TTK4125 Datastyring Laboratorieøving: Transmisjonslinjer og EMC
|
|
- Rolf Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TTK4125 Datastyring Laboratorieøving: Transmisjonslinjer og EMC Revisjoner: GH/PGA/VS/TU 1996 JR/GM 2007 AAE/GM/ØS 2008 AAE/GM 2009 SJS 2010 AK 2011 KAKV 2012
2 Beskrivelse av laboratorieplass og utstyr Oversikt over laboratorieplass Laboratorieplassen er bygd opp rundt en ca. 10 meter lang kabelgate, se Figur 1. I figuren kan vi se kabelgaten, samt en koplingstavle, et oscilloskop, en signalgenerator og et nettfilter. Vi vil typisk kople forskjellige typer signalkabler mellom de forskjellige komponentene i dette oppsettet. På koplingstavlen er det en effektleder til et triac styrt strømuttak, som skal være tilkoplet en panelovn, som fungerer som last. Pass på at ovnen er tilkoplet og at termostaten står på maks. temperatur. Triac styringen fungerer som støykilde i kabelgaten. Endene til hver av signalkablene er lagt ut med kontakter på koplingstavlen. I den ene enden av kablene er det også lagt ut skruterminaler for tilkopling av termineringsmotstander. Det er viktig å merke seg nettfilteret i Figur 1. Triac styringen genererer et kraftig støysignal, og det er viktig å filtrere bort dette slik at vi ikke tilfører nettet støy og dermed forstyrrer elektroniske apparater i resten av huset. Figur 1 Oversikt over arbeidsplassen. 2
3 Utstyrsbeskrivelse Koplingstavle Signallederne er koplet opp mot en koplingstavle, der kablene er terminert i et kretskort med koaksialkontakter av typen BNC (Bayonet Neill Concelman), se Figur 2. Dette er ikke en ideell løsning, da banene på kretskortet og kontaktene vil ha en karakteristisk impedans som ikke nødvendigvis er tilpasset kabelen, noe som vil kunne gi refleksjoner i overgangen mellom kabel, kretskort og kontakt. Ved en bølgelengde i størrelsesorden kabellengden L eller mindre, vil en kunne få refleksjonsproblemer. Bidraget fra disse refleksjonene vil imidlertid bli ubetydelig når bølgelengden er mye større enn kabellengden. 10 L L 10 Figur 2 BNC kontakter [Amphenol Corporation]. Eksempel Distanse fra kabel til utgang på BNC kontakt er mindre enn. Som en tommelfingerregel kan vi si at for bølgelengder 10 L 1 m, vil feiltilpasning i impedans ha liten betydning. Forplantingshastigheten, fasehastigheten, til en bølge er gitt av v f, der f er signalets frekvens. Antar vi en forplantningshastighet v 0,5 c m/s (hvor c m/s er lyshastigheten), finner vi at feilen blir ubetydelig opp til f v 150 MHz. Eksempel En L 1 m lang kabel mellom tavle og oscilloscop vil gi betydelige refleksjoner for frekvenser over f 0,5 c 15 MHz dersom man ikke er nøye med terminering. 10 L 3
4 Figur 3 Koplingstavle. Figur 3 viser koplingstavlen. For hver kabeltype er det fire kontakter. Figuren viser kontaktene for 50 koaksialkabel. De to BNC kontaktene er henholdsvis inngang og utgang fra kabelgaten. De to skrukontaktene brukes til å terminere kabelen. Terminering kan gjøres med de faste motstandene eller potmeteret, vist i Figur 4. Bruk multimeter for å lese av verdien på potmeteret. Ved bruk av potmeter, bruk korte ledninger eller en BNC til bananplugg ledning for å minimalisere støy. Figur 4 Termineringsmotstander, fast motsand (t.v.) og potmeter (t.h.). 4
5 Figur 5 Terminering av kabel (t.v.) og avlesning av motstand med multimeter (t.h.). 5
6 Triacstyring Venstre del av koplingstavlen brukes til å styre tennvinkelen på et triac styrt effektuttak. En triac er en spesiell halvlederkomponent som brukes mye i styring av vekselstrøm, se Figur 6. Komponenten fungerer som en bryter, og vil normalt sperre for strøm gjennom terminalene T1 og T2. Dersom en strømpuls påtrykkes gate terminalen G, vil komponenten åpne, og strøm kan fritt løpe begge veier gjennom T1 og T2 terminalene. Komponenten vil også fortsette å lede strøm, selv om strømmen i gateterminalen opphører. Dersom også strømmen gjennom T1 og T2 opphører, vil imidlertid komponenten gå tilbake til å sperre. I et nett med 50 Hz vekselspenning vil dette skje hver gang spenningen passerer null volt, dvs. 100 ganger hvert sekund. Ved å pulse gate terminalen med forskjellig fasevinkel relativt til nullgjennomgang (se høyre del av Figur 6 samt Figur 7) slipper en gjennom bare en del av spenningsperioden, og slik styres RMS (root mean square) spenningen til lasten. Figur 6 Triac og fasevinkelstyring av vekselstrøm. Prinsippet er enkelt og effektivt, og vanlige triac er kan tåle opp mot tusen Volt og samtidig svitsje opp mot flere hundre Ampere med lite tap. Ulempen er de kraftige transientene som genereres når triac en åpner. Ved svitsjing av store effekter vil dette kunne resultere i at betydelig støy blir utsendt både via fordelingsnett og i form av elektromagnetisk stråling fra ledninger mellom triac og last. (Hvorfor? Hvor mange ledd har Fourierrekken til en diskontinuerlig periodisk funksjon?) Det er denne egenskapen vi bruker i denne oppgaven, hvor triac en fungerer som støykilde. Vi skal se på hvordan denne støyen smitter over fra effektkabelen til signalkablene i kabelgaten. 6
7 Triac en slås på med lysbryteren på koplingstavlen. For å endre tennvinkelen brukes skruknappen til høyre for bryteren. Kople oscilloskopet til signalutgangen på triac en for å se tennvinkelen. Figur 3 viser plasseringen til lysbryteren og skruknappen. Figur 7 Tennvinkel til triac. Et par praktiske råd Både oscilloskop og signalgenerator kopler nettjord til signaljord. For å unngå jordsløyfer kan det lønne seg å bruke skilletrafo, se Figur 8, mellom nett og oscilloskop. Kabler, termineringsmotstander (se Figur 4 og Figur 9), T plugger/forgreningsplugger (se Figur 9) osv. finnes i verktøykassen. Figur 8 Skilletrafo. Figur 9 T plugg (t.v.) og termineringsmotstand for kabel (t.h.). 7
8 Oppgaver Impedanstilpassing og transmisjonslinjer Oppgave 1 Probeledningens påvirkning I denne oppgaven skal vi se på hvordan signalkabelen mellom oscilloskop og det vi måler på kan påvirke målingene. Oppsett Skru på og still inn signalgeneratoren til å gi ut en firkantpuls med grunnfrekvens på omlag 1 MHz, og en peak to peak amplitude (topp til bunn) på omlag 1 V. Bruk oscilloskopet til å sjekke dette. Still inn oscilloskopet til 0,5 V/div vertikalt og 25 ns/div horisontalt, eller slik at du får med en enkelt flanke av firkantpulsen når du nå etterpå skal måle på utgangen til signalgeneratoren. Dersom det er problematisk å få stilt inn oscilloskopet, kan man bruke AUTO SET knappen først, og gjøre finjusteringer etterpå. For å kunne sammenligne responser (stigetider/falltider) bruker vi lagringsfunksjonen på oscilloskopet: Trykk SAVE/RECALL, velg WAVEFORMS, riktig kanal og en lagringsplass, f.eks. ref A. Trykk SAVE for å lagre bølgeformen. Får å vise lagret bølgeform, settes ref A til ON i REF MENU. Dersom du kopler bort signalgeneratoren, skal den lagrede bølgeformen nå henge igjen i bildet (med hvit farge). Når man måler på periodiske signaler er det ofte fordelaktig å midle over flere målte perioder for å redusere støy. Mange støykilder er ukorrelerte (uperiodiske), og støybidragene kansellerer derfor hverandre når man midler signalet over flere perioder. På det digitale oscilloskopet på arbeidsplassen kan man midle inngangssignalet ved å trykke på AQUIRE, og deretter velge AVERAGE. Her kan man sette antall perioder man ønsker å midle over. Sett AVERAGES til 16 (flere perioder gir bedre støyundertrykking, men det tar da lengre tid å se endringer i det periodiske signalet). Husk at inngangen på oscilloskopet har tilnærmet uendelig impedans (du kan prøve å måle motstanden med multimeteret). Utførelse 1) Bruk først en høyimpedant måleprobe (se Figur 10) til å måle direkte på utgangen til signalgeneratoren. Sett jordingsklypa på skjermen/kappen på BNCkontakten, og probespissen inn i midten av BNC kontakten. Se til at du får fylt oscilloskopskjermen med én flanke, som beskrevet ovenfor. Sjekk at bryteren 1X/10X på probespissen står innstilt på 1X. Lagre denne bølgeformen til ref A på oscilloskopet. 2) Bytt ut måleproben med en 50 Ω koaksialkabel 1 direkte mellom signalgeneratoren og oscilloskopet. Lagre denne bølgeformen på ref B. 1 Denne impedansen referer til kabelens karakteristiske impedans, Z o. 8
9 3) Bruk så en T plugg og en 50 Ω termineringsmotstand (se Figur 9, motstandsverdien står oppgitt på den ene enden) til å terminere kabelen direkte ved oscilloskopet. Legg merke til eventuelle endringer i amplituden på det målte signalet. Spørsmål a) Hvilken av måleoppkoplingene har raskest respons (stigetid/falltid)? b) Hvilken fordel har det å bruke en høyimpedant måleprobe istedenfor en lavimpedant, terminert 50 Ω koaksialkabel? (Tips: Ukjent impedans i kilde, belastning av kilde.) Figur 10 Måleprobe. (Kan ha annet utseende.) Oppgave 2 Signalforplantning og linjeterminering Vi skal nå se litt på hvordan et signal forplanter seg i en lang kabel, hvordan det blir reflektert i enden av kabelen, og hvilken betydning terminering av kabelen har for signalet. Les gjerne om pulstransport i kompendiet (Kapittel 1 Transmisjonslinjer og bølgefenomener) før dere gjør denne oppgaven. Oppsett Bruk en T plugg ved signalgeneratoren. Kople en 50 Ω koaksialkabel til inngangen for 50 Ω koaksialkabel på kabelgaten, og en 50 Ω koaksialkabel direkte til oscilloskopet. Utgangen fra kabelgaten koples til den andre kanalen på oscilloskopet, se Figur 11. (Den observante student vil nå legge merke til at vi har laget en diger jordsløyfe. Støymessig er dette egentlig ganske ugunstig, men det er vanskelig å unngå, så vi får heller bare akseptere dette her.) Ideelt sett ønsker vi å måle hva som skjer i hver sin ende av den 10 m lange kabelen i kabelgaten. 9
10 Figur 11 Oppsett. Utførelse og spørsmål a) Prøv først uten noen form for terminering på koplingstavlen. Hvordan ser signalet ut ved inngangen på og utgangen av kabelen i kabelgaten? (Tips: Signalet reflekteres ved utgangen.) b) Kabelgaten er ca. 10 meter lang, og signalet må vandre denne strekningen. Bruk markørene på oscilloskopet for å måle tidsdifferansen. Trykk på CURSOR og velg type TIME. Markørene velges med knappene ved displayet, og flyttes ved å dreie det store hjulet øverst til venstre. Prøv å beregne fasehastighet i kabelen ut fra responsen. Sammenlikn fasehastigheten med lyshastigheten (c m/s). c) Terminer utgangen av kabelen med forskjellige motstander (f.eks. 1 kω, 100 Ω, 47 Ω, 10 Ω, 1 Ω). Kople potmeteret eller de faste motstandene til skruterminalene på koplingstavlen. Forklar de forskjellige responsene ut fra teorien om refleksjon i transmisjonslinjer. (Tips: Husk at belastningsimpedans som er hhv. større eller mindre enn karakteristisk impedans vil gi refleksjonskoeffisienter med motsatte fortegn). 10
11 d) Sammenlign responsen du får når du terminerer med en 47 Ω motstand på koplingstavlen, med den du får ved å terminere med 50 Ω direkte ved oscilloskopet (bruk en T plugg). e) Beregn kapasitans per meter, c [F/m], og induktans per meter, m [H/m], for 50 Ω m 1 koaksialkabelen ut fra formlene Z0 og v (jfr. evt. Figur 1 og c m c avsnittet om implikasjonene av løsningen av telegraflikningene i kompendiet Kapittel 1 Transmisjonslinjer og bølgefenomener). Fyll ut i tabellen nedenfor. f) Fortsett med minst 2 av de andre kabeltypene. Finn eksperimentelt henholdsvis karakteristisk impedans, Z 0, og fasehastighet, v, og beregn F/m og H/m for de valgte kablene. Fyll ut i tabellen under. g) Gitt en kabellengde på 10 meter; ved hvilke frekvenser vil transienter i denne kabelen bli av betydning? Kabel Karakteristisk impedans, Z o [Ω] Fasehastighet, v [m/s] Kapasitans, c [F/m] Induktans, m [H/m] Antenne Høyttaler Flatkabel Koaksial, 50 Ω Koaksial, 75 Ω TP shielded TP unshielded 11
12 Kabelstøy Oppgave 3 Støy fra en nærliggende kraftkabel Signalkabler som ligger nært opp mot kraftkabler vil lett kunne plukke opp støy fra disse. Raske endringer i spenning vil gi kapasitivt overført støy, mens raske endringer i strøm overfører støy induktivt. Kabeltype, terminering av signalkablene og skjerming vil være avgjørende for hvor mye støy som plukkes opp. Oppsett Kople oscilloskopets kanal 2 til signalutgangen på triac en (BNC kontakt til høyre for stikkontakt). Sett måleproben til 10X for å holde signalet innenfor oscilloskopets måleomfang (denne deler ned signalet til 1/10 av sin egentlige amplitude). Sett trigger til kanal 2 (trykk på TRIG MENU, og velg SOURCE som Ch2), og juster triggernivå slik at bildet blir stabilt. Sett triac ens tennvinkel til omlag 90 (pilen på bryteren peker ca rett opp). Figur 12 Måleprobetilkopling for signalutgang på triac. Utførelse og spørsmål a) Hvorfor blir støyen størst ved denne tennvinkelen? (Tips: Tenk Fourierrekke, evt. størst derivert.) b) Ta utgangspunkt i kablene du så på i oppgave 2. La kablene være åpne (ingen terminering på inngang eller utgang) og uten å sette på signal. Kople oscilloskopets kanal 1 til utgangen på de forskjellige kabeltypene og noter amplituden til støyen i tabellen på neste side. Bruk spissverdideteksjon på oscilloskopet. Trykk AQUIRE og velg PEAK DETECT. For å måle amplituden, kan man bruke enten CURSOR eller MEASURE funksjonene på oscilloskopet. Hvilken kabel gir hhv. best og dårligst beskyttelse mot støy? c) Induktivt overført støy gir opphav til et strømsignal. Spenningen som støyen genererer vil være avhengig av inngangsimpedansen (termineringen) av kabelen. Terminer utgangene med kablenes karakteristiske impedans (som ble funnet i oppgave 2), se Figur 13 for et eksempel på en oppkopling. Mål støyamplitudene og noter dem i tabellen på neste side. 12
13 Figur 13 Oppsett. Kabel Åpen (peak to peak) Terminert (peak to peak) Antenne Høyttaler Flatkabel Koaksial, 50 Ω Koaksial, 75 Ω TP shielded TP unshielded 13
14 Oppgave 4 Skjerming Ved å trekke en skjerm (Faradaybur) rundt en kabel kan vi gjøre den mindre følsom for støy. Hvordan skjermen termineres er imidlertid avgjørende for resultatet. Her skal vi sammenligne TP kabel (twisted pair kabel) med og uten skjerm. Oppsett Bruk samme oppsett som i oppgave 3, med oscilloskopets kanal 2 tilkoplet signalutgangen på triac en, og med oscilloskopets kanal 1 tilkoplet utgangen på TPkabel uten skjem (del a) eller TP kabel med skjerm (del a, b og c). Utførelse og spørsmål a) La skjermingen være utilkoplet (for TP kabel med skjerm). Sammenlign støyen for TP kabel med og uten skjerm. Hvor godt beskytter skjermingen mot støy? Er det noen forskjell i de to tilfellene? b) Mål på utgangen til TP kabel med skjerm. Kortslutt skjerm og negativ signalleder (kappe på BNC plugg,) ved inngangen til kabelgaten, se Figur 14. Hva skjer med støyen i dette tilfellet? c) Mål på utgangen til TP kabel med skjerm. Kortslutt skjerm og negativ signalleder ved utgang fra kabelgaten, se Figur 14. Gir dette bedre eller dårligere beskyttelse mot støy? Figur 14 Kortslutning av skjerm om negativ signalleder, ved inngang (t.v.) og utgang (t.h.). Figur 15 TP kabel med mulighet for skjerming 14
15 Støy og krysstale i flatkabel De enkelte ledningene i en flatkabel gir liten beskyttelse mot støy. Siden lederne ligger så nært inntil hverandre, vil et signal i en leder lett smitte over på nabolederen (krysstale). Ved lange signaloverføringer egner flatkabel seg generelt dårlig. Ved å benytte strømsløyfer, balanserte signallinjer og/eller bruke noen av lederne som skjerming, kan imidlertid følsomheten for støy reduseres. I Figur 16 ser vi et ubalansert oppsett med felles skjermjord, i midten et ubalansert oppsett med skjermjord i annenhver leder, og til høyre et balansert oppsett med skjermjord. Oppgave 5 Støy fra en effektleder Figur 16 Eksempler på skjerming i flatkabel. Oppsett Det skal ikke koples signal på lederne, triac en brukes som støykilde, slik som i oppgave 3 og 4 (tennvinkelen skal være 90 ). Utførelse og spørsmål a) Bruk en av lederne i flatkabelen som jord og mål støyen som plukkes opp i de andre lederne, se Figur 17. (Tips: Bruk spissverdideteksjon på oscilloskopet.) b) Prøv med to jordledere med en signalleder imellom, se Figur 18. Hvordan hjelper dette på støyen? (Tips: Jordplan.) c) Eksperimenter også med terminering i en eller begge endene av flatkabelen, se Figur 19. Hva skjer med støyen nå? (Tips: Last.) 15
16 Jord på tavle (ved TP shield) Figur 17 Oppkopling i del a). Jord på tavle (ved TP shield) Figur 18 Oppkopling i del b). Jord på tavle (ved TP shield) Figur 19 Oppkopling i del c). 16
17 Oppgave 6 Krysstale mellom parallelle ledere Oppsett Skru av triac lasten. Signalgeneratoren koples til en av lederne i flatkabelen. Utførelse og spørsmål a) Med en leder som felles jordreferanse, send inn et signal i en av lederne og mål signalet som plukkes opp i nabolederne. (Tips: bruk AVERAGE på oscilloskopet for å undertrykke annen støy.) b) Eksperimenter med terminering av lederen som plukker opp krysstalen. Hva er den største forskjellen sammenliknet med del a)? c) Eksperimenter med frekvens og signalform. Hvilke frekvenser smitter mest mellom lederne? Hvilken signalform smitter mest? Figur 20 Oppkopling del a) (t.v.) og oppkopling del b) (t.h.). 17
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om operasjonsforsterkere
DetaljerTermination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).
Lab inf5460 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit board Oscilloscope
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerTidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop
ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og
DetaljerLabbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger
Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger 1 Div. utstyr/måleutstyr BNC: Plugg (kontakt) 50Ω sørger for at både midtleder og kappe blir koplet til koaksialkabelen.
DetaljerLABJOURNAL BIRD WATTMETER
LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING
DetaljerAv denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.
ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut
DetaljerInstruksjonsmanual til lab-utstyr
M:\BRUKER\_PROSJEKTER\P2013_04_Instruksjonsmanual-labinstrumenter\1 Tekst\Instruksmanual v01-10-13.docx 1 Instruksjonsmanual til lab-utstyr Innholdsfortegnelse 1 Multimeter... 2 2 Strømforsyning (power)...
DetaljerPraktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerINF1411 Oblig nr. 2 - Veiledning
INF1411 Oblig nr. 2 - Veiledning Informasjon Instrumentene som behøves i denne obligen er markert over: DMM det digitale multimeteret er du kjent med fra foregående oppgave. Scope er et oscilloskop som
DetaljerLab inf5460 Obligatorisk oppgave 2
Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit
DetaljerLABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning
LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:
DetaljerEnkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Enkle logiske kretser Vi
DetaljerBølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form
Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske
DetaljerEskeland Electronics AS
Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og
DetaljerPraktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter
DetaljerKoding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00
Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Innvendig i senderen: Innstilling av anleggskode: Anleggskode stilles inn på bryter 3 8 på den 8 polete bryteren. Skal stilles likt i sender og mottaker. Ved innstilling
DetaljerElektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING
DetaljerElektronikk. Sammenkoplingsteknologi. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Sammenkoplingsteknologi Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Sammenkoplingsteknologi Sammenkopling Kabler Trykte kretskort DAK-verktøy Produksjon Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 Sammenkopling
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Gruppenummer: Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved
DetaljerBeregning av gjensidig induktans
Beregning av gjensidig induktans Biot-avarts lov: B = µ I 2πr Hvor B er magnetisk flukstetthet i avstand r fra en lang leder med strømmen I. Øker med større I Avtar med større r Eksempel: Antar langsidene
DetaljerEKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerINF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign
INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer
DetaljerINF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning
INF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning Informasjon Instrumentene som behøves i denne obligen er markert over: DMM det digitale multimeteret er du kjent med fra de to foregående oppgavene Scope er et oscilloskop
DetaljerTreleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.
Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen
DetaljerLab 7 Operasjonsforsterkere
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 7 Operasjonsforsterkere Sindre Rannem Bilden 13. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Forsterker med tilbakekobling I en operasjonsforsterker
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.
DetaljerElektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1
Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres
DetaljerUniVox Mentor Art. nr.: 1104030
UniVox Mentor Brukerveiledning, vedlikeholdsog monteringsanvisning UniVox Mentor INNHOLD UniVox Mentor Art. nr.: 1104030 UniVox Mentor... 1 Beskrivelse av systemet:... 2 Følg punktene under for en vellykket
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerTransistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010
Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html
DetaljerForelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser
DetaljerLøsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009
Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å
Detaljer7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS
7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av
DetaljerLøsning eks Oppgave 1
Løsning eks.2011 Oppgave 1 a) 3) å minske forvrengningen b) 2) 93 db c) 3) 20 d) 2) 100 e) 2) høy Q-verdi f) 2) 0,02 ms g) 1) 75 kω h) 4) redusere størrelsen på R1 i) 1) 19 ma j) 2) minsker inngangs- og
DetaljerEnkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk)
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert 11. mars 2014 T.Lindem Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk)
DetaljerLABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN
LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODKSJON TIL LABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og negative halvperioder.
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Eksamensdato: 17.12.2014 Varighet/eksamenstid: Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): 3 timer TELE1001A 14H Ingeniørfaglig yrkesutøving og arbeidsmetoder
DetaljerBrytning av små induktive strømmer
Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler
Detaljer1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!
D:\Per\Fag\Styresys\Oppgavebok\K8055LV_12\Øving 1\K8055_LV2012_SANN1_2014.wpd Fag SO507E Styresystemer HIST-AFT jan 14 PHv Dataøving 1 SANNTID MED LABVIEW Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle
DetaljerElektronikk og IT DIGITALTEKNIKK
Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen
DetaljerLab inf5460 Oppgave 2 Måling av kablers følsomhet for elektrisk og magnetisk støy
Lab inf5460 Oppgave 2 Måling av kablers følsomhet for elektrisk og magnetisk støy Praktisk gjennomføring: Labansvarlig er Yngve Hafting, epost: yngveha@ifi.uio.no, telefonnummer 228 41691, rom nummer 515
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
Detaljer2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter
Anritsu brukertips : 2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Opsjon 21: Dette brukertips dokumentet beskriver bruk av opsjon 21, med navn Transmission Measurement
DetaljerPrøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag
Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerForelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon
DetaljerSolcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.
Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor
DetaljerOppsummering om kretser med R, L og C FYS1120
Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerLaboratorieoppgave 8: Induksjon
NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk
DetaljerUniversitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi
Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015
DetaljerOnsdag isolator => I=0
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de
Detaljer= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m
Løsning eks.2012 Oppgave 1 a) 3) 28 V rms b) 2) 2V c) 2) 95 db. Beregning av SPL i 16 m avstand ved P o = 200 W når 1 W gir 96 db i 1 m avstand: Økning i db SPL når tilført effekt til høyttaleren økes
DetaljerELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling.
NB 377 8.1.2009 Rev 1.0 Bruksanvisning for ELKO Universal Relé. RS16 art.nr. 4543 ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger
DetaljerDMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser
DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser Brukermanual 2009 V1 Laget i Norge av CLS www.cls.no - kontor@cls.no 1 Innholdsfortegnelse: Side 1: Bruksanvisning forside. 2: Innholdsfortegnelse 2: Spesifikasjoner 3:
DetaljerUniVox SLS-300 Den komplette forsterker for 300m 2
UniVox SLS-300 Brukerveiledning, vedlikeholdsog monteringsanvisning UniVox SLS-300 Den komplette forsterker for 300m 2 INNHOLD UniVox SLS-300 Art. nr.: 1104365 UniVox SLS-300... 1 Generelt om UniVox SLS
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerGENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.
GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON GENERELT OM DIMMING Ved dimming av forskjellige lyskilder benyttes prinsippene fasesnitt og faseavsnitt. De aller fleste dimmere har fasesnittregulering på den positive
DetaljerForelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
DetaljerObligatorisk oppgave 2 INF1410 Våren 2009
V- V- V- V+ V+ V+ Obligatorisk oppgave 2 INF1410 Våren 2009 Informasjon: Denne obligatoriske oppgaven skal fortrinnsvis løses i grupper med to studenter, og den praktiske delen skal utføres på lab. Har
DetaljerMetodikk for tiltak mot høgfrekvent støy
Kursdagene 2014: Jording og jordingssystemer 2014 Trondheim, 9. og 10. januar 2014. Metodikk for tiltak mot høgfrekvent støy av Nils Arild Ringheim, Statnett SF Innhald Innleiing Definisjonar og terminologi
DetaljerKabelanlegg Side: 1 av 5
Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerLaboratorieøving 1 i TFE Kapasitans
Laboratorieøving i TFE420 - Kapasitans 20. februar 207 Sammendrag Vi skal benytte en parallelplatekondensator med justerbart gap til å studere kapasitans. Oppgavene i forarbeidet beskrevet nedenfor må
DetaljerAnalog til digital omforming
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Analog til digital omforming Studere noen D/A- og A/D- kretser Revidert, 27 sept. 06 T.Lindem Utført
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag
DetaljerBatteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.
Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og
DetaljerLokalisering av rørledninger
Lokalisering av rørledninger Molde, 5. Oktober 2004 Magne Roaldseth Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 1 Metoder/utstyr for påvisning av rør Det er i hovedsak to metoder som benyttes
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerForelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler
DetaljerJording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord
Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord 1 Jente døde av elektrisk sjokk i sengen Aftenposten Interaktiv 31.08.01 Ei 9 år gammel jente ble fredag funnet død i sengen sin.
DetaljerFredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB
Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.11 Antenner og mateledninger 1. Hva forståes med en matekabels (feeder) karakteristiske impedans? A: Avstanden mellom lederne B: Ohmsk motstand i kabelen pr.
DetaljerINF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4
INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen
DetaljerKunsten å forstå Retningskoblere.
Kunsten å forstå Retningskoblere. V2.1 Retningskoblere (Directional Coupler) er innrettninger som måler en del a signalet som går i en retning. Disse kalles også for standbølge meter (SWR meter) i HF/VHF
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerBruker- og vedlikeholdsveiledning
Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash, analog Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker HMS art. nr.: 135472 Best. nr.: 1104875 INNHOLD Vekkerklokke
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive
DetaljerEmnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD20 Dato: 30 April 209 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut på eksamensdagen til
DetaljerInstallasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift
Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren
DetaljerOppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk
Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver
DetaljerStrøm og spenning. er forholdet mellom inn og ut-spenningene:
Strøm og spenning Dag Kristian Dysthe, Anja Røyne, and Ole Ivar Ulven Fysisk institutt, UiO (Dated: February 1, 2018) Målet i denne oppgaven er å bli kjent med de viktigste metodene for måling av elektriske
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerEn del utregninger/betraktninger fra lab 8:
En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
DetaljerFYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING
FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning
DetaljerKom igang: En enkel innføring i bruk av en håndholdt spektrum analysator.
Kom igang: En enkel innføring i bruk av en håndholdt spektrum analysator. Først litt generelt om instrumentet: Spektrum analysator MS 2711 er en batteridrevet analysator som veier ca 2 kg og måler i frekvensområdet
DetaljerBALANSERTE KABLER OG PLUGGER
BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS
Detaljer