Fangstrapportering og ressursansvar Hvorfor er fakta viktig for næringen?

Transkript

1 Kjell Nedreaas Fangstrapportering og ressursansvar Hvorfor er fakta viktig for næringen? Nasjonal konferanse om FISKETURISME Stjørdal, januar

2 Hvorfor er fakta viktig for næringen? Fordi: et stabilt ressursgrunnlag og et bærekraftig fiske er gunstig for næringen fiskeressursen kan bli en trussel for reiselivet reiselivet kan da gjøre noe med ressursen i framtiden pålitelig dokumentasjon av fiskemuligheter og ansvarlig høsting vil gi legitimitet og positiv miljøprofil i utlandet for å kunne diskutere deling av en begrenset ressurskake konfliktdempende, unngår misforståelser og rykter nyttig statistikk for bedriften 2 2

3 Fisketurisme er avhengig av fisk langs kysten, både for levende kystsamfunn med aktive lokale yrkesfiskere, men også for selv å kunne fiske. For å bygge opp og vedlikeholde solide fiskebestander i balanse med det som et rent marint økosystem har potensiale til å bære og gi oss, må det høstes i samsvar med artenes biologi og næringsorganismer i det økosystemet som de lever i. For å få dette til må vi mennesker sikre et rent marint miljø, utnytte den gave/produksjon som naturen kan gi oss (vekst- og gytepotensiale), redusere de dødelighetsfaktorer som naturen påfører ressursene, og holde et komplett og pålitelig bokholderi av det som vi selv henter ut av sjøen. 3 3

4 Reiselivsbransjen må derfor aktivt arbeide for å sikre at bestandene ikke blir overfisket, at tilstrekkelig med fisk får overleve frem til gytemoden alder, og at vekstpotensialet til arten blir utnyttet. Dette vil også sikre at de store bestandene kommer inn til kysten. Og ikke minst, at turisten kan fiske STOR fisk - troféfisk. Yrkesfiskerne har lenge vært pålagt å rapportere (enten selv eller via fiskesalgslagene) hvilke arter og hvor mye som fiskes. Det har ikke fritidsfiskerne og fisketuristene. Hvis vi ikke vet hvordan, hva og hvor mye vi høster ut av havet/sjøen, så vet vi heller ikke hvordan vi kan forvalte og kultivere bestandene som vi lever- og er avhengige av. 4 4

5 Bedre kartlegging av turistfisket (gjelder selvsagt også yrkes- og fritidsfiske) er altså helt nødvendig for at ikke næringen skal bli et problem for seg selv m.h.t. ressursen Bare med en god og riktig fangstrapportering til grunn kan vi bygge, tilpasse og sikre et bærekraftig og stabilt ressursgrunnlag 5 5

6 en annen spennende mulighet: Merking og/eller utsetting av fisk Kan gjøres ved å fange inn vill fisk i området, men oppdrettet fisk av lokale stammer kan med forsiktighet også merkes og settes ut i samme områder som de naturlig hører hjemme Gjenfangst av merket fisk, en spennende utfordring for turisten premier, troféfiske Formidle forståelse og kunnskap om vandringer Dersom alle gjenfangster blir rapportert (yrkesfisker, fritidsfisker, fisketurist) kan det si oss mye om den lokale/regionale ressurssituasjonen Positiv erfaring fra Korshavn-Farsund området Utsetting av fisk kan (også avhengig av lokale miljøog matforhold) bygge opp lokale ressurser. 6 6

7 Tidligere undersøkelser har hatt manglende dekning, og anslagene har ikke inkludert beregninger av usikkerhet Vårt prosjekt legger opp til en kombinasjon av "census, dvs. komplett statistikk fra bedrifter som samarbeider fullt ut, og representativ stikkprøvetaking for å dekke turister som leier hytter fra private, eller via bedrifter som ikke samarbeider direkte. 7 7

8 ! Coastal fish resources: the foundation for tourist fishing and related commerce. Dette er et 3-årig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd som har som mål å: " kvantifisere og karakterisere fangstene tatt av fisketurister i norske kystfarvann " utforme en rapporterings- og kartleggingsmetode (inkl. internett-basert rapporteringssystem) som vil være kostnadseffektiv og som vil skaffe til veie data/informasjon om gjennomsnittlig fangst per fisketurist, totalfangst tatt av fisketurister, samt arts- og størrelsessammensetning av fangstene. " gjennomføre et pilotprosjekt, for deretter å etablere prosedyrer og protokoller for en fremtidig rutinemessig rapportering. 8 8

9 Coastal fish resources: the foundation for tourist fishing and related commerce Finansiering fra NFR: 4,1 mill. kroner (ca. 75% av totalbudsjett) fordelt over 3 år Milepæler: Planlegge kartleggingen, april-desember 2006 Gjennomføre en pilotkartlegging, januar-desember 2007 Forbedre metodikk, gjennomføre fullskala kartlegging (inkl. alle former for fisketurisme) og etablere rutiner, januar-desember 2008*) *) pga forsinket oppstart er det søkt NFR om utsettelse på avslutning av prosjektet til Rådgivnings-/referansekomite: Fiskeridirektoratet v/grethe Kuhnle og Synnøve Liabø Statistisk Sentralbyrå v/ole Osvald Moss NHO-Reiseliv v/bjørn M. Bjerke Havforskningsinstituttet v/michael Pennington og Kjell Nedreaas Seniorforsker Jon Helge Vølstad er ansatt på prosjektet, og det søkes nå etter avd. ingeniør og master-studenter 9 9

10 Havforskningsinstituttet vil gjerne bygge opp et nettverksamarbeid med turistfiskebedriftene langs kysten P.g.a. vår lange kyst med de mange fjorder med de mange fiskestammer er vi avhengig av hjelp og samarbeid med turistfiske-bedriftene for å bli kjent med særegenheter og muligheter for lokal ressursutnyttelse Fangstrapportering nødvendig for riktig ressursutnyttelse og gode bestandsvurderinger art, kvantum i kg og antall. Dessuten fiskestørrelse/- lengde ved stikkprøver utført av instituttpersonell og/eller fisketurismebedrift. fiskeinnsats antall gjestedøgn, fiskere, båter, personfisketimer, båtfiskedager etc

11 Gir oss mulighet til å formidle god forvaltning ut til aktørene, eks. opplyse om hvilke arter det er ønskelig at turistene konsentrerer sitt fiske om, minstemål, fredning etc. Fakta på bordet vil gi oss økt regional kunnskap om ressursene, bedre forvaltning og tilpassede reguleringer for alle Virke konfliktdempende og bidra til økt verdiskapning 11 11

12 Coastal fish resources: the foundation for tourist fishing and related commerce Starte ut med kommersielle bedrifter i et begrenset antall regioner: Sørlandet, Hordaland/Sogn & Fjordane, Hitra/Frøya, Bodø/Lofoten og Nord-Troms/Finnmark. Bli kjent med ulike turistfiskeformer i disse regionene Ønsker et oppstartsprosjekt med fisketurismebedrifter innenfor de nevnte regionene. Trenger hjelp fra reiselivsnæringen. Det er VIKTIG og avgjørende for et vellykket prosjekt at reiselivsnæringen kan stå bak med aktiv støtte til denne fangstrapporteringen Det web-baserte registreringsprogrammet vil bli utviklet ved Havforskningsinstituttet (drar nytte av tidligere NHOprosjekt), vil i hele prosjektperioden være fysisk plassert ved instituttet, og bedriftene vil logge seg på via ALT-INN

13 Frivillig eller forskriftsmessig fangstrapportering? I sitt innspill til ny Havressurslov sier Fiskeridirektoratet: i et forvaltningsperspektiv er kunnskap om den samlede mengde som fiskes utenfor erhverv viktig; det å legge til rette for slikt fiske er etter hvert blitt en viktig næringsvei i enkelte distrikter, og det må forventes at omfanget av denne virksomheten og dermed ressursuttaket kan øke; det bør innføres en egen hjemmel til å pålegge de som høster utenfor erhverv å gi opplysninger om sin høsting; Direktoratet mener ikke at det skal innføres en oppgaveplikt for alle på linje med yrkesfiskerne, men at det må innføres en hjemmel til å pålegge et utvalg av de som høster utenfor erhverv å gi opplysninger; fremdriftsplanen er at det skal lages en Odelstingsproposisjon på dette våren En forskrift vil trolig ikke kunne komme i bruk før 2008/

14 Fangstdagbok turistfiske - Catch logbook tourist fishing - Fang Logbuch Tourist Fischen Fra båt - From boat - vom Boot aus ID - Boenhet: Fangst - Catch - Fang Norsk Innsats (Fra båt) Torsk Lange Brosme Makrell Sei English Effort (From boat) Cod Ling Tusk Mackerel Saithe Deutsch Aufwand (vom Boot aus) Dorsch Leng Brosme Makrele Köhler A B C Gadus morhua Molva molva Brosme brosme Scomber scombrus Pollachius virens Dato #Båter #Fiskere #Fisketimer Antall Rundvekt Antall Rundvekt Antall Rundvekt Antall Rundvekt Antall Rundvekt Date #Boats #Fishers #Fishing hours Number Roundweight Number Roundweight Number Roundweight Number Roundweight Number Roundweight Datum #Boote #Fischer #Fisch stunden A*C B*C Anzahl Rundgewicht Anzahl Rundgewicht Anzahl Rundgewicht Anzahl Rundgewicht Anzahl Rundgewicht Sum Summe D1 E1 F1 G1 H1 kg kg kg kg kg 14 14

15 Fryselogg turistfiske Frossen fangst Norsk Torsk Lange Brosme Makrell Sei English Cod Ling Tusk Mackerel Saithe Deutsch Dorsch Leng Brosme Makrele Köhler Gadus morhua Molva molva Brosme brosme Scomber scombrus Pollachius virens Dato Date Datum Sum Summe ID- Boenhet #Fiskere Periode fra-til Kg filet Kg sløyd hodekappet Kg filet Kg sløyd hodekappet Kg filet Kg sløyd hodekappet Kg filet Kg sløyd hodekappet Kg filet Kg sløyd hodekappet 15 15

16 Innloggingsside 16 16

17 Registreringskjema 17 17

18 Takk for oppmerksomheten! Foto: A. Nyaas 18 18

19 Nåværende dokumentasjon på kvantum fisket av turistene: Hallenstvedt 2001, Hallenstvedt & Wulff 2001, 2002: Totalt mellom og tonn rundvekt fisk ingen artssammensetning Cap Gemini Ernst & Young 2003 (CGE&Y 2003): Totalt mellom og tonn rundvekt fisk ingen artssammensetning Transportøkonomisk institutt 2005 (TØI): Kan utledes av rapporten at utenlandske bilturister fisker ca tonn rundvekt fisk ingen artssammensetning Samlet vurdering av Essens management, okt (inkl. antagelser gjort i samråd med Havforskningsinstituttet) vedrørende kysttorsk nord for 62 N: Basert på Hallenstvedt & Wulff: ca tonn nord for 62 N i 2004, herav ca tonn torsk (50%) og herav tonn kysttorsk. Basert på TØI: totalt tonn rundvekt fisk. 49% nord for Stad, 50% torsk herav 80% kysttorsk gir tonn kysttorsk 19 19

20 Informasjonen som i dag benyttes til å si noe om artssammensetningen i turistfisket stammer fra rapporten til Hallenstvedt og Wulff - Fritidsfiske i sjøen 2003 som anslår det norske fritidsfiskets fordeling på område, art og sesong Percentage Jan March May July Sept Nov Month Kilde: Hallenstvedt and Wulff (2004) 20 20

21 Landinger av kysttorsk for hhv yrkesfiske, fritidsfiske og turistfisket nord for 62 breddegrad (% av totale landinger) % Yrkesfiste (kystflåten) Fritidsfiske % 5 % - 2 % Turistfiske 1 (Hallenstvedt,GGE&Y) Turistfiske 2 (TØI) Kilde: Essens management Landinger av torsk (innenfor 12 n.m.) for hhv yrkesfiskere, fritidsfiskere og fisketurister Stadsvenskegrensa 11-13% 65-75% 24% 12% Yrkesfiske Fritidsfiske Turistfiske 1 Turistfiske

22 22 22