SOLLIHEIMEN SYKEHJEM VIRKSOMHETSPLAN

Transkript

1 SOLLIHEIMEN SYKEHJEM VIRKSOMHETSPLAN

2 FREDRIKSTAD KOMMUNE SOLLIHEIMEN SYKEHJEM INNHOLD Sammendrag s. 3 Kjerneoppgaver s. 4 Organisering s. 4 Endrede styringssignaler s. 5 Prioriterte oppgaver s. 6 Utviklingstrekk, s. 7 nøkkeltall og sammenligninger Målekart s. 11 Mål i planperioden s. 10 Økonomiske s. 17 rammebetingelser Andre forhold s. 18 Vedlegg: Bemanningsplan Opplæringsplan HMS kalender Møteplan/årshjul 2

3 VIRKSOMHETSPLAN FOR SOLLIHEIMEN SYKEHJEM SAMMENDRAG Virksomhetsplan for Solliheimen sykehjem Solliheimen sykehjem fremstår som et sykehjem med et positivt og godt omdømme. Ofte får vi gode tilbakemeldinger fra besøkende, pasienter og pårørende, og ansatte får skryt for den jobben de gjør. Årets brukerundersøkelse bekrefter også at tilbakemeldingene vi får er gode. Imidlertid vil det alltid være noen som ikke er helt fornøyd. Da er det viktig å imøtekomme kritikk på en konstruktiv og serviceinnstilt måte, og vurdere om vi bør endre våre rutiner, eller ikke. Dessverre oppleves bemanningsrammen å være lav, sett i forhold til hvilke oppgaver som til en hver tid skal utføres. Spesielt kveld og helg opplever vi behov for sykepleierkompetanse og økt bemanning. Til tross for dette utføres det utrolig mye bra arbeid for og sammen med de som bor på Solliheimen. Av utviklingstrekk ser vi at flere beboere er over 80 og 90 år, - er syke og har flere diagnoser enn tidligere år. Søkere til sykehjemsplass er eldre, syke personer fra sykehuset, eller som har bodd hjemme så lenge som mulig. Innleggelse i sykehjem skjer først når pasienten er for syk til å bo hjemme, selv med mye hjelp av hjemmesykepleien. Sosiale aktiviteter er i fokus med faste leseombud i hver avdeling, sangstunder/andakter, aktivitør, sosiale arrangementer og deltakelse med den kulturelle spaserstokken. Vi har god hjelp fra Frivillighetssentralen til å servere fra Trivselstrallen ukentlig. Det ble startet opp en aktivitetsgruppe i begynnelsen av 2010 med 1 representant fra hver avdeling, natt, aktivitøren og pårørendekontakten. Vi startet opp høsten-10 med å lage en aktivitetskalender med oversikt over alle aktivitetene på huset, både felles og på hver avdeling. Prosjekt Sansehage Solliheimen ble fullført i 2009 og er bare til å benytte og glede oss over! Selve prosessen med å lage virksomhetsplanen startet opp høsten-11, både i TV-møter og i ledergruppa. Vi hadde en halvdags samling i begynnelsen av desember med lederne, tillitsvalgte og verneombudet. Da gikk vi gjennom fjorårets virksomhetsplan og kom med innspill til 2012 planen. En konstruktiv og vellykket dag med positive tilbakemeldinger. Med hilsen virksomhetsleder Lise Krogstad 3

4 Kjerneoppgaver Solliheimens kjernevirksomhet er: Institusjonsomsorg til 58 beboere på sykehjemmet, men også natthjemmesykepleie til hjemmeboende og i omsorgsboliger på Kråkerøy. Institusjonstjeneste innebærer: - Sykepleietjeneste o Stell og pleie, egenomsorg, av/påkledning o Ernæring, sørge for mat og drikke, tilrettelegge matsituasjon, matservering/ mating o Medisinhåndtering - multidosesystem, legeordinert medisinbestilling o Sårstell og decubitusprofylakse, - medisinske forbruksvarer o Smittevern - Miljørettet helsevern o Sykepleiedokumentasjon tiltaksplaner på Gerica, kvalitetsutvikling - avviksregistrering, fagutvikling/oppdatering o Legesekretærarbeid, - legejournalskriving, blodprøvetaking mv. o Omsorg ved livets slutt palliativ, lindrende behandling o Brukermedvirkning, -kommunikasjon og samhandling o Natthjemmesykepleie - til hjemmeboende og i omsorgsboliger, Kråkerøy. Vakttjeneste trygghetsalarmer for hjemmeboende ÅOK, natt Organisering - Administrasjon og merkantile tjenester o Organisering, Lønns- og personalarbeid, ferieplan, forvaltningssaker o E-handel og fakturering, kontor og sentralbord, kontorarbeid og arkivering o HMS, helsefremmende trivsel ansatte, brannvern og risikokartlegging o Oppfølging av sykefravær; IA, BIA/PIA. o Rapportering, planarbeid mv. - Vaskeritjeneste o Sengetøy, - håndklær, duker mv. o Arbeidstøy o Pasient tøy - Logistikk/lager - medisinsk forbrukslager, - bleier, bandasjer, såpe, kremer mv. o Bestille, rydde og registrere, pakkseddel/faktura. Totalt er det 58 beboere og 58 pasientrom med døgntjeneste. Antall årsverk: 58,85 - Administrasjon og merkantile tjenester - Avdeling 1 - Avdeling 2 - Avdeling 3 - Vaskeritjeneste - Nattevakt -tjeneste Sykehjemmet er fordelt på 3 avdelinger: o o o Avdeling 1 - kortidsopphold, 9 beboere Langtidsopphold for 8 beboere Avdeling 2 - Blåveis, 12 beboere i langtidsopphold Solsikke, 13 beboere i langtidsopphold Avdeling 3 - i 1. etasje, 7 beboere i 2. etasje, 9 beboere 4

5 I tillegg har vi: En enhet for administrasjon og merkantile tjenester o Virksomhetsleder o Sekretærer Støttefunksjon legetjenesten / journalarkiv; o Helsesekretær/journalskriving og laboratorietjeneste blodprøvetaking o Aktivitør / miljøarbeid o Nattinstitusjonstjeneste med inneteam - 3 ansatte på 58 beboere natt og uteteam - 2 ansatte bistår Åpen Omsorg Kråkerøy hver natt til hjemmeboende og omsorgsboliger o Vaskeritjeneste - Vask av: sengetøy/håndklær, pasientenes tøy, arbeidstøy Våre samarbeidspartnere - Legetjeneste - 4 tilsynsleger, Forebyggende kurative tjenester - Fysioterapitjeneste og Ergoterapitjeneste, Forebyggende kurative tjenester - Dagtilbud for hjemmeboende, Åpen Omsorg Kråkerøy (ÅOK). - Vaktmestertjeneste - Teknisk Drift, Bygg og eiendom, vaktmestertjenesten - Renholdstjeneste - Teknisk Drift, renholdstjenesten - Kjøkkentjeneste Seksjon for Omsorg og Sosiale tjenester, Kjøkkentjenesten - Frisør - privat - Fotpleie/fotterapeut - privat Informasjon og brukermedvirkning Alle nye pasienter som kommer til Solliheimen får et eget ark med informasjon om sykehjemmet med praktiske opplysninger. I tillegg får man utdelt en serviceerklæring. Det foregår jevnlige, avtalte pårørende samtaler med tilsynslege, pårørendekontakt og evt. avdelingsleder på sykehjemmet. Dette avtales ved behov og avholdes spesielt der det er endringer i tilstand hos pasienten. I disse samtalene tas det opp avklaring av forventninger, tilbakemeldinger og spørsmål. Vi benytter bakgrunnsopplysningsskjema fra BH 13 for å få vite mest mulig om pasientens tidligere liv, ønsker og behov. Vi har en egen pårørendekontakt på sykehjemmet. Møteplan/årshjul (se vedlegg) Det lages egne møteplaner for hvert halvår med konkrete datoer for de forskjellige møtene, TV og HMS møter, kvalitetsgruppa og ledergruppa. Endrede styringssignaler Overordnede styringssignaler for seksjon for omsorg og sosiale tjenester: Tjenesten skal være organisert på en slik måte at: o o o o - tilbudet til brukerne er i tråd med lovverk - holder god faglig standard - ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø - de økonomiske ressursene utnyttes effektivt Sykehjemsdekning: - Overordnet mål - dekningsgrad: - at brukere med behov for institusjonsplass kan tilbys dette. 5

6 Endrede styringssignaler/rammebetingelser: Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer inkludert forskrifter. Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid med forskrift. Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 Prioriterte områder: Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder: - Bedre folkehelse for alle mindre ulikhet i helse. - Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus. - Økonomisk balanse gode tjenester til riktig pris. - Samhandlingsreformen og nytt helsehus - Fra 1. januar 2012 får kommunen ansvar for utskrivingsklare pasienter fra sykehus fra første dag. Kommunen får også et medfinansieringsansvar for pasienter til medisinsk behandling på sykehus, og innen 2016 har kommunen plikt til å gi tilbud om døgnopphold til aktuelle pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Stortinget ønsker å dempe veksten i sykehustjenester, og det skal lønne seg for kommunen å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid. - Fredrikstad kommune startet i 2010 et utviklingsprosjekt knyttet til samhandlingsreformen, med etablering av nytt helsehus som et sentralt tiltak. Prosjektet ledes av Seksjon for samfunn og miljø (SMS). Seksjon for omsorg og sosiale tjenester (SOS) har en sentral rolle i prosjektarbeidet, som ansvarlig for utskrivingsklare pasienter fra Sykehuset Østfold, etablering av observasjons- og behandlingssenger, og utvikling av tjenestedelen i Helsehuset. - Helsehuset er, som et lokalmedisinsk senter, ment å skulle tilby helhetlige og integrerte tjenester før, i stedet for, og etter spesialisthelsetjenestene, basert på et sammenhengende og helhetlig pasientforløp. Egenmestring og tidlig intervenering skal vektlegges gjennom satsing på forebyggende- og prehospitale akuttmedisinske tjenester. Fra 2. halvår i 2013 vil Fredrikstad kommune gi følgende tjenester i nytt Helsehus: behandlingssenger, legevakt, overgrepsmottak, feltpleie, base for rus og psykisk helsetjeneste samt habiliterings- og rehabiliteringstjenester. - For 2012 blir Fredrikstad kommune tilført i overkant av 88 millioner kroner til medfinansiering av medisinske sykehusinnleggelser og som kompensasjon for mottak av utskrivingsklare pasienter fra sykehuset. Kommunens mål er å ta i mot tilnærmet alle utskrivingsklare pasienter fra dag én, og fra 2012 også etablere de første sengene for observasjon og enklere behandling av akutte medisinske tilfeller. FoU-arbeid - Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene plikt til å medvirke til forskning. Nye pålagte oppgaver gjør det nødvendig å øke kompetansen i tjenestene, samt samarbeide med høyskolemiljøer og spesialisthelsetjenestene om utviklingsarbeid og anvendt forskning. Forventningene om høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene må imøtekommes gjennom sikring av ansattes oppdaterte fagkompetanse, kunnskapsdeling og satsing på praksisnær forskning. Det etablerte samarbeidet med Høgskolen i Østfold videreføres, og koordineringen av dette arbeidet forsterkes. I tillegg etableres en samarbeidsarena med Habiliteringstjenesten i Østfold om oppstart av et vernepleiefaglig forum, med hensikt å øke det målrettede miljøarbeidet innen boveiledningstjenestene. 6

7 Innovasjonsstrategi - I perioden utarbeides det en innovasjonsstrategi for helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i samarbeid med IT-avdelingen. Dette er nødvendig for å møte både kommende teknologisk utvikling og bemanningsutfordringer i disse tjenestene. Arbeidet er påbegynt i 2010, og kommunen har knyttet kontakt med relevante forsknings- og utviklingsmiljøer. For å sikre en målrettet satsing anses det som nødvendig å utarbeide en egen strategi på området. Ansattes holdninger til nye teknologiske løsninger er en suksessfaktor for hvorvidt satsingen vil lykkes eller ikke. Det er derfor viktig å kvalifisere medarbeiderne til å mestre nye teknologiske løsninger i tillegg til sitt opprinnelige fagområde. Kvalitetsledelse - Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har kommet langt i arbeidet med utvikling av kvalitetssystemer. Kvalitetssystemene skal i perioden tilpasses og innordnes i et felles kvalitetssystem for hele kommunen. I tillegg vil det bli nødvendig å gjennomgå eksisterende kvalitetssystem på bakgrunn av gjennomgangen av interne arbeidsprosesser i seksjonen (LEAN-tankegangen). Målet er å forenkle administrative rutiner, samt sikre opplæring i og endring av eksisterende prosedyrer, slik at alle medarbeidere får like forutsetninger for å lykkes i utøvelsen av sitt arbeid. Sterke og tydelige ledere og effektiv organisasjon - Seksjon for omsorg og sosiale tjenester forvalter cirka 1,4 milliarder kroner av kommunens budsjett. Kontrollspennet for seksjonens 25 virksomhetsledere varierer fra litt over 20 til over 130 årsverk. Flere virksomheter har avdelingsledere med større kontrollspenn enn andre virksomhetsledere. Det er store forskjeller i type drift, fra rene dagtilbud til døgnkontinuerlige helårstilbud. Noen virksomheter er faglig homogene, andre mer heterogene. Disse forholdene stiller ulike krav til ledelse ute i organisasjonen, og store krav til organisering og ledelse av seksjonen. Sett i sammenheng med de betydelige økonomiske utfordringene seksjonen står overfor, er det behov for å gjøre flere grep som bidrar til sterke og tydelige ledere med riktige kontrollspenn på alle nivåer i seksjonen - En organisasjonsgjennomgang gjennomføres med formål å styrke lederrollen på alle nivåer, samt effektivisere arbeidsprosesser og bruk av lokaler til administrasjon, i tråd med LEAN- tankegangen. Arbeidet intensiveres mot slutten av 2011 og videreføres i Økt nærvær - For å fremme økt nærvær, setter vi fokus på en rekke nærværsfremmende faktorer, herunder medarbeidernes opplevde mestring av arbeidshverdagen. Lavere sykefravær vil ha stor betydning for virksomhetene, ikke bare for bedring av budsjettbalansen, men også for det generelle arbeidsmiljøet. Videre vil det innebære en kvalitetsøkning i tjenestene, fordi motiverte og stabile medarbeidere gir gode tjenester. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Seksjonens økonomiske ramme er stram, og bemanningssituasjonen utfordrende. Samtidig øker behovsomfang, antall brukergrupper, ansvarsområder og tjenestetyper som følge av nye lover, forsterkede brukerrettigheter og samhandlingsreformens føringer. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver dagens virkelighet slik: - Store levekårsutfordringer og økende ulikhet i helse. - Økende andel i befolkningen med livsstilssykdommer. - Befolkningssammensetningen er skjev. - Befolkningsvekst, spesielt blant innvandrergrupper, gir integreringsutfordringer. - Lavt utdanningsnivå. 7

8 Helsedirektoratets Kommunebarometer viser at Fredrikstad ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet på nesten samtlige folkehelseindikatorer, og spesielt på utdanning, arbeidsledighet og sosialhjelp. Med de betydelige folkehelseutfordringene som Fredrikstad kommune står overfor, er det viktig å satse på tiltak som vil bidra til at innbyggerne i økende grad mestrer sine egne liv. Tjenestetilbudet må derfor innrettes for å gi folk nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstad samfunnet. Dette er seksjonens overordnede og langsiktige mål for samtlige tjenester. Samhandlingsreformen vil i tida framover legge premissene for store deler av utviklingen i sektoren. Reformen - rett behandling på rett sted til rett tid omtales som en av de viktigste helsereformer i nyere tid. De framtidige utfordringene for helse- og omsorgstjenestene krever økt fokus på forebygging og rehabilitering. I tillegg er intensjonen at bedre koordinerte og sammenhengende pasientforløp vil innebære forbedringer for brukerne, og på sikt bidra til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Utviklingstrekk, nøkkeltall og sammenligninger Befolkningsutvikling eldre Statistikk Prognose Pr Over 67år Over 80 år Over 90 år Fredrikstad kommune hadde i 2010, som tidligere år, en høyere andel eldre over 80 år (4,8 prosent) sammenlignet med gjennomsnittet for vår kommunegruppe (4 prosent). I aldersgruppa år er det i planperioden forventet den største veksten, på mer enn personer. I denne aldersgruppa benyttet i ,9 prosent hjemmetjenester og 1,6 prosent var beboere på institusjon i Fredrikstad (ASSS 2010). Veksten blant de eldste eldre vil for alvor komme etter I aldersgruppa år er det i planperioden forventet en liten nedgang på 81 personer, mens det i den eldste aldersgruppa, 90 år og eldre, er ventet en økning på 17 personer. Over 95 prosent i den eldste gruppa mottar kommunale tjenester. Ressursindikatoren viser at Fredrikstad har ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 98 prosent av gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruken fordeler seg ulikt i aldersgruppene over og under 67 år. Sammenlikninger/nøkkeltall Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune og det er kun tall for kommunekassa som er tatt med. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet. 8

9 Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr innbygger 80 år og over Andel innb. over 80 år med omsorgstjeneste i % 45,8 46,6 46,5 45,4 48,5 48,2 47,7 Netto driftutgifter til pleie og omsorg pr innbygger 67 år og over Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon 10,9 11,6 12,0 12,6 14,6 13,8 15,0 Korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker av pleieog omsorgstjenesten totalt Korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker av hjemmetjenesten Korrigerte brutto driftsutgifter, pleie i institusjon, pr kommunal plass Netto driftsutgifter pr institusjonsplass Note: ASSS-snittet i denne tabellen avviker noe fra ASSS-snittet i tjenesteprofilen ovenfor fordi snittet i tabellen beregnes uten Oslo og egen kommune. Tallene i tjenesteprofilen er konserntall, mens tabellen viser kommunekassetall. Fredrikstad kommune har en høy andel innbyggere som er 80 år og eldre. Det forklarer forskjellen på netto driftsutgifter i pleie og omsorg i forhold til variablene per innbygger og per innbygger 80 år og eldre. Per innbygger 80 år og eldre ligger Fredrikstad kommune under snittet i ASSS-nettverket. Andelen på 80 og eldre som bor på institusjon er lav i forhold til ASSS-snittet, og det kan forklares med lav dekning av sykehjemsplasser. Driftsutgiftene per institusjonsplass ligger også under gjennomsnitt. Korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenesten ligger høyere enn snittet. Det må ses i lyset av den lave dekningsgraden for sykehjemsplasser. Korrigerte driftsutgifter per bruker i pleie- og omsorg ligger høyere enn snittet, det vil si kroner, mens snittet i ASSS ligger på kroner. Her er alle tjenester i pleie og omsorg til aldersgrupper over 18 år innregnet. Det kan mest sannsynlig forklares med utgiftsnivå i forhold til brukere yngre enn 67 år. Fortrinn - Demografisk sett er vi inne i en stabil periode. Det gir oss tid til innsats for å møte den raske veksten av andelen eldre etter Aktuelle tiltak er utbygging og etablering av flere dag- og døgntilbud til eldre og en utforming av tjenestetilbudet der det satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid. - Samhandlingsreformen vil kunne gi en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med et tjenestetilbud som er mer helhetlig og koordinert. Fredrikstad kommune forbereder seg på de nye oppgavene blant annet gjennom prosjektet Sammen om tidlig intervenering et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Sykehuset Østfold, og gjennom omdisponering av plasser på Borge sykehjem til mottak av utskrivingsklare og observasjonssenger pasienter fra 1. januar Kommunens satsing på velferdsteknologi vil kunne styrke eldre og funksjonshemmedes mulighet for egenmestring og selvstendiggjøring. - Boveiledningstjenesten Vest har fått en ny avdeling, Rognebærstien bofellesskap, med 10 boliger og en utredningsleilighet for personer med psykisk utviklings- og funksjonshemming. - Sykehjemsavdeling på Fjeldberg sykehjem med 9 plasser er gjenåpnet. - Dagtilbud for yngre personer med demens, som Inn på tunet tilbud, er etablert, underlagt Onsøyheimen sykehjem. - Lindrende enhet ved Smedbakken sykehjem er opprettet, med 5 plasser. Utfordringer - Antallet sykehjemsplasser er for lavt til å få en god sirkulasjon og unngå køproblematikk. Det resulterer i større press både på institusjons- og hjemmetjenester. Som alternativ til sykehjemsplass får brukerne forsterket oppfølging fra Åpen omsorg. - Flere eldre med utfordrende atferd, grunnet demenssykdom, har plass ved ordinære sykehjemsavdelinger. Brukergruppa krever store ressurser og skaper mye uro i bomiljøet. Det vil 9

10 være mer rasjonelt å samle tilbudet. Fast personell og spesiell kunnskap på dette fagområdet vil kunne gi et kvalitativt bedre tilbud og mer effektiv tjenesteyting. Rådmannen ønsker å opprette en forsterket skjermet enhet ved Glemmen sykehjem. De i denne brukergruppa som er over 67 år kommer ikke inn under ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere. - Det er vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus, somatisk og funksjonshemminger. Det forventes behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste. - Som følge av samhandlingsreformen er det forventet en økt utskriving av pasienter fra sykehuset til hjemmet. Vi vil se overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, som respiratorbehandling i hjemmet, smertebehandling med smertepumpe, sondeernæring og oppfølging av pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS). Dette medfører behov for økt/endret kompetanse og et mer omfattende behandlingstilbud innenfor hjemmetjenesten, boveiledningstjenesten og sykehjemmene. 10

11 MÅLEKART - SOLLIHEIMEN SYKEHJEM Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukers behov Tydelig informasjon Brukerundersøkelse Indikator Antall avvik i 2010 iht BH 13 - Botilbud og privatliv - Pleie og omsorg tilpasset den enkelte bruker Andel enheter med serviceerklæring Brukertilfredshet, snitt, - Bruker/pårørende Brukermedvirkning - Bruker/pårørende Informasjon - Bruker/pårørende Status siste måling ,9/3,3 3,9/3,2 4,0/3,3 Mål ,5 3,5 3, ,5 3,5 3,5 Skala Ant Ant % Fagkompetansen Godt arbeidsmiljø Økt tilstedeværelse Utdanning - Andel personell med høgskoleutdanning - Andel med fagutdanning - Andel uten relevant formell utdanning Medarbeidertilfredshet (2011) - Deltagelse i OLI (andel) - Medarbeiderens opplevelse av å få hjelp og støtte av de rundt en på jobben Nærvær i % (2010) 36, ,2 4, ,64 91, ,3 70 4, ,3 75 4,5 90 % % % 1-5 % 1-5 % Medarbeidere Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2011) 4,26 4,4 4,4 1-5 Medarbeiderens opplevelse av å få ros og anerkjennelse for godt utført arbeid (2011) 4,26 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem (2011) 4,80 4,84 4, Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % (2010) % Note ved undersøkelser er høyeste tall best. 11

12 Solliheimen`s visjon: Vår visjon gjenspeiler våre verdier: - Glød - Varme - Energi - Lys - Arbeidsglede - Vennlighet - Omtanke - God og hjemlig atmosfære Mål og tiltak i planperioden Kommuneplandel for omsorg og sosiale tjenester beskriver seksjonenes satsingsområder for perioden. Planen bygger på samme mal som kommuneplanens samfunnsdel. Utviklingen styres gjennom en bevisst prioritering av Kunnskap, Kultur og Klima som viktige drivere i samfunnsutviklingen. Kunnskap Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Vi gir mennesker med kronisk eller langvarig sykdom og deres pårørende kunnskap som letter sykdom og plager. Personer med demens og deres pårørende: - Pårørendeskole til eldre personer med utviklingshemming/demens. Nasjonalt prosjekt i samarbeid med Habiliteringstjenesten. - Pårørendeskole til eldre med demens. Samarbeid med Demensforeningen og Frivillighetssentralen. - Opplæringstiltak i felles omsorgsfilosofi og deltagelse i interregionalt nettverk. - Brukervennlige websider for sykehjemmene Egen studiesirkel gruppe med 8 deltagere, 2 fra hver avdeling, 2 endringsveiledere 12

13 Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Samhandlingsreformen er hovedvirkemidlet for å øke samhandling med relevante etater/fagmiljøer herunder delprosjekt Helsehus. Høyskolen utdanner studenter med god og moderne kompetanse tilpasset kommunens arbeidsoppgaver. Vi har rekruttert flere faggrupper og sørget for at omsorgstjenesten har fått en større faglig bredde. Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer. Ressurser knyttet til Fagutvikling og forskning (FOU) er samordnet for fagområdene helse, omsorg og sosiale tjenester. Vi er gode på å bruke eksisterende støtteordninger til å fremme gode prosjekter som inkluderer nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektene gjøres kjent og bidrar til å øke byens attraktivitet. - Vi deltar i prosjektet Sammen om - kompetanseoppbygging i omsorgstjenesten (samarbeid med sykehus og høgskole). - Kompetanseoppbygging i sykehjem. - Samarbeider med høyskolemiljøet for tilrettelegging av studentpraksis og utviklingsprosjekter, deltar i samarbeidsforum og underviser studenter. - Samarbeid med videregående skole for å tilby assistenter utdanning som helsefagarbeidere. - Videreføre samarbeid med høyskolen. - Tilrettelegge for videreutdanning innen akutt geriatri. - Nytt felles kvalitetssystem for kommunen implementeres. - Kontinuerlig opplæring. Fokus på nye og utfordrende oppgaver. - Innføring av risiko- og sårbarhetsanalyse i virksomhetene. - Reviderte tverrfaglige rutiner implementeres. - Bruk av individuell plan. - Forskning og utviklingsarbeidet (FoU) for fagområdene helse, sosial og omsorg samordnes. FOU gruppen skal koordinere forsknings- og utviklingsarbeid i virksomhetene. Ses i sammenheng med innovasjonsstrategi, kvalitetsledelse og lederutvikling. - Virksomhetsplan for Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem, følges opp. - EU/Interreg prosjektet IKT i seniorers hjem, 2011/2014, i samarbeid med Sarpsborg, Uddevalla og Oslo kommune og Borg Innovasjon. Opplæring for vaktsykepleier på natt Gjennomgang av behov for omgjøring av hjemler, obs behov for flere sykepleiere, samt behov for økning av legetid. Egen kontakt mot høyskolen. Ønske om en mer hensiktsmessig studieplan. Behov for Gericaopplæring/tilgang for studentene Virksomheten har 2 assistenter som tar denne utdanningen Egen kvalitetsgruppe på virksomheten Egen internopplæring i januar-12 Egen arbeidsgruppe for sykehjemmene jobber med dette Virksomhetsleder på virksomheten er med i prosjektet. Vi er gode på å identifisere status og mulighetsrom for dagens IKTløsninger, elektronisk kommunikasjon og samhandling innen helse, sosial og omsorg. - Har deltatt i et LEAN prosjekt i samarbeid med Østfoldforskning på samspillet mellom sykehjem og hjemmetjenesten. Hovedprosjekt planlegges. - Utprøving av E-rom på sykehjem starter i 2011/2012. Samarbeid med TIETO (IT tjeneste-selskap). Forprosjektet er gjennomført, men det ble ingen søknad om et hovedprosjekt. Avdeling 1 med 17 rom, 9 korttidsplasser 8 langtidsplasser deltar i E-romspiloten eget prosjekt. 13

14 Kultur Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Trivsel, aktivisering og kulturelle tilbud vektlegges i omsorgstjenesten. Samarbeid med frivillig sektor fremme gode sosiale nettverk. - Den kulturelle spaserstokk. - Videreføre flere av de gode erfaringene fra forsøkene med Lottemodellen for drift av sykehjem gjennom Hjem på sykehjem - Kommunen, Kirkens Bymisjon, Fylkeskommunen har etablert kulturtiltak for personer med rusavhengighet. Dvs. Forum for tilrettelegging av kulturtiltak (FRIK). Brukerdrevet teatergruppe Virvel. Kulturdråpens kulturturneer i rusinstitusjoner, fengsler og kommunale tiltak. Egen aktivitetskalender med oversikt over vårens og høstens aktiviteter. Dette er et satsningsområde for sykehjemmet. Det er egne trivselstiltak, blant annet trivselstralle og hyggetiltak Samarbeid med Frivillighetssentralen, vedrørende hjelp til trivselstralla. Samarbeider med Solliheimens venner. Få bistand til dans og egen spa avdeling! Note : Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4. M-5. Klima Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Sikre gode kommunale bomiljøer for vanskeligstilte i og utenfor bolig. - Planlegger en praksisordning knyttet til vaktmestertjenester i samarbeid med NAV. - Dugnad med beboere og samarbeid med Velforeninger/nærmiljø. - Kildesortering av avfall. Note: Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5. M-17 Virksomheten er med i ordningen og har en person fra NAV i 40 % stilling. Vårdugnad rundt Solliheimens uteområder Andre faglige mål Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Brukere opplever en hverdag med livskvalitet, tilstrekkelig bistand, egenmestring og trygghet. Vi har smarte og moderne modeller for tjenesteytingen som bygger på tidlig innsats og likeverdig deltakelse - Omsorgstrengende brukere med kronisk funksjonstap er aktive brukere av ny teknologi. - Helse og velferdsteknologi tilpasses individuelt og skal tilrettelegges slik at den enkelte oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. - Økt satsing på korttids-, avlastningsog rehabiliteringsplasser på sykehjem slik at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem. - Sikre at korttidsplassene i sykehjem brukes etter intensjonene og ikke som en midlertidig plass i påvente av langtidsplass. - Sikre sømløse overganger mellom ulike tjenestetilbud i en tiltakskjede. - Se på muligheten å effektivisere omsorgsetaten ved gjennomgang av ledernivå og kontrollspenn. E- Roms pilotprosjektet på avdeling 1 på sykehjemmet kan være med å bidra til det. Jobbe med kompetansen på korttidsavdelingen, blant annet med å øke kvaliteten på dokumentasjonen vår. Økning av korttidsplasser fra 7-9 på avdelingen. Samarbeide godt med åpen omsorg Avventer politisk behandling 14

15 Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak gjennom partnerskap med brukere og mellom alle tjenestenivåer. Politisk vedtak følges opp i Tilfredsstillende gjennomføring av Samhandlings-reformen og etablering av et Helsehus i 2013/ Forberede mottak utskrivningsklare pasienter fra sykehus som trenger videre oppfølging i omsorgstjenesten ved å: - etablere en avdeling på Borge sykehjem med 9 korttidsplasser - styrke bemanningen i hjemmetjenesten spesielt på ettermiddag, natt og kveld - anskaffe nødvendig medisinsk utstyr for nye og medisinsk mer utfordrende oppgaver. Øke bemanningen med 1 ansatt til på natt på Solliheimen/åpen omsorg Ref. egen liste med behov for sykehjemmene Personer med demens og deres pårørende har en kvalitativ god og helhetlig tiltakskjede. - Opprettelse av en sterkavdeling i eksisterende sykehjemsavdeling. Eldre med utfordrende atferd, grunnet demenssykdom, er ressurskrevende og skaper uro i ordinære enheter. Egen avdeling med fast personell og spesiell kunnskap vil gi et kvalitativt bedre tilbud. Benytte ved behov! Note: Mål og aktiviteter/tiltak referer seg til Kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.4.M-7, 3.4.M-8, 3.3.M-6, 3.4.M9 Andre mål for seksjonen Arbeidsgiverpolitikk Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring og bemanning. - Virksomhetene skal kartlegge behov for kompetanse som ikke kan dekkes av sentrale midler eller virksomhetens egne opplæringsmidler - Omstille / nedbemanne på en forsvarlig måte. Viderutvikle bemanningsplanen i 2012 E-opplæring ønskelig Medisinkurs/datakurs dekkes av sentrale midler? Redusere uønsket deltid. Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. - Vurdere overdekningsmodell/ vikartjeneste for seksjonen - Søkt kommunal- og regionaldepartementet om midler til å etablere prosjekt i seksjon for omsorg og sosiale tjenester fra høsten 2011 og ut 2012 med formål å bistå virksomhetene i arbeidet med å sikre flere heltidsstillinger. - Oppfølging av vedtak om helgearbeid minimum hver 3. helg for alle yrkesgrupper i løpet av Gjennomføre nødvendige opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. - Alle medarbeidere skal ha tilbud om mål- og utviklingssamtale minimum en gang hvert år. - Utarbeide opplæringstiltak for Benytte våre overtallige inn i en slik overdekningsmodell Lage nye turnuser innen utgangen av 2012 Evaluere dagens turnus. Arrangere halvårlige fagdager på hver avdeling i tillegg til annen internopplæring, MAS helst hvert år, men annethvert år på de store avdelingene! 15

16 Medarbeidere er motivert for å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål. lederutvikling på virksomhetsleder- og avdelingsledernivå. - Bevisstgjøre medarbeidere om kommunens grunnlag: Visjon, verdier og mål. Følge opp tiltak sentralt. Hospitere andre steder ved behov. Opplæring av nyansatte og vikarer (skal revideres) Bli stolte over å jobbe i sykehjem! Inkludering og likestilling Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Økt inkludering i henhold til IAavtalen og øvrig lovverk om likestilling og diskriminering. - Rekruttere og beholde personer med redusert arbeidsevne. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. - Økt fokus på likestilling i alle tilsettingssaker. - Alle virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene. - Avdekke og bekjempe uønskede kjønnsforskjeller som eksisterer på arbeidsplassen. BIA arbeid, tilrettelegging Fadderordning på avdelingene Ønsker flere menn inn i omsorgsyrkene! Informasjon og brukermedvirkning Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. Kommunens positive omdømme skal styrkes. - Alle seksjoner skal være aktive på - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Virksomheter involverer Informasjonsavdelingen i god tid før tiltak ønskes iverksatt. Egen hjemmeside for sykehjemmet er nå laget og publisert. Følges opp med informasjon og oppdateringer i Arbeidsmiljøutvikling (HMS- og IA-arbeid) Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak Alle ansatte skal ha et godt og helsefremmende arbeidsmiljø med trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. - Kommunen skal ha fokus på god ledelse. - Alle virksomheter skal iverksette tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke jobbnærværet. - Alle virksomheter skal ha fokus på åpne dialoger hvor det er trygt å ta opp kritikkverdige forhold. - Måling av medarbeidertilfredshet (OLI) og gode prosesser på bakgrunn av det. - Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) - Videreføre satsing på rusforebyggende tiltak. Fortsette arbeidet mot spilleavhengighet. Egen lederveiledning ukentlig med avdelingslederne. Følge opp BIA rutinene Arrangere interne troll kurs Sosiale tiltak, både avdelingsvis og felles. 2 fester i året felles. Massasjestol leasing i 3 år. Godt klima for å varsle. Stort fokus på OLI og gode prosesser før og etter målingene. Benytte LØFT i hverdagen. Følge opp AKAN arbeidet på virksomheten. 16

17 Personaloppfølging/medarbeidersamtaler Virksomheten har som mål å ha årlige medarbeidersamtaler, men på de store avdelingene med mange ansatte er det mer realistisk å gjennomføre det hvert annet år. Det som blir viktig i hverdagen er at de ansatte har anledning til å komme til sin nærmeste leder når det er behov for det. Det er viktig at lederne er synlige, tydelige og tilgjengelige, slik at de små tingene i hverdagene tas med en gang og ikke vokser seg store. Virksomhetsleder har ukentlige møter med avdelingslederne og sykepleiergruppa har veiledning hver 14. dag. Det er også satt opp som mål å ha daglige refleksjoner, slik at man kan ta opp det som har skjedd og lære av hverandres lure grep. Samarbeid med tillitsvalgte Det er satt opp en halvårlig møteplan hvor virksomhetsleder og de tillitsvalgte treffes månedlig. I tillegg skjer det drøftinger ved behov. Arbeide med virksomhetsplan, opplæringsplan og bemanningsplan skjer i nært samarbeid med de tv. Nye problemstillinger, endringer av forskjellig art tas opp med tv. Det er et godt og konstruktivt samarbeide og det er lav takhøyde for hva som kan tas opp. Kommunikasjon, samarbeide og løsningsvilje er i fokus. Økonomiske rammebetingelser Budsjett 2012 Tjenester/ Regnskap 2010 Justert budsjett 2011 Budsjett 2012 Avdelinger Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Sum Økonomisk resultat for 2010 Regnskapet for 2010 hadde et overskudd på kr 870 tusen. Den største utfordringen i 2011 var økt behov for ekstrahjelp, fagkompetanse og overtid/forskjøvet vakt, mye på grunn av 1 utagerende, dement beboer til over sommeren. Vi har hatt stort fokus på redusert innleie av vikarer i 2011 og har spart inn dobbelt så mange vakter som det var forventet. Det er en balanse på avdelingene å sørge for at det er nok personale på jobb hele tiden, men at vi har spart inn der vi har kunnet gjøre det. Høsten har vært preget av relativt høyt fravær på 2 avdelinger og da er det vanskeligere å spare. Til tross for at det ble fjernet kr 400 tusen på egenandelene i sommer, ser det ut til at vi kan gå i pluss ved årets slutt. Vi får inn mer inntekter enn forventet. Plan for bruk av overskudd. Det er et behov for å bytte ut hele sykesignalanlegget på sykehjemmet i Vi har et gammelt BEST anlegg som har gått ut av produksjon og det er vanskelig å skaffe deler til det når noe ryker. Foreløpige priser er innhentet og det kan komme på mellom kr 600 og kr 800 tusen for å bytte ut anlegget på alle 3 avdelinger. Investeringer i planperioden Det er behov for generell oppussing i avdeling 2, i 1984-bygget. Høsten-2010 startet TD opp med oppussing av 2 og 2 rom på avdeling 1 med mål om å pusse opp hele avdelingen, 17 rom og korridorene. Arbeidet ble sluttført til 17. mai 2011 og avdelingen ble veldig lys og fin. Avdeling 2, gammel del, står også for tur til å pusses opp. Behovet er meldt tidligere til TD. 17

18 Det er behov for å skifte ut sykesignalanlegget på sykehjemmet i ref. ovenstående vedrørende plan for bruk av overskudd. Prosjekt Sansehage Solliheimen, som frivillighetsarbeid. Trinn 1 i atriet er ferdig. Trinn 2 og 3 ble ferdigstilt før sommeren-09. Mange dugnadstimer av frivillige er brukt. Det er ikke avsatt midler i kommunen til forskjønnelse av utearealer. Frivillige organisasjoner har vært med i prosjekt Sansehage Solliheimen for å hjelpe til med utbedringen. Vi benytter gavemidler og frivillig hjelp til å stelle i hagen i atriet, samt på forsiden av sykehjemmet. Mange snille mennesker har hjulpet til med å få dette prosjektet vel i havn. Andre forhold Vi har hatt gode OLI målinger for ansatte siden I 2011 var gjennomsnitt score på 4,35 av 5 oppnåelige poeng og vi kom opp i 96 % som svarte på målingen. Det er stor grad av trivsel i virksomheten og det jobbes bra med OLI prosesser i ledergruppa og på de enkelte avdelinger. Det er stort fokus på å se og bli sett. LØFT teknikken er i bruk, både i medarbeidersamtaler, på personalmøter og i hverdagen ellers. Vi kunne ønsket at sykefraværet hadde vært lavere, men det jobbes tett med BIA arbeid. Den enkelte sykemeldte følges opp tett av avdelingsleder med god assistanse fra Arbeidslivssenteret og personalkonsulenten. Flere har kommet tilbake til egen jobb, helt eller delvis med stor grad av tilrettelegging. Det er et tungt arbeid her med mye stell og pleie, ofte hektiske dager med lav bemanning og det kan på sikt føre til fysiske og psykiske plager. Samtidig er sykefravær helserelatert og har ofte utenforliggende årsaker, men har konsekvenser for arbeidsutførelsen. Vi har fokus på å 18

19 jobbe forebyggende og benytter forflytningshjelpemidler og riktige teknikker. HMS avdelingen er en god støttespiller her. Vi setter fokus på friskhetsfaktorer og hva som skal til for å trives på jobb. En god dialog, tilbakemelding og åpen kommunikasjon, respekt og samarbeid, er eksempler på viktige faktorer for å lykkes bedre. Virksomheten har jobbfrukt fra kjøkkenet hver onsdag og viderefører ordningen i Vi har tilbud om pizza hver onsdag, salatbuffet i kantina hver torsdag og varm lunsj hver fredag. Vi startet en leasingavtale på en flott massasjestol fra august-11 og skal ha den i 3 år. Det er et positivt tiltak for de ansatte. Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak, men vi får gode tilbakemeldinger og ser det som et positivt bidrag i en ellers travel arbeidshverdag. Vi har felles personalfest i høst og vår og det videreføres som et årlig HMS tiltak. Virksomheten har stort sett gjennomført medarbeidersamtaler i 2011, fordelt på avdeling 1, 2, 3, natt, samt administrasjonen. Noe gjenstår og vil bli videreført i Sykehjemmet har ca 100 medarbeidere i arbeid på jobb dag, kveld og natt, helg og høytid. Vi er fire ledere som gjennomfører medarbeidersamtaler. E-rom pilotprosjekt Det er startet opp et pilotprosjekt i virksomheten fra høsten-11 med egen prosjektleder i 50 % fra og prosjektgruppe. Det skal monteres og settes opp 17 dataskjermer på hvert rom på avdeling 1, som er en kombinert langtids-og korttidspost (9 korte og 8 lange). I tillegg skal det stå en større skjerm på vaktrommet. Hele avdelingen skal læres opp og alle skal være med på å utvikle konseptet sammen med Tieto - leverandøren for Gerica. Det startes opp med en tidsstudie på avdelingen før jul-2011 og skal i gang med bruk av skjermene etter nyttår Målet er blant annet å få til en smartere måte å dokumentere på og å øke kvaliteten på dokumentasjonen vår. Lean tankegangen vil være i fokus i hele prosjektet. Utfordringer framover. Samhandlingsreformen 2012 Vi er spente på hva samhandlingsreformen vil innebære for oss som sykehjem og for pasientgrunnlaget vi vil få. Det vil bli økt behov for sykepleiekompetanse og medisinsk materiell og utstyr, hvis vi skal ta imot dårligere pasienter tidligere fra sykehuset. Vi har et godt og tett samarbeid med åpen omsorg i dag og ønsker å videreutvikle det til det beste for pasientene. LEAN tankegangen blir viktig å benytte i prosessene framover. Omorganisering i omsorg i 2012 vil forhåpentlig bedre disse prosessene og gi en smartere organisasjonsstruktur i seksjonen på sikt. Finn den gode balansen For å finne den gode balansen, er det viktig å ta vare på trivsel og et godt arbeidsmiljø. Sørg for at du selv bidrar til å være i en god dialog med leder og kollega; pasienter og pårørende. Alle bidrag er viktige. Det er du selv som er den viktigste aktøren for å finne den gode balansen, for deg og dine omgivelser. Ansvaret for å skape en sunn arbeidsplass ligger ikke på ett, men på tre steder: Hos den enkelte arbeidstaker, hos ledelsen og i organisasjonens verdier og strukturer. Det er samspillet mellom disse tre elementene som gjør det mulig å skape en sunn og helsefremmende arbeidsplass. (iflg. Kilde: HMS-magasinet ) 19

20 Lykke til i