Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Rollandshallen Åslia 11

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg Åslia

2 Side 1 av 31 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT ROLLANDSHALLEN Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 31

3 Side 2 av 31 TILSTANDSRAPPORT ROLLANDSHALLEN består av èn bygning som sto ferdig i 1981 og har et BTA på 1947m². Ukentlig belastning er omkring 400 elever. I tillegg benyttes hallen på kveldstid. har to gymsaler, svømmehall, garderober og tilfluktsrom. I 2009/10 ble ytterdører skiftet, taket ble retekket og bindingsverk av tre ble malt. Utvendig har bygningen gjennomgått en oppgradering. Vinduer er ikke skiftet, men i god stand. Innvendig i bygningen bærer det preg av at det er gjort lite siden bygningen var ny i 1981, og det er mye slitte overflater. Tekniske anlegg har oversteget teknisk levetid, men fungere fortsatt grunnet godt vedlikehold. At teknisk levetid er utløpt gir anlegg som ikke fungerer etter dagens standard, mer vedlikeholdsutgifter og en risiko for at anleggene vil slutte å fungere. Det er ikke rapportert om problemer med inneklima i hallen. Det er HWC i hver etasje og fremkommelighet for rullestolbrukere, men det er ikke heis. Det anbefales oppgradering av innvendige overflater. De tekniske anleggene anbefales skiftet i sin helhet i løpet av de neste 10 årene. I den forbindelse anbefales det å installere et komplett SD-anlegg som styrer alle tekniske installasjoner. Det må utarbeides en brannteknisk tilstandsanalyse for. Foreslåtte tiltak for de neste 10 årene summeres totalt til ca. 36 mill. inkl. mva., hvor 7 % er vedlikeholdskostnader og 93 % er utviklingskostnader. Restlevetiden til med normalt vedlikehold vurderes til Estimert kostnad i kommende 10 års periode utgjør kr/m² inkl. mva. Det er etter Rambøll sin vurdering behov for at faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder behov for utvikling og modernisering.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Rektor Verneombud Frode Tangedal Sandra Kay Servoss Anne Melby 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 208/217 Adresse: Åslia 11 Postnr/Sted: 5115/ Ulset Byggeår: 1981 BTA: 1947 m² Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning Ikke utført Antall etasjer: 3 +loft Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: m² Bygningstype: Bygningen brukes i dag til: Bygningens tidligere bruk: Idrettshall/ svømmehall Idrettshall/ svømmehall Idrettshall/ svømmehall Størrelse lekeareal mv: Ca m² Tomteopparbeidelse: Ca m² Ant. P-plasser: Større påkostninger: Prosjekt 415 Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: 1981 Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 Avløp: Offentlig Deler parkeringsplass med flere omkringliggende bygninger. Antallet er tilfredsstillende. Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers. 400 elever ukentlig Varierende personer

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Kari Dahle Haukland en er kontrollert Kristine Lepsøy en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Rambøll Norge AS RIB Jomar Haktorsen /Byggeleder RIE Tor Arne Flåten Elektroinstallatør/ Ingeniør RIV Ole Døsvik /Siv. Ing. Kristine Lepsøy /Ingeniør Oppdragsleder Kari Dahle Haukland /Sivilingeniør Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe - samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Ikke utført Oppsummering fra vernerunde Dokumentasjon ikke fremlagt Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Utlegging/innhenting av Utføres av Bergen kommune EFE. Dersom sporfilmer Radon rapporter foreligger vedlegges disse. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige - Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Statusrapport Basseng Norconsult 2013 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Sandra Servoss, vedlikeholdsingeniør Frode Tangedahl, teknisk drift Bjørn Eimstad, og branntekniker Frode Synnevåg.

6 Side 5 av 31 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bla FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 31 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bla sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av èn bygning oppført i Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Restlevetid er vurdert til TOTAL Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år 1-5 år 6-10 år 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V 0 0 U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V 0 0 U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 6,0 1, Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Bruk av innesko i gymsaler anbefales for å redusere slitasje på gulv og bedre renhold Gruppeskift av belysning anbefales da tilkomst til lysarmaturer er vanskelig Ansvar Skole Skole

9 Side 8 av 31 Investeringsplaner: Det foreligger ikke midler vedtatt i investeringsbudsjettet. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3., ble oppført i består av to etasjer, samt bassengrom i kjeller og ventilasjonsloft. Hallen består av to gymsaler, svømmehall, garderober og tilfluktsrom. Underetasjen har bærende vegger og søyler av betong. I 1. og 2. etasje er det søyler og bjelker av limtre. Yttertaket er utført med skråtak over svømmehall og garderobeområdet, og en flat sone over ballhallen og gymsalen. Skråtaket er utført som varmt tak. Flat del av taket er tekket med asfaltmembran og har kaldt loft. har et BTA på 1947m², og ligger i Åsane. Av større tiltak som er gjennomført de siste 10 årene er prosjekt 415 hvor de fleste ytterdører ble skiftet, taket ble tekket og bindingsverk av tre ble malt. Bygningsmessige forhold vurderes som generelt tilfredsstillende. Utvendig har bygningen gjennomgått en oppgradering. Vinduer er ikke skiftet, men er i god stand. Innvendig i bygningen bærer det preg av at det er gjort lite siden bygningen var ny i 1981, og det er mye slitte overflater. Tekniske anlegg har oversteget teknisk levetid, men fungere fortsatt grunnet godt vedlikehold. At teknisk levetid er utløpt gir anlegg som ikke fungerer etter dagens standard, mer vedlikeholdsutgifter og en risiko for at anleggene vil slutte å fungere. Elektrisk belysningsanlegg i ballhall og gymsal var nytt Resterende belysningsanlegg har oversteget teknisk levetid. Utendørs areal består av asfaltert område, opparbeidet plen, naturtomt og grusete idrettsbaner. Støttemurer rundt bygningen og to utvendige trapper i tilknytning til vurderes som i god stand. Utendørs belysning i tilknytning til idrettshallen er mangelfull og defekt. Det er ikke rapportert om problemer med inneklima i hallen. Luftkvaliteten og termiske opplevelse i oppleves som tilfredsstillende. Spesifikk energibruk for bygningen vurderes som høyt. Dette er mye grunnet svømmebassenget som ikke har varmegjenvinner for oppvarming av nytt bassengvann. Ventilasjonsanleggene har ikke dagens energieffektive kvaliteter, og bygningens varmeanlegg er ikke temperaturstyrt. Skolen har EOS-system, og et SD-anlegg som styrer ventilasjon i garderober. Det er ikke utarbeidet energiattest for bygningen og det er ikke utført en energivurdering av de tekniske anleggene. Det er mangelfull FDV-dokumentasjon for samtlige tekniske anlegg. Bygningen har begrenset tilgjengelighet for folk med nedsatt funksjonsevne. Personene må utendørs for å komme seg mellom etasjene, da det ikke er heis. har èn trinnløs inngang og HWC i hver etasje. Alle arealer i bygningen er i bruk. Hallen er benyttet i henhold til tiltenkt formål. Tilfluktsrommet blir benyttet til ungdomsklubb. Det utføres jevnlig service på svømmebassenget i, og det foreligger servicerapport på anlegget. Det ble i 2013 utarbeidet tilstandsrapport for bassengtekniske forhold. Brannalarmanlegget er nytt fra 2010 og fulldekkende. Anlegget vurderes til å fungere tilfredsstillende. Lydanlegget i hall har ikke «forrigling» mot brannvarsling. Det er behov for en gjennomgang og utarbeidelse av brannteknisk konsept med analyse av rømningsforhold og krav til bygningskonstruksjoner. Tilfluktsrommet er delvis under terreng og brukes som ungdomsklubb. Rommet vurderes å være i tilfredsstillende bygningsteknisk stand, og kan tømmes innen påkrevd tidsperiode.

10 Side 9 av 31 Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Det anbefales hovedsakelig å opprettholde gode rutiner for generelt vedlikehold. Det er behov for innvendig oppgradering og utskifting av slitte overflater. De tekniske anleggene anbefales skiftet i sin helhet. I den forbindelse anbefales det å installere et komplett SD-anlegg som styrer alle tekniske installasjoner. Anbefalte tiltak for å redusere bygningens energibehov er varmegjenvinning av bassengvann og nye ventilasjonsanlegg med høy virkningsgrad på varmegjenvinneren. Det anbefales også lavenergi belysningssystem og temperaturstyring av varmeovner. Det kan forventes å kunne motta omkring kr i økonomisk støtte fra Enova for de foreslåtte tiltakene. Rapport om bassengteknisk gjennomgang anbefaler tiltak for oppgradering av badeanlegget. ene omfatter tilpasning for universell utforming, total oppgradering av overflater i bassenget, nytt renseanlegg m.m. Det må utarbeides en brannteknisk tilstandsanalyse for. Branndokumentasjonsplan og rømningsplan for bygningen må oppdateres.

11 Side 10 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) Rutiner for melding til drift fungerer bra, og det er tilstrekkelig kapasitet for driftspersonell til å utføre nødvendig ettersyn. Det er vaktmester tilgjengelig tre dager i uken. Bygningen er ikke hærverksutsatt i dag. Årlig kontroll for branntekniske forhold er rutine, og det er serviceavtaler for kontroll av brannutstyr. Overflater i gymsalen er generelt slitte og vanskelig å holde rene. Renholdsarbeidet vurderes som tungt å gjennomføre. I gymsalene er det mye hull i gulvene. Garderober i tilknytning til salene har slitte overflater som er vanskelig å holde rene. Flisene er gamle og har ru overflate. Svømmehallen høytrykkspyles. Det er behov for maskiner for å effektivisere renholdet og kunne rengjøre grundigere. Utskifting av innvendige gulv er medtatt under bygningsmessige arbeider. Skolen har EOS-system fra Fjordkraft. EOS-kan følges opp ukentlig. SD- anlegget styrer ventilasjon i garderobene. Det er en vannmåler i bygningen som kan leses av ukentlig. Restavfall og papir oppbevares i containere i låsbart skur. Bygningen har innbruddsalarm tilknyttet vaktselskap. Det er tilsynsvakt 5 dager i uken. Utearealene er betjeningsvennlig. Skolen har brøyteavtale via Bergen kommune og leier utstyr for vedlikehold av utearealer ved behov.

12 Side 11 av Bygningsmessig (NS3451 2) 20 Bygninger generelt 210 Grunn og fundamenter er sannsynligvis fundamentert på betongfundamenter på sprengsteinsfylling. Det ble ikke registrert sprekker eller andre forhold som indikerer problemer med fundamenteringen. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Ingen tiltak. 220 Bæresystemer Underetasjen har bærende vegger og søyler av betong. I 1. etasje er det søyler og bjelker av limtre. Det ble ikke registrert konstruktive problemer med limtrekonstruksjonene. Takdragerne er ført ut gjennom ytterveggen og bærer takutstikket langs vestsiden av bygget. Dragere ligger i hovedsak godt beskyttet under takutstikket, men den nordre limtredrageren ligger med åpen sideflate mot det fri og er utsatt for slagregn. Tilsvarende drager på sørenden av bygget er beskyttet med et utlektet trepanel. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Kle inn utvendig sideflate på den nordre limtrebjelke med trepanel. Utføres tilsvarende som på den søndre limtredrageren. 230 Yttervegger I underetasjen er det yttervegger av betong. Veggene er sannsynligvis isolert på innsiden med siporex. Innvendige flater består i hovedsak av malt mur og puss. Veggene er funksjonsmessig i god stand. Overflater er kommentert under innervegger. I 1. etasje er det bindingsverksveger av tre. Veggene er isolert med 10 cm isolasjon og har vindtetting av asfaltimpregnerte trefiberplater. Bygningen har kledning av trepanel. Dette ble malt i 2009 og er i god stand. Innvendig er det i hovedsak trepanel. Disse er mørke og bærer preg av bruk. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Rutinemessig ettersyn.

13 Side 12 av Utvendige vinduer, dører og porter Vinduene er utført av tre med isolerglass. Vinduene er av eldre dato, men er godt vedlikeholdt og i god stand. De fleste ytterdørene ble skiftet til nye aluminiumsdører i Dørene er i god stand. Til garderobeavdelingen i 2. etasje gjenstår det en eldre kompakt tredør. Døren virker godt vedlikeholdt, og står godt beskyttet under et letak. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Rutinemessig ettersyn. 240 Innervegger Innvendige vegger i underetasjen er oppført av betong og delvis som ikke bærende vegger av mur eller tre. Veggene har malte glatte flater av murpuss eller platekledning. Innenfor dusjområdene og i toalettene er det fliser på veggene. De malte overflatene bærer sterkt preg av bruk, og er modne for oppussing. Veggflisene er originale og bærer preg av alder. Utskifting må påregnes på sikt. Innvendige vegger i 1. etasjer er oppført som lettvegger. I ballhall og gymsal er det hovedsakelig trepanel. I garderobeområdene er det malte flater, delvis med brystningspaneler. I våtrommene er det fliser på veggene. Trepanelene i ballhallen og gymsalen bærer preg av alder og bruk, men vurderes å være formålstjenlige. Veggene i garderobeområdene bærer sterkt preg av bruk, og er modne for oppussing. Tilstand TG2: Begrunnes med sterk slitasje på innvendige flater. Oppussing av malte flater. Skifte veggfliser i dusj- og toalettområder. Dette gjelder begge etasjer. 244 Innvendige vinduer, dører, foldevegger Kompaktdører med ulike alder og type. Dørene er i dårlig stand, spesielt underetasje og i garderobeområdet i 1. etasje. Tilstand TG2: Stor slitasje, betydelig skadeomfang. Skifte innvendige dører i garderobeområdene.

14 Side 13 av Branncellebegrensende konstruksjoner/branntetting I følge brannplanene er det et horisontalt brannskille mellom underetasjen og 1. etasje. Brannskillet består av et 30 cm tykt betongdekke og brannklasse er OK. I underetasjen er de to garderobeområdene egne brannceller. Områdene er begrenset av betongvegger, antatt tykkelse 30 cm og brannklasse er OK. I tillegg er korridoren og trapperommene definert som egne brannceller. Trapperommene inngår i samme branncelle som gymsalen og ballhalen i 1. etasje. I 1. etasje er trapperommene, ventilasjonsrommet, vestibylen og garderobeområdet egne brannceller. Brannbegrensende vegger i 1. etasje er i hovedsak utført som lettvegger uten dokumentert brannklasse. På kaldloftet er det oppført en brannskillevegg mellom ballhallen og gymsalen. Skillet mellom de to salene i 1. etasje er ikke angitt som brannbegrensende vegg på brannplanene. Tilstand TG2: Manglende brannteknisk gjennomgang og manglende dokumentasjon på brannskillevegger, branndører og branntetting Foreta brannteknisk gjennomgang og utarbeide brannteknisk konsept med analyse av rømningsforhold og krav til bygningskonstruksjoner, medtatt i Dekker Over underetasjen er det betongdekke - antatt tykkelse ca. 30cm. Betongdekket er funksjonsmessig i god stand. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Ingen tiltak. 255 Gulvoverflater Ballhallen i 1. etasje har oppforet sportsgulv med gummibelegg. Belegget bærer sterkt preg av bruk, og har også en del skader (hull). Belegget bør skiftes på sikt. Gymsalen har parkettgulv på tilfarere. Gulvet er behandlet med lakk og er i relativt god stand, men må vedlikeholdes. I 1. etasje er det terracottafliser i garderobeområdene og keramiske fliser i toalettsonene. Flisene bærer preg av bruk og bør skiftes i overskuelig fremtid. I underetasje er det vinylfliser på alle gulvene. Unntak er dusjene hvor det er keramiske fliser. Vinylflisene er i dårlig stand og bør skiftes. I svømmehallen er det fliser på gulvet rundt bassengkanten. Flisene er tilsynelatende i god stand. Tilstand TG2: Begrunnes med generell tilstand på belegg og gulvfliser. Skifte gulvbelegg i hele underetasjen og i garderobeavdelingen i 1. etasje. På sikt: Skifte gummibelegg i ballhall og gulvfliser i garderobe- og dusjområder.

15 Side 14 av Himlinger Skrå himlingsflater i 1. etasje har himlinger av slett trepanel. På de horisontale himlingsflatene over hallene er det også trepanel. Deler av himlingen er her bygget ned rundt lysarmaturene og tjener som støyabsorbenter. I underetasjen består himlingene i stor grad av ubehandlete betongflater. I garderobene er det spilehimling av tre med underliggende mineralull, festet til betongen. Tilstanden på betong-himlingene er generelt dårlig og fremstår som lite tiltalende. I svømmehallen, gymnastikk- og ballhallen er det spilehimling av trebord, med underliggende mineralull. Himlingen er i normalt god stand. Av kostnadsmessige årsaker anbefales det ikke å skifte himlingen. Tilstand TG2: Begrunnes generelt dårlig tilstand på himlinger i underetasjen. Himlinger i underetasje, bestående av malte eller umalte betongflater, males/støvbindes. Spilehimling i garderobene anbefales skiftet. 260 Yttertak Yttertaket er utført med skråtak over svømmehall og garderobeområdet og en flat sone over ballhallen og gymsalen. Skråtaket er utført som varmt tak med innvendig trepanel, 20 cm isolasjon, vindtett plate, luftet sutak og tekking med betongtakstein. Det flate området på toppen er tekket med asfaltmembran og har kaldt loft. Kaldloftet er isolert med 20 cm mineralull. Taket var tekket i Tilstand TG2: Ikke vesentlige avvik. Rutinemessig ettersyn. 265 Gesimser, takrenner og nedløp Bygningen har takrenner utført av rennebeslag av stål i trekasser. Nedløpene er også av stål. Renner og nedløp var nytt 2010 og er i god stand. Trekassene trenger regelmessig vedlikehold i form av maling. Tilstand TG1: Ikke vesentlige avvik. Rutinemessig ettersyn og jevnlig vedlikehold av trerenner.

16 Side 15 av Trapper, balkonger mm. På nordsiden av bygget er det en galvanisert rømningstrapp av stål fra bakkenivå til en treplattform utenfor gymsalen i 1. etasje. Trappen er i god stand, men treplattformen er dårlig vedlikeholdt. Innvendig er det to stk. vindeltrapper av stål og en betongtrapp mellom 1. og 2. etasje. Trappene er forskriftsmessig utstyrt med rekkverk, og er i god stand. Mellom nord- og sydsiden av bygget er det terrengtrapper mellom nedre nivå og øvre nivå, langs østsiden av bygget. Trappene er utført av betong med skiferheller i trinnene. Trappene er i normalt god stand. Tilstand TG2: Begrunnet med tilstand på rømningsplattform utenfor gymsalen Treplattformen sjekkes for råteskader og males. 290 Andre bygningsdeler Svømmebassenget er utført som et betongkar med keramiske fliser. I følge drift er bassenget delvis rehabilitert med ny smøremembran og nye fliser. Bassenget er i god stand, men vil trenge jevnlig tilsyn. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Rutinemessig kontroll av betongkar utvendig. Årlig nedtapping og innvendig kontroll av bassenget.

17 Side 16 av VVS (NS3451 3) 310 Sanitærinstallasjoner Det er ikke rapportert om problemer med eksisterende bunnledninger eller spillvann. Generelt er det et tilfredsstillende nivå på ledningsnett, armaturer og porselensutstyr. Det er en blanding av ettgreps og to-greps servantbatterier. Temperaturen på varmtvannet fra servantbatterier var for høy og kan gi skoldefare. Dusjer er i tilfredsstillende stand. Det er ett hovedvanninntak inn til, med 1 stk. vannmåler. Berederanlegget er fra 2007 og består av tre OSO 1000l akkumulatortanker i turbosystem. Varmekilde er to OSO el- kjeler à 60kW. Anlegget fungerer tilfredsstillende. Bereder fra 2007 på 200 liter fungerer tilfredsstillende. Tilstand TG1- Basert på alder og fare for skolding. Skifte ut to-greps batterier til ettgreps batteri med skoldesperre. Samtlige servantbatteri må stilles inn på skåldesikker temperatur. 320 Varmeinstallasjoner Det er elektrisk oppvarming i. Gymsaler og svømmehall varmes opp med luftbåren varme. Dette er omtalt i bygningsdel 450 og i bygningsdel Brannslokking Bygningen er ikke sprinklet. Rapport på kontroll av brannslanger foreligger. Tilstand TG1- Basert på rapport på kontroll av brannslanger. Ingen tiltak utover jevnlig kontroll.

18 Side 17 av Luftbehandling Ventilasjonsanlegget som betjener gymsalene er fra Anlegget er balansert og har en kapasitet på 2500 m³/h. Oppvarming av tilluften når rommene ikke er i bruk, er basert på innblanding av avtrekksluft i tilluften (omluft). Når rommene er i bruk blir tilluften oppvarmet av elektrisk varmebatteri. Anlegget har ingen varmegjenvinning. Omluftspjeldet er styrt av bevegelsessensor plassert i gymsalene. Aggregatet har fått ny automatikk og er godt vedlikeholdt. Ventilasjonsanlegget som betjener garderober i 1. etasje er fra Anlegget er balansert og har en kapasitet på 2500 m³/h. Varmegjenvinner av typen «batteriveksler», og gir lav gjenvinningsgrad. Ventilasjonsanlegget som betjener garderober i 2. etasje er fra Anlegget har roterende varmegjenvinner og elektrisk varmebatteri, kapasiteten på anlegget er 1000 m³/h. Anlegget er tidsstyrt. Aggregatet har fått ny automatikk og er godt vedlikeholdt. Svømmehallsaggregatet er av typen Dantherm. Kapasiteten på anlegget er 7500 m³/h og anlegget er fra Avfukting i aggregatet er drevet av kompressor med kjølemediet R- 422D. I 2010 ble R22 erstattet med R-422D. Aggregatet er 20 år gammelt og klar for utskifting. Ventilasjonsanlegget som betjener klubben er fra Anlegget har en kapasitet på 1850m³/h. Oppvarmingen av tilluften er basert på innblanding av avtrekksluft i tilluften (omluft) og elektrisk varmebatteri. Anlegget er godt vedlikeholdt. Tilstand TG1- Basert på alder og endt teknisk levetid. Ventilasjonsanlegget som betjener gymsalene: På grunn av teknisk levetid anbefales det å skifte ut aggregatet innen en 10 år periode. Ventilasjonsanlegget som betjener garderober i 1. etasje: På grunn av teknisk levetid anbefales det å skifte ut aggregatet innen en 10 år periode. Ventilasjonsanlegget som betjener garderober i 2. etasje: På grunn av teknisk levetid anbefales det å skifte ut aggregatet innen en 10 år periode. Svømmehallsaggregatet: På grunn av teknisk levetid anbefales det å skifte ut aggregatet innen en 5 år periode. Ventilasjonsanlegget som betjener klubben: På grunn av teknisk levetid anbefales det å skifte ut aggregatet innen en 10 år periode.

19 Side 18 av Elektro/automasjon (NS og 5) 400 Elkraftanlegg Det er ikke trafo i bygget, det er ikke hentet inn data fra BKK vedr. effekter for inntak. Hovedfordeling er opprinnelig, og det foreligger ikke tekniske data / FDV for fordeling. Hovedfordeling har vesentlige mangler i henhold til forskrifter og fordelingen er vurdert som utgått på levetid. Underfordelinger er opprinnelige, med diverse suppleringer/utvidelser, her er det vesentlige mangler i henhold til forskrifter og fordelingene er vurdert som utgått på levetid. For fremføring av elektrotekniske anlegg i bygget er det benyttet rør i grunn/ betong for stigeledninger og kabelbroer/rør i vegger/betong/åpen forlegning for fremføring av kursopplegg fra underfordelinger. Branntetting i/av føringsveier for elektro er svært mangelfullt utført. Jording av el anlegg er en blanding av jordet og ujordet anlegg og tilfredsstiller ikke dagens forskrifter. Installasjoner ifbm VVB-anlegg er fra Disse oppfyller dagens forskrifter og krav. Det generelle elektriske anlegget er vedlikeholdt, men noen mangler ble registrert i form av knuste/manglende deksler og kabler som ikke var avsluttet forskriftsmessig. Disse manglene kan medføre berøringsfare. TG2- Basert på alder og endt teknisk levetid. I forbindelse med oppgradering av tekniske anlegg for varme og ventilasjon vil økt behov for effekt tilsi at hovedfordeling må skiftes og kapasiteten utvides. Underfordelinger må skiftes og kursopplegg oppgraderes med hensyn til kapasitetsutvidelser og jording. Total utskifting av elektrisk anlegg innen 5 år. Erstatte knuste og manglende deksler, samt avslutte kabler forskriftsmessig. Straks.

20 Side 19 av Belysningsanlegg Belysningsanlegg er sannsynligvis fra bygget var nytt i 1981 med noen stedvise utskiftinger av armaturer i enkeltrom, det er mange armaturer med "lyspærer" i dette illustrerer alder på anlegget. Ballhall og gymsal har ny belysning fra Lysnivå her er tilfredsstillende, men noe ujevnt i ballhall. Det resterende belysningsanlegget er dyrt, lite energieffektivt og urasjonelt å drifte. I korridorer, garderober og svømmehall er det ikke tilstrekkelig belysning ihht Lyskulturs anbefalinger. Belysning i svømmehall bemerker seg i særs negativ retning. Restlevetid er begrenset. TG2- Basert på alder og endt teknisk levetid. Utskifting av belysningsanlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. 443 Nødlysutstyr Det ble på befaring observert en kombinasjon av etterlysende og elektrisk utgangsmarkering. Dette er også tegnet inn på kommunens brannplan. Dette er ifølge gjeldende normer (NS3926:2009 del 1) ikke tillatt, det anbefales at ett av systemene deaktiveres. I dette tilfellet anbefales deaktivering av etterlysende system. Etterlysende system er av eldre årgang og funksjon kan ikke dokumenteres. Dette er også billigste alternativ frem til nytt system installeres. Flere steder ble det observert "motstridende" merking mellom elektrisk og etterlysende merking. Ved siste nødlyskontroll i mars 2010 var det anmerkninger ved 14 av 67 lys. Dette er en feilprosent på 21 %. Dette er i overkant for et anlegg som skal ivareta sikkerheten til så mange forskjellige brukere. Nødlysanlegget er et eldre anlegg som er dyrt å drifte og krever en økende mengde vedlikehold. Anlegget anses som oversteget teknisk levetid og anbefales skiftet. Ved utskifting av anlegg bør etterlysende ledesystemer vurderes, dette for å redusere drift- og vedlikeholdskostnader. I tilfluktsrom er det i tillegg til nødlysanlegg installert et "krigslysanlegg", det foreligger ikke test/tilstandsrapport på dette anlegget. TG2- Basert på alder og endt teknisk levetid. Utskifting av anlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. Reparere nødlysanlegg og fjerne etterlysende system innen kort tid.

21 Side 20 av El-varme Det er installert varmekabler i gulv i alle garderober og inngangspartier. I ballhall og gymsal er det elektrisk oppvarming av tilluft fra ventilasjonsanlegg. En del rom har stråleovner med høy overflatetemperatur montert på vegg. Skifte/øke effekter i el.varmebatteri ved utskifting av ventilasjonsanlegg. Varmeanlegget styres av SD-anlegg. TG2- Basert på alder og endt teknisk levetid. Utskifting av stråleovner, kontroll av varmekabler innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. Skifte/øke effekter i el.varmebatteri ved utskifting av ventilasjonsanlegg. 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Det er ikke etablert strukturerte føringsveier for datakabling. Det ble ikke observert noen form for nettverkskabling. TG1- Ingen avvik. Ingen tiltak nødvendig 540 Alarm og signalsystemer Brannalarmanlegg kat. 2 (fulldekkende), nytt i 2010, ble da oppgradert fra kat 1 til kat 2. Anlegget fungerer fint. Branndokumentasjon er ikke oppdatert ihht gjeldende forhold. Innbruddsalarmanlegg med tilknytning til vaktselskap. Det er ikke adgangskontroll ved hallen i dag. TG1- Ingen avvik. Oppdatere branndokumentasjonsplan som et strakstiltak 550 Lyd og bildesystemer AV- systemer fungerer tilfredsstillende etter brukers behov. Det påpekes at lydanlegg ikke er "forriglet" mot brannalarm. Dette må gjøres for å dempe lydanlegg ved brannalarm utløst. Sentralt antenneanlegg er av eldre dato. Det er ukjent om dette er i bruk. Hvis ikke sentralantenneanlegg benyttes, anbefales dette demontert i forbindelse med oppgradering av el-anlegg. TG2- Basert på manglende kobling mot brannvarsling. "Forrigle" lydanlegg mot brannvarsling. Demontering av antenneanlegg, hvis dette ikke er i bruk, i sammenheng med utskifting av el-anlegg.

22 Side 21 av Automatisering SD anlegget er installert på 90-tallet med oppgraderinger de siste 2 år. Det ser tilsynelatende ut som SD-anlegg ikke styrer effektforbruk i varme og lysanlegg på hallen. Det antas at anlegget kun styrer ventilasjonsanlegg. TG2- Basert på manglende dekning av tekniske anlegg. Oppgradering/utvidelse av SD-anlegg til å dekke alle tekniske anlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er ikke heis på bygget.

23 Side 22 av Utendørs (NS3451 7) Utendørs areal består av asfaltert område, opparbeidet plen, naturtomt og grusete idrettsbaner. Idrettsbanene er ikke med i vurderingen for da de driftes av "kultur og idrett". Asfaltert parkeringsplass krever jevnlig vedlikehold for å gjenfylle hull. Støttemurer rundt bygningen er i god stand. Ingen avvik observert. Det er to utendørs trapper i tilknytning til e. En betongtrapp med steinheller, og en ståltrapp. Begge trappene vurderes som i god stand. Gjerder rundt vurderes å være i tilfredsstillende stand, men er noe slitt, uten at dette går på bekostning av bruken. Utendørs røranlegg vurderes som i tilfredsstillende stand. Utendørs belysning i tilknytning til idrettshallen er mangelfull og defekt. Telelinje, kobber og fiber, driftes av nettleverandør. Lokal parkabel knytter Rolland Skole sammen med, denne driftes av byggeier. Bygningen er tilknyttet eksternt nett for VA. Det anbefaltes å bytte utebelysningsanlegg i tilknytning til idrettshallen ifbm. oppgradering av el-anlegget.

24 Side 23 av Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Det er mangelfull FDV-dokumentasjon for samtlige tekniske anlegg. Skolen ble helseverngodkjent i Etat for helsetjenester gjennomførte tilsyn Tilsynet har rapportert om 4 avvik og 5 merknader som gjelder for Rolland skole. Det må utarbeides FDV- dokumentasjon for samtlige tekniske anlegg. Universell utforming, funksjonalitet, planløsninger og utforming Det er HWC i hver etasje og fremkommelighet for rullestolbrukere, men det er ikke heis. Fleksibilitet, Arealbruk Alle arealer i bygningen er i bruk. Hallen er benyttet i henhold til tiltenkt formål. Tilfluktsrommet blir benyttet til ungdomsklubb. Det er delvis muligheter for intern ombygging. Enøk Det er utført enkel enøkanalyse av og bygningens spesifikke energibehov vurderes som høyt. Dette er mye grunnet svømmebassenget som ikke varmegjenvinner for oppvarming av nytt bassengvann. Ventilasjonsanleggene har ikke dagens energieffektive kvaliteter, og bygningens varmeanlegg er ikke temperaturstyrt. Det er krav om at alle bygninger over 1000 m² skal ha gyldig energiattest. Det er også krav om at de tekniske anleggene skal gjennom en energivurdering. Anbefalte tiltak for å redusere bygningens energibehov er varmegjenvinning av bassengvann og nye ventilasjonsanlegg med høy virkningsgrad på varmegjenvinneren. er medtatt under de gjeldende bygningsdeler. Det kan forventes å motta omkring kr i økonomisk støtte fra Enova for de foreslåtte tiltakene. Det må utføres energimerking av bygningen, og energivurdering av tekniske anlegg.

25 Side 24 av Helse Rapport fra vernerunde foreligger ikke. Inneklimaundersøkelse gjennomført av bedriftshelsetjenesten påviste ingen avvik for. Skolen ble helseverngodkjent i Etat for helsetjenester gjennomførte tilsyn Tilsynet har rapportert om 4 avvik og 5 merknader som gjelder for Rolland skole, Storåsen skole og Kollåsen skole. Kun avvik og merknader vdr. Rolland skole er tatt med. Avvik 1: Avvik 2: Avvik 3: Avvik 3: Avvik 3: Avvik 3: Avvik 3: Avvik 3: Rektor har ikke fått opplæring i internkontrollarbeid og var ikke kjent med forskriften før det ble opplyst om dette i forkant av tilsynet. Internkontrollsystemet har ikke fullstendig tatt hensyn til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Skolen har ikke skriftlige rutiner for å sikre krav i 5 Opplysnings- og informasjonsplikt blir ivaretatt. Skolen har gode rutiner for å gjennomføring. Punkt a) Eksisterer ikke vedlikeholdsplan for hallen Punkt b) Ikke utarbeidet rutiner for jevnlig inspeksjon/ettersyn og rengjøring av ventilasjonsanleggenes tilluftskanaler, og kanaler er aldri blitt renholdt Punkt c) Usikkerhet om rutiner for rengjøring av uteområde. Punkt d) Gulvbelegg er generelt slitt og vanskelig å holde rene Punkt e) Ikke fungerende rutiner for rengjøring av tillufts- og avtrekksventiler, da disse er generelt skitne Merknad 1: Ledende renholder melder om at rengjøringsutstyr ikke er hensiktsmessig, og da menes utstyr for polering av gulv. Forholdet gjør effektiv renhold utfordrende Bergen kommunes renholdsplan følges, men det er ingen egen skriftlig renholdsplan tilpasset bygningen. Det er ikke skriftlig inneklima- eller driftsplan for bygningen. Atmosfærisk miljø og opplevelsen av luftkvaliteten i er tilfredsstillende. Dette gjelder også for opplevd termisk miljø. Det er ikke rapportert om problemstillinger angående mugg, sopp, råte, fukt eller skadedyr. Det er etablert hetvannsledning til dusjer for å bekjempe forekomst av legionella. Dette systemet betjenes manuelt. Det spyles gjennom dusjene etter hver ferie. Belysning ble opplevd som tilfredsstillende i gymnastikk- og ballhallen. Svømmehallen har et altfor lavt belysningsnivå. Radonmålinger er igangsatt i regi av Bergen kommune. Elektriske og magnetiske felt er vurdert som tilfredsstillende. Akustiske forhold vurderes også som tilfredsstillende. Det er relativt lite flater som fungerer som støvdeponi i. Høye vinduskarmer i gymsalene er ikke tilgjengelig for rengjøring, men det vurderes som liten spredning av støv til oppholdssonen. Inngangsparti har fotskraperist og renholdsmatter. Garderobeløsningene bærer preg av alder, men plassering i forhold til svømmehall og gymnastikksaler er god. Garderobe i forbindelse med gymnastikksal oppleves som trang. Det

26 Side 25 av 30 praktiseres innesko i gymsalene. Fallsikring i vurderes som tilfredsstillende. Det er skoldefare ved bruk av et flertall av vaskene. Det må utarbeides skriftlig renholds- og inneklimaplan. Belysningen i svømmehallen bør utbedres. Garderoben i tilknytning til gymnastikksal bør bygges om for bedre tilgjengelighet. For å hindre skoldefare bør alle ettgreps blandebatterier byttes, og de eksisterende ettgreps blandebatteriene bør innstilles på lavere temperatur slik at skoldefare elimineres. Svømme-/ badeanlegg Det utføres jevnlig service for svømmeanlegget i, og det foreligger servicerapport på anlegget. Tilstandsrapport om bassengtekniske forhold, utført av Norconsult i 2013, anbefalte tiltak for å utbedre bassenganlegget. Anbefalte tiltak i rapporten er: Bygning - Forsegling av armering og gjenstøping betong. - Nye fliser basseng, strand og renner. - Tilleggs-renne yttervegg etableres. - Fjerne rennetopp i stål, støpe opp i stedet. - Nye fliser i dusjrom og gangareal. - Erstatte skjermvegger med fliselagte murte vegger. - Nytt utjevningsbasseng i maskinrom. - Innstøping og meisling for nye sluker. - Himling fornyes der innvendige dører skiftes. - Maling/lakking av innvendige flater. Tekniske installasjoner: Ventilasjons-tekniske anlegg - Kanalnett må gjennomgås, oppgraderes, rengjøres, inkl. trykk-kammer. - Montering av ventilasjon i teknisk rom/renserom. - Nytt luftbehandlingsanlegg/klimaanlegg for bassengrom. El-tekniske anlegg - Revidering av sikringsskap - Utskifting av lysanlegg i dusjavdeling og bassengrom - Fremlegg for nye VVS- og rensetekniske anlegg - Ny lysinstallasjon i teknisk rom inspeksjonsgang. - Kobling og kabling for SD-anlegg. Rør-tekniske anlegg inkl. Renseanlegg basseng Rør-tekniske anlegg - Montering av spylevannsuttak KV + VV. - Diverse rehab. ledningsnett teknisk rom - Nye gulvsluk i bassengrom og dusjrom med tilhørende ledningsnett.

27 Side 26 av 30 Renseanlegg basseng - Nytt filtersystem med pumper og rørsystem for renset vann inkl. ekstra tilførselsdyser, mengdemåler og varmeveksler demontere eks. filtertanker. - Nytt rørsystem for renneavløp tilpasset utjevningstank. - Montering av UV-renseanlegg for 100 % sirkulasjonsmengde (66 m³/h). - Overflatebehandling (PVC-duk) i utjevningstank. - Tilrettelegging for SD-anlegg. - Oppgradere brukerinstruks. HC-tilrettelegging - HC-funksjoner inkl. bassengheis Separat vannforsyning Ikke relevant Miljø Det foreligger ikke avfallsplan, men det anbefales å utarbeide dette dersom det skal utføres større arbeider på bygningskropp eller utearealer. Kontroll og sanering av PCB i Skolen praktiserer ikke full kildesortering, men sortere restavfall og papir Svømmehallsaggregatet inneholder kjølemedium R-422D, for avfukting av avtrekksluften før luften føres over kryssvarmegjenvinneren Sikkerhet har innbruddsalarm tilknyttet vaktselskap. I gymnastikksalen er det løfteutstyr i taket, og det er ikke rutiner for kontroll av dette. Det er ikke trafo i eller i tilknytning til bygningen. Elektriske anlegg har utgått teknisk levetid men er godt vedlikeholdt. Trafikksikring ved er vurdert som tilfredsstillende, etter møte og befaring. Bygningen vurderes som ras- og flomsikker. Branntekniske forhold Det er ikke utarbeidet brannteknisk tilstandsrapport av bygningen. Kommunens branndokumentasjonsplan er ikke oppdatert i forhold til faktiske forhold på bygget. Det må utarbeides et brannkonsept/analyse for. Utarbeide branndokumentasjonsplan, og rømningsplan for bygningen må oppdateres. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det foreligger ikke egen fagrapport for tilfluktsrommet. Rommet er delvis under terreng og brukes som ungdomsklubb. Rommet vurderes å være i tilfredsstillende bygningsteknisk stand, og kan tømmes innen påkrevd tidsperiode.

28 Side 27 av Arealer Opplyst totalt bruttoareal (BTA) fra Etat for eiendom er 1947 m 2. Bruksareal (BRA) hentet fra matrikkelen/ offentlig eiendomsinformasjon er 1900 m 2. Differansen er 47 m 2 som utgjør 2,4 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10%. Arealdifferansen vurderes å være utenfor normalområde. Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDVsystem/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng bla. for innvendige gulvflater er BRA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt. 2.2 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Det er ikke utført inneklimalogging i Fuktregistrering Det er ikke meldt om områder i hvor det er behov for fuktmåling Radon Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Måling av radon på pågår i regi av Etat for Eiendom Lysmålinger Det er ikke utført lysmålinger for

29 Side 28 av Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Kartlegging av asbest ble utført av Wedberg i Noe eternit i skillevegger i sikringsskap, kjeller. Wedberg anbefaler ingen tiltak PCB Det foreligger ikke rapport om PCB-sanering. Det er opplyst på befaring at det i 2007 ble utført kontroll og sanering av PCB. 2.3 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er ikke utført av BBS. Det er garderober med toaletter og dusjer tilknyttet svømmehall og gymsaler. 2.4 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Ikke relevant. 2.5 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Bedriftshelsetjenesten sitt avsnitt om vurdering fremgår likevel her: Det er ikke utført særskilt kartlegging for. Det vises til Rolland skole hvor er administrativt underlagt.