Nr 5 - Juni Falstadsenteret: Klassebesøk. i tidligere nazileir. side Rekordmange HMS-pålegg side 4 5 Ny inneklimakampanje side 6

Transkript

1 Nr 5 - Juni 2011 Falstadsenteret: Klassebesøk i tidligere nazileir side Rekordmange HMS-pålegg side 4 5 Ny inneklimakampanje side 6

2 min mening Å feie for egen dør! På side to i «I skolen» nummer tre 2011 ytrer Geir Olav Tveit sine meninger om at TAF-tilbudet i Telemark nå risikerer å bli lagt ned. Det er han i sin fulle rett til. Men på to viktige punkter blir hans meningsytring en grov bom. For det første setter han seg selv på sidelinja i en viktig debatt gjennom sterk språkbruk og unødvendige karakteristikker av potensielle samarbeidspartnere. For det andre rettes kritikken urettferdig nok mot private bedrifter og virksomheter, som gjennom årtier har utgjort bærebjelken i den norske lærlingordningen. Om begrepet samfunnsansvar skal komme til anvendelse når det gjelder lærlinger, er det definitivt det offentlige Norge skytset skal rettes mot. Hvis prosessindustrien i Telemark mener at et omfang på fire til seks TAFlærlinger hvert annet år er det de har behov for og kan ta ansvar for, så er det kanskje grunn for både fylkeskommune og skole til å lytte! Her har man etter min oppfatning en prosessindustri som fortsatt kan og vil, men en skole som tydeligvis ikke får det til! Kanskje kritikken i stedet burde vært rettet mot et skolesystem som er så inngrodd i rigide organisatoriske rammer at man ikke takler inntak av en TAF-klasse hvert annet år? Hvordan private virksomheter disponerer sine egne midler, har vi som samfunnsborgere liten eller ingen kontroll med, men vi kan gjennom ansattes representanter i bedriftenes styrende organer gjøre våre meninger kjent og håpe å få gjennomslag dersom argumentasjonen er sterk og god nok. Det vi derimot helt sikkert kan påvirke, er hvordan det offentlige forvalter sine midler og engasjerer seg i lærlingordningen. Og der er det fortsatt langt igjen! Ved inngangen til R94 var målsettingen at norske kommuner årlig skulle ta én lærling per 1000 innbyggere. Per dags dato er vi ikke i nærheten av dette omfanget ikke engang halvveis! Som medlemmer i fagbevegelsen og politisk engasjerte på venstresiden i politikken, er det i dag «våre» rødgrønne som sitter med regjeringsmakt. Selv sitter vi blant annet i lokale partistyrer, fylkesting, kommunestyrer og formannskap og i styrer for fylkeskommunale, interkommunale og kommunale selskaper. Bruker vi disse vervene til å tale lærlingenes sak og øke andelen lærlinger som får lærekontrakt i offentlig sektor? Gjennom vervene kan vi blant annet påvirke kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, universiteter, høgskoler og Nav til å forplikte seg til å ta inn lærlinger. Vi kan forklare rådmenn den gode økonomien det er å ha en lærling. Vi kan i tillegg sørge for at det i anbudsbeskrivelser blir krevd at selskaper som det offentlige skal handle varer og tjenester av, skal være lærebedrifter med lærlinger i aktivt arbeid. Når ungdom taper kampen om attraktive læreplasser, og i beste fall må ta til takke med et Vg3 i skole, er det ikke bare ungdommen selv som taper. På sikt risikerer samfunnet å tape verdifull, kreativ og skapende arbeidskraft. I tillegg kan vi ende opp med å «produsere» unge som allerede tidlig i livet blir avhengige av offentlige midler til livsopphold fordi veien til læreplass er stengt. Veien er kort til en slik livssituasjon, og tilsvarende lang for å komme seg ut av den igjen! Det er på tide at det offentlige Norge ser sitt samfunnsansvar og øker inntaket av lærlinger! GEIR SÆHLE SL-medlem. Rådgiver ved Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Send inn din mening (maks 35 linjer) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no - Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Masterstudium Høgskolen i Østfold tilbyr fra og med høsten 2011 masterstudiet Mangfold og inkludering i pedagogisk virksomhet. Studiet er yrkesrettet med tanke på arbeid i barnehager, skoler og andre pedagogiske institusjoner som arbeider i forhold til barn, unge og voksne. Ny leder Kjell Erik Øie er ny leder av det offentlige utvalget som skal gjennomgå og vurdere behovet for endringer i barnehagelovverket. Han overtar rollen etter Sylvia Brustad, som har trukket seg av helsemessige årsaker. Utvalget har fått forlenget frist fram til 1. desember Utvalget ble oppnevnt av regjeringen 25. juni Det er bredt sammensatt av fagpersoner fra forskningsmiljø og representanter fra statlig og kommunal sektor. OD-prisen 2010 Verdal videregående ble i slutten av mars kåret til vinner av konkurransen om beste Internasjonale Uke «Verdal videregående skole lyktes i å ta i bruk et mangfold av skolens ressurser og skape et enormt engasjement for Operasjon Dagsverk, også utenfor skolen. Internasjonal Uke er en del av skolens langsiktige internasjonale satsing og viser fram et helthetlig holdningsskapende arbeid,» står det i juryens begrunnelse. Juryen har bestått av representanter fra lærerorganisasjoner, utdanningsmyndighetene og Operasjon Dagsverk. 2 I skolen

3 I skolen foto: MERETE HASETH Skoler får HMS-pålegg 4 Inneklima-kampanje 6 Forbundslederen mener 7 Nye fylkesstyrer 8 Pensjonist Per 10 Tillitsvalgt i SL 11 Spør SL 19 Fant oldefar i krigsarkivet Side Nr 5 - JuNi 2011 FOTO: MERETE HASETH FOTO: Sidsel Valum FOTO: Drammensbiblioteket/Flickr Lesehester i Drammen Side 20 Falstadsenteret: Klassebesøk i tidligere nazileir side Rekordmange HMS-pålegg side 4 5 Ny inneklimakampanje side 6 Tilsyn med HMS Side 4 FORSIDEN: For alle 9. klasser i Trondheim er et besøk på Falstadsenteret i Nord-Trøndelag obligatorisk. Men er åringer i dag interessert i å vite om masseutryddelsen som skjedde under 2. verdenskrig? Fotograf Merete Haseth fulgte en 9. klasse på besøk i den tidligere konsentrasjonsleiren «SS Strafgefangenenlager Falstad». I skolen Adresse: Keysers gate 15, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Konstituert redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Abonnementspris øvrige: kr 100 pr år. ISSN: Layout/trykk: LO Media. Tlf MILJØMERKET Trykksak Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg Tlf: , Fax E-post: knut.berg@mil-tek.no 683 Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 7. juni 2011 Neste nummer: 11. august 2011 Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 Arbeidsmiljø Lærernes arbeidsplass: Uleste HMS-permer Alt for få ansatte i skolene kjenner til og bruker de HMSrutinene som finnes. Det avdekker Arbeidstilsynet i rapporten fra tilsynskampanjen «Med skolen som arbeidsplass». Tekst og foto: SIDSEL VALUM Tilsynsprosjektet «Med skolen som arbeidsplass» har vært Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing rettet mot private og offentlige skoler i 2009 og I løpet av denne perioden har Arbeidstilsynet gjennomført 831 tilsyn i grunnskoler og videregående skoler (offentlige og private). IA-satsing «Tilsynene har vært en del av Arbeidstilsynets satsing for et inkluderende arbeidsliv (IA) og prosjektet har fokusert på om skolene og skoleeier jobber systematisk for å sikre et godt og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte i skolen,» heter det i rapporten, som ble offentliggjort i månedsskiftet mai-juni. Pykososiale risikofaktorer og inneklima i skolen har et hatt spesielt fokus i tilsynene. «Målet har vært å bidra til at skolene og skoleeier forstår betydningen av å jobbe systematisk med eget arbeidsmiljø, og å bidra til å sette dem i stand til å utvikle hensiktsmessige og relevante HMS-systemer som er tilpasset den enkelte arbeidsplass og de utfordringene de ansatte faktisk møter i hverdagen,» står det i rapporten. Rapporten bygger på tilsyn med skoler i samtlige av Arbeidstilsynets regioner. Tilsammen har rundt 70 av Arbeidstilsynets ansatte gjennomført tilsyn i skolesektoren i forbindelse med prosjektet. Mange skoler fikk pålegg Lene Cecilie Skahjem (bildet) har vært nasjonal prosjektleder i Arbeidstilsynet for kampanjen. Synes du resultatene har vært overraskende på noen måter? Tendensen vi har sett gjennom resultatene, stemmer overens med de antakelsene vi hadde på bakgrunn av blant annet vårt forprosjekt i Omfanget registrerte avvik er nok noe overraskende, men det tyder jo på at tilsynssatsingen vår har vært nødvendig. Vi har jo felles mål skoleeierne, skolene og Arbeidstilsynet vi ønsker alle at ansatte i skolesektoren skal ha trygge, inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser i tråd med Arbeidsmiljølovens krav, sier Skahjem. Hun understreker at de fleste temaene Arbeidstilsynet har fokusert på i prosjektet ikke er nye. Mange av kravene har eksistert i Arbeidsmiljøloven og forskriftene i lengre tid. Det er kanskje litt overraskende at såpass mange virksomheter ikke er kommet lengre i forhold til å sikre et forebyggende arbeidsmiljøarbeid i egen virksomhet. Et godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid er både lurt, lønnsomt og lovpålagt, legger hun til. Vold og trusler Inspektørene fra Arbeiidstilsynet har blant annet snakket med mange representanter på skolene om engstelse og usikkerhet knyttet til vold og trusler. Arbeidstilsynet har et forebyggende fokus, og har sjekket om skolene har verktøy for å forebygge, melde og eventuelt håndtere og følge opp slike hendelser hvis det skulle skje. Forekommer vold og trusler mer i store byer eller er det deler av landet som peker seg ut? Det vi ser er at dette er et emne som de fleste ansatte i skolene er opptatt av uavhengig av landsdel, bygd eller by. Utagerende og truende atferd ser ut til å kunne forekomme hvor som helst. Inntrykket er nok også at dette ikke er en avtakende tendens heller omvendt, dessverre, sier Lene Cecilie Skahjem Kommer Arbeidstilsynet til å sette i gang andre tiltak, permanente eller over kortere tid, som følge av prosjektet «Med skolen som arbeidsplass»? Etter at prosjektet avsluttes i 2011, så håper vi å samle erfaringene og diskutere hvordan vi følger opp bransjen videre ut fra våre samlede erfaringer og i samarbeid med vår kontakt med bransjen, sier Lene Cecilie Skahjem. 4 I skolen

5 Arbeidsmiljø i hyllene «Med skolen som arbeidsplass» Prosjektet er en del av Arbeidstilsynets satsing for et inkluderende arbeidsliv (IA), og har hatt som mål å bidra til at skoler og skoleeiere jobber systematisk for å sikre et godt og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte i skolene. Arbeidstilsynet har gjennomført 831 tilsyn i offentlige og private grunnskoler og videregående skoler i 2009 og prosent av tilsynene (631 av 831) avdekket mangler i forhold til krav i arbeidsmiljøloven, og førte til pålegg Arbeidstilsynet har gitt 3222 pålegg etter sine tilsyn i skolesektoren i 2009 og 2010 Tema for tilsynene: psykososialt arbeidsmiljø praktisering av systematisk HMS-arbeid forebygging og håndtering av sykefravær inneklima Mange svakheter Skolene og skoleeierne har ikke i tilstrekkelig grad etablert og implementert HMS-systemer De besøkte skolene og skoleeierne jobber ikke primærforebyggende i tilstrekkelig grad Skolene/skoleeier har lettere for å utarbeide HMS-systemer/rutiner enn å implementere, bekjentgjøre og ta dem aktivt i bruk i egen organisasjon Etablerte HMS-systemer er ikke tilstrekkelig tilpasset og/eller det brukes metodikk som ikke i tilstrekkelig grad fanger opp skolenes reelle arbeidsmiljøutfordringer (eksempelvis samarbeidsutfordringer med kolleger/ elever/foreldre, opplevd høy arbeidsbelastning, utfordrende elevadferd, opplevd mangel på kompetanse til å håndtere utagerende elever, høye forventninger fra foreldre etc.) Manglende kjennskap til lokale rutiner og systemer blant de ansatte Mange skoleeiere har inngått avtaler med godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT), men mange skoleledere har mangelfull kjennskap til innholdet i samarbeidsavtalene med BHT og hvilken rolle BHT skal ha i forhold til den enkelte skole Mange kommuner har ikke et tilstrekkelig system knyttet opp mot vedlikehold av skolebygninger Manglende rutiner for å kartlegge risiko knyttet til inneklima, og manglende utikling av skriftlige rutiner for vedlikehold (manglende tidfestede vedlikeholdsplaner) Oppfølgingstilsynene gjennomført i 2010 viser at tilsynene i 2009 hadde hatt en positiv innvirkning på de besøkte skolenes implementering av HMS systemer og forståelse for viktigheten av et aktivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Oppsiktsvekkende mange pålegg Rapporten viser at det psykososiale arbeidsmiljøet i skolen må tas på alvor, og underbygger at flere saker Skolenes landsforbund jobber med kontinuerlig er viktige, sier forbundsleder Stein Grøtting. Det har vært gitt oppsiktsvekkende mange pålegg, noe som viser at det psykososiale arbeidsmiljøet må tas på alvor. Selv om prosjektet er avsluttet, må kommunene, fylkeskommunene, skolene, tillitsvalgte og ansatte fortsatt ha sterkt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet for å hindre utstøting, sier forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund. Han har vært med i en sentral referansegruppe som ble opprettet i forbindelse med gjennomføringen av tilsynsprosjektet «Med skolen som arbeidsplass». Referansegruppens oppgave har vært å komme med anbefalinger og å gi råd og innspill til prosjektet i hele prosjektperioden. SL har fått bekreftet at ting vi jobber kontinuerlig med, som å hindre utstøting, lærernes arbeidsbelastning og arbeidet vårt for ressursnormer for lærertetthet, er viktig og noe vi må fortsette å prioritere. Vi må forstsatt ha sterkt fokus på vold og trusler, høy føring på byråkratiseringa i skolen, i forhold tilrapportering, papirarbeid og andre tidstyvfaktorer. Rapporten slår også fast at tilliten til og autonomien til læreren er for liten, sier han. Forbundslederen mener det er på høy tid at det er gjennomført et tilsynsprosjekt. Det har vært en god del alarmerende signaler, som lav avgangsalder, utbrenthet og at en relativ stor andel lærere har stilt seg spørsmål om hvor lenge de ønsker å fortsette i yrket. Rapporten forteller også at Arbeidstilsynet har inntrykk av stor arbeidsbelastning i undervisningssektoren, sier Grøtting Rapporten viser også at det skjer en positiv utvikling når tilsynet setter fokus på virksomheter, og at det skjer en positiv utvikling i hele kommunen, også i virksomheter som ikke omfattes av tilsynet, sier forbundsleder Stein Grøtting. I skolen

6 Arbeidsmiljø Inneklima i skoler Arbeidstilsynet startet i mai tilsyn rettet mot skoleeiere og skoler med tema inneklima i offentlige bygg. Arbeidstilsynet planlegger i år å føre tilsyn med 55 kommuner. Det gjelder kommuner (skoleierne) som ikke hadde tilsyn i 2009 og Arbeidstilsynet vil følge opp arbeidsgivers ansvar for helse, miljø og sikkerhet foruten forvaltning, drift og vedlikehold, går det fram av en pressemelding fra Arbeidstilsynet. Sviktende forvaltning Bakgrunnen er erfaringer knyttet til vedlikehold og inneklima i offentlige skolebygg gjennom tilsynssatsingen «Med skolen som arbeidsplass» i Fortsatt er det minst 40 prosent av skolene som ikke oppfyller kravene i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» og opplæringsloven. Forfall på grunn av sviktende forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen og mangelfull systematikk for kartlegging og kvalitetssikring av inneklima er de viktigste årsakene til dårlig innemiljø, ifølge Arbeidstilsynet. Resultatene fra Arbeidstilsynets kampanjer på inneklima de to siste år viser at nærmere to tredeler av 150 skoler fikk pålegg om utbedringer. Arbeidstilsynet vil nå finne ut om det fortsatt er skoler med innklima som produserer plager og helseproblemer blant barn og voksne. Kommunene vil også få spørsmål om planer for vedlikehold og hvordan de arbeider med helse, miljø og sikkerhet. Tvangsmulkt Ved lovbrudd vil Arbeidstilsynet gi pålegg om utbedring eller dokumentasjon på innførte rutiner. Det vil bli gitt frister på inntil et halvt år til kommunene slik at de har muligheter for å gjennomføre forbedringstiltak. Hvis ikke fristene overholdes, vil det bli varslet vedtak om tvangsmulkt, skriver Arbeidstilsynet. Bygg forårsaker sykdom Forfallet er ødeleggende for arbeidsmiljø og helse. I tillegg til ubehag, redusert produktivitet og læring kan dårlig inneklima være årsak både til utvikling og forverring av astma, allergi og annen overfølsomhet. Undersøkelser, både fra Norge og andre land, viser at ansatte i undervisning, syke- og pleiesektorene er blant de yrkesgruppene som har mest yrkesrelatert astma og at dårlig inneklima er en viktig årsak. For yrkesrelatert astma er det ikke lenger industrien som dominerer i Norge, men ikke-industrielt arbeidsmiljø. Kvinner er i sterkt flertall blant dem som får astma med forverring i syke-, pleie- og skolesektorene. (Kilde: Arbeidstilsynet) På tide å innfri løftet, Kristin! Tekst og foto: SIDSEL VALUM I Soria Moria II lovte regjeringen å innfri ett av lærernes største ønsker: Et tak på hvor mange elever det kan være per lærer. Forskriften har vært varslet lenge, altfor lenge. Skolenes landsforbund Karmøy (SLK) krever at regjeringa innfrir sitt løfte så snart som overhodet mulig. SLK har merket seg at veldig mange kommuner kutter i skolebudsjettene. Det er ikke så mange andre måter å gjøre det på enn å redusere antall årsverk i sektoren. I klartekst betyr det flere elever per lærer. En slik utvikling er verken elever, lærere eller samfunnet som helhet tjent med. Færre lærere bidrar selvsagt til at flere må ha spesialundervisning og at frafallet i videregående skole er urovekkende høyt. Ifølge Kunnskapsministeren er det ikke det gamle klassedelingstallet som skal gjeninnføres. Det skal settes inn en norm for hvor mange lærere det må være på en skole ut fra elevtall. Dette skal sikre fleksibilitet i forhold til klassestørrelse. SLK håper statsråd Kristin Halvorsen glemmer sin fortid som finansminister og heller husker hvilket departement hun nå bestyrer. Det skulle borge for at normtallet bygges på hva som er pedagogisk forsvarlig, og ikke legger hovedvekten på hva som er billigst. Tiden for prat er over. Nå vil vi ha handling. Uttalelse fra SL Karmøy, vedtatt på årsmøtet 28. mai 6 I skolen

7 forbundslederen mener Vrak Høyre og FrP til høsten Oslo kommune ville ikke gi sine ansatte det samme lønnstillegget som arbeidstakerne i offentlig sektor for øvrig har oppnådd i årets mellom oppgjør. Kommunen syntes åpenbart at de ansatte her i Oslo er mindre verdt enn kollegene utenfor Oslo. Derfor ble det brudd i tarifforhandlingene i Oslo kommune. Kommunen begrunnet dette med den økonomiske situasjonen. Arbeidsgiver hevdet at kommunen må ta opp store lån de nærmeste åra og at det derfor ikke er rom til en like stor ramme som partene er blitt enige om i Staten og i KS. Fagbevegelsen er på den andre sida helt klar på at den økonomiske situasjonen har med Byrådets økonomistyring å gjøre. Byrådet har rett og slett sløst bort penger på privatisering, konkurranseutsetting, POS-kontrakter, Adecco, sykehjem i Spania, IKT-skandalen og mye mer. I en pressemelding skriver finansbyråden følgende: «Oslo kommune er inne i en periode med betydelig befolkningsvekst, noe som medfører et stort behov for investeringer i sosial infrastruktur. Dette gir en krevende økonomisk situasjon.» Byrådet mener med andre ord at jo flere mennesker som flytter til byen, desto mindre kan de ansatte få i lønnstillegg. Et slikt byråd vil vi ikke ha. Årsmøtet i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund oppfordrer derfor alle til å vrake byrådspartiene Høyre og FrP og stemme rødgrønt til høsten. Uttalelse fra Oslo fylkeslag av SL, vedtatt på årsmøtet 12. mai Crisis? What Crisis? Denne platetittelen fra 70-tallet rant meg plutselig i hu da regjeringa for et par uker siden la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Det går bra for kongeriket om dagen. Hjulene ruller fortere, arbeidsledigheten er lav og oljeprisen høy. Det er mulig at det vil vise seg forsvarlig å kutte utgiftssida med 15 milliarder oljekroner og for første gang på lenge bruke mindre enn den såkalte handlingsregelen tilsier. Godt mulig men langt fra sikkert. Finanskrisa er ikke over. Den er bare ikke her. I alle fall ikke akkurat nå. Akkurat nå er den i Hellas, i Irland, i «Tida er ikke inne for å senke guarden mot mulige virkninger av den store usikkerheten i verdensøkonomien.» Stein Grøtting, leder i sl Portugal og i Spania. Hele eurosonen vakler. Hvilke følger vil det få for verdensøkonomien om et par av disse landene går konkurs? Vil det kunne påvirke etterspørselen etter norske varer? Det ser ut til at regjeringa satser på at det vil gå godt. Optimisme er bra, men med slike mørke skyer i den verdensøkonomiske horisonten, er det i overkant dristig å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsopplæring slik som det nå legges opp til. Vi får stadig inn meldinger om at Nav sier opp avtaler med ressurssentre og liknende utdanningsinstitusjoner som i tiår har tilbudt kompetanseheving for voksne arbeidstakere og arbeidsledige. For eksempel er man nå i ferd med å legge ned to viktige ressurssentre i Nordland (Narvik og Mosjøen). Jeg skal ikke stikke under stol at det ikke bare er statsbudsjettet som er årsaken til dette. Det skal også være slik at Nav mener det er bedre å kjøpe noen opplæringsplasser her og der etter (kortsiktige) behov. Det holder ikke. Kompetansemiljøene blir borte og lar seg ikke gjenopprette i en håndvending. Sammen med LO har vi framholdt at dette er en uansvarlig politikk. Tida er ikke inne for å senke guarden mot mulige virkninger av den store usikkerheten i verdensøkonomien. Forslaget til revidert budsjett viser at Finansdepartementet ikke er på linje med fagbevegelsen her. Vi må forvente at Stortinget retter dette opp når budsjettet skal behandles omkring 20. juni. FOTO: BO MATHISEN I skolen

8 Forbundsnytt Mekling i Oslo-oppg Det måtte mekling til for å få et resultat i Oslo-oppgjøret. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Vi og de andre forbundene i Kommuneansattes Hovedsammenslutning Oslo (KAH) er veldig godt fornøyde med resultatet. Vi mener det er rart at man ikke kunne oppnå det samme i forhandlingene 30. april, sier leder Ulrich Vollmerhaus i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund. Resten av landet hadde et forsprang, med avtalt lønnstillegg i siste hovedoppgjør fra og med 1. januar Det gapet og litt til har vi greid å tette igjen, sier forhandlingsleder Ulrich Vollmerhaus i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund. Mekling: Fylkesleder Ulrich Vollmerhaus på vei inn til mekling hos Riksmeklingsmannen. Resultatet Partene oppnådde enighet om et tillegg på 3,35 prosent og minimum kr Ramme for tilleggene er den samme som i KS-områ- Forsvarlig bemanning i barnehagene Forskriften til pedagogisk bemanning i barnehager er nylig blitt presisert av Kunnskapsdepartementet. Dette var det nødvendig å gjøre fordi stadig flere barnehager tolket forskriften på billigst mulig måte, og ikke på den måten som var best for barna og de ansatte. Statsråd Kristin Halvorsen har varslet en ny veileder om Norm for pedagogisk bemanning i løpet av denne våren. Skolenes landsforbund Karmøy (SLK) konstaterer at våren nå synger på siste verset uten at veilederen er kommet. Dessverre ser det ut til at slike forsinkelser heller er regelen enn unntaket for saker som departementet varsler. Det er i disse dager planene for et nytt barnehageår legges, og folk ansettes. Det er nå vi har bruk for denne veilederen. Men siden saken likevel er forsinket, vil SLK oppfordre statsråd Kristin Halvorsen til å gå ett skritt videre: Vi vil også ha en bemanningsnorm for det øvrige personalet i barnehagene. En god barnehage kjennetegnes ved et godt samspill mellom pedagoger og det øvrige personalet. Et slikt samspill krever selvsagt at det er nok av både pedagoger, fagarbeidere og assistenter. Det at det ikke er noe normtall for øvrig personale, gjør at det er vanskelig å stille krav om at det skal settes inn vikar ved fravær. Om det skal settes inn vikar eller ikke blir fort et spørsmål om budsjett, og ikke et spørsmål om pedagogikk. Vi i SLK tror vi har alle foreldre og barnehageansatte med oss i vårt krav om bemanningsnorm også for fagarbeidere og assistenter. Så vær så god, Kristin. Her har du en vinnersak for deg og regjeringen. SL Karmøy, årsmøtet 28. mai. 8 I skolen

9 Forbundsnytt jøret det ellers, som er kommunene og fylkene utenfor Oslo. Det var av avgjørende betydning for oss å få den samme ramma som i offentlig sektor forøvrig, noe som var et nærmest ufravikelig krav fra arbeidstakerorganisasjonene. Siden dette kravet er blitt innfridd, ble det ikke aktuelt å gjennomføre noen streikeaksjoner, sier Ulrich Vollmerhaus. Han sier seg godt fornøyd med både ramme og innretningen. Tilleggene Forbundsstyret i Skolenes landsforbund har godkjent resultatet. Alle lønnstilleggene blir lagt på tabell. Det betyr kroner årlig i tillegg for hvert lønnstrinn til og med lønnstrinn 30. I SL gjelder det først og fremst assistenter og fagarbeidere. De som har høyere lønnstrinn får 3,35 prosent i tillegg. De fleste medlemmer av Oslo fylkeslag av SL er lærere, som vil få et tillegg på mellom og kroner. Ny fylkesleder Per H. Gunderrud (bildet) tar fatt på sin tredje periode som leder for Hedmark fylkeslag 1. august. Til daglig jobber han som lærer på Service og samferdsel i faget Transport og logistikk på Solør videregående skole. Hva ønsker du å få til som leder i en ny periode? Først og fremst vil jeg jobbe for å sikre tillitsmannsordningen på skolene, som er utsatt for stadige angrep. Vi opplever også trykket fra større organisasjoner, og må slåss for ikke å bli usynliggjort, sier Per. Han har vært medlem siden 1989 i SL og andre LO-forbund. Det er genuin interesse for fagforeningsarbeid nå. Vi må ivareta medlemmenes ve og vel, det er viktig, sier Per. Foto: privat Årsmøter i SL Hedmark fylkeslag valgte nytt styre på årsmøtet 3. mai fra 1. august 2011: Per H. Gunderrud (fylkesleder og hovedtillitsvalgt), Hege Siv Ekblad (nestleder og varatillitsvalgt), Maud Birkrem (sekretær og grunnskoletillitsvalgt), Morten Midtlie (kasserer). Styremedlemmer: Gunhild Neskvern Solheim, Aril Normann, Ellen Marie Bergan Amundsen og Jimmi Stensby. Varamedlemmer: Marit Mangerud, Ole Reidar Mellem og Knut Olav Hauken. Forening Karmøy i Rogaland fylkeslag valgte på årsmøtet 27. mai følgende styre for : Anne Helle (leder), Geir Allan Stava (nestleder), Grethe Larsen (sekretær), Hege Elisabeth Melkevik (kasserer), Ragnhild Mikkelsen (studentleder), Geir Ove Nyrud (ungdomskontakt), Hege Kvaalen (styremedlem), Grete Vestbø Valentinsen (styremedlem), Monika Kvilhaugsvik (vara), Nina Lønning (vara), Hanna Grete Skåren (vara) og Cecilie Rasmussen (vara). Oppland fylkeslag hadde årsmøte 3. mai. Valg av styre: Sven Berggren (leder og sekretær, gjenvalgt for to år), Stian Presterudstuen (nestleder, gjenvalgt for to år), Inger Lise Staff (kasserer, ett år igjen, på valg neste år), Finn Moe (studieleder, gjenvalgt for to år). Styremedlemmer: Hege Hamar (valgt for to år), Øyvind Hjelvik(gjenvalgt for to år), Brit-Karin Rannekleiv (ett år igjen, på valg neste år). Varamedlemmer: Audun Hamre (gjenvalgt for to år) og Kjell Løften (gjenvalgt for to år). Fylkeslaget i Oslo hadde årsmøte 12. mai. De fleste av fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer ble gjenvalgt. Det er to nye styrerepresentanter: Konstantin Alther (fast) og Tom Willy Petterson (vara). Morten Hansen rykket opp fra vararepresentant til fast plass. Alle valgene var enstemmige. Forening Stavanger i Rogaland fylkeslag avholdt årsmøte 13. april. Det var møtt fram 21 medlemmer. Styret består av: Per Rasmus Oftedal (leder), Anne Brit Madland (sekretær), Paul Tellef Hødnebø (kasserer), Edel Tykhelle (styremedlem), Helge Gran Larsen (styremedlem), Silje Svele (varamedlem) og Cathrine Lea (varamedlem). Fylkeslaget i Telemark hadde årsmøte 29. april. Følgende var på valg og ble enstemmig gjenvalgt: Geir Olav Tveit (leder), Bente Vestli Larsen, Rannveig Furuvald Johannesen. Laila Hjørnevik var også på valg, men ønsket ikke gjenvalg. Det ble ikke valgt inn noe nytt styremedlem for Laila da det i fjor ble gjort en feil ved valget slik at det var en representant for mye i styret. Valgkomiteen ble enstemmig gjenvalgt. I tillegg ble Kristian Eckholt valgt inn som nytt medlem i valgkomiteen. Nordland fylkeslag hadde årsmøte 9. og 10. mai. Styresammensetning for : Arbeidsutvalg: Chris Holstad (leder), Karin Johanne Ness (nestleder, ny), Aina Nilsen (kasserer), Steinar Nyhagen (sekretær), Mona F. Jacobsen (studieleder, ny) og Bjørnulf Schanche (medlem). Øvrige styremedlemmer: Tom Kenneth Johansen, Ninni Jensen, Kurt Danielsen, Vibeke Halvorsen (ny), Anne Lise Solbakk, Christian Kvarsnes og Beate Krogh (ny). Varamedlemmer: Bjørg Myrland, Roger Sivertsen, Ludvig Kvandal (pensjonist), Truls Larsen, John Andreassen, Bjørn Olav Laksosnes, Kjersti F. Haugen og Janne Tetlie. Kjersti Haugen er ungdomsrepresentant for SL Nordland i LO og møter fast i styret. I skolen

10 Debatt Hvem bør styre midlene til skole og barnehage? Dette innlegget er ikke noe forsøk på å forfekte en «evig sannhet». Men vi stiller spørsmålstegn ved at midlene til skole og barnehage i mange kommuner blir mindre og mindre. Det bør ikke være slik at den enkelte kommunes økonomi avgjør kvaliteten på skole- og barnehagetilbudet. Dette bør være en nasjonal satsning der pengene kommer fram til skole og barnehage. Vårt håp er at dette kan fremme en debatt rundt temaet. Det kommer stadig varsel om kutt i kommunene etter at kommunene selv fikk styringen av midlene avsatt til skole. I 2011 er det også stor debatt rundt kuttene til de private barnehagene. Vi viser til en undersøkelse gjort for Utdanningsforbundet ( der det igjen vises til at skole og barnehage er tapere når budsjettet presenteres rundt om i kommune-norge. Før kommunene fikk styring over midlene som er tiltenkt skolen, hadde staten direkte overføring til skolene. Dette var kanskje et rigid system som mange ikke savner, men dengang kom vel pengene ihvertfall frem? Med dette systemet ville kanskje ikke lærerstillinger bli kuttet i Stavanger og omegn som tilfellet er i dag? Er midlene øremerket skole så kan ikke kommunen kutte i stillinger for å finansiere kulturhus eller lignende. Kristin Halvorsen sier i et leserbrev i Stavanger Aftenblad (23/3-11) der hun kommenterer en tidligere artikkel om økonomien i barnehagene: «...Kommunen får en samlet pott som den selv velger hvordan den vil fordele på de ulike tjenesteområdene. Det er de folkevalgte i kommunen som vedtar prioriteringene i barnehageområdet. I disse vurderingene legger jeg til grunn at kommunene ser viktigheten av et godt barnehagetilbud til alle barn under skolepliktig alder.» Dette høres fornuftig ut, men da må det være nok penger i systemet til at dette skal fungere i praksis. I en fattig kommuneøkonomi skjæres det ned over alt. Skal skole og barnehage være en nasjonal satsing, må pengene komme fram til disse sektorene. Har virkelig kommunene kompetanse til å ta de riktige valgene når budsjettet settes opp? Til kommunenes forsvar skal det sies at kommunene har overtatt flere og flere oppgaver fra staten uten at det har fulgt nok penger med. Dette har etter manges mening svekket kommunenes økonomi. Selvsagt er det lett å klage, og det må presiseres at det er en imponerende innsats som gjøres av lokalpolitikere som frivillig sitter og forvalter «fattigdom» rundt omkring i kommune- Norge. De bærer et tungt ansvar på sine skuldre, og de ønsker nok i utgangspunktet at alle skal ha det godt. Men gjøres de rette prioriteringene? Kristin Halvorsen har uttalt til Stavanger Aftenblad (14/4-11) at hun ikke ønsker øremerking til skolen. «... siden skolesektoren er en av de største sektorene, vil det bety øremerking av omtrent en tredel av budsjettet. Da kan vi jo spørre oss om hvorfor vi i det hele tatt skal ha kommuner. Vi må kunne forlange at lokalpolitikerne prioriterer, og de må tåle å bli målt.» Dette er en uttalelse vi stiller spørsmålstegn ved. Hun er klar over kostnadene som er knyttet til skolesektoren, men er altså ikke villig til å sikre at pengene kommer frem? I den samme artikkelen fremmer hun ønske om at klassene skal bli mindre: «...når vi nå jobber med en ressursnorm som skal si noe om hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer, er jo det én måte å styre mer nasjonalt på.» Hvis man kan styre dette nasjonalt, hvorfor kan da ikke midlene som skal gå til skole også styres nasjonalt? Er det kanskje en ide å la fylkeskommunen overta driften av grunnskolen? På den måten ville man unngå den forskjellsbehandlingen som skjer fra kommune til kommune på grunn av ulik økonomi og satsning. Skole og barnehage er områder som vi ikke har råd til å spare penger på. Vi mener midlene godt kan gå via kommune, men staten må øremerke midlene til barnehage og skole slik at midlene kommer dit de er tiltenkt og ikke forsvinner «i det store sluket». Paul Tellef Hødnebø og årsmøtet i SL Stavanger og omegn 10 I skolen

11 Tillitsvalgt i SL Dame som tåler en støyt Anka Løken Olavsrud er eneste medlem av Skolenes landsforbund ved Løken ungdomsskole i Askim. Hun har nyttige erfaringer med seg som ny i fylkesstyret til SL Østfold. At Anka Løken Olavsrud, som egentlig heter Ann-Karin Løken Olavsrud, er ei tøff og uredd dame, fikk hele tv-norge være vitne til da hun var med i realityserien Robinsonekspedisjonen i TV3 i Hun var den eldste av deltakerne, og den av jentene som ble stemt ut sist. I ettertid slår hun fast at det var gøy å komme med til «Øya» i Stillehavet. Psyken fikk kjørt seg, det var ganske tøft, forteller hun. Ny i fylkesstyret Elevene hennes er i ferd med å lage chilimarinert kylling med båtpoteter og paprikasaus, og solskinnspudding. Kolleger venter i nærheten på at hun skal bli med på dagens treningsøkt i forkant av Holmenkollstafetten, som femten av damene på skolen skal være med på. Hun ble valgt inn i fylkesstyret på årsmøtet i mai. Hvorfor SL? For meg var det et ganske naturlig valg. Det var mange av de andre lærerne som var medlemmer av SL da jeg begynte som faglærer i hotellog næringsmiddelfag på Vestby videregående skole for ti år siden. Jeg er veldig fornøyd med å være med i SL, det har gitt meg mye. SL er en solid og god organisasjon, det er lett å nå fram til de riktige personene når det trengs, sier Anka. Elevene hennes høster i dag fruktene av at hun har mange års erfaring fra å jobbe som kokk og kjøkkensjef ved en rekke hoteller, til sjøs, og dessuten på en rekke høyfjellshotell omkring i landet. I tillegg til kokkefagbrev og mange års yrkespraksis, har hun utdannet seg til faglærer med pedagogisk tilleggsutdanning ved Høgskolen i Akershus. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Engasjement i tariffoppgjør som jeg synes er utviklende. Jeg får være med på kurs og får mye nyttig informasjon. På årsmøtet gikk vi inn for å søke om å få arrangere Landsmøtet i 2013, og hvis det blir noe av så vil det kreve mye arbeid med forberedelser som blir spennende å være med på. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å få flere medlemmer! På min skole er det et par lærere som trolig skal melde seg inn. Å være alenemedlem byr på en del utfordringer. Jeg blir ikke alltid invitert inn i varmen på de rette møtene her på skolen, selv om jeg representerer et forbund som har LO bak seg med mange hundre tusen medlemmer. Jeg ser det også som en utfordring å bli bedre skolert til å stille opp for andre medlemmer som tillitsvalgt. Imot lokale lønnsforhandlinger Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune? Jeg føler ikke at vi får den respekten vi behøver, trenger og fortjener. Det skulle ikke ha noe å si hvor mange medlemmer vi representerer, vi betaler det samme i samme potten og jobber for mange av de samme sakene som Utdanningsforbundet. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Lokale lønnsforhandlinger innebærer mye jobb og mye bruk av tid, men til hvilken pris! Lokale lønnsforhandlinger, vekk med dem! Og så håper jeg at Landsmøtet i 2013 blir i Fredrikstad. Det hadde vært gøy! Gir media et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? Nei, det synes ikke. I media synes jeg det er mer negativt enn positivt i omtalen av skolen. Jeg savner mer om alt det positive som skjer. Det er for eksempel superpositivt at vi får valgfagene tilbake. Mange elever trenger mer praktisk undervisning. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg maler akrylbilder, som jeg har lyst til å vise fram på utstilling igjen snart. Det begynte som ren terapi. Dessuten har jeg årskort for ellevte år på rad på Østfoldbadet. Jeg drar ofte dit og svømmer. Ellers reiser jeg ofte til Lofoten. Der har jeg slektsrøtter og pusser opp et gammelt bestemorshus på øya Skrova på utsiden av Svolvær. Anka Løken Olavsrud Alder: 51 Sivilstatus: Singel, med to barn, ei jente på 20 og en gutt på 19. Arbeidsplass: Løken ungdomsskole, faglærer mat og helse. Tillitsverv: Alenemedlem i SL på arbeidsplassen, medlem av fylkesstyret i Østfold SL. Alene: Anka Løken Olavsrud er eneste medlem i SL på arbeidsplassen. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: Marie Olavsrud I skolen

12 Gripes av 12 I skolen

13 alvoret I et fangekartotek fra krigens dager finner en elev navnet til oldefaren. På retterstedet i Falstadskogen gripes åringer av alvor. Fotograf Merete Haseth fulgte en niendeklasse på besøk i Falstadsenteret i Nord-Trøndelag. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: MERETE HASETH I skolen

14 Fotoreportasje ARKIVDYKK: Lærer Ove P. Hellberg er med når en av elevene i 9. klassen fra Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim finner oldefarens navn i arkivet over fanger i den tidligere tyske konsentrasjonsleiren «SS Strafgefangenenlager Falstad». Bildene på neste side viser hovedbygningen (øverst) og en utstilling av elevers egne bilder og tekster fra besøk ved Falstadsenteret. Trondheim kommune har vedtatt at alle niendeklassinger skal besøke Falstadsenteret som del av undervisningen, i samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Fotograf Merete Haseth ble med da rundt 40 elever i klasse 9C ved Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim var på det obligatoriske besøket i slutten av mai. Historiebevissthet Hovedformålet er å gi innblikk i Falstad-historien og å skape en historiebevissthet om 2. verdenskrig og Falstad som fangeleir, jødeforfølgelsen og Holocaust. Vi forteller også om kvinnene som var fanger på Falstad. De rundt to hundre kvinnene som satt her som fanger, var enten motstandsarbeidere eller gisler, og ble isolert i en egen avdeling. Deres historier er noe vi har fått økende kunnskap om de siste årene, forteller pedagog Ragnhild Flatås ved Falstadsenteret. Hun møtte niendeklassingene og viste dem blant annet en power point-presentasjon med intervjuer gjort med «tidsvitner», som i opptak forteller om opplevelser fra fangenskap her. Tyskerne omdøpte stedet til «SS Strafgefangenenlager Falstad». I den permanente utstillingen i kjelleren, i rom som under krigen blant annet var vaskekjeller, får elevene oppgaver knyttet til bruk av historisk kildemateriale. I fangekartoteket som ble laget av de tyske nazistene, finner en elev navnet til oldefaren. Elevene får utdelt digitale kameraer og en fotooppgave. De skal fotografere noe viktig de har lært under besøket, og begrunne og forklare motivvalget skriftlig. Før de reiser fra stedet, skal alle velge ut ett bilde og henge det opp på en utstillingsvegg sammen med andre elevbilder. Unge og 2. verdenskrig Men er ungdom i års alder i dag i det hele tatt interessert i å lære om 2. verdenskrig? Lærer Ove P. Hellberg i samfunnsfag og norsk for klasse 9C ved Charlottenlund ungdomsskole ledet klassens besøk sammen med to andre kontaktlærere. Man kan jo tenke seg skrekkvisjonen, at matlei ungdom som dreper hundrevis hver natt foran datamaskinen, er for blaserte. Men etter besøket her overhørte jeg elever som jeg ikke hadde ventet det fra, gi uttrykk for at besøket hadde gjort inntrykk, forteller Ove P. Hellberg. Som lærer i samfunnsfag har han 14 I skolen

15 Fotoreportasje lagt opp besøket i forhold til hvor langt elevene har kommet i årsplanen for undervisningen i historie. Han har også tidligere hatt med seg elever hit, og mener det pedagogiske programmet, som er tilpasset elevenes alder og modenhet, er blitt mye bedre. Han er spesielt begeistret for fotooppgaven elevene får, som de løser med digitalt kamera. Aktiviserende Det pedagogiske programmet er meningsfylt på mange vis. Elevene blir aktivisert til å tenke over det de ser og hører, sier Ove P. Hellberg. Han har forberedt elevene på hva de kommer til å se, og snakket med dem om hvordan de bør oppføre seg. Besøket her må settes inn i en sammenheng, ellers blir det meningsløst. Det er ikke å anbefale å bruke stedet som et utfartssted for en klassetur uten forberedelser, da viser man heller ikke stedet respekt. Jeg har noen bilder herfra fra tidligere som jeg har vist dem. Vi snakker også på forhånd om at Falstadskogen ikke er et sted hvor man skal løpe, dytte hverandre eller skrike. Jeg opplevde at de oppførte seg rolig da vi var der, og at de kjente på og ble påvirket av fornemmelsen av stedet og kanskje en uhygge der, forteller han. Klassen hadde mange spørsmål, og det var tydelig at de hadde jobbet på forhånd både med adferd og hvordan de skulle oppføre seg, i tillegg til at de har jobbet med krigshistorien. Vi ser at jo mer elevene vet på forhånd, jo mer interessert er de når de kommer hit, sier pedagog Ragnhild Flatås. Falstadsenteret Ligger i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Nasjonalt undervisnings- og dokumentasjonssenter i tidligere hovedbygning i den tyske fangeleiren «SS Strafgefangenenlager Falstad» under krigen. Bygningen ble oppført i 1921 som skolehjem for «vanartede guttebørn». I satt omkring 4400 mennesker som fanger i Falstadleiren, som var den nest største fangeleiren i Norge. De kom fra over tretten nasjoner, og rundt 1000 av dem fra andre land okkupert av Hitler-Tyskland. Minst 250 fanger ble skutt på retterstedet i Falstadskogen. Mange fanger ble sendt videre til Grini og konsentrasjonsleirer i Tyskland. Blant dem var 40 jødiske fanger fra Trondheim som ble sendt til Auschwitz i november1942. I 2006 inngikk Falstadsenteret avtale med Trondheim og flere lokale kommuner om samarbeid med skoler. Både videregående skoler og ungdomsskoler fra store deler av landet besøker Falstadsenteret hvert år, de fleste i regi av Den kulturelle skolesekken. Besøket fra skoleelever, studenter og lærere har økt fra rundt 5000 i 2009 til rundt 6000 i I skolen

16 Sprek med chi gong Per Tallaksen (62) gikk over i pensjonistenes rekker 1. mai. Veteranen i Skolenes landsforbund holder seg i form ved hjelp av chi gong og sykkel med piggdekk. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Min første dag som pensjonist var planlagt, sier Per Tallaksen, som har gått i SLs seksjon i 1. maitoget, og hygger seg sammen med gode venner i SL med kaffe, snitter og allsang i Folkets hus etterpå. Jeg har gått i 1. maitog alle år, bortsett fra ett år da jeg var i Venezia, sier Per. Veteran Han tar seg tid til å slå av en prat, og ser tilbake på flere tiår som medlem og tillitsvalgt både lokalt og sentralt i SL. Veteranen i Skolens landsforbund fylte 62 år den 26. april, men gikk altså av 1. mai på en festdag, med flagget og de røde fanene til topps. Dagen etter, på årsmøtet til Akershus SL den 2. mai, fikk han takk for trofast innsats for forbundet gjennom verv som tillitsvalgt lokalt, sentralt og i fylkesstyret gjennom alle de årene han har vært medlem. Per Tallaksen har vært medlem av Skolenes landsforbund siden 1975, og han har vært i LO siden Han var klubbformann i Jern og Metall på Sideros mek. Verksted i Sannergata i Oslo. Per har også jobbet som reparatør på trikkene i Oslo sporveier, og forteller stolt at han har førerkort for fem forskjellige trikketyper. Da han i 1975 begynte som lærer på Sogn Yrkesskole (som i 1976 skiftet navn til Sogn videregående skole), var det naturlig for Per å fortsette LO-medlemskapet gjennom å melde seg inn i Skolens landsforbund. I VETERAN I SL: Per Tallaksen (62) ble pensjonist med stil 1. mai, etter mange trofaste år som tillitsvalgt og medlem i Skolenes landsforbund begynte han som lærer på Eidsvoll videregående skole, hvor han har jobbet de siste 32 årene. Superverver Jeg var det første medlemmet av SL på Eidsvoll videregående skole, forteller Per. Det tok ikke lang tid før han hadde fått med seg hele 20 medlemmer til, og Per ble kåret til den som vervet flest. Jeg fikk en gratis tur til landsmøtet i Oslo, sier han med et smil. Per Tallaksen har tatt sin tørn i forbundsstyret, og var blant annet med på å framforhandle ordningen med kompensasjon for utgifter til arbeidstøy for yrkesfaglærerne, sammen med tidligere forbundsleder Sverre Worum. Han ledet også valgkomiteen da Sverre Worum fikk avløsning av Gro Standnes som forbundsleder i Per insisterer på at han er ekte oslogutt. På Eidsvoll slo han og kona Vivi seg ned på et småbruk, med tre barn som er blitt voksne, hester og grønnsakdyrking. I Oslo har han en leilighet som han bruker som hytte. Chi gong Per gleder seg til å gå mer på konserter i den nye pensjonisttilværelsen. Den spreke pensjonisten røper at han hver morgen de siste årene har praktisert chi gong i cirka 20 minutter, og at han har syklet de sju og en halv kilometerne til og fra skolen uansett vær. Om vinteren bruker han piggdekk på sykkelen. Jeg har ikke vært borte fra jobb én dag på grunn av sykdom, men det er ikke noe å skryte av at man er så heldig å ha god helse, sier han. Fruktene av sin lærergjerning møter han stadig på Eidsvoll. Jeg har trivdes utrolig godt i skolen, og har hatt veldig ok elever i alle år. Nå treffer jeg dem på Eidsvoll. De fleste jobber som bilmekanikere og landbruksmekanikere, forteller Per Tallaksen. 16 I skolen

17 Voksenopplæring Voksenretten truet Kommunene skaffer ikke praksisplasser. Jeg er frustrert på de voksne elevenes vegne. Hvis voksenretten skal ha noen praktisk betydning, må kommunene ta ansvar, sier Marit Henriksborg, som er leder for Opus Kongsberg. Opus Kongsberg er det fylkeskommunale karriere- og opplæringssentret for voksne bosatt i regionen Kongsberg, Numedal, Sigdal og Øvre Eiker. Voksne har store problemer med å skaffe seg nødvendig praksis for å kunne fullføre sin yrkesutdanning i form av fagbrev. De går på skole her to dager i uken for å kunne kombinere skole med jobb, forteller leder Marit Henriksborg i Opus Kongsberg. Opplæringssenteret har til enhver tid tre helsefagklasser med femten elever i hver som skal uteksamineres fra Vg2 på ulike tidspunkter. Kravene er at de skal ha ca timer relevant praksis i helsefaget etter fullført Vg2 i skole før de kan gå opp til fagbrev som praksiskandidat. Denne praksisen må være riktig sammensatt i forhold til kompetansemålene i Vg3. Kravene er blant annet at de skal jobbe med pleiefaglige oppgaver og i hjemmesykepleien. Jeg er fortvilet på vegne av våre elever. De får to års gratis skole fra fylkeskommunen, men de får ikke fullført videregående utdanning fordi de ikke får den praksisen som kreves. Kommunene må på banen og ta ansvar for at vi skal få ferdigutdannet voksne helsefagarbeidere, sier Marit Henriksborg. Lovfestet rett (voksenrett) Fra og med det året man fyller 25 år har voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring, etter søknad rett til videregående opplæring (voksenrett). Retten gjelder også innvandrere med oppholdstillatelse som ikke har fullført tilsvarende videregående opplæring i hjemlandet. Dersom læreplanen fastsetter en opplæringstid på mer enn tre år, har du rett til den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Som voksen har man rett til realkompetansevurdering og opplæring tilpasset hver enkelts behov. Man skal til vanlig få tilbud om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen som ønskes. Det skal legges avgjørende vekt på mulighet til å oppnå yrkes- eller studiekompetanse. Kilde: vilblino.no for Supertanker Nå har alle råd til å ikke finne seg i det Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring I skolen

18 Kontakt SL Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse: Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Gateadresse (privat):... Postnr./-sted:... Arbeidssted:... Lønnskontor:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Mieke Magnusson, Engerdal barne- og ungd.skole Hedmark, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, 2. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 4. Arne M. Sirevåg, Bergen Maritime v.g.skole Hordaland, 5. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 6. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g.skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gunnvor Sen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Anna Christine Stenersen Hovet, Bestum skole, /anna.hovet@bestum.gs.oslo.no Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Østfold: Daniel Lien, Askim v.g.skole, pb G, 1801 Askim, T: / , danlie@ostfoldfk.no Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Hedmark: Hege Ekblad, Stange v.g.s. T: , hegeekblad@hotmail.com, Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Buskerud: Marit Gislesen, Buskerud fylkeskommune. T: / , marit.gislesen@skole.bfk.no Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: /70, M: , an-olaf@online.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , asbjoern.pettersen@troms.vgs.no Finnmark: Matti Sipinen, Tana v.g.skole, 9845 Tana, T: , matti@sipinen.net 18 I skolen

19 spør sl Mer lønn for flere elever? Jeg lurer på om jeg kan spørre om kompensasjon for at jeg har 17 elever i klassen, når klassestørrelsen er på 15 elever. Jeg er kontaktlærer på Vg1 Bygg og anleggsteknikk. Yrkesfaglærer SVAR: Det er dessverre sånn at klassedelingstall er fjerna fra opplæringsloven. Se 8-2 nedenfor. Å få dette tilbake igjen, er noe SL jobber for kontinuerlig. Men selv om det ikke er angitt hvor mange elever som skal være i hver klasse, står det jo at gruppene ikke skal være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dessverre er dette en variabel størrelse, som er overlatt til en skjønnsmessig vurdering. Men det er selvfølgelig grunnlag for å drøfte dette med rektor eller skoleeier (fylkeskommunen). De burde være interessert i å følge loven ved å ikke opprette grupper som er større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er dette som er drøftingsgrunnlaget, og ikke økonomisk kompensasjon for læreren. Ta kontakt med plasstillitsvalgt ved skolen din, og eventuelt hovedtillitsvalgt for SL i fylket. Kanskje har tilsvarende saker vært oppe tidligere? Det er også mulig det finnes lokale avtaler i din fylkeskommune, eller det kan hende htv har vært borte i tilsvarende saker andre steder i fylket. Jeg sender derfor dette svaret i kopi til henne, så kan dere holde kontakten lokalt. Opplæringsloven 8:«Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper.»: «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» Svaret på spørsmålet ditt er dessverre at det ikke er grunnlag for å kreve økonomisk kompensasjon. Men spørre kan du jo alltids! Brit Langvik Ferienøtt Jeg er 67 år og er ansatt på en videregående skole i hundre prosent stilling. Jeg går av med pensjon fra og med 1. september 2011 og har i den forbindelse to spørsmål. Jeg har tenkt å ta ut senioruka mi i uke 34 for deretter å jobbe ut måneden. Har jeg krav på full lønn i august? Kan opparbeidet feriepenger i 2011 stå i fylket til juni eller mai 2012 for å unngå «inntektskatt» på disse? Snart pensjonist SVAR: Når man har ferie, får man ikke lønn, men det vanlige er at fylkeskommunen trekker for all ferie i juni og betaler full lønn de resterende måneder. Det betyr at du alt er trukket for senioruken når august kommer. Dermed får du full lønn den måneden, selv om du da avvikler senioruken. Når det gjelder utbetaling av inneværende års feriepenger, så må du snakke med arbeidsgiver om de kan vente med utbetalingen til neste år, slik at du får feriepengene trekkfritt. Vær likevel oppmerksom på at du dermed må betale mer i skatt av pensjonen din neste år, alternativt får restskatt. Det er nemlig ikke slik mange tror, at man slipper å betale skatt av feriepengene, man får dem bare trekkfritt, altså uten trekk av skatt. Når skatteoppgjøret lages, beregnes skatten av både lønn (eller pensjon) og feriepenger. Men dette er med i beregningen av skattekortet ditt, slik at du betaler litt mer skatt hver måned enn du egentlig skulle, slik at du slipper skatt når feriepengene utbetales og trekkes bare halv skatt i desember. Det er likevel mulig det vil lønne seg for deg å vente med utbetalingen til neste år, siden du da har lavere inntekt, men for å få et sikkert svar på det, bør du snakke med skattevesenet! Gunnvor Sen Trekkes for uavviklet ferie Jeg fyller 62 år i juli, og har ikke tatt ut ekstra ferieuke verken i 2009, 2010 eller i hittil dette skoleåret. Dette fordi jeg ikke har følt noe behov for ekstra ferie. Det er derfor noe skuffende å bli trukket i Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no lønn for denne uka, noe jeg har fått opplyst fra skolen er korrekt gjort. Mine spørsmål er: 1) Stemmer dette? 2) Er ikke dette i så fall en ordning som burde endres? 3) Dersom trekket ikke skulle vært gjort, har jeg da rettighet til å få noe tilbakebetalt og kan jeg forhindre trekk i år? Lærer SVAR: Det er helt korrekt at skolen trekker deg for seks ukers ferie når du er over 60 år. Til gjengjeld er prosentsatsen høyere for feriepengeberegningen, slik at du får mer feriepenger, som da oppveier lønnstapet for den sjette ferieuken. Senioruken er lovbestemt, så du er pliktig til å ta den. Tidligere kunne man få betalt for ferie man var trukket for, men ikke hadde gjennomført, men fra 2009 ble det ikke lov å gjøre det slik lenger. Ferie som ikke er avviklet innen nyttår, blir nå automatisk overført til neste år. Det betyr at du har din senioruke fra 2009 og 2010 til gode. Vær oppmerksom på at du ikke behøver å ta ferien sammenhengende. Du kan for eksempel avtale med din arbeidsgiver at du avvikler ferien med å ta fri for eksempel hver mandag en periode. Svar på dine spørsmål blir således: 1) Ja 2) Den er lovbestemt og kan derfor ikke endres uten videre. 3) Du har ikke krav på tilbakebetaling, men dine senioruker i er overført. Lykke til med dine mange ekstra feriedager i år! Gunnvor Sen I skolen

20 Returadresse: I skolen, Skolenes Landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo B Nytt liv til skolebibliotek Et skolebibliotek i Drammen har fått nytt liv. Nesten alle elevene sier de er blitt glad i å lese. Tekst: SIDSEL VALUM Den økte leselysten er resultatet av det tverrfaglige forskningsprosjektet «Multiplisitet-prosjektet» i samarbeid mellom Drammensbiblioteket og Høgskolen i Oslo. Målgruppen er barn og unge i aldersgruppen år. Den ikke navngitte prosjektskolen har 77 prosent flerspråklige elever, og har gjennomgått en radikal utvikling siden prosjektet startet i 2007, ifølge prosjektleder Joron Pihl, professor ved Avdeling LUI, som tidligere i år fikk Høgskolen i Oslos formidlingspris. Var ubemannet Før prosjektet ble satt i gang, var skolebiblioteket ved skolen ubemannet. Det ble ikke brukt regelmessig i undervisningen. Skolen hadde heller ikke noe systematisk samarbeid med folkebiblioteket som ligger nær skolen. Ifølge Høgskolen i Oslo hadde elevene i løpet av det første prosjektåret lest gjennomsnittlig 18 bøker og cirka 1400 sider hver. 95 prosent av elevene i prosjektklassene rapporter at de er glad i å lese. 40 prosent leser hver dag fordi de har lyst, og 85 prosent av elevene bruker folkebiblioteket en eller flere ganger i uken. Forskerne mener nøkkelen til fremgangen er stor tilgang til interessante og spennende bøker i LESER BEDRE: Elever fra to Drammen-skoler og prosjektleder Joron Pihl (på podiet) samlet i Drammensbiblioteket ved åpning av prosjektet. Nesten alle elevene er blitt bedre til å lese. Foto: FLICKR/DRAMMENSBIBLIOTEKET klasserommene og jevnlig bruk av skolebiblioteket og folkebiblioteket. Flerkulturelt Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom forskere, lærere og bibliotekarer. Drammen kommune har en befolkningssammensetning med over 20 prosent innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I forbindelse med «Multiplisitet-prosjektet» har Drammensbiblioteket vært på befaring i bydelen Rinkeby i Stockholm, som har en innvandrerbefolkning på cirka 60 prosent. Der ble det observert hvordan folkebibliotek, skole og skolebibliotek samarbeider for å øke barns lesing og bruk av både folkebibliotek og skolebibliotek. Multiplisitet-prosjektet ( ) er støttet av forskningsprogrammet KLOK. Begge skoler som deltok har oppnådd bedre leseferdighet. Kilder: og ABM utvikling