Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar Kraftig protest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 4 15. februar 2008. Kraftig protest"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar 2008 Mange kan skryte av å være født på Unn, men vesle jenny (1) er også laget der. i et rør. Made in UNN side Refser sykehuset Pasientombud Lars Kjørven sliter med å få svar på sine henvendelser når han melder fra til UNN om pasientklager. Kraftig protest De demonsterte heftig mot kuttvedtaket til styret. Til ingen nytte. Åsgård mister sengeplasser. Koordinerer kreftene Nå beredes grunnen for en bedre utnyttelse av pleieressursene på UNN. Hege Andersen koordinerer det som skal bli til et prøveprosjekt

2 leder Mens vi venter på klinikksjefene UNN ignorerer Stadig flere henvender seg til Pasientombudet i Troms. Mange med en ambisjon om at andre skal slippe å oppleve det de har møtt i helsevesenet. Men på mange av UNNs avdelinger virker man ikke særlig interessert i å lære av sine feil. styremøtet før jul ble det vedtatt at UNN skal organiseres i 10 klinikker, og I at det skal opprettes et nytt Senter for samhandling, telemedisin og kliniske IKT-systemer. Jeg får nå signaler om at mange er usikre på hva som skal skje videre. Usikkerheten knytter seg særlig til avdelingsstrukturen i klinikkene, og til organiseringen av sengeposter, poliklinikker og anestesi/operasjon. Noen har klare oppfatninger av hva som bør endres, og vil komme i gang, mens andre er urolige for at endringene kan bli til det verre, og føler utrygghet. Begge reaksjoner er like forståelige. Fagkunnskapen har vi med oss, og den er vi trygge på, men vi mangler mye av den kunnskapen vi trenger for å delta i omorganiseringen, fordi vi ikke har erfaring med akkurat det vi nå skal gjøre. Og ikke kan vi hente erfaringen direkte fra andre heller, for alle sykehus er forskjellige og ingen har før oss endret UNN slik vi nå skal gjøre. Vi er på vei inn i en uoversiktlig periode, og det kan virke både skremmende og irriterende. Noen vil få dette overstått så fort som mulig. Andre vil vente, kanskje med håp om å kunne fortsette å arbeide omtrent som før. Omstilling er utvikling, og når vi deltar i utviklingen skaffer vi oss erfaringer. Underveis kan vi bruke erfaringene til å justere kursen slik at resultatet blir så godt som mulig. Styret og direktøren har gitt noen overordnede føringer om hvor vi skal, men vi har ikke planlagt veien frem dit i detalj, fordi det ikke er mulig. Den veien må vi nemlig gå sammen, og bygge mens vi går den. Jeg må sørge for at det blir gode vilkår for medvirkning fra de ansatte underveis, og dere må være aktive og påvirke arbeidet! Nå jobber jeg med å ansette klinikksjefene. Vi har mange søkere til de fleste stillingene. Det er jeg glad for, fordi det viser at mange er villige til å påta seg betydelig ansvar i arbeidet med å lede UNN inn i fremtiden. Vi tar sikte på å bli ferdig med ansettelsesprosessene innen utgangen av februar. Noen klinikksjefer vil være på plass før det. Klinikksjefene får helhetlig resultatansvar for pasientbehandling, forskning og undervisning. Det er begrenset hvor mye vi kan gjøre før klinikksjefene er på plass. Det ville være urimelig å fastlegge organiseringen og funksjonene i klinikkene uten at den som skal sitte med lederansvaret får være med på å utforme klinikken. Så nå må alle vente litt. mellomtiden skal vi som vanlig skal gjøre den daglige jobben for pasientene I så godt vi kan, og samtidig ha det langsiktige målet klart for oss: Om fem år skal UNN fortsatt tilby høyspesialisert behandling på internasjonalt toppnivå, og samtidig drive to moderne lokalsykehus og fem gode DPSer. Men vi skal samhandle bedre enn i dag, og forskningen skal være mer omfattende og bedre integrert i pasientbehandlingen. Vi skal igjen være i forkant når det gjelder innkjøp av moderne utstyr og bruk av telemedisinske løsninger. Tekst og foto: Oddny J. Johnsen Mange av de som henvender seg til Pasientombudet, nøyer seg med å rapportere historien sin til ombudet. De ønsker ikke å gå videre med en formell klage, men at Pasientombudet skal informere sykehuset om det pasienten mener var et overtramp. Pasientombudet i Troms får få eller ingen tilbakemeldinger fra universitetssykehuset om hva som blir tatt tak i og hvordan disse meldingene fra ombudet blir fulgt opp. De vet at ombudene i Nordland og Finnmark opplever det samme fra landsdelens største sykehus. Samtidig skjer liknende episoder igjen og igjen, sier Lars Kjørven, pasientombud i Troms. Flere saker Pasientombudet i Troms mottok 390 saker i av henvendelsene refererte seg til Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, mens 41 gjaldt avdelingen i Harstad. Øvrige henvendelser gjaldt sykehus utenfor Troms fylke, kommunehelsetjeneste, private behandlingssteder, utlandet eller var utenfor saksområdet. Antallet henvendelser har økt litt fra Hva dette skyldes, kan ikke Pasientombudet svare på. Noe kan skyldes rusreformen som klargjorde at rusmiddelavhengige også var pasienter. Imidlertid er det ingen klar økning av den formen for henvendelser. Det ville vært av interesse å se antallet henvendelser sammenliknet med eventuelle endringer i tallet på utskrivinger/ liggedøgn/ pasienter i spesialisthelsetjenesten. Men slike samkjøringer av statistikk er ikke tilgjengelig for ombudet i dag, konstaterer Kjørven. Dermed blir henvendelsene til Pasientombudet kun en statistikk, ved siden av de sakene som går til Norsk Pasientskadeerstatning eller til Helsetilsynet. Økningen kan også skyldes at vi blir mer kjent, eller at pasientene i større grad enn før ønsker å følge opp episoder, mener Kjørven. Der det blir til en sak, er det ofte Pasientombudet som forestår korrespondansen med det offentlige. Pasientombudet har i 2007 gitt råd og veiledning om Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) ved 61 henvendelser, og har bistått 38 klienter overfor NPE i Dette omfatter nye og løpende saker. Det er en kjensgjerning at behovet for konkret bistand hos mange er av en slik art, at kontoret forestår all informasjonsinnhenting. Dette gjelder personer som er uvante med å korrespondere med offentlig myndighet, men også såkalte ressurssterke personer, som på grunn av sykdom, følelsesmessig «nærhet» til egen sak og så videre, føler avmakt i forhold til slikt arbeide, skriver Kjørven i årsrapporten. Journaler Ved siden av det generelle problemet med å få svar på henvendelser eller tilbakemelding hvilke på tiltak som eventuelt iverksettes, har UNN også hatt problemer med å levere ut en pasientjournal etter henvendelse fra pasient og ombud. Fra Universitetssykehuset Nord- Norge har det ofte tatt lang tid før journal-kopien blir mottatt. I tillegg er Tor Ingebrigtsen Antall henvendelser til Pasientombudet i Troms saker saker saker saker leder

3 Pasientombudet journalen regelmessig ufullstendig ved at brev, prøveresultat, sykepleienotat med mer er tatt ut. Det er vanskelig å forstå hvorfor disse opplysningene ikke legges frem i samsvar med forespørselen. I beste fall vekker det mistanke om at journalen er mangelfull. I verste fall blir vesentlige opplysninger unndratt fordi journalen viser at det har vært gjort feil i undersøkelsene eller behandlingen, mener Kjørven. Initierte møte Universitetssykehuset tok nylig selv initiativ til et møte med Pasientombudet om nettopp journalinnsyn. Journalkontoret sier at de, så langt det er mulig, vil etterkomme anmodninger om journalinnsyn i samsvar med anmodningen. Pasientombudet håper derfor at de heretter vil få et godt samarbeid om journalinnsyn. Journalkontoret besvarer ellers henvendelser raskt, men sier det til dels er store problem med å få svar fra andre avdelinger ved UNN innen rimelig tid, sier Kjørven. UNN forbedrer sine rutiner UNNs ledelse har ikke blitt gjort kjent med kritikken om at Pasientombudet ikke får svar på sine tilbakemeldinger til de ulike avdelingene tidligere. Da ledelsen ved UNN ble gjort oppmerksom på kritikk vedrørende utlevering av journalkopier til Pasientombudet, tok de umiddelbart kontakt. I et avklaringsmøte 7. februar deltok Pasientombudet, representanter fra sykehusledelsen og journalgruppa, leder av journalarkivet, arkivansvarlig ved UNN og saksbehandler for pasientskadesaker. I møtet ble det enighet om nye og forbedrede rutiner i forbindelse med kommunikasjon og utlevering av journalkopier. UNN vil også følge opp avdelingene for å sikre at Pasientombudet får nødvendig informasjon i enkeltsaker, sier Anne Regine Lager. Økt virkeområde: Det er fremmet forslag om at ordningen med pasientombud skal utvides til også å omfatte kommunehelsetjenesten og deler av sosialtjenesten. Endringene vil trolig tre i kraft tidligst neste år. Jeg mener endringene tre i kraft snarest mulig. Ut fra våre erfaringer er det et klart udekket behov for bistand i langt flere saker enn det som kommer inn til oss. Pasientene og brukernes behov for bistand går også i regelen på tvers av formelle skiller i helsevesenet. Behovene er sammensatte og omfatter gjerne også sosial- og trygderettigheter, mener Pasientombudet i Troms, Lars Kjørven. Pasientombudet i Troms, Lars Kjørven, mottok 390 saker i fakta n Pasientombud ble opprettet første gang av Nordland fylkeskommune n Ble etablert for å sikre at pasienter og pårørende skulle få bedre gjennomslag for sine rettigheter og for å øke pasientfokus. n Pasientrettighetsloven i 1999 gjorde ordningen statlig. n Troms etablerte pasientombud som siste fylke i landet. nyheter 3

4 Kantineansatte Ann-Mari Aspaas og Mariann Berglund synes ikke noe om at kantina deres muligens skal overtas av en kommersiell aktør. Kantina kan bli satt ut på anbud Styret i UNN skal utrede om driften av kantina på UNN skal ut på anbud. De ansatte er frustrerte over mangel på informasjon. Tekst og foto: Espen Andreassen Vi fikk en herlig beskjed rett før jul om at kantina vår muligens skal outsources, forteller kantineassistent og verneombud Ann-Mari Aspaas. Opprinnelig skulle dette spørsmålet opp i styret den 17. desember 2007, men ble skjøvet fram til styremøtet som ble holdt 6. februar. Der ble det besluttet at spørsmålet skal utredes for så å komme opp ved et senere tidspunkt. Dersom beslutningen da blir outsourcing vil en privat aktør i framtiden stå for drifta av sykehuskantina. Vet ikke hva som skjer Det er ikke til å stikke under en stol at UNN er i en trang økonomisk situasjon, noe de ansatte er veldig klar over. Vi skjønner at dette skjer med kantina i og med at det ikke er snakk om et medisinsk tilbud, sier kantineassistent Mariann Berglund. Likevel er den store uvisstheten om hva som skjer nå en plage. Hva skjer for eksempel med den flotte salatdisken vår nå? Skal pølse og hamburger bli et alternativ, spør Aspaas. Det er frustrasjon blant de fem ansatte i kantina. Spesielt på grunn av at det er så mye de ikke vet om hvordan beslutningen vil påvirke dem. Hvordan blir arbeidstiden? Hvilket firma skal overta driften? Hva blir tilbudet til kundene på sykehuset? Hva blir prisene på maten? Og sist, men ikke minst: Beholder de jobbene sine? Dårlig kommunikasjon Vi vet ingenting, sier en frustrert Aspaas. Det eneste vi har fått beskjed om er at det i hvert fall ikke blir å skje noe før etter påske, legger hun til. Fagforbundets Ann-Iren Thomassen skjønner godt at ansatte er frustrerte på mangelen på informasjon. Ifølge henne er det omstilligsfasen sykehuset er inne i som gjør at kommunikasjonen i enkelte tilfeller uteblir. Det er utrolig mange ting som skjer på sykehuset nå, så jeg skjønner at enkelte ikke har så god tilgang til informasjon, sier hun Høyere priser? Aspaas mener en overtakelse av en kommersiell aktør vil føre til betydelig høyere priser. I kantina koster en kopp kaffe fem kroner, mens den noen etasjer opp på Narvesen koster tjue. Hver dag serverer kantina mellom 400 og 500 mennesker, og bare en sjelden gang havner prisen på måltidet på over 50 kroner. Mange av kundene deres mangler eget pauserom på sine avdelinger. Dette er jo et velferdstilbud til de ansatte som går bort, påpeker Berglund. Det er ikke bare de ansatte som spiser i kantina. Ofte stikker både pårørende og pasienter innom for en matbit og en prat. Stedet har blitt et møtested mellom pasienter og ansatte. 4 nyheter

5 OVER SOLGTE BILLETTER! SPILLES TIL 8. MARS 2008 annonse 5

6 Holdt kurs om utfordrende atferd De fleste barn med autisme og prosent av alle barn og unge med psykisk utviklingshemming, utvikler en eller annen form for utfordrende atferd. Forebygging er beste middel mot problemet, men kommunene er ikke alltid flinke til å prioritere slikt. Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Sverre Bottenvann Det finnes barn i barnehager og skoler her i Nord-Norge som er uten språk og som ikke får noe tilbud om alternativ kommunikasjon, for eksempel gjennom tegn, bilder eller talemaskiner. Disse barna er da i en høyrisikogruppe for å utvikle såkalt problematferd. Som oftest kan vi blinke dem ut allerede på førskoletrinnet. Ressursene som kanskje ble spart på barnetrinnet koster dobbelt når barnet blir eldre og det konstant må overvåkes av to personer for ikke å skade seg selv eller andre. Dette sier fagkonsulent Roy Salomonsen, som har sett en del eksempler på hvor galt det kan gå. Han har møtt ungdommer som i frustrasjon har invalidisert seg selv, i mangel på å på andre måter få protestert mot sin tilværelse som på ulike vis kanskje ikke tar hensyn til vedkommendes tanker og følelser. instanser ved klinikken involvert i samme pasient, men vi samhandler heller dårlig. Derfor er dette et skritt på veien for oss internt til å bli bedre kjent og samarbeide mer, sier Salomonsen. Når det gjelder kompetanse er det ofte et stort sprik på det som finnes av tilgjengelig forskning og metodikk på området, og det som faktisk praktiseres og formidles ut til de som jobber med disse menneskene til daglig. Ulike diagnoser Mennesker med en autismediagnose er ofte ekstra utsatt for å utvikle problematferd. Generelt rammer det mennesker som har mangelfullt eller ikke-utviklet talespråk. For disse er det ekstra viktig at det jobbes godt med temaer som språk og alternativ kommunikasjon, samhandling med andre og deltakelse i hverdagslivet, forklarer Salomonsen. I begrepet utfordrende atferd ligger det at en person står i fare for å skade seg selv, andre mennesker, eller materiell. Eller gjennom sin oppførsel ikke oppfyller normer og regler i samfunnet, hvilket igjen ofte fører til isolasjon og forringer den enkeltes deltakelse i samfunnet. Det finnes barn og unge som aldri har fått bli med på butikken eller på kafé fordi oppførselen deres anses som problematisk. Dette hindrer dermed deres utvikling, når det hele tiden er arenaer de ikke får delta på, forklarer Salomonsen. Kurset skal gi innspill som kan redusere og helst fjerne problematferden. Men ofte kreves store tiltak når en utfordrende atferd først er utviklet. Derfor er det så mye smartere å satse på forebygging, men det har vært vanskelig å få gehør for politisk sett. Autismeteamet har tidligere holdt kurs innenfor temaene «Språkopplæring og alternativ kommunikasjon» og «Tilrettelegging av hverdagsliv», men det er kursene som er ment å bøte på allerede oppstått problem som er mest etterspurt. Fagkonsulent Roy Salomonsen mener det er mye som kan gjøres for å forhindre og avhjelpe utfordrende atferd hos mennesker med ulike former for utviklingshemming. Men spriket mellom tilgjengelig kunnskap og det som praktiseres ute i kommunene er stort. En tilbakemelding vi har fått ble at vi neste gang gir rom for å arbeide i grupper med liknende diagnosegrupper. Det var variasjoner i hvor relevant de ulike temaene var for de ulike diagnosegruppene, forklarer Salomonsen. Autismeteamet Tenk deg at du er i et fremmed land hvor ingen snakker språket ditt. Hvor du ikke forstår hva som skal skje, hva du blir tatt med på og ikke kan påvirke noe som helst. Jeg tror noen og enhver av oss hadde blitt aggressive etter en stund, forklarer han. Salomonsen jobber i Autismeteamet til Avdeling for barnehabilitering. Nylig sto han i spissen for et todagers kurs for lærere, assistenter, helsepersonell og pårørende om temaet problematferd. Det ble fort fulltegnet. Nærmere 150 personer, fra Lørenskog i sør til Svalbard i nord, fikk faglig oppdatering om emnet, fra ulike spesialister fra Barne- og Ungdomsklinikken (BUK) på UNN. Ved siden av Salomonsen foreleste nevropsykolog Jørgen Sundby, Børge Mathiassen (BUP), overlege Mette Medby (BUP), seksjonsleder fra Ambulant ReHabilitering Per Wilhelmsen og fagkonsulent Oddbjørn Løndal (BUP). Det ble et BUK-kurs. Det er vi veldig fornøyd med. Som oftest er flere Kurset om utfordrende atferd, ble raskt fulltegnet og hadde deltakere fra Lørenskog i sør til Longyearbyen i nord. Foto: Roy Salomonsen 6 nyheter

7 MARYON EILERTSEN GURI JOHNSON AV LENNART LIDSTRÖM, REGISSØREN BAK OLUF OG DEN FORDØMTE NORDLENDINGEN KVINNER PÅ EN BRO MØT TO GODT VOKSNE, NORDNORSKE UTGAVER AV BRIDGET JONES I EN KOMEDIE FULL AV VARME, LENGSEL, DESPERASJON OG KVINNEVISDOM PREMIÉRE 6. MARS BILLETTER I SALG NÅ! SCENE ØST annonse 7

8 Styret ved UNN kutter i Appell og demonstrasjon til tross. Styret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge vedtok å kutte 10 millioner kroner i psykiatrien. Tekst og foto: Espen Andreassen Rundt 100 fakkelbærende mennesker hadde møtt opp utenfor Kulturhuset i Tromsø for å gi beskjed til sykehusledelsen. De ville ikke akseptere de planlagte kuttene i psykiatritjenesten på 12 millioner kroner. Selv om ingen av styrets medlemmer var til stede ved aksjonen hadde komitéleder og psykiatrisk sykepleier Eli Solheim håp om at budskapet skulle nå frem til styrerommet. De bebudede nedskjæringene skjer i det siste året av opptrappingsplanen i psykiatrien. Vi godtar ikke dette og vi vil bli hørt. Dette er et stort feilskjær, sier Solheim og får støtte fra plasstillitsvalgt ved Åsgård, Morten Leivseth. Det er bred enighet innen psykiatrien om at dette er galskap, tordner han. Til tross for opptrappingsplanen vi er inni har ikke psykiatrien økt. Helse Nord har flyttet fokuset vekk fra pasientene og over til økonomi. Dominoeffekt Noen få dager senere tok styret i UNN sin beslutning: Kuttene skulle gjennomføres. På Åsgård innebærer det at korttidspostene Nord 2 og Sør 2 vil bli nedlagt. Postene tar den dag i dag mot pasienter fra henholdsvis Finnmark, Midt-Troms og Sør-Troms. 20 sengeplasser blir borte. Det skal opprettes en ny subakuttpost med 10 sengeplasser, som bare skal ta i mot pasienter fra akuttpostene. Jeg er sterkt misfornøyd. Jeg skal ikke påstå at styremedlemmene ikke har satt seg inn i dette, men de har ikke lyttet til folk som arbeider i fagfeltet og besluttet å legge ned disse to postene, sier Solheim. Av syv distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Finnmark og Troms mangler flere av dem fortsatt psykiatere, overleger og spesialpsykologer, noe som gjør at sentrene ikke kan overta de funksjonene som korttidspostene i dag har. DPSene som ligger ved UNN i Troms og Harstad har langt bedre dekning av denne yrkesgruppen. Mange pasienter mister tilbudet. Innleggelsene i subakutt post vil være pasienter som kommer fra akuttpostene, påpeker hun. Jeg tror vi vil få en dominoeffekt. De som har planlagte innleggelser i DPS må kanskje vike plassen for de som i dag har planlagte innleggelser i korttidspostene. Økt forståelse av brystkreft Høy mammografitetthet øker faren for brystkreft. En ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø har sett på sammenhenger mellom hormoner, røyking og mammografitetthet. Yngve Bremnes forsvarte 19. oktober 2007 avhandlingen «Hormones, Smoking and Mammogrphic Density in Postmenopausal Norwegian Women The Tromsø Mammography and Breast Cancer Study». Her tar han for seg mammografitetthet, som beskriver tettheten av vev i brystet. Mammografitetthet måles på røntgenbilde av brystet. Variasjon i mammografitetthet blant kvinner er delvis bestemt av arv, men påvirkes blant annet av hormoner og livsstil. Mammografitetthet er en sterk selvstendig risikofaktor for brystkreft. Kvinner med høy mammografitetthet har fire til seks ganger høyere risiko for brystkreft sammenlignet med kvinner med lav mammografitetthet. Økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker kvinnens mammografitetthet kan brukes til å øke forståelsen for hvorfor noen kvinner får brystkreft og andre ikke. Bremnes har funnet ut at kvinner som var brukere av hormonbehandling i overgangsalderen hadde høyere mammografitetthet enn kvinner som ikke var under slik behandling. Undersøkelser av hvilke typer hormoner som påvirket mammografitettheten, avdekket at det kun var behandling bestående av en kon- 8 nyheter

9 psykiatrien Dermed vil de i større grad være kommunehelsetjenestens ansvar. Pårørende Skjalg Holm er kanskje en av de som merker det sterkest når det psykiatriske tilbudet ikke strekker til. Ikke fordi han selv er syk, men fordi en i nær familie er det. Det er tilstanden til Holms sønn og den kampen de må føre i hverdagen som har gjort at han velger å si fra. Derfor har han engasjert seg på vegne av flere pårørende gjennom foreningen Mental Helse. Han spør nå om ikke fokuset og prioriteringene til de som styrer har blitt helt feil. Tromsøysundbrua fikk et høyt gjerde, men vi trenger mer enn et høyt gjerde, påpeker han. Han nevner spesielt at ordfører i Tromsø, Arild Hausberg, har reist ens ærend til Bodø for å forhandle fram en halv gynekologstilling. Det skjærer han dypt i hjertet at det nå er vedtatt å gjennomføre kutt i psykiatrien. Vi har hatt et inderlig ønske om at ting skulle bli bedre, men så skjer det totalt motsatte. Vi hadde jo noe på gang, men nå kommer altså kuttene, sier Holm. Han påpeker at en tredel av de som sliter med psykiske skader blir friske og får et bedre liv, men nå mener han det kan bli verre. Både for pasientene og de pårørende. De pårørende vil måtte slite enda mer, og vil bli belagt med mer ansvar. Vi kjenner jo dette på kroppen 24 timer i døgnet, sier han. Holm mener det allerede er for få tilbud til psykiske syke, og han er redd for at dette nå kan bli enda verre. De fleste av oss pårørende vet at tilbud i form av enkeltaktiviteter kan gjøre livet til både pasient og pårørende bedre, sier han. Skjalg Holm og Eli Solheim raser mot kuttene i psykiatrien. KOMPETANSESENTER I TROMSØ Rundt 100 mennesker møtte opp på Stortorget i Tromsø for å høre appellene mot kuttene. tinuerlig kombinasjon av østrogen og progesteron som førte til en klart høyere mammografitetthet. Hos kvinner som ikke var brukere av hormonbehandling i overgangsalderen, fant Bremnes en positiv sammenheng mellom mammografitetthet og nivået av insulin-liknende vekstfaktor I (IGF-I). Forskningen avdekket dessuten at kvinner som var aktive røykere, eller hadde sluttet å røyke for mindre enn 24 år siden, hadde klart lavere mammografitetthet enn ikke-røykende kvinner. Bremnes fant at jo mer kvinnene røykte, fakta Her kuttes det: Somatikk: millioner Psykiatri: millioner Serviceavdelinger:... 9 millioner Drift og eiendom:... 4 millioner Administrasjon:... 2 millioner jo lavere var mammografitettheten. Dette kan tyde på at den eventuelt kreftfremkallende effekt røyking har på brystvevet ikke går gjennom mammografitetthet. Yngve Bremnes (40) arbeider i dag som konstituert overlege ved kreftavdelingen på UNN, samt som førsteamanuensis II ved Institutt for samfunnsmedisin ved UIT. Doktoravhandlingen ble hovedfinansiert av Norske kvinners sanitetsforening, Helse Nord forskningsfond, og UIT. Veileder var Professor Inger Torhild Gram ved Institutt for samfunnsmedisin, UIT. Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! Skippergata 16 - Tromsø - Tlf E-post: Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. nyheter 9

10 Fokuserer på helsefagarbeidere Arbeidsgruppa for Helsefagutdanning,( PILA Gruppa). Fra venstre: Randi Irtun, Hanne Særmo, Einar Morvik, Tormod Aasland, Aslaug Laakso, Silje Bithammer, Lill-Vera Pedersen. Kari Wold var ikke tilstede da bildet ble tatt. For å komme eldrebølgen i forkjøpet, har ulike krefter gått sammen om å skaffe nok myke hender for fremtiden. Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen I februar 2006, var 379 av ca 450 hjelpepleiere i Helse Nord RHF, over 55 år. Behovet for rekruttering av helsefagarbeidere er stort, konstaterer seksjonsleder for kompetanseutvikling, ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tormod Aasland. Etter initiativ fra KS, HSH og NAVO, har man i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og utdanningsdirektoratet utarbeidet en ny utdanning for helsefagarbeidere som erstatter hjelpepleier utdanningen som var på tre år. Sammenliknet med andre helseforetak er UNN kommet langt i arbeidet med å få på plass den nye utdannelsen. Vi tror og håper at det nye utdanningsløpet for helsefagarbeidere, med to års teori og to års lønnet lærlingtid, vil hjelpe både rekrutteringen til yrket samt styrke den daglige driften, sier Aasland, og lister opp noen av fordelene med det nye utdanningsløpet: Rekruttering til eget fag Letter arbeidspresset på de andre ansatte Gir mulighet for kursing av øvrig personell, uten at det må leies inn vikarer Kostnader dekkes i stor grad ved at en ikke trenger å innkalle andre vikarer ved fravær Utgjør større verdiskapning enn det som står i læreplanen Skjerper andre ansatte Utdanner ungdom fra eget nærmiljø Nettverk Vi ligger veldig godt an i arbeidet med å få på plass et studieløp og et nettverk rundt studentene. Sykehusledelsen på UNN har tatt tak i saken, og sett de faglige og økonomiske fordelene gjennom statlige overføringer dette har for sykehuset. I samarbeid med kommunen og fagorganisasjonene har vi nå fått på plass et korps av veiledere og faglig ansvarlige for studentene. Det har vært en stor interesse for å bli veiledere, uttaler Randi Irtun i plangruppa for helsefagutdanningen. I tillegg til gleden av å lære opp de unge, får veilederne masse faglig påfyll. Det vil bli gitt anledning til at veilederne, på kostnadsfri og frivillig basis kan ta eksamen med 10 studiepoeng, på bakgrunn av kursene de tar for å bli veiledere. Det er godt å se at alle virker så motiverte, smiler Irtun. Fylkeskommunen dekker hele utdanningen av veiledere, legger hun til. I forkant Det er fint å få til slike små lysglimt som dette ser ut til være. Spesielt når man er i en presset situasjon økonomisk og tidsmessig, uttaler Aasland. Men det er når vi sliter mest at vi tar frem det beste i oss selv! Det er fort gjort å ikke tenke langsiktig i en presset situasjon, supplerer Irtun. Det enkleste hadde vært å rette all fokus mot de utfordringene vi har med daglig drift. Men det ville vært litt som å tisse i buksa for å få litt varme, humrer hun. Vi tar oss heller bryet med å strikke en genser. Om så barberer vi sauen! 10 nyheter

11 Rekruttjentene på plass Jill Vigdis Thomassen og Silje Bithammer er klare for å rekruttere unge mennesker til et yrkesløp som helsefagarbeidere. Det er i alle fall ingen fare for at menneskene vi rekrutterer til helsefagyrket skal bli arbeidsledige med det første. Behovene innen omsorgssektoren vil øke med årene, samtidig som et stort antall omsorgsarbeidere nærmer seg pensjonsalderen, påpeker Jill og Silje, begge hjelpepleiere tilsatt på UNN. De er spente og klare for markedsføringsjobben de skal gjøre i samarbeid med Tromsø kommune. Hovedsakelig skal de jobbe mot ungdomsskoler og videregående skoler i kommunen, der de vil presentere yrket for så mange potensielle omsorgsarbeidere som mulig. Vi har fått kjempegod respons fra de ulike rektorene og lærerne vi har vært i kontakt med, sier jentene. Nå er det bare opp til oss å presentere yrket på en så positiv måte som vi mener det er grunnlag for. To års utdannelse pluss to års praksis med lønn mener vi kan være et fristende utdanningsløp for mange. Dessuten tror vi det kan være fristende for mange å få prøvd seg i en jobb på et sykehus. Dersom man vil fortsette videre med noe annet, trenger man ikke å dra med seg store studielån etter å ha utdannet seg innen som helsefagarbeidere. Det er i alla fall ingen fare for at menneskene vi rekrutterer til helsefagyrket skal bli arbeidsledige med det første. Fra venstre: Jill Vigdis Thomassen og Silje Bithammer skal rekruttere ungdom til et yrkesløp som helsefagarbeidere. nyheter 11

12 reportasje Gunstig befruktning Jenny (1) er en ekstra stor gave for mamma Bente og pappa Bjørn Harald. Hun var ekstra etterlengtet da hun til slutt ble til ved hjelp av IVF en metode for kunstig befruktning. 12 reportasje

13 reportajse 13

14 Lille, blide Jenny. Jenny vet godt hvor pappas nese er. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Etter å ha forsøkt å bli gravid i vel fire år, oppsøkte Bente Solvang og Bjørn Harald Øvervold Kvinneklinikken ved UNN Tromsø. En måned etter at de startet med in vitro fertilisering (IVF), var Jenny på vei. Det er jo mye bra som lages i rør, spøker pappa, mens Jenny er propell nede på gulvet. Sjarmtrollet synes det er helt greit å være i fokus. Mellom barn blir til gjennom IVF-klinikken hvert år. Undersøkelser Man hører jo om kvinner som slutter med pillen, og blir gravide én måned etter. Men vi forsøkte i fire år, og resultatet var fruktesløst. Vi gikk da til fastlegen min, som etter hvert sendte oss videre til IVF. Ved IVF tok de oss veldig godt i mot, og vi følte at vi var i begivenhetenes sentrum hele tiden. Det å skulle påbegynne en behandling føltes som en naturlig vei videre for oss, forteller Bente. Ved IVF ble Bente og Bjørn Harald undersøkt på nytt, for å sjekke om det var noe i veien med genene deres, og også for å bestemme befruktningsmetode. En slik undersøkelse kan ta noe tid, en tid som viste seg å bli meget nervepirrende for paret. Det er jo mye bra som lages i rør. Bjørn Harald Øvervold Denne venteprosessen var veldig tung, og jeg ble veldig stresset og urolig hvis jeg tenkte for mye på utfallet. Det fins jo de som gjennomgår de maksimale tre rundene med befruktning, uten at det fører fram. Ville vi få det til? Vil man i så fall få en frisk unge? Jeg var jo rundet 30 da vi startet, noe som kan være uheldig for fosterets utvikling. Må vi vurdere adopsjon? Spørsmålene meldte seg uavlatelig, men jeg forsøkte å distansere meg fra alle problemstillingene. Vi gikk mange runder på disse spørsmålene, det var en mental bergog-dal-bane. Men vi hadde hele tiden en felles forståelse av at uansett om vi fikk barn eller ikke, så skulle vi fortsatt være sammen, sier Bjørn Harald. Hormonkur og humørsyke Heldigvis for paret, var resultatet av testene oppløftende, og Bente kunne begynne med hormonkuren. Denne kuren er obligatorisk for kvinnene, for å kunne lykkes med befruktningen. Da jeg begynte med hormonkuren fikk jeg beskjed om at humøret kunne bli veldig svingende, nærmest som en framskutt overgangsalder. Derfor fant jeg det naturlig å underrette kollegene mine om at jeg begynte med IVF. Dette var nok både for at de ikke skulle lide overlast for mitt humør, men også for at de skulle skjønne hva de eventuelle svingningene skyldtes, sier hun. Men emosjonene holdt seg forbløffende stabile, i hvert fall til å begynne med. Da var gleden over å være kommet i gang den dominerende følelsen. Fredag den 13. Vi satt oss ikke så veldig godt inn i selve IVF-prosessen på forhånd. Det ble med litt lesing på internett, og vi hørte på hva de på klinikken sa, og jeg lot meg bare flyte med. «Dette behøver ikke å gå bra», sa jeg hele tiden til meg selv, for på den måten å bli positivt overrasket hvis det gikk bra. Fredag den 13. januar 2006 var jeg innom klinikken, og de tok ut eggcellene, forteller hun. Påfølgende mandag ringte hun klinikken, og fikk et svar som gjorde henne engstelig. Eggcellene ville ikke dele seg slik de skulle, de fulgte ikke normal utvikling. Vi dro til klinikken på onsdag, da jeg egentlig skulle få satt inn egget. Da tenkte jeg utelukkende negativt, at alt var gått i vasken. Desto artigere var det da at det ene egget hadde kommet seg så langt som det skulle. Det var bare å «hive seg på benken», ler hun. Opp til naturen Å få satt inn eggcellene igjen, er slett ikke noen garanti for suksess, selv om det er vanlig å sette inn to befruktete celler. Dette ble også gjort med Bente, som var fullt klar over at det var andre krefter som bestemmer utfallet. På samme måte som ved naturlig befruktning, har man ingen garanti for at et befruktet egg betyr at man bærer fram et barn. Ting kan jo skje, og det er opp til naturen å bestemme utfallet, sier hun ettertenksomt. Og det var først når eggcellene var satt inn, at humøret virkelig ble labilt. Hun var sykemeldt fra jobben som bioingeniør ved blodbanken på UNN den dagen eggcellen ble satt inn. Hun jeg jobbet med på lab`en fikk nok gjennomgå litt. Jeg var veldig innesluttet en periode, forteller Bente. Full åpenhet Ved siden av at kollegene fikk vite om 14 reportasje

15 Hele familien samlet i stua. spenningen, ble også familie og venner brakt på det rene med hva som var på gang. Vi tenkte på det allerede da vi gikk til klinikken første gang, hvordan vi skulle opptre overfor slekt og venner. Vi leste om ei dame som forsøkte å skjule det som foregikk, og fant fort ut at vi ikke ville ha det sånn. Dette var på en måte for å hjelpe oss selv. De rundt oss skjønte at humøret kunne være litt opp og ned, samtidig som vi alltid hadde noen å prate med hvis vi trengte det. Det var en veldig grei beslutning, sier Bente. Samtidig skal denne åpenheten også gjelde overfor datteren vår, vi skal fortelle hvordan hun ble til, når den tid kommer. Kanskje er det slik at om 20 år, så er kunstig befruktning den vanligste måten å bli gravid på, spår Bjørn Harald, mest på spøk. Dramatikk i februar En drøy måned etter at de befruktede eggcellene var satt inn, opplevde hun ei skremmende blødning. Hun tok kontakt med klinikken og ble undersøkt med ultralyd. Alt var heldigvis i orden. Skrekken satt imidlertid i ei stund etter. Etter dette ble jeg sykemeldt i ei uke, hvor jeg var skikkelig redd for at ting skulle gå dårlig. Presset føltes så stort, siden vi hadde forsøkt i så mange år. Skulle noe skje, hadde vi bare to forsøk igjen. Disse tankene surret i hodet uten stans, i tillegg til at jeg var veldig hormonell. Det var en veldig tung kombinasjon å forholde seg til, erkjenner hun. Dette var også den tøffeste tiden for meg. Jeg hadde gjort min del av jobben, nå ble jeg satt helt på sidelinjen. Det gikk litt hett for seg på hjemmebane noen ganger, utløst av stress og bekymring, supplerer Bjørn Harald. Aldri ro Å slå seg til ro med at alt var i skjønneste orden, kom altså ikke naturlig for paret. Hendelsen satt lenge i, og tiden framover ble preget av en ulmende følelse av aldri å være sikker på et heldig utfall. Forhåndsregler ble tatt. Husker du at du ikke fikk lov til å gå tur med hunden de første 3 månedene, spør Bjørn Harald og ler? Ja, det ble så vanskelig å skulle ta det til seg at jeg var gravid. Uroen var tilstedeværende hele tiden. Vi snakket mye om det, og hvordan vi sa «nå har det gått tre måneder, nå er vi litt sikre», til «nå har det gått seks måneder, nå er vi sikrere». Ny bevissthet Kanskje er følelsen av å ha fått barnet Det var vanskelig å ta det til seg at jeg var gravid. Bente Solvang i gave større ved kunstig befruktning? Ja, det kan føles litt sånn, i hvert fall til en viss grad, mener barnefaren, men Bente er ikke helt enig. Etter at eggcellene er satt inn, følger man et normalt graviditetsforløp. Eneste forskjellen er at man vet at man er gravid fra dag én, noe som aldri er gitt hvis man blir naturlig befruktet. Jeg tror ikke det er mulig å skulle sammenligne vår følelse da barnet kom, med andre foreldres. Det er verken større eller mindre risiko for komplikasjoner når cellene er på plass med kunstig befruktning, så det er jo som en hvilken som helst graviditet. Vi hadde ei veldig fin jordmor som gjorde meg veldig bevisst på at kroppen min var skapt for graviditet, noe som hjalp meg veldig. Voksne foreldre = gode foreldre? Bjørn Harald er nå over 40, mens Bente er over 30. Jeg var jo godt voksen når vi begynte å prøve, og det kan ha være grunnen til at vi måtte få hjelp. Man blir mindre fruktbare med alderen, og i dag venter jo mange relativt lenge med å få barn. Men vi synes det er helt greit, det er godt å få barn i voksen alder. Vi er roligere nå, og setter man først barn til verden, bør man ha god tid til dem, sier Bjørn Harald. Barnet på magen Lille Jenny Kristine kom til verden 18. oktober Det var et så utrolig øyeblikk. Å se at det var ei frisk jente, var verdt hele den lange ventetida, og alle de skremmende tankene. Vi var så utrolig lettet! Ja, det var helt vanvittig. Når jeg holdt Jenny i hendene da, og når jeg ser henne nå, blir det stresset vi gjennomgikk helt glemt. Vi gjør det gjerne igjen, sier Bjørn Harald og ser lurt på Bente. reportajse 15

16 Barnearbeid Martha Hentemann og de andre ansatte ved IVF-enheten ved UNN Tromsø behandler cirka 300 par i året som sliter med å bli gravide. Rundt prosent av disse parene får sin drøm oppfylt. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Noen blir lett gravid, mens andre ikke blir det. Cirka 40 prosent av de som kommer hit, blir ikke gravide. Vi skulle ønske vi fikk alle gravid, sier Hentemann, lege ved IVF. Alder er viktig Det er en kvinnes alder som er den mest kritiske variabelen for om en befruktning skal bli vellykket. Kvinnens alder er en veldig viktig faktor, mens mannens alder har en litt mer underordnet rolle. Det opereres med en aldersgrense på 40 år for kvinner ved kunstig befruktning, rett og slett fordi de som er eldre har for liten sjanse til å bli gravide. Likevel ser vi at det kommer flere og flere eldre par til oss her på Kvinneklinikken. Gjennomsnittet for kvinnene er vel rundt 34 år, forteller Hentemann. Ny bevissthet Parene som søker hjelp ved IVF-enheten har det til felles at de har prøvd mellom ett og to år på å bli gravid. For 10 år siden hadde parene gjerne prøvd mellom tre og fem år på det samme. Hentemann mener endringen skyldes hovedsakelig to ting; bevissthet og bestemthet. Det har blitt en ny bevissthet rundt mulighetene som fins hvis man vil ha hjelp. I tillegg tror jeg at flere vil bli gravide veldig raskt etter at de har bestemt seg for å prøve. Hvis det ikke skjer noe ganske raskt, søker de hjelp for det, uten at jeg sier at de gjør det for raskt, sier hun. Lang prosess Etter at kvinnen har blitt behandlet med forskjellige hormoner for å få frem flere eggposer, blir eggene hentet ut gjennom et rask inngrep under ultralydkontroll. Det tar ca 15 minutter. Samme dag må mannen levere en sædprøve. Etter dette brukes to hovedmetoder i laboratoriet. Enten legger man eggcellene og sædcellene sammen i små skåler og lar det befrukte seg selv, in vitro fertilisering (IVF). Den andre metoden brukes ved dårlig sædkvalitet, hvor en sædcelle må sprøytes inn i en eggcelle ved hjelp av et spesielt mikroskop, kalt mikroinseminasjon, ICSI. Deretter ligger de befruktete eggene mellom tre og fem dager i varmeskap og det beste blir satt inn i livmoren. Hvis man har flere gode embryo fryses dem ned for senere bruk. Demografisk utfordring Jordmor Randi Sørli ved IVF-enheten roper et lite varsko: Hvert eneste barn som blir født i Norge spiller en meget viktig rolle. Vi skulle faktisk hatt flere barnefødsler, hvis ikke kan det bli en ujevn demografisk utvikling i årene framover. Mange ser så friske og ungdommelige ut i dag, og venter lenge med å få barn. Men den biologiske klokka tikker og går uansett, sier hun. Og med det kan man minne om at IVF-enheten har 3 måneders ventetid. fakta n IVF, in vitro fertilisering, er den vanligste metoden for kunstig befruktning n Kvinneklinikken ved UNN Tromsø har behandlet rundt 5000 kvinner siden starten i 1984 n På verdensbasis har over 1 million barn kommet til verden ved hjelp av kunstig befruktning n Prisen parene må betale for tre behandlinger, overstiger ikke kroner n De viktigste årsakene til at noen par har vanskeligheter med å få barn, er tette eggledere og/eller dårlig sædkvalitet n En lovpålagt, nedre aldersgrense går ved 25 år for par som ønsker behandling ved IVF-enheten. Martha Hentemann (t.v.) og bioingeniør Sissel Anne Hansen ved inkubatoren på Kvinneklinikken. Inkubatoren (innfelt) holder en temperatur på 37,5 grader, for optimale forhold for befruktning av eggcellene. Bioingeniør Inger Olaussen med et prøverør. Det skal opplyses at ingen celler er på plass i røret, bare et standardserum. 16 annonse reportasje

17 annonse 17

18 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Nord 2 vant arbeids Tre UNN-avdelinger vant arbeidsmiljøprisen for 2007, Nord 2 var en av dem. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Allmennpsykiatrisk avdeling post Nord 2 og medisinsk intensiv, som begge sorterer under UNN Tromsø, vant sammen med anestesiavdelingen fra UNN Harstad. Til konkurransen var det kommet inn åtte forslag, og de tre vinnerne vant kroner hver til arbeodsmiljøtiltak. Vi har hatt fokus på HMS over flere år, og systematisk HMS-arbeid var et av kriteriene for å sende inn søknad til konkurransen, sier leder ved Nord 2, Frøydis Sommerseth. Hele personalgruppa med Fra arbeidsmiljøutvalgets begrunnelse heter det blant annet at: «arbeidsmiljøarbeidet er en integrert del av drifta», samt at de tre avdelingene «har gjennomført tiltak utover det som er minstekravet». Hele HMS-gruppa har deltatt på grunnopplæring i HMS. Opplæringa har gjort oss mer bevisst på viktigheten av systematisk HMS-arbeid blant annet gjennom faste møter, handlingsplan og virksomhetsbeskrivelse. Vi har jobbet mye for å integrere dette arbeidet i posten, sier Trine Merete Hansen ved Nord 2. I tillegg har posten gjennomført arbeidsmiljøkartlegging, hvor alle ansatte har vært delaktig i tiltaksarbeidet. Slik har alle fått et forhold til HMSarbeid og utvikling av et godt arbeidsmiljø, supplerer Sommerseth. Et LØFT for Nord 2 Nord 2 har siste år hatt fokus på LØFT Løsningsfokusert tilnærming, hvor man tenker mer på muligheter enn begrensninger. Man kan enten velge å fokusere på at man har et høyt sykefravær på en gitt arbeidsplass, eller fokusere på de som faktisk er på jobb. Det er en hel rekke ressurssterke mennesker som jobber her, så man bør fokusere på det man får til og at den enkelte får brukt sin kompetanse og trives på jobb, slår Sommerseth fast. LØFT- tilnærming har også blitt benyttet i sykefraværsoppfølging av ansatte. Videre har posten deltatt i prosjekt Arbeidsglede og Gravideprosjekt i regi av Seksjon for Arbeidsmiljø. Resultatet? Hva har da et slikt fokus på HMS-arbeid og inkludering av hele personalgruppa å si for arbeidsmiljøet? Ansatte uttrykker at de er mer fornøyd med å være på jobb, sier Sommerseth. Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging og et økt fokus på HMS-arbeid, har ført til et bedre behandlingstilbud for pasientene og et godt arbeidsmiljø for personalet. Det er så snart å skylde på ledelsen, eller dårlig økonomi når ting ikke går på skinner. Man må bli flinkere til å tenke på hva den enkelte selv har ansvar for og kan bidra med, skyter Trine Merete Hansen inn. Og pengene, hva skal de brukes til? Vi tenker å arrangere nytt LØFTkurs for alle ansatte, men vi tar en beslutning etter styremøtet på UNN 6. februar hvor Nord 2`s fremtid blir avklart, sier Frøydis Sommerseth. Jeg må berømme alle på avdelingen. Vi har jobbet skikkelig godt, særlig det siste året, sier postleder ved Nord 2, Frøydis Sommerseth. Foran f.v. miljøterapeut og HMSleder Trine Merete Hansen og fagkonsulent Yvonne Solli Larsen. Bak f.v. Frøydis Sommerseth og ergoterapeut May-Britt Klaudiussen. 18 nært & nyttig

19 Tips oss! / miljøpris Avslutningsseminar for pengene: Etter at styret besluttet å lage en helt ny subakuttpost, vet Frøydis Sommerseth (bildet) hva de skal bruke prispengene til. Det blir nok et avslutningsseminar, opplyser hun. Den nye posten skal være en realitet så tidlig som 16. april, og rammebetingelsene for posten, blant annet hvor mange senger og ansatte det skal bli, er nå under planlegging. På sikt vil nok noen ansatte måtte slutte, og da i første rekke de som ikke har fast jobb, sier Sommerseth. Ledige stillinger ved UNN TROMSØ SYKEPLEIERE, Hjertemedisinsk avdeling. Faste stillinger og vikariater. Kontakt: Ann Jorunn Johansen, tlf , Unni Lorentzen, tlf AVDELINGSSYKEPLEIER, Hjertemedisinsk avdeling. Vikariat. Kontakt: Ann Jorunn Johansen, tlf STATISTIKER/EPIDEMIOLOG, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Fast stilling. Kontakt: Trine Magnus, tlf , Gro K. Rosvold, tlf LEDER, Spesialpsykiatrisk avdeling Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Fast stilling undervisningsprogrammet Vivat. Kontakt: Hans Lander, tlf , Aud karin Bjørn, tlf SPESIALKONSULENT, Spesialpsykiatrisk avdeling Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Fast 50% stilling undervisningsprogrammet Vivat. Kontakt: Hans Lander, tlf , Aud Karin Bjørn, tlf FAGBIOINGENIØR, Nukleærmedisin. Vikariat. Kontakt: Knut Mindeberg, tlf SEKRETÆR, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Fast stilling. Kontakt: Ruth Jenssen, tlf SYKEPLEIER/VERNEPLEIER, Rusklinikken. Fast stilling. Kontakt: Vår Benum/Vibeke Waage, tlf ASSISTENT, Intensivseksjonen. Vikariat inntil 50%. Kontakt: Inger Endresen, tlf , Gunn Evy Håkaby, tlf PSYKOLOG/PSYKOLOGSPESIALIST, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Vikariater, Tromsø og Storsteinnes. Kontakt: Unni Holand, tlf RENHOLDER, Rusklinikken. 2 halve midl. Stillinger. Kontakt: Asbjørg Nilsen, tlf FAGBIOINGENIØR OG OVERBIOINGENIØRER, Avd. for mikrobiologi og smittevern. Vikariater. Mulighet for VIKARIAT som bioingeniør v/internt opprykk. Kontakt: Kristin Hauan, tlf FERIEVIKARER, AMBULANSETJENESTEN, Vi har behov for ferievikarer til 32 ambulansestasjoner i hele UNN-området. Se for nærmere informasjon, eller ta kontakt på tlf (Tromsø), eller tlf (Harstad). RUS- OG SPESIALPSYKIATRISK KLINIKK: Fast stilling som Miljøterapeut/ sykepleier/vernepleier. Fast 75% stilling som miljøterapeut. Kontakt: Martin Kvalnes/Rita Helle, tlf RUS OG PSYKIATRIPOSTEN: Fast stilling som Psykiatrisk sykepleier/ sykepleier/vernepleier. Fast 77% og 80% nattstillinger som sykepleier/miljøterapeut. Kontakt: Nina Barth Karlsen, tlf , Kristin Johannessen, tlf MELLOMVEIEN BO- OG REHABILITERINGSSENTER: Sykepleiere, helgevakter, kjøkkenseinvakt og x-vakter. Kontakt: tlf / Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på evt. nært & nyttig 19

20 Forbereder ny organisering Fullt opp av korridorpasienter i en avdeling, samtidig med at andre avdelinger ved UNN har ledige senger, er et problem som bør kunne løses ved annerledes organisering. Tekst og foto: Oddny J. Johnsen En egen arbeidsgruppe under LUO bereder grunnen for nye tankemåter ved UNN. Gruppen skal se på muligheten for å danne egne senge- og poliklinikkenheter og på den måten gjøre det mulig å koordinere og benytte ressursene mer fleksibelt. Nye Ahus har gått så langt som å definere sykepleietjenesten som en egen divisjon, og har bygget sykehuset blant annet med tanke på å koordinere pleieressursene best mulig. Prøveprosjekt Vi skal ikke bestemme eller vedta noe her i arbeidsgruppen, men vi skal gjøre en utredning og legge fram forslag til en eller flere modeller som kan prøves ut ved UNN. Vi har nilest høringsuttalesene og så langt vi kan se er ingen uenige i at UNN per dato har for dårlig koordinering av ressursene sine, forklarer prosjektmedarbeider Hege Andersen. Uenigheten består i hva som er løsningen. Arbeidsgruppen som skal foreslå prøveprosjekt består av to overleger, to oversykepleiere og to kontorledere i tillegg til Andersen og Marit Lind som er gruppens leder. Målet er å belyse alle sider av saken, og identifisere fordeler og ulemper ved aktuelle organisasjonsmodeller. Andersen er statsviter og har bakgrunn som utreder fra Sosial- og helsedepartementet. Hun er for tiden sekretariatet i to av undergruppene i LUO. Den andre tar for seg stabs- og støttefunksjonene i de nye klinikkene (se egen sak). Mer generalister Mange har en begrunnet frykt for endringen i organisering til større enheter. Sykepleierne ved UNN, som over år har blitt mer og mer spesialister på sine felt i mindre avdelinger, må ved en slik ny organisering ta i bruk mer av sin generelle kompetanse i tillegg til den spesielle Ved Ahus løser de det ved at sykepleierne er ansatt 80 prosent i egen avdeling og 20 prosent som generalist. Poenget må være at alle er trygge på de oppgavene de kan bli satt på, og ikke minst at pasientene alltid føler seg trygge, sier Andersen. UNN skal ikke tilbake til store sovesaler, og sykehusets svake økonomi gjør det foreløpig umulig å tilpasse bygningsmassen fullt ut til ny organisering. Derfor er det når det gjelder oversikt og koordinering de største gevinstene kan hentes. Kom med innspill! På intranett og over e-post er det fortsatt åpne linjer inn til LUO. Vi vet at det finnes masse meninger omkring organisering internt ved UNN. Mange har også jobbet ved andre sykehus og kan rapportere om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Vi trenger å få kjennskap til denne kompetansen blant de ansatte, understreker Andersen. Arbeidsgruppen skal levere sitt forslag til direktøren den 11. april. Før den tid skal de blant annet til Danmark på studietur ved to sykehus som har annerledes 20 nært & nyttig

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat:

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat: Utvalgets sammensetning og aktivitet Fra 2008 har Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak hatt ett brukerutvalg, som har fått navnet Brukerutvalget UNN HF. Det er også gjennomført endring i utvalgets

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Onsdag 31. januar 2007 klokken 10.00 Møtested: Administrasjonens møterom, UNN HF Til

Detaljer

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Innlegg ved Helse-Nords DPSkonferanse 29.10.09 Magnus P. Hald Allmennpsykiatrisk klinikk

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Møteprotokoll. Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid: Fredag 21. desember 2001 Møtested: Administrasjonens møterom, D1 707

Møteprotokoll. Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid: Fredag 21. desember 2001 Møtested: Administrasjonens møterom, D1 707 Møteprotokoll Til: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid: Fredag 21. desember 2001 Møtested: Administrasjonens møterom, D1 707 Til stede: Bjørn Kaldhol, styreleder Wenche Poppe, nestleder

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2009. Brukerutvalget UNN HF. Godkjent i Brukerutvalgets møte 11.03.10

Årsrapport 2009. Brukerutvalget UNN HF. Godkjent i Brukerutvalgets møte 11.03.10 Årsrapport 2009 Brukerutvalget UNN HF Godkjent i Brukerutvalgets møte 11.03.10 Utvalgets sammensetning og aktivitet Brukerutvalg UNN HF ble oppnevnt av styret 17.12.07 etter forslag fra brukerorganisasjonene.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE MØTEPROTOKOLL STYRET VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Styre: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Møtetid: Fredag 16. juni 2006 Møtested: Rundhaug gjestegård Til stede: Forfall: UNN HF: Johan

Detaljer

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: 28.11.2013 kl. 09:00-14:00 Møtested: Tilstede: Administrasjonens møterom, D1-707, UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle, Britt-Sofie Illguth, Tone Tobiassen,

Detaljer

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget.

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. INTERN UTLYSNING Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. Ansatte med mulig rettskrav* til stillingene må melde sitt

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Først en unnskyldning og endring av tittel på mitt innlegg.

Først en unnskyldning og endring av tittel på mitt innlegg. Først en unnskyldning og endring av tittel på mitt innlegg. «Fra minimal og «nød-dreven» samhandling - på vei motreell samhandling i det akutte psykiske helsevernet i opptaksområdet til Avdeling Sør ved

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner?

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Hva Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Magnus P. Hald senterleder/avd.overlege Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy, UNN Disposisjon Psykiatrisk senter

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010.

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 024/11 O Årsmelding 2010 for Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Arkivsak

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Sak nr.: Tekst: Ansvarlig: 45/2012 Godkjenning av referat av 20/6-12 Godkjent.

Sak nr.: Tekst: Ansvarlig: 45/2012 Godkjenning av referat av 20/6-12 Godkjent. Godkjent 6/9-12 REFERAT Møtetema: Brukerrådet i klinikken Referent: Kirsten Krogh Hansen Dato møte: 22. august 2012 Møtetid: 09.00-14.00 Sted: Sognsvannsveien 63 Tilstede: Erik Torjussen, Lill Ann Welhaven

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Side 1 av 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Individuell plan (IP) = brukers plan

Individuell plan (IP) = brukers plan Individuell plan (IP) = brukers plan Kjapp innføring for fagfolk og brukere 2 Innhold: Innledning Hva er Individuell plan? Hvordan komme i gang? Det handler om samarbeid! Ordene har makt Gode spørsmål

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Møtedato: 07.04.2015 Møtets varighet: Kl. 10.30-15.30. Saksnr.: 12/15-16/15 Arkivsak: 14/9645-6. Møteleder: Bjørn P.

MØTEPROTOKOLL. Møtedato: 07.04.2015 Møtets varighet: Kl. 10.30-15.30. Saksnr.: 12/15-16/15 Arkivsak: 14/9645-6. Møteleder: Bjørn P. Sentral stab Fagavdelingen Seksjon for helsefag MØTEPROTOKOLL Utvalg: Brukerutvalget Møtedato: 07.04.2015 Møtets varighet: Kl. 10.30-15.30. Saksnr.: 12/15-16/15 Arkivsak: 14/9645-6 Møteleder: Bjørn P.

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Infertilitet - fra diagnose til behandling

Infertilitet - fra diagnose til behandling Infertilitet - fra diagnose til behandling ASSISTERT BEFRUKTNING ASSISTERT BEFRUKTNING LOV 2003-12-05 nr 100: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknololgi m.m. (Bioteknologiloven) Astri Wold Avdelingsbioingeniør

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Bodil B. Nilsen, prosjektkoordinator Psykisk helse og rus. Marianne Holmesland, Prosjektkoordinator

Bodil B. Nilsen, prosjektkoordinator Psykisk helse og rus. Marianne Holmesland, Prosjektkoordinator RS HELSENETTVERK LISTER Fyrtårn Velferdsteknologi og Telemedisin Referat Fagutvalg Møtedato 22.01.15 Møtested Hægebostad Møte tidspunkt 09.30 14.00 Til stede Cecilie Karlsen, prosjektleder Camilla Gabrielsen,

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 28. april 2014 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Per Skaugen Bleikelia Nina

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer