Aktuelt for. kriminalomsorgen NR Halden overgangsbolig. Soningsoverføring Tilbakeføring Forskning Arbeidsdrift.

Transkript

1 kriminalomsorgen Aktuelt for NR Kompetanseløftet Soningsoverføring Tilbakeføring Forskning Arbeidsdrift Halden overgangsbolig

2 LEDER Vi har en utfordrende hverdag i vår virksomhet, men heldigvis finnes det mange muligheter og lyspunkter også! La meg starte med noen muligheter. Kompetanseløftet vi setter i gang med i år, ser jeg på som en mulighet til faglig påfyll som vil gjøre den enkelte enda bedre rustet til å ivareta vårt store samfunnsoppdrag. En annen mulighet ligger i den nylig postlagte søknaden om NOKUT-godkjenning av fengselsbetjentutdanningen. Jeg tror at det å ha en utdanning som kan påbygges innenfor høyskole- og universitetssystemet, både vil oppleves positivt for den enkelte, gjøre fengselsskoleutdannede mer interessante for andre samfunnssektorer samt innebære at vi kan få en større variasjon av kompetanse i etaten. Blant lyspunktene vil jeg trekke fram at Arbeidstilsynet nå har lukket sine pålegg til oss. Det betyr ikke at vi skal hvile på laurbærene! Men vi har gjennom vårt nye internkontrollsystem, KIKS, fått et verktøy til å jobbe enda mer målrettet for å bedre virksomheten vår innen områdene informasjonssikkerhet, HMS og straffegjennomføring/ kriminalomsorgsfaglige rutiner. Et annet lyspunkt ligger i at regjeringen nettopp har besluttet å igangsette en utredning av alternative konsepter for fremtidig fengselskapasitet i Vestfold, Telemark, Buskerud og Agder-fylkene, hvor kapasiteten i dag består blant annet av en rekke små fengsler med en gammel, nedslitt og uhensiktsmessig bygningsmasse. Avslutningsvis vil jeg komme med en avklaring. Det er nettopp besluttet at det ikke blir en utskilling av et direktorat i inneværende stortingsperiode. I den hverdagen kriminalomsorgen for tiden står i, ønsker politisk ledelse å bruke alle ressurser på å fremskaffe mer kapasitet framfor å skille ut direktoratsfunksjonen. Glimt fra har vært et år hvor det er arbeidet godt etter de sentrale målsettingene i budsjettproposisjon og tildelingsbrev: Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt, bedre tilbakeføringsarbeidet, trygghet under straffegjennomføring og varetekt og en effektiv og kvalitetsbevisst justissektor. Varetektssituasjonen var kriminalomsorgens hovedutfordring i Det er gjort en meget god innsats for å holde et gjennomsnittlig høyt belegg i fengslene, med en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 95 prosent. På tross av det høye belegget har det vært brudd på fristen for å stille fengselsplass til rådighet for varetektsfengslinger. Det er derfor fortsatt behov for å opprettholde det høye belegget også i Det har vært få tilfeller av rømninger og unnvikelser, og til tross for at det er gjennomført flere permisjoner og fremstillinger enn foregående år, har også antall rømninger fra fremstillinger og permisjoner gått noe ned. Det har også vært en nedgang i antall beslag av narkotiske stoffer og beslag av brukerutstyr. Antall registrerte vold- og trusselhendelser mot tilsatte har økt de siste årene. Årsakene til dette kartlegges av KRUS. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å redusere risikoen for vold og revidere eksisterende planverk. Som et ledd i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker, er arbeidet med å bedre progresjonen og innholdet i soningen blitt prioritert også i Blant annet har det vært arbeidet for å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet, både som et ledd i en bedre progresjon i straffegjennomføringen, men også for å avlaste fengslene i en tid med høyt press på soningskapasiteten. I løpet av 2010 er bruken av elektronisk kontroll økt, resultatene fra prosjektet er gode. Generelt er imidlertid ikke bruken av straffegjennomføring i samfunnet økt tilstrekkelig sammenlignet med KSFs målsettinger for Arbeidet med å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet skal derfor intensiveres i 2011 blant annet gjennom arbeid med å rekruttere delgjennomførere til 12, 16 første ledd og elektronisk kontroll. Arbeidet med innholdet i straffegjennomføringen er blitt stadig mer komplekst ved økt antall varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Det gode arbeidet som gjøres blant annet med aktivisering av innsatte, arbeid med bolig og etablering av fremtidsplaner må videreføres og utvikles i Som en del av oppfølgingen av stortingsmeldinger er det også igangsatt flere andre oppfølgingstiltak og underprosjekter i kriminalomsorgen. Blant disse kan nevnes arbeidet med tilbakeføringsgarantien, NOKUT-evaluering av KRUS, en bemanningskartlegging, igangsetting av Kompetanseløftet, innføring av og opplæring i KIKS, ny kapasitetsplan med enhetsstruktur, og arbeidsgrupper som blant annet ser på forslag for å sørge for adekvat tolketjeneste, bedre informasjon til domfelte og bruk av restorative justice i kriminalomsorgen. Dette er spennende prosjekter som fortsetter i s.2 kriminalomsorgen nr

3 OPPFØLGING AV STORTINGSMELDINGEN Innkalling til soning og behandling av søknader om soningsutsettelse Kriminalomsorgen overtok 1. april 2010 ansvaret fra politi og påtalemyndighet for å innkalle domfelte til gjennomføring av fengselsstraff, bøtesoning, program mot ruspåvirket kjøring og samfunnsstraff. Endringen medførte også at ansvaret for å behandle søknader om soningsutsettelse ble overført til kriminalomsorgen. Tekst: Prosjektleder Jan-Erik Sandlie, KSF Forslaget om å overføre ansvaret for innkalling ble fremmet for flere år siden av en arbeidsgruppe som foreslo tiltak for å få til en raskere straffesaksavvikling. Vi kan nå ta ut de første tall som gir en indikasjon på hvilken virkning det har at kriminalomsorgen har overtatt ansvaret for innkalling: ÅR INNKALT IKKE MØTT % IKKE MØTT Når det gjelder behandling av soningsutsettelser, kan det også registreres en markant endring. Antallet domfelte med soningsutsettelse for soning av ubetinget fengselsstraff i hele landet, har i mange år ligget stabilt på mellom 400 og 600. Dette antallet har gått betydelig ned etter at kriminalomsorgen overtok ansvaret. De siste månedene har det vært mellom 180 og 190 domfelte som til enhver tid har vært innvilget soningsutsettelse. Antall soningsutsettelser i perioden : ) ) ) Tall fra ) Tall fra 2010 Inkluderer 950 iverksatte EK Tabellen viser at andelen domfelte som møter etter innkalling til soning av ubetinget fengselsstraff de siste årene har variert mellom 80 og 82 %. Det er gledelig å registrere at denne andelen er økt til 86 % i Andelen som ikke møter er redusert til 14 %. Det er åpenbart at etableringen av elektronisk kontroll også har bidratt til å øke oppmøteandelen de fleste som skal fullbyrde fengselsstraffen hjemme møter. Selv om vi korrigerer for elektronisk kontroll, er resultatet godt. Det er 16 % som ikke har møtt ved innkalling til fengsel i Behandling av søknader om soningsutsettelse gjennomføres ved enkelte utvalgte enheter i kriminalomsorgen. Disse enhetene skal ha sin første erfaringssamling mai i år. nr kriminalomsorgen s.3

4 KOMPETANSELØFTET Kompetanseløftet i gang En fornøyd gjeng fra Region sør var første gruppe som påbegynte videreutdanningskurset Kompetanseløftet i februar 2011, forteller Marthe Halvorsen Kjærstad til Aktuelts redaktør. - Første gruppe besto av ansatte fra ti fengsler, en overgangsbolig og ett friomsorgskontor. Mange av deltakerne har vært ansatt i kriminalomsorgen i lengre tid, og for noen var det lenge siden de hadde vært på kurs. Tilbakemeldingene fra deltagerne var stort sett positive og de fleste satte pris på å få faglig påfyll. Som de aller første deltagere på Kompetanseløftet har de også en viktig rolle ved å gi tilbakemeldinger på hva som er bra og hva som kan gjøres annerledes, slik at deltagerne som kommer etter dem får et best mulig tilpasset opplegg, fortsatte hun. Noen av deltakerne ga tilbakemelding om at de syntes at gruppen burde vært mer homogen i sin sammensetning. Ett av målene for kriminalomsorgen og Kompetanseløftet er imidlertid å styrke følelsen av at vi jobber i samme etat, selv om vi jobber med innsatte/ domfelte på ulike steder i straffegjennomføringskjeden. Det å få innsikt i hva andres arbeidshverdag består i, er et mål i seg selv. Samme gruppe skal møtes igjen i april til den regionale samlingen. Da skal vi gå gjennom kursdeltakernes skriftlige arbeid, se på sosiale medier og teknologiens sikkerhetsutfordringer, samt komme nærmere inn på menneskesyn, den profesjonelle relasjon og samtalemetodikk, forteller Marthe Halvorsen Kjærstad, ivrig, tydelig fornøyd med å jobbe i kriminalomsorgen, der hun nå er på sjette året. Til KRUS kom hun i januar i år. Der er hun blant annet fagansvarlig for kompetanseløftet. Hun er utdannet psykolog og jobbet i tre år ved Voldsprogrammet i Bergen fengsel. Her drev jeg også veiledning av ansatte både i Bergen fengsel og ved Åna fengsel. Slik ble jeg godt kjent med kriminalomsorgen. Etter en tur innom det kommunale barnevernet i 2008 ble jeg fra januar 2009 prosjektleder for Ungdomsenheten i Bergen. Prosjektleder Jan-Erik Sandlie, KSF, orienterer Region sørs første gruppe. Foto: Ottar Evensen, KRUS. Marthe Halvorsen Kjærstad, fagansvarlig for kompetanseløftet. Foto: Ottar Evensen, KRUS s.4 kriminalomsorgen nr

5 KOMPETANSELØFTET Kompetanseløftet en styrking av straffegjennomføringsfaget Av Janne Helgesen og Marthe Halvorsen Kjærstad, KRUS Initiativet til Kompetanseløftet ble tatt allerede i 2007 av fagorganisasjonene og Kriminalomsorgens Utdanningssenter KRUS, og det gjennomføres i dag av KRUS i tett samarbeid med regionene. Kompetanseløftet er et obligatorisk kurs for tilsatte i kriminalomsorgen som har minst 5 års erfaring fra arbeid direkte med domfelte. Innholdet i Kompetanseløftet avspeiler de krav og utfordringer som kriminalomsorgen står overfor og som fremkommer i Stortingsmelding nr. 37, Straff som virker ( ). I denne meldingen signaliseres det et behov for kompetanseutvikling på en rekke områder som rehabilitering, tilbakeføringsgaranti, alternative straffereaksjoner og sikkerhet. TRE KURSDAGER PÅ KRUS To kursledere fra KRUS Målsetningen med kompetanseløftet er at tilsatte skal få oppfrisket sin basiskompetanse og ferdigheter, og i tillegg tilegne seg ny kunnskap og kompetanse i tråd med nye kompetansekrav i kriminalomsorgen. Før første samling skal alle deltakerne gjennomføre en introduksjon til kompetanseløftet i form av et 30 minutters e-læringsprogram. Dette programmet ligger tilgjengelig for alle på kriminalomsorgsnettet. Første modul består av tre kursdager på KRUS, andre modul er et skriftlig arbeid som gjennomføres på eget arbeidssted, mens tredje modul består av to regionale kursdager. EN KURSDAG PÅ EGEN ENHET Skriftlig arbeid Region: Tidspunkt: TO KURSDAGER REGIONALT To kursledere, en lokal og en fra KRUS Sør Vår og høst 2011 og vår Nordøst Høst 2011 og vår og høst 2012 Øst Vår og høst 2012 og vår 2013 Sørvest Høst 2012 og vår og høst 2013 Nord Vår og høst 2013 og vår 2014 Vest Høst 2013 og vår og høst 2014 Prosess fremover I underkant av 2000 ansatte skal delta på Kompetanseløftet frem til Hver region har to år på å gjennomføre kompetanseløftet for sine tilsatte. Innen utgangen av 2015 skal alle regioner ha fullført opplæringen. Til sammen skal fire grupper fra Region sør gjennomføre kurs før sommeren. Disse fire gjennomføringene skal evalueres, og fungerer som en pilot for Kompetanseløftet fra høsten SENTRALE OMRÅDER I KOMPETANSELØFTET KRUS har ansvar for utvikling av faglig innhold og gjennom-føringen av selve opplæringen i kompetanseløftet. Regionen bistår med en fagansvarlig på den regionale samlingen og de har også ansvar for å kalle inn kursdeltakere til samlingene på KRUS og regionalt. Sentrale områder i kompetanseløftet Morgendagens kriminalomsorg og nye satsingsområder Alternative straffereaksjoner Sikkerhet Tilbakeføring Profesjonalitet og etikk Utenlandske domfelte Samtale og relasjonsarbeid FAKTA KOMPETANSELØFTET Kompetanseløftet er obligatorisk for alle fast ansatte som jobber direkte med domfelte og som har arbeidet fem år eller mer i kriminalomsorgen etter endt utdannelse. Målgruppen er i første rekke fengselsbetjenter, miljøterapeuter, sosialkonsulenter, verksbetjenter og saksbehandlere i friomsorgen. I løpet av uken før første kursdag skal alle kursdeltakere ha vært gjennom et e-læringsprogram som gir en kort introduksjon til Kompetanseløftet. Alle ansatte i kriminalomsorgen har fått tilgang til e-læringsprogrammet ved å logge seg på kriminalomsorgsnettet. Når man er inne på kriminalomsorgsnettet, gå på start menyen programmer e-læringskurs kompetanseløftet. Gjennomføringstid er ca 30 minutter og gir en fin introduksjon til temaene som skal gjennomgås på kurset. nr kriminalomsorgen s.5

6 Tekst: Seniorrådgiver Inger Marie Fridhov, KSF Tilbakeføringskoordinator For et forferdelig ord og tungvint stillingsbetegnelse. Ja, kanskje det. Men ingen kan bestride at det er en tydelig betegnelse! Tilbakeføring av straffedømte til samfunnet vet alle hva er. Koordinator kjenner også de fleste betydningene av. Tilbakeføringskoordinatorene i kriminalomsorgen skal koordinere eller på godt norsk: samordne - de forskjellige bidrag i en god tilbakeføring til samfunnet. Både de forskjellige bidragene som kriminalomsorgen, de andre etatene, de frivillige og ikke minst det de domfelte selv bidrar med. Trenger kriminalomsorgen tilbakeføringskoordinatorer? Vi har jo både sosialkonsulenter mange steder og kontaktbetjenter alle steder. Kunne ikke det greie seg? Jo, det kunne vel det Men nå er vi etter manges mening i den heldige situasjon at vi har fått innvilget midler til 25 nye stillinger. Hvilken annen etat ville ikke jublet for en slik styrking? Både politisk ledelse og til og med Stortinget har sagt ja til denne forsterkningen som skal gi kriminalomsorgen en bedre mulighet til å drive et mer systematisk tilbakeføringsarbeid. Utfordringen for kriminalomsorgen er å benytte disse stillingene slik at de virkelig gir et løft i tilbakeføringen av domfelte til samfunnet. Det er mange som mener noe om dette. Det gjør også vår politiske ledelse. Bakgrunnen Regjeringen og politisk ledelse er fullt klar over at kriminalomsorgen i 1850-åra og fram til ca 1980 var helt alene om å skulle tilbakeføre de domfelte. Kriminalomsorgen var herre i eget hus og det var ingen andre i huset! I dag er det en felles politisk erkjennelse at kriminalomsorgen ikke har ene-ansvar for å tilbakeføre domfelte, jfr. Soria Moria-erklæringen. Alle de såkalte velferdsdepartementene og velferdsdirektoratene og kommunene har hver sin del av dette ansvaret. Kriminalomsorgen som verts-etat Siden begynnelsen av 80-tallet har kriminalomsorgens hus eller fengslene blitt fylt opp med arbeidstakere fra mange andre etater. Det fører til: økt arbeidsbyrde for kriminalomsorgen behov for lokaler og utstyr behov for nye samarbeidsrutiner behov for samordning Alt dette har tydeliggjort behovet for én spesialdedikert person som bidrar til at dette blir virkelighet: Tilbakeføringskoordinatoren. Hva skal tilbakeføringskoordinatorene gjøre? Det kan blant annet være: a) Samordne ( = å koordinere) alle tiltak både det som skjer i kriminalomsorgens regi (arbeidsdrift, program osv.) og det som skjer i regi av de andre etatene (skole, helse, NAV, kommunen, frivillige, med flere). b)oppdatere og re-etablere avtaler og rutiner med andre etater, slik at de domfelte gis mulighet til å få de ytelser de har krav på. Dette skal skje i nært samarbeid med regionen. c) Informere alle involverte parter slik at tilbakeføringstilbudet til den enkelte domfelte framstår som ETT, ikke mange. d)være garantist for at alle domfelte har opplegg og avtaler å gå til i kommunen og hos andre aktører som kan bidra til at domfelte ikke går rett tilbake til gata. s.6 kriminalomsorgen nr

7 Overføring av utenlandske innsatte til soning i hjemlandet e) Lede servicetorget der et slikt finnes. Uansett får koordinatoren ansvar for å innkalle til nødvendige møter med de forskjellige etatene. Utgangspunktet i internasjonal strafferett er at en dom gjennomføres i den stat hvor den er avsagt og hvor det straffbare forholdet er begått. Imidlertid kan rehabiliteringshensyn og sosiale forhold gjøre det hensiktsmessig å overføre domfelte til soning i vedkommendes hjemland. Hensynene bak tilbakeføringsarbeidet tilsier at innsatte som skal utvises, i størst mulig grad gjennomfører straffen der de skal løslates. Hva skal kontaktbetjenter, sosialkonsulenter og verksbetjenter gjøre? Ja, hva nå med oss? undrer både sosialkonsulenter, kontaktbetjenter og verksbetjenter. En ting er sikkert: Ingen blir overflødige! Kontaktbetjentene kan nå konsentrere seg om det de er best på: Motivering, relasjons- og miljøarbeid. Kontaktbetjentene kan nå etter hvert slippe å slite med å få etablert kontakter i kommunene. Det er mye enklere for folk som jobber fast på dagtid. Sosialkonsulentene skal fortsette med sitt klientarbeid det er avgjørende viktig. De blir verken mindre verdifulle eller overflødige tvert om! Verksbetjentene har lenge hatt en viktig plass i tilbakeføringsarbeidet. Men med tilbakeføringsgarantien vil de få en enda viktigere rolle både i og for seg, men også i kraft av det samarbeidet arbeidsdriften har med skolen og ikke minst samarbeidet med NAV. Plassering og regionenes rolle Regionene er forskjellige og enhetene er forskjellige. Det betyr at det er forskjellige behov og muligheter. Derfor er det regiondirektøren som beslutter hvor det er viktigst å plassere koordinatorene. Noen anstalter har mange løslatelser pr år og ingen sosialkonsulent som jobber klientrettet. Slike steder kan det bli viktig å gi koordinatoren en dobbeltfunksjon: dels å jobbe på klientnivå, dels på systemnivå. I sin politiske plattform har regjeringen nedfelt at den vil utvide ordningen med hurtigbehandling, slik at utlendinger som begår kriminalitet pågripes, pådømmes og sendes ut av landet så raskt som mulig. I 2010 uttransporterte politiet totalt 676 straffedømte utlendinger med tvang. Videre ble 41 innsatte i 2010 overført til fortsatt soning i hjemlandet, en økning fra 30 i Så langt i 2011 er seks utenlandske innsatte overført til soning i hjemlandet. Videre er det fattet fem vedtak hvor vi venter på effektuering. Justisdepartementet avventer hjemlandets behandling av i overkant av 50 soningsoverføringssaker. Overføring til de nordiske land skjer regelmessig i medhold av lov om fullbyrding av nordiske straffedommer. Overføring til soning til land utenfor Norden skjer som hovedregel i medhold av den europeiske overføringskonvensjonen, inkorporert ved lov om overføring av domfelte av 20. juli Konvensjonen er basert på et frivillighetsprinsipp, slik at en overføring som hovedregel forutsetter at den innsatte selv søker om dette. En tilleggsprotokoll til den europeiske overføringskonvensjonen gir imidlertid mulighet for soningsoverføring uten at den innsatte samtykker. Soningsoverføring etter tilleggsprotokollen forutsetter at den innsatte er fra et land som er tilsluttet tilleggsprotokollen. Videre må det foreligge et endelig utvisningsvedtak, og det må gjenstå minimum 6 måneders soningstid når Justisdepartementet sender anmodning om soningsoverføring til den innsattes hjemland. For å øke antall soningsoverføringer, arbeides det med tiltak som kan styrke samarbeidet med andre land, og tiltak som er egnet til å effektivisere vår egen saksbehandling. Det ble inngått en bilateral avtale med Romania i september i fjor, og forhandlingene med Latvia og Litauen om tilsvarende avtaler ble sluttført i begynnelsen av mars i år. Regjeringen ønsker også et mer forpliktende samarbeid med EU, og vil arbeide for en tilslutning til EUs rammebeslutning om soningsoverføring som trer i kraft i EU i desember Dette vil innebære en videre overføringsadgang og en forenklet overføringsprosess i forhold til gjeldende avtaleverk. Det er iverksatt tiltak for å effektivisere og forenkle saksbehandlingen i Norge. Tiltakene omfatter bl.a. nye tidsfrister og forenklede saksbehandlingsrutiner i kriminalomsorgen og utlendingsforvaltningen. Et oppdatert rundskriv fra KSF om soningsoverføring vil bli ferdigstilt i løpet av kort tid. Det er også opprettet et operativt team med deltakelse fra politiet, UDI og KSF som skal påse at saksbehandlingen blir mest mulig effektiv. Tiltakene forventes betydelig å forkorte saksbehandlingstiden i Norge, og medføre flere soningsoverførte og at soningsoverføring skjer raskere. Som følge av en kraftig økning i antall utenlandske innsatte, har kriminalomsorgen et stort behov for varetektsplasser. Av de om lag 1200 utenlandske innsatte i norske fengsler, vil vanligvis drøyt 150 være fra land tilsluttet tilleggsprotokollen og ha en gjenstående soningstid som gjør soningsoverføring mulig. Selv om soningsoverføring kun vil være mulig for en begrenset andel av de utenlandske innsatte, vil flere soningsoverføringer likevel kunne utgjøre et betydelig antall sparte soningsdøgn. Som en illustrasjon viser beregninger at de 27 første som ble overført i 2010 over år vil gi en innsparing på soningsdøgn. Dette tilsvarer kapasiteten ved et fengsel med 53 plasser fullt belagt i ett år. nr kriminalomsorgen s.7

8 OPPFØLGING AV STORTINGSMELDINGEN Opplæring i miljøarbeid i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn legger vekt på viktigheten av miljøarbeid. Punkt 7.4 Forskning på rehabilitering og tilbakefall innledes slik: Begrepet rehabilitering omfatter her både arbeid med levekår (-) og behandling og kunnskapsbasert påvirkning som programvirksomhet. I denne sammenheng har begrepet miljøarbeid en sentral plassering. Av Vidar Kessel og Elisabeth Letén, etter- og videreutdanningsavdelingen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Begrunnelse for å gi tilbud om opplæring i miljøarbeid Med bakgrunn i meldingens vekt på miljøarbeid, KRUS-rapport 2/2006 Miljøarbeid i fengsel og de erfaringer som ble gjort i pilotprosjektet Miljøarbeid i fengsel , ble det satt opp kurs i miljøarbeid som et tilbud i Kruskurskatalog for Hvilken målsetning har opplæringen? Opplæringen har som mål å gi deltakerne økt bevissthet om hva miljøarbeid er, og hvilke verdier som ligger til grunn for det. Det skal videre legges vekt på å gi deltagerne økte kunnskaper og ferdigheter i hvordan de kan praktisere miljøarbeid i det daglige arbeid med innsatte i fengsel eller overgangsbolig. Opplæringen skal også bidra til økt kompetanse, kreativitet og motivasjon til samarbeidsutvikling internt og med eksterne samarbeidspartnere. Målgruppe og organisering Målgruppen for opplæringen er alle som arbeider med innsatte, både tilsatte i kriminalomsorgen og andre (for eksempel psykolog på rusmestringsenhet). Opplæringen utvikles og tilpasses i samarbeid med ledelsen for den enkelte avdeling og vil derfor kunne være et tilbud til alle typer avdeling. Opplæringen holdes for en samlet avdeling, for eksempel en fengselsavdeling, og har en varighet på fem dager (tre + to). Kursene gjennomføres regionalt og gjerne på enheten, hvis mulig. Det er anledning til å legge opplæringen til kurslokalene på Kriminalomsorgens utdanningssenter i Oslo hvis det er mest praktisk. Hvordan ble kurset utviklet? Da vi ved EVU-avdelingen utviklet kurset, tok vi utgangspunkt i St. melding 37, KRUSrapport 2/2006 Miljøarbeid i fengsel og erfaringer fra pilotprosjektet Miljøarbeid i fengsel l Krus-rapporten 2/2006 Miljøarbeid i fengsel presenterer ikke noen spesifikk arbeidsmodell, men har en anbefalt Deltakere fra Ullersmo med kursholderne, foto: Ottar Evensen, KRUS s.8 kriminalomsorgen nr

9 OPPFØLGING AV STORTINGSMELDINGEN kriminalomsorgen tilnærming til miljøarbeid i fengsel basert på litteratur/forskningsresultater innen profesjonelt miljøarbeid fra helse og sosialsektoren og erfaringer fra eksisterende miljøtiltak i kriminalomsorgen. Tilnærmingen beskrives som to grunnpilarer Troverdige relasjoner og Tydelige og tilbakevendende strukturer. Målet for et godt miljøarbeid i kriminalomsorgen er å skape gode relasjoner i den daglige samhandling med den innsatte med tanke på endring, samtidig som gode tilbakevendende strukturer skaper forutsigbarhet og trygghet for den innsatte og forutsetninger for faglige diskusjoner og samarbeid for de ansatte. Utforming av det enkelte kurs Når det er inngått en avtale mellom avdelingen/enheten og EVU/KRUS om å holde et kurs, gjennomføres det et møte med lederne ved avdelingen/enheten. Møtet holdes for å kartlegge den kompetansen som de tilsatte ved avdelingen har og hvilke områder det er spesielt viktig å leggen vekt på/trene på for å utvikle miljøarbeidet ved avdelingen De obligatoriske temaene er: Å bevisstgjøre den enkelte medarbeider til å kunne bruke sine ressurser i det målrettede arbeidet. Felles verdier og holdninger. Primære og sekundære prosesser. Relasjoner mellom innsatt ansatt og mellom ansatt ansatt. Relasjoner og kommunikasjon. Å sette mål i samarbeid med den innsatte. Å se og skape muligheter for arenaer for å jobbe med miljøarbeid. Gjennomførte kurs i 2010 og nye kurs I 2010 var det Rusmestringsenheten Ullersmo fengsel og Auklend overgangsbolig som gjennomførte kurset. Ut i fra positive tilbakemeldinger og erfaringer av kurset vil vi videreføre kursmodellen inneværende år. Målet er å gjennomføre to kurs. Enheter som er interessert, kan kontakte KRUS v/evuavdelingen for informasjon. Resultater Lederne ved Auklend og rusmestringsenheten ved Ullersmo var samstemte i hva som var det aller viktigste utbytte av kurset for avdelingen og deltakerne: Bli kjent med hverandre og gruppens/ individets styrker og svakheter. Å snakke om den enkelte ansattes personlige utviklingsmål. Jobbe med felles verdier var viktig. Å arbeide med et slagord for enheten som skal dekke innholdet. Få kunnskap om viktigheten av å lage realistiske mål, og metode for å utarbeide dette i samarbeid med den innsatte. Deltakere fra Auklend med kursholderne, foto Auklend. nr kriminalomsorgen s.9

10 OPPFØLGING AV STORTINGSMELDINGEN En kunnskapsbasert kriminalomsorg Som vi vet er kriminalomsorgens målsetting todelt: å gjennomføre straff og varetekt på en måte som er betryggende for samfunnet og motvirker nye kriminelle handlinger, og legge til rette for at lovbryteren kan gjøre en egen innsats for å endre sitt handlingsmønster. Begge elementene, sikkerhet og rehabilitering, krever en kunnskapsbasert praksis. av Gerhard Ploeg, seniorrådgiver, KSF Stortingsmeldingen I St.meld. nr 37 ( ) Straff som virker legges det klare føringer for at kriminalomsorgens virksomhet skal være basert på nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaringer. Straffegjennomføring har lenge innenfor lovens ram-mer vært basert på tradisjoner, men også på den kunnskap som er bygd opp over tid både i Norge og i andre land. Framtidens straffegjennomføring må i enda større grad ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om sammenhenger mellom de mange ulike faktorene som påvirker risikoen for tilbakefall og fremmer rehabiliteringen etter straffegjennomføring. Kap. 7 i stortingsmeldingen handler i sin helhet om dette temaet. Der presenteres utdrag av forskning og undersøkelser som skal danne grunnlaget for straffegjennomføringspolitikken i årene fremover. Forskning I ettertid har det kommet forskning som støtter opp under policy og hverdagspraksis, men fortsatt er det mye som gjenstår. I mange tilfelle gjelder det evaluering av spesifikke tiltak, om det nå er atferdsprogrammer, pilotvirksomhet som Elektronisk kontroll eller Narkotikaprogram med domstolskontroll eller samarbeidsprosesser som den rundt tilbakeføringsgarantien. Aktuell forskning innen kriminalomsorgens fagområde foregår på ulike plan. I første rekke har vi selvfølgelig vår egen forskningsavdeling på KRUS. Den er blitt en egen enhet og er ikke lenger slått sammen med etter- og videreutdanningen i det som het FoU-avdelingen. KRUS har laget en egen forskningsstrategi som skal vurderes av KSF i den nærmeste fremtid. I tillegg har Justisdepartementet sine egne FoU-midler som fordeles over de ulike departementsavdelingenes budsjetter etter en runde der de kan søke om tilskudd for prosjekter i en prioritert rekkefølge. For 2011 har Kriminalomsorgsavdelingen søkt om midler til fem forskjellige forskingsprosjekter. I løpet av våren får vi vite hvor mye vi får til hvilke prosjekter. I fjor ble det blant annet gitt midler til forskning på tilbakeføringsgarantien og på kvalifiseringsprogrammet. Universiteter og høyskoler gjennomfører forskning i ulike sammenhenger, ofte gjennom mastergrads- eller doktorgradsoppgaver der de samarbeider med kriminalomsorgen på regionsnivå. I tillegg er det en del forskningsvirksomhet som er knyttet til forskere fra Statistisk Sentralbyrå og andre institusjoner som for eksempel NIBR og Nord-landsforskning. Et nytt initiativ Noe som er nytt, er den nye Forskingsenhet for Velferdsetatene. Dette er resultat av et initiativ fra direktørnettverket i velferdsetatene. Hittil er det fem deltakere på direktoratsnivå: Bufetat, Husbanken, Politidirektoratet, Nasjonalt kunnskaps-senter for helsetjenester (NKH) og KSF. I tillegg ser det ut til at NAV og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) skal være med. Enheten skal legges til NKH, som er et stort senter med lokaler, infrastruktur og merkantilt personale som kan benyttes til enhetens arbeid. Oppgavene i enheten skal i første omgang bestå i kunnskapsoppsummeringer i nasjonal og internasjonal sammenheng som en støtte for policy-utvikling. Etter hvert skal det i tillegg arbeides med å øke bestillerkompetansen blant direktoratene. Hvilke oppdrag som skal gjennomføres, blir avgjort i et bestillerforum, men hvordan prosedyrene kommer til å se ut er en sak som fortsatt er under utvikling. Enheten skal være pilot i tre år, og alle direktoratene som deltar, bidrar i finansieringen. Foreløpig er det ansatt en enhetsleder, Eamonn Noonan, det er utlyst tre forskerstillinger, men det er meningen at det skal utlyses flere i løpet av året. Gjennom blant annet den nye lederen er enheten også tilknyttet Campbell Collaboration, et stort internasjonalt forskernettverk som har sitt sekretariat i Oslo, i hvert fall til Dette blir en glimrende mulighet til å fremme samarbeidet mellom forvaltningspartnere og kan i stor grad bidra til realisering av blant annet - tilbakeføringsgarantien. Alt i alt kan det sies at kunnskap og forskning begynner å bli en svært viktig og etter hvert selvsagt del av grunnlaget for vårt daglige arbeid, og at vi mer og mer nærmer oss stortingsmeldingens bilde av en kunnskapsbasert kriminalomsorg. s.10 kriminalomsorgen nr

11 NY DOKTORGRAD Bør gi rom for konstruktiv motstand fra innsatte I ethvert fengsel vil innsatte yte en form for motstand mot dem som utøver makten, hevder kriminolog Thomas Ugelvik. Han mener kriminalomsorgen bør se dette som et sunnhetstegn og at man bør legge til rette for at innsatte yter konstruktiv motstand. FAKTA Thomas Ugelvik er stipendiat ved Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Han disputerte i desember i fjor med doktorgradsavhandlingen Å være eller ikke være fange: frihet som praksis i et norsk mannsfengsel. Stipendiat og kriminolog Thomas Ugelvik foran avdeling B ( Bayern ) ved Oslo fengsel. Det var her han gjorde feltarbeidet til doktorgradsavhandlingen sin. Foto: Lars Engh Førde Tekst: rådgiver Lars Engh Førde, KSF Det gjelder å finne en balansegang i sikkerhetsnivået der man åpner for konstruktive former for motstand. De formene for motstand som ikke skader andre. Her tror jeg det allerede gjøres mye bra i kriminalomsorgen, sier Ugelvik. Han mener innsatte kan føle en form for mestring når de klarer å skape seg et frirom fra tilværelsen som fange. Denne mestringsfølelsen kan bidra til en positiv utvikling. Forskning fra blant annet Danmark tyder på at det nettopp er de fangene som er kreative og aktive, og som klarer å skaffe seg et rom for frihet i fengselet, som klarer seg best etterpå, sier Ugelvik. Ugelvik mener at jo mindre tillit og frihet innsatte gis, jo mer destruktiv blir motstanden. Det går jo begge veier - jo mer man strammer skruen, jo mer spektakulære og voldelige former for motstand vil man kunne møte, sier han. Rømmer fra fangetilværelsen Ugelvik tilbragte ett år sammen med varetektsinnsatte i Oslo fengsel i forbindelse med doktorgradsavhandlingen sin. Her studerte han hvordan innsatte og betjenter forholder seg til hverandre i et kontinuerlig spill om makt. Ser man på amerikansk forskning og i og for seg også amerikanske filmer, kan man fort få inntrykk av at fengselet preges av en nærmest permanent krigstilstand. Et sted der opptøyene kan eksplodere når som helst. Dette bildet rimer dårlig med mine erfaringer, sier Ugelvik. Ifølge Ugelvik foregår maktspillet i det små. Innsatte yter mer hverdagslig motstand gjennom å rømme fra tilværelsen som fange. Å lage sin egen mat eller å ommøblere cella si til et unikt "hjem" kan forståes som en strategi for å komme seg vekk fra identiteten som fange. Her opplevde jeg at mange av fangene til stadighet tøyde og utfordret grensene for hva som var lov, sier han. Ugelvik forklarer at å engasjere seg i aktiviteter eller å ta på seg tillitsverv er andre måter å flykte fra fangetilværelsen. Fangen passer dårlig med eget selvbilde Som fange er du fratatt kontroll over ditt eget liv, og du lever i et system der du anses som en sikkerhetsrisiko, sier Ugelvik. Denne rollen passer ifølge kriminologen dårlig med de innsattes eget selvbilde. De vil ikke se på seg selv som hjelpetrengende, farlige eller umoralske. De opplever og ønsker å oppleve seg selv som kapable mennesker med moral og kontroll over eget liv, sier han. De som egentlig bestemmer Ugelvik forteller at mange innsatte dyrker tanken om at det er de som egentlig bestemmer i avdelingen. At de ikke rømmer, opplever de som et eget valg. De viser gjerne til at de kunne rømt hvis de ville, men at de velger å la være. Dette er et lite eksempel på hvordan innsatte gjenforteller historien om seg selv på en måte som gjør dem til noe annet enn bare en fange i dette for eksempel et rasjonelt og selvstendig individ, sier han. Noen innsatte tar på seg rollen som systemets sensor; en som passer på at betjentene følger reglene, forklarer han videre. Ikke like Livet i fengsel preges av en rekke rutiner der alle behandles likt; der alle antas å utgjøre en fare for sikkerheten. Fangene opplever seg derimot ikke som like. Dette gjør at de gjerne er opptatt av hvem de skiller seg fra, sier Ugelvik. Han forklarer at dette gjerne gir seg utslag i fordømmelser av visse typer lovbrudd. At etnisk tilhørighet er viktig for mange innsatte, kan også forståes som en strategi for å bli litt mindre lik de andre. nr kriminalomsorgen s.11

12 HMS Arbeidstilsynet lukket pålegg fra 2007 Det nye internkontrollsystemet (KIKS) ble iverksatt fra 1. desember 2010 på områdene informasjonssikkerhet, HMS og straffegjennomføring/ kriminalomsorgsfaglige rutiner. Dette førte til at Arbeidstilsynet lukket sine merknader fra januar Av Knut Borgmo, KSF, HMS-koordinator I brevet fra Arbeidstilsynet av 24. januar 2011 skrives det: Arbeidstilsynet registrerer at det har blitt utarbeidet et felles rammeverk for HMS i kriminalomsorgen. Herunder ligger utarbeidelse av HMS-håndbok, rutinebeskrivelser retningslinjer og prosedyrer. Vi registrerer videre at det har vært et omfattende implementeringsarbeid med stort deltakelse fra ledelse og ansatte i etaten. Det er lagt mye vekt på opplæring, noe vi har ansett som en helt vesentlig faktor. Det fremgår i tilbakemeldingen at KSF fortløpende har fått tilbakemeldinger fra etatsledere når det gjelder prosessen med implementering og opplæring. Vi registrerer at det ligger noen avvik på dette området, avvik det gis oversikt over. Det at det foreligger avvik er en del av systematikken og det beskrives av avvikene lukkes innen utløpet av januar Vi vurderer det slik at pålegget kan lukkes. Arbeidstilsynet har ikke pr dato sentrale planer om tilsyn ute i enhetene men som en naturlig del av vår tilsynsaktivitet vil etaten kunne være gjenstand for tilsyn i ulike prosjekter. Arbeidstilsynet ber KSF om å orientere alle enheter i kriminalomsorgen om at vårt pålegg lukkes på grunnlag av mottatt tilbakemelding. Videreutviklingen av kriminalomsorgens internkontrollsystem (KIKS) fortsetter i 2011, og internkontroll når det gjelder straffegjennomføring skal utvikles videre. I tillegg skal dokumentasjon av krisehåndtering og administrative forhold legges inn. Målet er at all kvalitetsdokumentasjon og alle rutiner som er nødvendige for driften av kriminalomsorgen skal være samlet i KIKS, og gjennom dette være lett tilgjengelig for alle tilsatte. Avviksystemet er også i full drift. Per var det meldt inn totalt 3173 avvik (2242 per ), derav 1820 tekniske avvik (57 %), 843 HMS (27 %), 292 straffegjennomføring (9 %), 132 informasjonssikkerhet (4 %) og 86 interne varslinger (3 %). Behandlingstiden for meldte avvik er for tiden 8 dager. Det er vanskelig å ha noen formening om respons og behandlingstid ennå, men her bør det etter en tid utarbeides måltall. Av kategorier meldte avvik er det tekniske avvik av ulike slag og ulåste dører som topper statistikken. Bemanningsmangel og ulike mangler ved medisinutdeling skiller seg ut som de mest belastende avvikene og skaper stress og konflikter med domfelte. I kategorien HMS-mangler finner vi eksempelvis mangler på verneutstyr, inneklima og kontorutstyr. Det er også meldt mange avvik grunnet manglende informasjon om ulike tjenesteordninger, manglende internkontrollrutiner, mangel på rekvisita, forglemmelser mv. Vold og trusselregistreringer er klart underrapportert. På dette området må et nytt registreringsregime utarbeides. Satsningsområder for forbedring av avviksmeldesystemet bør være fokus på å melde avvik under rett kategori og til riktig enhet, korrigere feilmeldinger til riktig avviksområde, samt lage et nytt meldingssystem for vold og trusselregistrering. Uansett er vi godt i gang med internkontrollsystemet. Rutiner blir revidert og utarbeidet og avvik blir meldt og behandlet. s.12 kriminalomsorgen nr

13 ARBEIDSDRIFT Klare for å gi arbeidsdriften et løft (f. venstre Paal Breivik, Fylkesmannen i Hordaland; Tore Kjemperud, Ringerike fengsel; Solgunn Måløy, NAV Vestfold; Britt Aas-Torkildsen, Bredtvedt fengsel, Ingeir Kjemperud Region sørvest; Tom Eberhardt, Indre Østfold fengsel; Lars Engh Førde, KSF; Ståle Olsen, Region sørvest). Foto: Jan-Erik Sandlie, KSF Trenger din hjelp for å styrke arbeidsdriften KSF har opprettet en arbeidsgruppe som skal lage ny strategisk plan for arbeidsdriften. Nå inviterer gruppen alle involverte i kriminalomsorgen til å bidra i arbeidet. Tekst: Lars Engh Førde, KSF De viktigste målsetningene er allerede klare: Tilbudet i arbeidsdriften skal aktivisere flest mulig og samtidig gi innsatte mulighet til å styrke sin kompetanse og posisjon på arbeidsmarkedet. Gruppens utfordring ligger først og fremst i å finne ut hvordan man kan nå disse målene. Første ledd i prosessen blir å kartlegge dagens status. For å komme oss dit vi ønsker, er vi nødt til å finne ut hvor vi står i dag, sier leder i arbeidsgruppen, Ingeir Klemetrud. I denne forbindelse vil det bli sendt ut spørreskjema til samtlige regioner og fengsler. Klemetrud understreker at det er svært viktig at enhetene tar seg god tid til dette arbeidet. Svarene vil nemlig kunne legge grunnlaget for hvordan arbeidsdriften vil se ut i fremtiden. - Skal ikke finne opp kruttet på nytt Det er ikke første gang det nedsettes en slik arbeidsgruppe. Senest i 2003 leverte en tilsvarende forsamling mange nye ideer for arbeidsdriften. Flere av forslagen ble senere innlemmet i Strategi- og handlingsplan for arbeidsdriften Klemetrud mener mange av disse tankene fortsatt er relevante, og han har ingen ambisjoner om å finne opp kruttet på nytt. En del av kartleggingen blir derfor å følge opp hva KSF, regionene og fengslene har gjort i ettertid. - Vi blir nødt til å se på hva som faktisk har skjedd. Samtidig må vi undersøke hvilke forhold som eventuelt står i veien, sier han. Prosjektet skal imidlertid ikke være noe ren oppfølging av tidligere arbeid. Det er helt nødvendig å se på arbeidsdriften med nye øyne, og i en ny kontekst. Vi må blant annet sørge for å gi opplæring og undervisning sin rettmessige plass, sier Klemetrud. Vil ha dine forslag I forbindelse med kartleggingen ønsker Klemetrud å høste ideer fra kreative medarbeidere i kriminalomsorgen. Han presiserer at det ikke er nødvendig å være ansatt i arbeidsdriften for å mene noe. - Vi vet at det foregår mye bra ute i fengslene. Problemet er at det ikke finnes noe samlet informasjon om dette, sier han. Gruppen har derfor etablert en e-postadresse der de ønsker at involverte i arbeidsdriften bidrar med innspill og ideer. Dersom du har meninger om hvordan arbeidsdriften kan bli bedre, kan du sende inn ditt forslag til: arbeidsdrift@jd.dep.no Hva finnes hos akkurat dere? Hva kan du bringe inn av nye ideer? Hvilke mangler er det i dagens drift? spør Klemeterud. nr kriminalomsorgen s.13

14 NY OVERGANGSBOLIG Godt tverrfaglig samarbeid ved Halden overgangsbolig Overgangsboligen ved Halden fengsel. Den nye overgangsboligen utenfor Halden fengsel har plass til 24 domfelte og er en enhet under Halden fengsel. Overgangsboligen ligger nær fengselet, et stykke før du kommer til murene. To av rommene er tilrettelagt for rullestolbrukere. Bygget var opprinnelig planlagt som en åpen avdeling for Halden fengsel og har derfor to-mannsrom. Det er selvsagt ikke ideelt med tanke på boveiledning/botrening, men vi mener bestemt at vårt alternativ her i Halden er bedre frem mot løslatelse enn å sitte i et fengsel på høyt eller lavt sikkerhetsnivå, forteller avdelingsleder Petter Dalen til Aktuelt for kriminalomsorgens redaktør. Vi er blitt gode på løslatelsesprosesser og har etablert nær kontakt med NAV, skole og med rusenheten ved Halden fengsel, med friomsorgskontoret i Østfold og med beboernes arbeidsgivere. Under oppstartfasen har vi fått god hjelp fra andre overgangsboliger. Spesielt med Sandaker overgangsbolig i Oslo har vi hatt et godt samarbeid på områder som fag- og rutineutveksling. Blant annet har en av våre ansatte hospitert på Sandaker. Avdelingsleder Petter Dalen viser vei inn i den nye overgangsboligen. Vi er fortsatt i en læreprosess. Per i dag er de ansatte her ved overgangsboligen utdannede fengselsbetjenter og i disse dager starter et arbeid for å ansette fire nye miljøterapeuter for å øke kompetansen ved overgangsboligen ytterligere. De ansatte er veldig entusiastiske og motiverte og synes denne formen for arbeid med straffedømte er interessant og givende, fremhever Petter Dalen. Han legger til at dette spesielt vil være et bra tilbud for domfelte med tilknytting til Østfold. Halden overgangsbolig tar i mot mannlige domfelte som har mellom tre og tolv måneder igjen å sone og som oppfyller vilkårene for overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå. De som vil søke seg til Halden overgangsbolig, må ha arbeids- eller studieplass. TA KONTAKT: Kriminalomsorgen region øst Overgangsboligen ved Halden fengsel Postboks 1094, 1787 Berg i Østfold e-post: overgangsbolig@haldenfengsel.no telefon: s.14 kriminalomsorgen nr

15 SAMARBEID Nye lokaler for friomsorgskontoret og konfliktrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag friomsorgskontor og konfliktrådet i Nord-Trøndelag er nå godt etablert, samlokalisert i flotte og moderne lokaler, i det tidligere Regimentsbygget i Sannangata 3, Steinkjer. Innflyttingen skjedde allerede i april 2010, og resten av året ble benyttet til å komme ordentlig på plass. Det har vært både uoffisiell åpning og åpen dag for naboer og interesserte. regjeringens krisepakke til en fullstendig oppgradering av eiendommen. Da gikk arbeidet til gjengjeld veldig raskt, og brakketilværelsen for friomsorgskontoret varte temmelig nøyaktig ett år. Friomsorgskontoret og konfliktrådet i Nord-Trøndelag har et godt samarbeid som vi ønsket å utvikle videre. I forbindelse med flyttingen valgte vi å ta steget fullt ut og samlokalisere enhetene. Konfliktrådet har en framleieavtale med kriminalomsorgen for kontorlokaler og fellesarealer. Av friomsorgsleder Tore Råen, Nord-Trøndelag friomsorgskontor Lokalene ble offisielt åpnet andre desember Administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg stilte i åpningsseremonien lokalene til disposisjon for Justisdepartementet ved ekspedisjonssjef Marianne Vollan. Hun leverte nøkkelen videre til direktør Asbjørn Roald, Kriminalomsorgen region nord, som videre overleverte nøkkelen til friomsorgsleder Tore Råen. Under åpningen var det i tillegg hilsningstaler fra flere av samarbeidspartnerne. De inviterte gjestene fikk under omvisningen se et bygg som etter en ekstrem forvandling er blitt til moderne lokaler med alle fasiliteter, stilrent og med løsninger som er godt tilpasset friomsorgens og konfliktrådets behov. Det er også tatt høyde for eventuelle framtidige kapasitetsutvidelser. Sannangata 3 mer plass i Statens hus her i Steinkjer. Rehabiliteringen kom først i gang i 2009 da Statsbygg ble tildelt 15 millioner av En annen intensjon med samlokaliseringen er å benytte lokalene til felles fagsamlinger og temadager innenfor aktuelle områder og som en felles møtearena med andre samarbeidspartnere. Dette har vi lykkes med, og det har vært mange felles treffpunkter. Tett dialog og gjensidig forståelse skaper muligheter, og grunnlaget er derfor lagt for et ytterligere godt lokalt samarbeid mellom kriminalomsorgen og konfliktrådet i Nord-Trøndelag. Regimentsledelsen ved Steinkjersannan (IR 13) har tidligere hatt tilhold i lokalene. Bygget ble kjøpt av Statsbygg i Nord-Trøndelag friomsorgskontor ble tilbudt disse lokalene som erstatningslokaler fordi politiet trengte Noen av de fornøyde leietakerne med "nøkkelen" fra Statsbygg: Bak fra venstre: konfliktrådsleder Astrid L. Skjetne og rådgiver Sissel Karstad fra konfliktrådet. Foran fra venstre: førstekonsulentene Solveig Bjørgvik og Wenche Bjugan, assisterende friomsorgsleder Inger C. Stene, konsulent Tone Ertsås og friomsorgsleder Tore Råen. nr kriminalomsorgen s.15

16 ILA OG BERGEN BISTÅR I LATVIA Anerkjennelse til norsk kriminalomsorg En delegasjon fra Bergen fengsel og fra Ila fengsel og forvaringsanstalt ble invitert til en faguke i Latvia for å orientere latviske fengselsmyndigheter og praktikere om straffegjennomføringen i Norge. Temaene var omfattende, fra den historiske bakgrunnen for den norske måten å arbeide på til rettighetstenkningen og normaliseringsprinsippet, dynamisk og statisk sikkerhet, løslatelsesarbeid og - som faglig fordypning - fengslenes arbeid med seksuallovbrytere. Besøket for nordmennene er finansiert av EU-midler og er en gjenvisitt etter besøk til Bergen og Ila fra Latvia sist høst. De norske fengselslederne, avdelingslederne, kontaktbetjentene og psykologene besøkte samlet eller delt i mindre grupper i alt syv fengsler i Latvia. Programmet for turen viser at de latviske fengselsmyndighetene er dyktige til å planlegge et slikt faglig besøk for å sikre godt utbytte av det. Inspektør Heidi Jensen Sandvik i Bergen fengsel forteller til Aktuelt for kriminalomsorgens redaktør at det var nesten vanskelig å fortelle kollegene i Latvia om vårt system fordi forholdene i Latvia er så totalt annerledes. Å få dem til å forstå at i Norge får domfelte en avtalt tid å møte opp i fengselet fordi vi har en soningskø og at de domfelte må vente til de får plass, var vanskelig. Der bare settes de inn, uansett om det er plass. Landet har 2,5 millioner innbyggere og 7000 fanger, det vil si vel dobbelt så stor andel i fengsel sammenlignet med norske forhold. Strafferammene er lengre og det er vanskelig å få tak i betjenter. Landets vanskelige økonomiske situasjon har ført til at betjentene den siste tiden er gått 30 prosent ned i lønn. Fengslene vi besøkte var forskjellige. Enkelte steder var det bevæpnede vakter, og et militært preg. Livstidsfanger og systemet rundt dem gjorde sterkt inntrykk. Først sitter de alene i syv år, uten beskjeftigelse. Skikker de seg bra flyttes de til andre nivå for ti år, men her får de en å sone sammen med, så er det opp til tredje nivå. Dette nivået har de så langt ikke erfaring med, fordi ingen har kommet så langt etter at dødsstraffen ble avviklet. Livstid i Latvia betyr at man kan bli vurdert for løslatelse etter 25 år. Vi fikk også se et klasserom som var finansiert av norske midler. Dette var beregnet på unge innsatte. Det var imidlertid ingen elever den dagen vi var der. En positiv forskjell var at de Bergensgruppen. Førstebetjen Ronny Fremstad, fengselsleder Imants Jurivicius og assistent, fengselsinspektør Heidi Sandvik, psykologspesialist Erik Risnes, fengselsbetjent Trond Ueland og den latviske prosjektledereren. Det er Daugavgriva fengsel som er på bildet bak. s.16 kriminalomsorgen nr

17 hadde en egen åpen anstalt for domfelte som sitter for uaktsomme forbrytelser, forteller fengselsinspektør Heidi Sandvik. De kan ikke uten videre på kort sikt få det på samme måte som vi har det, landene er ulike, økonomien der er dårlig, men de tar konkrete tak og får til noe, og kanskje viktigst de ønsker å få til noe. Samtalegrupper for sedelighetsdømte er startet noen steder. Vi ble godt mottatt og ivaretatt den uken vi var i Latvia. Det ble også en positiv sideeffekt at våre to norske delegasjoner ble kjent med hverandre og våre like og ulike måter å drive programvirksomhet på. Vi hadde det veldig hyggelig og de ulike inntrykk ble delt i gruppen når vi møttes etter endt arbeidsdag, avslutter Heidi jensen Sandvik. Fire uker senere reiste programbetjent Trond Ueland sammen med program-kollega Abid Bajwa i Bergen fengsel på oppfølgingsbesøk i Latvia. Denne gang var de invitert som deltakere på en stor konferanse om sedelighetsdømte. Brasas fengsel i Riga.: Førstebetjent Frank Eide fra Ila, betjent Trond Ueland fra Bergen, førstebetjent Ronny Fremstad fra Bergen og Wibeke Keiserås fra Ila. Bosetting og tilbakeføring, inntrykk fra studietur til USA Av Karianne Lahr Fjøsne, prosjektleder for kriminalomsorgens boligprosjekt for kvinner, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt og Birgitte Storvik, inspektør ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. På LOs kriminalpolitiske konferanse våren 2010 ble vi inspirert av Loren Budress, pensjonert leder av San Mateo Probation Office i San Francisco, som orienterte om det prisbelønnede arbeidet kontoret gjør for domfelte. Han hjalp oss med å tilrettelegge en studietur for kriminalomsorgens boligprosjekt for kvinner, med vekt på bosetting og tilbakeføring. Samme høst reiste følgende til San Fransisco: Elise Mikkelsen og Liv Kristensen; seniorrådgivere i Husbanken, Kristin Sandal og Stig Solheim; TOG-konsulenter tilknyttet Oslo fengsel og Oslo friomsorgskontor, Birgitte Storvik; inspektør, Mette Owen; betjent og Carina Loe Ekrem; sosialkonsulent alle Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, samt undertegnede, Karianne Lahr Fjøsne; prosjektleder for kriminalomsorgens boligprosjekt for kvinner og initiativtaker til turen på vegne av prosjektet. Flere deltakere fra Bredtveit fikk dekket hele eller deler av turen gjennom prosjektmidler, to av deltakerne fikk dekket halve reisen gjennom stipend fra sine fagforeninger, NFF og KY. Studiebesøket varte i ni dager. Juvenile Hall Først besøkte vi San Mateo County Probation Departments Youth Services Center, Juvenile Hall og Girls Honor camp. Senteret ble bygget i Juvenile Hall er et lukket lokalfengsel med høy sikkerhet for gutter og jenter opp til 25 år. De kan bli sittende på denne avdelingen i opptil et år, før dom blir avsagt og de overføres til en ny, mindre restriktiv avdeling. Alle som soner ved Juvenile Hall må svare på en "risk-need"-undersøkelse på 125 spørsmål. Resultatet brukes til å tilpasse en individualisert behandling og oppfølging av den enkelte som følges gjennom hele soningstiden. Juvenile Hall har et bredt behandlingstilbud som er utviklet for å ivareta de innsattes totale hjelpebehov og legger vekt på familieterapi og veiledning. Dersom de unge lovbryterne fullfører programmene, vil tiltalen og dommen frafalles. På de mindre restriktive avdelingene ved Juvenile Hall deltar alle innsatte på skole, og på ettermiddagene har de mulighet for å delta i forskjellige aktiviteter. Girls Honor Camp Girls Honor Camp er en mer åpen lokalanstalt for jenter mellom 13 og 20 år. Da vi var på besøk bodde det ca 20 der, fra 14 til 18 år. nr kriminalomsorgen s.17

18 STUDIETUR USA SAN MATEO COUNTY San Mateo County ligger like syd for San Fransisco i staten California. Fylket har innbyggere. Blant disse gjennomfører ca voksne og 2500 mindreårige straff under kriminalomsorgen. Til sammenligning med California for øvrig, er tilbakefallsprosenten bemerkelsesverdig lav i San Mateo. Av alle de voksne lovbryterne i California har 31 % vært straffet tidligere, mens i San Mateo er den kun tre til fem prosent. Dette er et resultat av stor vekt på rehabiliterende tiltak som tverretatlig samarbeid mellom blant annet politiet, psykisk helsevern, skole og de folkevalgte. Målet for er å bidra til at innsatte og domfelte sikres best mulig behandling og helhetlig oppfølging for slik å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. De må gjennomgå en risk-need-undersøkelse og følger kognitive behandlingsprogram på samme måte som ved en lukket anstalt. Ved Girls Honor camp er de bevisst at jenter trenger en annen tilnærming og behandling en mannlige kriminelle. Blant annet er de opptatt av at kvinner oftere enn menn er utsatt for overgrep og seksuelt misbruk og at de av den grunn lider av traumer. Anstalten er forholdsvis liten, bygget i Jentene bor på åttemannsrom som ligger i tilknytting til fellesarealene. Det er ikke dør inn til rommene, de ansatte har konstant innsikt i rommet. Ved god oppførsel vil noen av jentene kunne få enerom, men heller ikke der er det dør. Jentene går på skole på dagtid og har mulighet for trening og aktiviteter på ettermiddagen. En gang i måneden arrangeres skjønnhetskveld, noe jentene setter stor pris på fordi de ikke får bruke sminke og smykker i hverdagen. De ansatte ved Juvenile Hall og Girls Honor camp er ikke bevæpnet og bruker heller ikke makt overfor de innsatte. De benytter samtale og veiledning som metode for å roe gemytter. Møte med folkevalgte Neste dag møtte vi en representant de folkevalgte i San Mateo som redegjorde for hvordan de vil utvikle og forbedre straffegjennomføringsarbeidet. Kommunen ønsker blant annet større vekt på behandling under straffegjennomføringen og en bedre tilbakeføring til samfunnet, noe som krever en kontinuerlig oppfølging rundt og tilrettelegging for tverretatlig samarbeid. I Santa Rosa møtte vi professor Barbara Bloom, som har bistått San Mateo Youth Service Center med utviklingen av behandlingsprogrammene som brukes til de kvinnelig innsatte i fengslene. USAs største kvinnefengsel, Valley State Prison Dagen etter reiste vi til USAs største kvinnefengsel, Valley State Prison, i Chowchilla. Fengselet har høyt sikkerhetsnivå og har plass til ca innsatte på alle typer dommer, bortsett fra dødsdom. Dødsdømte kvinnene soner ved et like stort fengsel rett ved siden av. Fengselet er omringet av et strømførende gjerde med dødelig strømstyrke. Betjentene bærer skytevåpen, batonger, tåregass og pepperspray. De bruker hovedsakelig tåregass eller skytevåpen med gummikuler for å roe gemyttene, men bruker "deadly force" dersom det kreves. De innsatte er plassert i avdelinger med plass til ca. 250 personer. Det er åtte innsatte på hvert rom. De er plassert vilkårlig på rommene, uten sikkerhetsvurdering. I fengsler for menn i USA gjøres det alltid sikkerhetsvurdering av de innsatte før de plasseres på samme rom. På sikkerhetsavdelingene bærer de ansatte skuddsikre vester og våpen. De innsatte på disse avdelingene er innelåst 23 timer i døgnet og luftes alene. Hvis de innsatte skal ha samtaler med for eksempel behandler, må de sitte i et bur, mens behandleren sitter på utsiden ikledd med skuddsikker vest. Innsatte kan bli sittende på sikkerhetsavdelingen i fem til sju år. Gruppen sammen med Loren Budress og Adrienne Tissier, kommunestyret i San Mateo. s.18 kriminalomsorgen nr

19 STUDIETUR USA klart å nå mange av målene i planen. Senteret kartlegger og registrerer bostedsløse ved hjelp av frivillige som er ute på gatene og hospitsene og teller de bostedsløse fra ca kl hvert annet år og gir en nøyaktig oversikt. Håpets hus Vi besøkte også Hope House, et tilbud til bostedsløse kvinner med rusproblematikk som løslates fra distriktsfengselet. De kan bo ved Håpets hus i inntil 180 dager og få hjelp med bolig. Hope House disponerer tre boliger i vanlige boligstrøk. Det fremkommer ikke at boligene er et hjelpetiltak for vanskeligstilte kvinner. Kvinnene får tett oppfølging og veiledning, de deltar også på selvtillitskurs. Jentenes soverom ved Girls Honor Camp. Fengselet har egen helseavdeling med akuttmottak, sykeavdeling og psykisk helseavdeling. Det er også skole ved fengselet, men på grunn av store økonomiske kutt i budsjettet var klassene kuttet fra 20 til fire. Noen få innsatte har mulighet for å jobbe i kjøkkenet eller ved fengselets brillefabrikk. De øvrige kvinnene har ikke noe tilbud om tiltak eller aktiviteter. De oppholder seg for det meste i den store luftegården. Fordi fengselet ligger i innlandet, er det ofte veldig varmt, over 30 varmegrader. Kvinnene har mulighet for å komme inn ti minutter i timen. Det er i gjennomsnitt 20 gravide blant de innsatte til enhver tid og ca. 20 fødsler i måneden. Vi så en kvinne som av disiplinære årsaker ble plassert i et bur på størrelse med et middels reisebur for hund. Hun skulle sitte der til hun kunne oppføre seg bra. Madrassene i sengene var steinharde og dekket bare 2/3 av sengen. Vi spurte om det var mange av kvinnene som hadde psykiske lidelser. Til det svarte nestlederen; "no, they are just mean! Programutviklingsfirma Påfølgende dag besøkte vi et firma som har utviklet program/verktøy som skal bidra til å hjelpe innsatte med å gjøre positive endringer i livet. Verktøyet brukes i motivasjonssamtaler og kognitiv behandling av de innsatte. Firmaet har også utviklet behandlingsverktøy for innsatte med lavere funksjonsnivå, hvor programmet er basert på lyd og bilde i stedet for tekst. Kommunalt tilbakeføringstiltak Sacramento Community Based Coalition er et tilbud til straffedømte om arbeidstrening, datakurs, foreldreveiledning, samt behandlingstilbud. Klienten får en individuell plan basert på sine behov og bevisstgjøres gjennom kartlegging og hjelp til selvhjelp. Det er 250 klienter tilknyttet senteret, sju prosent er kvinner. Tiltaket varer i måneder og omfatter blant annet barnepass til familier med lav økonomi som ellers ikke ville hatt mulighet for å delta. Det tilbys losji til bostedsløse i 90 til 180 dager, samt hjelp til å skaffe bolig. Det legges vekt på å behandle klientene med respekt. De ansattes jobb er å motivere til endring, ikke dømme ut i fra handling. Mottoet er; The courage to change. Sheriff og kvinnefengselet Vi fikk også et en kort orientering om San Mateo County Womens Jail. Den lokale sheriffen var opptatt av å gi de innsatte ved dette lokalfengselet en meningsfylt soning som gjør det mulig for dem å etablere seg i samfunnet etter endt straff. Fengslet har ca 120 innsatte. Alle har tilbud om aktivitet på dagtid. De har en systue som lager ting på oppdrag. De har også skrive-, male- og hundetrener-kurs. De ansatte synes å behandle de innsatte med respekt og omsorg. Fengslet samarbeider med andre etater i kommunen for å sikre at de innsatte får hjelp med bl.a. aktivitetstiltak og bolig etter soning. Senter for bostedsløse Center of Homelessness har på kommunalt initiativ, utarbeidet en ti-års plan for å bekjempe bostedsløshet. Bak planene står ledere av aktuelle samarbeidsetater og representanter fra kommunestyret. De har Fra friomsorgsforeningens årsmøte til San Quentin Vi deltok vi på den årlige konferansen til California Probation, Parole and Corrections Association, deretter besøkte vi San Quentin, et statlig fengsel for menn med ca innsatte. Fengselet har innsatte på alle typer dommer, også dødsstraff. Selve anstalten er bygget på 1800-tallet. Cellene er små, de er bygget i høyden, i åpne haller. Det er gitter i celledørene. Cellene har køyeseng, skap og toalett. Det bor to menn på hver celle. Innsatte som soner på dødsdom er innelåst 23 timer i døgnet. De ansatte er bevæpnet. Det er ikke gjennomført henrettelser ved fengselet de siste seks årene, men det var planlagt én uken etter vårt besøk. Inntrykkene fra studieturen er mange og sterke. Vi var vitne til en form for straffegjennomføring vi ikke trodde ville forekomme i USA anno 2010, samtidig som vi så det beste USA kan tilby. Av besøkene ved de statlige fengslene lærte vi hovedsakelig hvor langt vi har kommet innen god straffegjennomføring i Norge. Av besøkene til lokalfengslene og deres samarbeidspartnere lærte hvor viktig det er med rehabilitering og behandling i løpet av soningstiden og betydningen av tverretatlig samarbeid, for å sikre en vellykket tilbakeføring til samfunnet. nr kriminalomsorgen s.19 Hope House.

20 ARBEIDSMILJØ Ti på topp i Tromsø Ti på Topp arrangeres av bedriftsidretten i Tromsø. Det er et godt tilrettelagt fjellvandringstilbud for folk i alle aldre. Dette er et individuelt motivasjonstilbud. Formålet er å motivere flest mulig til å benytte naturen og gi dem naturopplevelser fra turmål man kanskje ikke har vært på. Fra venstre: Førstebetjent Ray Jakobsen, fengselsbetjent Liv Aronsen, fengselsbetjent June Malnes, inspektør Eirik Skurdal, fengselsbetjent Frank P. Solheim, fengselsbetjent Ole Anders Fredriksen og aspirant Erik Gjøvåg. Foto: Terje Steffenakk. June Malnes, fengselsbetjent, Tromsø fengsel Som deltaker på Ti på Topp har du tre kategorier topper å velge mellom: Lette, moderate og krevende, fem av hver. De lette egner seg for de fleste, de moderate varierer i lengde og kan være både bratte og slakke. De krevende toppene er for dem som ønsker seg en litt større utfordring. For Tromsø fengsel, åpen avdeling, startet denne aktiviteten i Det ble så vellykket at både innsatte og ansatte hadde lyst til å prøve seg på toppene i 2010 også. Toppene byttes for hvert år slik at det hele tiden kommer nye topper en kan velge mellom. I 2010 var vi 23 stykker som deltok på Ti på Topp. Bare en håndfull ansatte, resten innsatte -noe som er meget bra. Vi har hatt med oss innsatte som i voksen alder aldri har vært på fjellturer, og som har antydet aldri mer når vi har vært tilbake igjen. Det viste seg også i år at bare det gikk en uke eller to så var den samme innsatte med på ny topptur. Videre skal det sies at begge disse årene har vi hatt noen spreke innsatte som har vært flinke bidragsytere til å få med resten av innsattgruppa på tur. Siste års Ti på Topp var preget av noe dårlig vær, men med fantastisk natur rundt seg så glemmer man været. I november kunne vi hente 23 kopper i premie til deltagerne, og bildet på årets kopp 2010 var Tverrfjellet. I 2009 var det Gråtinden. Mon tro hvilken topp det blir på koppen i 2011? Vi blir garantert med i år også. Da gjenstår det bare å ønske alle et riktig Godt Nytt (tur)år! s.20 kriminalomsorgen nr