere nettselskaper fakturerer kundene for nettleien og at kraftsalget faktureres på den samme fakturaen. I den konkrete forespørselen fremkommer begge selskapenes organisasjonsnummer, og det fremkommer også at nettselskapene er leverandør av nettjenestene, og at kraftselskapene leverer kraft. I sitt svar viser Skattedirektoratet til at kravene til salgsdokumentets innhold også må være oppfylt i tilfeller hvor andre aktører utsteder salgsdokumentet på vegne av selger. Det samme gjelder kravet til å spesifisere transaksjonen over den enkelte kundes konto. Det vises videre til at det etter bokføringsforskriften kan gjøres unntak fra kravene til salgsdokumentets innhold og at tilsvarende hjemmel fremgikk tidligere av forskrift nr. 2 til merverdiavgiftsloven. I forbindelse med en dispensasjon etter de gamle reglene har Skattedirektoratet blant annet forutsatt at det etableres en egen nummerserie for strøm- og nettleie som faktureres sammen (eventuelt egen nummerserie for hvert av selskapene), slik at nummerrekkefølgen for hvert av selskapene ikke brytes. Det forutsettes videre at hvert av selskapene oppbevarer gjenpart av salgsdokumentasjonen. Krav til å spesifisere merverdiavgift i salgsdokument Skattedirektoratet angir i en uttalelse av 2. februar 2010 tre forskjellige måter merverdiavgiften kan spesifiseres på i salgsdokumentet når dokumentet innholder salg som skal avgiftsberegnes med forskjellige satser. Bakgrunnen for uttalelsen er et hotell som har omsetning som skal avgiftsberegnes med forskjellige satser og spørsmålet var om merverdiavgiften skal angis pr. varelinje eller om det er tilstrekkelig at avgiften oppsummeres pr. avgiftssats. En overnattingsbedrift som selger overnattingstjenester som også inklu- Side 12 > 02:2010

13 bokføring KAN FORSKUDDSFAKTURERES: Løpende avtaler om levering av strøm (strømabonnementer) kan forskuddsfaktureres. Det samme vil gjelde et abonnement på nettleie. derer måltider, må etter Skattedirektoratets oppfatning som et minimum spesifisere overnattingstjenesten og de ulike måltidene som inngår i prisen, for eksempel frokost og middag. Dersom det er avtalt pensjonspriser, og avgiftsberegningen skjer etter de prinsippene som følger av merverdiavgiftsforskriften 5-5-1, er det tilstrekkelig å spesifisere «rom» og ev. «hel-» eller «halvpensjon» samt merverdiavgift knyttet til hver av ytelsene. Etter bokføringsforskriften skal avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, samt salg som faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 3, særskilt fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder dersom avgiftspliktig omsetning avgiftsberegnes etter forskjellige satser. Etter Skattedirektoratets vurdering kan merverdiavgiften spesifiseres på en av følgende måter: Merverdiavgift angis for hver varelinje Salgsdokumentet innrettes slik at alle varelinjer tilknyttet en bestemt avgiftssats spesifiseres sammen, og hvor vederlaget knyttet til disse varelinjene presenteres oppsummert, og med angivelse av merverdiavgift av vederlaget. Ingen særskilt innretning av salgsdokumentet, men med angivelse av koder for de ulike satsene (for eksempel avgiftssatsen eller en annen kode som tydelig forklares i dokumentet) knyttet til hver varelinje. I tillegg må vederlaget knyttet til den enkelte kode presenteres oppsummert, og med angivelse av merverdiavgift av vederlaget. Krav til angivelse av partene i salgsdokumentet Skattedirektoratet har i et brev av 2. februar 2010 til et skattekontor uttalt at salgsdokumentet må inneholde selgers foretaksnavn slik dette er registrert i Foretaksregisteret. Når det gjelder kjøpers navn, kan et registrert bedriftsnavn erstatte foretaksnavn uten at det har konsekvenser for fradragsretten for merverdiavgift. Etter bokføringsforskriften skal «partene» angis i salgsdokumentet. Ifølge forskriften skal angivelse av kjøper minst omfatte kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Angivelse av selger skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer, eventuelt etterfulgt av bokstavene «MVA». Etter forskriften 5-5 skal dokumentasjon av kjøp være salgsdokumentasjonen selger har utstedt og den skal inneholde de opplysninger som følger av 5-1 ( til 5-1-8). Skattedirektoratet legger til grunn at selger skal utstede salgsdokument med angivelse av organisasjonsnummeret og det navn som er knyttet til organisasjonsnummeret, dvs. virksomhetens foretaksnavn. Regelverket er ikke til hinder for at virksomheten også tar med eventuelt bedriftsnavn i salgsdokumentet, noe som kan være hensiktsmessig dersom foretaket har forskjellig type virksomhetsområder. Skattedirektoratet antar at en mottatt kjøpsdokumentasjon som inneholder alle opplysninger som kreves i et salgsdokument, herunder en klar angivelse av kjøperens adresse eller organisasjonsnummer, men med det unntak at foretaksnavnet er erstattet av et registrert bedriftsnavn, vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon i forhold til fradragsrett for merverdiavgift. At foretaksnavnet er erstattet av et registrert bedriftsnavn, er en mindre formalfeil som ikke bør ha konsekvenser for fradragsretten for merverdiavgift. 02:2010 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,75 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses - renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. (Betaling etter forfall). Utgiftsgodtgjørelser Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: fra 1.3. Fra 5 til 9 timer: kr 170 kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 260 kr 270 Over 12 timer: kr 425 kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 560 kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %), lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Fra 1. mars 58/232/290. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 292 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Fra 1. mars km kr 3,65 pr. km kr 3,70 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km kr 3,05 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75, fra 1. mars kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2009 og 2010 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2009) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 2,85 3,15 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 02:2010

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 6,00 % 2,00 % Mars og april 5,25 % 2,25 % Mai og juni 3,25 % 2,50 % Juli og august 2,75 % 2,50 % September og oktober 2,25 % Fastsettes senere November og desember 2,00 % Fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 2,5 % 1,3 % 1,8 % Mars april 1,7 % 1,3 % 1,8 % Mai juni 1,4 % 1,6 % 2,2 % Juli august 1,4 % Fastsettes senere September oktober 1,0 % Fastsettes senere November desember 1,3 % Fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges en gang tilsom alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr ) nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2009 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Innslagspunkt trinn, sats 1,9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner: kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 1) 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 2) 4 (8) % 2) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Driftsmidler i denne gruppe som er anskaffet eller påkostet i 2009 kan startavskrives med 10 % i 2009 i tillegg til ordinær avskrivning for gruppen. 2) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 02:2010 > Side 15

16 Forskjellige skattegrunnlag og spleis av aksjer Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Hvilken skattemessig nytte kan man ha av å samle skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital på én eller noen få aksjer i et selskap? Skjermingsgrunnlag Med innføring av aksjonærmodellen fra 2006, fikk det betydning hvilken kostpris man hadde på hver enkelt aksje fordi det virker inn på aksjenes individuelle skjermingsbeløp, noe som igjen virker inn på hva man kan ta ut som utbytte uten at utbetalingen skal beskattes. Prinsippet med skjerming for en viss prosent av aksjenes kostpris er i utgangspunktet greit. Det som er komplisert med aksjonærmodellen, er imidlertid at skjermingsgrunnlaget etter det ovenstående skal beregnes for hver eneste aksje man eier. Har man anskaffet aksjer til forskjellig tid og med forskjellig anskaffelsespris, vil altså skjermingen avhenge av kostpris for hver enkelt aksje. For 2008 var skjermingsrenten 3,8 prosent. Eier du aksjer for kr er det altså ikke nødvendigvis slik at du kan beregne det skattefrie beløpet ved å ta total kostpris og multiplisere med årets aktuelle skjermingsrente (noe som gir kroner skattefritt). Du må nemlig ta hensyn til kostprisen for hver eneste aksje og deretter beregne skjermingsgrunnlaget for å se hvor mye man kan få som utbytte uten at noe av beløpet skal beskattes med 28 prosent. Hvis det kun er én aksjeklasse i selskapet, vil alle aksjene har lik rett til utbytte. Det vil kunne medføre at man for noen aksjer mottar et utbytte som i sin helhet ligger innenfor skjermingsgrunnlaget, mens man for andre aksjer mottar utbytte hvor en del av utbetalingen blir skattepliktig fordi skjermingsgrunnlaget er for lavt. Selv om man for enkelte aksjer har skjerming til gode, kan ikke dette tilgodebeløpet overføres til de øvrige aksjene hvor skjermingen er for lav. Tilgodebeløpet kan bare fremføres til senere år, og da som ubenyttet skjerming på den samme aksjen. Aksjens tilgodebeløp kan i tillegg til å benyttes mot senere utbytter på denne aksjen også benyttes som en gevinstreduksjon ved senere realisasjon av aksjen. Ubenyttet skjerming kan imidlertid ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap. Eventuelt resterende ubenyttet skjerming etter at fradrag for skjerming er ført mot utbytte og gevinst ved realisasjon, faller bort. Eier du aksjer i et børsnotert selskap eller i et annet selskap med mange aksjonærer, er det lite du kan gjøre med dette. I et selskap der alle aksjene er eid av bare en eller et fåtall personer med samme eierandel i selskapet, kan det være en løsning å spleise aksjene, når man sitter med aksjer med forskjellig skjermingsgrunnlag. På den måten kan man samle alle de forskjellige inngangsverdiene på én aksje og dermed kan man få utnyttet samlet skjermingsfradrag på den ene aksjen. Denne løsningen er blant annet akseptert av ligningsmyndighetene i en bindende forhåndsuttalelse av 18. august 2009, BFU 18/09. Problemer kan oppstå hvor eierforholdet ikke er likt i selskapene. Da klarer man ikke å få samlet alle aksjene til hver person i én aksje. I nevnte BFU var det to aksjonærer som hadde like mange aksjer hver i et selskap. De hadde like mange ordinære aksjer hver og like mange preferanseaksjer hver. Spørsmålet i henvendelsen var om avvikling av preferanseaksjene og spleis av aksjene til én aksje til hver aksjonær utløste realisasjonsbeskatning av aksjonærene. Så lenge avviklingen av aksjeklassen og spleisen ikke medførte endringer i eier- og rettighetsforholdet for aksjonærene, konkluderte Skattedirektoratet med at endringen ikke utløste realisasjonsbeskatning, og at hver av aksjonærene fikk samlet sitt skjermingsgrunnlag som var knyttet til vedkommende aksjonærs opprinnelige aksjer på den ene aksjen vedkommende aksjonær ble sittende med etter gjennomført aksjespleis. Side 16 > 02:2010

17 Hvis man må spleise til flere aksjer for hver aksjonær, fordi de har forskjellig eierforhold i selskapet, vil FIFU-prinsippet medføre en omfordeling av inngangsverdi på de aksjene som ligger nærmest hverandre i anskaffelsestid. Da ender man ofte opp med at skjermingsgrunnlaget fortsatt er skjevt mellom de spleisede aksjene. Man kan ut fra forskjellig kostpris på aksjene og forskjellig ervervstidspunkt muligens få samlet deler av skjermingsgrunnlaget bedre enn den opprinnelige fordelingen, men man oppnår ofte ikke det ønskede resultatet å samle alle inngangsverdiene til ett skjermingsgrunnlag. I BFU 24/09 hadde selskapet gjennomført en emisjon hvor det var innbetalt en stor overkurs, mens de opprinnelige aksjene var tegnet til pålydende. De ønsket å spleise alle aksjene (24 000) i selskapet til én aksje eid i sameie mellom de tre aksjonærene for umiddelbart å splitte til seks aksjer. Etter at det var splittet til seks aksjer ville hovedaksjonær eie fire og de to andre aksjonærene eie én aksje hver for seg. Ved å gjennomføre en spleis/splitt mente aksjonærene at de fikk omfordelt totalt innbetalt kapital på alle aksjene ved den påfølgende splitten. De ønsket en bekreftelse på at en tilbakebetaling av overkursen etterpå skulle skje som tilbakebetaling av innbetalt kapital på de seks aksjene. Skattedirektoratet konkluderte imidlertid med at en slik fremgangsmåte med spleis/splitt ville gi samme løsning som om de hadde spleiset direkte fra aksjer til seks aksjer. Det ville være i strid med prinsippet om at innbetalt kapital er en individuell skatteposisjon som følger den enkelte aksje hvis man la til grunn at overkursen ble likt fordelt på de seks aksjene etter gjennomført spleis/splitt. Også her blir løsningen at omfordelingen av innbetalt kapital må skje for de aksjene som ligger nærmest hverandre i anskaffelsestid. Samle innbetalt kapital I en situasjon hvor man kan samle alle sine inngangsverdier i én aksje, enten det er én eller flere aksjonærer i selskapet, oppnår man ikke bare fordelen med ett skjermingsgrunnlag, men også andre skatteposisjoner vil da bli samlet på aksjonæren(e)s ene aksje. I et par andre bindende forhåndsuttalelser vurderer Skattedirektoratet spørsmålet om det er grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring hvor skattyter spleiser aksjer til én aksje med etterfølgende nedsettelse av overkursfond og tilbakebetaling til aksjonæren. I begge disse uttalelsene kommer direktoratet til at det ikke er grunnlag for gjennomskjæring siden forholdet ikke var illojalt mot skattereglene. SAMLE INNBETALT KAPITAL: Samles alle inngangsverdier i én aksje, oppnås ikke bare fordelen med ett skjermingsgrunnlag, men også andre skatteposisjoner vil da bli samlet på aksjonæren(e)s ene aksje. Det skattyter oppnår i denne situasjonen er at hele utbetalingen anses som tilbakebetaling av innbetalt overkurs på den spleisede aksjen. I utgangspunktet er overkurs en individuell skatteposisjon som er knyttet til den enkelte aksje. Ved tilbakebetaling fra overkursfondet vil imidlertid betalingen bli ansett for å skje på samtlige aksjer, også de det ikke er innbetalt overkurs på. For disse aksjene vil utdelingen skattemessig bli ansett for å være en utbytteutdeling som medfører 28 prosent skatt på utdelingen. Når man spleiser alle aksjene til én aksje, får man samlet hele den innbetalte overkursen på denne aksjen. Hele tilbakebetalingen av overkursen vil være skattefri så lenge man ikke deler ut mer enn hva som var innbetalt overkurs på de opprinnelige aksjene. Tekniske problemer med spleis i aksjonærregisteret De som har valgt å spleise aksjene i selskapet til én aksje, har i mange tilfeller fått tilbakemelding fra skattemyndighetene om at aksjeposten for den spleisede aksjen ikke er korrekt. Aksjonærregisteret har frem til nå ikke håndtert disse tilfellene korrekt, slik at skattyter har måttet beregne skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital på aksjen(e) manuelt. Skattemyndighetene har imidlertid nå opplyst at dette problemet skal være løst. 02:2010 > Side 17

18 Formuesverdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen For å finne formuesverdien av ikke-børsnotere aksjer fordeles aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi på antall aksjer i selskapet. Hovedregelen er at verdsettelsen skjer 1. januar i inntektsåret, men skattyter kan innrette seg slik at tidspunktet i stedet blir 31. desember i inntektsåret. Det kan ha stor betydning for formuesskatten. Aksjeeier pr er pliktig til å svare formuesskatt. Normalt vil det være den som er registrert som eier i aksjeeierboken eller VPS. Det skal kort nevnes at for aksjer registrert i VPS, må salg skje noen dager før for at salget skal bli registrert. Skatteetaten legger nemlig registreringstidspunktet i VPS til grunn for tidspunkt for realisasjon og dermed også for hvem som er eier i forhold til formuesfastsettelsen. Er selskapet gått konkurs i løpet av inntektsåret eller oppløst før inntektsårets utgang, anses de tidligere aksjonærene ikke å eie aksjer pr Ligningsverdien aksjeeieren må forholde seg til, fremkommer ferdig utfylt i post 140 på RF-1088 «Oppgaver og aksjer og egenkapitalbevis». Verdien er forhåndsutfylt i aksjeeierens selvangivelse. Aksjeeieren må kontrollere verdien før innlevering av selvangivelsen og eventuelt gjøre endringer på skjema. Betydningen av verdsettelsestidspunktet Har selskapet en positiv utvikling, er det gunstig for aksjeeier at formuesfastsettelsen bygger på verdier et år tilbake. Annerledes er dette i år med negativ utvikling som for eksempel i de siste årene med finanskrise og store tap. Hovedregelen om formuesverdsettelse pr i inntektsåret kan føre til dobbeltbeskatning. Vi kan tenke oss et aksjeselskap med skattemessige verdier på 20 mill. pr i inntektsåret. Aksjeeieren tar deretter ut et utbytte på 10 mill. samme år (år 1). Det avsatte utbyttet er ikke skattemessig gjeld for selskapet. Ved utgangen av året har han fortsatt hele utbyttet i behold. Utbytte er ikke en hendelse som forskyver verdsettelsestidspunktet. Ved ligningen av aksjeeieren (år 2) er skattemessig verdi på aksjene fortsatt 20 mill. og i tillegg blir aksjeeieren formuesbeskattet for sitt utbytte på 10 mill. Grunnlag Det er unntak fra hovedregelen om verdsettelse 1.1. i inntekståret. Er aksjeselskapet stiftet i løpet av inntektsåret, er det summen av aksjenes pålydende og overkurs ved stiftelsen som blir formuesverdien. Dette gjelder imidlertid ikke når selskapet er stiftet ved overgang fra enkeltpersonforetak. Da er det verdien i inntektsåret som skal legges til grunn. Har selskapet ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, skal også i inntektsåret benyttes. Endringer av aksjekapitalen Hvis aksjekapitalen i løpet av inntektsåret er forhøyd eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til Side 18 > 02:2010

19 aksjeeieren, legges i inntektsåret til grunn. Det er her viktig å legge merke til at loven kun nevner endring av aksjekapitalen. Hvis det i stedet er foretatt en utbetaling til aksjeeieren utelukkende fra overkursfondet, taler lovens ordlyd for at verdsettelse skal skje etter hovedregelen. Det kan innvendes at en utbetaling fra overkursfondet bør ha samme virkning, men vi er ikke kjent med rettskilder som støtter dette. Det nevnes kort at aksjeeieren ikke kan innbetale utelukkende til overkursfondet, men at dette må skje i sammenheng med en forhøyelse av aksjekapitalen. Det er imidlertid ikke noe krav om at aksjekapitalen må forhøyes eller nedsettes med noe bestemt beløp. Endringer i bokføringsforskriften Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Finansdepartementet foretok 26. mars 2010 endringer i bokføringsforskriften. Det er blant annet gitt nye krav til salgsdokument ved salg av klimakvoter der kjøper skal beregne merverdiavgift, og reglene om dokumentasjon av inntekter fra gevinst og underholdningsautomater er opphevet. I inntektsåret 2008 ble det kjent at mange selskaper tilpasset seg verdireduksjoner ved å gjennomføre kapitalendringer slik at verdsettelsestidspunktet ble forskjøvet. I en uttalelse av 18. september 2009 legger Skattedirektoratet til grunn at dette er en lovlig tilpasning. Det presiseres imidlertid at unntak kan tenkes i de særlige tilfellene hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter eller hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan, med senere reversering av kapitalnedsettelsen. I og med at det løper en kreditorfrist ved nedsettelse av aksjekapitalen og nedsettelsen først trer i kraft ved registrering av meldingen, kan løsningen i stedet være å forhøye aksjekapitalen. Er det foretatt fisjon eller fusjon, er dette likestilt med endring av aksjekapitalen når selskapet ikke er nystiftet. En konsekvens av at unntaket kommer til anvendelse et år, er at aksjeeieren får samme formuesverdi to år på rad forutsatt at tilsvarende hendelse ikke gjennomføres i år to. Henvisninger til gammel merverdiavgiftslov og skattebetalingslov med forskrifter er også oppdatert med henvisninger til ny lovgivning. Endringene ble foretatt 26. mars Klimakvoter Fra og med 26. mars 2010 er det innført en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven 11-1 om at mottakeren av tjenestene skal beregne og betale merverdiavgift ved omsetning av klimakvoter til næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Dette er fulgt opp med en bestemmelse i bokføringsforskriften om at bokføringspliktige som omsetter klimakvoter, skal merke salgsdokumentet «Omvendt avgiftsplikt Merverdiavgift ikke beregnet». I tillegg er det innført et krav i forskriften om at kjøpers organisasjonsnummer i slike tilfeller alltid skal oppgis. Slikt salg skal også fremkomme særskilt på merverdiavgiftsspesifikasjonen, jf. forskriften 3-1 nr. 8. Henvisninger til ny lovgivning Etter at bokføringsforskriften ble vedtatt, er det iverksatt ny skattebetalingslov og ny merverdiavgiftslov, og kredittilsynsloven har endret navn til finanstilsynsloven. Forskriften er nå oppdatert med henvisninger til den nye lovgivningen på disse områdene. I tillegg er forskriften 8-6 oppdatert slik at den tar hensyn til at det skal beregnes merverdiavgift på romutleie. Dokumentasjon av inntekter fra gevinst- og underholdingsautomater Bokføringsforskriften krevde at inntekter fra gevinst- og underholdingsautomater skulle dokumenteres med en faktura/avregning som minst inneholdt de opplysningene som kreves etter forskrift 26. november 1992 nr om oppstilling av lotteri automater. Denne forskriften ble opphevet med virkning fra 1. juli 2007 i forbindelse med at Norsk Tipping AS fra dette tidspunktet fikk monopol på å tilby pengespill på automater. Det benyttes ikke lenger kontanter ved slike spill, men elektroniske penger fra Norsk Tippings «spillekort». Forskriften er derfor opphevet. De bokføringspliktige som har slike automater i sine lokaler, får provisjon avregnet fra Norsk Tipping, på samme måte som kommisjonærene for Norsk Tippings spill. Bokføringsstandardstyret la i sin gjennomgang av bokføringsregelverket til grunn at slike avregninger fra Norsk Tipping AS må oppfylle de generelle kravene til innhold i salgsdokument. 02:2010 > Side 19

20 Felles innlogging til alle offentlige tjenester Kommunikasjonsansvarlig eid-programmet, Guro Aardal Hagen, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Snart kommer elektroniske ID-løsninger som kan brukes ved elektronisk signering av dokumenter. Dette krever høyeste sikkerhet for å skjerme sensitive personopplysninger. For tiden pågår en formidabel oppryddingsjobb der målet er et større, ryddigere, mer brukervennlig tjenestetilbud for Norges befolkning. Ryddemannskapet heter Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), og nøkkelen ligger i gode, døgnåpne tjenester og sikker identifisering av deg som bruker. Næringslivet skal ha fokus på verdiskapning, ikke offentlig byråkrati og administrasjon. Nettopp derfor er det et uttalt mål fra fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) å gjøre det enkelt, køfritt og brukervennlig for bedrifters og innbyggeres henvendelser på Internett. Statsråden ønsker at vi skal få muligheten til å velge det digitale først. En tanke ble sådd La oss starte med et tilbakeblikk. I 2005 forsøkte daværende moderniseringsminister Morten A. Meyer (H) å etablere et felles innloggingssystem for alle offentlige tjenester, kalt «Sikkerhetsportalen». Prosjektet ble av ulike årsaker aldri realisert, men tanken la grunnlaget for dagens ryddejobb: For å øke tilbudet og bruken av offentlige tjenester på nett, må terskelen være lavest mulig. Terskelen skal være lav både for at offentlige virksomheter skal skape tjenestene, og for at innbyggerne skal bruke dem. Etter en tid med forsøk på å etablere fungerende forretningsmodeller med ulike aktører, blir denne portalen nå endelig realisert under navnet IDporten. Tidsbesparende, enkelt og sikkert ID-porten har flere funksjoner, sier direktør i Difi Hans Christian Holte, som leder ryddejobben. Dagens versjon av ID-porten tilbyr felles innlogging til offentlige tjenester. Som bruker vil du møte det samme innloggingsbildet uavhengig av hvilken tjeneste du ønsker å benytte deg av, enten du skal endre skatteopplysninger eller bytte fastlege. Og du kan selv velge hvilken elektronisk identitet du ønsker å bruke, som for eksempel den eksisterende MinID eller fremtidige eid-løsninger som kommer rundt årsskiftet. Hele poenget er at du skal kunne bruke én og samme eid til alle offentlige nettjenester, sier han. Holte forteller at du på sikt også skal kunne bruke elektronisk signering av dokumenter og kryptering av meldinger. Da vil du kunne signere og sende søknader og dokumenter digitalt. Du kan utveksle sensitiv informasjon med for eksempel Altinn, NAV eller andre uten at dette havner i gale hender. Dette er en nødvendig funksjonalitet for å skape og bruke avanserte tjenester på nett. Men for å forstå potensialet og viktigheten av ID-porten må den ses i et samfunnsperspektiv, fortsetter han. Mange tjenester én løsning Hvis hver offentlig instans skulle utviklet og driftet egne innloggingsløsninger, ville det ført til høye kostnader og unødig stor ressursbruk hos den enkelte etat. I tillegg ville du som bruker blitt tvunget til å forholde deg til en lang rekke ulike systemer. Dette ville hindret utbredelsen av nye Side 20 > 02:2010

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Aksjer og egenkapitalbevis 2013. Detaljert (RF-1088D) RETTLEDNING TIL

Aksjer og egenkapitalbevis 2013. Detaljert (RF-1088D) RETTLEDNING TIL RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Detaljert (RF-1088D) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Detaljert (RF-1088D) 2 Hva

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour h 2012 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. Hvilken utgave av skattekursmappen du har

Detaljer

Aksjeoppgaven 2015 (RF-1088)

Aksjeoppgaven 2015 (RF-1088) RETTLEDNING TIL Aksjeoppgaven 2015 (RF-1088) INNHOLD 2 Det finnes to oppgaver 2 Hvorfor finnes det to oppgaver og hva er forskjellen 2 «Aksjeoppgaven 2015 Forenklet» (RF-1088F) 2 «Aksjeoppgaven 2015 Detaljert»

Detaljer

Aksjeoppgaven 2014 (RF-1088)

Aksjeoppgaven 2014 (RF-1088) RETTLEDNING TIL Aksjeoppgaven 2014 (RF-1088) INNHOLD 2 Hvorfor finnes det 2 oppgaver og hva er forskjellen 2 Hva er «Aksjeoppgaven 2014 Forenklet» (RF-1088F) 2 Hva er «Aksjeoppgaven 2014 Detaljert» (RF-1088D)

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken

Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 06.11.2014 Bokføring og krav til salgsdokument Kola Viken 5. november 2014 Jan Abrahamsen, spesialrevisor Skatt sør Skatteetaten Bokføring og krav til salgsdokumentasjon 1 Produksjonstilskudd landbruk

Detaljer

Oppgavesett 14 (R. H-97) LØSNING

Oppgavesett 14 (R. H-97) LØSNING Oppgavesett 14 (R. H-97) LØSNING osl14 ajour v16 DEL 1 - AS Industri Oppgave a- formuesverdien av selskapets aksjer Formuesverdi av eiendelene, oppgitt til 15 000 000 - Fradragsberettiget gjeld: Annen

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Oppgavesett 20 Løsning (R. h.2005) osl20.doc à jour h 2015

Oppgavesett 20 Løsning (R. h.2005) osl20.doc à jour h 2015 Oppgavesett 20 Løsning (R. h.2005) osl20.doc à jour h 2015 DEL 1 Oppgave a : Selskapets skattepliktige inntekt. Ser først på endringen i midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG

OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL11.doc (à jour h15) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 - Årsoppgjør for X5 Andersen & Co. AS Oppgave a Note A) Varekostnad i finansregnskapet 16 000 000 +Redusert regnskapsmessig nedskrivning

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold ved utgangen

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl26.doc v13 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag Oppgave 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Spørsmål 1: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

OSL11.doc (à jour v13) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG

OSL11.doc (à jour v13) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG 1 OSL11.doc (à jour v13) OPPGAVESETT 11 (R. H-95) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - Årsoppgjør for X5 Andersen & Co. AS Note A) Varekostnad i finansregnskapet 16 000 000 +Redusert regnskapsmessig nedskrivning

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15

Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 Oppgavesett 16 (R. v. 2000) Løsning (Osl16.doc) ajour h15 DEL 1 AS HANDEL Oppgave a - Andersens aksjesalg i X3 Se sktl 10-10 til 10-12 og 10-30 til 10-36 Forutsetter at dagens skatteregler (Aksjonærmodellen)

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Frokostseminar - Aksjonærregisteret. Tone Aga Fastsetting etterskuddspliktige

Frokostseminar - Aksjonærregisteret. Tone Aga Fastsetting etterskuddspliktige Frokostseminar - Aksjonærregisteret Tone Aga Fastsetting etterskuddspliktige Aksjonærregisteret Formål Hovedformålet med aksjonærregisteret er å gjøre det enklere for skattyterne å forholde seg til reglene

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no Skatte folderen 2014/2015 Oppdaterte satser finnes på skatt.no Ajour pr. 15/01-2015 1 - Skattesatser 2014/2015 AKSJESELSKAPER m.v. Inntektsskatt, stat 27 % 27 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % PERSONER Formuesskatt

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag

Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag osl23.doc h15 Revisoreksamen i skatterett våren 2007 - Løsningsforslag DEL 1 Aksjonærmodellen kontinuitetsprinsippet sktl 10-33 Oppgave a: Inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for 5 000 arvede børsnoterte

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Osl33 h15 Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues-

Detaljer

Løsningsforslag på eksamensoppgave i skatterett revisoreksamen, våren 2013.

Løsningsforslag på eksamensoppgave i skatterett revisoreksamen, våren 2013. Løsningsforslag på eksamensoppgave i skatterett revisoreksamen, våren 2013. Oppgave 1 (Anslått tidsforbruk: 35 %). Spm. 1 Varige driftsmidler. Kostnadsføring. Kostnaden for ny skanner, kr. 10 000, kan

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3.

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3. Skatteetaten Rettledning til Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2008 INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v13

Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v13 Oppgavesett 18 (R. v. 2000) Løsning (Osl18.doc) ajour v13 OPPGAVE 1 AS HANDEL Siden vi skal benytte gjeldende skatteregler, er det sett bort fra eventuell RISKregulering for tiden før salget av aksjene.

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

AS og eiere. Bente S. Lundekvam, Skatt vest avd. Forebygging

AS og eiere. Bente S. Lundekvam, Skatt vest avd. Forebygging AS og eiere Bente S. Lundekvam, Skatt vest avd. Forebygging Kontaktinformasjon til skatteetaten Tlf: 800 800 00 (landsdekkende nr.) E-post: skattvest@skatteetaten.no Web: www.skatteetaten.no Adresser:

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014. Osl38 h15 Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 15 stp, høsten 2014. Del 1. Oppgave a. Skattemessig varekostnad i X13. Lovhenvisning Varebeholdning pr. 01.01.X13, anskaffelseskost. Sktl 14-5.2.

Detaljer

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc h12 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2008

Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2008 Grant Thornton informerer Nr. 2/2008 Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Velkommen til det første nummeret av Grant Thornton informerer

Detaljer