Kjemisk krigføring. Nyhet: It s learning misbrukes. Reportasje: Stemmehøsten. Kultur: Populistisk teater

Transkript

1 studentavisa i Trondheim 10/ august - 9. september årgang Nyhet: It s learning misbrukes Reportasje: Stemmehøsten Kultur: Populistisk teater Kjemisk krigføring

2 LEDER INNHOLD 10/2003 Digital trynefaktor NTNU har pålagt seg selv å ta i bruk et såkalt Learning management system for å administrere undervisning og læring elektronisk. Det uttalte målet var å ha et slikt system klart til bruk i 2003, og etter at programmet Coursekeeper tidligere ble forkastet, er det nå systemet It s learning som blir prøvd ut på utvalgte fag. Faglærere kan ved hjelp av dette blant annet holde oversikt over studentenes læring og aktivitetsnivå. I utgangspunktet er det forbilledlig at NTNU i større grad går over til datastøttet læring. Dessverre har faglærere allerede nå gått i den mest åpenbare fella et slikt system fører med seg. Gjennom læringsprogrammet har faglærer mulighet til å finne ut hvem som har lest hvilke dokumenter, hvor lenge og når, og til og med hvor studentene har befunnet seg når de har lest dem. Ut fra dette kan studentene rangeres etter aktivitet. Etter det Under Dusken erfarer har faglærere ved to tilfeller frigitt informasjon vedrørende enkeltpersoner foran en hel forelesning. Dette er et drastisk brudd på taushetsplikten og en personlig krenkelse mot de studentene det gjelder. Man kan også stille spørsmålet om et slikt læringssystem i det hele tatt gir en pedagogisk fortjeneste. Alle lærer på forskjellige måter og i forskjellige tempo. Derfor kan en gradering av studentenes innsats gjennom et slikt program gi et feilaktig bilde av virkeligheten. Er det dette NTNU mener er oppfølging av studentene? Dette minner mer om overvåkning enn om kvalitetsreformens kongstanke. Det er soleklart at NTNU har gjort en tabbe når de først i etterpåklokskapens ånd gir retningslinjer for bruken av læringsprogrammet. I hvert fall når informasjonen brukes til regelrett uthenging av enkeltpersoner. Hegn om styrevervene Studenttinget stemte i forrige uke for at vervet som studentrepresentant i NTNUs styre skal være en deltidsjobb og at man skal sitte som representant i to år - dobbelt så lenge som under dagens ordning. Sistnevnte forslag er positivt fordi det vil føre til sterkere kontinuitet og sannsynligvis gjøre at representantene får mulighet til å jobbe mer langsiktig. Men å gjøre disse vervene til deltidsstillinger virker som et mindre gjennomtenkt forslag. Ikke bare fordi NTNU kan bli et særlovsselskap og at det i tilfelle vil hvile langt mer ansvar på disse vervene. Men også fordi det skurrer litt i forhold til den nye studiesituasjonen, hvor det å studere skal være en heltidsbeskjeftigelse. Representantene har til nå vært frikjøpt fra studiene, og vil nå måtte studere på deltid med begrenset støtte fra Lånekassen. Og det strider imot kvalitetsreformens ideal om idealstudenten som gjennomfører studiet på normert tid. To års verv er et velkomment forslag. Kanskje vil studenter snart få studiepoeng for slike og lignende verv. Men inntil ryssdalutvalget har kommet med sine konklusjoner, er forslaget om en 20 prosents stilling forhastet. NYHETER 3 Det flasker seg for Fengselstomta 4 Studenter henges ut 9 30 prosent stryker i matte 10 Semesterstart i ammetåka 11 Fullstappet på psykologi 15 Hedres den som hedres bør 16 Framtida plasker i havet 7Skal styre fra lesesalen Studenttinget vil at studentrepresentantene i NTNU-styret skal studere ved siden av. Men kan du representere studenter i 20 prosents stilling? REPORTASJE 23 Valgflesk på grillen 28 Pølsemaker n 35 Fadderbarn på hel volley 36 Militær maling 40 Rabiat saksofonist 40 Jomfruturen 32 Røkke servert med torsketunge Hvert år omtrent på denne tida lider hele Svartlamoen av akutt matkick. Og da er de sultne. Meget sultne. Men alle er velkomne på Eat the Rich-festivalen, til og med enøyde hunder. KULTUR 44 Dugnad eller business? 46 Martens United 48 Tre 45 ganger Anmeldelser: Buddy og Ai Phoenix 50 Anmeldelser: Prozac Nation og Trynefaktor 50 Anmeldelse: Jaga Jazzist 52 Bølgeblikk: Nettpublisering 42 Etterlyser tæl hos Trøndelag Teater Førsteamanuensis Svein Wadsø ved NTNU mener Trøndelag Teater er for populistiske. Holder det ikke med norsk dramatikk og trøndersk rockemusical?

3 studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Erlend Engh Brekke Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Espen Nersveen Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Erlend Engh Brekke, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Harald S. Klungtveit, Solveig Knudsen, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand og Rannveig Windingstad. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Øyvind Nordahl Næss. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. Annonse og markedsføring Ragnhild Haugli Bråten og Kristin Lien. Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik Omslag Espen Nersveen (Foto) Erich M. de Vasconcelos (Grafisk utforming) Korrektur Håvard Hamnaberg, Einar Hallgren, Nicolas Mendoza og Marthe Holter Øynes. telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediabrud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktøs på politisk grunnlag. Redaktøsen svelger selv sin redaksjon. Redaktøsen plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøsen er valgt på. VIL BYGGE: På tomta bak Stundentersamfundet vil Samfundet og leder Margrethe Assev utvide tumleplassen for gjengene på bruket. Bygget forventes å koste mellom 15 og 20 millioner kroner. (Foto: Birger Jensen) Tenker mindre får mer Studentersamfundet har bestemt seg for et mindre bygg på «Fengselstomta» enn opprinnelig planlagt. NTNU, HiST og SiT er alle positive til å bidra. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no I nesten 50 år har Studentersamfundet ønsket seg et nybygg på den såkalte «Fengselstomta». Høsten 1999 inngikk Samfundet og SiT en intensjonsavtale som skulle sikre et stort nybygg på tomta på hele kvadratmeter. Kostnaden ble da anslått til rundt 200 millioner kroner. Bygget skulle inneholde kontorlokaler for næringslivet, og viktigst for Samfundet, 1000 kvadratmeter til møterom, øvingslokaler og tilholdssted for ISFiT og Student-TV. Utleiemarkedet har imidlertid vært tørt, og 1. juli i år gikk avtalen ut. Nå jobbes det for å få til et bygg som sikrer Samfundet rundt 1000 sårt tiltrengte kvadratmeter. Samtidig skal det være mulig å bygge på ved en senere anledning. Sju millioner i boks Samfundet har et prekært plassbehov. De offentlige rommene er alle booket for møteaktivitet, arrangement og musikkøving daglig, sier leder av Samfundet, Margrethe Assev, som mener det nye bygget vil koste mellom 15 og 20 millioner kroner. Selv om Samfundet kan klare å skrape sammen en million på egen hånd, trenger studentene god hjelp for å få realisert prosjektet. Etter man har hatt et sonderingsmøte med NTNU, HiST og SiT, har NTNU allerede lovet å gå inn med rundt sju millioner kroner som ble øremerket studentsosiale tiltak etter salget av Studentbrygga. I tillegg har NTNU engasjert en arkitekt som skal levere et prosjekteringsforslag innen 15. september. Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein tror Samfundet gjør klokt i å tenke i litt mindre baner foreløpig. Nå ser det ut til å bli lettere å realisere, tror hun. SiT og HiST vil bidra Per Ivar Maudal, administrerende direktør i SiT, ser positivt på de foreløpige planene. For meg virker planene relativt realistiske. Dessuten er det viktig at det er muligheter for å bygge på videre når det eventuelt skulle bli nødvendig, mener han. Selv om han ikke kan love noen midler enda, regner han med at SiT vil bidra enten i form av tilskudd, lån eller en kombinasjon. Rektor ved HiST, Torunn Klemp, vil gjerne se den ferdige totalpakken før hun vil love bort noen penger. Samtidig ser hun dette som en sak som angår HiST. Vi setter stor pris på det Samfundet gjør for Trondheim som studieby, og vi vil jo gjerne at våre studenter skal være en del av Samfundet, sier hun. Planene om bygging på Fengselstomten vil bli lagt fram for Storsalen 17.september.UD Nyheter 3 Ingen kommentar.

4 Fritt fram for overvåking Programmet It s learning gir faglæreren din mulighet til å følge med på hvordan du studerer. Den muligheten er allerede misbrukt. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no For å nå kvalitetsreform-målet om tettere oppfølging av den enkelte student, har NTNU tatt i bruk programvaren It s learning fra Bergen-selskapet IT solutions. Programmet lar faglærerne følge med på aktiviteten til studentene sine. Per i dag brukes programmet bare på enkelte fag og programmer, men tanken er at samtlige studenter på NTNU skal ta i bruk systemet i løpet av året. Uvelkommen høytlesing Faglæreren vår begynte årets første forelesning med å lese opp navnet på alle i klassen, for så å fortelle høyt hvilke dokumenter hver og en hadde lest, når de hadde lest dem, hvor lang tid det hadde tatt og hvilken datamaskin de hadde benyttet, forteller studenter på et teknologifag som har tatt i bruk It s learning. Studentene Under Dusken har snakket med vil ikke ha navnene sine på trykk, ettersom den ovennevnte faglæreren er den eneste som skal følge dem opp og bedømme innsatsen deres resten av semesteret. Under enhver kritikk Vi ble ganske så provoserte. Én ting er å forvente at studentene tar i bruk systemet før undervisningen i det hele tatt er i gang. Men å henge ut enkeltstudenter foran hele klassen, er under enhver kritikk. Er det dette man mener når man snakker om tettere oppfølging av studentene? En student som konfronterte den aktuelle faglæreren med dette, ble avvist med en raskt henvisning til It s learning-systemet, som viste at studenten ikke hadde tatt i bruk systemet ennå. Da svarte foreleseren at «dette gidder jeg ikke engang å svare deg på», forteller studenten til Under Dusken. Innsats på storskjerm Neste forelesning nøyde ikke faglæreren seg med papirutskrifter, OVERSIKT: Fra hovedbildet til It s learning har faglærerne enkel tilgang til detaljert informasjon om den enkelte student. (Illustrasjonsfoto: Birger Jensen) har den tiltro til NTNUs lærere at de ikke vil misbruke opplysninger om studentenes progresjon og aktivitet Vi men brakte opp It s learningskjermbildet på lerretet i forelesningssalen. Deretter ble Prosjektleder for It s learning, Kirsti Rye Ramberg studentene presentert for en liste som rangerte dem etter aktivitet og innsats. En rød linje sorterte studentene i to kategorier. Vi fikk beskjed om at de som befant seg under den røde streken ikke hadde gjort det de skulle, og måtte skjerpe seg, forteller studenter som var til stede. De ble provosert over at medstudenter ble hengt ut foran klassekameratene, og tok kontakt med Studenttingsleder Åge Halvorsen. Ikke intensjonen Det var en arbeidsgruppe organisert under Studenttinget ved NTNU (STi) som i vår anbefalte It s learning som læringssystem, etter at det tidligere anvendte Coursekeeper-systemet 4 Nyheter

5 Protesterer mot obligatorisk frivillighet Tar faget ditt i bruk It s learning, må du også gjøre det. Om du vil ta eksamen, da. It s learning-tjenesten er tilgjengelig fra Innsida, som til nå har vært det viktigste elektroniske møtepunktet mellom faglærere og studenter. Ved første gangs klikk på It s learningkoblingen presenteres du for en rekke vilkår du må godkjenne for å kunne ta i bruk systemet. Hvem, hva, hvor Her må du samtykke til at informasjon om «tidspunkt for siste pålogging, antall pålogginger, tidspunkt for innlevering av oppgaver, resultat av tester gjennomført ved bruk av systemet, karakterer, fravær og eventuelle anmerkninger» gjøres tilgjengelig for NTNUs ansatte og samarbeidspartnere. Videre presiseres det at faglæreren din kan vurdere hvor godt du følger pensum ut fra «hvilke dokumenter som er lest og hvor lang tid som er benyttet på dette». Jeg forstår ikke behovet for å overvåke studentene på denne måten. Jeg forstår at det er ønskelig med statistikk på hvor mange som leser dokumentene og hvor mye som leses. Men å knytte dette til den enkelte student, er høyst tvilsomt, synes Øystein Thorvaldsen. Han sitter i Utvalg for IKT og læring, underutvalget som i sin tid anbefalte bruk av It s learning. Under vår utredning var overvåkningsaspektet aldri noe tema, forteller Thorvaldsen. Torsdag 28. august skal utvalget diskutere denne problematikken på et møte med Prosjekt IKT og læring, som er ansvarlige for implementeringen av It s learning på NTNU. Må godta klausulen På NTNUs interne elektroniske diskusjonsforum Fritt Forum reagerte mange på at formuleringene i klausulen. Etter at Universitetsavisa trykket en sak om klausulen, dukket en dag en rullegardinmeny opp i brukerklausulen, der du kunne velge at «ingen» skulle ha tilgang til personlig informasjon. I parentes bemerkes det dog at administratorer fortsatt vil ha tilgang til informasjonen. Anders Gjendemsjø er blant studentene som ikke satte pris på å måtte godta en slik klausul. Han henvendte seg direkte til studiedirektør Jon Walstad, som har det overordnede ansvaret for innføringen av It s learning. Gjendemsjø spurte hva følgene ville bli dersom han ikke godtok klausulen. «Dersom emnet er obligatorisk og du ikke tar eksamen, får dette selvsagt konsekvenser. Skal du følge undervisningen i et emne som bruker læringsstøttesystemet, må du gi et samtykke som nevnt ovenfor» lyder svaret fra studiedirektøren.ud viste seg for amatørmessig konstruert til å kunne benyttes. Det er ikke slik systemet er ment å brukes. Hadde alle faglærerne visst å oppføre seg, hadde vi slett ikke hatt noe problem, mener Halvorsen. Dessverre gir It s learning informasjon faglærerne lett kan misbruke. Nå har vi allerede sett det første eksemplet på nettopp det. Krever reprimande Tirsdag 19. august overleverte STi et brev om det nye læringssystemet til studiedirektør Jon Walstad. «Det er forekommet eksempler på at systemet ikke blir brukt slik fakta it s learning Dette kan faglærerne i fag du er oppmeldt i finne ut om deg: Personopplysninger: navn, adresse og telefonnummer Hvillke dokumenter du har lest i It s learning-systemet. Når du har lest dokumentene Hvor lang tid du brukte Hvor lang tid du har tilbrakt i systemet IP-adressen du befant deg på når du benyttet systemet. Dette nummeret kan så knyttes til pc-en du benyttet til å logge deg på. hensikten var. Det er forekommet eksempler på at faglærere har hengt ut studenter som ikke har vært inne på læringssystemet. Og navngitt studenter som ikke har lest dokumentene som har vært lagt ut på «It s learning» i full offentlighet. Det er ikke akseptabelt at faglærere oppfører seg på denne måten, og det er brudd på all form for pedagogikk og ikke minst folkeskikk og respekt for medmennesker» lyder det i brevet. Videre krever STi at den aktuelle faglæreren får en reprimande, og at fakultetene instruerer sine faglærere i hva som er akseptabel bruk av It s learning.ud Faglærerne har taushetsplikt Studiedirektør Jon Walstad mener It s learning kan misbrukes av faglærere, og vektlegger at faglærere har taushetsplikt om enkeltstudentene. Walstad mener det er opp til den enkelte faglærer å bruke It s learning ansvarlig, på linje med ethvert annet verktøy som tas i bruk i undervisningen. Studieavdelingens ansvar har vært å velge og levere It s learningsystemet, og å lære opp fakultetene og faglærerne som i tur skal ta det i bruk. Derfra er det opp til det enkelte fakultetet å påse at faglærerne ikke bryter NTNUs reglement i undervisningen. Walstad minner om at faglærerne allerede har taushetsplikt om den enkelte students progresjon, og at dette ikke er informasjon som skal offentliggjøres. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ønsker ikke å kommentere noen konkrete episoder av misbruk av læringssystemet, ei heller eventuelle reaksjoner på overtramp. It s learning er bare et verktøy NTNU har tatt i bruk, og som alle andre verktøy kan det misbrukes. VERKTØY: It s learning kan misbrukes på linje med ethvert annet verktøy, sier studiedirektør Jon Walstad. (Arkivfoto: Birger Jensen) Om en faglærer ikke skjønner hvor grensen går for akseptabel bruk, er det en sak mellom faglæreren og vedkommendes fakultet, påpeker Walstad. Etter å ha mottatt brevet der STi med referanse til upassende bruk av It s learning anmoder Studiedirektøren om «ta fatt i saken og finne en løsning øyeblikkelig», tok studiedirektøren opp saken på et møte med fakultetsdirektørene fredag 22. august. Fakultetsdirektørene ble informert om hva som er akseptabel bruk av It s learning.vi må være oppmerksomme på at det kan brukes feil, avslutter Walstad.UD Nyheter 5

6 N Y H E T! Europeiske Student - trygghet i studietiden Europeiske Student er en omfattende forsikring du er trygg på studiestedet og når du er på reiser. Ved sykdom og ulykke er du nå forsikret 24 timer i døgnet. Forsikringen inneholder også bl.a. avbestilling, hjemtransport, studieavbrudd og innbo. Med Europeiske Student får du tilgang til et unikt nettverk. Vår egen alarmsentral hjelper deg hele døgnet og våre egne servicekontorer, Euro-Centers, som finnes over hele verden, yter assistanse der du er. I tillegg har vi internasjonale samarbeids-partnere, som for eksempel Sjømannskirken, som gir deg aktiv skadehjelp bl.a. gjennom studentprestene. Priseksempler - 6 mnd Norden Europa Verden kr 1.050,- kr 1.290,- kr 1.710,- tlf. (+47) Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av

7 Studenter i Styret må også studere STRAMMER INN: Styrerepresentant Christine Strømhylden og STi-leder Åge Halvorsen mener representantene i NTNUs hovedorgan ikke har nok å gjøre. De vil gjøre vervet til en deltidsstilling. (Foto: Birger Jensen) Ingen deltidsjobb Ansvaret som studentrepresentant i Styret er for stort til å ha som ekstrajobb, mener tidligere styrerepresentant Sindre Balas. På Studenttingets møte argumenterte han heftig for å utsette saken. Det er en reell fare for at NTNU blir omgjort til et særlovsselskap. Da vil mer makt bli lagt til Styret på bekostning av de andre organene. Da vil et større ansvar hvile på studentrepresentantene i Styret. Det er viktig at de får god nok tid til å skjøtte vervet. Vi råder faktisk over 2,3 milliarder kroner, sier Balas. Mye arbeid Ut fra mine beregninger har man som representant 46 reisedager i året. I tillegg til å sette seg inn i kompliserte saker skal man passe på at administrasjonen følger opp vedtakene som er gjort. Samtidig er det viktig å ha tid til å treffe folk og kommunisere med resten av studentdemokratiet, sier Balas og hevder at han selv ikke kunne klart å studere ved siden av i den perioden han satt i Styret. STORT ANSVAR: Jeg hadde ikke klart å studere ved siden av vervet som Styrerepresentant, sier Sindre Balas. (Arkivfoto: Haldor Gjernes) Forhastet vedtak Balas har ingen forståelse for Studenttingets reformiver. Som i mange andre saker og organer fører representantenes ønske om å utrette noe i deres bindingstid til forhastede vedtak. Ryssdalutvalget som utreder organiseringen av universitetene i Norge skal være ferdig med sitt arbeid i september. Det hadde vært mer modent å vente til innstilingen fra dette utvalget legges fram, avslutter den tidligere studentrepresentanten.ud Hvis Studenttinget (STi) får det som de vil, må studentene som sitter i Styret på NTNU heretter studere ved siden av vervet. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Studenttinget stemte torsdag 21. august for å gjøre om vervet som studentrepresentant i NTNUs hovedorgan, Styret, til en deltidsjobb. De ønsker også å utvide bindingstiden til to år. I dag er vervet en heltidsjobb på ett år. Avgjørelsen ble tatt etter at Studenttinget nedsatte et utvalg i januar 2003 for å se på studentenes representasjon i Styret. For få oppgaver Utvalget fant ut at de formelle arbeidsoppgavene til styrerepresentantene er for få til å rettferdiggjøre en heltidsstilling, sier dagens representant i Styret, Christine Strømhylden. Hun satt selv i utvalget som besto av tre tidligere styrerepresentanter, et STi-medlem og en representant fra Samskipnadens konsernstyre. Med bare sju møter i året har representantene så mye ekstra tid at de ofte tar på seg oppgaver i andre organer. Dette kan føre dem inn i en uheldig rollekonflikt. Vi ønsket å klargjøre ansvarsområdet samtidig som vi ville vise at vi kan være kritisk til egen ressursbruk, sier Over 2800 universitetsansatte har skrevet under et opprop mot å endre organisasjonsformen til universitetene, melder Universitetsavisa. Dette gjøres før Ryssdalutvalget har kommet med sin innstiling. Ryssdalutvalget ble i desember 2002 oppnevnt for å utrede og komme med forslag til felles lovverk for høyere utdanning. Mange tror at utvalget vil foreslå å gjøre universitetene om til særlovsselskap. Det vil bety at staten løsner på tøylene og lar universitetet få større frihet til å bestemme over seg selv. En slik Styrerepresentanten. Hun tror også at det er fordelaktig å utvide bindingstiden til to år. Styret vil i framtiden gå fra detaljstyring til å legge større linjer. For å få kontinutet i arbeidet er det viktig at studentene sitter i vervet over lengre tid, fortsetter Strømhylden og påpeker at de andre representantene i NTNU-styret i dag sitter for fire år om gangen. I tiden Studenttingets leder Åge Halvorsen er godt fornøyd med Studenttingets avgjørelse. Med dette viser vi at studentdemokratiet er med i tiden, at vi følger med på endringene i resten av universitetsstrukturen. NTNU har alltid vært i forkant, og det bør STi prøve å være også, sier Halvorsen, og tenker på universitetets ledelsesreform. Han ser også verdien av at ressurser frigjøres når studentrepresentantene går ned i lønn og fritas for enkelte arbeidsoppgaver. Pengene kan gi representantene i STi muligheten til selv å ta hånd om flere av oppgavene i studentdemokratiet, mener Halvorsen. Endringsforslaget vil avgjøres av styret i begynnelsen av september. Vi har fått signaler fra universitetsdirektøren om at de er positive til forslaget, og jeg regner med at Universitetsstyret vil vedta instillingen, sier Halvorsen.UD Kampanje mot endringer organisering åpner for nært samarbeid med næringslivet, og de ansatte på universitetene frykter for både arbeidsplasser og forskernes uavhengighet. Ryssdalutvalget skulle komme med en innstilling i begynnelsen av september, men har bedt om og fått innvilget en utsettelse til 23. september. På grunn av intern uenighet vil utvalget legge fram en delt innstilling sier NTNU-professor Rigmor Austgulen til Universitetsavisa.UD Nyheter 7

8 NORGES BILLIGSTE TILBUD TIL STUDENTER Spar penger -Billigst på mobil M55 kr. 890,- inkl. mva (Veil. 2290,-) Eksklusivt tilbud for studenter. NB: INGEN BINDINGSTID! Ved tegning av nytt Chess abonnement i perioden 26. august 9. september, gir vi deg som kunde en ekstra fordel. For å benytte deg av dette utrolige tilbudet må du komme innom butikken vår. - Tribånd - MMS - Java - Wap GPRS - Polyfoniske ringetoner - Adressebok (500) - Kamera (Tillegsutstyr) SALGSPERIODE KUN 14 DAGER! Perioden 26/9 9/9-03 Chess King Chess Connect Etableringsavgift: 299,- Årsavgift 960,- Ringepris 0,87* SMS 0,48 ** Chess King er en abonnementstype hvor du betaler inn hele årets fastavgift på forskudd. Etableringsavgift 299,- Pr. måned 9,- Ringepris 1,65* SMS 0,59 * Pr. Min. Gjelder ikke utlandet og spesialnummer. Oppstartsavgift, kr. 0,59 T Olav Tryggvassons gt. 6 vis à vis Nova kino. Tlf:

9 T Eksamensresultatene: Realfag stryker fakta høyest strykprosent biokjemi, videregående emne programmeringsspråk 35% 48% matte for økonomer 34% Svimlende 30 prosent stryker i matte. I arkitekturhistorie får derimot de fleste en god karakter. AV KAROLINE FLÅM OG JOHANNES DALENG ud@underdusken.no Statistikken over vårens eksamensresultater er klar. Mest skrekkinngytende er tallene for fagfeltet biokjemi, der det videregående emnet har en strykandel på horrible 48 prosent. Også i andre realfag, som statistikk, matematikk for økonomer, og programmeringsspråk stryker studentene i hopetall. Matte 2-eksamen sendte hele 350 studenter hjem med karakteren F. Men også Dragvoll-fag er å finne blant verstingene. I exfac-emnet kjønnsperspektiver på vår tid fikk hele 31 prosent av de oppmeldte dårligste karakter og faget generell psykologi har en strykandel på 21 prosent. Lettere på Dragvoll Resultatene synes likevel å være noe penere for de såkalt «myke» fagene. Fagene pedagogikk, markedsføring og prosjektledelse, kan alle skilte med null i strykprosent. Også Ex.phil oppnår gode resultater. Ved vårens eksamensavlegging i modul 1 strøk en av ti studenter. Strykandelen for modul 2 var på beskjedne 5 prosent. Best karaktersnitt har studenter av arkitekturens teori og historie. De 67 eksaminerte har et snitt på 4,63, der tallet 5 tilsvarer karakteren A.UD statistikk 32% kjønnsperspektiver på vår tid 31% matte 2 30% fakta strykprosent for noen av de største fagene generell psykologi 30% matte 3 16% exphil mod1 10% exphil mod2 5% Grafisk framstilling: Einar Hallgren Hadde jeg bare søkt tidlig... Søk stipend og lån på Nyheter 9

10 BORTKOMNE: Semesterstart og kvalitetsreform kan være en prøvelse for nye, så vel som gamle studenter. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) Forvirrede ferskinger Har du trengt hjelp fra veileder i høst? Du er ikke alene. AV NITA STEINUNG steinung@underdusken.no Det er en del som er litt bortkomne, sier Vegard Sollie ved Studentservice på Gløshaugen, som kan forstå at folk blir forvirra. Han forteller om en del naive henvendelser. Vi mottok en mail fra en student som hadde hørt om utdanningsplan. Hun hadde planlagt semesteret sitt, og hadde tenkt å lese gjennom pensum én gang. Spørsmålet hun stilte seg var om dette måtte godkjennes av en studieveileder, humrer Sollie, som samtidig legger vekt på at ingen spørsmål er for dumme, og at ingen må nøle med å ta kontakt. Lange køer De som hjelper bortkomne studenter har mye å henge fingrene i om dagen. Ved Studentservice på Dragvoll var det en student som besvimte i køen sist fredag. Det er lange køer, og varmen tar på, sier Britt Appelbom. Hun forteller om køer på nesten en time, selv om det har bedret seg litt den siste uken. Noen studenter har imidlertid stått i disse køene, selv om de har vært ferdig med alt de må gjøre. De vil forsikre seg om at de har gjort alt. «Er det ikke noe mer jeg skal gjøre?», spør de. «Kan jeg bare gå på forelesning nå?», ler Appelbom. Andre er ikke så opptatt av å få gjort alt til riktig tid, og Appelbom husker godt en som ifjor høst kom etter 15. september, og ville ordne alt som det da var for sent å ordne. Jeg spurte om han var helt i ammetåka. «Ja, hvordan visste du det?» svarte studenten. Midt i fiskerimessa På Origosenteret kan Ane Hammervold Bjørsvik fortelle om mange koselige, men fortvilte folk som kommer innom. Enkelte dager har studieveilederne på Origo hatt over tusen henvendelser. Det som går igjen er spørsmål knyttet til det nye systemet. Studenter som har kommet inn på åpne fag spør hva de skal studere, eller lurer på hva en utdanningsplan er, sier Hammervold Bjørsvik. Også studieveiledningen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har merket pågangen. Førstekonsulent Kjersti Møller sier at de fleste spørsmålene dreier seg om utdanningsplan og fagvalg. Men også andre frustrasjoner får luftet seg hos studieveilederne på SVT fakultetet. En student var frustrert over den tidligere semesterstarten kvalitetsreformen har ført med seg, forteller Møller: Det var innom en svært opprørt student som utbrøt at «Det er jo er midt i fiskerimessa!»ud 10 Nyheter

11 Studerer i kø Nok en gang sliter Psykologisk institutt med å få plass til alle studentene. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Instituttet bommet totalt da de beregnet antall studenter som ville takke ja til studieplassene på grunnfag psykologi. Over 800 studenter møtte opp på informasjonsmøtet forrige uke. Halvparten fikk ikke plass i forelesningslokalet, og måtte snu i døra og reise hjem. Instituttet har nå besluttet å kjøre doble forelesninger resten av året. Lange dager Eline Jarl Johnsen sitter oppgitt i kantina på Dragvoll. Hun har gått glipp av årets to første forelesninger i psykologi fordi hun ikke fikk plass i forelesningssalen. I dag møtte jeg opp en halv time før på forelesningen, men fikk ikke plass nå heller. Jeg må derfor vente på skolen til ekstraforelesningen i kveld. Det blir lange dager med et slikt opplegg, sukker Eline. Hun TETT I TETT: En massiv økning av antall studenter skaper kaos på psykologi. (Foto: Øynind Nordahl Næss) møtte det samme problemet da hun tok deler av grunnfaget i fjor. Da måtte vi ha forelesningene på Nova kino. Det føltes ganske halvveis å sitte uten pult, konstaterer hun og synes det er talentløst av ledelsen å gjøre den samme feilen på nytt i år. Når psykologi først flyttes fra Lade til Dragvoll burde instituttet sørge for at det var plass til alle, sier Eline og legger til: Jeg hadde ikke forventet å måtte kjempe til meg undervisning da jeg begynte på universitetet. Hovedoppgaven må vente Instituttet kommer ikke til å trekke inn flere lærere, da de som allerede underviser har jobbet spesielt med å utforme årets opplegg. For foreleser Sturle Danielsen Tvedt betyr avgjørelsen at hovedoppgaven må vente. Store studentall går ofte ut over oppfølgingen av den enkelte student. Det var derfor et riktig grep fra instituttets side å kjøre parallelle forelesninger. Mindre forsamlinger gjør at studentene i større grad tør å ta ordet, sier Danielsen Tvedt. MYE KAFFE, LITE LÆRDOM: Psykologistudent Eline Jarl Johnsen fikk ikke plass på dagens forelesning. (Foto: Øyvind Nordahl Næss) Han var intetanende om den massive studentboomen helt til ryktet begynte å svirre en uke før semesterstart. Det virker litt rart at ledelsen på instituttet ikke klarte å beregne en så massiv økning, men samtidig vet jeg ikke hva slags informasjon de har hatt til rådighet, sier Danielsen Tvedt. Rekordmange studenter Psykologi er et åpent studium og det er vanskelig å beregne hvor mange som møter opp, unnskylder leder av Psykologisk institutt, Hroar Klempe. I fjor var 700 meldt opp til eksamen i psykologi på NTNU. Under 400 møtte opp ved semesterstart. I år fikk 960 tilbud, og nå kom hele 800 håpefulle studenter.. Grunnen til det massive oppmøtet i år er trolig at Oslo og Bergen har adgangsbegenset psykologistudiet, sier Klempe. Vi hadde en liten mistanke om at antallet studenter ville øke, og søkte i vår om å få flere lokaler til disposisjon. Men det er kamp mellom fakultetene om lokalene. Det eneste lokalet i Trondheim som kan huse 800 studenter er Olavshallen, og den er opptatt. Hvorfor bygges det ikke lokaler dimensjonert for større studenttall? Den avgjørelsen ligger hos universitetsdirektøren, og er av politisk karakter. Dragvoll vil trolig ikke bli bygget på mer ettersom det ligger en tanke bak om å samlokalisere universitetet, sier Klempe. Han forstår at kveldsforelesningene er mindre populære hos studentene. Her har studenter og ledelse en utfordring. Vi må profilere aktiviteter som skaper et levende miljø på Dragvoll også om kvelden, oppforder Instituttlederen.UD Nyheter 11

12 Foto: Kimm Saatvedt Ikke all post bør gå via foreldrene dine Selv om du unngår de største blemmene i studietiden, får du sikkert post som du ikke vil at andre skal ha befatning med. Meld adresseendring på posten.no når du flytter, så kommer post til deg rett til deg.

13 Fem millioner til språkforskning Hvorfor Piirka snakker som Piirka og Ali som Ali? Det skal forskere ved NTNU finne ut. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Lenge har folk ledd litt i det stille av hvordan ulike innvandrergrupperinger uttrykker seg på norsk. I det siste har det også blitt legitimt å spøke åpent rundt temaet, noe NRKs suksesserie «Borettslaget» er et godt eksempel på. Robert Stoltenbergs tolkninger av finske Piirka og Ali fra Pakistan har satt innvandreres norskuttale i søkelyset. Endringer i språket De siste tiårene har det norske språksamfunnet vært gjenstand for store endringer. Norge er blitt et multikulturelt samfunn med mange titalls språkgrupperinger, sier Wim van Dommelen ved Institutt for språkog kommunikasjonsstudier til adressa.no. Våre nye landsmenn har ikke lært norsk på den naturlige måten. Nå skal språkforskerne finne ut hvorfor norskpakistanere snakker som de gjør, og hvordan morsmålet til utlendinger egentlig påvirker måten de snakker norsk på. Professorene van Dommelen, Tor Anders Åfarli og Brit Mæhlum skal i samarbeid med sine stipendiater kartlegge setningsmelodi, grammatikk og hvordan språket anvendes i sosial sammenheng. Meningen er å finne typiske avvik fra normal norsk blant folk med pakistansk, vietnamesisk, tyrkisk, tysk, fransk, slavisk og kinesisk bakgrunn. Fint med fransk Prosjektet skal også ta for seg hvordan nordmenn reagerer på de nye variantene av muntlig norsk. Jeg vil tro at det oppfattes som sjarmerende når en kvinnestemme snakker norsk med fransk aksent, sier van Dommelen til adressa.no. Andre aksenter kan kanskje oppfattes negativt. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Norges Forskningsråd har bevilget 5,4 millioner kroner til prosjektet som skal avle tre doktoravhandlinger.ud NYNORSK: Kulturell bakgrunn har mye å si for hvordan norsk brukes. Hvor mye skal forskere ved NTNU komme til bunns i. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) 75 år siden 25 år siden under dusken for Jeg har alltid lest Under Dusken med interesse og glede. Den hører med i billedet av studenterlivet i Trondhjem. Denne del av billedet er imidlertid efter min mening blitt formørket i det siste semesteret. (...) De redaksjonelle artikler er kjedelige. Red. spør efter gullhjelmen i samfundet, jeg spør efter gullkornet i UD. Derfor skrives dette. Redaksjonen bør vite at den ikke nyder noen høi anseelse. Den skyldes imidlertid takk for at den har vist hvor kjedelig UD blir om ti år, hvis den får lov til å redigere UD så lenge. Ærbødigst, Gunnar M. Backe Lydsjokk! Under Dusken avslører her og no Heimevernets nye hemmelege våpen: Lydsjokk. Dette kan vi gjera etter å ha observert Hans Rotmos Heimevernslag to gonger. Sist som kunstnerisk III på immatrikuleringsmøtet. Ein person med Rotmos erfaring skulle ha peiling på lyd og ulyd. Det høyrdes ikkje slik ut. Brølinga inn i mikrofonane førte til overstyring, og i tillegg kora dei uhyggeleg surt det meste av tida. Bassen var dundrande, og trekkspellet for kraftig. 10 år siden OL på Dragvoll Ikke før AVH har flyttet inn i Dragvoll II, oppstår en akutt mangel på leseplasser. Mange hovedfagstudenter står uten plass og situasjonen på lavere grads studier er verre. For å løse dette plassproblem har høyskolen tatt kontakt med Lillehammer-OL. En hall med plass til over 600 leseplasserer er i søkelyset. (...) Herligheten vil koste ca. 5 millioner norske kroner, og kan neppe stå ferdig oppsatt til bruk på Dragvoll før høsten Takk for god planlegging og hurtig løsning av akutte problemer. Nyheter 13

14 supertanker foto: bård ek Du har krav på pause (hvis du vil) Hvis du jobber mer enn 5 1/2 time per dag har du krav på pause. Har du full oversikt over hvilke rettigheter du har når du begynner i en jobb? Ikke alle tør å spørre om saker som lønn, pauser, oppsigelsestid, feriepenger eller arbeidsmiljø. Sjekk dine rettigheter og fordeler som studentmedlem på loungdom.no Så vet du hva du har krav på. Meld deg inn på loungdom.no eller ring

15 supertanker foto: bård ek Lovord til Lorentzen Matematikkprofessor Lisa Lorentzen er tildelt pris for fremragende pedagogisk virke. AV KAROLINE FLÅM Jeg ble selvfølgelig svært glad. Bare det å bli nominert var utrolig kjekt, ikke minst ettersom studenter selv er med i nomineringsprosessen, smiler Lorentzen, som mottok prisen på årets immatrikuleringsseremoni, i konkurranse med 10 andre nominerte. Lorentzen, som blant annet foreleser i studentenes første matematikkurs på Gløshaugen, er viden kjent for sin fagentusiasme og noe uortodokse undervisningsopplegg. Eksamensresultatene vitner imidlertid om at metodene har svart seg. Jeg prøver å jobbe bevisst med det pedagogiske, både i undervisningen og i lærebokmateriell, sier hun. Prisen, som er stiftet og sponset av Sintef, er blitt utdelt årlig siden 1986.UD fakta tidligere vinnere 2002: Jostein Halgunset, institutt for laboratoriemedisin 2001: Kolbjørn Hagen, institutt for kjemi 2000: Hans Petter Hildre, institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk 1999: Liv Arvesen, fakultet for arkitektur og billedkunst 1998: Arvid Holme, institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1997: Terje Malvik, institutt for geologi og bergteknikk BESTE LÆRER N I BYN: Lisa Lorentzen har mottatt hederspris for sin særegne undervisningsmetode (Arkivfoto: Silje K. Frantzen) Litt for glad i alkohol? Hvis du har planer om å bli alkoholiker, eller skulle være så uheldig å ende opp som en, kan du som student puste lettet ut. En rapport fra Harvard Medical School viser at alkoholikere med høy utdanning har mye lavere risiko for tilbakefall enn de som slutter skolen etter videregående. Et forskerteam undersøkte 101 alkoholikere under et avvenningsprogram og registrerte hvordan de klarte seg i årene som fulgte. Resultatet var meget interessant. De med lav utdanning tok den første slurken tre ganger oftere enn de med høyere utdanning. Dette melder forskning.no, som konkluderer med: «Skal du bli alkoholiker, ser det altså ut til at det lønner seg å tilbringe noen år på skolebenken først, sånn for sikkerhets skyld.» Hamskifte for kantinene Å avtale et møte på en av universitetets kantiner er ikke nødvendigvis så enkelt lenger. Samskipnaden har nemlig forandret navnene i løpet av sommeren. Og ikke nok med det, flere av dem har akkurat samme navn. For nå heter kantinene enten Tellus, Campo eller Terra. Kantinene er navgitt etter størrelse. De største heter Tellus, de mellomstore heter Campo og de minste heter Terra. Vi ønsker å vise studentene at det er SiT kafé som driver og eier kantinene. Kundeprofilsundersøkelsene våre viser nemlig at studentene har lite kjennskap til at det er vi som står bak kantinene, opplyser kafédirektør Kjell Erik Roness. Lyst til å synge i kor? GJØR DET I NIDAROSDOMEN! Nidaros Domkor, Nidarosdomens Oratoriekor og domkantor Vivianne Johnsen Sydnes ønsker nye sangere velkommen til prøvesang! Oratoriekoret har over 100 medlemmer og fremfører hvert år 2-3 større verk for kor, solister og orkester. Du bør kunne lese noter. Øver onsdager. Domkoret har 40 medlemmer. Koret synger både a cappella og med orkester. Du må kunne lese noter. Øver tirsdager. Herrestemmer oppfordres spesielt til å prøvesynge! For prøvesang, ta kontakt med domkantor Vivianne Johnsen Sydnes. Epost: vivianne.johnsen@nidarsodomen.no / mobil Nyheter 15

16 forskning Først i stimen Skapninger mindre enn et knappenålshode skal sørge for mat på framtidens middagsbord. NTNU er ledende i forskningen på disse små, men svært så ettertraktede vannkrabatene: plankton. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Ved Trondheimsfjorden jobber forskerne Olav Vadstein og Jan Ove Evjemo med to av prosjektene som kan bidra til å revolusjonere oppdrettsnæringen. Olav Vadsteins prosjekt går ut på å bruke plankton som fiskefôr. I dag brukes fisk som fôr til oppdrettsfisken. Det er bedre å utnytte organismene som befinner seg nederst i næringskjeden til fiskemat. Vi fanger plankton med trål, tørker dem og maler dem til mel. Plankton smaker faktisk godt for mennesker også, forteller Vadstein. Prestisjeprosjektet går over fem år og har en budsjettramme på 15 millioner. Både miljøkonsekvenser, fangsmetoder, behandling og sosioøkonmiske konsekvenser skal kartlegges. Dette er et helt nytt konsept som kan føre havbruksnæringen betydelig framover, tror Vadstein. Mat til torskebabyer Mens oppdrettsnæringen drukner i frossen laks, tror Jan Ove Evjemo på oppdrett av torskeyngel. Det er imidlertid ikke lett å få de små krabatene til vokse seg opp til lekre fileter. Rent vann uten bakterier, riktig temperatur, og viktigst av alt: nøye sammensatt kosthold må til. Mens lakseyngelen klarer seg på tørrfôr, vil torsken bare ha levende babymat. Dyreplankton små, enbeinte, nesten gjennomsiktige skapninger er favoritten, forteller Evjemo. Han prøver å finne riktig fôr til disse organismene, slik at de kan bli til et fullverdig måltid for torskeyngelen. Blå revolusjon I dag kommer bare én prosent av energien og fem prosent av proteinene vi konsumerer fra havmat. Skrapesyke og kugalskap, jorderosjon og befolkningseksplosjon gjør at forskerne setter sin lit til havet som fremtidens matskap. Landbruket er utarmet og det blir stadig mindre mineraler i grønnsakene. Fisk kommer til å spille en viktigere rolle som kilde til mineraler, proteiner og flerumettede fettsyrer, sier Vadstein. Evjemo tror også forbrukerne snart vil bytte kjøtt mot fisk. Det viser seg at fisken inneholder fettsyrene DHA og EPA som er viktige for utviklingen av sentralnervesystemet. Mange påstår at man faktisk blir mer intelligent hvis man spiser feit fisk enn hvis man spiser kjøtt, sier Evjemo. Lite fisk igjen Store forhåpninger til tross, i dag ligger fiskerinæringen nede. Alle de store fiskebestandene er overbeskattet og forskerne er bekymret. Vi kan ikke fiske mer enn det vil allerede gjør. For å utnytte de marine ressursene i ytterligere grad må vi enten begynne å spise dyr lengre ned på næringskjeden, som skjell, eller drive fiskeoppdrett, sier Vadstein. Oppdrett er også svaret på hva Norge skal leve av når oljeeventyret er over. Torsk har et enormt markedspotensiale. Det er nesten bare i her 16 Nyheter

17 HAVETS RIDDERE: Marinbiologene Olav Vadstein og Jan Ove Evjemo forsker på å fostre opp fisk. Det kan redde norsk næringsliv og bedre verdens matvaresituasjon. (Foto: Silje K. Frantzen) i Norge man kan produsere den. Langs danskekysten er vannkvaliteten for dårlig og lenger sørover i Europa er det for varmt. Torsken kommer nok til å bli et viktig nisjeprodukt for oss i framtiden, tror Evjemo. NTNU best i Europa I begynnelsen av august ble verdens største oppdrettsmesse, Aqua-Nor 2003, arrangert i Trondheim. I tilknytning til messen inviterte også FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og European Aquaculture Society (EAS) forskere og næringslivsledere til konferanse om havbrukets fremtid. Valget av Trondheim som vertsby var ikke tilfeldig. Rent vann, unikt utstyr, mulighet for tverrfagelig samarbeid, samt sterkt faglig personell gjør NTNUs forskningsmiljø til et av de beste i Europa på akvakultur. EU har annerkjent NTNU som hovedstasjon for marin forskning og står bak en betydelig del av midlene prosjektene råder over. NTNU har svart med å peke ut marin og maritim forskning som ett av sine fem viktigste satsningsområder. Store ord, lite penger Skal man høre på festtalene satser også norske styresmakter stort på å fremme oppdrettsnæringen. I realiteten har beviligningene til havforskning vært på god vei ned. Det settes av mindre penger til marin forskning nå enn for 15 år siden. På søttitallet hadde vi store nasjonale programmer med gode nettverk mellom forskningsmiljøene. I dag har disse smuldret opp i mangel på finansiell støtte, forteller Vadstein. Både han og Evjemo begynner å bli lei av å skrive søknader om økonomisk støtte.ud Nyheter 17

18 betenkningstid I Under Duskens spalte Betenkningstid, snakker vi med Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark. Hun har doktorgrad i anvendt språkvitenskap. Læring til besvær Anne Charlotte Torvatn forsvarte i sommer sin doktorgradsavhandling til graden dr. art. ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier ved NTNU. Avhandlingen har tittelen «Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen - en studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem». I forarbeidet til doktorgraden har hun fulgt en 8.klasse i norskundervisningen i skoleåret 1999/2000, og sett på om det er noen sammenheng mellom hva de forstår og ikke forstår, og Vår oppgave var å se om målform virket inn på forståelsen. Det gjorde den ikke, men målformen virket sterkt inn på holdningene. Det som derimot interesserte meg mest, var at elevene forsto ganske lite av det som sto i bøkene deres, uansett målform. Jeg begynte da å interessere meg for hva elever egentlig får ut av å lese lærebøker. Hva går avhandlingen din ut på? Jeg har forsøkt å se om det er en sammenheng mellom hvordan tekster er strukturert, og hva elever altså den informasjonen som er understøttet med eksempler eller lignende, enn den informasjonen som ikke er det. Hva mener du er hovedtrekkene ved konklusjonen din? For det første at RST-analyse er et nyttig verktøy for å si noe om forståelse. For det andre at elevene generelt sett ser ut til å forstå lite av læreboktekstene sine. Begge disse konklusjonene gjelder imidlertid et lite materiale, og andre må finne ut om det gjelder for større elevgrupper også. Kan de konklusjonene du kom frem til overføres til kunnskapen om lærebøker på høgskole- og universitetsnivå? Jeg har ikke studert lærebøker på dette nivået, men min intuitive oppfatning, både som mangeårig student og som høgskolelærer, er at disse bøkene er like informasjonstette som grunnskolen sine. Hva er neste skritt i din forskning om lærebøker og lesbarhet? Å gjøre en kvantitativ stuide som tester resultatene mine. Det å hvordan tekstene i læreboka er strukturert. Hvorfor fattet du interesse for å forske på nettopp forståelsen av lærebøker? Da jeg startet på nordisk hovedfag i 1994, ble jeg med på et prosjekt ved Senter for etterutdanning, Allforsk, i Trondheim. Prosjektet ble gjennomført på oppdrag for Nasjonalt læremiddelsenter, og omhandlet såkalte fellesspråklige lærebøker. Ettersom det er dyrt å trykke opp bøker parallelt på både bokmål og nynorsk, kom ideen med fellespråklige lærebøker. Dette var lærebøker der halvparten av fagstoffet var på bokmål og halvparten på nynorsk. 18 Debatt Norske lærebøker i dag inneholder altfor informasjon på altfor liten plass mye får ut av disse tekstene. Jeg har analysert tekstene ved hjelp av såkalt RST-analyse (Rhetorical Structure Theory), som sier noe om hvilke opplysninger i en tekst som støtter opp om hverandre. Ut i fra disse analysene har jeg gjort en vurdering av hva jeg tror elever vil kunne forstå lett, og hva som vil være vanskeligere. Videre har jeg sett på elevers forståelse i praksis, det vil si forståelse av læreboka de hadde i norsk. Jeg valgte ut noen få elever som jeg intervjuet spesielt. Det viste seg at mine hypoteser om forståelse i stor grad stemte. Elevene forstår mer av informasjonen som er underbygd i RST-strukturen i teksten, Hvordan har avhandlingen blitt mottatt? Det har vært stor interesse for avhandlingen, både fra forlags-, forsknings- og skolefolk. Alle de 50 trykte eksemplarene av avhandlingen forsvant før disputasen, noe som sier noe om interessen. Dette er et emne som angår mange. Hvordan vil du karakterisere norske lærebøker i grunnskolen i dag? De inneholder altfor mye informasjon på altfor liten plass. Skal elevene skjønne et poeng, må det underbygges med forklaringer, utdypinger, begrunnelser, eksempler og lignende. De elevene skal lære må settes i sammenheng i teksten. studere elektroniske lærebøker er også interessant. Det har jeg så vidt startet på nå. Er det ellers noe du mener bør fremheves? Lærebøker angår mange mennesker. Bare i grunnskolen og den videregående skolen går det elever. Så kommer alle universitets- og høgskolestudentene i tillegg. Lærebøker er dessuten den økonomiske ryggraden til forlagene. Ingen norske forlag kan leve av sin skjønnlitterære avdeling, alle er avhengig av inntektene fra lærebøkene. Men dette snakkes det lite om. Av Anniken K. Eid Kjeserud og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

19 Debatt 19

20