SNO. virkoligheten en krig mot andres tanker 05 meninger. }!'orel'on. har alltid fremholdt for oss at den forste

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. virkoligheten en krig mot andres tanker 05 meninger. }!'orel'on. har alltid fremholdt for oss at den forste"

Transkript

1 I stillet sil, or det nddvon6.j.g b. s~:ape et e1'fe~ctivt L:arupflpparat SOLl. er istond til å GjennOi;lfore våre ideer. Den forsta bet,ingels~ for at dette slcal lyldces er at vår organisasjon er sterj.ct sw!h.:ensveiset og at den handler' bevisst OG samlet, ilg.:e slile at de forskjellige ledd driver hver sin lille krig for si~ selv. I den politiske kamp gjelder det i virkeligheten p.e SD.hLL,16 regler som for enhver L:rig. De.i~ politisl ee lg1illp er i virkoligheten en krig mot andres tanker 05 meninger. }!'orel'on. har alltid fremholdt for oss at den forste betingelse for at vi s!~lde opnu et heldig resultat er at vi arbeider efter f}n,~.ra.:;;_~... 12_~~1.~.. SOl,l vi så setter ulle krefter inri pa il Gjennemfore. DQt er <la meget vil;:tig at alle led6. i vår organisasjon målbevisst setter a1'le krefter in":l på å gjenneij. fore denne plan, ~å ensartet som mulig, at vi il-;:ke ser hverlcen til hoiro eller til venstre. Hvis man '\;)egynaer b. pluiu;:o pa. det som er planlagt, l.:.ri hklc"~g faller det hble istyl-:er. forandrint;er i don oprinnelige plan ma forsturqlil6 når denne sl;:al settes ut i livet. Vi vet at såvel 11 S forer som de lokfol..le fi..ir2j' 1 omhytsgejig har droftet planen på forhånd oc!, tar sin bestemwelse ut fra de råd de har hort. Ad- GanGen til å 1WHllile Lled råd og forslag til lederne står jo også upen for enhver innen vår bevegelse. l,ien er planen forst vedtatt og sokes virkelit:;bjort er h<len il::ke in.o.e til "-forbedringer". Da skal den gje.1:memfores. Utidig lcritil<.k er da L;:~ce Det er også karalcteristis~~, på sin plass. ut de som intet utretter er besta..ndie, us som er snarest til å snak:;:e om at det er så. galt det SOl,l

2 _ 2 - andre gjor. Den beste måte li bringe uensla.gs negativ kritikk t~l Q forstuwno på er å gi vedkolnmendo en opgave å lose. Han får da hendorne fulle med positivt arbeide, og greier hrul ikke opgavon, så har han inb en rett til li kritisere det andre gjor. Dor sl:al l0 5G8s en plan, helst på litt lengere sil\:t, hvor man tar til hjelp alle a.lctive krefter. Ved en slu\: plan for ot fromstcit er det all tid vil~tig å 'samlo sig om et hovedpunlct, og det er meget viktig å sol\:e å l\:onsentrore sig om en hoved ting. Ved ri smoto t i Stavanger blev der avgitt en erklæring til det norske folk og her blev opfort de 5 punlcter: L En handlel-;:ra.ftig na3jonal riksregjering. 2. Rilesting og laugsorganisasjon, 3. En plan for Norges olconohliske gjiinreisning, 4. En nasjonal bondepolitikk, 5. En utenrikspolitikl->: SOfil tar hensyn til landets krav og nasjonale ære. Det er i virkeligheten disse 5 punlcter hvorom det hele dreier sig, hvorom hole vår propaganda skal drives. Jeg tror det er' rilctig å gjore det hole se. onleel t som mulj.g og fl. l;:onsentrere sig om så 1'd. pun1eter som D1Ulig. Om disse hovedpunl~ter er også hele vår organisasjon Gnig og ved en kraftig og alctiv propago.nda for disse våre hovedideor, vil også dette vi:dce smalende og styrlcende på var egen bevegelse, som ellers kaa. henfalle til orkcsloso dis1cusjoner alll detaljer og bagateller slile at hovedsuken helt blir borte. ~tivi tet innen våre egne rok.~ervil ull tid bevirlce sumling mot don follos motstander. Det gjelder du. frer.lforal t at vi peker på de ting som er egnot til o. smale hele folket, og at vi så samle]; oss IDOt den felles motstander utad.. Det var dot som f,eks. skjedde i 1814 og 1905, elo. stod hele folkot enig og s;,;,.ralet, fordi det var samlet

3 3 - mot en felles fare utad. K<:,u vi pe~:e pu ell fare utad, vil \Ti ha så rtleg et lottere for å samle hele fol~cet. Dot riors~e folket har 2 store og farlige motstandere, idag, deu internas jonale finans:cap i tal og j ådomarxismen Of; (-_.. _~... _.-~_...,.... _. -, ~-... _.-- dat m8. bli vår opgave il oplyse det nors;;:e folk Oi:,l deu fare disse representerer. for det norske folle at elet faktis;~ Det er Jcaralcteristis1: 11<:ke har fort nogen selvstendig ut enr ilmpolitijdc, men som en annenrangs nasjon latt sig dra på slepetau efter de store nasjoner. 1.rsaken til dette er forst og fremst å solce i op- losninc eil innad, og vi har en re;clco e~:sempler partipolit:i~:lcen. på hvorledes --~.,._ i c..e utenril:ske sporsmål er satt foran follcets ~.l~~~.. :J:'E:ls:;;er.. Det er nok he:c il miilne om Gronnlandssalcen. pu. samme... " _.. ~~,--"...-_..-..,_.._.._.. ~~."...-. måte ~can vi pelee ild den feige nedrustningspoliti~l: som er fort, særlig av de borgerlige partier under venstres ledelse, og som har fort til husjnandsånden i nors;c utenrilcspolitiklc, og bl.a. fort til tapet av Frantz Josefs land, til at vi kan risikere å mis te Svalbard, at våre fis}:eres interesser idag lider pa gru~el av de store nasjoners manglende respekt for Norge ( jfr. fisj~erigrensesl)orsmule to. s. v. ).At utlaildet fremholder denslags feig poli td~k ljom et elcsempel for verden er jo gans~co ~dart. De tjerwr jo på det vi taper, og forsyner sig av lcral1selca~cen. Vi -ml kunne samle det nors:ce fol~: til }:amp mot det feige domol:crati og den landsforredors~ce folle op i denne elendic;het. marxisme som har f6rt dot nors~:o Sar:J.lingen mot en motstander utad måtte vi også kunne pralctisere inenfor våre egne releker. Vi skal sblce å samle oss mot de andre bevegelser og andro partier og rtlå selv stå samlet og onig innonfor våre egne ro~ker.

4 - 4 - En ting som også er karakteristisk for all l);rigsforsel or, at det beste forsvar er angrepet. Skjonner vi at der vil ~-' -----'Y~--~.'''~------'-----~-"-"--'"''''-'-''-''--~-'_"~~". m~,~_ };:o.jlrilø et angrep fra vuro motstandere, sa skal vi på forhånd angripe motstundorou nettop pu dot punl);t hvor vi al);jonner at vi vil bli angrepet, og ko!jliil0 motstanderen i forlcjopet. Dor vil f. el~s. sikl~ert også ved det lcommende valg kol.lld.e angrap fro. hoiro, aldrura t som forrige gang, a t vi spll t ter, vi stiller splittelseslister. Darfor skal vi angripo hoire lilod dotto argument. Vi skal si til hoiro at de splitter, det er hoire som splittor dun nasjonale front, at de drivor en splittolsospolitikk SOEl bare hjelpor marxismon. Ledelsen i lmmpen mot lllarxismon må s(;lvfolgelig ovorlates til dem som vlrlwlig har evne og viljo til ti fore on slik kaelp og dotta har hoiro vist at de ikko hur. Do går på lcompro,;us mod marxisl;lon, tillater ot ulovlig parti og on ulovlig regjoring å si tto mod makten. Dette or ot olcsempol SOl,l :can brukes for tlthvort tilfolle, bn armen vil~tig rogol or at man al dri a1eal forsvare ollor undslcyldo overfor motstanderen noget av det som or gjort. Vi skal aldri innroeij.de at vi har gjort nogot galt overfor motstandorno. Vi skal tvertl.ot angrip o motstanderon på ot annet punlct. Vi skal få motstand0rnos ro1\:::er til å rakno inncnfra. Motstanderno folger donna taktil::}: overfor 75.r0 0V1o folle, og forsokor å få våro folle til å fulle fra innon våru r0kl:or. IvIotstanderue vil spociol t sako å undorgruvo tilliten til varg lodoro. Dot Safl1l!l0 må også vi gjoro. Vi må undorgravo tilliten til do andro partiors faroro, Hambro,.b.ncir0son, l.:iowinckol, o.s.v., idot vi viser hvordan lodorno har forrådt bevogolsons bærondo tulllcer og idoor, da vil motstwldernes partier smul dro op innonfra. Det nytter nemli/3 il;:;'~e å angripo on ido og on tanlw uton ut vi angripo:c don som or bæreren av dissa tan};:or og idoor. I og mod at vi hevclor at dot or tunlwn0 OG iu00110 som. lodor utvildingon,

5 5 - og elot or indivieler som er bærere av disse tanl:er Of:., ideal', så 0:1:' Vl naelt til::" bel.;:jgrllpo disse lndivielor. Herillod sl;:al naturllgvis il;:o være sagt ut der skal brulws unnet enn ærlige vabon i lcampon Elot!llotstandorne. LIen u irmbilelo sig at munuteluklconde l~an.. belcj ompo en sak 01101' ide u ten å o.ngripe de personal' sorl1 or bwroro av id00n, elet or i virlwlighoton on marxistisl: synsmåto, HarxisIllen fromholdor jo nottap, i rllotsotninu; til oss, at det or produl;:sjonslcroftane og elo okonomisl;:o fai:~toror, il~l~~_,_ tu.nl:eno og ido\)no I :.lllil~ovol som loelur utvikllngon. At lllurxistono i 3in poli tisl.:o l~allll) i1;:,;:0 folgor dotto syn, mon gci.r til un(:,rop på de porsonor 30li1 foror L:uulpon rllot murxisllon, visor u ttor igjon rilarxlslilons ånduligo fullitt også på dotto punl-;:t. Vår forgi' har f,ol:s. ungropot justisillinistor rrrygvo L1U. Vi 801' hvoruan elot virkar. Trygvo LlO folol' sig truffut, blir utryt!';[!;. Han uttalto f. ol~s. llanuuls og >':>joful'tstid.ond.u : Il Hvorfor ukl~urat tll Nor[!;oS mig, lworfor il-;:l~o ullu du un0.ro Sorll or ruogot vur:cg Ol'hl jet',." Dotta virl;.:or full- Gtondig domor.::tlisorenclo pci. do andro. r vår kamp er dot ldurt at elut ull tid vil væro on dal SOlll fullar fra unelur marsjen mot målot, mon dot vildo vær o galt t.. gripos av ongstolso fordl OH onlcol tu svu;.~() Dat or mogot bod.ro u ho. on li ton i'lo.~.-- silekort på soiron enn U. sjalo fallor fru. som tror fast og ha un stor masso Soril fallor fro. vad. forsu; bi obl Lcl-;:, og 80r.1 [!;rip08 av tvil vog. forsto o.nlodniilg. I vår propagand.a OG mulig veorl dislmsjonol' or elor forskjolligo ting man bor vær\) opmorksor,l på. }i'orst og frufilst : mun sl:o.l QUgripe du undr0 istodunfol' å forsvaru sig solv, hvis man hul' vo.nslcolig for å forsvare sig. L;Un s1:ul soko å fin110 et sårburt punl:t hos motstu.n.eloro n of:, ungripu hulll på dett,) punl:t av l;:reftor. ljurvuu. blir motstanuor0n nodt til U. trolclw sino tropper vol:l: frcl. uc.t punl:t hvor hu.n har 8.ngr u ljot oss OG til U(;t stud hvor h~ blir angropot uv QE.. og ur noelt til å gå ovur fro. angrup til forsvar.

6 _ 6 - Lun 131:0.1 1'00 10 mod o. t foll: glo;:,jr,lor tuw!i1ulig fort og innrutto GiS dvl'eftur.b.ngrepot pu, oss blir c;loiut, oe, tilhororno h::.onsontrurul' sig snurt Olil l!lots'to.ndoruns sluttu fornvar. Hvis man f,'ol<.:s. blir. forholdono i Tysl:land OG Ito.lia, s:~o.l vi svo.ro o.t ungrupot 1:1.ud 0.uttu il~o o.n{5år sakon, OG stro.l:s pol~u på stillingon i Ru ssl 'J.nd, lntordun or uut dur, og hvj.s så l:lotstandorun ildw vil gå nwl'liloru inil på dutto sl:ql man forfolgo nattop dottto punlct og sporro hvorfor du ik-to SVQrer på d>..; t, om \.LU kansl:jo vil forsvo.1'u tilstandon i 11\1813- lund, O.G.V. Dotta }:un Han gjonnomforu på punktur. Hvis motstqnduroh blottstillur sig or dot klart at mo.n forfolgur ham og slår h<.l.i,l nod. Hvis lilotst<'lllduroil H:l:0 vil svaru ll0. o.ngrop0t, s};:ul man oftorlyso ut svar, hvur Gung man l:an lcoil.lj.,lu GU~~, til. I all vår o.citasjon 1'ilå vi lmsl;:o på å vinno intorusswn for vår OG <lvn vinnor vi vuel å sno.ld:o m;l dut Gom vodh:ommelndotilhor uro inturusso ror sj.g for, u.o vans~:olighutur som du har, og så forl:l uro ut dissu vu.nd~:olighotor i~:.:o 10.1' sig 1050 ut fra ela mo.rxistisl: o og boru.nlic;o partiurs progrurcll:,lor, l,lon l:un ut fru Nasjonal samlings program. Vi hld. f.cl\:s. forklaro fisl:orno dotto, forldu,ro dorl1 at <lo u,llulig l:an vunto nogan hjolp av do gallio partior, at Nasjonal 0.::u.J. linf:, vil oprut ~o ut næringsting, hvor fislwrno sl\:al fu sino ropr u - DUlltu.ntor, SOlli -vil varuta doros in torossor, sorgo for bodro avsutning pu vord.onsiilar1codot, o.s.v. Undor 0.UilIlO agitasjon [,m vi se.. l:olllcludv:co mod do 5 pun::'ctur i 7urt progr..;tlll, on no.sjonal ril:srogjorinc;, ut ull hvilkon dot hola i1:':':0 l:un bustu, riksting 016 luu{;;sorganisasjall, on plan for norgos dl:onoillisl~o gjonroisning, on no.sjonal bondupoli tijl:, Ol!::. on ut(;nril~spoli tii;:~~ som tar honsyn til l<ll16.uts l~rav og nasjonalu wru. Lian l:an ogsc:l tu. 3).11 til~01ytninb tv<j.ngsqul:sjon po. un (iur6., og si... utvil~lo ul~tuu11o oporsmul. til bostomto hondolso r, f.ujw. prograrill,lot ut fra dottu Oplosning og o-pslilulclriuv";,~v motstandarnos rc:l:~:or ku.n gjbnn~ll-

7 _ 7 - Oplosning og opsliluldring av lilotstund.urnos roh::::or lgln gjolli1.cr,:- fores vod at vi tar Ol' en rekl<:e sporsmål som motstanderne i henhold til sitt program burde ho. tatt 01', f.eles. marxismens religionsfiendtlighet, idet der henvises til religionsforfolgel sene i Russland. Vi mo. sveki-.:e folks tro 1'0. deres ledere og vise dem at deres purtier og forere iidm forer en steri<: nok l<:o.mp om de sporsmål som de har programforpliletet sig til. Derved svekker vi tilliden til og troen på deres partiers ledere. Vi må aldri være på defensiven, det er bedre å snu et angrep om til at angrep på motstanderen nettop pa det punkt hvor vi blir angrepet. Det ~e_r_ y_t_... sik!.':_~}'_ pfi. å.~~..!... er alltid bedre å handle enn ingenting å gjore, for Det må aldri kunne sies om våre medle~uer at de aldri gjorde nog en feil, fordi de ingenting gjorde. En ting til vil jeg gjerne få nevne. De seire som Nasjonal Gamling har hatt 03 som vi lw~iler til å få, er il<:1:e naget SOUl lwrilmer av sig selv, men de må der kjempos for. Vår bevegelse bygger på ansvarsprinsippet. Hvor enkelt nv oss må fole aig sitt ansvar bevisst. Han må av all kraft arbeide for vår sak. h~n må ikke si at man kan ingenting gjore, for man har ikke fått ordre. Ånsvarsprinsillpet er ildw byråkrati, men enkeltmenns ansvar. 1.Jan må (Solv ha initntivet og ansvar for saken. Det Gr mor enn no kle av ting å ta fatt på, hvir man virkelig vil. Vi må nettop bygge på den enkeltos ansvar eg don onkeltes initiativ)\ollers utarter det hela til byråkrati, til en slags borgerlig parlamentarismo. Vi sl(8.1 rydde op i våre ogne rol;:~:.:er til vi har on stork og kraftig l<:amporganisasjon. Vi skal gi den orueolto den plass i bovogolsen som han kan fylle. Til slutt ut par orei. om lwmulunalpolitikkon. Roprosentantene i do forskjelligo kommuner er Oft0 tvungot til å ta standpunkt til en rokke sill<:or SGm er stikk i strid mod prograwuot. Vi er nodt til å foreta oss ting som stridbr mot vårt program, men vi må prosi-

8 - 8 - Goro hvorfor vi or nodt til å gjoro dot, og samtidig rotte et ungrup på holo systemot. Våre komnrunereprosontantor sitter i en mogot vanskolig stilling. De sitter i on innretning hvor man ik.:co lmn fromme Nasjonal 8alillings idoer. Do må da mest mulig utnytte sin stilling til aletiv. agi tasjon for II s. Jog vil til slutt si at dersom N S ikke går frem et stod, må man ikke soka årsaken i forslcjelligo objektive, stedlige forhold. Arsa};:on til at bovogolson ikke går from dot skyldes utelukkende oss Selv. Dot or våro tillitsmenns slcyld, det or ikke nogon specioile forhold som har skylden, mon vi selv. Ingonting er ugjorlig for Nasjonal Samling og for oss, hv~.1l vi vil, og da må vi skape on sterk og lcraftig organ~.sasjon og selv fole ansvaret.