Telekommunikasjon - en viktig del av bibliotekenes informasjonssystemer

Transkript

1 Telekommunikasjon - en viktig del av bibliotekenes informasjonssystemer av Jan-Erik Kosberg, dr.ing., forskningssjef ELAB Tilbakeblikk Telefonen kom til Norge i 1880 og var altsa en veletablert tjeneste i 1912 da NTHs hovedbibliotek, na Norges Tekniske Universitetsbib1iotek, NTUB, ble etablert. Telefontjenesten er en samlebetegnelse for televerkenes tilbud av tjenester som harmed overf0ring av tale a gj0re. Nest etter telegraftjenesten er telefontjenesten den eldste teletjeneste i Norge. Man rna kunne ga ut fra at telefonen allerede fra f0rste dag av i NTUBs drift ble et benyttet hjelpemiddel, spesielt i kontakt med Universitetsbiblioteket i Oslo, nar det gjelder mer hastepregede oppdrag. Mer ordinrere oppdrag, som bestilling av litteratur og dokumenter fra andre biblioteker, ble antakelig f0rst og fremst utf0rt ved hjelp av telegrammer og ordinrer posttjeneste i form av brev. En markert forbedring og effektivisering av dokumentbestillinger rna det ha vrert da telekstjenesten ble innf0rt i Norge i NTUB tok i bruk tjenesten i Denne tjenesten var mye hurtigere enn telegramtjenesten. F0rst og fremst var fordelen likevel at biblioteket kunne skrive og sende litteraturbestillinger til andre biblioteker uten at man var avhengig av at en person var fysisk til stede hos mottakeren. Dermed var problemer med ulike tidssoner eller ulike arbeidstider i de forskjellige land fjernet. Likeledes kunne biblioteket motta bestilllinger pa litteratur til aile d0gnets tider. Teleks ble benyttet, og benyttes fortsatt, spesielt av privat nreringsvirksomhet og av offentlig forvaltning. Det var jo ogsa f0rst og fremst blant disse at bibliotekets kunder befant seg. Telefaxtjenesten ble innf0rt over hele landet i 1981, men da etter mange ars utpr0ving og utbygging. Ved NTUB ble telefax tatt i bruk allerede pa slutten av 1960-tallet. F aksimileapparatet gjorde det mulig a effektuere litteraturbestillingene raskt ved at kopier av dokumenter, tegninger o.l. kunne utveksles over telefonnettet. Faksimileapparatet er a betraktes som tilleggsutstyr i telefontjenesten. Karak- 93

2 teristiske egenskaper for faksimileapparatene er at de overf0rer vanlig dokumentformat, opptil A4-format; og at de overf0rer bare i «svart» og «hvitt», altsa ikke gratoner. Til a begynne med krevde en A4-side en overf0ringstid pa 3 min utter, mens det med nye metoder na er mulig a overf0re en tilsvarende side pa under et halvt minutt. En klar fordel ved faksimile er at det gir mulighet for automatisk mottaking, uavhengig av personellmessig bemanning. dag har de fleste land i Europa innf0rt telefax. USA og Japan er telefax svrert mye brukt. NTUBs bruk av telefax har da ogsa vrert preget av trafikk med utlandet ved at bestillinger fra norsk industri og nreringsliv er blitt effektuert fra utenlandske bibliotek via NTUB. Dateltjenesten ble etablert i Norge i 1969 og er betegnelsen pa Televerkets tilbud for overf0ring av data over te1efonnettet. lnformasjonen som overf0res er kodet som elektrisk signal i digital (binrer) form. Et samband for dataoverf0ring bestar i tillegg til selve linjedelen ogsa av et signalornforrnings- og tilpasningsutstyr i hver ende av sambandet, et sakalt modem (Modulator/ Demodulator). Dette tjenestetilbudet bygger pa bruk av telefonnettet for oppsetting av forbindelsene. Brukerne kan ogsa leie faste telefonsamband kom Televerket med et tilbud om dataoverf0ring i et eget nett, det nordiske datanettet. motsetning til telefon- og teleksnettet er det offentlige datanettet utstyrt med tekniske og funksjonsmessige egenskaper som er spesielt til passet dataoverf0ring. Tjenestene i det offentlige datanettet er Televerkets primrere tilbud for dataoverf0ring i 1980-arene, og da under navnet DATEX (for linjesvitsjet) og DATAPAK (for pakkesvitsjet). DATAPAK egner seg blant annet til databases0king, bade nasjonalt og internasjonalt. NTUB var tidlig ute med a pmve emnes0king etter litteraturreferanser via datanettet. Som et ledd i utpmving av slike nett ble NTUB i 1976 knyttet til Scannet, hvor man gjennom en fast linje til Oslo kunne bli koplet videre til de andre nordiske land i et skandinavisk datanett for universitetsbibliotekene. Dette varte fram til 1980, da NTUB ble tilknyttet Televerkets pmvedatanett NORPAK for pakkesvitsjede tjenester, senere kalt DAT APAK som f0r omtalt. NTUB var altsa i disse arene aktivt med i det som var en pionertid for bruk av datanett, da bade terminaler, nett og tilknyttede datamaskiner med sine databaser var i sine tidlige faser. Dagens status Bibliotekene er meget store og aktive brukere av telekommunikasjonsnett som et ledd i sin informasjonsforrnid1ing, som mer og mer skjer direkte med kommunikasjon til databaser over hele verden. For a kunne tilby en slik direkte s0ketjeneste kreves det utstyr som gj0r at man kan tilknyttes det offentlige datanettet. Et eksempel pa et slikt system er vist i figur 1. 94

3 PAD Pakke svitsj Telefonnettet Modem DATAPAK-sentral - DATEL eller DATEX Figur. Direkte seketjeneste via det offentlige datanettet. D AT AP AK kan brukes som nett til vertsmaskiner rundt omkring i verden, noe DATEX ikke kan. DA TEX kan imidlertid brukes som en oppkopling mot DA T APAK, som sa ferer videre til vertsmaskinene. For a kunne seke direkte i dag trenges det altsa felgende utstyr: En TTY -kompatibel terminal bestaende av skjerm og skriver for asynkron kommunikasjon med grensesnitt RS232/ V24, eller en PC med skriver med en asynkron seriell utgang som kommuniserer etter standard RS232/ V24 og et riktig kommunikasjonsprogram. Et ordinrert telefonabonnement. Et eget modem som star separat eller som er innebygget i en PC eller i terminalen. Det vanligste er modem med en overferingshastighet pa 300 eller 200 bit/ s. Et DATAPAK-abonnement. nformasjon om relevante databaser og gjennom hvilke informasjonssystemer deer tilgjengelige. Her vii f.eks. Norsk DANE senter (NOS) som ble opprettet ved NTUB i januar 1986, kunne vrere behjelpelig. Godkjente kontrakter med de forskjellige informasjonssystemene som har de enskede databaser tilgjengelige. Og til slutt, en opplrering i de forskjellige informasjonssystemers sekesprak. Adresser til forskjellige informasjonssystemer kan faes ved NOS. En nrermere og mer detaljert beskrivelse av slike direkte sekesystemer er gitt i Aud Lamvik's artikkel «lnformasjonsdatabasem. Dagens systemer for gjenfinning av informasjon er kort sagt knyttet til adgang og bruk av databaser med bibliografiske referanser hvor man fra fjemtliggende interaktive terminaler via telenettet kan seke i slike databaser. Men vanligvis vii selve det sekte dokument - primrerdokumentet- vrere arkivert i et bibliotek eller et 95

4 dokumentsenter fjernt fra bade brukeren og databasen. Ordinrer posttjeneste rna sa benyttes for overf0ring av selve dokumentet. Dette vil sammen med tid for effektuering av dokumentbestillingen kunne bidra til store og irriterende forsinkelser som kan dreie seg om dager og uker. Vi skal derfor se nrermere pa hvilke muligheter som etter hvert vil kunne by seg for a rette pa disse begrensningene. Eksperimenter og muligheter for automatisk dokumentlevering Service gitt av systemer for automatisk gjenfinning av informasjon kan bare forbedres og bli mer effektiv hvis dokumentene som gir sin indeksreferanse i en database, kan gjenfmnes og bli evert automatisk. Det er mot denne bakgrunn man rna se berettigelsen av systemer som f.eks. APOLLO, som i begynnelsen av 1980-arene var et prosjekt som var foreslatt av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, som Norge den gang var assosiert medlem av. APOLLO star i denne sammenheng for «Article procurement with on-line local ordering». Selv om hverken NTUB eller det faglige milj0 fomvrig ved NTH og SNTEF fikk anledning til a vrere aktivt med i prosjektet, er forslaget og konseptet av sapass generell interesse at deter tatt med her som en interessant fremtidig l0sning pa problemer fra hverdagen i slutten av 1980-arene. Pa kort sikt er digital faksirnile eneste praktiske system som kan behandle bade tekst, grafiske fremstillinger og bilder som er inneholdt i ett og samme dokument. Digital faksimile har imidlertid et meget stort innhold av binrer informasjon. Datakommunikasjonstjenester basert pa de offentlige telefonnett ville derfor snart ga i metning hvis de ble brukt til utstrakt overf0ring av digitale faksirnilebilder. For a utnytte fordelen med stor hastighet i den digitale faksirnileprosessen, burde det tilh0rende datakommunikasjonssystemet derfor vrere i stand til a arbeide med tilsvarende hastigheter som faksirnileutstyret. Det fremtidige digitale tjenesteintegrerte nett (SDN) vi1 tilby overf0ringstjenester med hastighet fra 64 kbit/ s og opp til Mbit/ s. Fullt utbygde S ONnett vil derfor vrere i stand til a tilby h0yhastighets digitale kanaler for elektroniske dokumentoverf0ringssystemer. Men utbygging av SDN er fremdeles pa et tidlig stadium, og utviklingen vil avhenge av ettersp0rselen etter tjenester som tilbys gjennom nettet. Vi vil senere komme tilbake til en mer detaljert beskrivelse av SDN. Fleksibilitet i utbygging av SDN-nett og bibehold av digitale egenskaper med h0y hastighet gj0r det nrerliggende a kombinere jordbundne nett med digitale kommunikasjons-satelitt-systemer i Europa. De karakteristiske egenskaper for et digitalt satellittkommunikasjonssystem, sammen med sma jordstasjoner, synes a vrere nrer ideelle til a oppfylle de krav som elektroniske dokumentoverf0ringssystemer, slik som f.eks. APOLLO, stiller. F0lgende viktige egenskaper for et satellittkommunikasjonssystem vil spesielt vrere velegnet: h0y hastighet ( 2 Mbit/ s) pa digital form lav feilrate 96

5 dynamisk deling av kommunikasjonsressurser systemegenskaper uavhengig av avstand mulighet til «kringkasting» av informasjon lett tilgjengelighet stor nett-dekning allerede fra oppstart av systemet temporrere krav kan lett bli im0tekommet. Uansett transmisjonsmedium vil faksimilebilder med h0y oppl0sning medf0re overf0ring av store datamengder. Men overf0ringen kan skje med forskjellige tidskrav, som f.eks. i l0pet av natten, i l0pet av noen minutter eller i l0pet av noen sekunder hvis brukeren 0nsker a se utvalgte sider av dokumentet. Dette siste vil gi en mulighet som tilsvarer «a bla gjennom» en bok eller dokument for a se om det inneholder den s0kte informasjon. Generell beskrivelse av et dokumentleveringssystem Figur 2 viser et dokumentleveringssystem med de fire funksjonssystemene: arkivsystem indekssystem kommunikasjonssystem mottakersystem [2;23 Brukerterminal ~ Vertsmaskin ~ for indeksregisteret ~ Vertsmaskin for arkivet Figur 2. Funksjonssystemer for et automatisk dokumentleveringssystem. 97

6 Kommunikasjonssystemet bestar igjen av to deler: jordbundet nett satellittnett Satellittnettet gir h0yhastighets digitate kanaler fra arkivsystemet direkte til brukeren, det vil si mottakingssystemet, mens det jordbundne nettet brukes til a S0ke i indekssystemet og til a bestille dokumenter fra arkivsystemet. Utgivere av b0ker og tidsskrifter, og eventuelt andre dokumentasjonssentre, vil tilby kildedokumenter (primrerdokumenter) til arkivsystemet. Dokumentene vil vrere lagret pa elektronisk, digital form i arkivsystemet. Bade det hele dokument og de enkelte sider vil der vrere kodet i henhold til et system som gj0r det mulig a s0ke og identifisere bade dokument og sider. Referansedata til og et kort sammendrag (abstrakt) av kildedokumentet vil bli utarbeidet av dokumenttilbyderen og sendt til et indekssystem. Brukeren (mottakeren) av dokumenter skal kunne s0ke direkte inn i indekssystemet og der fa referanse til i hvilket arkivsystem det fullstendige dokument ligger. Generelt vil dokumenttilbyder, arkivsystem og indekssystem vrere lokalisert pa forskjellige geografiske steder. Dette utelukker imidlertid ikke at arkivsystem og indekssystem kan vrere plassert pa samme sted og ogsa vrere funksjonsmessig integrert. Brukerne av indekssystemet vil kunne s0ke direkte og finne dokumentreferanser ved a bruke etablerte stikkord. Etter fullf0rt S0k kan brukeren bestille dokumentet direkte fra arkivet. Bestillingen kan dermed enten bli sendt direkte til arkivet eller bli sendt via indekssystemet til arkivet. Direkte S0king og bestilling av dokumentene kan f.eks. utf0res ved a bruke eksisterende kommunikasjonsmuligheter slik som de som tilbys av f.eks. pakkesvitsjede datanett. Pakkesvitsjede datanett synes a vrere ideelle for overf0ring av korte kommandomeldinger. Ogsa andre nett kan brukes, avhengig av hva som er tilgjengelig i de deltakende land. Et etter hvert aktuelt alternativ vil kunne bli tjenesteintegrerte digitale nett. Ved bestilling av dokumentet kan brukeren be om at dokumentet leveres momentant eller ved et senere tidspunkt, f.eks. i l0pet av natten. Brukeren skal ogsa kunne be om a fa levert enkelte sider 0yeblikkelig for a «skurnlese» disse. Arkivet sender de bestilte dokumenter via satellittlink direkte til brukeren (mottakingssystemet). Arkivet vil kunne vrere tilknyttet en sender f mottaker jordstasjon mens brukeren vil kunne vrere tilknyttet direkte en ren mottaker (receiveonly, RO) jordstasjon via et jordbundet nett. det siste tilfelle kan flere brukere vrere tilknyttet samme jordstasjon, se figur 3. 98

7 Transmisjon fra A Transmisjon fra B :J i t t tt t t t Sider til forskjellige brukere Dokument bestilling via det jordbundne nett "Receive - only" jordstasjon T /R : "Transmit and receive" jordstasjon Figur 3. Transmisjonssystem via satelitt. For a utnytte satelitt-kanalen effektivt, ber den samme digitate kanalen kunne betjene flere sentrale arkiv lokalisert i f.eks. forskjellige land. Det vil da va:re behov for et kontrollert og dynamisk adgangssystem til satellittkanalen for a unnga kollisjon mellom forskjellige arkiv. Utforming av dokumentterminalen, som del av mottakingssystemet, rna va:re fleksibel for a kunne mete forskjellige krav fra et stort antall brukere. Selv om brukeren kan benytte seg av terminalkonsollet for a bestille dokumenter eller sider fra arkivet, skal han ogsa kunne broke en separat, ordinrer sekerterminal til a kommunisere med arkivet og indeksregistret gjennom det jordbundne nettet. Dokumentterminalen rna kunne arbeide som en automatisk mottakerstasjon. 99

8 Konseptet kan defineres if0lge et antatt behov for a evere dokumenter fra digitale arkiv til brukere som er lokalisert fjernt fra arkivet. Men anvendelsene av dette konseptet er ikke begrenset til bare et slikt system. Konseptet, og spesielt transmisjonssystemet via satellitt, er teknisk velegnet for en rekke anvendelser hvor store datamengder skal distribueres. Brukerne vii via det jordbundne kommunikasjonsnettet kunne be om informasjon fra sentrale informasjonskilder, mens selve informasjonen vii bli evert brukerne via en h0yhastighets digital satellitt-link. Digitalisering av dokumenter Kildedokumenter, som finnes pa papir eller pa mikrofilm, rna digitaliseres f0r de blir lagret i det elektroniske arkivet. F0lgende metoder kan brukes til a digitalisere dokumenter: Svartfhvit digital faksimile (CCT gruppe, eller bedre, oppl0sning). Digital faksirnile som kan registrere gratoner. «Vidicon» avs0king med analog/ digital ornforming. Optisk tegngjenkjenning (Optical Character Recognition) for tekst og grafikk. Datamaskinbasert rnikrofilmgenerering. Hvis dokumentet blir digitalisert hos dokumentforfatteren, vii den digitale versjon kunne vrere det direkte resultat av skriving og redigering pa tekstbehandlingsanlegg. Arkivene i systemet vii kunne inneholde de digitale bildene av et stort antall kildedokumenter som kan ha forskjellige redigerings- og presentasjonsform. Man b0r derfor ta sikte pa a avspeile ulike egenskaper ved kildedokumentene i den form de blir digitalisert. Hvis deter teknisk mulig, b0r dokumenter digitaliseres i form av kodete tegn. Teknikken er velkjent ogden gir et moderat volum av binrer informasjon. Bade ASC og EBCDC kodene er velkjente, men for a kunne kode spesielle dokumenter, rna manta i bruk kodeteknikker med utvidet tegnsett, f.eks. tegnsett med inntil 256 tegn og symboler. Det digitale innhold av tegnkodete tekstsider er moderat, typisk 32 kbit for en A4-side. Men metoder basert pa koding av tegn kan f.eks. ikke behandle illustrasjoner. Slike dokumenter krever derfor en digitaliseringsmetode som avs0ker og registrerer aile ytre trekk ved en dokumentside, uavhengig av informasjonen som siden inneholder. Dette peker derfor i retning av bruk av digital faksirnile eller andre avs0kingsmetoder slik som de som benyttes i digital fjernsyn. For a fa et h0ykvalitets bilde rna antall bildepunkter (pixel) som registreres for en A4-side vrere rninst 4 millioner (CCT gruppe faksirnile). Skal man ha vesentlig bedre, oppl0sning og ogsa kunne registrere gratoner, kommer man opp i biide 9 og 16 millioner pixel pr. A4-side. For a utnytte de elektroniske lagrene mest mulig effektivt, samtidig som en kan redusere overf0ringstiden for et dokument fra arkivet til brukerens utstyr, rna man 100

9 komprimere det digitale innholdet i et dokument ved a ta i bruk digitale redundansreduserende teknikker. Fremtidige systemer vii ogsa matte registrere og ta vare pa fargeinformasjonen pa en dokumentside. Avhengig av digitaliseringsprosessen vii fargebilder av en dokumentside kunne inneholde tre til fire ganger sa mye binrer informasjon som et svartfhvitt faksimilebilde. Hovedtyngden av dokumenter lagret i arkivene vil vrere i A4-format. Primrerdokumenter som opprinnelig er i et annet format rna derfor enten reduseres eller ekspanderes til A4-format f0r de digitaliseres og settes inn i arkivet. Transmisjonssystemet via satellitt vil vrere enveis fra arkiv til brukerne. Hvis transmisjonsfeil generert i satelittkanalen eller i kommunikasjonsutstyret pa bakken gj0r en side uleselig, rna mottakeren via det jordbundne nettet be om at hele siden sendes om igjen. Ved vurdering av feilens pavirkning ved bruk av forskjellige kodingsteknikker, har man kommet frem til f0lgende maksimale feilrater som kan tillates i satellittkanalen: Overf0rt bilde Maksimal bitfeilrate i l0pet av 99% av aret Komprimert faksimile 0-8 Ukomprimert faksimile 10-5 Tegnkodet tekstside 10-6 Kommando- og kontrollsignaler fra senderen for synkronisering og tilpasning mellom sendende og mottakende utstyr rna ha h0y sannsynlighet for a bli mottatt og dekodet riktig hos mottakeren. Bitfeilraten for disse signalene b0r derfor ligge minst 10 ganger under bitfeilraten for selve sideoverf0ringen. Dokumentterminalen vil vrere en del av mottakingssystemet som vil besta av / Jordstasjon for mottaking av signaler fra satelitt Grensesnittkontroller Dokumentterminalen, l, , Jordstasjon ", Grensesnitt! Dokument ---,/ kontroller r v terminal 1 1 L Mottakerstasjon _. 1 Figur 4. Dokumentmottakende system. L Brukerutstyr ) 101

10 Ut-enheten for en enkel dokumentterminal vii kunne besta av et faksimileapparat eller en tegnskriver. De fleste enkie terminaler vii kunne greie seg med faksimileutstyr (CCT gruppe standard) med innebygde funksjoner for a kunne rekonstruere komprimerte bildedata. Senere, eller for brukere med spesielle krav, vii det vrere behov for faksimiieskrivere med bedre oppi0sning. Overf0ring av tegnkodete tekstsider vii vrere et viktig kompiiment til faksirnileoverf0ring ut fra avere overf0ringsvolum pr. A4-side. Brukeme vii derfor ogsa kunne ha behov for en standard alfanumerisk skriver, muligens inkludert utvidet tegnsett. Det antas videre at brukeren vii betrakte dokumentoverf0ringssystemet som et brukervennlig system hvis han eller hun har mulighet til a se pa utvalgte sider av et dokument vist pa en skjerm, f0r en eventuell papirkopi skrives ut. Arkivsystemet vii omfatte ulike arkivtyper, fra forlag og publikasjonssentre, biblioteker og arkiv som betjener begrensede brukergrupper eller helt spesielle brukere. Tre hovedgrupper av arkiv kan settes opp, kategorisert etter maten a agre dokumenter pa: Tradisjonelle arkiv. Dokumenter er lagret pa papirform eller mikrofllm. Elektronisk arkiv. Dokumenter er lagret pa elektronisk, digital form. Kombinert arkiv. Arkivet har dokumenter som er lagret etter begge de to mater nevnt over. Arkivsystemet vii sannsynligvis i hovedsak vrere et elektronisk arkiv, kombinert med muligheten til a digitalisere papirdokumenter etter hvert som brukeme s0ker etter dokumenter som ikke allerede finnes lagret pa elektronisk form. Transmisjonssystemet via satellitt Vi har i den videre presentasjon konsentrert oss om beskrivelsen av ECS satellittene. Antennesystemet i jordstasjonen vii inneholde en dedisert antenne som vii bli brukt til mottaking og sending. Eksempel pa spesifiserte deknings-soner er vist i figur 5. Sonene 1, 2 og 3 vii kreve en jordstasjon med 5 m antenne. sone 4 vii antennediameteren matte 0kes til5.8 m. Transmisjonshastigheten gjennom satellitten vii vrere konstant og brukt av aile senderstasjoner. Systemkapasiteten, regnet i antall sider pr. time, vii imidlertid vrere variabei og avhengig av den digitale representasjon av sidene. En transmisjonshastighet pa Mbitfs er foreslatt for APOLLO-systemet. ECS/ SMS systemet vii rammestruktur og feilkorrigerende koding, FEC, redusere den effektive informasjonshastigheten til 960 kbit/ s. Dette er n-64 kbit/ s hvor n= 15. Kommunikasjonssystemet via satellitt er a betrakte som et datatransmisjonssystem med mellornlagring. 102

11 Figur 5. Dekningsomdtder for European Communication Satellite (ECS) med Satellite Multiservice System (SMS). SDN- tjenesteintegrerte digitale nett Med et digitalt, tjenesteintegrert nett forstar vi et digitalt nett som kan overf0re tale, tekst, data og bildeinformasjon og hvor abonnentene er tilknyttet via et standardisert abonnentgrensesnitt. De f0rste digitale sentralene er allerede installert som ledd i digitaliseringen av telefonnettet, men integrasjon mellom telefon og datatjenester i stor skala vii f0rst kunne skje fra omkring sitt arbeid.med SDN harden i~temasjonale standardiseringsorganisasjonen CCilT definert begrepene «0verf0ringstjenesten> og «Teletjenester». Begge disse kommer under begrepet «Telekommunikasjonstjenesten> som er det totale sett med tjenester som teleadrninistrasjoner tilbyr abonnentene. vi"ed overf0ringstjenester menes telekommunikasjonstjenester som bare bestar av rene transrnisjons- og svitsjefunksjoner. Med teletjenester menes komplette brukertjenester som i tillegg til overf0ringsfunksjonene ogsa ornfatter funksjoner i abonnentutstyret. Et sentralt punkt i forbindelse med datatjenester i SDN er abonnentgrensesnittet. Det defmerer den tekniske sammenkoplingen mellom abonnentens utstyr 103

12 og det offentlige nettet. Abonnentgrensesnittet i SDN vil vrere internasjonalt standardisert og finnes i flere varianter slik at det passer for forskjellige typer abonnentutstyr og brukersystemer. Til na er det definert to abonnentgrensesnitt i forbindelse med SDN: SDN grunnaksess (2B+D) SDN f0rste ordens aksess (30B+D) hvor B star for 64 kbitj s og D for 16 kbit/ s. Grunnaksess bestar av en «passiv buss» som muliggj0r terminering av telenettforbindelser pa inntil 8 forskjellige steder innen en bygning. Overf0ringskapasiteten er 2x64 kbit/ s fast multiplekset for informasjonsoverf0ring (2B). Hver informasjonskanal er i utgangspunktet linjesvitsjet og fullstendig transparent. Hver kanal kan handtere bare en linjesvitsjet talesamtale om gangen. En eller begge kanalene kan eventuelt brukes til pakkesvitsjet overf0ring. Pa hver av disse kan man ha flere uavhengige datasamtaler om gangen basert pa sakalt statistisk multipleksing. tillegg til B-kanalene finnes det en 16 kbit/ s kanal (D) med bitorientert (pakkesvitsjet) overf0ring beregnet for signalering og visse typer dataoverf0ring. F0rste ordens aksess er blant annet beregnet for hussentraler med inntil 30 bylinjer. Overf0ringskapasiteten er 30x64 kbit/ s fast multiplekset for informasjonsoverf0ring (30 B). Hver informasjonskanal er linjesvitsjet og fullstendig transparent pa samme mate som for grunnaksess. Hver kanal kan handtere bare en talesamtale om gangen. En eller flere av kanalene kan eventuelt brukes til pakkesvitsjet overf0ring. tillegg til B-kanalene finnes en 64 kbit/ s kanal (D) med bitorientert (pakkesvitsjet) overf0ring beregnet for signalering og visse typer dataoverf0ring. SDN er altsa i sin grunnfunksjon et overf0ringsnett, og de tjenestene som er knyttet til selve nettet, er dermed overf0ringstjenester. SDN er beregnet a skulle kunne vrere overf0ringsnett for mange typer «teletjenesten>. Med teletjenester menes offentlige tjenester som er basert pa CCT-rekommendasjoner, og som tilbys av teleadministrasjoner i mange land som apne, internasjonale tjenester. Disse kan bruke bade SDN og andre nett som brerere. SDN skal ogsa kunne vrere brerer for mange andre dataoverf0ringsbehov. de siste arene har mange bedrifter og bransjer tatt i bruk landsdekkende interne datainformasjonssystemer med behov for raske og effektive kommunikasjonsl0sninger. De etablerer dermed sine egne, lukkede datainformasjonsnett basert pa bruk av televerkenes overf0ringstjenester. Eksisterende datainformasjonsnett bruker leide samband og dedikerte datanett som brerer. Fremtidens SDN f0rste fase av SDN villinjesvitsjede tjenester bli etablert. Deer f0rst og fremst beregnet for overf0ring av tale der abonnentutstyret er hussentraler og apparater for telefoni. Visse typer dataoverf0ring vil ogsa kunne bruke disse tjenestene, men 104

13 linjesvitsjede tjenester vii ikke vrere tilstrekkelig for a dekke aile ulike behov for dataoverf0ring innenfor nreringsliv og offentlig forvaltning. Flere av de 0nsker og krav til funksjonelle egenskaper ved tjenestene som stilles fra brukere av datakommunikasjon, vii best kunne im0tekommes med pakkesvitsjing. Pakkesvitsjede tjenester vii derfor etableres sa tidlig som mulig i SDN slik at SDN ikke kommer pa etterskudd nar det gjelder datakommunikasjon. SDN vii videre bli bygget ut med nye svitsjemetoder etter hvert som dette er teknisk og 0konomisk hensiktsmessig, og etter hvert som nye overf0ringstjenester vii kreves av markedet. Diskusjoner er allerede i gang om hvordan et fremtidig bred bands SDN skal utformes, og hvilke svitsjemetoder som kan vrere aktuelle i den sammenheng. F0r pakkesvitsjede tjenester kan innf0res i SDN vii det norske Televerket foreta en betydelig utbygging av DA T APAK for a dekke ettersp0rselen de nrermeste arene. Tilsvarende utbygging skjer ogsa i andre land. DA T APAK vii dermed vrere et stort og betydelig nett pa det tidspunkt pakkesvitsjede tjenester kan innf0res i SDN. Pa denne maten vii pakkesvitsjede tjenester kunne tilbys SDN pa et tidlig tidspunkt. De tilbys i det samme abonnentnettet som linjesvitsjede tjenester, og utgj0r dermed en integrert del av tjenestespekteret i SDN. Samtrafikk mellom SDN-abonnenter med pakkesvitsjing og abonnenter i DATAPAK blir dermed ogsa mulig. senere faser av SDN-utviklingen vii pakkehandteringsenheter antakelig komme som integrerte moduler i digitale telefonsentraler. Disse modulene vii trolig muliggj0re andre typer pakkesvitsjing enn dem vi kjenner i dag. D A TEX, som ved arsskiftet had de om lag abonnenter i Norge, vii ogsa bli bygget videre ut de nrermeste arene for a dekke en stadig 0kende ettersp0rsel. DA TEX vii dermed ogsa vrere et stort nett pa det tidspunkt SDN kommer for fullt. DATEX er i virkeligheten 4 logisk separate nett sett fra brukersiden, ett for hver av hastighetene 600, 2400, 4800 og 9600 bit per sekund. Pa samme mate som i tilfellet med DA T APAK, vii det kunne bli mulig a kople abonnentutstyr til DATEX via digitale SDN-abonnentlinjer. Dermed kan tjenestene i DATEX ogsa tilbys til SDN-abonnenter, samtidig som samtrafikk mellom abonnenter i SDN og abonnenter i DA TEX blir mulig. De linjesvitsjede tjenestene i SDN vii vrere basert pa kanaler med hastighet pa 64 kbit s. Disse vii funksjonsmessig vrere noksa like tjenestene i DA TEX, men har altsa mye st0rre overf0ringskapasitet. Malsettingen for det norske Televerkets arbeid fremover vii vrere a foreta en koordinert nettutbygging med linjesvitsjing, pakkesvitsjing og nye svitsjemetoder, der digitaliseringen av telefonnettet sammen med den videre utbyggingen av DA TEX og DA T APAK utgj0r grunnlaget for fremtidens offentlige telekommunikasjonsnett: SDN. Figur 5 viser en skisse over SDN og de dediserte datanettene med angivelse av hvilke aksessmuligheter til DA T APAK som vii vrere aktuelle i tidlige faser av SDN-utviklingen. De mest aktuelle abonnentgrensesnitt er ogsa angitt. 105

14 V.24/V.11 SDN llnjesvitsjlng pa 64 kblt/s r------, 64 kbit/s : X : 64 kbit/s L J V.24/V.11 Fast aksess Fast aksess Svltsjet aksess Svltsjet aksess X.21 X.21 bis 2400 blt/s 600 bit/s r bitls X 9600 blt/s ~ J 4800 bit/s X 4800 blt/s.. L J : X : J L----.J X :. DATEX 2400 bit/s 600 bit/s llnjesvltsjlng pa 4 hastigheter (4 logisk separate nett) X.21 X.21 bis Figur 6. Skisse over SDN og de dediserte datanettene med angivelse av hvilke aksessmuligheter til DATAPAK som vil vrere aktuelle i tidlige faser av SDN-utviklingen. De mest aktuelle abonnentgrensesnitt er ogsa angitt. 106

15 Konklusjon Norges Tekniske Universitetsbibliotek, som landets hovedbibliotek for teknisk litteratur, har bevisst og aktivt bygd ut en litteraturtjeneste som an vender seg av direkte s0ketjenester via telenettet til bibliografiske referansedatabaser. Bestilling av dokumentene kan riktignok gj0res automatisk, men levering av selve dokumentene fra et annet dokumentarkiv eller bibliotek kan fortsatt ta bade dager og uker, noe som i hovedsak skyldes manuell effektuering av bestillingen og overf0ring ved ordinrere posttjenester. Utviklingen pa telekommunikasjonssiden, med jordbundne digitale datanett og h0ykapasitets satellittkanaler, vil f0re til at det s0kte dokument i sin helhet kan overf0res fra litteraturdatabasen til den som s0ker dokumentet. Dette vil vrere til stor nytte og glede for den virkelige bruker av bibliotekstjenesten; han eller hun som trenger dokumentet som ledd i sitt arbeid. 107

16