PROSJEKTET "REDUSR STØYEN I BARNEHAGEN" EVALUERINGSRAPPORT. Nes kommune, Etat for skole og barnehager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTET "REDUSR STØYEN I BARNEHAGEN" EVALUERINGSRAPPORT. Nes kommune, Etat for skole og barnehager"

Transkript

1 PROSJEKTET "REDUSR STØYEN I BARNEHAGEN" EVALUERINGSRAPPORT Nes kommune, Etat for skole og barnehager 1 1, c Prosjektslutt: Mai 2008 Evalueringsrapport: September 2008

2 INNHOLD 1. Bakgrunn for prosjektet Side 3 2. Formålet med prosjektet Hovedmål Delmål 4 3. Beskrivelse av prosessen Forankring Organisering av prosjektet Hovedprosjektgruppe og delprosjekter Prosess til Beskrivelse av tiltakene i hovedprosjektet Utarbeide prosjektplan Tiltaksbank Kommunale bygg Informasjonsfolder "Chatter-tracker" Beskrivelse av mål og tiltak i delprosjektene Auli barnehage 12 5,2 Fjellfoten barnehage Skogbygda barnehage Svarverud barnehage Sølvvirke barnehage Åpen barnehage/familiens hus Tiltak bygg Oppsummering Evaluering av prosjektet Evaluering av prosessen Spørreskjema om prosessen Ansatte, m/ oppsummering Spørreskjema om prosessen Styrerne, m/ oppsummering Evaluering av mål - I hvilken grad har prosjektet "Redusr støyen i barnehagen" oppnådd målsetningene? Delmål/Ønskede bieffekter Rapport etter støymålingene m/ oppsummering Sykefraværsutvikling m/ kommentar/oppsummering Økonomi Hvordan videreføre gode erfaringer til varige driftsformer i barnehagene? Vedlegg - Prosjektplan - "Tiltaksbank" - Tiltaksplan bygg 2

3 1. Bakgrunn for prosjektet Arbeidstilsynet gjennomførte i oktober 2005 tilsyn ved Svarverud barnehage. Hensikten var å informere om helsefarlig støy og kontrollere om barnehagen har iverksatt systematiske tiltak for å sikre de ansatte mot støybelastning på arbeidsplassen. I tilsynsrapporten etter besøket (desember 2005) ble det gitt varsel om pålegg som også ville gjelde alle de kommunale barnehagene dersom det ikke var blitt gjennomført målinger av støynivået i barnehagene eller kunne dokumentere at støynivået lå innenfor gitte grenseverdier i hht forskrift "Vern mot støy på arbeidsplassen". Pålegget var tredelt: 1. Barnehagene skulle gjennomføre støymålinger 2. Barnehagene skulle vurdere de ansattes støybelastning 3. Barnehagene skulle utarbeide en tidfestet plan for å redusere støybelastningen av de ansatte Definisjonen på støy er uønsket lyd. I tillegg til hørselsskade, kan støy også gi kroppslige virkninger i form av tretthet, stressfølelse, muskelspenninger samt redusert humør og trivsel.. Disse kroppslige virkningene er subjektive og kan opptre selv om støyen ikke er hørselsskadelig eller er over normene i Arbeidsmiljøloven. Det er også individuell variasjon i hvor mye støyeksponering mennesker tåler før det oppstår skader. Støy virker negativt inn på barnas konsentrasjonsevne og forsinke problemløsning og læreevne. Støyen forstyrrer kommunikasjon og delaktighet i sosiale sammenhenger (Utdrag fra rapporten etter andregangs støymålinger, Dag Bjørnseth ved Solheim HMS). De første støymålingene ble gjennomført i alle barnehagene i perioden januar til mars Målingene ble gjennomført av Dag Bjørnseth ved Solheim HMS (En samarbeidspartner til Nes HMS-Senter Nå HMS-senteret Øvre Romerike). Resultatet totalt sett for alle barnehagene viste for høye verdier i hht forskriften. Ideen om et felles prosjekt for videre oppfølging av pålegget gitt av Arbeidstilsynet startet sommeren I samråd med rådmannen, skolesjefen, barnehagestyrerne og fagansvarlig for barnehagene utarbeidet HMS-koordinator for skole og barnehageetaten en prosjektskisse til prosjektet "Redusr støyen i barnehagen". Arbeidstilsynet ble orientert om prosjektet i september Oppstarten av prosjektet ble satt til oktober Hovedtanken med å gjennomføre et prosjekt, var at alle de kommunale barnehagene hadde et felles utgangspunkt og målsetning Iverksette tiltak for å redusere støypåvirkningen av de ansatte. Resultatet av støymålingene viste at tiltak måtte iverksettes og med felles målsetting om å redusere støyen i barnehagene, kunne dette løses gjennom et felles prosjekt. 3

4 2. Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet har vært å finne fram til tiltak som kan bidra til at støyeksponeringen de ansatte påvirkes av gjennom arbeidsdagen reduseres. Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen beskriver i 1 at arbeidsgiver plikter å "...sikre at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår når arbeidstakerne utsettes for støy, og at sjenerende støy motvirkes". Å gjennomføre et prosjekt er i seg selv, er en lang prosess som alle involverte skal i gjennom. Derfor vil også en viktig del av prosjektevalueringen være en vurdering av prosjektprosessen (Kap. 6.) 2.1 Hovedmål "Redus& støyen i barnehagen" er et prosjekt med hovedmål å redusere støyen i de kommunale barnehagene. Kilden til støy kan være så mangt og hovedhensikten er å tilrettelegge arbeidsdagen mot redusert støypåvirkning og eventuelt eliminere en del av støykildene. 2.2 Delmål Når fokus skulle bli rettet på hovedmålet, ble det forventet at det skulle oppstå flere positive bieffekter av prosessen i barnehagene. Aktivitetene og tiltakene som skulle iverksettes i barnehagene skulle bidra til at vi kunne realisere andre gevinster i tillegg til å holde fokus på redusert støy. Delmålene for prosjektet ble følgende: Utnytte prosjektet som en positiv prosess - Øke medarbeidertilfredsheten og trivselen i barnehagen ved økt fokus på bedre arbeidsmiljø gjennom redusert støy Kompetanseheving i arbeidsmiljø for alle ansatte i barnehagene - Bevisstgjøring gjennom utviklingsarbeid/systematisk HMS-arbeid. Redusere sykefraværet Hindre utstøting av ansatte (uføretrygd/førtidspensjonering) Kollektivt medlemskap i bedriftshelsetjenesten for alle ansatte Øke kvalitet på tjenesten ved at brukerne blir enda mer fornøyde Ut fra hovedmålsettingen har den enkelte barnehage selv definert sine egne mål/delmål i prosjektet. Prosjektet skal være en prosess som barnehagene selv driver fremover der resultatet forhåpentligvis ender opp i flere positive bieffekter for den enkelte barnehage. Overordnet for prosjektet er at det er den enkelte barnehage som skal holde prosjektet i gang og det er derfor de som må definere sine egne mål i prosjektet. Derfor henvises også delmålene i prosjektet til den enkelte barnehages egne handlingsplaner. 4

5 3. Beskrivelse av prosessen 3.1 Forankring Prosjektet har i oppstartsfasen og gjennom hele prosjektperioden vært forankret hos rådmannen/skolesjefen og personalsjefen. De har jevnlig blitt oppdatert status i prosjektet gjennom referater og samtaler/møter. Prosjektgruppens koordinator har rapportert til etatssjef for skole og barnehager og personalsjef. En viktig del av prosjektet har også vært forankringen av prosjektet i hver enkel barnehage. Selve prosjektprosessen barnehagene skulle igjennom, skulle være en viktig del av prosjektgjennomføringen for å oppnå målsetningene barnehagene satte seg. Styrer og verneombud måtte derfor så tidlig som mulig i prosjektet informere og motivere de ansatte til gjennomføringen av prosjektet. 3.2 Organisering av prosjektet Hovedprosjektgruppe og delprosjekter Etter at det ble bestemt at prosjektet skulle iverksettes, ble det etablert en hovedprosjektgruppe og delprosjektgrupper. Organiseringen av prosjektet ble dermed plassert på to plan; I en overordnet hovedprosjektgruppe som skulle koordinere og samordne gjennomføringen av prosjektet og med underliggende delprosjekter som besto av hver enkelt barnehage. Intensjonene har hele tiden vært at dette skulle være at et prosjekt drevet frem av barnehagene med støtte og koordinering fra hovedprosjektgruppen. Hoved ros.ekt ru en Hovedprosjektgruppen har siden oppstarten i oktober 2006 bestått av følgende personer: Eva Hammeren, styrer Auli barnehage Ann-kristin Andreassen, VO Auli barnehage Anne Birgit Aandstad, styrer Fjellfoten barnehage (Til 31/7-07) Katrine Karlsen, styrer Fjellfoten barnehage (Fra 1/8-07) Torild Brynildsen, VO Fjellfoten barnehage Berit Smedsrudhagen, styrer Skogbygda barnehage (Til 31/7-07) Tone Svendsen, styrer Skogbygda barnehage (Fra 1/8-07) Turid Solberg, VO Skogbygda barnehage (Til 31/7-07) Lena Veland, VO Skogbygda barnehage (Fra 1/8-07) Kari Mette Heinonen, styrer Svarverud barnehage Jadranka Kuburic, VO Svarverud barnehage Grethe Skårerhøgda, styrer Sølvvirke barnehage Tone Scharning, VO Sølvvirke barnehage Mona Kristiansen Åsberg, pedagogisk leder Åpen barnehage (Til 31/7-07) Nina Bråthen, pedagogisk leder Åpen barnehage (Fra 1/8-07) 5

6 Stine Hofseth, fagleder barnehage Nes kommune Inger Lise Granslåen, daglig leder HMS-senteret Øvre Romerike Karianne Sagen, hovedverneombud Nes kommune (Til 31/12-07) Kjersti Aanrud Dalen, hovedverneombud Nes kommune (Fra 1/1-08) Erik Bjørnstad, HMS-koordinator (Prosjektkoordinator/prosjektleder) Etat for skole og barnehager Med felles utgangspunkt og målsetting om redusert støy i barnehagene, ble tanken om et felles prosjekt skapt. Hovedprosjektgruppen mente at et felles prosjekt gjorde det lettere for den enkelte barnehage å følge opp påleggene gitt av arbeidstilsynet. Del ros'ekt ru ene Hver barnehage har gjennomført et eget delprosjekt utviklet av de ansatte. Delprosjektgruppene har blitt ledet av styrer i nært samarbeid med verneombudet. Verneombudet i den enkelte barnehage har vært en støttespiller for styrer og en pådriver i prosjektarbeidet. Begynnerfasen av prosjektet ble derfor viktig - For å lykkes måtte også de ansatte involveres og medvirke i delprosjektet slik at et eierforhold ble skapt. Det har vært styrers oppgave å bidra til at "trykket" holdes oppe i den enkelte barnehage gjennom informasjon til ansatte, utarbeide delprosjektplaner, møteplaner, gjennomføre ulike aktiviteter/iverksette tiltak, gjøre opp status m.m. som kunne bidra til å sikre måloppnåelse. Fem av barnehagene har lik intern organisering i forhold til personell og avdelinger. Den sjette barnehagen, Åpen barnehage i Familien Hus, har en annen organisering der person er ansatt til å organisere en barnehage med barn med tilhørende foreldre. Barnehagen blir ledet av virksomhetsleder (Virksomhetsleder Familiens Hus) som i tillegg har en pedagogisk leder/fagansvarlig for Åpen barnehage som har ansvaret for den praktiske tilrettelegging i barnehagen. Pedagogisk leder er medlem av hovedprosjektgruppen. I den åpne barnehagen blir derfor samspillet med foreldrene enda viktigere da de er en del av barnehagen i åpningstiden (Foreldrene skal være der sammen med barna). Radmann Skolesjef Personalsje Hoved- prosjekt- gruppen Delprosjekt Delprosjekt Delprosj ekt Del prosj ekt Delprosj ekt Delprosj ekt Auli bhg Fjellfoten Skogbygda Svarverud Solvvirke Åpen bhg. bhg bha bhg bhg Fam. hus 6

7 3.3 Prosess til Hovedprosjektgruppen så fort at prosjektskissens målsetting om å la prosjektet vare til mars 2007, ikke ville holde. Allerede i desember 2006 så man at tidsskjemaet ville sprekke. Ønske var at hvis man først skulle kjøre et prosjekt for alle barnehagene, måtte det gjennomføres på en ordentlig måte med nok tid til disposisjon. En annen faktor som påvirket beslutningen om å utvide prosjektets levetid, var at støymåling nummer to skulle (burde) gjennomføres på samme tidspunkt av året som første måling, dvs i perioden januar til mars/april. Dersom dette skulle la seg gjennomføre, måtte dette gjøres i nevnte måneder i 2007 Før tiltak ble iverksatt. Hovedprosjektgruppen valgte derfor å la prosjektperioden være fra oktober 2006 til mai Hele prosessen skulle foregå i fire faser som indikerte tidsperioder og milepæler: Fase 1 Oktober 2006 til 'anuar 2007; I denne første fasen skulle all planlegging av prosjektet utføres. Hovedoppgaven for hovedprosjektgruppen ble utarbeidelsen av hovedprosjektplanen. I tillegg skulle hver enkelt barnehage utarbeide en egen, enkel prosjektplan/fremdriftsplan, kartlegge arbeidsmiljøet, gjennomføre risikoanalyser og utarbeide handlingsplan. Dette skulle gjøres i alle barnehagene. Fase 2 - Januar a ril 2007; Tiltaksfase 1 Starte prosessen med å gjennomføre Ikkeressurskrevende tiltak som gikk på organisering, enkle fysiske tilrettelegginger m.m.. Tiltaksfase 1 i barnehagene ble avsluttet i april 2007 med en foreløpig evalueringsrapport. Hovedprosjektgruppen hadde klar sin evalueringsrapport for perioden oktober 2006 til mai 2007 i juni Fase 3 - Mai desember 2007: Tiltaksfase 2 Hovedfokus i denne fasen skulle være mer ressurskrevende tiltak som bygningsmessige endringer av økonomisk betydning, implementering av evigvarende tiltak i rutiner og prosedyrer (tiltaksfase 1). Denne fasen skulle også etterfølges med en kort evalueringsrapport fra delprosjektene. Gjennomføringen av tiltakene i barnehagene har i hovedsak foregått i hele Deler av de byggrelaterte tiltakene har også foregått i januar og februar Dette grunner i blant annet mangel på håndverkere for å utføre byggmessige tiltak, samt finansiering av disse (Mer i kap. 7 Økonomi). Fase 4 - Januar mai 2008: I denne avsluttende fasen av prosjektet skulle nye støymålinger gjennomføres, samt legge føringene for evalueringsprosessen av prosjektet med en formell avslutning. En viktig del av evaluering skulle være et spørreskjema til alle ansatte (medarbeiderundersøkelse Prosess) samt et eget evalueringsskjema for styrerne. Prosjektet skulle avsluttes med en sluttrapport for hele prosjektet (Vedlegg). 7

8 Prosess og fremdrift i barnehagene Barnehagene har hatt én felles overordnet målsetting, men likevel har prosessene i barnehagene vært ulik. Dette med bakgrunn i organisering, fysiske og byggmessige forskjeller, foreldre og barn, og ikke minst de som arbeider i barnehagen, personalet, er forskjellig. Disse faktorene har selvsagt også påvirket prosessen den enkelte barnehage har vært igjennom. Prosessbeskrivelsen er i hovedsak gjort med bakgrunn i styrernes egne evalueringsrapporter fra fase 1 og 2. Utgangspunktet for prosessen har vært involvering og deltakelse fra hele personalgruppen, ikke bare styrer og verneombud. Hovedtanken har hele tiden vært at gjennom akfiv deltakelse og involvering ville man lettere nå målsetningene med prosjektet. Prosjektet skulle være en kontinuerlig prosess og for ikke å glemme de iverksatte tiltakene gjennom prosjektperioden. Gjennom en lang prosjektperiode har barnehagene prøvd å holde kontinuitet prosjektet og holde fokus på støyreduserende tiltak. En viktig del av prosjektet har derfor vært prosessen de ansatte i barnehagene skulle igjennom. I en travel hverdag har det vært behov for å finne frem til fellesarenaer, eller fora, som de ansatte kan møtes for felles informasjon og planlegging. I oppstartfasen var personalmøtene spesielt viktige, og etter hvert ble også planleggingsdagene benyttet til informasjon og diskusjon. Av and re, og mer daglige/ukentlige fora, kan nevnes gruppemøter og avdelingsmøter gang pr. uke) og ordinære pauser. Barnehagene har også benyttet foreldermøtene som fora for informasjon og involvering. Som et resultat av kartleggingen og risikovurderingen, valgte barnehagene på et tidlig stadium av prosjektet å se nærmere på organiseringen av barnehagen. Kunne organiseringen endres, og hva måtte i så fall til for å gjennomføre dette? Ville endret organisering gjøre arbeidsdagene mindre stressende? Her måtte de ansatte trekkes med og ulike tiltak ble etter hvert iverksatt (Tiltak Se kap. 4). Underveis i prosjektet har hovedprosjektgruppen kommet med innspill på hvordan delprosjektene kunne holde prosjektet "varmt". Prosjektplanen la opp til "fellesaktivitetene" for prosjektet, men delprosjektene skulle utarbeide og skriftliggjøre felles kjøreregler i barnehagene Hvordan vil vi ha det i vår barnehage? Kjørereglene skulle bearbeides, de ansatte skulle komme frem til enighet om felles holdninger til støy på egen arbeidsplass. Kjørereglene skulle henges opp på avdelingene slik at både ansatte, foreldre og andre besøkende kunne se barnehagens holdninger til støy. Etter det positive AMU-vedtaket i november 2006 (Alle ansatte i barnehagene ble medlemmer av bedriftshelsetjenesten fra 1. januar 2007!), bidro til at fokuset på prosjektet kunne opprettholdes i barnehagene. Våren og høsten 2007 gjennomførte HMS-senteret Øvre Romerike helse- og arbeidsmiljøsamtaler med de ansatte. Dette inkluderte bl.a. kartlegginger av de ansattes hørsel ved å gjennomføre hørselstester og samtaler. Oppfølgingen fra bedriftshelsetjenesten har vært (og er fortsatt) en viktig del av ivaretakelsen av personalet og et stort løft for de ansatte i barnehagene. 8

9 - 4. Beskrivelse av tiltakene i hovedprosjektet 4.1 Utarbeide prosjektplan Hovedprosjektgruppen vedtok tidlig i planleggingsfasen rammen for hele prosjektet. Det skulle utarbeides en overordnet prosjektplan (Vedlegg) som skulle være styringsverktøyet for hele prosjektet, både for hovedprosjektet og delprosjektene. Målsettingen var å sikre at prosjektet var best mulig definert på forhånd slik at prosjektet/delprosjektene hadde større mulighet for å lykkes i sitt arbeid. Prosjektplanen ble utarbeidet av prosjektkoordinator og i utarbeidelsen av prosjektplanen ble PLPmodellen benyttet (Prosjektlederprosessen). Prosjektplanen inneholdt følgende momenter: Mål mål ru er o rammer for ros'ektet - Mål - Se kap. 2 over - Målgruppen var alle ansatte i de kommunale barnehagene - Rammene var grovt sett den overordnede prosjektplanen og prosjektets fire faser. Tiltak - Tiltakene ble på et tidlig tidspunkt delt i to hovedkategorier; De "enkle" og lite kostnadskrevende tiltakene som kunne dekkes innenfor eget budsjett (Organisatoriske, enkle fysiske tiltak m.m.) og de mer omfattende og kostnadskrevende tiltakene som krevde bistand av andre aktører (Bygg, finansiering, budsjettforhold) Organisering - Hovedprosjektgruppe og delprosjektgrupper (Beskrevet over/kap. 3). Målsettingen var å sikre at prosjektet hadde fremdrift, gi delprosjektene mulighet til å utveksle erfaringer og evaluere fremdriften og prosess. Mile æler o o føl in Det ble utarbeidet en egen milepælsplan som viste alle sentrale hendelser i prosjektperioden. Den viste tidfestet hendelse, aktivitet og målsetting. Milepælsplanen var et viktig redskap for hovedprosjektgruppen etter hvert som prosjektet skred frem. Milepælsplanen ble justert av hovedprosjektgruppen flere ganger under prosjektperioden for å holde stø kurs. Dersom milepælene ikke ble nådd innen planlagt frist, ble planen korrigert. Hovedprosjektgruppen la opp til møter ca. hver sjette uke for samordning og gjøre opp status.. Delprosjektene har selv avholt jevnlige møter. Personalmøter har blitt holdt én gang i måneden. Risikovurderin 9

10 Alle barnehagene skulle gjennomføre risikovurdering for å vurdere/fastslå de ansattes støypåvirkning (støybelastning) i forhold til de nedre tiltaksverdiene i hht Forskrift om "Vern mot støy på arbeidsplassen". Den sier i 6 at "Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy". I tillegg henvises det til "Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter", 5. - En egen metode for risikovurdering ble benyttet for å vurdere støybelastningen i barnehagene. - Hovedhensikten har vært (og skal være i tiden fremover) å vurdere sannsynligheten for at kritiske faktorer skal inntreffe på en negativ måte og vurdere konsekvensen dersom de inntreffer (Sannsynlighet og konsekvens). G'ennomførin Det ble utarbeidet en egen gjennomføringsplan som beskrev hovedaktivitetene i prosjektet. Gjennomføringsplanen beskrev hovedaktiviteten som skulle gjennomføres, formålet med aktiviteten, oppgavene som skulle løses og ønsket resultat med aktiviteten. En egen skjematisk tidsplan ble laget. Den beskriver hovedaktivitetene i prosjektet fra oktober 2006 til mai Økonomi - På et tidlig stadium i prosjektet valgte hovedprosjektgruppen å dele tiltakene inn i to ulike kategorier avhengig av type tiltak og hvor kostnadskrevende tiltakene var. Dette for å holde bedre oversikt og for å holde kontroll på kostnadene (J.fr. beskrivelsen av tiltak over og evalueringsrapportens kap. 7 Økonomi). Hovedprosjektplanen ble utarbeidet på bakgrunn av de diskusjoner og føringer Arbeidstilsynet hadde gitt sommeren og tidlig høst I tillegg kom alle innspill fra hovedprosjektgruppens møter og delprosjektgruppenes møter i begynnerfasen av prosjektet. Det ble lagt stor vekt på at prosjektet skulle ta utgangspunkt i arbeidstakernes reelle arbeidsdag og at utformingen av tiltak skulle skje med involvering fra de ansatte. Hovedprosjektgruppemøtene har blitt gjennomført med ca seks ukers mellomrom gjennom hele prosjektperioden. I prosjektet første halve leveår deltok ikke verneombudene i hovedprosjektgruppen, men f.o.m. juni 2007 deltok de fullt ut. Det kan virke som om hovedprosjektgruppen ble stor og "tung" å drive med så mange medlemmer, men erfaringer viser det motsatte. Styrerne ønsket at verneombudene skulle være med slik at bindeleddet mellom hovedprosjektgruppen og de enkelte delprosjektgruppene ble sterkere. Verneombudenes deltakelse har vært positiv da de har vært en viktig medspiller både i hovedprosjektgruppen og i delprosjektene. Dette ble også gjort for å skape en felles arena for rapportering om status og for utveksling av erfaring mellom delprosjektene. 10

11 4.2 Tiltaksbank Hovedprosjektgruppen har gjennom hele prosjektperioden laget en "tiltaksbank" der de enkelte barnehagenes tiltak har blitt samlet til én felles oversikt til felles benyttelse for alle barnehagene. Selv om barnehagene tilsynelatende er like, er likevel menneskene som befinner seg i barnehagen forskjellige, organiseringen av barnegruppene har vært ulik, byggets struktur og utforming er ulik osv. Tiltaksbanken (Vedlegg) er også ment som et verktøy for barnehagene som de kan benytte etter at prosjektperioden er over. Intensjonene etter prosjektets slutt er nettopp å videreføre tanken om redusert støy i barnehagene. 4.3 Kommunale bygg (KB) Gjennom prosjektperioden har hovedprosjektgruppen ved prosjektkoordinator hatt jevnlig kontakt med Kommunale bygg (KB). KB ble tidlig informert om prosjektet og trukket med da flere av tiltakene i delprosjektene direkte berørte ansvarsforhold utenfor skoleetatens ansvarsområde. Kontaktpersoner har vært virksomhetsleder Bjørn Peter Mattsson og fagansvarlig bygg, Øistein Waal. KB ble involvert etter at barnehagene hadde vært igjennom første fase av prosjektet, dvs våren Barnehagene utarbeidet en todelt tiltaksplan; én for eget ansvarsområde og &i for byggrelaterte områder. De byggrelaterte tiltakene varierte fra barnehage til barnehage, både i størrelse og pris. Tiltakene var basert på barnehagenes egne risikovurderinger og tiltaksplaner/handlingsplaner. KB's oversikt ble klar sommeren 2007 og endelig kostnadsoverslag forelå i oktober (Vedlegg). 4.4 Informasjonsfolder De ansatte i barnehagene så tidlig behovet for å skriftliggjøre og informere nytilsatte, foreldre mfl om temaet støy gjennom en informasjonsfolder. Folderen skal inneholde generell informasjon om hva støy er og hvordan dette påvirker arbeidsdagen til de ansatte i barnehagene. Den vil også ta opp hvilket ansvar alle har som er i kontakt med barnehagen. Målsettingen er å få den klar til oppstart av nytt barnehageår høsten "Chatter-tracker" En viktig oppgave i prosjektet har også vært å involvere barna. Barnehagene har benyttet ulike pedagogiske virkemidler i bevisstgjøringen av barna, men én felles metode har vært anskaffelsen og bruken av en Chatter-Tracker et apparat utformet som et trafikklys. Apparatet reagerer på lyd (indikerer lydnivået i rommet) for så å visualisere støynivået i tre farger (Rødt lys = Et ikke-akseptabelt lydnivå! Gult = ok, men pass på! Og grønt lys = akseptabelt lydnivå). Når lydnivået overskrider innstilt/ønsket nivå, lyser apparatet. Chatter-Trackeren var ett av flere felles tiltak i bevisstgjøringen av voksne og barn i barnehagen. 11

12 5. Beskrivelse av mål og tiltak i delprosjektene Delprosjektene har blitt koordinert av styrer og verneombud i samordningsmøter med de ansatte i barnehagene. Prosjektet har i stor grad lagt opp til at barnehagene selv har definert hvilke tiltak de har ønsket å jobbe med. Tiltakene ble utviklet på bakgrunn av kartlegginger i den enkelte barnehage og i dialog med de ansatte på personalmøter gjennom hele prosjektperioden. Hovedgrunnlaget for tiltakene ligger i barnehagenes egne risikovurderinger og handlingsplaner/tiltaksplaner. Alle seks barnehagene gjennomførte dette i løpet av fase en og to i prosjektet (Oktober 2006 april 2007), mens tiltakene har blitt gjennomført gjennom hele 2007 (Tiltaksfase 1 og 2). Mål og tiltak varier fra delprosjekt til delprosjekt Alt avhengig av barnehagens egenart og prioriteringer. Dette har ført til mange store og små tiltak i barnehagene. Nedenfor følger en punktvis gjennomgang av tiltakene i hver barnehage. 5.1 Auli barnehage (En tre-avdelings barnehage, én stor sal (grendehus), egen/avgrenset småbarnsavdeling i nybygg/påbygg 2006, eget avgrenset aktivitetsrom i sambruk med Auli Fritidsklubb): Målsetning: Redusere støyen i Auli barnehage. Auli barnehage hadde følgende egen målsetning: "Bevissthetsnivået på støyreduserende tiltak skal økes av aktive voksne som setter grenser rammer for barna, slik at både personale, foreldre og barn får roligere og triveligere hverdag". Tiltak: Organisering: Redusere egenprodusert støy hos voksne og barn Rammer for barn og voksne Bevisstgjøring Organisere annerledes til ulike tider på dagen Ettermiddagene i lekegrupper, dele i mindre grupper/ulike aktiviteter Fysiske endringer av rom Møblere annerledes Endre aktivitetene på forskjellige rom Tur Være lengre på tur Utemiljø Være mer ute Støy hindre oppfatting av beskjeder Skriftliggjøre informasjon Være oppmerksom på stemmebruk hos voksne Bevisstgjøring Personalet: - Ulik oppfatning av støy God dialog på hverandres oppfattelse av støy Respekt Holde temaet "varmt" Sykefravær Påvirker sykefraværet Hvor er vi nå?..om et halv år'?...ett år? Bevisstgjøre Gravide Tilrettelegge/dialog med den ansatte om tiltak Barn og aktiviteter: - Brå/høye lyder Snakke med barna Bevisstgjøre barna 12

13 - - Generelt høyt støynivå Snakke barna i små grupper Pedagogisk opplegg Tegne øret/forklare hva som skjer med øret Rollespill m.m. Aktiviteter: - Stoppe løping inne Stille opp hindringer "Støydempe" støyende lek/aktivitet med for eksempel tepper under klosser, kasser, bord/stoler/møbler m.m. Fordele de mest støyende barna på forskjellige bord/steder/grupper. Spisesituasjonen: - Gå på toalettet før man spiser (Ikke under spisesituasjonen) Fordele de mest støyende barna ved ulike bord (faste plasser) Vektlegge den gode samtalen den voksne sitter med ryggen til nabobordet for å være mer nærværende ved sitt eget bord. Garderoben: - Små grupper som kler på seg om gangen - La barna ta på tøy selv og la dem få god tid Bygningsmessige forhold: - Skillevegg (støydempende) i salen Enklere å dele i grupper/gjør organiseringen lettere Økonomi: - Kostnader ved skillevegg (ca kr ,-) Kontakte styret i grendehuset pga sambruk. Anskaffe "støy-øre" eller lignende (ca kr. 2500,-) Søke om tilretteleggingstilskudd (NAV, Arbeidslivssenteret) Felles løft for grenser/rammer/støyreduserende tiltak: - "Dette er vi sammen om!" Minne hverandre på intensjonene med prosjektet Alle har ansvar og plikt til å følge opp det vi har bestemt Holdninger/bevisstgjøring av personalet (...og barn/foreldre) - Felles kjøreregler! Eget oppslag! Kommentar: Auli barnehage kom raskt i gang med risikovurderingen og utarbeidelsen av handlingsplanen (Januar 2007). De har fulgt tidsplanen og jobbet systematisert og samtidig hatt god fremdrift i prosjektet gjennom hele prosjektperioden. 5.2 Fjellfoten barnehage (En treavdelings barnehage (grendehus), ån stor sal, egen/avgrenset småbarnsavdeling, "utebarnehage"): Målsetning: Redusere støyen i Fjellfoten barnehage 13

14 Tiltak: Organisering: - Dele barna i grupper store deler av dagen Fordele barnegruppene ute og inne slik at ikke alle er inne/ute samtidig Alltid to grupper på tur Liten gruppe barn om gangen i garderoben ved av-/påkledning Felles frokost kl slik at man får en roligere morgenstund. Personalet blir bevisst på egen stemmebruk Gode modeller for barna Gå til anskaffelse av "støy-øre"/"chatter-tracker" Varsling ved for høy støynivå på avdelingen(e) Slå av CD-spiller når ingen lytter Sette grenser for flytting av utstyr/leker Bygningsmessige forhold: - Nedfellbar skillevegg (støydempende) i stor sal for enklere å dele barna i grupper + Endre det fysiske miljøet (Organisering) Holdninger/bevisstgjøring av personalet (...og barn/foreldre) - Felles kjøreregler! Eget oppslag! Kommentar: Fjellfoten barnehage brukte god tid i forkant av risikovurderingen og utarbeidelsen av handlingsplanen (Mars 2007). Iverksettingen av tiltakene kom derfor noe sent i gang, men har likevel gjennom den resterende prosjektperioden holdt tidsplanen. Hovedårsaken var at styrer var sykmeldt deler av perioden. Ny styrer f.o.m. 1/ Skogbygda barnehage (En tre-avdelings barnehage, nybygg/påbygd i 2006, ån utelivavdeling): Målsetning: Redusere støyen i Skogbygda barnehage Tiltak: Organisering: Dele inn barna i grupper Montert møbelknotter under stoler/bord/andre møbler Hengt opp gardiner Ommøblere på avdelingene Endre rutinene for bruk av kjøkken (Oppvaskmaskin ved bespisning (?), m.m.) Bygningsmessige forhold: Montere støydempende plater i taket i flere rom Montere gummilister rundt/under dører Lage terskler til flere dører Sette opp ny lettvegg m/ dør på kjøkken (Skille av kjøkken med andre aktiviteter) 14

15 Sjekke ut ventilasjonsanlegg Sus Holdninger/bevisstgjøring av personalet (...og barn/foreldre) Felles kjøreregler! Eget oppslag! Kjøreregler for bruk av kjøkken Sette opp "støyplakat" (informasjon) for alle som kommer i barnehagen Gå til anskaffelse av "støy-øre"/"chatter-tracker" Varsling ved for høy støynivå på avdelingen(e) Kommentar: Skogbygda barnehage er en barnehage som fikk et påbygg som sto klar til bruk sommeren Det var fortsatt noen mangler i forhold til byggrelaterte ting som påvirket organiseringen og støyreduserende tiltak i barnehagen. Kommunale bygg ble en viktig brikke for å få fullført bygningsmessige forbedringer. De kom tidlig i gang med kartleggingen, risikoanalysen og utarbeidelsen handlingsplanen (Desember 2006). 5.4 Svarverud barnehage (En fire-avdelings barnehage fordelt på to hus, et hus for småbarn og et hus for store barn): Målsetning: Redusere støyen i Svarverud barnehage Tiltak: Organisering: - Bruke fellessamlinger med barna Pedagogisk opplegg (Øret/støy) Dele opp barnegruppene i mindre enheter Utnytte siderommene i byggene bedre Mer støyende lek i siderommene. Leker m/ høy lydfrekvens ryddes vekk i perioder/gitte situasjoner Tydeliggjøre hva vi ønsker/sette grenser Lytte, vente på tur m.m. Være mer ute Holdninger/bevisstgjøring av personalet (...og barn/foreldre) Felles kjøreregler! Eget oppslag! Felles holdninger blant de voksne! Personalmøter Klare regler for bruk av CD-spiller (Gjelder voksne og barn) Gå til anskaffelse av "støy-øre"/"chatter-tracker" Varsling ved for høy støynivå på avdelingen(e) Bygningsmessige forhold: - Ventilasjonsanlegg må sjekkes ut (Skogrobygget) Merkbar sus - Støydempende matter/plater i tak (Hagaskogen). Kommentar: Svarverud barnehage er fordelt på to separate bygg, Hagaskogen og Skogro. Dette gjenspeiler også noen av tiltakene som ble iverksatt. Barnehagen kom tidlig i gang med informasjonen og involveringen av de ansatte (November 2006) Risikovurderingen og handlingsplanen var på plass sent i fase 1 av prosjektet (Mars 2007). Det gjorde at 15

16 - barnehagen kom litt sent i gang før første evaluering skulle være klar (April 2007). Barnehagen har likevel hatt god fokus underveis i prosjektet. 5.5 Sølvvirke barnehage (En to-avdelings barnehage i mur/betong): Målsetning: Redusere støyen i Sølvvirke barnehage Tiltak: Organisering: - Endre organiseringen av barnegruppene Se hele barnehagen under ett! Planlegge aktiviteter gruppevis Ta i bruk rommene som finnes Være mer ute! Utnytte tiden vi har til rådighet til forskjellige aktiviteter Både formiddag og ettermiddag Fordele gruppene inne/ute Små grupper i av-/påkledningssituasjoner Voksne forbereder og legger til rette aktiviteter slik at de holder seg i ro når de skal Holdninger/bevisstgjøring av personalet (...og barn/foreldre) Felles kjøreregler! La barna leke i smågrupper Lukke dørene under lek (Men: Påpasselig med tilsyn) Oppfordre til innestemmer - Stemmebruk voksne Stoppe løping inne Lære barna til ro og fordypning i aktiviteter Slå av CD-spilleren når ingen hører Begrense bruken av leker med mye lyd Bygningsmessige forhold: - Filtknotter eller lignende under møbler - Tepper på gulv der det er bygglek (flyttbare/vaskbare) og vegger - Støydempende matter/plater i tak (ev. vegger) Kommentar: Sølvvirke barnehage har gjennomført prosjektet etter oppsatt plan. Risikoanalyse og handlingsplan/tiltaksplan ble klar i februar Åpen barnehage Familiens Hus (En barnehage med plassering i Familiens hus, foreldre og barn sammen, to rom til disposisjon m/ åpen kjøkkenløsning, ån tilsatt): Målsetning: Redusere støyen i Apen barnehage 16

17 Tiltak: Organisering: - Redusere egenprodusert støy hos voksne og barn Informasjon til foreldre/samtaler med barna Bevisstgjøring om stemmenivå - Organisere annerledes/i grupper til ulike tider på dagen Større grupper tilrettelegges med organiserte aktiviteter Personalet: - Kun én ansatt Tiltak for egenopplevelsen av støy sette grenser for egen toleransegrense for støy/hvor går grensen? Aktiviteter: - Stoppe løping - Legge bedre til rette for barn-/voksentilværelse - Legge bedre til rette for støyende lek Matter under klosser etc. - Når mange barn og foreldre (Stor gruppe) Fordele barn på lekegrupper i begge rom Felles løft for grenser/rammer: - Holde fokus oppe Minne hverandre på Alle (både ansatt, foreldre og barn) har et ansvar og plikt til å sørge for redusert støy. Bygningsmessige forhold: - Fysiske endringer i tilhørende rom Møblere annerledes Kommentar: Åpen barnehage har vært preget av at det er kun &i ansatt i barnehagen. Dette har gjort at barnehagen har ligget litt etterkant av tidsplanen gjennom store deler av prosjektet. Barnehagen bar preg av at en nytilsatt pedagogisk leder i de første fasene av prosjektet var sykmeldt (senere fødselspermisjon) og en ytterligere ny pedagogisk leder var på plass fra august Barnehagen gjennomførte likevel en risikoanalyse og utarbeidet handlingsplan/tiltaksplan i mars/april 2007 og en egen evalueringsrapport i april Bygget Åpen Barnehage befinner seg i har også klare fysiske begrensinger mht bygg Det er få rom (2) å benytte. Dette vanskeliggjør bl.a. inndeling i grupper og fleksible løsninger. Foreldrene er tilstede sammen med barna. Dette gjør at utfordringene for Åpen barnehage er annerledes enn for de andre fem barnehagene. 5.7 Kommunale bygg Med bakgrunn i barnehagenes risikovurderinger, ble KB kontaktet i mars/april 2007 med forespørsel om de kunne foreta en befaring i barnehagene for å foreta en kartlegging av bygningsmassene. KB gjennomførte en befaring i siste halvdel av juni og utarbeidet deretter en oversikt for de ulike tiltakene. Oversikten under viser tiltakene før kostnadsvurderingen i september. 17

18 Hva o leves som stø? Auli barnehage Stort rom som ønskes delt med heisbar skillevegg. Tiltak Montere skillevegg Fjellfoten barnehage Skillevegg som ved Auli. Ønsker i tillegg kontorer på hems som på Auli. Montere skillevegg Skogbygda Smeller i dører. barnehage Varmepumpe, sus. Støy i oppholdsrom ved kjøkken Støy i oppholdsrom fra kjøkken Svarverud Støy fra ventilasjonsanlegg barnehage Varmepumper Støy i oppholdsrom. Vaktmester monterer gummilister. Opplæring Montere støydempende plater i tak Monteres vegg mot kjøkken med skyvedør og støydempende plater i øvre del. På kontorrom: støydempe dør mot ventilasjonsanlegg med påliming av lyddempende plater i ventilasjonsrom. Opplæring Støydempende plater i tak. Sølvvirke barnehage. Ventilasjonsanlegg. Sus. Støy i oppholdsrom. Ståldører vanskelig å åpne. Gammelt anlegg. P.t. ingenting å gjøre. Montere støydempende plater i tak. Slakke lukkefjærer. Vaktmester Tiltakene ble kostnadsvurdert i september 2007 og i oktober samme år var oversikten klar. Foreløpig overslag lød på kr ,-. Da KB's egne mannskaper var presset på tid og opphengt i andre gjøremål, innhentet KB kompetanse fra Eidsvoll Bygg og Anlegg AS for å få gjennomført tiltakene i hht oppsatt plan/oversikt. De bygningsmessige tiltakene ble utført i perioden november 2007 til februar Oppsummering Barnehagene kom frem til mange like tiltak, men vektleggingen og utførelsen varierte fra barnehage til barnehage avhengig av barnehagenes egenart og prioriteringer. Oppsummeringen beskriver tiltakene i fem hovedkategorier: 18

19 Organisering:Endret sammensetning av barnegruppene Gir konsekvenser for personalet, mer ute/prioritere uteaktiviteter, endre rutiner, fysiske endringer i rom og møbler, felles bespisning/endre bordplassering, endre av- /påkledningssituasjonene. Personalet:Informasjon og medvirkning Respekt og ta hensyn til individuelle forskjeller og ulike oppfatninger av støy (Ulike toleransegrenser for støy). Støy var tema på personalmøter og avdelingsmøter Bevisstgjøring. Barn og aktiviteter: Pedagogisk opplegg for barna Tema: Øret, bevisstgjøring av barna), tilrettelegge/ev. hindre støyende lek, tepper/lyddempende materialer ved støyende lek, utnytte romkapasiteten. Informere og bevisstgjøre foreldrene. Bygg:Sette inn lyddempende skillevegger, montere/sette opp fysiske skiller for å redusere støyende aktiviteter, ventilasjonsanlegg (sjekke/justere/få opplæring), støydempende matter/plater på vegger og i tak, gummilister under dører. Kjøreregler:Bli enige om hvordan vi vil ha det i vår barnehage, bevisstgjøre/skape felles holdninger til støy - Utarbeide (skriftliggjøre) felles kjøreregler for barn og voksne. 6. Evaluering av prosjektet Evalueringen av prosjektet har blitt utført på to plan Én på prosess og enpå effekt/resultat ut fra oppsatte mål/delmål. En utfordring vi imidlertid støtte på i forholdet til det å måle effekten av de oppsatte målene, er at endringer i organisering og endringsarbeid generelt krever tid og at effektene av igangsatte tiltak ikke vil kunne måles før det har gått en viss tid. Resultatene må imidlertid tolkes i lys av at prosjektet og flere av tiltakene har hatt relativt kort virketid i barnehagene. Tross dette, ønsket hovedprosjektgruppen likevel å måle effektene etter et halvannet års prosjektperiode. I tillegg til denne sluttrapporten fra hovedprosjektgruppen, har også styrerne utarbeidet en egen evalueringsrapport som også tar utgangspunkt i prosjektet med beskrivelse av mål og prosjektet som prosess ved egen barnehage. 6.1 Evaluering av prosessen Hovedprosjektgruppen valgte å evaluere prosjektprosessen ved å foreta en spørreundersøkelse av de ansatte (medarbeiderkartlegging) og en egen for styrerne (Frivillig om de ville ha med seg verneombudene). Utgangspunktet har vært at alle som har deltatt i prosjektet har blitt bedt om å vurdere hvordan de synes at prosessen har foregått. Prosjektkoordinator utarbeidet begge spørreskjemaene med innspill fra styrerne og fagleder for barnehagene. 19

20 Valgt metode er ingen statistisk signifikant metode (Gyldighet), men belyser og klargjør likevel en del forhold barnehagene har vært igjennom i løpet av hele prosjektprosessen. Eventuelle feilkilder blir belyst i evalueringen av målsettingene. Spørsmålene i s ørresk'emaet for de ansatte tar utgangspunkt i den anbefalte gjennomgangen i all systematisk HMS-arbeid (Jfr. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter). Spørsmålene i s ørresk.emaet til st rerne er basert på erfaringer og opplevelser ved prosjektgjennomføringen ut fra felles, oppsatte kriterier Spørreskjema om prosessen Ansatte I prosjektprosessen har det blitt lagt vekt på å involvere de ansatte og å legge til rette for at de ansatte skulle definere hvilke tiltak hvert enkelt delprosjekt skulle iverksette. Spørreskjemaet for de ansatte tar utgangspunkt i den prosessen de ansatte har vært igjennom i hele prosjektperioden. Spørreundersøkelsen skulle gjennomføres i avslutningsfasen av prosjektet (Mars/april 2008) og besvares anonymt. Her skulle de ansatte vurdere prosessen av sitt delprosjekt. Skjemaet skulle besvares ved at medarbeiderne skulle foreta en rangering fra 1 (= svært liten grad) til 5 (= svært stor grad) i hvilken grad de var involvert i prosjektprosessen, om prosjektet har hatt noen nytteverdi m.m. En nøytral holdning i spørreundersøkelsen tilsvarer verdien 3 i spørreskjemaet. Styrerne informerte om undersøkelsen i forkant og styrerne skulle bearbeide svarene i etterkant ved å legge opplysningene inn i et samleskjema for sin respektive barnehage. Apen barnehage er ikke tatt med i denne undersøkelsen da som nevnt har kun &I ansatt (T.O.: Pedagogisk leder i Apen barnehage har besvart de samme spørsmålene som styrerne (Se kap Spørreskjema om prosessen Styrerne). Under følger en skjematisk oppstilling som viser spørsmålene, resultatene/tallverdiene for hver enkelt barnehage og gjennomsnittet for alle barnehagene samlet. 20

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Prosjekt Støy i barnehagen

Prosjekt Støy i barnehagen Prosjekt Støy i barnehagen Utvalg for arbeidsmiljø Innledning/bakgrunn for prosjektet støy i barnehagen: I 2007 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø, rapporten

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Romsdal VGS v/lars Dahle Langmyrvegen 83 6415 Molde Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste Frænaveien 16 6415 MOLDE Tlf: 71206500 www.staminahot.no Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Molde 04.03.013

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole Bedriftsnavn: Hjelp24 as Kristiasund videregående skole v/ Marit Bjerkestrand Sankthanshaugen 2 6514 KRISTIANSUND N Kopi er sendt: Gunhild Bergem, Johan Leite Hjelp24 as HMS Bruhagen Sentrumsbygg 6530

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 DEL 2 1 Vi er opptatt av «Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom mennesker. Barn skal møtes på en omsorgsfull måte» Rammeplan for barnehager. På Veslefrikk

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset

Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset 1 Om prosjektet... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.3 Mål for prosjektet... 3 1.4 Deltagere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

HMS Prosjektarbeid med KLP

HMS Prosjektarbeid med KLP HMS Prosjektarbeid med KLP KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet egne prosjektmaler

Detaljer

Prosjektplan Kvæfjordheimen "Sammen om en bedre arbeidsplass" 2013-2014

Prosjektplan Kvæfjordheimen Sammen om en bedre arbeidsplass 2013-2014 Kvæfjord kommune Helse- og omsorgsavdelinga Prosjektplan Kvæfjordheimen "Sammen om en bedre arbeidsplass" 2013-2014 Innhold: Prosjektplan Kvæfjordheimen...1 "Sammen om en bedre arbeidsplass"...1 1.0 Bakgrunn...1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.09.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Tone Eriksen tlf 979 85 146 Nannestad kommune v/ Rådmannen Kommunehuset 2030 Nannestad TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG FOR KLEVSTRAND SKOLE

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG FOR KLEVSTRAND SKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.09.2010 2010/12397 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Krog Tysvær tlf 411 46 607 PORSGRUNN KOMMUNE v/rådmann Postboks 128 3915 PORSGRUNN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2014 Møtetid:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv Interne HMS mål for Maritvold barnehage

Inkluderende arbeidsliv Interne HMS mål for Maritvold barnehage Inkluderende arbeidsliv Interne HMS mål for Maritvold barnehage forankret i statens IA-arbeid sentral avtale vedtatt i personalmøte juni 2011 Delmål 1 Maximalt nærvær - Minimalt sykefravær Ingen skal bli

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg Dagens tema: Situasjon før innføring av IK-Bygg Forankring av pilotprosjekt 2012 «systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Arbeidstilsynet på besøk

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Foreldremøte. Ask barnehage 21. mai 2014

Foreldremøte. Ask barnehage 21. mai 2014 Foreldremøte Ask barnehage 21. mai 2014 Ved å uttale forventninger kan vi bli mer bevisste på hvilke forventninger som er realistisk å bli møtt på, og hvilke vi ikke kan bli møtt på. En forventning er

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 6/11 22.02.2011 Dato: 14.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/925/lae Helse, miljø og sikkerhet

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Saksframlegg til styret Møtedato 14.11.13 Sak nr: 056/2013 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200 ÅS KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget Sak 13/09 MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom 10.11.2009 kl. 1200 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer