Pilotprosjekt. Map of Tromsø for Chess Olympiad Tromsø 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilotprosjekt. Map of Tromsø for Chess Olympiad Tromsø 2014"

Transkript

1 Pilotprosjekt Map of Tromsø for Chess Olympiad Tromsø

2 Pilotprosjekt Map of Tromsø for Chess Olympiad Tromsø 2014 Enjoy Tromsø og pilotprosjektet Map of Tromsø for Chess Olympiad Tromsø 2014 er et initiativ av ALDA design & wayfinding. Pilotprosjektet, inkludert denne publikasjonen, er støttet av Innovasjon Norge. ALDA

3 INNHOLD Innledning 3 Beretning om Enjoy Tromsø og dets bakgrunn, overordnede mål og mening 3 Videre om Pilotprosjektet og hva vi ønsker å oppnå med det 3 Designprosess og veien til OL-kart 4 Hvorfor et kart til Sjakk-OL 4 Særtrekk av kartet: turistkart + Sjakk-OL 4 Prosessen for å bestemme informasjonsinnhold til turistkartet 5 Design: første valg, endringer og beslutninger 13 Testing og sammenlikning av kart 16 Valg av metoder 16 Standardiserte gateintervjuer 17 Standardisert spørreundersøkelse 23 Visual quick test 32 Intervjuer med hotellresepsjonister etter OL 33 Konklusjoner 36 2

4 INNLEDNING Beretning om Enjoy Tromsø og dets bakgrunn, overordnede mål og mening Enjoy Tromsø Enjoy Tromsø er et prosjekt rettet mot forbedring av folks forståelse og opplevelse av den arktiske hovedstaden. Målet er å hjelpe både besøkende og innbyggere til å få mest mulig ut av det Tromsø har å tilby gjennom et koordinert system bestående av kart, skilt og IT-løsninger. Hvorfor Enjoy Tromsø I Tromsø er det mange, særlig blant besøkende og nye innbyggere, som ofte opplever vanskeligheter med å orientere seg i byen og å finne informasjon om byens tjenester og tilbud. Dette skyldes en mangel på koordinasjon og integrasjon mellom de ulike wayfindingsystemene (f. eks. skilting, kart og informasjon om kollektivtilbudet) som fører til ufullstendig og uryddig informasjon. I Enjoy Tromsø ønsker vi å samarbeide med private og offentlige enheter for å utvikle en rekke wayfinding- og informasjonsprosjekter av høy kvalitet, som ville være koordinerte og integrerte med hverandre. Målet er å forenkle orienteringen og informere om byens tilbud innenfor turisme, kultur, uteliv, shopping og tjenester, slik at alle skal kunne nyte mest mulig av den. For at prosjektet skal lykkes må Tromsø Kommune spille en nøkkelrolle i det, ikke bare på grunn av at Kommunen regulerer skilting i offentlige områder, men først og fremst fordi den har ansvar for å skape gode tjenester som skulle forbedre både innbyggernes hverdag og besøkendes opphold i byen. For å kunne utvikle et stort og organisk informasjonssystem, er det også veldig viktig å kunne få til å delta så mange aktører som mulig i prosjektet, særlig dem innom reiselivet, transportnæringa, næringslivet og universitetet. Videre om Pilotprosjektet og hva vi ønsker å oppnå med det Map of Tromsø for Chess Olympiad Tromsø 2014 er et pilotprosjekt som som inngår som det første skrittet i det altomfattende prosjektet Enjoy Tromsø. Pilotprosjektet er delt i tre faser: design av et bykart for Sjakk-OL; en serie spørreundersøkelser for å teste brukervennlighet av kartet, sammenlikne det med nåværende produkter og samle tilbakemeldinger med hensikt å utvikle et bedre produkt i framtida; lage en hefte som skal deles ut til fremtidige samarbeidspartnere: blant dem Tromsø Kommune, Visit Tromsø, Troms Fylkestrafikk, Næringsforeninga og Universitet i Tromsø. Ved slutten av pilotprosjektet, og med hjelp av resultatene av spørreundersøkelsen, skal vi forberede et så kalt basekart av høy kvalitet som skal brukes i framtida for å utvikle flere Enjoy Tromsø- prosjekter. Hovedmålet til pilotprosjektet er å fremheve det reelle behovet for å forbedre wayfinding (orienteringsinformasjon) i Tromsø og tilgjengeligheten av informasjon om byens tilbud. Vi vil i tillegg øke beveissheten for saken først og fremst blant myndighetene og turistnæringa for å få dem til å engasjere seg også i andre prosjekter rettet mot dekning av dette behovet. 3

5 DESIGNPROSESS OG VEIEN TIL OL-KART Hvorfor et kart til Sjakk-OL Det ble diskutert og vurdert ulike mulige pilotprosjekter til Enjoy Tromsø i løpet av flere måneder. Kartet til Sjakk-OL var den første muligheten som ble foreslått, og det som til slutt ble valgt. I tillegg til å være det mest aktuelle, kunne dette alternativet viste seg å være spesielt gunstig både for pilotprosjektet og for Enjoy Tromsø sin videreutvikling. Først og fremst kunne Sjakk-OL sikre en bred og rask spredning av produktet blant brukere, og dermed muligheten til å utføre spørreundersøkelsen på en veldig effektiv måte i løpet av begrenset tid. Dessuten ville det vært en stor fordel å kunne ha testet kartet under et så stort arrangement. En slik stresssituasjon med krav på høy effektivitet og god logistikk var den perfekte muligheten for å finne ut svakhetene av kartet og få det nødvendige innspillet for dets framtidige forbedringen. Til slutt var Sjakk-OL en meget synlig hendelse, der de fleste som jobber innenfor service og reiseliv i Tromsø har vært involvert. Dette ville ha sikret en god spredning av kartet blant dem, og økt synligheten av Enjoy Tromsø- prosjektet blant mulige framtidige samarbeidspartnere. Særtrekk av kartet: turistkart + Sjakk-OL Kart til Sjakk-OL skulle på en side ha vært et informasjonsverktøy til Sjakk-OL sine deltakere og delegater, og derfor skulle det ha inneholdet alt informasjon som var direkt knyttet til arrangementet. På den andre siden skulle det også ha vært et selvstendig og definert produkt som skulle blitt testet gjennom spørreundersøkelsen og sammenliknet med eksisterende produkter. Det ble til slutt bestemt å utvikle et turistkart, som vanligvis er den mest brukte typen av bykart, med ekstra informasjon om Sjakk-OL I tillegg. Informasjon om Sjakk-OL Informasjon om Sjakk-OL ble gitt av Sjakk-OL sin kommunikasjonsavdeling, og bestod av: arenaen der hovedturnering foregikk; steder der andre arrangementer, seremonier, andre turneringer eller utstillinger var planlagt; to promenader som deltakerne kunne bruke for å enkelt forflytte seg mellom arenaen og hotellene; holdeplasser til Sjakk-OL sin shuttle-buss; informasjons- og akkrediteringsskranke; hotellene der deltakerne skulle bo (alle I byen). Informasjon til turistkart Turistkartet skulle inneholdet tre hovedgrupper av informasjon: informasjon om severdigheter og attraksjoner; informasjon om byens tjenester og annen nyttig informasjon; orienteringsinformasjon: informasjon som kunne bruktes for å finne fram eller planlegge bevegelser. Info om sjakk-ol Info om severdigheter Info om tjenester Orienteringsinformasjon Nedenfor beskriver vi metoden som ble brukt for å velge informasjon i disse tre kategoriene. 4

6 Prosessen for å bestemme informasjonsinnhold til turistkartet For å bestemme hvilke opplysninger innenfor de overnevnte kategoriene kartet skulle inneholde, har vi utført forskjellige analyser og undersøkelser. Første skritt var å analysere informasjonsinnholdet i nåværende produkter og å vurdere det personlig. En slik metode er et godt utgangspunkt for å bygge en liste med informasjon, men den har dessverre to store ulemper: den første ulempen er at informasjonsinnhold i eksisterende kartprodukter ofte er sterkt avhengig av stakeholders, noe som fører til mangel på viktig informasjon, eller overbelastelse med unødvendig informasjon (f.eks. reklame) som ikke ville ha vært ønskelig i Enjoy Tromsø-kartet; og stille de følgende spørsmålene: «Hva spør besøkende om?» «Hva finner dere ekstra vanskelig å forklare til dem?» Det første spørsmålet var bevisst åpent, slik at resepsjonistene hadde muligheten til å eventuelt peke på og beskrive behov og interesser som vi ikke hadde vurdert eller forventet. Det andre spørsmålet var rettet mot å fremheve både spesielle vanskeligheter som besøkende har når det gjelder å finne fram generelt, ting som er mer kompliserte å forklare, og eventuelle problemer/mangler i informasjonssystemene som er i bruk i dag. Svarene ble skrevd ned og satt i en tabell som ga oss en klar forestilling om hvilke typer informasjon det er nyttig å innlemme i det nye bykartet, og hvilke wayfindingproblemer som er viktig å løse. den andre er at meningen vår om hvilket innhold som er nødvendig ville ha vært altfor subjektiv. For å kunne utvikle et høykvalitetsprodukt, var det viktig å forstå besøkendes reelle interesser, behov og vanskeligheter i å finne fram generelt eller ved å bruke nåværende produkter. På grunn av det, for å velge informasjonsinnhold til turistkartet, har vi gjennomført tre ulike spørreundersøkelser rettet mot å forstå besøkendes interesser, behov og vanskeligheter, samt måten folk tenker på når de skal finne fram i byen: for det første, en serie av intervjuer med hotellresepsjonister for å finne ut hva besøkende er interessert i å vite, og hva er vanskelig for dem å finne; for det andre en spørreundersøkelse til beboende, for å samle flere meninger om hvilke attraksjoner som ville ha vært verdt å presentere til besøkende; og, til slutt, en samling av mentale kart tegnet av beboende, som demonstrerer hvordan folk forestiller seg byen, og hvilke landemerker de bruker mest for å orientere seg i den. Nedenfor forklarer vi nærmere metodene, resultatene og vurderinga av disse tre undersøkelsene. Intervju med resepsjonistene I denne undersøkelsen har vi valgt å benytte oss av erfaringen og kunnskapen til hotelresepsjonistene, for deres direkte daglige kontakt med de ulike typene besøkende (både turister og næringsreisende) gjør dem til kunnskapsrike kjennere av besøkernes mantalitet og behov. Resepsjonister er ofte den første informasjonskilden besøkende møter, og spørsmålene som besøkende stiller til dem viser selvfølgelig til deres interesser, behov og vanskeligheter på den beste måten. Metoden for denne spørreundersøkelsen har vært å ta kontakt med resepsjonister på hotellene i bysentrum 5

7 Intervju med resepsjonistene: Hva spør besøkende om? Fjellheisen Bussruter Spisesteder Museer Nordlys Polaria Buss, rutetider Kjøpesenter Matbutikker Forklare veier / adresser Naturen Restauranter, typer og priser Bilutleie Hoteller Turistinfo UiT Prestvannet Utesteder Vitesenteret Kirker og katedralen Hurtigruten, info Biblioteket Kino Aktiviteter / attraksjoner Åpningstider Valutaveksling Hva museene inneholder Stadium Anbefalte turer Tid man bruker fra plass til plass Jekta Barnevennlige aktiviteter Tromsø kommune Telegrafbukta Apoteker Priser Polarmuseet Reinsdyr Hvalsafari Båtturer Svømme/bade UNN Parkering Intervju med resepsjonistene: Hva finner dere ekstra vanskelig å forklare til dem? Bussruter / rutetider Veiene Åpningstider Fjellheisen Matbutikker Hvor er kino Hva museene inneholder Apoteker Priser Polarmuseet 6

8 Dataene beviser at den største informasjonsmangelen gjelder bussruter og rutetider. Besøkende har det veldig vanskelig å forstå hvilken buss som kan kjøre dem til målet, hva klokka bussen avreiser, og enda verre, hvor riktig bussholdeplass finnes. Den høye frekvensen spørsmålet dukker opp med i resepsjoner beviser hvor viktig det er for besøkende å få slike opplysninger på en klar og effektiv måte. Dette er en av de største vanskelighetene resepsjonistene opplever ved å informere besøkende, og insisterer på at vi finner en løsning på dette. Et oversiktlig informasjonssystem over bussruter og tider er uheldigvis for stort for å kunne inkluderes i et lommekart, men det ble klart at vi i hvertfall måtte gjøre en ekstra innsats for å i det minste informere om de viktigste bussrutene og holdeplassene på den enkleste mulig måte. En ekstra utfordring er gitt av strukturen til transportsystemet i Tromsø, som er veldig forvirrende i seg selv. Flere bussruter kjører nemlig gjennom sentrum og stopper på ulike holdeplasser for å kjøre mot to ulike retninger og til ulike destinasjoner, og det blir ofte uklart hvilken holdeplass som er riktig. Noen eksempler er rute 20 (mot Universitet/Stakkevollan eller mot Ishavskatedralen/Kroken), 24 (mot Giæverbukta eller mot Ishavskatedralen/Kroken) eller 42 (mot flyplassen/ Eidkjosen eller mot botaniske hage/stakkevollan). I tillegg ligger ikke holdeplassene mot de ulike retningene på den samme gata: de er usynlige fra hverandre og det tar noen minutt å gå fra den ene til den andre, ting som gjør det vanskelig å forstå med en gang at bussruten kan kjøre en annen retning også. På andre plass over hyppighet ligger spørsmål om fjellheisen, museer, spisesteder og steder hvor man kan se på nordlyset. Besøkende spør ofte om åpningstider og priser til fjellheisen og museer, hvordan man kan dra dit og hva som er utstillt i de ulike museene: informasjon som egentlig allerede finnes i det nåværende bykartet. En grunn for at disse spørsmålene er så hyppige kan være at markering av museene og fjellheisen med tall og fargekoding er forvirrende og vanskelig å tolke, og dette reduserer tillit i kartet selv som informasjonsmiddel. Målet er derfor å presentere den samme informasjonen men på en klarere og enklere måte. viktig å tilby turistene informasjon om hvor og når man kan ha best utsikt på fenomenet. Mange turister kommer til Tromsø akkurat for dette om vinteren, og resepsjonister understreker at et stort antall turister ønsker informasjon om hvordan de kan se på nordlyset uten å delta i organiserte aktiviteter. Siden Sjakk-OL skjedde i august, når man ikke kan se på nordlyset, har vi valgt å ikke legge noen informasjon om det i dette kartet. Dette skal uansett bli en ny utfordring til den neste utgaven av turistkartet. Kjøpesentre og matbutikker er andre ting som mange vil vite om: de er ikke attraksjoner, men likevel er de veldig viktige steder for besøkende også. For å gi turistene mer trygghet og selvstendighet, valgte vi å inkludere alle disse opplysningene i kartet, sammen med informasjon om andre tjenester som f. eks. sykehus, politistasjon, apoteker, minibank, posten, pengeveksler, parkeringsplasser eller bilutleie, som besøkende også spør om noen ganger. På det aktuelle turistkartet mangler det i det hele tatt informasjon om hotellene (igjen, bortsett fra annonser), og resepsjonistene sliter derfor med å gi ut informasjon om andre hoteller enn det de jobber på. Hotellene var blant informasjonene som Sjakk-OL ville ha på kartet uansett, men de er så viktige at de sikkert skal inkluderes i framtidige utgaver også. Mange turister kommer til Norge og til Tromsø for å nyte den fantastiske naturen som finnes i landet og rundt byen, men lite informasjon tilbys om turer, plass for å best nyte naturen og transportmidler til dem. Vi valgte derfor å inkludere lysløype og en del stier i kartet, samt Prestvannet og Telegrafbukta. De mange som kommer hit for å nyte naturen er også vanligvis glade i å sykle og gå, og vi har derfor valgt å markere sykkelruter samt en del anbefalte gåruter, for å vise hvordan man kan bevege seg på Tromsøya uten å bruke transportsystemet. Et annet spørsmål som ofte blir stilt gjelder de ulike spisestedene som finnes, prisklasse og type mat de tilbyr. På nåværende kart finnes det ikke noe slik informasjon, bortsett fra annonser, og besøkende mister da muligheten til å bli kjent med spisesteder som finnes utenfor byens hovedgate, der de beveger seg mest. Vi synes at det ville være viktig å gi en oversikt over tilbudet og inkludere slik informasjon i det nye kartet: enten som detaljert liste, ved å bare nevne de ulike stedene, eller med en enkel fargekoding, avhengig av kartets detaljnivå. Nordlyset er litt annerledes: det finnes ikke bare en spesifikk plass eller tid for å kunne se det, men det er 7

9 Intervju med innbyggere: byens attraksjoner Den andre undersøkelsen hadde som mål å samle flere meninger om hvilke attraksjoner som burde anbefales til turistene, for å få en bedre oversikt over hva innbyggerne synes er verdt å se/gjøre/oppleve i byen. På denne måten kunne vi unngå å basere informasjonsvalg bare på våre egne meninger og vurdering, men vi kunne utvikle kartet på en mer objektiv måte. Det ble bedt flere Tromsøs innbyggerne å lage en liste med steder, attraksjoner eller aktiviteter de ville anbefale til en turist som besøker byen. Noen inkluderte også andre ting i svaret, som de syntes ville ha vært nyttige i et turistkart, som ikke var akkurat turistattraksjoner men ble likevel nyttige tips. Resultatene følger: Intervju med innbyggere: anbefalte destinasjoner / andre nyttige informasjoner Naturen, generelt Polaria Fjellheisen Biblioteket Telegrafbukta Utesteder, generelt Polarmuseet Kjøpesenteret Kaffeer Ishavskatedralen Kulturlivet, generelt Kino Domkirka Museer, generelt NNKM UiT-UNN Kaia Teateret Tromsø museum Hurtigruten Lysløypa Banker Busstopper Turistinfo Skansen Arkitektur, generelt Botaniske hage Svømmehallen Posten Gågata Typisk i kultur Hoteller Prestvannet Lufthavn Matbutikker Mack Driv Kunstforening Perspektivet Whale watching Tromsdalen Stadium Vulkana Åpen om helg Apoteker Drosjer Restauranter Souvenir butikker På toppen av lista, over alle attraksjonene og turistmål, står det nemlig naturen generelt, og i tillegg kom det litt lenger ned i lista flere tips om spesifikke grønne områder som f.eks. Prestvannet, Telegrafbukta eller lysløypa. Det ble derfor klart at det var viktig å legge nok vekt på de grønne områdene slik de fortjener. Kunstmuseum, Domkirka og museer. Her ble det klart at det var viktig å inkludere informasjon om både kulturelle og sosiale aktiviteter i kartet, i tillegg til turistattraksjonene. Deretter følget Polaria, Fjellheisen, Biblioteket og Telegrafbukta. En grunn for at de første tre ble så ofte nevnte er sannsynligvis at de også er ganske viktige landemerker, i tillegg til å være kjente turistmål. Etter disse kom Polarmuseet, utesteder, kafeer, kjøpesentre, Ishavskatedralen, kulturlivet, Nord-Norsk 8

10 Intervju med innbyggere: mentale kart Oppfatningen vi har av objektene rundt oss er alltid et resultat av to elementer: på den ene sida objektets fysiske trekk, og på den andre vårt eget synspunkt, gjennom hvilket vi filtrerer verden rundt oss. En by er, fysisk sett, en samling av ulike elementer som veier og bygninger innenfor en bestemt struktur, mens persepsjonen som man har av den, er helt subjektiv og veldig annerledes enn byen selv. Det som vi kaller for mentale kart er et mentalt bilde av byen som hver av oss bygger i hodet sitt i løpet av tida og ved å akkumulere erfaringer, og som kan variere veldig mye fra person til person og er påvirket av personlige erfaringer, interesser, kultur, livsstil, alder, personlighet og ikke minst tiden man tilbringer i byen. Selv om mentale kart varierer mye fra person til person, finnes det likevel noen felles trekk som gjentar seg i mentale kart av flere personer. Disse kan være veldig sterke strukturelle elementer i byen som f.eks. en vei, sjøfronten eller en grense mellom to ulike områder, sterke landemerker som bygninger eller fjell, eller steder som er veldig viktige av sosiale/kulturelle grunn. Universitet, grønne områder, Telegrafbukta og kjøpesentre. Biblioteket og Ishavskatedralen er to veldig sterke landemerker i byen, sammen med de grønne områdene som alltid er viktige for orientering. Universitetet, Telegrafbukta og kjøpesentrene er mer interessante for det som gjelder daglige aktiviteter eller sosialliv, men ikke særlig viktige visuelt sett. Andre populære steder var Polaria, Fjellheisen, kino, Domkirka, Prestvannet og kafeer. Av disse vil både Polaria og Domkirka være kjempeviktige landemerker. Mentale kart er oftest orienterte med nord til høyre og Storgata som en horisontal linje. Strukturen var den første ting som folk brukte å tegne, følget av landemerkene og så resten. Det er den samme prosedyren brukerne ville sansynnligvis følge når de skal bygge deres egne mentale kart: først skal de definere strukturen av byen, så landemerkene og plassene av interesse, og til slutt resten. Med denne undersøkelsen hadde vi muligheten til å oppdage disse elementene for å kunne bruke dem i kartet og hjelpe besøkende å bygge et mentalt kart på en naturlig og enkel måte. Mentale kart er viktig for enkeltindividen fordi man kan bruke det for å orientere seg i byen og finne fram uten å se på et kart eller spørre andre. Jo mer utviklet det mentale kartet er, desto lettere blir det å orientere seg. Et av målene med vårt kart var å hjelpe brukerne å bygge deres eget mentale kart av byen, slik at de raskere kunne bli selvstendige og kunne føle seg tryggere. For å gjøre det, måtte vi finne ut hva disse fellestrekkene er, og bruke dem for å forsterke mentale kart i besøkendes hode. Vi ba derfor en del innbyggere å tegne en skisse av byen med dens struktur og de viktigste stedene. Skissene dekket forskjellige områder og hadde ulike detaljer, men det ble enkelt å identifisere et mønster av struktur og elementer som gjentok seg ofte i skissene. Mange tegnet Biblioteket, Ishavskatedralen, N N 9

11 N N N N N N N N 10

12 N N N N N N 11

13 N N Mentale kart: destinasjoner og andre elementer Biblioteket Naturen Ishavskatedralen UiT-UNN Telegrafbukta Kjøpesentre Polaria Fjellheisen Kino Kafeer Domkirka Prestvannet Utesteder Busstopper Lufthavn Polarmuseet Kaia Tromsø museum Matbutikker Elverhøykirka Hurtigruten Lysløypa Turistinfo Mack Museer Teateret Banker Skansen Arkitektur Driv Kunstforening Perspektivet Rådhus Hoppebakken 12

14 Design: første valg, endringer og beslutninger Videre skal vi beskrive noen av valgene som ble gjort i løpet av designprosessen. For noen av dem skal vi også beskrive en del endringer og beslutninger som ble gjort etter utprøving for at kartet skulle bli enda klarere og mer forståelig. Seksjon, format og orientering Når det gjelder kart, er informasjonsvalg og design gjensidig påvirket av hverandre: informasjonsmengde og detaljnivå avhenger av format og skala, og format må på sin side velges slik at alle de nødvendige informasjonene kan bli inkludert i kartet uten at det blir for trangt. En viktig del av kartdesignen blir av den grunn et forsøk til å finne den riktige balansen mellom størrelse, skala og detaljnivå (informasjonsmengde). Interessepunkter til Sjakk-OL og byen selv er konsentrerte på Tromsøya, spesielt rundt sentrum, Breivika, Langnes, Telegrafbukta og Prestvannet, og i Tromsdalen. De fleste er i hvertfall konsentrerte i Tromsø sentrum, i området mellom Polaria og Skansen, som er veldig lite i forhold til hele øya. Det ble derfor en naturlig valg å bruke to seksjoner med ulik skala: på den ene sida av arket en seksjon med sentrum, på den andre hele øya og Tromsdalen. Det ble deretter evaluert mengden av informasjon som var nødvendig å inkludere i hver seksjon, både for det som gjaldt Sjakk-OL, turisme, tjenester og orientering, og det ble først bestemt å bruke en A3 format. Formatet ble til slutt litt forandret av teknisk grunn, etter en dialog med trykkeriet, men arealet er tilsvarende. det hjelper nemlig å dele byen i to og skille ting som finnes over eller under Storgata (altså vest eller øst for den), og samtidig skaper det muligheter for en enkel venstre-til-høyre lesing av kartet (eller høyretil-venstre, avhengig brukerens kultur og vane). Slik blir det mye lettere å huske for eksempel at Polaria finnes til venstre, Domkirka i midten og Polarmuseet til høyre. Som logisk følge og for unngå forvirring, valgte vi å beholde den samme orienteringen også i seksjonen over hele Tromsøya. Nord og skala Siden nord ikke er til toppen som i de fleste kart, ble det selvfølgelig nødvendig å tegne en pil for å vise nord-retning. For det som gjelder skala, kan det være vanskelig for mange personer å forestille seg størrelsen av byen ved å lese for eksempel 1: eller ved å se på en linje som tilsvarer 200 meter. Dette gjelder spesielt i Tromsø, der bysentrum er veldig lite sammenliknet med de fleste byene utenfor Norge, og det er lett å tenke at det er langt å gå for eksempel fra Stortorget til Domkirka, når det egentlig tar bare noen få minutter. Vi valgte derfor å bruke en tids-skala: en firkant (like stor som en celle av koordinatsystemet) med teksten one square represents approximately X minutes walk (2 på forsida og 25 på baksida). Slik kunne det bli lettere for alle å regne tiden man trenger for å nå målet til fots, planlegge bevegelser og vurdere et eventuelt behov for transportmidler. Orientering ble valgt etter en analyse av mentale kart: de fleste, når de forestiller seg byen, tenker på den med Storgata som en horisontal rett linje med Polaria til venstre, brua til høyre og havet nederst. N Landemerker Storgata Vi valgte derfor å bruke denne typen orientering istedenfor den mer vanlige orienteringen med nord øverst. Vi synes at denne typen orientering hjelper besøkende å bygge et klarere mentale kart av byen, og å være mer selvstendige i orientering etter hvert: Landemerkene er bygninger eller geografiske elementer med karakteristiske utseende og plassering, som er lett å huske og bruke som referansepunkter når man skal orientere seg. Å inkludere landemerker i kartet er kjempeviktig for å hjelpe besøkende å bygge deres eget mentale kart av byen og bli raskere selvstendige i bevegelser. Landemerker i kartet gir også en sterk trygghetsfølelse: når man står ved siden av en av dem og finner den tegnet på kartet, blir det veldig lett å skjønne hvor man befinner seg og å orientere seg. Deretter er landemerker veldig nyttige for å kunne triangulere egen posisjon på en enklere måte. 13

15 Når det gjelder orientering i en by, er alltid naturlige elementer veldig sterke landemerker. Dette gjelder spesielt vann (både sjø, elv og fontener), grønne områder og trær. Det var derfor veldig viktig at, i tillegg til de overnevnte landemerkene, det skal også betegnes på en klar måte både sjøen og de grønne områdene i byen. Når det gjelder bygninger, i tillegg til hovedlandemerkene, valgte vi å inkludere Rica Ishavshotell og Clarion Hotell The Edge. Tromsøs sjøfront er lite synlig fra bysentrum og alltid uklar i mentale kart, både når det gjelder kystens form og plassering av bygninger. De to hotellene, som var viktige under Sjakk-OL også på grunna av at mange av deltakerne skulle få lunsj der, er veldig store bygninger med spesiell utseende og er mye mer synlige enn de andre bygningene ved sjøfronten. Det ble derfor valgt å bruke dem som landemerker, samt noen bygninger i bryggen-stil, for å hjelpe besøkende å bedre orientere seg langs sjøfronten og følge sjøpromenaden. Fargekode For å gjøre kartet forståelig og lettleselig til tross for den store mengden av informasjon, var det viktig å utvikle en klar fargekoding og sette ut informasjon i ulike visuelle lag. Vi har her tre viktige informasjonsgrupper: Koordinatsystem For at brukeren enkelt skal kunne finne de viktigste destinasjonene, bestemte vi å bruke et koordinatsystem. Kartet ble da delt i kolonner markerte med bokstaver og rad markerte med tall. For å unngå forvirring ble det brukt tall fra 1 til 4 på forsida og fra 5 til 8 på baksida. Nummerering starter nederst, slik at koordinatsystemet kunne være lik sjakkbrettet og passe til en struktur som sjakkspillerne er veldig vant til. Meningen er i hvertfall å komme tilbake, i framtidige prosjekter, til en mer konvensjonell nummerering som starter øverst. Destinasjoner For å lettere kunne finne destinasjonene, ble det laget noen lister: på forsida (i kart over bysentrum) står det en liste med destinasjonene som befinner seg i bysentrum, med koordinater, og en liste med destinasjonene som finnes utenfor sentrum, med bussrutene som kjører dit og koordinater til holdeplassene. Denne lista er tenkt for å hjelpe dem som allerede vet hvor de skal, men ikke hvordan; opplysninger om Sjakk-OL, som skulle være de mest synlige; informasjon om turistmål, attraksjoner, tjenester og andre nyttige opplysninger; informasjon som er nyttige for orientering. Det ble valgt en sterk farge for informasjone om Sjakk- OL som måtte være de mest synlige. En nøytral farge for orienteringsinformasjon: en skala av lyse varmegrå farger, grønn for grønne områder og mørkebrun for hovedlandemerker. Til slutten, en rekke svakere (umettede) farger for å skille turistattraksjoner (mørke varmegrå), hoteller (lyseblå), restauranter (brun/ rød), cafeer/puber/fast food/kiosker (gul), transport (mørkeblå) og andre nyttige tjenester (middels varmegrå). To ekstra farger ble satt til kartet på baksida: mørkegrønn til gåruter/sykkelruter i naturen, og mørkerød til gåruter/sykkelruter langs veiene. på baksida (i kart over hele øya og fastlandet) står det en liste med destinasjonene som man kan finne på øya eller fastlandet, med koordinater og bussruter; i tillegg finnes det en liste med museer og attraksjoner, alle med koordinater, åpningstider, priser og en kort beskrivelse. Denne lista er rettet mot dem som har lyst til å se noe i byen, men har ikke valgt en destinasjon enda. Alle listene er i alfabetisk rekkefølge. På denne måten er det ikke bare lett å finne målet på kartet gjennom koordinater, men det er også enkelt å finne destinasjonen selv i lista. 14

16 Transportsystem Fra spørreundersøkelsen som ble utfort under planleggingsfasen ble det klart at mange besøkende opplever vanskeligheter i å finne informasjon om transportsystemet. En annen ting som ble tydelig var at selv trasnportsystemet ofte er forvirrende, spesielt når det gjelder bussruter som kjører gjennom bysentrum og fortsetter mot to ulike retninger. Det var dessverre ikke mulig å legge alt ønskede informasjon i bykartet, men det var nødt til å forsiktig plukke ut en del av disse. viktig slik at den skal kunne brukes som landemerke, men det finnes flere mindre viktige elementer som kan tiltrekke oppmerksomhet uten et så strengt hierarki. Vi spurte turistene som hadde vært på Stortorget hva de husket av det, og de fleste svar gjaldt fontene, kjosken eller benkene, men ikke statuen slik vi hadde forventet. Fiskerens statue, som var den første kandidaten for å være Stortorget-landemerke, ble derfor byttet ut med Rakettkjosken og paviljongen. Benkene og fontenen ble også markerte, men som sekundære elementer. Først og fremst, valgte vi en del ruter som fører til de mest interessante destinasjonene. Rutene tegnet vi delvis på forsida med en linje, fra hovedholdeplassene og framover. På baksida bestemte vi å fjerne rutene, for den spesielle strukturen av transportsystemet gjorde slik at å markere for mange ruter kunne ha vært forvirrende. Holdeplassene er markerte med buss-symbol og rutenummer. Når en holdeplass gjelder en buss som kjører to retninger, er retningen betegnet på holdeplassen (bare på forsida). I begynnelse brukte vi en serie symboler for å betegne destinasjonene hver buss kjørte til, men etter utprøvingen ble det tydelig at tolkning av symboler var for kravende og lite direkt, og det førte til større visuell forurensning. Vi valgte derfor å fjerne symbolene og betegne bare destinasjonene av ruter som hadde to retninger. Vi valgte også å fjerne en del holdeplasser i bysentrum: etter testing ble det klart at færre holdeplasser gjorde det mye enklere å finne den riktige bussruten. Andre opplysninger om transportsystemet som vi valgte å inkludere i kartet gjaldt billettprisene, utsalgssteder og Trafikktriangelen, slik at brukerne kunne finne mer informasjon på egenhånd. Stortorget Å fremstille Stortorget på kartet ble en litt spesiell designutfordring. Stortorget er et viktig strukturelt element i byen: et mellomrom som deler Storgatas gåsone i to, som starter ved kaia og fortsetter med parken opp til Skolegata. Av disse grunner er torget veldig lett å huske og bruke som referansepunkt for å danne seg et mentale kart. Det ble derfor markert med en lysere farge enn resten, som Storgata, men det hadde også behov for et landemerke som kunne gjøre det lettere å gjenkjenne det. Problemet er at ingen bygning ved Stortorget selv er så 15

17 TESTING OG SAMMENLIKNING AV KART Selv om flere tester allerede ble gjennomført under designfasen, var det nødvendig å teste kartet på en enda nøyere måte, også ved å sammenlikne det med det nåværende turistkartet fra Visit Tromsø. Testing hadde to hovedformål: det første var å definere styrkene og svakhetene i vårt kart, også i forhold til Visit Tromsø sitt kart, for å kunne utvikle enda mer brukervennlige produkter i framtida, ved å ta det beste av hvert produkt og løse eventuelle problemer i hver av dem; det andre var å bevise på en vitenskapelig måte at vår metode, takket være en grundig brukeranalyse og økt oppmerksomhet i designprosessen selv, er nøkkelen for å kunne skape mer brukervennlige, brukbare og tiltrekkende wayfindingprodukter. Valg av metoder Siden en av de viktigste aspektene ved pilotprojektet var å teste og sammenlikne brukervennligheten av vårt og Visit Tromsø sitt kart, var det meget viktig å finne ulike innfallsvinkler for å få frem mest mulig informasjon og data over folkets meninger om kartet og over hvordan de opplever kartet i brukersituasjoner. Derfor besluttet vi å benytte oss av 4 forskjellige undersøkelsesmetoder, sånn at vi kunne få et grep på hvordan folk bruker kartet og hvordan de opplever det rent visuelt. Vi har og prøvd å gjøre dette under standardiserte former, slik at forutsettningene for hver enkelt test har vært tilnærmet like for alle deltakere. Metodene vi brukte var standardiserte gateintervjuer, en spørreundersøkelse med utfyllingsskjema, en såkalt Visual Quicktest samt intervjuer med hverdagsbrukere ved hotellresepsjoner i byen. Her følger en detaljert gjennomgang av hver enkelt metode, presentasjon av resultater samt en kritikk av den nevnte metode. 16

18 Standardiserte gateintervjuer Målet ved gateintervjuene var å teste brukervennligheten og effektiviteten av kartene når det gjelder å orientere seg og finne ulike typer mål. Metode På utvalgte steder i byen stoppet vi turister og ba dem å vise på kartet hvor de befant seg i dette øyeblikket, og om de klarte å finne noen bestemte mål på kartet. Svarene ble tatt opp på bånd slik at vi senere ville kunne måle tiden folk brukte for å svare de ulike spørsmålene. Intervjuer prøvde, hvor mulig, å låte som om han/ hun var selv en turist som hadde behov for å finne fram. Denne metoden hjalp oss til å lettere tilnærme oss turistene: mens få har lyst til å bli stoppet av intervjuere på gata, er mange villige til å hjelpe noen som ikke finner fram. En annen fordel var at folk prøvde hardere å finne målene på kartet når vi spilte turister : hvis man vet at vi tester kartet, vil man sannsynligvis lettere gi opp, mens hvis man ønsker å hjelpe noen, vil man gjøre en ekstra innsats for å kunne gi et svar. Når folk trodde at vi selv var turister, var det i tillegg mulig å unngå deres prestasjonsangst og deretter stress. Etter hvert forklarte vi at vi ikke var turister, men ville egentlig teste kartet: det ble da klart for turistene at vi ikke ville teste dem som personer men kartet selv. De begynte da å tenke på testen som et spill, hvor de hadde det gøy og samarbeidet med entusiasme. Vi valgte 7 steder med ulike funksjoner, utseende, og måten de er representerte på kartet: Domirka: viktig landemerke, sentral; Polaria: viktig landemerke, ikke sentral, turistattraksjon; Rica Ishavhotell: landemerke ved kysten; Nerstranda: ikke landemerke, ikke turistattraksjon; Stortorget: viktig i byens struktur, men vanskelig å identifisere på kartene; Polarmuseet: ikke viktig landemerke, turistattraksjon; Nord-Norsk Kunst Museum: ikke landemerke, turistattraksjon. Vi stoppet turister ved Domkirka/Polaria/Rica/ Nerstranda/Stortorget (ti personer på hvert sted) og spurte turistene: can you find on the map where we are now?. Deretter spurte vi can you find on the map where Domkirka/Polaria/Rica/Nerstranda/Stortorget is? ; can you find on the map where Polar Museum is? ; og til slutt can you find on the map where the Art museum of Northern Norway is?. Den samme prosessen ble gjentatt med både Visit Tromsø og Enjoy Tromsø sine kart: vi intervjuet 100 personer og stilte 400 spørsmål til sammen. 17

Viktig informasjon fra Troms fylkestrafikk. Utvidet busstilbud i Tromsø f.o.m. 2. november 2015

Viktig informasjon fra Troms fylkestrafikk. Utvidet busstilbud i Tromsø f.o.m. 2. november 2015 Viktig informasjon fra Troms fylkestrafikk Utvidet busstilbud i Tromsø f.o.m. 2. november 2015 2 Kjære Tromsøværinger! Andel kollektivreiser i Tromsø er helt i landstoppen (3. plass). Vi vil at enda flere

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Brukerhåndbok Nokia Kart

Brukerhåndbok Nokia Kart Brukerhåndbok Nokia Kart 1.0. utgave NO Nokia Kart Nokia Kart viser deg hva som er i nærheten, veileder deg frem til bestemmelsesstedet ditt. Du kan: finne byer, gater og tjenester finne veien med detaljerte

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Gruppe 23. Rapport D2, MMI. Prototypen. Tilstandsdiagrammet til prototypen ser slik ut: Designet på prototypen er som under.

Gruppe 23. Rapport D2, MMI. Prototypen. Tilstandsdiagrammet til prototypen ser slik ut: Designet på prototypen er som under. Rapport D2, MMI Prototypen Tilstandsdiagrammet til prototypen ser slik ut: Designet på prototypen er som under. Man lager en ny avtale ved å trykke på knappen add event oppe i høyre hjørne. For å komme

Detaljer

HSB-CUP ORIENTERING 2013

HSB-CUP ORIENTERING 2013 INVITASJON TIL HSB-CUP 2013 - ORIENTERING Mo O-klubb vil i samarbeid med Helgeland Sparebank arrangere HSB-cup i orientering i 2013. Dette er en videreføring av Skattejakta og følger på en måte samme mal

Detaljer

Brukerhåndbok for Nokia Kart

Brukerhåndbok for Nokia Kart Brukerhåndbok for Nokia Kart 1. utgave 2 Innhold Innhold Om Nokia Kart 3 Vise nåværende sted og bla i kartet 3 Finne et sted 4 Oppdage steder i nærheten 4 Legge til et bilde av et sted 5 Lagre eller vise

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

SINGELTUR - LISBOAKYSTEN

SINGELTUR - LISBOAKYSTEN SINGELTUR - LISBOAKYSTEN Opplev Lisboa og de små havnebyene Estoril, Cascais og Sintra med oss! Hyggelige landsbyer og vakkert landskap spekket med vingårder og olivenmarker gjør Portugal til en perle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Egne lokasjoner (lukkede områder)

Egne lokasjoner (lukkede områder) Egne lokasjoner (lukkede områder) For alarmmottaket er det viktig at korrekt informasjon når redningstjenesten så hurtig som mulig. Lukkede områder, f.eks. innenfor gjerder mangler ofte kartverket riktige

Detaljer

Øving 7: Søking og navigasjon

Øving 7: Søking og navigasjon INF111 Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 7: Søking og navigasjon A) Søk etter opplysninger om åpningstid og priser i svømmehall i Ålesund for onsdag 1. april Internt søk: For å finne opplysninger om dette,

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Ut på sykkel i Tromsø

Ut på sykkel i Tromsø Ut på sykkel i Tromsø Tur 1 - Tromsøya rundt Tur 2 - Lysløypa på Tromsøya Tur 3 - Kroken til Tromsdalen tilbake til Kroken Tur 4 - Kvaløysletta til Eidkjosen og tilbake Tur 5 - Tromsø til Grøtfjord Tur

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Innhold KOMME I GANG 3 Logge på 3 I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Lukk 7 Ny 7 Flytt opp/ Flytt ned 7 Klipp 8 Kopier 8 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 3 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 3 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 3 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den siste av tre

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Besøksstatistikk for Tromsø Museum - Universitetsmuseet 2014

Besøksstatistikk for Tromsø Museum - Universitetsmuseet 2014 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2015/539 IBA004 Dato: 26.01.2015 Sak M 6/15 SAK M 6/15 Til: Museumsstyret Møtedato: 10. februar 2015 Besøksstatistikk for Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Detaljer

Profilhåndbok. for Troms fylkeskommune

Profilhåndbok. for Troms fylkeskommune Profilhåndbok for Troms fylkeskommune 01.07.2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Identitet... 3 2.1 Hovedelementene... 3 2.2 Fylkesvåpenet... 4 2.3 Logoteksten... 4 2.4 Topplogo... 4 3.0 Farger... 4 3.2

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet? 1. Kortfattet sammendrag Vibration Floor er en kombinasjon av selve gulvet, lys, og lyd. Idéen er at når du tar et skritt på gulvet vil du føle en liten vibrasjon i foten din, og når du nærmer deg en hindring

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter

Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter Løypelegging del 3 Løypelegging i stafetter Det som i all hovedsak skiller stafetter fra individuelle o-løp, er bruk av gaflinger. Gaflinger vil si at løpere på samme etappe løper innom forskjellige poster,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3 30.01.2012 Kapittel 1... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Komme i gang Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - Komme i gang... 3 Velkommen... 3 Er DDS-CAD Arkitekt installert?... 4 Operativmiljøet

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Gardasjøen er den største innsjøen i Italia, og et yndet feriested for italienere og turister fra europa og resten av verden. Gardasjøen ligger i

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

KROATIA TU SKULEKORPS Program 2012

KROATIA TU SKULEKORPS Program 2012 KROATIA TU SKULEKORPS Program 2012 25. juni GRUPPE 1: Frammøte Sola lufthavn seinest kl. 10.00 30 pers innsjekking KLM. NB: kan sjekke inn på nettet ca 24 timer før avreise Alle må ha gyldig pass Billetter

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Innhold i rapporten 1. Kort om brukertesten 2. Resultater fra testen 3. Punkter til oppfølging Gjennomført i testlab

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren JafseFisk Introduksjon Vi skal nå lage et JafseFisk-spill! Målet i spillet er å hjelpe JafseFisk med å spise alle byttedyrene som svømmer rundt i havet. Steg 1: JafseFisk følger musepekeren Først skal

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

Øving 4 Brukergrensesnitt

Øving 4 Brukergrensesnitt Øving 4 Brukergrensesnitt 1. Fleksible flybillettbestillingssystem Dagens flybillettbestillingssystem på nett gjør det enkelt for det gjennomsnittlige mennesket å bestille reiser selv. Slike systemet fungerer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesielt

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Elasund Forberedelser Definér byggeområdet Spillerne får utdelt brikkene sine

Elasund Forberedelser Definér byggeområdet Spillerne får utdelt brikkene sine Elasund Flere år etter at dristige sjøfarere oppdaget og slo seg ned på øya Catan, har befolkningsveksten skutt fart. Det har vokst frem bosetninger over hele øya, og handelen mellom dem er yrende. Catan

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer