Oslo sentrum gatebruk og grunnsikring

Transkript

1 Oslo sentrum gatebruk og grunnsikring / 2014

2 Begrepsforklaring Sikkerhet er reell eller oppfattet tilstand som innebærer fravær av uønskede hendelser, frykt eller fare (NS5830:2012) Sikringstiltak er tiltak for å redusere risiko forbundet med tilsiktede uønskede handlinger (NS5830:2012) Grunnsikring er de skjermingstiltak som skal kunne møte en normalsituasjon, dvs et sett av minstekrav til standarder for sikring av verdier som informasjon, bygninger, objekter og mennesker Sårbarhet er manglende evne til å motstå en uønsket hendelse eller å opprette ny stabil tilstand dersom en verdi er utsatt for uønsket påvirkning (NS5830:2012) Sikring er bruk av sikringstiltak ved håndtering av risiko forbundet med tilsiktede uønskede handlinger (NS5830:2012) risikoanalyse er her risikovurdering samt vurdering av strategier og tiltak (prns5831:2014) Sikkerhetsobjekt er objekt med behov for sikringstiltak Risiko er uttrykk for forholdet mellom trusselen mot en gitt verdi og denne verdiens sårbarhet overfor den spesifiserte trusselen (NS5830:2012) Verdier er ressurs som hvis den blir utsatt for uønsket påvirkning vil medføre en negativ konsekvens for den som eier, forvalter eller drar fordel av ressursen (NS5830:2012) Trussel er mulig uønsket handling som kan gi en negativ konsekvens for en entitets sikkerhet (NS5830:2012) Beredskap er forberedt evne til på kort varsel å kunne øke sikkerhetsnivå, håndtere en uønsket hendelse eller tilstand, eller evne til å gjenopprette tilfredsstillende tilstand etter en uønsket hendelse eller tilstand (NS5830:2012) 02 /

3 Protokoll fra Kontraktutvalget Det administrative kontaktutvalget for samarbeid mellom staten og Oslo kommune om sikring av utvalgte offentlige bygninger i Oslo sentrum har hatt møte I møtet deltok medlemmene: Nils Holm, byrådslederens kontor (BLK) leder av utvalget Tor Saglie, Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Eivind Dale, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Ida Børresen, Stortinget Åge Bernhard Grutle, Hoffsjefen, Det Kongelige Hoff Jannecke Ebbesen, Norges Bank (NB) Even Rudberg, byrådslederens kontor (BLK), Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten (PBE) Jon Birger Berntsen, Beredskapsetaten (BER) For øvrig deltok: Christian Fredrik Horst, KMD Roger Kolbotn, JD Anders Grønli, NB Elisabeth Eidså Dale, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) Bente Meinert, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) Tore Langaard, PBE Reidun Stubbe, Bymiljøetaten (BYM) (referent) Utvalget drøftet arbeidsgruppens forslag til prinsipplan for balansering av byliv og terrorsikringstiltak kalt OSLO SENTRUM GATEBRUK OG GRUNNSIKRING og samlet seg om følgende anbefaling: 1. Prinsipplanen Oslo sentrum gatebruk og grunnsikring legges til grunn for det videre samarbeid for å sikre utvalgte offentlige bygninger mot terrorhandlinger. Det tilrettelegges for effektiv gjennomføring på operativt nivå. 2. Prinsippene i Kap 4.1 og 4.2 med HOVEDKART 1, fremtidig hovedstruktur og HOVEDKART 2, retningslinjer for utforming og saksbehandling, følges opp ved søknad om sikringstiltak. 3. Prinsipplanen forankres snarest i respektive statlige og kommunale myndigheter for å etablere et felles, forutsigbart plangrunnlag. Oslo, Tor Saglie Justis- og beredskapsdepartementet Eivind Dale Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ida Børresen Stortinget Åge B. Grutle Hoffsjefen, Slottet Jannecke Ebbesen Norges Bank Nils Holm Oslo kommune 03 /

4 Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring Protokoll fra Kontraktutvalget Forord 05 SAMMENDrag 06 Samarbeid om sikkerhet 06 V BYMØBLER MED INTEGRERT SIKRING 44 Flerfunksjonalitet 44 Byromsdesign tilpasset stedskarakter 44 Standard bymøbelportefølje 45 0 I II III ÅPEN, TILGJENGELIG OG TRYGG BY 10 Økt behov for å sikre samfunnet mot terror 10 Et levende bysentrum 11 Åpenhet, tilgjengelighet og trygghet 13 Situasjonsbeskrivelse 14 Sikkerhetsobjektenes geografi 14 Behovet for sikkerhet 14 Bylivets behov 19 StrategI 26 Forslag til strategi for grunnsikring av sentrums byrom 26 Grunnlaget for strategivalg 27 VI VII VIII Eksempler på flerfunksjonelle bymøbler 46 Tiltak og koordinering 52 Lokale problemstillinger knyttet til sikringsprosjektene 52 Handlingsprogram OVERVÅKNING OG BYDRIFt 62 Overvåknings- og kontrollbehov 62 Bydrift og sikringssoner 62 GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING 64 Prinsipplanens behandling og videre prosess 64 Samhandlingsarena for behandling av sikringstiltak IV PLAN OG RETNINGSLINJER Struktur for gatebruk og grunnsikringssoner 38 Hovedkart 1 39 Hovedkart Retningslinjer for utforming og behandling av sikringstiltak 42

5 Forord Staten og Oslo kommune samarbeider om terrorsikringstiltak i Oslo sentrum. Etter hendelsene 22/7 har arbeidet med å sikre nasjonale styringsfunksjoner, samfunnskritisk infrastruktur, menneskelige og materielle verdier fått høy prioritet. Samtidig har fysiske sikringstiltak i byens gater konsekvenser for bylivet og tilgjengeligheten. Partene innledet høsten 2012 et samarbeid om Sikring av offentlige bygg og byrom i Oslo sentrum gjennom et Kontaktutvalg på høyt administrativt nivå og ledet av Byrådslederens kontor. Representanter fra følgende institusjoner har vært Justis- og beredskapsdepartementet v/ departementsråd Tor Saglie Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/ departementsråd Eivind Dahle Det Kongelige Hoff v/ hoffsjef Åge B. Grutle Stortingets administrasjon v/ direktør Ida Børresen Norges Bank v/ direktør konsern- og fellesfunksjoner Jannecke Ebbesen Byrådslederens kontor v/ kommunaldirektør Nils Holm Byrådsavdeling for byutvikling v/ kommunaldirektør Geir B. Aga Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel v/ kommunaldirektør Eivind Tandberg Beredskapsetaten v/ direktør Jon B. Berntsen Bymiljøetaten v/ direktør Hans Edvardsen Plan- og bygningsetaten v/ direktør Ellen S. de Vibe Storting og regjering har en betydelig bygningsmasse i Oslo sentrum fordelt på flere spredte lokaliteter. For Oslo kommune er det et overordnet mål å sikre en åpen og tilgjengelig by. I dokumentet trekkes det opp prinsipper for grunnsikring av byrom og hvordan sikringstiltak ønskes balansert mot hensynet til bylivet. Som en del av det forberedende arbeidet har det vært et tett, praktisk samarbeid mellom staten v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet og kommunen v/ Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten om helhetsplan, strakstiltak og fremtidige løsninger. Blant annet er det gjennomført en bredt anlagt workshop med fokus på Kvadraturen. Den foreliggende anbefalte prinsipplan er utarbeidet i fellesskap av departementene og kommunen med Plan- og bygningsetaten som sekretariat. Prinsipplanen skal være retningsgivende for sikringstiltak som berører gater og byrom i Oslo sentrum. Oslo, februar 2014 Even Rudberg Byrådslederens kontor Chr. Fredrik Horst Kommunal- og moderniseringsdepartementet Roger Kolbotn Justis- og beredskapsdepartementet Reidun Stubbe Bymiljøetaten Tore Langaard Plan- og bygningsetaten

6 Samarbeid om sikkerhet Etter 22/7-hendelsene har staten arbeidet med forsterkede skjermingstiltak for å forebygge terroranslag mot offentlige bygninger. Gjenreising av Regjeringskvartalet vil ta mange år. Midlertidige erstatningslokaler for flere departementer er lokalisert i Kvadraturen og sikringstiltak berører det offentlige rommet visuelt og funksjonelt. Nasjonale styringsfunksjoner ønskes opprettholdt sentralt i sentrum av hovedstaden. Samtidig må kommunen også ivareta et bredere perspektiv av interesser og byfunksjoner. Tiltakene berører viktige møteplasser for publikum og handelskjernen i SAMMENDRAG0 byen. Oslo kommune og staten har i 2013 hatt et samarbeid på høyt administrativt nivå for å komme frem til en helhetlig plan som balanserer sikring av bygninger med byens behov for et åpent og tilgjengelig sentrum. Identifisere kritiske forutsetninger for at nasjonale myndigheter kan opprettholde statlig styring og øvrige vitale statlige funksjoner i hovedstaden. Beskrive, tydeliggjøre og vurdere behovet for avklaring av ansvarsforholdene knyttet til sikkerhet for offentlige bygg i Oslo sentrum. Vurdere behovet og eventuelt beskrive tiltak for økt grunnsikring av definerte offentlige bygninger og deres nærmeste omgivelser. Beskrive tiltak for særlig objektsikring av de utvalgte offentlige bygninger og deres nærmeste omgivelser. Vise hvordan Oslos karakter som et åpent, mangfoldig og fritt tilgjengelig bysamfunn med stor grad av blandet arealbruk i bykjernen skal ivaretas samtidig med øket sikkerhet. Mandatet for samarbeidet er 06 /

7 Samarbeidet har vært konsentrert om 1. Etablere et helhetlig grunnlag for grunnsikringstiltak i sentrums byrom 1 2. Skjermingstiltak for styringskritiske og symboltunge offentlige bygninger Prinsipplan for grunnsikring og gatebruk Dette planforslaget har fokus på offentlige bygninger i bruk for Stortinget, regjeringsapparatet, Slottet, Norges Bank og andre nøkkelinstitusjoner, herunder Oslo Rådhus. De fleste bygningene er lokalisert i et belte fra Regjeringskvartalet i nord til Akershusområdet i syd. Nasjonale myndigheter har gjennomført risikoanalyser som grunnlag for vurdering av behovet for skjerming, herunder trafikkregulerende tiltak. Tiltakene i Oslo sentrum skal primært bidra til å redusere konsekvensen av eller muligheten for at kjøretøyer kan komme helt inntil bygningene og vil derfor påvirke gatebruken. Enkelte gatestengninger er blant tiltak som foreslås. Departementene har utplassert midlertidige barriereløsninger som nå gradvis vil bli erstattet med permanente løsninger. Etter drøfting med Stortinget har kommunen gjennomført skjermingstiltak i Akersgata og Karl Johans gate som en midlertidig løsning for to år. Tiltakene vil bli evaluert, som en del av arbeidet med en permanent løsning. Strategien for grunnsikring I prinsipplanen er det lagt vekt på å kombinere sikringstiltak med etablering av ønskete, fremtidige planer for utvidelse av gågater i sentrum. Kirkegata er både tidligere og i denne prinsipplanen anbefalt utviklet som sentral fotgjengeråre/ strøksgate gjennom Kvadraturen. Tilsvarende gjelder for Akersgata. Dette sammenfaller med statens ønske om gatestenging ved departementer. Flere av sikringsobjektene ligger til kollektivgatene. Prinsens gate og Tollbugata bygges i om til prioriterte gater for hhv trikk og Strategi Etablere en tilfredsstillende skjerming mot kjøretøyer samtidig som grunnleggende tilgjengelighetsbehov for byens liv skal ivaretas. Det er et mål å skape en vinn vinn situasjon både for sikkerhet og bymiljø gjennom de investeringer som initieres ved omlokalisering av departementene. Denne omforente prinsipplanen skal legges til grunn for utforming og gjennomføring av tiltak. Der viktige sikringsbehov og sentrale byfunksjoner kommer i konflikt skal man anerkjenne nødvendigheten av balanserte, stedlige helhetsløsninger. Integrert sikkerhetsdesign legges til grunn for utforming av tiltak. Ambisjonen er å sikre tilgjengelighet for fotgjengere, lede publikumsflyten i forhold til sikkerhetsobjekter og skape et inviterende bymiljø samtidig som kjøretøyer styres lenger unna bygninger. Fysisk utforming og bruk av sperremateriell skal ha høy kvalitet og velges ut fra skjermingsbehov og stedlig karakter og i samspill med kulturminneverdiene i området. 1 Samfunnskritisk infrastruktur og begivenheter med menneskemengder Kontaktutvalgets mandat avgrenser seg til regjeringens- og styringsverkets bygningsmasse, såkalt styringskritiske objekter i sikkerhetslovens terminologi. Sikring av samfunnskritisk infrastruktur er objekteiers ansvar. Jernbane- og metrostasjoner mv er offentlige miljøer hvor et stort antall publikum passerer og oppholder seg daglig. Bl.a. rundt Oslo S er det terminal- og myldreområder med store publikumskonsentrasjoner. Denne planen vil ikke ta for seg problemstillinger rundt dette. Problemstillingen må ivaretas av kompetent myndighet og de ansvarlige aktørene for slike arenaer og arrangementer med store folkemengder, i sikkerhetsterminologi kalt crowded places. 07 /

8 buss for å sikre forutsigbar fremkommelighet og et høykvalitets kollektivtilbud. Planarbeidet har lagt stor vekt på å sikre helhetshensyn og gjensidig koordinering av sikkerhets- og infrastrukturprosjektering. Noen tiltak skal tilbakeføres når midlertidig bruk opphører etter hvert som nytt Regjeringskvartal ferdigstilles. Andre vil være permanente. For å unngå fragmenterte løsninger er det forutsatt at prosjekteringen baserer seg på de prinsippene som er beskrevet i kap 4.1 og 4.2 i tilknytning til Hovedkart 1 og 2. Integrere byliv og sikkerhet Hovedkart 1: T T Fremtidig hovedstruktur for byrom og grunnsikring i sentrum (se detaljert tegnforklaring i kapittel 4.1) T T T Målet er at løsningene både skal bidra til estetisk oppgradering, gode forhold for fotgjengere og trafikal tilgjengelighet samtidig med å gi tilfredsstillende skjerming. Integrert sikkerhet er tiltak designet som en del av et helhetlig fysisk miljø. Sikringstiltak mot kjøretøyer skal baseres på prinsippene i 4.1 og 4.2 med vektlegging av stedstilpasset utforming, arkitektur og antikvariske verdier, jf estetisk plan. Midlertidige og permanent sperremateriell skal ha god estetisk kvalitet, jf Kap V. Utfordringen er å finne en riktig balanse mellom byliv og sikring. Samtidig som grunnsikringen forbedres gjennom ulike tiltak og installasjoner skal man strebe etter å skape inviterende offentlige rom, som også er nødvendig for å øke trygghetsfølelse og bekjempe flere typer kriminalitet. Det skal tilrettelegges for at fotgjengere og syklister kan bevege seg uhindret gjennom de sonene som er en del det av offentlige plass- og gatenettet i sentrum. Universell utforming, god lesbarhet og trafikksikkerhet for gående og kjørende skal ivaretas. I arbeidet med nyanleggene for trikk- og bussgater gjennom sentrum samhandles det om sikringstiltak der kollektivtrafikken passerer offentlige bygninger. Beredskapskjøretøyer skal sikres fleksibel inn- og utkjøring til alle tidspunkter. Trafikkbetjening og tilgjengelighet Hovedstadens sentrum må ha et oversiktlig og effektivt trafikksystem. Gatebruksplanen er tuftet på prinsippet om et fåtall kjøreforbindelser mellom nord og syd, og øst og vest innenfor Ring 1 slik at sentrum ikke deles i flere enklaver som kun har adkomst fra sentrumsringen og E 18. Stengningene av Akersgata har utvidet fotgjengersonen, men har avskåret gamle adkomstruter for varelevering, 08 /

9 servicetrafikk og drosjer. Sikkerhetsbehovene vil gjøre det nødvendig å fjerne en del gateparkering, og dette følger samtidig opp bystyrets vedtak i gatebruksplanen. For å sikre best mulig trafikkavvikling er det ikke ønskelig med annen trafikk i kollektivgatene. Varelevering og servicekjøring vil få begrenset tilgang. Helhetsplanen for grunnsikring forutsetter balanserte løsninger for skjermingstiltak i de trafikkgatene som det er nødvendig å opprettholde for å sikre intern tilgjengelighet. I Kongens gate og Rådhusgata er det statlige bygninger som krever økt sikkerhet samtidig som disse er viktige for trafikkfordeling, adkomst til sentrumskjernen og som kompensasjon for andre gatestenginger. Trinnvise løsninger Fremdriften av to store offentlige byggeprosjektene vil ha betydning for gjennomføring av enkelte tiltak. Fremtidig regjeringskvartal; hvor det vil være usikkerheter om endelig utforming og trinnvis utbygging. Erstatningslokalene antas å være i bruk i år. Kollektivgatene, som forventes ferdige i løpet av 2017, vil medføre trafikkomlegginger i anleggsperioden. Rådhusgata skal benyttes som vestgående busstrase i over 3 år. Tilsvarende vil framdriften av trafikkomlegging påvirke sikringsarbeidet knyttet til Wessels plass og Stortingskvartalet. Kollektivgateanleggene vil medføre skiftende sperringer og anleggstrafikk som vil utgjøre en barrieresone. Tilgjengeligheten for alminnelig biltrafikk blir vanskeligere. Dette vil på den ene siden kunne gi en gunstigere sikkerhetssituasjon for departementene i området samtidig som det kan bli aktuelt å leve med midlertidige tiltak lenger og trinnvis gjennomføring av ønskede løsninger. Retningsgivende for søknadsbehandling av sikringstiltak Planen beskriver hovedstruktur for fremtidige sikringssoner og fotgjengerstrøk i sentrum (hovedkart 1) og prinsipper for utforming og estetikk ved etablering av midlertidige og permanente sikkerhetsløsninger i det offentlige rom (hovedkart 2). Prinsipplanen skal være retningsgivende for tiltak som berører gater og byrom i Oslo sentrum. Hovedkart 2: Soner med retningslinjer for utforming og behandling av sikringstiltak, kapittel /

10 I ÅPEN, TILGJENGELIG OG TRYGG BY Økt behov for å sikre samfunnet mot terror Hendelsen i Regjeringskvartalet har vist at bilbårne eksplosiver vil kunne volde stor skade på mennesker og bygningsmasse. Myndighetene har fått et sterkt fokus på økt sikring og spesielt beskyttelse mot kjøretøyer. Oslo sentrum er en konsentrert bystruktur med et mangfold av aktiviteter og et pulserende byliv. Sikringstiltak må gi forsvarlig beskyttelse samtidig som det viktig å balansere terrorsikring mot andre nødvendige byfunksjoners behov. Samarbeidet i Kontaktutvalget er etablert for å finne løsninger man kan forenes om. Mange av verdens byer har langt mer synlige sikkerhetsanordninger i bybildet enn vi er vant til i Norge, jfr. for eksempel Nedre Manhattan hvor kvartalet rundt politihovedkvarteret inntil Ground Zero er stengt for ordinær biltrafikk, eller Washington hvor egne designprogrammer for utvikling av terrorsikre gatemøbler ble utviklet etter 11. septemberangrepet. Storbritannia har lang erfaring med terrorangrep. Sikring, ikke bare knyttet til viktige offentlige institusjoner, men også generell sikringsdesign, er en del av den ordinære byplanleggingen. Et viktig prinsipp er å sikre en åpen og tilgjengelig by, eksempelvis med egne designveiledere for utforming av boligprosjekter. I London er synlige og skjulte sikringstiltak bygget inn i byromsmøblering og i gateprofiler. Britene legger også stor vekt på at utformingen av byrom kan være med på å redusere konvensjonell kriminalitet («Crime Prevention Through Environmental Design», CPTED). Dette skjer blant annet gjennom åpenhet, økt legitim bruk, økt trygghetsfølelse og utforming av konstruksjoner slik at anledninger til å bedrive kriminalitet reduseres. Etter hendelsene oppsto et akutt behov for å finne egnede lokaler som raskt og midlertidig kunne tas i bruk til departementsformål. I avveiningene ble det lagt vekt på en geografisk begrensning i spredningen av de styringskritiske funksjonene. Flere av byggene i Kvadraturen var ledige som følge av omstruktureringer i bankene og Telenor. Byggene ble vurdert å ha forutsetninger for å huse departementsvirksomhet. Det hastet med å få klargjort lokalene for innflytting og etter gjennomførte sårbarhetsanalyser ble midlertidige sikringstiltak iverksatt umiddelbart. Valgene knyttet til områdesikringen var ikke optimale verken for staten, kommunen eller næringsliv, men nødvendige som konsekvensreduserende tiltak i påvente av utredningen av de permanente løsningene. 10 /

11 De offentlige bygningene som dette dokumentet omhandler rommer nasjonale nøkkelfunksjoner. Også andre bygninger rommer funksjoner som kommer inn under sikkerhetslovens bestemmelser, men er så langt ikke vurdert å kreve tiltak som har konsekvenser for byrom og gatebruk. Tiltakene i Oslo sentrum skal primært bidra til å redusere konsekvensen av eller muligheten for at kjøretøyer kan komme helt inntil bygningene og vil derfor påvirke gatebruken. Noen tiltak skal tilbakeføres når midlertidig bruk opphører etter hvert som Regjeringskvartalet ferdigstilles. Andre vil være permanente. Et levende bysentrum Handlingsplan for ny giv i Kvadraturen Byrådet ønsker å revitalisere Kvadraturen og har trukket opp hovedgrepet for videre utvikling i Handlingsplan for ny giv (2009). Det samarbeides med private grunneiere og næringsliv om tiltak for å stimulere bylivet med et godt tilrettelagt sentrum for handel og service. Handlingsplanen for Kvadraturen har som mål å revitalisere området til en mer levende del av sentrum. Planens strategiske hovedgrep angir en utviklingsretning for områdevis arealbruk og flerfunksjonalitet. Kirkegata er utpekt som gågate/ sambruksgate, ut fra sin rolle i bystrukturen og potensial for handel og aktiviteter. Handlingsplanen ble vedtatt av byrådet i 2009 og er videreført i det offentlig private samarbeidsorganet Levende Oslo. Den midlertidige etableringen av regjeringsfunksjoner og departementer i Kvadraturen vil kunne sikre et mangfold av aktivitet og øke kundegrunnlaget for butikker og servicebedrifter i området, og dermed bidra positivt til sentrumsutviklingen. Offentlig-privat samarbeid i Levende Oslo Levende Oslo er et samarbeid mellom Oslo kommune, staten og privat næringsliv i sentrum, representert ved Byfolk og Oslo Handelstands Forening. Levende Oslos hovedmål er å gjøre byens sentrum mer tilgjengelig og attraktivt. Dette søkes oppnådd ved konkrete prosjekter som skal bidra til å ruste opp gater, gågater, plasser og torg med vekt på god design og estetikk og å skape og utvikle gode møteplasser. Midlertidige sikkerhetsløsninger i sentrum I: Etter 22. juli 2011 har blant annet Regjeringskvartalet (t.v) og Stortinget (neste side) fått midlertidige og godt synlige sikringsanordninger. 11 /

12 Næringslivet bidrar også med finansiering av ulike typer tiltak gjennom egne samarbeidsavtaler mellom kommunen og den lokale gårdeierforening eller andre typer selskap som representerer lokale næringsinteresser. Sentrumsnær byutvikling Oslo har en sterk befolkningsvekst. Det er forventet at folketallet øker med ca personer frem til Veksten reiser særlige utfordringer til helhetlig overordnet planlegging av byutvikling og infrastruktur og en velfungerende rolledeling mellom de viktigste områdene. Realiseringen av Fjordbyen i Bjørvika, Aker Brygge, Tjuvholmen og Filipstad tilfører sentrumsnær, tett bolig- og kontorbebyggelse samt kulturbygg og store byrom med tilgjengelig sjøfront av høy kvalitet. Sentrum må ha kvaliteter som opprettholder rollen som byens midtpunkt og bli styrket, ikke svekket av nærheten til disse attraktive, nye møteplassene. Midlertidige sikkerhetsløsninger i sentrum II: Prinsipplanen for gatebruken i Oslo sentrum Gatebruksplanen vedtatt av bystyret 2011 skal bidra til en velfungerende sentrumskjerne som ivaretar og kombinerer ulike behov for fremkommelighet, sikkerhet, trivsel og miljø. Planen skal bidra til å gjøre det attraktivt å oppholde seg i sentrum. Kommunen og næringslivet må samarbeide om å gi sentrum et tydelig særpreg. Et levende sentrum med gode møteplasser og opplevelser bør inneholde en blanding av blant annet butikker, serveringssteder, kulturinstitusjoner, viktig byhistorie og spennende arkitektur. Gatebruksplanen angir et detaljert trafikalt konsept for gatebruk, kjøremønster og parkering. Den beskriver omfattende permanente infrastrukturgrep med blant annet opparbeiding av fotgjengerområder og trikkegater. Ved den politiske behandlingen av planen ble det påpekt at opplevelsen av sentrum avhenger av hvordan byen vedlikeholdes. Dette innebærer også vedlikehold av nødvendig infrastruktur som trikkeskinner, fortau, sykkelveier og gater, herunder offentlig tilgjengelige fotgjengerområder innenfor fremtidige sikkerhetssoner. Utformingen av sikringstiltak for statens bygninger vil påvirke tilgjengeligheten i sentrum, men kan også legge til rette for en velfungerende, attraktiv sentrumskjerne. Plantekasser rundt Stortinget. 12 /

13 Estetisk plan «Estetisk plan, Designhåndbok Oslo sentrum» inneholder retningslinjer for Oslo sentrums gategulv, fasader og bymøbler. Planen med tilhørende retningslinjer er et operativt redskap for Oslo kommune for å styre utviklingen av estetisk kvalitet i oppgradering av felles omgivelser og offentlige uterom i Oslo sentrum. Hensikten med en estetisk plan var å styrke en byutviklingsprosess der estetiske krav ble hensyntatt sammen med trafikale, funksjonelle og økonomiske føringer. Visuell helhet er valgt som det viktigste siktemålet med arbeidet, både for å knytte byrommene sammen og for å gi sentrum en enhetlig profil. For å oppnå dette, er det lagt vekt på at bygulvet er enhetlig og av høy kvalitet slik at det underbygger områdets typologi, og at samtlige bymøbler har klare visuelle fellestrekk uavhengig om de har en historisk eller moderne forutsetning. Innenfor de ulike kategorier bymøbler er det valgbare varianter som har innbyrdes slektskap, og som kan tilpasses byområder av ulik stil og betydning. Åpenhet, tilgjengelighet og trygghet Utfordringen er å finne en riktig balanse mellom bylivs- og sikkerhetskrav. Integrert sikkerhet er sikringstiltak designet som en del av et helhetlig fysisk miljø og egner seg særlig i et bymiljø hvor sperretiltakene ikke bør være for fremtredende. Målet er at dette både skal bidra til estetisk og funksjonell oppgradering, samt redusere behovet for særskilte barriereløsninger ved utsatte bygg i sentrum. Tiltakene skal være avvisende for mulige trusselscenarier, men samtidig signalisere at byrommene er tilgjengelig, åpne og trygge for de som skal ferdes der. 13 /

14 II Situasjonsbeskrivelse Sikkerhetsobjektenes geografi Dette planforslaget har fokus på offentlige bygninger og byrom i bruk for Stortinget, regjeringsapparatet, Slottet, Norges Bank og andre nøkkelinstitusjoner, herunder Oslo Rådhus. Alle disse bygningene er klassifisert som styringskritiske objekter og nasjonale symbolbygninger og må gis tilfredsstillende grunnsikring. Sikring av slike bygninger vil kunne komme inn under sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriftens bestemmelser. De fleste bygningene er lokalisert i et belte fra nord til syd gjennom Oslo sentrum. Dette området er den mest intensivt brukte del av sentrum, og sikringstiltak må både vurderes i forhold til de enkelte bygg og ut fra en helhetlig plan. Regjeringskvartalet med Høyesterett omfatter flere bykvartaler mellom Hambros plass og Youngstorget. Stortinget og Stortingskvartalet ligger ved byens viktigste fotgjengerstrøk og sentrale kollektivgater. Departementene i Kvadraturen ligger på rekke langs Kirkegata sammen med kvartalet som huser Norges Bank og med forsvarets permanente anlegg på Akershus som avslutter korridoren. De øvrige nasjonale/ offentlige bygninger i Oslo sentrum som omfattes av arbeidet med forsterkete sikringstiltak ligger utenfor dette området, i vestre del av sentrum, og sikkerhetskonsepter for disse vurderes hver for seg: Slottet, Regjeringens representasjonsanlegg, Utenriksdepartementet og Oslo Rådhus. Behovet for sikkerhet Forebyggende sikringstiltak Erfaringen etter har vist at fremtidige tiltak i større grad bør basere seg på ikke varslede trusler. Dette betyr i praksis at forebyggende, risikoreduserende tiltak må ta utgangspunkt i bygningens evne til å tåle en ytre påvirkning av en viss størrelse. Som grunnlag for å dimensjonere tiltak er det utført risikoanalyser som vurderer funksjonens verdi, aktuelle trusler og sårbarhet samt hensyntar bygningenes beskaffenhet. Dette er 14 /

15 gradert materiale og unntatt offentlighet. En gjennomgående utfordring er at bygningsmessige tiltak alene ikke oppfyller det beskyttelsesnivå som er krevet. For å etablere en forsvarlig grunnsikring kreves det i tillegg trafikkregulerende tiltak som kan bidra til å hindre at kjøretøyer kan komme for nær bygningene. Midlertidige barrierer På midlertidig basis er det satt opp provisoriske sperretrinn ved bygninger som skal sikres, hovedsakelig ved bruk av Jersey-barrierer. Dette har vært eneste tilgjengelige barriereløsning på kort varsel. Disse tiltakene har verken sikkerhetsmessig eller estetisk tilfredsstillende kvalitet. Det er et arbeid i gang for å anskaffe utskiftbart sperremateriell som svarer opp til begge disse kravene. Dette vil ta noe tid pga anskaffelsesregelverkets krav og at tilgjengelige produkter må skaffes fra utlandet. Dette innbærer at det vil kunne være aktuelt for en avgrenset periode å justere de etablerte betongbarrierene inntil permanente/ tidsavgrensete løsninger er prosjektert, omsøkt og bygget. Lovgrunnlaget Beskyttelse av styringskritiske funksjoner er hjemlet i objektsikkerhetsforskriften. Dette regelverket foreskriver metodikk for å vurdere risiko, sårbarhet og sikringskrav til tiltak for å beskytte verdier. For utformingen av sikringstiltak i den spesielle situasjon med spredte, nasjonale styringsfunksjoner vil sikkerhetslovens 6 og 17 a og b, være av overordnet betydning: Sikringsobjekter 15 /

16 6. Innhold: Generelt om utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste, som handler om at det ikke skal nyttes mer inngripende midler og metoder enn det som fremstår som nødvendig ifht sikkerhetsrisiko og omstendighetene for øvrig. 17 a og b. Innhold: Utvelgelse, klassifisering og beskyttelse av skjermingsverdige objekter som handler om at utvelgelse skal skje på grunnlag av skadevurdering, objektets betydning og hvilken kombinasjon av sikringstiltak som i sum tilfredsstiller objektets klassifiseringsgrad. Midlertidige og permanente sikringstiltak Stortinget Stortingets presidentskap fattet vedtak om å henstille til Oslo kommune om stenging eller ytterligere begrensning av trafikken rundt Stortingsbygningen, spesielt i Akersgata og Karl Johans gate. Dette ble iverksatt som en midlertidig prøveordning for to år med hjemmel i Vegtrafikklovens 7. Beliggenheten krever løsninger som også hensyntar handelens behov for varelevering og områdets rolle som midtpunkt for bylivet i sentrum. Akersgata ble stengt med bommer mellom Prinsens gate og Karl Johans gate og sistnevnte gate delt med en myk barriere av blomsterurner i lengderetningen. I Karl Johans gate, mellom Akersgata og Grand Hotel, er det innsnevret til ett kjørefelt. Dette blant annet for å opprettholde kjøring til hotellet. Erfaringer viser at det kjøres i begge retninger, og at det derfor må gjøres en evaluering av om løsningen er tilstrekkelig for ønsket måloppnåelse. Stengingen av Akersgata har fjernet en kjøreforbindelse fra syd til nord og en sentral drosjeholdeplass. Samtidig åpnes muligheten for en utvidelse av gågatesystemet. Stortingets rolle og sentrale, representative beliggenhet gir spesielle skjermingsutfordringer. Som landets fremste symbolbygning for demokrati og et åpent samfunn vil dominerende sikringstiltak i det offentlige rom være lite ønskelig. Næringsliv og gårdeiere er bekymret for kundesvikt og komplisert varelevering. Samtidig er lokaliseringen kloss inntil fotgjengerstrøket og gater reservert for kollektivtrafikk en sikkerhetsgevinst i seg selv for skjerming mot uønskete kjøretøyer. Noen næringsinteresser i området ser også konkurransefortrinn i et område med økt sikkerhet. Akersgata sikres bedre med aktive sperretrinn (heve/senkepullerter). Det må etableres et entydig ansvarsregime for døgnkontinuerlig drift og kontroll av kjøretøyer som skal 16 /

17 innenfor sikringssonen, eventuelt med tydelig avgrensning av godkjente tidsperioder i døgnet. Wessels plass skal bygges om til toveis trikketrase frem til Samtidig skal Prinsens gate 26, nordre del av Stortingskvartalet, fornyes. Denne delen av Stortingskvartalet vil være omgitt av trikke- og bussgater på alle sider. Stortinget utreder mulig ny biladkomst (varelevering) i tillegg til Prestegata. Alternativer basert på tunnelløsning vurderes. Stortingsbygningen og Stortingskvartalet med de tilliggende byrommene må sikres gjennom helhetsløsninger, basert på integrert og stedstilpasset sikkerhetsdesign. Anleggsperioden for kollektivgatene ( ) vil ventelig bedre sikkerhetsforholdene på sydsiden. Vestgående busstrafikk vil i perioden måtte bruke Rådhusgata mens anlegget av søndre kollektivstreng pågår. Fremdrift for omlegging av trikkespor er avgjørende for oppstart og ferdigstilling av Stortingets arbeider med ny innkjøring til nytt post- og varemottak og alternativ innkjøring til garasje. Gjenoppbygging av Regjeringskvartalet Regjeringen har besluttet at hovedtyngden av departementene skal inn i nytt regjeringskvartal. Det er utført en kvalitetssikring (KS 1) av konseptvalgutredningens anbefalte Konsept 5 Øst, lokalisert mellom Akersgata og Møllergata. Et gjenreist regjeringskompleks vil kunne utformes robust mot terroranslag, integrert i utformingen av ny og gammel bygningsmasse samtidig som man skaper et bymiljø som reflekterer et åpent og inkluderende samfunn. Politidirektoratet (POD) har i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt levert en rapport med overordnede sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til gjenoppbygning av Regjeringskvartalet. Rapporten er gradert, men omfatter bl.a. sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til samlokalisering kontra spredning av bygningsmassen. Rapporten konkluderer med at det er flere praktiske fordeler med samlokalisering av departementene knyttet til sikkerhetsarbeidet, og totalt sett vurderes det at en samlet løsning er å anbefale. Dette vil gi muligheter for robuste og ensartede sikringstiltak forutsatt at grunnsikringen, som for eksempel trafikkregulering for å skape avstand, er innfridd. En samling av departementene vil gi god synergieffekt. I tillegg kan gode, fleksible og robuste sikringstiltak innføres ved bruk av arkitektoniske løsninger tilpasset et åpent og moderne samfunn. 17 /

18 Midlertidig omlokalisering av departementer Departementene midlertidige tilhold i erstatningslokaler forventes å strekke seg over minst en 10-års periode. I mellomtiden innebærer en spredt lokalisering på flere steder i sentrumskjernen økt sårbarhet for departementene, men også for tilstøtende nabobebyggelse. De aktuelle bygningene er for det meste bevaringsverdige, noe som gir begrensninger i forhold til å integrere moderne sikkerhetskrav i bygningene. Sikringstiltak midt i sentrum vil påvirke byens liv, åpenhet og tilgjengelighet med konsekvenser for viktige byfunksjoner. Det åpner også gevinstmuligheter fordi det i perioden med midlertidige erstatningslokaler vil bli etablert mange kontorarbeidsplasser og investert betydelige ressurser som kan skape varige bykvaliteter. Gevinstrealisering krever et helhetsperspektiv og samarbeid mellom statlige og kommunale myndigheter for å integrere sikkerhets- og byplanstrategier til størst mulig felles nytte og minst mulig ulemper for byens aktører. Utenriksdepartementet og 7. juni-plassen Slottet Slottet er i gang med en prosess hvor man vurderer sikkerhet og forbereder tiltak. Slottets parkmessige beliggenhet gjør at tiltak ikke forventes å berøre sentrums gatenett. Slottsparken er et viktig rekreasjonsområde for publikum med hovedgangforbindelse mellom sentrum og indre by vest. Slottets posisjon som et av landets viktigste symbolbygninger og besøksmål kan ikke ivaretas uavhengig av en samlet plan for sentrum. Regjeringens representasjonsanlegg (RRA) Bygningskomplekset grenser på den ene siden til Parkveien som er en mye trafikkert gjennomfartsgate i vestre sentrumsrand og på den andre til Inkognitogaten med trikkelinje. Det formidles behov for trafikkregulerende tiltak, periodevis eller full avstenging av Riddervolds gate forbi RRA. Dette vil medføre behov for omlegging av kjøremønsteret i området. På sikt ønskes trikkelinjen flyttet. Utenriksdepartementet (UD) Bygningskomplekset ligger inntil kvartalsbebyggelsen i Kronprinsens gate og Arbins gate på kanten av platået over butikkarkadene i Vikaterrassen. Ut mot 7. juni-plassen er det god avstand til kollektiv- og biltrafikk i Henrik Ibsens gate med sperrelinje langs 18 /

19 gaten og gjennom trappen ned til Haakon VIIs gate / Nationaltheateret jernbanestasjon. Videre vil en opparbeidelse av Ruseløkkveien som gågate mellom Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate bidra til sterk begrensing av biltrafikk på nedsiden av UD. Norges Bank Norges Bank disponerer et helt kvartal i et område med bevaringsregulering og er eksponert mot offentlige gater på alle sider. Norges Banks hovedsete ivaretar vitale samfunnsoppgaver. Banken har utarbeidet et helhetlig forslag til sikring i tråd med risikoanalyser, Kvadraturens karaktér og bankens særegne arkitektur. Bankens sikringsplan søker å øke trivsel og tilrettelegge for økt positiv aktivitet i Kvadraturen. Norges Bank avventer konklusjonene i dette plansamarbeidet. Høyesterett Høyesterett er lokalisert i tilknytning til regjeringskvartalet. Objektet er definert som skjermingsverdig, jf. sikkerhetsloven. Skadevurdering er under revisjon, så det er utfordrende å beskrive omfanget av sikringstiltak på nåværende tidspunkt. Oslo Rådhus Langs adkomstgalleriet og garasjeadkomsten i Borggården er det etablert en permanent sperrelinje med pullerter, benker og sykkelstativ i noen meters avstand fra bygningskroppen. Adkomsten til Rådhuset og til garasjen fra Borggården er foreløpig regulert med bommer av industristandard, men skiftes ut med senkbare pullerter. Andre sikringstiltak kan bli vurdert. Bylivets behov Oslo sentrum er byens viktigste område for handel, service og underholdning og har mange kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter. For å ivareta både publikum/kunder, arbeidstakere og næringsdrivende er det viktig at området er godt tilrettelagt for et allsidig byliv, har god tilgjengelighet for de som skal bruke og betjene det, og oppleves trygt og sikkert. For interessentene vil perioden kreve tilpassing til et forsterket sikkerhetsregime. 19 /

20 Møteplassene, handelen og fotgjengerstrøkene Oslo har under utarbeidelse en omfattende bylivsundersøkelse som vil bli avsluttet i Denne viser dagens bevegelses- og aktivitetsmønster i bykjernen og trekker opp strategier for å bedre bylivet og skape bedre sammenhenger og større aktivitet. Walkability 2 er et suksesskriterium for gode, vitale og bærekraftige byer. Reiselivsundersøkelser viser at rundt 40 % av reiser i Oslo foregår til fots. Oslo sentrum er kompakt og topografien tilsier at det er et område det er lett å gå i. Fotgjengere beveger seg sakte og fleksibelt i byen. De vil velge interessante og trygge ruter. For arbeidsplasser, handel og service er det viktig at de ligger i områder hvor tilgjengeligheten for gående er god, at det er plass til å bevege seg, men også å stoppe opp for å kikke, eller sette seg ned for å slappe av. Gående representerer sosial kontroll og tilstedeværelse i byrommet og er i seg selv med på å øke trygghetsfølelsen for andre. Byen trenger i tillegg til handel, underholdning og service også møteplasser. Attraktive parker, gågater, torg, små aktivitetsområder og lekeplasser er nødvendigheter for et levende bysentrum. Disse vil også kunne brukes til servering, konserter etc, men det er viktig at det finnes demokratiske rom hvor alle fritt kan oppholde seg og utøve ulike aktiviteter uten kreditering eller betaling. Oslo sentrum har i dag for få slike steder. Gågatene er fulle, i Spikersuppa må du vente på tur for å sitte på benkene, isbanen er full av barn i alle aldre om vinteren, og Slottsparken og Akershus festning ligger litt perifert i forhold til å være en del av byens pulserende liv. Sentrumsvarehandelen taper terreng i forhold til de store kjøpesentrene, ikke minst i Akershus. Det er viktig at aktører som arbeider for å realisere kommunens mål om et levende sentrum erfarer at grunnsikringstiltakene bidrar til mest mulig kvalitetsløft og trygghetsopplevelse for sentrums brukere. Sikringstiltak som skaper bredere fortau eller etablerer gågater, eller gater med begrenset kjøreadkomst vil kunne bidra positivt og gi mulighet for å skape nye spennende møteplasser. Det er viktig å ikke stenge fotgjengerne ute fra områder, gjøre framkommeligheten dårlig, eller skape utrivelige områder med dårlig utforming og uten attraktive tilbud. 2 Walkability (W) er et mål på hvor tilrettelagt et område er for å bevege seg til fots. W måles ved en rekke parametere som kvalitet på gangsystem, trafikksikkerhet, arealbruk, universelt utformet tilgjengelighet, trygghet mv. W er et viktig konsept internasjonalt i byplanlegging og spesielt for bærekraftig urban design. 20 /

21 Fotgjengerbyen: Kartet viser fortettingen av publikumsrettede tilbud (2005) i sentrum og langs strøksgatene og gir indikasjoner på intensitet i gatelivet og andel fotgjengere. Mørkere fargetone indikerer høy fotgjengeraktivitet. 21 /

22 Nytt liv på historisk grunn Kulturminneverdiene utgjør en ressurs i byutviklingen som identitetsskapende element og som estetisk og kvalitetsmessig premiss for en god byutvikling. Store deler av kjerneområdet for denne planens sikringstiltak er regulert til spesialområde bevaring og det er flere anlegg som er vernet etter kulturminneloven. Kvadraturens stramme gatenett stiller særlige krav til utforming av sikringstiltak, jf også Estetisk plan. Belysning: Youngstorget på kveldstid Illustrerer en godt belyst plass i sentrum. Belysning er ett av flere mulige trygghetsfremmende tiltak i fotgjengerbyen. Revitalisering, boligutvikling og døgnaktivt sentrum Deler av sentrum er preget av kontorarbeidsplasser med lite folk i gatene store deler av døgnet og året. Dette gjelder spesielt Kvadraturen. Handlingsplanen for Kvadraturen beskriver tiltak for å revitalisere området. I dag bor det svært få mennesker i Oslo sentrum (900), i motsetning til i byer som København (8400) og Stockholm (3100). Flere boliger vil medføre tilstedeværelse av mennesker over hele døgnet, gi bedre kundegrunnlag for mer lokalt næringsliv og øke trygghetsfølelsen i området. For å kunne etablere attraktive boliger i Kvadraturen er det viktig at området framstår som trygt og vitalt, at omgivelsene har estetiske kvaliteter, at tilgjengeligheten i, og til og fra området er god. Sentralt bosatte vil i stor grad kunne betjenes med god fotgjengertilgjengelighet, framkommelighet for sykkel og et godt kollektivtilbud, men det vil også være behov for å komme til boligene med bil for håndverkere, flyttebiler, renovasjon, brann- og redningstjenester m.m. For å få et vitalt område er handel og servicetilbud viktig. Tiltak for å skjerme offentlige bygninger mot eksplosjoner kan indirekte medføre at risiko overføres til nabobygninger. Samtidig vil sikringstiltakene kunne bidra til at de aktuelle departementer ikke blir terrormål, slik at sikkerheten i området høynes. Det er i dag få boliger nær inntil de midlertidige erstatningslokalene. Trygt og sikkert for alle Både næringsdrivende, arbeidstakere, kunder og publikum deler behovet for et trygt og sikkert sentrum. Et yrende byliv og vitalt næringsliv vil bidra til stor tilstedeværelse av «øyne og ører» i sentrum som i seg selv kan virke trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende. 22 /

23 Mange yrkesgrupper har allerede som oppgave å sikre verdier og mennesker i sentrum. Dette kan være kommunalt og privat ansatte vedlikeholdsarbeidere (gartnere og vaktmestre), trafikkbetjenter, politi og brannvesen, Oslovakter, vektere, dørvakter og ansatte vakter i offentlige og private bygg, samt etablerte ordninger som natteravner og utekontakter. Mange områder har allerede kameraovervåkning og belysningsanlegg som skal gjøre områdene tryggere. En samlet og koordinert innsats fra nevnte yrkesgrupper og andre vil kunne øke sikkerheten og tryggheten i sentrum. Dette vil kreve motivasjon, opplæring og etablering av enkle rutiner, samt et koordinerende organ som kan drive arbeidet, være kompetansesenter og mottaker av spørsmål og meldinger. Et eksempel på et slikt initiativ er «Project Griffin», som ble satt i gang av City of London Police i Prosjektet bringer sammen private virksomheter, sikkerhetsvakter, offentlige organisasjoner og politiet i felles fora og systematisk samarbeid. Denne samarbeidsmetodikken er senere spredd til hele Storbritannia, og eksportert til Australia, Canada, Singapore, Sør-Afrika og USA. Trafikk og tilgjengelighet Det er et delmål i gatebruksplanen å redusere den totale trafikkmengden til sentrum og å avvikle trafikken i de best egnede gatene. Sentrale gater er disponert til buss, trikk, gågater og noen er delvis stengt på grunn av sikring av offentlige bygninger. Samtidig må hovedstadens sentrum ha et oversiktlig og effektivt trafikksystem. Gatebruksplanen er tuftet på prinsippet om et begrenset antall interne kjøreforbindelser mellom nord og syd, og øst og vest innenfor Ring 1 slik at sentrum ikke deles i flere soner som må betjenes fra ringveisystemet (se figur). Ring 1 har få adkomstpunkter til sentrum i vest og nord og har allerede stor trafikkbelastning inklusive fjernbusser. Stengingen av Akersgata v/ R5 bidrar til dette. Tunnelkryssene med E 18 gir den beste og mest direkte adkomsten til Kvadraturen via Rådhusgata/ Skippergata og til Rådhusområdet via Dronning Mauds gate. Rådhusgata er den eneste forbindelsen mellom sentrum syd med den midlertidige departementskorridoren og Rådhusområdet, Stortinget og sentrum vest. Møllergata / Kongens gate er en viktig gate som forbinder Ring 1, Regjeringskvartalet, Kvadraturen og Vippetangen. Gaten har enveistrafikk sydover, Intern kjøremulighet: Opprettholde Gatebruksplanens prinsipp om intern kjøremulighet mellom sentrums ulike soner. 23 /

24 men må toveisreguleres for kompensere for stengt Akersgata og andre sikringstiltak i Kvadraturgatene. Dersom disse interne forbindelsene avskjæres vil trafikk internt i sentrum enten måtte ut på Ring 1, som er vanskelig tilgjengelig, eller benytte E18 Festningstunnelen mellom Bjørvika og Pipervika. Dette kan være et godt alternativ for mange, men innebærer at kjøring via det overordnete veinettet blir nødvendig for lokaltrafikk innenfor sentrumsringen. Køsituasjoner her kan senke terskelen for ulovlig biltrafikk i kollektivgatene og kreve ekstra tiltak for beredskapstrafikk/ -situasjoner. Sikkerhetsbehovene vil gjøre det nødvendig å fjerne gateparkering, noe som også følger opp bystyrets vedtak i gatebruksplanen. Det er nødvendig å sikre plass for varelevering gjennom å prioritere vareleveringslommer framfor parkering. Sirkulerende biler på leting etter gateparkering må minimeres fordi dette vil påvirke flyten i kollektivtrafikken. Beredskapstrafikk / utrykningskjøretøyer Beredskapstrafikk og utrykningskjøretøyer som brann- og redningskjøretøyer, ambulanse og lege, politi og andre som skal bistå ved større eller mindre hendelser må gis høyeste prioritet og sikres fremkommelighet. Det er viktig at sikringstiltak eller gateopparbeidelse ikke hindrer dette. Der andre kjøretøyer utestenges må det finnes løsninger som gir utrykningskjøretøyer som brann og ambulanse nødvendig adkomst. Krevende situasjoner som berører flere trafikantgrupper Kraftfulle fremkommelighetstiltak for trikk og buss Oslo er en by i vekst. For å kunne avvikle det økende transportbehovet må mest mulig av persontrafikken tas av kollektivtransport, gange og sykkel. Av miljøhensyn ønskes den motoriserte ferdselen redusert. For at kollektivtransport skal være et foretrukket transportmiddel må tilbudet oppleves effektivt, bekvemt og forutsigbart. Oslo kommune har derfor på trappene et sett tiltak for å bedre forholdene for kollektivtransporten. I Kvadraturen etableres det toveis trikkegate i Prinsens gate og toveis bussgate i Tollbugata. Dette vil bedre kapasiteten for lokalkollektivtrafikken. For å sikre best mulig trafikkavvikling er det ikke ønskelig med annen trafikk i disse gatene. Varelevering og servicekjøring kan ikke utelukkes helt, men vil få begrenset tilgang. Varelevering må i størst mulig grad skje fra sidegatene. Det vurderes å etablere noen tilrettelagte vareleveringslommer. Flere av sikringsobjektene ligger til kollektivgatene. Utenfor disse ønskes det størst 24 /

25 mulig avstand mellom kjøretrafikk og fasade. Dette kan være vanskelig i forhold til geometrien på kollektivfeltene. Plassering av holdeplasser utenfor objektene er heller ikke ønskelig, men det må søkes å integrere og kombinere sikringstiltak og møblering av holdeplasser og fortau der det ikke finnes alternative plasseringer for holdeplassene. Sykkelsatsingen Oslo har som mål å øke sykkelandelen. Det er da behov for bedre tilrettelegging slik at syklistene føler det bekvemt og trygt. I dag er det etablert prøveprosjekt med sykling mot enveiskjøring i Skippergata og Kirkegata og tilrettelagt for sykkel i Rådhusgata. Det er vist en rekke sykkeltraseer i Gatebruksplanen i gater hvor etablering vil konkurrere om plassen med adkomstgater for biltrafikk. I Rådhusgata er det trangt og løsningen fungerer ikke godt. Det ses nå på mulige løsninger for å bedre dette. Forslagene omfatter blant annet å enveiskjøre gata for å gi bedre plass til sykkel. Dette vil medføre konsekvenser for trafikkavviklingen i sentrum. I sentrum er fartsgrensen 30 km/t og gjennomsnittshastigheten lavere. Det burde derfor ligge til rette for blandet trafikk i alle gatene. Det er etablert for få sykkelparkeringsplasser. Dersom det tilrettelegges bedre vil flere kunne benytte sentrums fasiliteter med sykkel som framkomstmiddel. I gater hvor gateparkering fjernes for å oppnå større avstand mellom biler og sikringsobjekter vil det i tillegg kunne bli bedre plass til syklistene og et mer oversiktlig trafikkbilde. med spesielt fokus på sentrum. Man må i størst mulig grad unngå å utestenge varetransporten, men reservere gateparkeringsplasser til varelevering og servicebiler der, og når, disse trengs. Man vil ikke kunne oppnå optimale forhold i sentrumsgatene. Sikringstiltakene i sentrum og fotgjengertettheten aktualiserer behovet for å regulere kjøremønsteret i gågatene for varelevering og revurdere leveringstidene. Dette må gjøres i dialog med næringslivet. Besøkende med bil Bystyrevedtak av Gatebruksplanen omfatter redusert gateparkering til fordel for parkeringshus under bakken. Det er ønskelig at besøkende med bil tar i bruk det betydelige tilbudet av parkeringshus i sentrumsranden. Bylivsundersøkelse Oslo sentrum 2014 fastslår at sentrum har et stort ubrukt p-huspotensial, men at plassene er ujevnt fordelt rundt sentrum. Kvadraturområdet er den delen av sentrum som har lavest p-husdekning. I Gatebruksplanen ble det vedtatt å opprette et kommunalt parkeringsorgan som bl a skal vurdere etablering av nye underjordiske parkeringshus i sentrum. Varelevering, servicetrafikk, drosjer Oslo sentrum er lite, med mange likeverdige, forholdsvis smale gater, og flere gater som er forbeholdt spesielle trafikkantgrupper (gågater, kollektivgater). Dette gjør at det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og framkommelighet for varelevering, servicetrafikk og drosjer. Sikkerhetssoner med adkomstbegrensninger representerer en ytterligere utfordring for varelevering og tilgangen på taxiholdeplasser sentralt. Ulike bransjer vil ha ulike behov for avstand fra og plass til varelevering. Oslo kommune jobber i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet med å finne gode løsninger for smartere og mer miljøvennlig varedistribusjon 25 /

26 III Strategi Forslag til strategi for grunnsikring av sentrums byrom Oslo sentrum skal være et åpent, trygt og tilgjengelig område. Grunnsikringstiltak i det offentlige rom skal bidra til et attraktivt og representativt sentrum i hovedstaden. Strategien skal søke å Etablere en tilfredsstillende skjerming mot kjøretøyer samtidig som grunnleggende tilgjengelighetsbehov for byens liv skal ivaretas. Det er et mål å skape en vinn vinn situasjon både for sikkerhet og bymiljø gjennom de investeringer som initieres ved omlokalisering av departementene. Denne omforente prinsipplanen skal legges til grunn for utforming og gjennomføring av tiltak. Der viktige sikringsbehov og sentrale byfunksjoner kommer i konflikt skal man anerkjenne nødvendigheten av balanserte, stedlige helhetsløsninger. Prinsippene for integrert sikkerhet legges til grunn for utforming av tiltak. Ambisjonen er å sikre tilgjengelighet for fotgjengere, lede publikumsflyten i forhold til sikkerhetsobjekter og skape et inviterende bymiljø samtidig som kjøretøyer styres lenger unna bygninger. Fysisk utforming og bruk av sperremateriell skal ha høy kvalitet og velges ut fra skjermingsbehov og stedlig karakter og i samspill med kulturminneverdiene i området. 26 /

27 Grunnlaget for strategivalg Prinsipper for å redusere sårbarheten Personer til fots kan bringe med seg bomber av en viss størrelse som kan volde stor skade på mennesker og materiell. Kjøretøybårne bombelaster utgjør like fullt det potensielt største skadeomfanget og danner utgangspunkt for å definere skjermingstiltak for verdier/ bygninger. Trafikkregulerende tiltak skal supplere skallsikring og indre bygningsmessige forsterkninger. Det viktigste tiltaket er å sikre størst mulig avstand og etablere en fysisk kjøretøybarriere. Prinsippene for beskyttelse består av tiltak for å: Øke avstand mellom kjørende trafikk og offentlig bygning, stenge gater Redusere kjørehastighet, endre kjøreretninger og gategeometri Fjerne kantsteinsparkering og redusere trafikkmengden i de aktuelle gateløp Etablere en helhetlig perimetersikring for et område stengt for biler, åpent for folk Fysiske sikringstiltak skal dimensjoneres slik at de motstår påkjørsel av og stopper tunge kjøretøyer. Utforming må vurderes i hvert enkelt tilfelle, jf standarder og godkjente produkter for terrorsikring. 27 /

28 Illustrasjon av noen prinsipper for økt terrorsikring Gehl Architects Konsentrasjon av skjermingsverdi virksomhet Omfang og utbredelse av sikringstiltak kan konsentreres ved samlokalisering av sikringsobjekter. Passiv overvåking Byrom utformes for passiv overvåking (iakttakelse, observasjon) både fra bygg og ved tilstedeværelse fra andre. Avstand Størst mulig sikringssone rundt sikringsobjektet reduserer trusselnivået og potensiell skaderisiko, men sonen må avstemmes i forhold til opprettholdelse av byliv og funksjoner. Hastighet Fartsreduserende utforming av kjørbare arealer reduserer skadeeffekt. En liten reduksjon av hastighet gir en stor reduksjon av energi. Eksempel: Hastighetsreduksjon fra 40 km/t (11,1 m/s) til 20 km/t (5,5 m/s). Gitt kjøretøyets masse = 4000 kg E 1 = 1/ kg 11,1² = 246 KJ E = 1/2 mv² E 2 = 1/ kg 5,5² = 61 KJ E = Bevegelsesenergi m = Kjøretøyets masse v = Kjøretøyets hastighet 28 /

29 Offentlige og private byrom Parkering Kjøretøybarriere Fysiske barrierer etableres mot kjøretøy, ikke myke trafikanter. Inndeling av byrom gradert etter offentlighet, forenkler mulig heten til riktig og effektivt kontroll- og overvåkingsnivå. Avgrensning av byrom Veldefinerte adkomster og definerte grenser for offentlige byrom er med på å lette plassering og gjennomføring av kontrolltiltak. Parkering etableres om mulig på annen grunn eller i annen bygning. 29 /

30 PRINSIPPER FOR INTEGRERT SIKKERHETSDESIGN - GATEDETALJER Bruk av kjørebom eller senkbare pullerter i kombinasjon med elevert plass med sikkerhets integrert utformet design Gehl Architects 30 /

31 Minimumskrav til barrierer Pullerter kan integreres i bymøbler på langs eller på tvers av gateløp 31 /