Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus 75. årgang Nr. 3/2015 Desember 2015

Transkript

1 75 år Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus 75. årgang Nr. 3/2015 Desember 2015 Kirkegang hører med for mange i jula. Begge julegudstjenestene i Høvåg i fjor var fylt til omtrent siste plass, med fulle benker i sideskipene og på galleriet. Her fra inngangsprosesjonen til den første gudstjenesten, med gjetere, vise menn, engler og det hele. FOTO: TERJE SKJERDAL Julekvelden er like om hjørnet

2 FRÅ PRESTEGARDEN NAV, can you hear me? Eg vil påstå at eg aldri har hatt noko vondt mot NAV, heller tvert om. Når andre har klaga på NAV, har eg tenkt at det er dei andre sin feil, sjølv om eg ikkje seier det høgt. Men i haust har det skore seg litt mellom meg og den offentlege velferdsetaten. Farspermisjonen som eg har prøvd å få utsett til neste år, er i ferd med å setja heile NAV-forholdet på ein prøve. Ikkje mindre enn seks brev har det gått mellom oss utan at vedtak er fatta, i ei sak som tilsynelatande er rein plankekøyring: å få flytt seks veker av farspermisjonen frå hausten 2015 til våren Det første brevet frå etaten byrja rett nok optimistisk med at NAV har innvilget søknaden din om utsettelse av fedrekvoten, men lengre nede i brevet kom det fram at permisjonen ikkje var utsett til 9. mai 2016, slik eg ville, men til 2. desember 2015, då eg hadde heilt andre planar. Men dette var ingenting mot neste korrespondanserunde, då NAV bad meg om å senda ny søknad med krav om utsetjing av farspermisjonen til 8. september 2015, ein dato som var passert for to månader sidan. Dette gjekk rett og slett over min forstand, noko eg gav uttrykk for i det neste brevet mitt til etaten. For sikkerheits skuld gjentok eg datoen som eg eigentleg ville ha permisjonen utsett til (9. mai 2016), no for tredje gong. Svaret frå NAV tok ikkje stilling til spørsmåla mine i det heile, men gjekk tilbake til start og gjentok at Dersom du skal ta fedrekvoten senere, må du søke om utsettelse på NAV-blankett Som altså er identisk med blanketten som eg sende inn i første runde. Eg skjønar at det er meg det er noko feil med, men eg er ikkje mann til å forstå kva. Vesle vitet strekk ikkje til i møte med NAV. Eg har lagt vinn på å vera sakleg og punktleg, men er det her det feilar? Har eg ikkje gripe at NAV må tiltalast som eit menneske, sjølv om eg stadig sender brev til NAV Skanning i Oslo? Bør eg vera meir personleg i søknaden og anerkjenna det gode som det offentlege har gjeve meg? Kjære NAV. Eg har det godt. Takk for alt som eg har fått, osb.? Gode råd er dyre. Ta gjerne kontakt om du veit ein veg ut av dette utan at det går utover NAV-relasjonen min. Terje Skjerdal redaktør og prestemann JULEANDAKT Hjertenes gjenlyd Filosofen Friedrich Nietzsche var kjent for sine taler. Det fortelles at en gang han talte for en stor folkemengde, fikk han mye god respons fra publikum og av arrangørene. Men Nietzsche så likevel misfornøyd ut. De spurte ham derfor: «Hvorfor er du så misfornøyd, hører du ikke hvordan de klapper for deg?» Da svarte han: «Jeg lyttet etter hjertenes gjenlyd, men jeg hører kun applaus.» Hjertenes gjenlyd, det er det Jesus også er ute etter. Det er noe helt annet enn applaus. Gud har aldri vært ute etter applaus, anerkjennende nikk og lovord. Da hadde ikke juleevangeliet sett slik ut. Da hadde Jesus valgt en annen måte å komme til denne jorden på. For hva er det å applaudere i juleevangeliet? Et lite barn født i stall? Ingen livvakter, ingen diamanter. Det var riktig nok et fantastisk englekor som sang, men det var det bare noen gjetere som fikk oppleve. Når Jesus blir født, er de aller fleste andre opptatt med andre ting. Det var ikke plass til Josef og Maria noe sted. Det var viktigere og mer spennende ting å ta seg fore den natten. De møtte stengte dører. Gud har aldri vært ute etter applaus. Gud er ute etter noe mye viktigere. Han er ute etter hjertets gjenlyd. Hva er forskjellen på app laus og hjertenes gjenlyd? Når vi gir app laus, står vi på utsiden og vurderer. Var dette bra eller ikke bra? Vi er tilskuere. Men det lille barnet i krybben var ikke ute etter tilskuere. Johannes var en av Jesu disipler. Når han skal skrive juleevangeliet, skriver han slik Jesus: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Men enda viktigere var det at: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn.» Å ta imot Jesus er det samme som å tro på han. Jesus kom for å skape tro. Tro er hjertets gjenlyd. Hjertet er selve senteret i oss mennesker. Det står i ordspråkene: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Det er hjertet vi forholder oss til hverandre med. Når hjertet er koblet ut, blir det vanskelig. Vi snakker om hjerteløst og hjerterått. Heldigvis vet vi også hvordan det er når hjertet får styre. Da er det godt å leve. Hjertet er viktig i forhold til både vår neste og Gud. Det er selve pulsslaget i relasjonen. Brorson er en av våre aller største diktere av julesalmer. I salmen «Mitt hjerte alltid vanker» beskriver hva hjertenes gjenlyd er: Akk, kom, jeg opp vil lukke Mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke; Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året. Opplag: Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta kontakt med Karin Alfsen (kalfsen@online.no). Redaksjon: Redaktør Terje Skjerdal (terje.skjerdal@nla.no, tlf ), Karin Alfsen, Harald Avtjern, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl. Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: Høvåg menighetsblad 3/2015

3 Her ser vi vår nye menighetsrådsleder, Stina Olsen, servere suppe sammen med sin mor, Greta S. Olsen, som stod bak suppen i dobbel forstand. Suppesmakere er Kristin Due-Tønnessen og Helga Skomedal. Serverte kirkesuppe i høstsola I slutten av september var det fremdeles god sommervarme i Høvåg. Deltakerne på høsttakkefesten kunne glede seg over frisk, økologisk kirkesuppe etter gudstjenesten. Gudstjenestedeltakerne i ivrig samtale over suppekoppen. BEGGE FOTO: HÅKON LILLEHOLT Høvåg menighetsblad 3/2015 3

4 SERIE: Tidligere Høvåg-prester Nils Andreas Flatøe( ) Tidligere i denne serien: Hans Jacob Grøgaard ( ) Svend Holst Jensen ( ) Ludvig Larsen ( ) Yngvar Støren Castberg ( ) Sigurd Andreas Svendsen ( ) Sokneprest til Høvåg Nils A. Flatøe var trønder; han vokste opp på Heimdal i Trond heim. Etter ferdig utdannelse ved det Teologiske fakultet i Oslo, startet han sitt yrkesaktive liv som reisesekretær for IOGT (Den Internasjonale Godtemplarorden). Han giftet seg så med Elise Rebekka Robertstad ( ), som var misjonærdatter og hadde vokst opp på Madagaskar. Sønnen Per ble født i Samme år ble Nils Flatøe ansatt som klokker i Tromsø. Tiden som reisesekretær for IOGT og møtet med mennesker med alkoholproblemer i hans første tid i Tromsø preget hans holdninger videre i livet, og han var en ihuga avholdsmann til det siste. I 1937 ble han ansatt som klokker og hjelpeprest i Narvik. Narviktiden ble preget av den tyske okkupa sjonen. Byen ble for en kort tid gjenerobret av de allierte som der fikk sin første seier under krigen. Flatøe fikk som en av veldig få offentlig ansatte tjeneste menn som var igjen i byen æren av å heise seiersflagget. Under krigen kom han i tyskernes søkelys for antinazistiske holdninger, men fikk beholde friheten, så vidt det var. Som en æresbevisning ble han etter krigen tildelt en fransk medalje for sin innsats i byen. Fra sine ti år i Høvåg huskes Flatøe som plikt oppfyllende, nøktern, snill og forsiktig. Han var svært glad i mennesker, og gikk mye rundt og besøkte eldre og trengende. Han likte å lese opp andres dikt, og skrev selv dikt som passet i menighetsbladet. Da de åpnet Naudesundsbroa i 1952, hadde han skrevet en lang prolog på vers. Han var glad i trønderskrøner, satte pris på holmeturer med gode venner i Høvåg, og ivret veldig for opprettelsen av Høvåg museum. I likhet med flere prestekolleger i området søkte han om tillatelse til å kjøpe bil. Den kom i endelig Han søkte også om å få lagt inn bad i prestegården, men fikk av slag! (Det ordnet seg til slutt.) En gang fant han ut at de skulle ha gris. Originalt nok trimmet han den grisen, for at det skulle bli godt kjøtt og lite fett. De løp sammen på veien nedover mot Bliksund, og dette hadde folk moro av! Etter gode år i Høvåg fikk han kall til å reise nordover igjen, da det var stor prestemangel nordpå. Året etter at de flyttet, bygde Flatøe-familien hytte på kollen mellom kirkebrygga og kirkegården. (I 2001 solgte de til familien Maaseide, som rev og bygde ny hytte.) Prestegjerningen ble avsluttet i Lørenskog utenfor Oslo. I 1973 ble han innvilget avskjed i nåde pga dårlig helse, og flyttet til Kristiansand, hvor han bodde til han døde i august Kathrine T. Skjerdal Bedehusets Onsdag 30. september om formiddagen var det dekket til fest i foajéen i bedehuset. Utrolig nok er det ti år siden noen damer i bygda «ble minnet om» å starte et formiddagstreff i vårt nye, flotte hus. På første møte kom det ni personer, men «jungeltelegrafen» gjorde sitt til at neste gang møtte det 30! Programmet har variert med kåserier av mange slag. Bilder og historier fra inn- og utland, besøk av folk fra brannvesenet, ordføreren, Vibeke med blomsteroppsetting osv. Men vi har også alltid en andakt, og tar oss god tid med mat og sosialt samvær. På festen hadde vi dekket langbord og det kom ca. 50. Menyen var reker, kaffe og marsipankake noe som slo skikkelig godt an. Vi hadde invitert Jorunn og Ketil, Gerd og Bjarne Hovland som sang, spilte og leste dikt over temaet «Kjærlighet». Vi damene i komiteen for 70+ får veldig ofte takk og oppmuntring som gir oss inspirasjon til å fortsette arbeidet. Vi har plass til flere og ønsker velkommen til siste onsdag i måneden kl Hilsen komiteen: Brynhild, Gudny, Beth og Inger Johanne Bibeltimer på Lillesand bedehus tirsdager kl Apostlenes gjerninger ved Knut Svein Dale 19. januar 2. februar 16. februar 8. mars Kollekt Arrangør: Menighetsrådet, Normisjon, NMS, HimalPartner og Israelsmisjonen 4 Høvåg menighetsblad 3/2015

5 «eldreforening» feiret sine første ti år 70+ Også kalt «eldres hyggestund». Møtes på bedehuset hver siste onsdag i måneden Har en invitert gjest hver gang. Stor variasjon i temaene. Kjente ansikter som både sang, spilte og leste dikt: Gerd og Bjarne Hovland, Jorunn Beckmann og Ketil Lystrup. Høvåg menighetsblad 3/2015 5

6 FOTO: 6 TERJE SKJERDAL Høvåg menighetsblad 3/2015

7 Gravearbeider på kirkegården At det graves på kirkegården, bør ikke overraske noen, men i det siste har det gravdes i større omfang enn vanlig. Vi kontaktet kirkeverge Per Olsen for å høre hva som foregår, og han kan fortelle at det er et tiltak mot blåleiren som finnes på store deler av arealet av kirkegården som hittil ikke er utnyttet. Kirkevergen utdyper i epost til menighetsbladet: Man kan ikke begrave i slik masse. Derfor foretas det nå en dreneringsprosess på et felt, slik at massen blir blandet med annen masse og vil bli av en slik kvalitet at begravelser kan foretas. Feltet som nå dreneres, vil kunne dekke begravelser i Høvåg i rundt tre år til. Videre drenering og masseblanding vil bli foretatt i fremtiden etter behov. Den nye kirkegården som det her handler om, ble anlagt i Tårnluke røk i stormen Høvågavisa intervjuer Henning Ribe (15), som ble årets vinner på 5 kilometer med tida FOTO: TERJE SKJERDAL Ny deltakerrekord i Håpløpet 8. sept. Deltakerantallet på Håpløpet har aldri tidligere kommet over 250, men årets arrangement slo alle rekorder med hele 293 deltakere. Inntektene på kroner går uavkortet til menighetens misjonsprosjekt, som er sykehusbygging i Nepal. Ekstremværet Synne som herjet Sørvestlandet helga desember, gjorde også en liten visitt i Høvåg. Dette kunne merkes blant annet på kirka, der stormen reiv med seg ei tårnluke og røsket av taksteiner flere steder på taket. FOTO: TERJE SKJERDAL Orange har hatt en rekke opptredener i høst; her i aksjon på kultur kvelden til Høvåg Brass på bedehuset 5. desember. Orange har gitt ut cd Seks jenter fra menigheten står bak sanggruppa Orange. De har nå gitt ut egen cd, som ble sluppet på familiemøtet på bedehuset 25. oktober. Cd-en inneholder fire spor: Lift Your Eyes, Blessed be Your Name, Lead Me to the Cross og Before I Die. Alf Henrik Spilde Vaksdal står for innspilling og miksing. Det er menighetens ungdomsarbeider Kristin Dahl som leder gruppa. Med i Orange i dag er Ingeborg Myhrmoen, Jona Lie, Anne Martine Justvik, Mathilde Kvivik, Ane Almås og Anja Berntsen (sistnevnte var ikke med på cd-innspillingen). Cd-en koster 100 kroner og er til salgs blant annet på menighetskontoret. Årets julepresang? Høvåg menighetsblad 3/2015 7

8 Reiser til Ecuador som Andre søndag i advent blei Lars Iver og Lene Wennerberg innsatt i tjeneste som misjonærer for Misjonsalliansen ved en høytidelig handling i Høvåg bedehus. Lars Iver har i 2 ½ år vært ungdomsleder i menigheten vår, og Lene barnehageansatt i Tripp-Trapp-Tresko. 5. januar setter de seg på flyet til Ecuador i Sør-Amerika sammen med resten av familien: Nelly Andrea på 9, Natanael Iver på 6 og Nikoline på 4 år. Planen er at de skal være der i fire år. Stå opp tidlig Tre glade og skravlende unger møter oss i døra til familiens hus i Kjøbmannsvik. De viser vei inn i stua uten å slutte å snakke. Vi minner om at de snart skal dra til et land langt borte, og spør om hvordan det vil bli. Jeg tror det blir gøy og litt skummelt! sier Natanael Iver. Nikoline er enig, for vennene i Høvåg blir borte. Nelly Andrea tror også at hun kommer til å savne vennene sine, men hun vet råd. Hun skal skype. Pappa Lars Iver skyter inn at det kan bli litt vanskelig, for når det er dag i Ecuador, sover vennene i Norge, men det synes hun er en bagatell. Hun kan stå opp tidlig. Dessuten er det godt å vite at familien hvert år skal ha en tur heim til Høvåg. Hva skal du gjøre der borte? Nesten de samme tingene som her. Jeg skal gå på en skole der de snakker engelsk og spansk, forklarer Nelly Andrea. Kan du spansk da? Åla! Bestefar i Vennesla har lagd julekalender der det står et spansk ord for hver dag. Så jeg kan litt! Om det trengs, kan Lene gi språkhjelp. Hun behersker spansk flytende. Fra hun var 9 til 13 år bodde hun i Ecuador sammen med foreldrene. Nå reiser hun tilbake, men til en ganske annen landsdel enn den hun kjente i barndommen. Foreldrene var misjonærer oppe i fjellandet. Nå skal hun og familien bo i millionbyen Guayaquil ute ved kysten. Hva er det som får dere til å velge dette? Vi har lenge drømt om at vi skulle bruke noen år av livet vårt i misjonstjeneste, sier Lars Iver. Vi har fulgt med i stillingsannonsene og tenkt at vi skulle søke så snart vi så noe som kunne passe for oss. Men fram til nå har studier, fødsler og litt andre ting kommet i veien. Denne gangen følte vi at alt la seg veldig godt til rette. Nå gleder vi oss til å opp leve en annerledes kultur og et annerledes folk. Litt eventyrlyst ligger nok også under, medgir han. Jeg tror oppholdet der nede vil gi viktige erfaringer til barna våre også, skyter Lene inn. De kommer til å se andre sider ved menneskelivet enn dem vi ser her hjemme. Vi har jo fortalt dem om barn som mangler mat og klær, men det blir noe annet å leve i nær kontakt med dem. Diakoni Misjonsalliansen arbeider i de fattigste delene av byen. Som diakonal organisasjon satser Misjonsalliansen på samfunnsutvikling, mikrofinans og kirkesamarbeid. Innenfor hvert område er det en rekke prosjekter. Hvert tiltak begynner med et møte med folk i lokalsamfunnet. De forteller hva de ønsker å få hjelp til. Så blir det drøftet hvordan denne hjelpa best kan bli gitt. Hva kan folk sjøl gjøre? De aller fattigste har oftest liten sjølrespekt og tro på egne krefter. Prosjektene må vise folk at egen innsats nytter, forklarer Lene og Lars Iver. Et gjennomgående trekk i Ecuador er at de aller fattigste vet lite om hvilke rettigheter de har i samfunnet, ifølge de to utsendingene. Få bryr seg med å informere folk som hører til i de laveste sosiale lag. Misjonsalliansen satser mye på å gi kunnskap og hjelp på dette området. Vi må samtidig passe på å ikke ta over oppgaver som stat og kommune er forpliktet på. Det ville bare føre til at ansvarsfraskrivelsen øker, sier Lene og Lars Iver. Indirekte forkynnelse En misjonær skal vel forkynne? Vi kommer ikke til å stå på gata og forkynne, for å si det slik. Vi vil nok tale av og til, men det vil skje innenfor de etablerte kirkene. Vi har tro på en mer indirekte forkynnelse, gjerne i gode samtaler med folk som vi møter i det diakonale arbeidet. Misjonsalliansen har en lokal stab med ca. 40 erfarne ecuadorianere, som blant annet administrerer en svært omfattende fadderordning. Lars Iver og Lenes spesielle oppgaver blir å sørge for god kontakt med organisasjonen i Norge, ta imot gjester og legge til rette slik at besøkende kan få innsikt i virksomheten. Kanskje Guayaquil blir reisemål for noen høvdinger? Wennerbergfamilien vil ta godt mot dere! Håkon Lilleholt 8 Høvåg menighetsblad 3/2015

9 misjonærer FRA FOTO: HÅKON LILLEHOLT Snart befinner denne glade familien fra Kjøbmannsvik seg på den andre siden av kloden. Fra venstre: Nelly Andrea (9, går i 4. klasse), Nikoline (4), Lene (32), Lars Iver (32) og Natanael Iver (6, går i 1. klasse). FOTO: TERJE SKJERDAL Hele familien Wennerberg ble bedt for i misjonærinnvielsen på bedehuset søndag 6. desember. Fra Misjons alliansen møtte fungerende generalsekretær Tone Lindheim og styremedlem Lina Metveit Beisland. DE INDRE BYGDER Meisene Det er vintertid i de indre bygder. Lauvet har falt av trærne og svalene har reist sørover. Vi sitter igjen i mørke og kulde. Ja, ja, vi får ta det som det kommer. Lurer forresten på om svalene var bekymret for den lange turen til Sør- Afrika? Neppe. Jeg tror de la bekymringsløst av sted, selv om de fleste ikke viste hvor målet var. Ja, hvorfor skal så vi være bekymret for vår vei framover? Om den blir lang eller kort, så finner vi også veien, den kommer etter som vi vandrer av sted. Det har jo Gud lovet. Ja, ja, vi får ta det som det kommer. Men vi er ikke alene her i vinter. Når svalene har reist, kommer meisene fram fra skogen. Kanskje de samme som var her i fjor vinter. Så flott at de har overlevd. Det er forresten et merkelig fenomen. Vi blir ikke oppfordret til å mate fuglene, men vi gjør det likevel med den største glede. Solsikkefrø og meiseboller er blitt en naturlig del av husholdningsvarene våre. Når jeg nå begynner å fore fuglene, blir de avhengig av maten jeg legger ut. Blåmeis og kjøttmeis hamstrer ikke mat om høsten. Det gjør mange av de andre meisene, som granmeis og løvmeis. Meisene som ikke hamstrer, lever hele vinteren nær sultegrensen. Hvis temperaturen faller vesentlig, klarer hverken blåmeis eller kjøttmeis å finne nok føde hvis ikke jeg legger ut mat. Ved lange kuldeperioder dør de av sult, fordi de blir roligere og beveger seg mindre. Dermed blir næringssøket så kort at de ikke klarer å finne nok mat til å klare ei kald natt. De må nemlig legge på seg 1-2 gram fett hver dag for å ha nok å tære på i kalde netter. Selv veier en kjøttmeis ca gram og blåmeisa ca gram. Utover høsten legger meisene på seg uavhengig av foring fra oss mennesker. I desember når kroppsvekta et maksimum, og så tar den til å minske igjen utover vinteren. Dette har ikke noe med mattilgangen å gjøre, men med lyset. Vektmaksimum når det er lysminimum. Men selv om kroppsvekta avtar utover vinteren, er de avhengig av min foring. Får vi svært kalde netter, oppsøker meisene et beskyttet sted hvor varmeutstrålingen er lav, for eksempel et hult tre eller ei tett gran. Der sitter de stille, vrir hodet bakover og stikker nebbet inn under ryggfjærene, og samtidig bruser de opp kroppsfjærene. Til sist kan de senke kroppstemperaturen med 2 9 grader hvis det er nødvendig. For meisene er søvnen avhengig av kroppstemperaturen. Jo lavere temperatur, jo dypere søvn. Det kan være farlig, for det finnes alltid dyr som vil ha ei lita meisestek. Det kan altså være et strevsomt liv for både meiser og oss vinterstid, men det nytter lite å bekymre seg. Ja, ja, vi får ta det som det kommer. Og husk meisene hele vinteren. Jan Thorvald Kjøstvedt Høvåg menighetsblad 3/2015 9

10 En endret kristenhet del II I forrige nummer av menighetsbladet skrev vi om hvordan kirken i løpet av forrige århundre nærmest har «flyttet» fra vår del av verden til Afrika/Asia/Sør- Amerika. Det afrikanske kontinent, som hadde i underkant av 9 millioner kristne ved overgangen 1800/1900-tallet, passerte i år (2015) 500 millioner kristne. Denne utviklingen fortsetter, og i løpet av de neste 35 år vil den kristne befolkningen i Afrika øke til 1 milliard. Afrika Når det gjelder kristentroens vekst i Afrika, er det fornøyelig å høre hva Lamin Sanneh verdenskjent forsker på dette området, forteller. I 1960 ble det avholdt et seminar på universitetet i Ibadan i Nigeria hvor temaet var «Slutten på kristentroen i Afrika». På vei til og fra seminaret passerte Sanneh og mange av de andre deltakerne et stort åpent område hvor tusenvis av mennesker var samlet i bønn. Det var vanskelig å komme fram på grunn av alle som var samlet. Vel framme på universitetsområdet fortsatte samtalene om «Slutten på kristentroen i Afrika» Forskerne forstod ikke hva som var i ferd med å skje før langt ut på 70-tallet. I 1984 passerte kristentroen islam som den religion med flest tilhengere i Afrika. Asia og Sør-Amerika Asia har også opplevd en markant økning av antall kristne. Ikke minst gjelder dette Kina, som innen utgangen av dette tiåret kommer til å være det land i verden som har flest kristne. Også i Sør-Amerika har 10 man i løpet av de siste 50 år sett en meget markant vekst ikke minst i antall evangeliske kristne. Og dette fortsetter: I Brasil utgjør protestantene i dag ca. 15 prosent av den kristne befolkningen. I 2050 vil protestantene utgjøre ca. halvparten av den kristne befolkningen i landet. Europa Enhver som lever i vår del av verden, kan lett observere hvordan kristentroen går i motsatt retning hos oss. Et eksempel i så måte kan være Storbritannia. Av en befolkning på ca. 60 millioner er det bare 5 prosent som tilhører andre verdensreligioner enn kristendommen. Imidlertid er antall briter som regner seg som kristne stadig synkende. Bare fra sank den samlete kirketilstrømningen fra 4,7 millioner til 3,7 millioner på de britiske øyer. Dette er en reduksjon på 22 prosent på bare et tiår. Situasjonen er lik i Tyskland, Frankrike og andre europeiske land. Dette er illustrerende for Europa som sådan. Så å snakke om at kristentroen har flyttet fra det globale vest/nord til det globale syd, er absolutt dekkende. Payback-time Situasjonen vi har beskrevet har naturligvis fått stor innvirkning på hvordan misjonsvirksomheten drives i dagens verden. I hundre år kunne verdens misjonsvirksomhet stort sett sies å være «fra Vesten til resten». Kristentroens demografiske utvikling de siste 50 år har endret dette bildet dramatisk. Nå kan vi snakke om en misjonsvirksomhet som går «fra alle til alle». Illustrerende i så måte var oppslaget i Aftenposten for noen år siden med tittelen «Afrikanere vil kristne Norge». Her heter det blant annet: «Payback-time. Mens europeiske misjonærer reiste til andre kontinenter for å kristne verden, strømmer det nå tusener av «omvendte» predikanter tilbake til Europa» (Aftenposten 13. juni 2007). Enoch Adeboye sitt enorme kirkenettverk i Nigeria The Redeemed Christian Church of God er et eksempel på dette. Ade- Høvåg menighetsblad 3/2015

11 Av Harald Avtjern boye ble for øvrig kåret til en av verdens 50 mest innflytelsesrike personer av ukemagasinet Newsweek for et par-tre år siden. Kirken han leder har utsendinger i 110 land. Bare i Storbritannia har de 360 menigheter. I samme sammenheng kan det være verd å nevne Sunday Adelaja, også han fra Nigeria. Adelaja var ikke en person som i utgangspunktet kom til Europa som misjonær. Han kom til Sovjetunionen i 1980-årene for å ta utdannelse. Sett med marxistenes øyne kom han også for å ta med seg marxismen hjem. Imidlertid ble det en helt annen historie i Adelajas tilfelle. Siden han var kristen, så han spennende muligheter i det tidligere Sovjetunionen etter kommunismens fall, og i 1991 startet han og noen venner en kirke i Kiev. Denne har hatt en enorm vekst, og har nå medlemmer bare i denne byen. Adelajas kirke har etter hvert utviklet seg til et nettverk av kirker som sprer seg raskt de har fått atskillige satellittmenigheter rundt om både i Østog Vest-Europa mer enn 700 menigheter i 45 land. Dersom du sjekker nettsiden deres, vil du se at det store flertallet av medlemmene er etnisk hvite. Alle disse hvite følger nigerianske ledere. Så afrikanere har stor betydning for kirken mange steder i vår del av verden. En morsom kuriositet er hvordan flere av disse til dels store kirkene har skaffet seg lokaler som har plass nok. I en viss utstrekning benytter de nemlig de store kongressentrene som kommunistene i sin tid bygde for partikongresser og fagorganisasjoner. Det blir jo en smule ironisk når kommunistenes rolle ble å bygge fasiliteter som var store nok til å romme kirker med afrikanske ledere. Så det er absolutt lyspunkter i Europa også. Misjon fra alle til alle Vi nevnte ovenfor hvordan misjonen nå i stor utstrekning er en virksomhet som går fra alle til alle. I så måte er det flott å se hvordan nasjonene i det globale syd disse som fra 70-tallet og fram til i dag har fått en betydelig kristen befolkning står skulder ved skulder med de gamle tradisjonelle utsenderlandene i Vesten. Et av landene som nå sender ut flest misjonærer, er Sør-Korea. Dette er jo et asiatisk land, og føyer seg inn i rekken av land som har opplevd en markant økning av den kristne befolkningen. Det vites ikke hvordan situasjonen er nå, men det er ikke så mange år siden andelen representanter i det sørkoreanske parlamentet bestod av over 60 prosent kristne. For tre år siden hadde en koreansk organisasjon som har svært mange av kirkene i landet som medlemmer, et viktig møte. Da besluttet de nemlig å jobbe for at Korea skal sende ut misjonærer innen Tilsvarende vedtok The Nigerian Evangelical Mission Assosiation sin visjon, som går ut på at i løpet av de neste 15 årene skal landet sende ut misjonærer. I sannhet det skjer mye spennende i den globale kristne menighet. Konklusjonen på det vi har skrevet om i disse to artiklene må bli at troen på Kristus er mer vital enn noen gang før i kirkens 2000-årige historie. Så det som mange tror, at kristentroen er på vei ut, er absolutt ikke tilfelle. Vi er inne i en situasjon hvor antall nye mennesker som kommer til tro på Kristus, eller fødes inn i kristne familier og bevarer troen, har tatt igjen og gått forbi befolkningsøkningen i verden. Dette er løfterikt ikke minst med tanke på framtida. Vi vet jo hvordan kristentroen til alle tider har forandret enkeltmennesker, satt dem fri og gitt håp og retning for livet. La oss be om at også vi, både som enkeltmennesker og som nasjon, må få oppleve vekst og fremgang for den tro som har betydd så mye for oss siden den kom til landet vårt for 1000 år siden. Høvåg menighetsblad 3/

12 Juletrefest 1 Julekonsert med På Tvers Høvåg bedehus fredag 18. desember kl Bygdekoret På Tvers byr på et variert repertoar med både gamle og nye julesanger, samt allsang. Inngang kr. 100 inkluderer kaffe og kake. Høvågheimen søndag 3. januar kl Andakt ved Oddvar og Kirsti Espegren har andakt og opplesning. Musikk og sang. Bevertning. Fri entré. Alle er vel komne til en hyggelig ettermiddag! Arr.: Bygdekvinnelaget, Saniteten, menighetsrådet, Høvågheimen og Vi over 60. Juletrefest 2 Høvåg bedehus søndag 3. januar kl På bedehusets juletrefest kan vi love vakker jule musikk, pepperkaker, man da riner, god mat, gang rundt jule treet, en liten an dakt, og selvfølgelig får vi besøk av nissen! Åpen bibelgruppekveld for kvinner 18. januar Ei bibelgruppe som startet med fire unge damer for flere år siden, har over tid vokst seg så stor at den måtte deles opp for å kunne fortsette å vokse. Vi er i dag tre grupper med 4-6 (ikke fullt så unge) damer i hver. Dette har vært gode fellesskap hvor vi har fått anledning til å dele liv og utforske troen sammen. Vi ønsker at flere skal få mulighet til å bli med i ei gruppe, og inviterer derfor til åpen bibelgruppekveld for kvinner mellom 25 og 50 år. Vi møtes til kveldsmat i våpenhuset, og håper å se mange nye. Det er en uforpliktende kveld, hvor en godt kan komme bare for sondere terrenget. Jule- og vinter For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: Se ww DESEMBER Fredag 18. B kl : Julekonsert med På Tvers. Søndag 20. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Stein Bjørkholt. Sang: Shine Torsdag 24. K kl : Julaftensgudstjeneste v/vikarprest Svein Arve Egeland. Miniklang synger. K kl : Julaftensgudstjeneste v/vikarprest Svein Arve Egeland. Vladimir Kuzmin på balalaika. Fredag 25. K kl : Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Svein Arve Egeland. Ola Balstad på trompet. JANUAR Fredag 1. Søndag 3. Lørdag 9. Søndag 10. Søndag 17. K kl : Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Svein Arve Egeland. Vladimir Kuzmin på balalaika. B kl : Juletrefest for hele familien. Høvågheimen kl : Juletrefest Lillesand kirke kl : Barnetime med Tore Thomassen. 7-9-åringene fra Høvåg er spesielt invitert. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Berit Iversen Drivdal. Sang: Kvartetten. Søndagsskole. K kl : Barnas misjonsdag. Tale: Elin Flystveit. Sang: Miniklang. Mandag 18. B kl : Bibelgruppekveld for jenter år. Onsdag 20. B kl : Bibelundervisning i forbindelse med bibelweekenden v/harald Avtjern. Torsdag 21. Fjøset på Høvågheimen kl : Inspirasjonskveld for nye og gamle besøksvenner. Søndag 24. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Steinar Harila. Sang: Mette og Roger Sørensen. Søndagsskole. Onsdag 27. B kl : Familiesamling for barn 1-3 år med familie. Middag på bedehuset og fakkeltog. Ca. kl : Småbarnsgudstjeneste. Påmelding til sms (Gunhild Krossnes). Søndag 31. FEBRUAR Søndag 1. Onsdag 3. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Edle Bergan. Sang: Johan Berglihn med venner. Søndagsskole. K kl : Høymesse v/vikarprest Svein Arve Egeland. Bibeldagen. Jørn Hustad bidrar. Søndagsskole. K kl : Åpen kirke B kl : Bibelundervisning i forbindelse med bibelweekenden v/harald Avtjern. Torsdag 4. B kl : Babysang begynner. Hver torsdag fram til 14. april (minus vinterferie og påske). Påmelding til sms (Gunhild Krossnes). Søndag 7. K kl : Høymesse v/vikarprest Svein Arve Egeland. Søndagsskole/Varme hjerter. Sang: Orange. Årsmøte etter gudstjenesten. K kl : Åpen kirke med kveldsmat. 12 Høvåg menighetsblad 3/2015

13 program w.hovag.org og kalenderen som blir delt ut til alle husstander ved nyttår. Onsdag 10. K kl : Påskeskole for 6-åringer. Fortelling. Utdeling av 6-årsbok. Påmelding til sms (Gunhild Krossnes). Fredag 12. B kl : Medarbeiderfest Lørdag 13. Lillesand kirke kl : Barnetime med Tore Søndag 14. Thomassen. 7-9-åringene fra Høvåg er spesielt invitert. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Harald Avtjern. Sang: Shine. Søndagsskole. Onsdag 17. K kl : Påskeskole for 6-åringer. Påskevandring. B kl : Bibelundervisning i forbindelse med bibelweekenden v/harald Avtjern. Torsdag 18. B kl : Møte NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband). Tale: Åge Solsvik. Fredag 19. Søndag 21. VINTERFERIEUKE Søndag 28. MARS Onsdag 2. B kl : Møte NLM. Tale: Åge Solsvik. Sang: Flekkerøyguttene. K kl : Høymesse v/sokneprest Inger-Johanne Vaags. Søndagsskole/Varme hjerter. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Kathrine T. Skjerdal. Sang: Johan Berglihn. K kl : Påskeskole for 6-åringer. Fortelling og aktivitet. Fredag 4. K kl : Salmene kirkas pulsslag. Lørdag 5. B kl : Bibelfilmer for barn og voksne. B kl : Framføring av Johannesevangeliet v/skuespiller Sigurd Dahle. Orange medvirker. Bibelprosesjon til Høvåg kirke med nattverd, bønnestasjoner og åpen kirke fram til midnatt. Søndag 6. B kl : Familiemøte v/tore Thomassen og Miniklang. B kl : Konsert med Kortreist Økumenisk Bluegrass Band Onsdag 9. Høvågheimen kl : Påskeskole for 6-åringer. Søndag 13. K kl : Påskespill v/vikarprest Svein Arve Egeland. Påskeskolebarna deltar og får diplom. For alle generasjoner. Onsdag 16. B kl : Bedehusets årsmøte Søndag 20. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Sven Gunvaldsen. Sang: Salem mannskor. Torsdag 24. K kl : Skjærtorsdagsgudstjeneste v/prost Steinar Floberg. Nattverd. Fredag 25. Høvågheimen kl : Langfredagsgudstjeneste v/ vikarprest Svein Arve Egeland K kl : Langfredagsgudstjeneste v/vikarprest Svein Arve Egeland Søndag 27. K = kirka B = bedehuset K kl : Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Svein Arve Egeland (første påskedag) Faste aktiviteter Bønn: Hver tirsdag kl (B) Bønn, lovsang og bønn for syke: Hver tirsdag kl (B) Babysang: Hver torsdag kl fra 4. feb. til 14. april (B) Etter skoletid: Annenhver mandag fra 11. jan. (B) Miniklang: Annenhver mandag kl fra 18. jan. (B) Knøtteklang: Annenhver mandag kl fra 18. jan. (B) Gutteklubben: Annenhver tors. kl fra 21. jan. (Høvåg skole) Jenteforening: Annenhver tirsdag kl fra 26. jan. (B) Sisters: Annenhver mandag kl fra 25. jan. Push: Hver lørdag kl Se program på Facebook 70+: Siste onsdag i måneden fra 27. jan. (B) Mer informasjon på og i den utsendte kalenderen. Bibelweekend mars avholdes det noe vi kaller bibelweekend i Høvåg kirke og Høvåg bedehus. Det er mange rundt om i landet som har gjennomført høytlesning av Bibelen fra perm til perm et prosjekt som tar ca 80 timer med sammenhengende bibellesning. Vi har latt oss inspirere av dette, men har valgt å gjøre det litt annerledes. Vi vil sette av atskillige timer til høytlesning fra Bibelen, men med et utvalg av tekster fra Det gamle og Det nye testamente. I tillegg til høytlesningen er det lagt opp et fyldig program med spennende samlinger fredag kveld, lørdag formiddag og kveld, og søndag formiddag og kveld. Blant annet profesjonell deklamasjon av Johannesevangeliet, bibelfilmer for barn- og voksne, bibelprosesjon fra bedehus til kirke, kveldssamling i kirka med skriftemål og nattverd, åpen kirke m.m. Ikke minst er vi stolte av å være først ute med å kunne presentere en unik bildeutstilling som er laget i forbindelse med Bibelselskapets 200-årsjubileum i Norge som feires i Bildene vil bli plassert rundt om i kirka og bedehuset denne helga. Tre onsdager på nyåret er dessuten satt av til undervisning som spesielt retter seg mot å gi oversiktskunnskap om Bibelen. Velkommen til en virkelig bibelfest hvor vi feirer Guds ord! Har du lyst å ta din del av høytlesinga? Meld deg til lesning! Ring eller send SMS til Harald Avtjern, Høvåg menighetsblad 3/

14 Bedehuset støtter lokale evangelister Høvåg bedehus har inngått samarbeidsavtale med Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons Dal om prosjektet «Inn fødte Evangelister». Vi kommer til å gi et månedlig fast beløp til prosjektet. Troens Bevis vil forvalte våre innsamlede midler på best mulig måte for å nå mennesker rundt om i verden med evangeliet om Jesus. Når vi støtter dette prosjektet, blir vi direkte involvert i å nå nye mennesker med evangeliet. Vi vil få årlig besøk av representanter fra Troens Bevis som skal informere og inspirere bedehusets folk til misjonsinnsats. Utdrag fra Troens Bevis nett sider om «Innfødte Evangelister»: «Vi støtter til enhver tid lokale arbeidere i flere ulike land. Disse tar evangeliet til sine egne folkegrupper, når ut til nye områder og planter stadig nye menigheteter. Målet for menighetene som startes, er at de skal bli økonomisk selvstendig. Støtten går da over til en ny evangelist, eller evangelisten går selv videre til et nytt sted. Menigheten ledes alltid av et nasjonalt lederskap, og de læres opp til å nå ut til nye mennesker og plante nye menigheter.» Les mer: no/arbeidet/evangelister Har du lyst til å bli medeier i dette prosjektet og bli med i en fast givertjeneste sammen med Høvåg bedehus? Vi kommer til å informere om dette på formiddagsmøtene på bedehuset. Se også der det ligger informasjon om hvordan du kan gi din støtte. Tradisjonen tro opptrådte Miniklang. Fullt hus på basaren FOTO: TERJE SKJERDAL Basaren på Høvåg bedehus i november ble også i år et vellykket arrangement. Det var fullt hus hele dagen, og folk koste seg med å kjøpe årer, lodd og mat fra den innholdsrike kafeen. Overskuddet ble på kr Bedehusstyret har i år valgt å gi 10 prosent av disse pengene til bedehusets misjonsprosjekt «Innfødte evangelister», som drives av Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons Dal. Personalnytt Sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal kommer tilbake i stillingen i mai Hun har hatt morspermisjon siden januar Svein Arve Egeland fortsetter som vikarprest inntil Kathrine er tilbake. Lars Iver Wennerberg har sagt opp stillingen som ungdoms leder i menigheten fra 1. januar Han skal til Ecuador sammen med resten av familien som utsending for Misjonsalliansen (se intervju side 8-9). Per Olsen har sagt opp stillingen som kirkeverge fra 1. januar Han har vært i stillingen i et år, og har bestemt seg for å gå tilbake til sin gamle jobb. 14 Høvåg menighetsblad 3/2015

15 Døpt Adele Magnor Pedersen Martin Bygland Pettersson Hermine Reme Vigde Kirsti Magnor og Alf Andreas Pedersen Jordfestet Reijo Juhani Helenius Gunstein Nereson Skomedal Leif Oddvar Nilsen Poul Marker Gravlegges i USA: Victoria Loya Giverkontoer for menigheten i Høvåg Ungdomsarbeider: Høvåg menighetsråd: Høvåg kirke: Høvåg bedehus: NB: Maksbeløpet for skattefrie gaver er hevet fra kr til kr. Takk for gaven! Det nye menighetsrådet Det var valg på nytt menighetsråd september stemmer ble avgitt. Mange ekstrastemmer ble også gitt. Stina Olsen 431 stemmer Jens Olai Justvik 377 stemmer Johan Berglihn 374 stemmer Eirin Engesland 368 stemmer Solfrid Sørdal Leisegang 353 stemmer Bernt Tønnes Due-Tønnessen 329 stemmer Rolf Venheim 297 stemmer Gunhild Krossnes (tidligere Vie) 1 st. (slenger) Gunhild Krossnes har søkt om fritak for verv i menighetsrådet og fått dette innvilget. Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse). DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet Menighetskontoret i Høvåg Adr.: Høvåg bedehus kirkekontoret@lillesand.kommune.no Ekspedisjonstid: mandag og torsdag Kirkekontoret i Lillesand Adr.: Storgata 2 kirkekontoret.lillesand@lillesand.kommune.no Mobil og epost Adm.leder Anne Berit Repstad anne.berit.repstad@lillesand.kommune.no Vikarprest Svein Arve Egeland svein.arve.egeland@kirken.no (Er vikar for sokneprest Kathrine T. Skjerdal frem til mai 2016) Kirketjener Kjellfrid Ribe kjellfridribe@gmail.com Ungdomsleder Lars Iver Wennerberg larsiver83@gmail.com Trosopplærer Gunhild Krossnes gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no Prost Steinar Floberg steinar.floberg@lillesand.kommune.no Kateket Helgi Person Jacobsen helgi.jacobsen@lillesand.kommune.no Kirkeverge Per Olsen per.olsen@lillesand.kommune.no Høvåg menighetsråd Leder Stina Olsen stinaolsen@yahoo.no Øvrige medlemmer: Jens Olai Justvik (nestleder), Johan Berglihn, Eirin Engesland, Bernt Tønnes Due- Tønnessen og Solfrid Sørdal Leisegang. 1. vara: Rolf Venheim. Kontakt med presten Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det. Samtale og besøk i hjemmet kan avtales. Forbønn Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønngruppa v/ Beth Ribe: tlf eller , eventuelt epost: forbonn@ribeselektro.no. Et bønneteam kan komme hjem til syke etter nærmere avtale. Edle Bergan (tlf ) har erfaring med samtale/veiledning/forbønn. HØVÅG BEDEHUS Bedehusstyret Leder Fredrik Nagell-Dahl fndahl@gmail.com Øvrige medlemmer: Kjetil Almås (nestleder), Anette Lie (sekretær), Arne Ribe, Margunn Myklebust, Monica Gislefoss, Kjell Ribe og Linda Erdvik (vara). Leie av Høvåg bedehus til private arrangement Utleieansvarlig Tone Reme treme@online.no Stina Olsen er ny leder av Høvåg menighetsråd Høvåg menighetsblad 3/

16 B-BLAD Ev. retur til: Menighetsbladets ekspedisjon v/karin Alfsen, 4770 Høvåg Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri Neste nummer kommer ved påsketider. Åpen kirke Første søndag i måneden er det åpen kirke om kvelden. Dette har vi holdt på med i omtrent et år nå. Åpen kirke er egentlig to parallelle arrangement. Kirkerommet er åpent, og vi legger til rette for lystenning og bønn. Her skal det være stille, og mulig å sitte ned i ro. Her kan en be, lese eller bare hvile tankene litt. Noen sitter hele kvelden, noen sitter noen minutter, noen tenner et lys og går igjen med det samme. I Markus 6,31 sier Jesus til disiplene: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» Om Høvåg kirke er et øde sted, kan vel diskuteres, men vi ønsker at kirka disse kveldene skal være et sted hvor en kan sette seg ned og hvile. I store våpenhus dekker vi på til et enkelt måltid. Her kan de som ønsker det, finne noen å spise kveldsmat sammen med. Det pleier å bli mange gode samtaler rundt bordet. Døra mellom kirkerommet og våpenhuset holdes lukket, så stillheten i kirkerommet bevares. Av og til faller første søndag sammen med andre arrangementer eller høytidsdager, men når ikke det skjer noe annet, er kirka åpen fra til Våren 2016 blir det åpen kirke: Søndag 7. februar kl Søndag 3. april kl Søndag 5. juni kl Velkommen! Hilsen diakoniutvalget FOTO: TERJE SKJERDAL